Orientering Norsk Vann

Transkript

1 antall sertifikater/duplikater Orientering Norsk Vann Presentasjon av: Kurstilbud og diverse Verktøykasse: Nye og planlagte rapporter 1 Standardiseringsarbeid Trond Andersen, Norsk Vann ADK-1 kurs Forskrift opphevet i 1999, frivillig ordning som styres av ADK-rådet, og som fra 2008 ligger under Norsk Vann Rådet består av representant fra lærestedene, MEF, NRL, kommunene og Norsk Vann. Norsk Rørsenter sekretariat Ca. 15 læresteder som gjennomfører 3 ukers kurs (105t) Kvalitetsbesøk på lærestedene Nye sertifikater med begrenset varighet 6 år Resertifiseringskurs fra dager (15t + 1t eksamen) 700 Antall utstedte sertifikater fra Nye sertifikater Duplikater år 1

2 Kurstilbudet 3 Kurs/diverse Kurs for nye i bransjen Standardbrev: VA-jus/Hjelpemidler/Standardbrev 4 2

3 VA-sektorens verktøykasse: Norsk Vann prosjekt Full ut brukerstyrt Prosjektkontingent 2 kr/innbygger for Nye satsingsområder for Sikkerhet og beredskap Rekruttering Bærekraftig VA Åpen klasse 5 Prosjektbevilgning 2013 vedtatt Prosjektforslag 2014: Frist 1. oktober Veiledning for bruk av duktile støpejernsrør 6 Historikk Leverandører Standarder, kvaliteter Mekanisk styrke Korrosjon og korrosjonsbeskyttelse Anbefalt veggtykkelse Håndtering Transport, løfting, lagring Legging Rep. av skader på belegg Omfylling i grøft Anboringer 3

4 Nye verktøy siden forrige samling 7 IT 8 4

5 Veiledning i dimensjonering og utforming av VA-transportsystem 9 Investeringsbehov i vann- og avløpssektoren 10 Gjelder både vann og avløp «Erstatter» tidligere veiledninger mv Supplement til Lærebok i VAteknikk Gjenanskaffelsesverdi 1053 mrd 200 mrd for å oppnå akseptabel standard 290 mrd for å holde tritt med utviklingen fram til 2030 Offentlig: 62% Privat: 38% 5

6 11 Veiledning i tilstandskartlegging og fornyelse av VA-transportsystemer Utført av SINTEF og Asplan Viak Hovedmål å kartlegge tilstand og finne ut hvilke ledninger som bør fornyes Metodevalg omfatter hovedsakelig NoDig (Ikke så mye konvensjonelle grøfter) 12 Hva er riktig fornyelsestakt? Arbeidsgruppe ledningsnettfornyelse 6

7 Rapportens oppbygging 13 Pågående prosjekter Biostabilitet i vannledningsnett Veiledning for valg og bruk av plastrør Stikkledninger ansvar og teknisk utforming 14 7

8 Nye prosjekter Sikkerhetsstrategi for norsk VA-sektor Tilbakeslagssikring i vannforsyningssystemer Oppdatering og oversettelse av vannforsyningsrapporter Utvikling av fagopplæring innen VA Praktiske og målrettede rekrutteringstiltak Videreutvikling av bedreva for kommuner og IKS Bærekraftig forvaltning av VA-tjenestene (forprosjekt) Sikring av kvalitet på ledningsanlegg Håndtering av vann fra veger Fra driftsassistanse til regional VA-assistanse ABC informasjonsmateriell for VA i spredt bebyggelse Veiledning om selvkost Standarder 16 Norsk Standard (NS), som oftest bygger på europeisk standard (EN: europeisk norm) NS-EN.. De fleste standarder gjelder materialer/utførelse/ testmetoder mv. En viktig standard er eksempelvis NS 3420, som er under revisjon Norge er pliktig til å implementere EN standarder, men i noen tilfelle kan det gis et nasjonalt tillegg I Norge anbefales en designfaktor på 1,6 i stedet for 1,25 for PE-rør. ): Spesifiser SDR-verdi (ikke trykklasse) Norsk Vann deltar i standardiseringsarbeid (avløpskomite, plastrørkomite, NS-3420, Samordning ledninger og kabler ) 8

9 Har kvalitetssikringen av plastrør vært godt nok ivaretatt tidligere? Ja, i henhold til de norske standardene Men i et globalisert marked er det stadig viktigere å opprettholde kvalitetsnivå og stole på og få dokumentert kvaliteten Fra 2006 ble CE-merking innført for en rekke bygg- og anleggsprodukter, deriblant plastrør 17 Er kvalitetssikringen av CE-merkede (plast)rør god nok? Obligatorisk Gir ingen kvalitetsgaranti Bygger på produsentens egen kravspesifikasjon Skal sikre jevnhet i produksjonen med intern kontroll Ingen krav til tredjeparts kontroll 18 CE-merkingen er ingen kvalitetsmerking, men bekrefter at produktet er i samsvar med visse begrensede krav i en felleseuropeisk standard, ikke minst gjelder dette helse, miljø og sikkerhet 9

10 Felles nordisk sertifiseringsordning for plastrør I 2004 ble det tatt et felles nordisk initiativ for å opprettholde det høye kvalitetsnivået vi hadde hatt i Norden (jf tidligere nasjonal kvalitetsmerking som NS-Kronemerke) 19 Deltakere med brukerorganisasjoner: Norge v/norvar (nå Norsk Vann) Sverige v/svenskt Vatten Danmark v/danva Finland v/vvy Det var opp til hvert land om de ville etablere en ordning med kvalitetssikring i tillegg til de nasjonale EN standardene NORPOM 20 Nordisk sertifiseringssystem NORdic POlyMark INSTA-SERT ble etablert i 2004 for å tilby denne sertifiseringen. Følgende sertifiseringsorganer inngår: NEMKO Dansk Standard Inspecta Certification SP Certifisering 10

