Sikkerhetstenking i vannbransjen noen innledende bemerkninger

Transkript

1 1

2 Sikkerhetstenking i vannbransjen noen innledende bemerkninger Ø Vann i springen en selvfølge! Ø Hovedplaner for vannforsyning med hovedmål SIKKER VANNFORSYNING Ø Stor fokus de senere år både knyttet til økt hygienisk sikkerhet i vannbehandlingen og reservevannforsyning Ø Regionalt samarbeid om nødvannforsyning pågår Ø Hovedplan avløp og vannmiljø med fokus på sikrere drift av avløpssystemet og utslippskontroll

3 Men, vannbransjen står foran mange utfordringer med betydning for sikkerhet... Klimaendringer Byutvikling urbanisering fortetting Aldrende ledningsanlegg økt forfall Strengere bruker- og myndighetskrav Organisatoriske utfordringer Usikkerhet knyttet til hva som er et godt nok sikkerhetsnivå Stor sprik i hvordan sikkerhet håndteres i kommunene Dynamisk trusselbilde i samfunnet. Vannbransjen kan ikke plassere seg selv utenfor!

4 Sikkerhetstenking i vannbransjen sabotasje skjer ikke hos oss! Ø De viktigste VA-anleggene har innbruddsalarm, men virksomhetene har en lav bevissthet rundt hva man beskytter seg mot Ø Sikring mhp tilsiktede hendelser er ikke i fokus i kommunens overordnede sektorplaner innenfor VA. Ø Holdningen til sabotasje og terror er «Vil de så kan de uansett hva vi gjør» Ø «Vi kan uansett ikke beskytte alle kummene!»

5 Ny Norsk Vann-rapport om overordnet sikkerhetsstyring Rykende fersk rapport fra trykken forrige uken! Forfattere Lars Enander, Sweco Gunnar Hauland og Knut Erik Fotland, Safetec Styringsgruppe Mai Riise, HIAS Jørgen Fidjeland, Tønsberg Renseanlegg Johnny Sundby, MOVAR Signe Kvandal, Sandnes kommune 5

6 Sikkerhetsstyring for vannbransjen Ø Overordnet systematisk tilnærming Ø Oppskrift på hva som skal tenkes igjennom «Hjelp-til-selvhjelp» for ledelsen lokalt Ø Rapporten skal være forståelig for personell uten spesiell utdannelse i sikkerhetsfag Ø Medvirke til felles begrepsapparat for sikkerhetsstyring i norsk vannbransje Ø Tilsiktede og utilsiktede hendelser Ø Sikkerhetskultur Ø Ikke beredskap

7 Sikkerhetsstyring for vannbransjen Innholdet i rapporten Kartleggingsdel Ø Rammebetingelser Ø Dagens sikkerhetsstyring hos noen utvalgte VA-virksomheter Veiledningsdel Ø Begreper, prinsipper, metoder Ø Ulike typer av sikkerhetsstyring Ø Tilsiktede uønskede hendelser Ø Styring av organisasjonskultur Ø Sjekkliste med anbefalt tilnærming til sikkerhetsstyring

8 Veiledningens plassering i eksisterende dokumenthierarki Veiledning i sikkerhetsstyring for vannbransjen Standarder og veiledninger relatert til sikkerhet / utilsiktede uønskede hendelser Standarder og veiledninger relatert til sikring av tilsiktede uønskede hendelser Norsk Vannrapport C1 Sårbarhet i vannforsyning (2003) Mattilsynet/ NORVAR/ DSB/FHI: Veiledning i økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen Norsk Vannrapport nr. 197 Avløpsanlegg vurdering av risiko for ytre miljø (2013) Norsk Vannrapport om ROS og Beredskap innen vannforsyningen (2015) NS5814: 2008 Standard om risikovurdering R195: 2013 Sikkerhet og sårbarhet i driftskontrollsystemer for VA-anlegg NS 5831: 2014 Sikringsrisikostyring NS5832: 2014 Sikringsrisikoanalyse

9 KARTLEGGING AV SIKKERHETSSTYRING metode Mindre utvalg av kommuner og interkommunale selskaper (9) Spredning i størrelse, organisasjonsform og fylkestilhørighet Kvalitativ undersøkelse Intervjuer med VA-ledere basert på en på forhånd utsendt intervjuguide med fokus på kartlegging av dagens sikkerhetsstyring

10 KARTLEGGING AV SIKKERHETSSTYRING Generelle funn Overordnede planer for vannforsyning og avløp og vannmiljø der leveringssikkerhet og utslippskontroll er sentrale temaer Høy bevissthet knyttet til systemmessig sikkerhet på VAsystemene, men kommunene hadde kommet ulikt langt mhp reservevannforsyning o. l. Mindre fokus og større usikkerhet knyttet til sikring mot tilsiktede hendelser (sabotasje, terrorisme) VA-virksomhetene hadde i varierende grad et sikkerhetsstyringssystem

11 Hendelsesbasert styring se bakover Ø Grunnsteinen er organisasjonens evne til å lære av historien. Ø Målsetningen er å unngå at liknende hendelser skjer igjen. Ø Tilnærmingen er å vurdere samvirkende bakenforliggende årsaker til hendelser og iverksette tiltak basert på slike vurderinger. Ø Kontinuerlig forbedring ved å lære av uønskede hendelser som inntreffer, nesten inntreffer og av hendelser som går bra.

