Drikkevannsforskriftens godkjenningskrav overfor felles, private vannledningsnett

Transkript

1 Mattilsynet, Hovedkontoret Felles postmottak, Pb BRUMUNDDAL Vår ref.: /LRS /TH/2009/121 Hamar, Drikkevannsforskriftens godkjenningskrav overfor felles, private vannledningsnett Norsk Vann ber Mattilsynet avklare praktiseringen av godkjenningskravet i drikkevannsforskriften 8 for felles, private vannledningsnett (hytteområder, borettslag, industriområder o.l.) som er tilknyttet kommunal vannforsyning. Det er viktig at ikke alle disse blir ansett som godkjenningspliktige vannforsyningssystemer, da de fleste er å anse som internt fordelingsnett. En rigid tolkning av godkjenningskravet vil medføre unødvendig ressursbruk for både Mattilsynet, kommunene og de private aktørene. Norsk Vann foreslår en grenseoppgang for praktiseringen av godkjenningskravet for slike anlegg. På bakgrunn av henvendelser fra våre medlemmer, ønsker Norsk Vann å ta opp med Mattilsynet en utfordring med praktiseringen av godkjenningskravet i drikkevannsforskriften. Det gjelder den forholdsvis nye praksisen som Mattilsynet har varslet enkelte steder i landet, med å kreve godkjenningssøknad for felles, private vannledningsnett innenfor hytteområder, borettslag, industriområder og lignende, som er tilknyttet kommunalt nett. Vi antar at problemstillingen allerede er kjent for Mattilsynets hovedkontor gjennom henvendelser fra distriktskontorene. Privat ledningsnett: Kommunal policy varierer Det er opp til den enkelte kommune å definere det konkrete skillet mellom kommunale hovedledninger for vann (og avløp) og private ledninger, som er bygningseiers ansvar. Lokalpolitiske avveininger ligger til grunn for utformingen av kommunal policy, slik den er nedfelt i hovedplaner, abonnementsvilkår/sanitærreglement, retningslinjer og i evt. konkrete avtaler. Praksis vil derfor variere noe fra kommune til kommune, og vi er kjent med at flere kommuner vurderer en omlegging av policy ut fra lokale behov. Eksempelvis kan en landkommune ut fra en helhetsvurdering ønske å avgrense det kommunale ansvaret for lange ledningsstrekker for randsonebebyggelse. En bykommune kan derimot ønske å ta ansvar for en større andel av ledningsnettet, for å sikre samfunnsøkonomisk gode løsninger ved rehabilitering av ledningene, bl.a. i offentlig veggrunn i trafikkbelastede områder. Videre kan felles hovedledninger, kummer, pumpestasjoner mv. innenfor et avgrenset geografisk område (borettslag, hytteområde, industriområde eller lignende) være private ledninger som ikke skal overtas av kommunen, men der eierskapet er organisert i form av et sameie/andelslag, i regi av hytteforeningen, borettslaget, eiendomsselskap eller lignende. Norsk Vann BA Vangsvegen 143, NO-2317 Hamar Telefon: Telefax: E-post: post@norskvann.no Internett: Organisasjonsnummer: NO MVA Bankgirokonto:

2 Side 2 av 5 Det kan eksempelvis være nødvendig å begrense det kommunale ansvaret i kommuner med mye hyttebebyggelse, ved etablering av nye hytteområder eller ved behov for opprydding i VA-forholdene i eksisterende hytteområder. Det er en vanlig løsning at kommunen påtar seg å bygge kommunale ledninger frem til ytterkant av hyttefeltene, mens hyttelagene har eierog driftsansvar for anleggene internt på området. En grunn til at kommunene ikke ønsker å ta over eierskapet til det private nettet i eksempelvis hytteområder, kan være at det er dimensjonert med lavere krav til spesifikke vannmengder og minimumsdimensjoner samt til leggedyp med tanke på frostsikring. For øvrig vil det normalt være samme krav til materialer mv. Kommunene er opptatt av at de private ledningene blir hensiktsmessig utformet og driftet, slik at drikkevannsforskriftens krav kan innfris fra kilde til tappekran. Plan og bygningsloven m/teknisk forskrift stiller funksjonskrav til utførelsen av private vannog avløpsledninger, og kommunene vil normalt i tillegg ha mer detaljerte krav inntatt i sine abonnementsvilkår/sanitærreglementer. Når det gjelder større fordelingsnett for vann i hytteområder, borettslag og lignende vil kommunene kunne ha behov for å regulere dette kundeforholdet særskilt, ved å stille utbyggingsvilkår og inngå avtaler som sikrer tilfredsstillende teknisk utforming og drift av de private anleggene. Abonnentene innenfor det private nettet vil likevel ofte ha sitt abonnementsforhold (gebyrbetaling mv.) direkte til kommunen, og ikke til sameiet/andelslaget/selskapet som eier fellesledningene. Mattilsynets praktisering av godkjenningskravet Vi har forstått det slik at Mattilsynets praksis enkelte steder med å kreve egen godkjenningssøknad for private ledningsnett som er tilknyttet kommunalt nett, særlig gjelder anlegg for hytteområder. Vi er kjent med at det også har vært diskutert om det skal kreves egen godkjenningssøknad fra borettslag. Etter vår opplevelse vil det være en ny tolkning og praktisering av drikkevannsforskriftens godkjenningskrav. Vi mener det er viktig med en enhetlig og godt begrunnet praksis på dette området fra Mattilsynets side. Norsk Vann vil gi vårt syn på hvordan en hensiktsmessig praktisering av regelverket kan være, med de ovenfor nevnte variasjoner i kommunal policy som et bakteppe. Et godkjenningskrav må tjene en velbegrunnet hensikt Drikkevannsforskriften stiller som kjent krav om godkjenning av vannforsyningssystem over en viss størrelse, jf. 8, 1. ledd: Et vannforsyningssystem skal være godkjent av myndighet som nevnt i 9 når det forsyner: 1. minst 20 husstander herunder hytter eller minst 50 personer, 2. helseinstitusjon, jf. forskrift av 5. juli 1996 nr. 699 eller skole/barnehage, jf. forskrift av 1. desember 1995 nr Drikkevannsforskriften stiller omfattende krav til de godkjenningspliktige vannforsyningssystemene, herunder til dokumentasjonen som må fremlegges med godkjenningssøknaden, og krav om at vannverket har minst 2 hygieniske barrierer, prøvetakingsprogrammer, beredskapsplaner mv. før oppstartstillatelse kan gis. Disse kravene er utformet med tanke på ordinære vannverk med abonnenter og en profesjonell driftsorganisasjon. Kravene er ikke utformet med tanke på at det vil finnes en rekke felles, private ledningsnett som forsyner mer enn 20 husstander/hytter eller mer enn