11 Oppsummering NORPOM Nordisk sertifiseringssystem som eies av plastbransjen Ivaretar kvaliteten på samme nivå eller bedre enn tidligere nasjonale kvalitetskrav Opprettholder krav til tredjeparts uavhengige kontroll NB! 21 Produkter med NORPOM merket tilfredsstiller høyere minimumskrav, og i spesielle bestemmelser (SBC er) beskrives prosedyrer for testing (hvilke, hvor ofte, hvilke krav mv) VA/Miljø-blad ( Stiftelsen VA/Miljø-blad er grunnlagt av NKF og Norsk Vann Veiledende normer for tekniske løsninger og arbeidsoperasjoner innen VA-fagene - bransjenorm (henvist til i PBL Tek10 og Sak10) Totalt 1050 abonnenter, herav 370 kommuner 105 blad utgitt per dato 22 Norsk Rørsenter prosjektledere for VA/Miljø-bladene Eksempel kostnader Kjøp papir og elektronisk: Kjøp kun elektronisk: Årsavgift elektronisk: til (antall brukere) 11

12 Norsk VA-norm ( Eies av Norsk Vann Stiftelsen VA/Miljø-blad ved Norsk Rørsenter er ansvarlig for drift og vedlikehold av nettsted 23 Årlig kostnad: Kommuner < innb. : kr Kommuner : kr Kommuner : kr De som abbonnerer på VA-norm får tilgang til VA/Miljø-blad Om VA-norm Oppskrift: «Ta NS-EN standarder, kommunale normer og VA/Miljø-blad og mix sammen, og ut kommer VA-norm» Malen inneholder generelle bestemmelser som utgjør en egen VA-norm 24 MEN!: Kommunen (som abonnerer) kan legge inn lokale bestemmelser som erstatning for - eller i tillegg til de generelle bestemmelsene 12

13 Nytteverdi Alle kommunene har samme innholdsfortegnelse Lettere å se ulikheter mellom kommunene Muliggjør like bestemmelser for flere kommuner Et godt alternativ for kommuner som mangler en VA-norm. Kan tas direkte i bruk og kommunen slipper å revidere selv 25 Besparelse for alle aktører med mest mulig like bestemmelser Prosjekterende, entreprenører (MEF), rørleggere Legger til rette for bedre samarbeid mellom kommuner Besparelse i tid og kostnader, unngå misforståelser mht. utførelse Hvem har tilgang? Tilgjengelig for alle på Du kan lese, søke og skrive ut VA informasjon direkte fra nettet 26 13

14 Status kommunene Ca. 1/3 av norske kommuner har vedtatt Norsk VA-norm Dvs.: 141 av 428 kommuner har vedtatt Norsk Vanns VA-norm (etter folketall ca 50 %) Alt fra store kommuner til mindre kyst-/ landkommuner Av de 30 største bykommunene har 21 vedtatt VA-normen 27 7 samarbeidsgrupperinger 60 kommuner bruker «bare» de generelle bestemmelsene og har derved «identisk norm» Resten har lagt ut lokale bestemmelser Utfordringer Noen oppfatter de generelle bestemmelsene som FOR GENERELLE og noen kommuner ønsker mer detaljerte bestemmelser Ergo: Bør VA-normene være enda mer detaljerte? Eller er det nok detaljstyring? SYNSPUNKTER FRA SALEN? 28 14

15 Status kommuner som bruker VA-norm (2012) Fylke (Sør-Norge) Antall komm. Antall m. VA-norm VA-norm komm./folke mengde (%) Østfold ,5 / 85,3 Akershus/ Oslo ,1 / 17,8* Hedmark ,1 / 54,4 Oppland ,9 / 88,9 Buskerud ,3 / 46,4 29 Vestfold ,7 / 45,1 Telemark ,2 / 60,3 Aust-Agder ,0 / 10,9 Vest-Agder ,0 / 49,3 Status kommuner som bruker VA-norm (2012) Fylke (Vest-/ Midt- og Nord-Norge) Folkemengde Folkemengde Antall komm. Antall m. VA-norm VA-norm komm./ folkemengde (%) Rogaland ,5 / 89,7 Hordaland ,3 / 75,0 Sogn og Fjordane ,7 / 15,9 Møre og Romsdal ,0 / 45,2 Sør-Trøndelag ,1 / 72,7 30 Nord-Trøndelag ,5 / 28,0 Nordland ,5 / 25,5 Troms ,1 / 30,6 Finnmark ,3 / 44,1 15

16 Status - samarbeid Medlemskommuner på Norsk VA-norm (1/3 av norske kommuner - i folketall 50%) 31 = Samarbeid med utgangspunkt i malen til Norsk VA-norm (7 grupperinger) = Kommuner som har utarbeidet egen fellesnorm (2 grupperinger) 32 = Kommuner som planlegger eller har satt i gang samarbeid 16

17 Videreutvikling Norsk VA-norm styres av en arbeidsgruppe som består av representanter for MEF, RIF, Norsk Vann, medlemskommuner og et sekretariat Årlige møter for oppdatering (gjelder også VA/Miljø-blad) 33 INNSPILL TIL FORBEDRINGER MOTTAS MED TAKK 17