Drikkevannskurs i Mattilsynet juni 2012

Transkript

1 Drikkevannskurs i Mattilsynet juni 2012 Enhetlig tilsyn sett fra bransjens ståsted Hvordan kan Mattilsynet behandle vannverkene enhetlig og samtidig ivareta det mangfoldet som eksisterer i bransjen? Johnny Sundby, MOVAR Toril Hofshagen, Norsk Vann 1

2 Dette vil vi snakke om Bakteppe Vannverksbransjen og Norsk Vanns rolle Vannverkenes status og utfordringer Dagsaktuelle rammebetingelser Norsk Vanns prosjektsystem som verktøykasse 2 Synspunkter om enhetlig tilsyn Møte mellom MT og Norsk Vann i januar Synspunkter på tilsynet fra vannverksbransjens side Utfordringer og anbefalinger

3 Norsk Vann er en medlemsstyrt interesse- og kompetanseorganisasjon Våre medlemmer dekker > 95 % av Norges innbyggere Kommuner, IKS, AS, KF, andelslag/sf, driftsassistanser Tilknyttede medlemmer Vi hjelper medlemmene å ivareta sine interesser Omdømme, rammebetingelser, utdanning/rekruttering 3 Vi hjelper medlemmene med kompetanseoppbygging og erfaringsutveksling m/databaser og Bulletin Norsk Vann prosjekt Møteplasser (fagtreff, møter, kurs, konferanser) Stiftelsen VA/Miljø-blad, VA-norm, VAnnforsk mv.

4 Organisering av Norsk Vann 4 Klimatilpasning og overvann Vannforskriften Ledningsnettfornyelse Utdanning og rekruttering Vannverksberedskap

5 5 VA-tjenestene

6 Litt om organisering av vannverkene Totalt integrert i kommunen (kommunalteknikk) Bestiller utfører KF Kommunalt heleid AS Interkommunalt heleid selskap (IKS evt. AS) Andelsvannverk/samvirker 6 Vist seg vanskelig å få til større enheter (uten kommunereform) Samvirkelova + Mattilsynets myndighetsutøvelse gir lokale debatter om kommunal overtakelse

7 Nasjonalt perspektiv: Karakterboka Vannforsyningsanlegg: karakter 3 Ledningsnettet: 2,5 Lekkasjer: 2 Bruksmessig vannkvalitet: 4 Forsyningsstabilitet: 4 Manglende alt. forsyning: 2 7 Avløpsanlegg: karakter 2 Overholdelse rensekrav: 2 Tilknytningsgrad: 2,5 Dokumentasjon overløpsdrift: 1,5 Ledningsnettet: 2 Slamkvalitet og bruk: 5

8 8 Tjenestekvalitet - mer enn gebyrnivå Frivillig benchmarking: bedreva

9 Viktige VA-utfordringer fremover 9 Tilpasse oss klimaendringer Begrense klimagassutslipp Innfri stadig strengere regelverkskrav Øke fornyelsestakten Forbedre sikkerheten og beredskapen Forbedre attraktivitet, rekruttering og organisering Få økt politisk fokus Få en tydeligere stat

10 Noen dagsaktuelle temaer (I) Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg Sikrer offentlig eierskap + andelslagsmodellen Trer i kraft 1. juli Norsk Vann møter MD 7. juni vedr. tolkninger/presiseringer Sikkerhetsloven og objektsikkerhetsforskriften FM og Politi i gang med vurderinger av vannverk som evt. skjermingsverdig objekt Norsk Vann sendt brev til HOD 29. mai og bedt om møte 10 Vannforskriften Drikkevannets plass i vannforvaltningsarbeidet Vesentlige spørsmål på høring før 1. juli Nasjonale mål under protokoll om vann og helse..

11 Noen dagsaktuelle temaer (II) Rettigheter til uttak av vann til allmenn vannforsyning Norsk Vann rapport 191/2012 Norsk Vann sendt brev til OED 22. mai med anmodning om møte vedr. regelverk og praktisering 11 Pbl, TEK10, veiledninger mv Dialog med KRD og Dibk om forbedringer/tolkninger Samordning av ledninger i grunnen Mye på gang som kan resultere i reguleringer/standarder Jf. også workshop 19. juni om informasjonssikkerhet

