Høringsuttalelse til forskrifter til byggesaksdelen i plan- og bygningsloven

Transkript

1 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112, Dep OSLO Vår ref.: /SLH/TH/2009/129 Hamar, Høringsuttalelse til forskrifter til byggesaksdelen i plan- og bygningsloven Vi viser til departementets høringsbrev av , vedlagt forslag til ny byggesaksforskrift og ny teknisk forkrift til plan- og bygningsloven. Norsk Vann *) (tidligere NORVAR) vil som interesseorganisasjon for vann- og avløpssektoren med dette avgi uttalelse til forslaget. Som bakteppe for vår uttalelse viser vi til innspill fra en arbeidsgruppe, med representanter fra våre medlemmer, som bistod i arbeidet med å få på plass bestemmelser om utvendige VA-anlegg i teknisk forskrift (TEK) og veiledning til teknisk forskrift (REN) fra Vi viser også til vår høringsuttalelse av til teknisk forskrift samt til våre mange innspill til ny plan- og bygningslov, senest under Stortingets høring Vi vil først gi kommentarer til ny teknisk forskrift, deretter til ny byggesaksforskrift. Våre kommentarer er i hovedsak basert på innspill og synspunkter vi har mottatt fra våre medlemmer i høringsperioden. Kommentarer til ny teknisk forskrift Generelt er forslaget til nye bestemmelser om utvendige VA-anlegg, 12-8 til 12-10, i stor grad i overensstemmelse med bestemmelsene i eksisterende teknisk forskrift fra De bestemmelsene som ble tatt inn i 2007-forskriften var imidlertid svært forkortet i forhold til de innspill som ble gitt av Norsk Vanns arbeidsgruppe. Vi anerkjenner behovet for ensretting og at bestemmelsene i teknisk forskrift skal være overordnede funksjonskrav. Utfordringen med et fåtall generelle funksjonskrav er imidlertid at forskriften på langt nær dekker kommunene sitt behov om krav til utførelse. Behovet for en mer utførlig veiledning til forskriften, samt utdypende bestemmelser gjennom kommunale abonnementsvilkår, VA-norm, VA/Miljø-blad med mer, vil derfor fortsatt være til stede. Vi mener likevel at det er enkelte vesentlige funksjonskrav som bør tas inn i ny teknisk forskrift, for at troikaen med plan- og bygningslov, teknisk forskrift og veiledning til teknisk forskrift skal bli et kompletterende sett statlige, overordnede bestemmelser for utvendige vannforsynings- og avløpsanlegg. Norsk Vanns medlemmer har nå konkret erfaring gjennom et par års tid med hvordan bestemmelsene om utvendige VA-anlegg i teknisk forskrift fungerer i praksis. Vår uttalelse er basert på nettopp denne erfaringen og erkjennelsen av hva som bør forbedres. Våre forslag til tilføyelser/endringer i de viktige bestemmelsene i 12-8 til er konsekvent vist i kursiv skrift i det etterfølgende og i størst mulig grad forsøkt bygd inn i forskriftsstrukturen som departementet foreslår. Vi har i tillegg kommentarer til enkelte andre bestemmelser i forskriftsforslaget. Norsk Vann BA Vangsvegen 143, NO-2317 Hamar Telefon: Telefax: E-post: post@norskvann.no Internett: Organisasjonsnummer: NO MVA Bankgirokonto:

2 Side 2 av 11 Til 4-12 CE-merking 4-12 nr. 1 slår fast at et CE-merket produkt til byggverk skal fritt kunne markedsføres og omsettes uten ytterligere vurdering av krav etter denne forskrift. I kommentar til denne bestemmelsen er det oppgitt at veiledning til forskrift vil presisere at CE-merket derimot ikke innebærer at produktet automatisk kan brukes i byggverk som skal oppfylle materielle krav i TEK. Det er opp til foretak med ansvarsrett i byggesak å sikre at produkter til byggverk som velges i et konkret byggeprosjekt innehar de nødvendige egenskaper slik at byggverket som helhet oppfyller kravene i TEK. Norsk Vann har som eksempel sammen med søsterorganisasjoner i nabolandene bidratt i arbeidet med utvikling av en egen skandinavisk godkjenningsordning for plastrør; NORPOM. Denne godkjenningsordningen sørger for en reell kvalitetssikring av produktene før de lanseres på markedet, gjennom krav om bl.a. 3. parts kontroll. CE-merking av plastrør viser derimot bare at de er produsert iht. visse felleseuropeiske minimumskrav, som har vist seg ikke å være tilstrekkelig under skandinaviske forhold med særskilte behov for stabilitet og levetid på rørene mm. Vi mener det er viktig at 4-12 i ny teknisk forskrift samt utdypende bestemmelser i veiledning til teknisk forskrift uttrykkelig fastslår kommunenes rett til å stille krav til kvaliteten på VA-ledninger, som går lenger enn CE-merking gjør. Vi ber om at dette behovet blir tatt hensyn til i ny teknisk forskrift m/veiledning. Til 5-2 Generelle krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger og 5-3 Sikkerhet mot flom De senere årene har man sett mange eksempler på hyppigere og mer intense nedbørshendelser rundt omkring i landet, med påfølgende vannskader på infrastruktur og bygninger. I tillegg til tilbakeslag gjennom avløpssystemene, kommer mange av vannskadene som følge av at overvannet tar vegen ned mot kjellernedganger, kjellervinduer m.v. og kan bl.a. skyldes uheldig utforming av veiløp, avkjørsler samt at det ikke er fall ut fra bygning eller eiendom. Klimascenariene tyder på at vannskader som følge av økte nedbørsmengder er et problem som vil øke også i årene som kommer. Forskriften bør hensynta klimascenariene i større grad i eksempelvis 5-2 og/eller 5-3, med bl.a. krav om å planlegge og tilrettelegge for åpne flomveier i tettbygd strøk m.v. Til 9-6 Tilrettelegging for rømning og redning I forslag til 9-6 nr. 2 om tiltak for å påvirke rømningstider ved brann, er det i underpunkt f) sagt at unntak fra krav om automatisk brannslokkeanlegg kan gjøres for midlertidig byggverk og for byggverk som ikke er tilknyttet offentlig, eller tilsvarende privat, vannforsyning. Denne bestemmelsen fremstiller det som om det ved tilknytning til felles vannforsyningsanlegg, offentlig eller privat, direkte følger at det er kapasitet i vannforsyningssystemet til å dekke vannbehovet for automatiske brannslokkeanlegg. Dette er ikke tilfellet mange steder. Det må følgelig gjøres en konkret, kvalifisert vurdering av vannforsyningen på stedet før man kan konkludere med om det er kapasitet til å dekke nødvendige vannmengder til automatiske slokkeanlegg som sprinkleranlegg. Vurderingen må gjøres i tilknytning til byggesaksbehandlingen og innebære en gjennomgang av hvilke aktuelle kilder som finnes i nærheten av bygget (offentlig vannforsyning, privat vannforsyning eller nærliggende vassdrag/basseng). Hvis det ikke er praktisk mulig, eller det er urimelig dyrt å skaffe tilstrekkelig og sikker vanntilførsel, må det utredes alternative tiltak som kan hindre, begrense eller kontrollere en brann lokalt der den oppstår, jf. 9-6 nr. 2 g). Til 11-3 Avfallsplan og miljøsanering Til 11-3 nr. 1, 2. punktum Avfall som består av gravemasser fra byggevirksomhet omfattes ikke av dette regelverket, bør det henvises til forurensningsforskriften kap. 2 Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider.