12 KARTLEGGING AV SIKKERHETSSTYRING Hendelsesbasert sikkerhetsstyring VA-virksomhetene jobber i stor grad etter hendelsesbasert sikkerhetsstyring De fleste har et etablert avviksrapporteringssystem Vanskelig å få med alle i virksomheten på avviksrapportering Sikkerhetskultur og læring oppfattes som et vanskelig tema

13 Risikobasert styring se fremover

14 KARTLEGGING AV SIKKERHETSSTYRING Risikobasert hendelsesstyring Mer krevende og abstrakt for mange enn hendelsesbasert sikkerhetsstyring Virksomhetene hadde generelt utarbeidet ROS-analyser, men sprik i hvordan disse er fulgt opp og hvilken status de har i sikkerhetsstyringen Større grad av risikobasert tenking mhp utilsiktede hendelser, enn for tilsiktede hendelser

15 KARTLEGGING AV SIKKERHETSSTYRING Sikring mot tilsiktede hendelser På generell basis: Liten fokus på risiko fra tilsiktede hendelser! Det er her kunnskapsbehovet oppfattes som størst Ulik tilnærming til Sikkerhetsloven med forskrifter Objektssikring uten vurdering av sikringsbehov/sikkerhetsklasse IT-sikkerhet meget variabelt. Tilgjengelighet kontra sikkerhet Informasjonssikkerhet vanskelig tema. Konflikt mellom service mot innbyggere og behov/ønske om hemmelighold

16 Tilsiktede hendelser

17 Risikobasert sikkerhetsstyring Planlegge analysen Utilsiktede hendelser Tilsiktede hendelser Fareidentifikasjon Sannsynlighet Konsekvens Verdi, trussel, sårbarhet Risikovurdering Risikovurdering Tiltak Implementering Beredskap

18 Premisser for sikkerhetsstyringen Tiltak Etablering / forbedring av sikkerhetsbarrierer Tiltak Etablering / forbedring av sikkerhetsbarrierer Akseptkriterier for utilsiktede, uønskede hendelser Akseptkriterier for tilsiktede, uønskede hendelser Lokale operative kriterier basert på definerte sikkerhetsmål Overordnede sikkerhetsmål som definerer sikkerhetsnivå Strategiske, lokale mål som bør være politisk forankret i for eksempel hovedplaner Lovpålagte krav Eksterne forutsetninger som gjelder for alle VAvirksomheter 18

19 Hvilket ambisjonsnivå bør velges? Normalt en kombinasjon av hva som er Regelverkets tolkninger Faglig forsvarlig Politisk ønskelig Økonomisk akseptabelt

20 Styringssløyfe for sikkerhetsstyring Hvor sikkert skal systemet være? Sikkerhetsma l og akseptkriterier Hvor sikkert ma hver del være? Sikkerhetskrav/tiltak/barrierer Hvor sikkert er systemet? Verifikasjon og Validering

21 Styre sikkerhetskultur? Kultur Verdier Holdninger Normer Struktur Sikkerhetssystemer Regler og forskifter Ledelse og koordinering Organisering Ytelse Samhandling Kommunikasjon Informasjon Samarbeid/konflikt 21

22 Sjekkliste for det lokale sikkerhetsarbeidet Ø Avklare organisatoriske forhold ü Hvordan er sikkerhetsstyringen i VA-virksomheten organisert? Er det pekt ut en sikkerhetsleder i virksomheten? Har denne nødvendig mandat og myndighet? Er det god forankring opp til virksomhetens ledelse? ü Er det tilfredsstillende kompetanse i VA-virksomheten for å gjennomføre god sikkerhetsstyring? Oversikt regelverk Hendelsesbasert vurdering Risiko vurderinger ü Sikkerhetsstyring integrert i kvalitetssystemet?

23 Sjekkliste for det lokale sikkerhetsarbeidet (II) Ø Avklare sikkerhetsmål og akseptkriterier ü Har VA-virksomheten definert overordnede sikkerhetsmål for virksomheten? Dekkes utilsiktede uønskede hendelser og tilsiktede uønskede hendelser? Konsekvenser for nødvendige investeringer og personell ressurser? Er sikkerhetsmålene politisk forankret? ü Er de overordnede sikkerhetsmålene brutt ned i konkrete akseptkriterier?

24 Sjekkliste for det lokale sikkerhetsarbeidet (III) Ø Avklare metoder som skal benyttes i sikkerhetsstyringen ü Er det etablert et godt system for avviksrapportering i virksomheten? ü Benyttes risikobasert sikkerhetsstyring i virksomheten? Ø Ikke glem sikkerhetskultur!!