12 Hva kommer fra Brussel fremover? Hovedfokus Vanndirektivet m/døtre og flomdirektiv A Blueprint to safeguard Europe`s Waters Drikkevannsdirektivet Direktiv-revisjon utsatt; kun oppdatere vedleggene Fokus på små vannverks etterlevelse (utvidet rapporteringsplikt + erfaringsutveksling) 12 Andre temaer Offentlige anskaffelser, tjenestekonsesjoner, gjødselvarereguleringen, forbrukerrettigheter/ alternativ tvisteløsning mm Norsk Vann påvirker EU-institusjonene gjennom deltakelse i EUREAU og i samarbeid med nordiske land

13 Norsk Vann Prosjekt = vannverkenes verktøykasse 13 Det de trenger når de trenger det Brukerstyrt system for størst mulig nytte Myndighetenes bidrag viktig

14 14 Eksempler fra verktøykasse vannforsyning

15 15 Verktøyet God desinfeksjonspraksis

16 16 Eksempler fra verktøykasse «forvaltning»

17 Kommende verktøy på vannbehandlingsområdet Veiledning for drift av koaguleringsanlegg 1) Håndbok for driftsoptimalisering av koag.anlegg 2) Veiledning for drift av koag.anlegg Rapportering i august 2012 Erfaring med design og drift av ozon-biofilteranlegg Komme med anbefalinger om forbedringer av OBF-anlegg og utarbeide sjekklister for design og drift Rapportering desember Veiledning for planlegging og dimensjonering av vannbehandlingsanlegg 1) Planlegging av vannbehandlingsanlegg og valg av renseprosesser 2) Dimensjonering av vannbehandlingsanlegg Oppstart høst 2012

18 Og mye mer på gang 18 Dimensjoneringsveiledning VA-ledningsnett Tilstandskartlegging og fornyelsesplanlegging Biostabilitet i vannledningsnettet Veiledning for valg og bruk av plastrør VISK (InterReg prosjekt om virus i vann) Løsningsmodeller for VA-opprydding i spredtbygde områder Sikkerhet og sårbarhet driftskontrollsystemer Stikkledninger - ansvar og teknisk utførelse M.v.

19 Nok bakteppe Nå over til «enhetlig tilsyn» 19 Enhetlig myndighetsutøvelse (basert på sentralstyrte maler/retningslinjer) Lokale avveininger (hensynta variasjoner, og lokalpolitikk, betinger faglig trygghet)

20 Hovedbudskap I møte mellom Mattilsynet og Norsk Vann 12. januar Vannverkene ønsker et sterkt faglig Mattilsyn, som utøver sin myndighet i konstruktiv dialog med vannverkene Flott at drikkevann er satsingsområde i 2012 Tilsynskampanjer veldig positivt 20 Norsk Vann mente følgende 3 områder burde prioriteres på vann i 2012 Enhetlig og kompetent myndighetsutøvelse Takk for invitasjonen i dag! Utrede norsk krisestøtteenhet for vannverk Avtalt møte 15. juni vedr. beredskap Norsk Vann har opprettet arbeidsgruppe beredskap Få snarlig avklaring i 4 saken

21 Synspunkter fra vannverkene og deres rådgivere (I) Vannverkene uttrykker i hovedsak tilfredshet med Mattilsynet dere er ønsket men det er områder der dere kan og må bli bedre! 21

22 Synspunkter fra vannverkene og deres rådgivere (II) Kunnskap er sentralt Mattilsynet må ha økt kunnskap om «helkjeden» fra kilde til tappekran Kunnskap og godt faglig skjønn er viktigere enn 100% likebehandling Tilstrekkelig kunnskap vanskelig å oppnå på alle DK (både ekspert på drikkevann og kebab ) 22 Viktig med sentral kompetansestøtte for DKene Forsterke hovedkontoret God dialog mellom tilsyns- og regelverksavdelingen Evt. også utpeke dedikerte RK/DK Erfaringsutveksling Økt bruk av Folkehelseinstituttet og andre

23 Synspunkter fra vannverkene og deres rådgivere (III) 23 Myndighetsutøvelsen Noen oppfatter Mattilsynet som litt vage; viktig å finne balansen mellom myndighet og rådgiver Veiledning til drikkevannsforskriften er «ullen», og utdyper ikke forskriften godt nok Vedtak må ikke trumfes igjennom fordi man har hjemmel og makt, men fordi man har en god faglig begrunnelse Variasjoner i antall inspektører som kommer (1-3?) Variasjoner i hvem inspektørene forholder seg til i vannverksorganisasjonen (fra kun driftsoperatør til «alle» ansvarlige) Behov for avklaringer og økt skriftlighet vedr. praktisering av regelverket