3 Side 3 av 5 50 personer, men som normalt ikke foretar seg noe vesentlig mer aktivt som vannverkseier enn kommunens øvrige abonnenter. Definisjonene er avgjørende: Hva er et vannforsyningssystem? Vannforsyningssystem er definert slik i drikkevannsforskriften 3: Et vannforsyningssystem består av et eller flere av følgende elementer: Vanntilsigsområde, vannkilde, vannbehandling, vannbehandlingsanlegg, transportsystem og driftsrutiner. Vannforsyningssystemet omfatter også vannet. Vanntilsigsområde eller vannkilde er ikke alene et vannforsyningssystem. Internt fordelingsnett er ikke en del av vannforsyningssystemet. Mens internt fordelingsnett er definert som (vår understrekning): Påkoblingspunkt, ledninger, kraner, beredere, tanker mv., som forbruker har for fordeling og oppbevaring av vannet. Internt fordelingsnett omfatter også vannet. Felles, private ledninger dekker som vist et bredt spekter av varianter, fra en enkelt stikkledning som går fra hovedledning i gata inn til husvegg, til større fellesanlegg som sørger for distribusjon av vannet innenfor et område med mange bygninger. Begrepsbruken i kommunene kan variere noe på dette feltet; stikkledninger, private ledninger, privat nett, internt fordelingsnett m.v. I Kommuneforlagets Standard abonnementsvilkår for vann og avløp fra 2008, som mange kommuner legger til grunn for abonnementsvilkårene i egen kommune, er skillet mellom offentlig og privat anlegg forsøkt standardisert gjennom følgende definisjoner: Offentlig vann- og avløpsanlegg: Hovedanlegg for vann og/eller avløp som kommunen eller annet offentligrettslig organ har bygd eller overtatt ansvaret for. Privat vann- og avløpsanlegg: Private ledninger (stikkledninger) og utstyr utenfor husets yttervegg som er tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsanlegg. Som privat anlegg regnes videre ethvert anlegg som kommunen eller annet offentligrettslig organ selv ikke har bygd, ikke har overtatt ansvaret for etter plan- og bygningslovens regler eller ikke på annen måte har påtatt seg ansvaret for gjennom skriftlig erklæring eller ved sin handlemåte/adferd. Norsk Vann opplever at drikkevannsforskriftens definisjoner av vannforsyningssystem og internt fordelingsnett i prinsippet antyder det samme eierskillet som offentlig og privat i Standard abonnementsvilkår. Vi mener derfor at felles, privat vannledningsnett som er tilknyttet kommunal hovedledning, normalt vil være å anse som internt fordelingsnett etter drikkevannsforskriften og dermed ikke godkjenningspliktig. Anbefaling Ut fra hensynet til en enhetlig og effektiv drikkevannsforvaltning i Norge, ber vi Mattilsynet rydde opp i den usikkerhet som vi i dag opplever er knyttet til godkjenningskravet i drikkevannsforskriften 8 og hvorvidt dette gjelder felles, private ledningsnett innenfor hytteområder, borettslag, industriområder og lignende. Siden drikkevannsforskriftens godkjenningskrav er dimensjonert ut fra et vannforsyningssystem med abonnenter og egen driftsorganisasjon, mener Norsk Vann at det ikke kan ha vært hensikten opprinnelig at borettslag, hytteområder og industriområder tilknyttet kommunalt nett skulle være å anse som godkjenningspliktige. Vi finner heller ingen skriftlige lovkilder som underbygger dette.

