Protokoll Vann og Helse, nasjonale mål og betydningen for VA sektoren Norsk Vanns årskonferanse 2013

Transkript

1 Protokoll Vann og Helse, nasjonale mål og betydningen for VA sektoren Norsk Vanns årskonferanse 2013 Kjetil Tveitan HOD Bergen 2. september 2013

2 Protokollen om vann og helse Norge er tilsluttet WHO/UNECEs Protokoll om vann og helse av Den til nå eneste internasjonale avtalen som kobler vann- og helsespørsmål Per i dag er 26 land medlem (Bl.a. Belgia, Finland, Frankrike, Tyskland, Nederland, Portugal, Spania, Sveits, Romania, Russland, Ukraina, Ungarn). Norge ble på partsmøtet i november 2010 valgt til å lede arbeidet med protokollen til 2013 og skal arrangere det 3. partsmøtet i Oslo november i år. 2

3 Protokollen om vann og helse forts. Protokollens formål er å fremme helse gjennom forbedret vannforvaltning inkludert beskyttelse av økosystemer og reduksjon i vannrelaterte sykdommer. Partene er forpliktet til å treffe tiltak vedr: Forsyning av godt drikkevann, Avløp, Beskyttelse av vannressurser, Beskyttelse mot vannbårne sykdommer ved bruk av vann til fritidssysler, akvakultur, vanningsvann Overvåking av situasjoner som kan lage utbrudd og responssystemer for utbrudd 3

4 Protokollen om vann og helse forts. Protokollen krever at det på regjeringsnivå settes nasjonale mål og måldatoer for vann- og sanitærområdet. Målene skal ta utgangspunkt i den aktuelle situasjonen i hvert land Det skal rapporteres på fremdriften med å nå målene. De nasjonale målene forutsettes kommunisert til operatører av vann- og sanitæranlegg og befolkningen generelt. 4

5 Protokollen om vann og helse forts. Ca 1/3 av landene har til nå satt mål - arbeidet med å fastsette målene tar tid fordi det kreves koordinering på tvers av departements- og sektorgrenser. Fra norsk side anses det viktig å informere om protokollen og få flere vesteuropeiske land til å ratifisere den Arbeidet m nasjonale mål gir en anledning i Norge til å ta opp flere av utfordringene på drikkevannsområdet. Utkast til norske mål er utarbeidet av Mattilsynet i samarbeid med Klif og FHI. 5

6 Hvilken status har egentlig de nasjonale målene? Nasjonalt er målene en politisk erklæring om hvor vi ønsker å komme i løpet av en gitt tidsperiode. (mål og måldato) Selv om målene ikke i seg selv er juridisk bindene for befolkningen har landene en internasjonal forpliktelse til å nå dem og kan stilles til ansvar Tiltakene som settes verk for å nå målene kan derimot være bindende nasjonalt (ved hjelp av lov, forskrift og avtale). 6

7 Hovedutfordringer pr 2013 Stort behov for oppgradering av gammelt eller dårlig ledningsnett for drikkevann/ avløp. Mangelfull rensing i flere små vannverk. Manglende kompetanse i deler av bransjen, igjen særlig små vannverk. Manglende ROS- analyser, beredskapsplaner, øvelser og samhandling. Manglende oversikt over tilstanden hos de minste vannforsyningene. Klimaendringer. 7

8 Lekkasjer i en del land Danmark 2002 USA Tyskland 1999 Finland 1999 Sverige 2004 UK 2000 Spania 1999 Slovakia 1999 Frankrike 1997 Italia 2001 Romania 1999 Tjekkia Irland 2000 Ungarn 1995 Slovenia 1999 Norge 2002 Bulgaria Lekkasjer i % av produksjon 8

9 Noen viktige målområder for Norge (a) Kvaliteten på drikkevannet som når forbrukerne (færre overskridelser, bedre oversikt over tilstand, særlig hos de mindre). (b) Reduksjon av omfanget av utbrudd og tilfeller av vannbårne sykdommer (bedre registrering og overvåking). (e) Funksjonssikkerheten til vann- og avløpsnettet (lekkasjer, fornyelse, leveringssikkerhet). 9

10 Noen viktige målområder for Norge (f) Kvaliteten på driftsrutiner ved vann- og avløpsanlegg for beskyttelse av vannkilder (internkontroll, ROS-analyser, klima, forebyggende tiltak). (n) Informasjon til publikum om kvaliteten på drikkevann og vann til andre bruksformer. 10

11 Hva vil vi oppnå med målene? Å oppnå den tilstanden som allerede følger av regelverket, særlig drikkevannforskriften. De 20 % dårligste vann- og avløpsledningene er skiftet ut. En årlig utskiftingstakt på 2%. Alle vannverk som forsyner mer enn 50 personer /20 husstander har tilfredsstillende rensing av vannet. Og har tilgang til nødvendig kompetanse, de er f.eks. er tilknyttet en driftsassistanse. Mattilsynet har tilfredsstillende oversikt over ikke godkjenningspliktige vannverk. 11

12 Prosess videre - tidsperspektiv Målene har vært på høring (frist var 3. juni) og et revidert utkast er sendt HOD. HOD forelegger målutkastene for berørte departementer (LMD, FKD, KRD, MD, SD og FIN) i september. Nasjonale mål for PWH fastsettes av regjeringen forhåpentlig før partsmøtet nov. 12

13 Hovedtiltak for gjennomføring Utarbeide en plan for gjennomføring. (MT, FHI og KLIF er bedt om dette.) Sterkere politisk engasjement og gjøre området mer synlig politisk også lokalt. Flerdepartementalt / flersektorielt samarbeid om drikkevann/ledningsnett (LMD, FKD, KRD, MD og SD) HOD har dannet en departementsgruppe, vurderer direktoratsgruppe. Bruke folkehelseloven (økt ansvar, bedre oversikt/status, kommuneprofiler). 13

14 Mulige tiltak i en oppfølgingsplan Informasjon til aktørene (kommuner og offentlige vannverk/private) om mål, tiltak og frister. Gjøre vannverkene bevisst sitt ansvar for å oppfylle drikkevannsforskriftens krav. Identifisering av kommuner og vannverk hvor tiltak skal settes inn, og forslag til valg av løsninger. Skjerpet tilsyn for oversikt over tilstand og framdrift av måloppnåelse. Stimulering til økt utskiftingstakt for å ta igjen etterslep i vedlikehold. 14

15 Mulige tiltak i en oppfølgingsplan 2 Styrking av kompetansen i kommunen og nye kompetansehevende tiltak i samarbeid med KRD, KD og Norsk vann. Monitorering, rapportering og vurdering av fremdrift med å nå målene. Forskning om sammenheng mellom vannforsyning og sykdomsbyrde, og om nye utfordringer om smittestoffer og klimaendringer. Regelverksforbedringer 15

16 Takk for oppmerksomheten! 16