24 Synspunkter fra vannverkene og deres rådgivere (IV) 24 Hva er tilstrekkelige hygieniske barrierer? Viktig at Mattilsynet tar klart stilling til ambisjonsnivå i planleggingsfasen og ikke i tilsynsfasen Erfarer at Mattilsynet aksepterer vannverkenes ambisjonsnivå, og sjelden utfordrer dette Lokalpolitisk ambisjonsnivå må hensyntas og håndteres Avveining av sikkerhetsnivå versus kostnad Ved behov for endringer i tidligere klausuleringer M.v. Behov for at Mattilsynet tar prinsipielt stilling til verktøyet «god desinfeksjonspraksis» som «enhetlig tilnærming»

25 Synspunkter fra vannverkene og deres rådgivere (V) 25 Riksrevisjonens vignetter Vedr. kokevurderinger: Behov for noe lokal skjønnsutøvelse, men samtidig tydeligere veiledning til drikkevannsforskriften Innsamling og vurdering av «all» tilgjengelig informasjon fra vannverk og ledningsnett kan gi bedre beslutningsgrunnlag i situasjonen Vedr. godkjennings-dilemmane: Norsk Vann har i brev av foreslått hvor grensesnittet bør legges mht. godkjenningsplikt, bl.a.: Hytteområder, borettslag, industriområder etc. tilknyttet kommunalt nett bør normalt anses som «internt fordelingsnett» «Gråsone-tilfeller» med noen kompliserende anleggselementer som suppleringskilde, høydebasseng e.a. bør vurderes konkret

26 Synspunkter fra vannverkene og deres rådgivere (VI) 26 Ledningsnettet Komplisert del av vannforsyningssystemene Spennende å se erfaringene fra tilsynskampanjen Viktig at Mattilsynet anerkjenner vannverkenes kompetanse og erfaringer Viktig at Mattilsynet går i takt med seg selv og med sin egen kunnskapsutvikling og ikke bruker uhensiktsmessig strenge virkemidler på svakt grunnlag Krevende å finne «riktig tilsynsnivå» i spørsmål om drift, fornyelse, lekkasjer, innsug, hygienisk sikre arbeidsrutiner, beredskap etc. Bær være dialog mellom Mattilsynet og Norsk Vanns vannkomite mht. «riktig tilsynsnivå» fremover

27 Synspunkter fra vannverkene og deres rådgivere (VII) Noen uavklarte forhold Mattilsynets syn på og evt. krav til kompetanse hos vannverkets personale Mattilsynets syn på og evt. krav til rutiner og tiltak for hygienisk sikre arbeidsprosesser 27 Bør avklares nærmere i dialog mellom Mattilsynet og vannverksbransjen v/norsk Vanns vannkomite Aktuelle fellesprosjekter 2013?

28 Tilbakemeldinger fra vannverkene og deres rådgivere (VIII) Samhandling Mattilsynet bør ha en sterk stemme inn i lokale og regionale planprosesser og større byggesaker Eks: Dumping av masser i Mjøsa 28 Behov for god dialog og evt. økt samhandling mellom Mattilsynet og andre relevante myndigheter, eksempelvis: OED/NVE: Vannressursforvaltning JD/DSB/NSM: Sikkerhet og beredskap MD/Klif/DN: Vannforskriften MD/Klif & KRD: Finansiering og gebyrer KRD/BE: Pbl og TEK10

29 Noen sitater fra tilbakemeldingene: «Man kan ikke være både kebab-inspektør og vanninspektør. Vannfaget er så omfattende og krevende, og forskjellig fra andre oppgaver tilsynet har, at inspektørene bør arbeide med det mer eller mindre på heltid og ofte dekke mer enn eget DK.» «Den overordnede utfordringen er: Hvilket sikkerhetsnivå (barrierer!) skal vannforsyningen ha og hvordan skal dette avveies i forhold til kostnader, erfaringsutvikling og nye kunnskaper?» 29 «Dersom det er liten kostnad mellom godt nok og best, så er det kanskje mest fremtidsrettet å gå for det beste, mens det i andre tilfeller ikke er riktig å la det beste være det godes fiende»

30 Oppsummering Vannverkene og Mattilsynet har ulike roller inn mot felles mål: Skaffe innbyggere og næringsliv god vannforsyning til riktig pris og på non-profit basis Rammebetingelser, fag og teknologi er i stadig utvikling: Viktig med nær dialog mellom myndighet og bransje 30 Forutsigbarhet og enhetlighet er viktig i myndighetsutøvelsen Betinger regelverksavklaringer, skriftlige rutiner og normer (jf. god desinfeksjonspraksis) Faglig kompetanse er aller viktigst Behov for økt, sentral kompetansestøtte for DKene

31 31 Takk for oppmerksomheten!