4 Side 4 av 5 Vår anbefaling overfor Mattilsynet er å tolke og praktisere 8, 1. ledd på en slik måte at felles, private ledningsnett tilknyttet kommunalt nett, normalt vil være å anse som internt fordelingsnett og dermed ikke omfattet av godkjenningskravet til vannforsyningssystemer. Vi ser at det vil oppstå dilemmaer i de tilfellene et felles, privat vannledningsnett befinner seg i en gråsone mellom internt fordelingsnett og vannforsyningssystem. Dette kan gjelde mer omfattende private vannanlegg, der privat suppleringsvannkilde/brønn brukes i tillegg til kommunal vannforsyning, med høydebassenger som del av distribusjonssystemet, m.v. I slike gråsonesaker mener vi det er viktig at Mattilsynet, i god dialog med kommunen og privat aktør, foretar en konkret vurdering av om det private anlegget er å anse som et vannforsyningssystem eller et internt fordelingsnett. I forhold til det store antallet felles, private vannledningsnett som finnes, vil dette kun gjelde et mindre antall saker. Videre mener vi det kan være hensiktsmessig at godkjenningskravet gjelder for sameier/andelslag/selskaper tilknyttet kommunalt nett, som selv har mange husstander/hytter som egne abonnenter. Det vil si at de er organisert som et vannverk med vedtekter e.l. og med kundeforhold til og gebyrinnkreving fra abonnentene og at sameiet/andelslaget/selskapet kjøper vann som en storabonnent hos kommunen. Slike tilfeller vil være å sammenlikne med kommunale vannforsyningssystemer som kjøper vann fra eksempelvis et interkommunalt vannselskap, men har fullt ansvar for abonnentene på det kommunale ledningsnettet. For sameier/andelslag/selskaper som har egne abonnenter (over 20), men som likevel er små i størrelse, får vannet levert fra kommunal vannforsyning og ikke har egne vannkilder eller behandlingsanlegg, bør Mattilsynet likevel kunne dispensere fra godkjenningskravet etter en samlet vurdering av risiko versus ressursbruk. Vi opplever at vår anbefaling er i tråd med Mattilsynets uttalte strategi med å avvikle flere godkjenningsordninger og erstatte disse med meldeplikt eller lignende. Vi minner om at gjennom endringsforskrift av 6. juli 2007 ble godkjenningsplikt erstattet av meldeplikt for flere virksomhetstyper under Mattilsynets myndighetsområde. Drikkevannsforskriften ble også berørt, ved at godkjenningskravet til vannforsyningssystem for næringsmiddelvirksomhet i 8, daværende punkt 2, ble erstattet av meldeplikt i en ny 10 a. Godkjenningsplikten ble inntil videre opprettholdt for øvrige vannforsyningssystemer. En presisering av at det normalt ikke er godkjenningsplikt for felles, private ledningsnett som er tilknyttet kommunal vannforsyning og der abonnentene har sitt kundeforhold til kommunen, vil derfor være i overensstemmelse med praksis for øvrig. Vi minner i samme anledning om at verken Mattilsynets veileder til drikkevannsforskriften (fra september 2005) eller Mattilsynets mal for søknad om godkjenning av vannforsyningssystem (fra 2. juli 2004) er oppdatert på i tråd med endringsforskriften av 6. juli Vårt forslag til tolkning/praktisering av godkjenningskravet overfor felles, private ledningsnett kan med fordel innarbeides i disse dokumentene parallelt med den øvrige oppdateringen av veileder/mal iht. nåværende 8 i drikkevannsforskriften. Avsluttende kommentar Verken Mattilsynet, kommunene eller private ledningseiere er tjent med at det i dag er usikkerhet om hvordan drikkevannsforskriften 8 skal forstås når det gjelder felles, private ledningsnett som er tilknyttet kommunal vannforsyning.

5 Side 5 av 5 Vi håper Mattilsynet kan komme til en snarlig konklusjon og meddele den til sitt ytre apparat. Norsk Vann formidler også gjerne Mattilsynets beslutning ut til våre medlemmer, gjennom vårt fagtidsskrift Bulletin og på våre hjemmesider. Vi står selvsagt til tjeneste dersom det skulle være behov for utdypende informasjon fra vår side i sakens anledning. Med hilsen Norsk Vann BA Einar Melheim Direktør Toril Hofshagen *) Norsk Vann er en ikke-kommersiell interesseorganisasjon for vann- og avløpssektoren (VA-sektoren). Vi arbeider for å oppfylle visjonen Rent vann vår framtid ved å påvirke til funksjonelle rammevilkår og legge til rette for kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling. Norsk Vann eies av kommuner, kommunalt eide VA-selskaper, kommunenes driftassistanser og private andelsvannverk. Våre eiere representerer 340 kommuner og over 90 % av Norges befolkning. Norsk Vann har en samarbeidsavtale med KS.