3 Side 3 av 11 Til 12-8 Generelle krav til utvendige vannforsynings- og avløpsanlegg Til denne paragrafen har vi 6 konkrete forbedringsforslag: 1) Vi vil starte med å ta opp et forhold som ikke ble endelig løst gjennom ny plan- og bygningslov, og som derfor bør presiseres nærmere i ny teknisk forskrift. Det gjelder videreføringen av en uhensiktsmessig dimensjonsbegrensning på VA-området, jf. ny plan- og bygningslov 18-1, 1. ledd: 18-1 Krav til opparbeidelse av veg og hovedledning for vann og avløpsvann I regulert strøk kan grunn bare bebygges eller eksisterende bebyggelse utvides vesentlig eller gis en vesentlig endret bruk, eller eiendom opprettes eller endres, dersom: ( ) b) hovedavløpsledning, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Kommunen kan godta avløpsforbindelse til annet hovedavløpsanlegg. c) hovedvannledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Kommunen kan godta vannforsyning fra annen vannledning. Dette detaljkravet står i motstrid til bestemmelsen i det etterfølgende 18-1, 2. ledd: Kommunen kan gi kommuneplanbestemmelser om utførelsen av arbeid etter første ledd. Kommunen kan også stille krav til løsninger og produktvalg, innenfor gjeldende bestemmelser og så langt det er nødvendig for å sikre rasjonell drift og vedlikehold av anlegget. I komiteinnstillingen til byggesaksdelen i ny plan- og bygningslov (Innst. O. nr. 50 ( )) blir dette motsetningsforholdet kommentert nærmere: Komiteen viser til at bygningsdelen i loven har et omfattende antall hjemler for videre forskriftsarbeid. Komiteen mener dette er naturlig i forbindelse med en lov som nødvendigvis vil måtte regulere forhold som er av teknisk art og der det er behov for kontinuerlige tilpasninger til utviklingen på området. Komiteen vil imidlertid understreke at merknadene til de ulike paragrafene derfor vil måtte ha avgjørende betydning for rammen for det videre forskriftsarbeidet. Som en illustrasjon på dette forhold mener komiteen det er viktig å påpeke at hovedavløpsledningene og overvannsledningenes rørdimensjon på 305 millimeter er et maksimumskrav, men at større anlegg kan være nødvendig, spesielt med tanke på flomutsatte områder og klimaendringer. Norsk Vann støtter kommunalkomiteen i dette. Vi mener det er åpenbart at tidligere tiders dimensjonsbegrensning for avløpsledning, overvannsledning og vannledning, som er videreført i plan- og bygningsloven 18-1, ikke lenger er hensiktsmessig og må nyanseres gjennom ny teknisk forskrift. Vi foreslår på denne bakgrunn følgende nytt punkt nr. 6 i 12-8 i teknisk forskrift, som også vil være en oppfølging av kommunalkomiteens signaler: 6. Dimensjonsbegrensningen for vannledning, avløpsledning og overvannsledning i plan- og bygningsloven 18-1, 1. ledd er å anse som veiledende. Det er opp til kommunen, med hjemmel i 18-1, 2. ledd, å gi nærmere bestemmelser om nødvendig dimensjon ut fra gjeldende dimensjoneringsregler, nedbørprognoser mv. 2) Utvendige VA-anlegg skal være i drift 365 dager i året og 24 timer i døgnet. Det må komme tydeligere frem at anleggene må bygges med meget god driftssikkerhet. Forslag til tilføyelse i 12-8 nr. 4: 4. Vannforsynings- og avløpsanlegg skal prosjekteres og utføres med høy driftssikkerhet. Anleggene skal tilrettelegges for drift og vedlikehold. Lekkasje skal være lett å oppdage.

4 Side 4 av 11 3) VA-anlegg er svært dyre anlegg som må prosjekteres og bygges med sikte på en brukstid på minst 100 år. Anleggene må derfor dimensjoneres for forventet kapasitet i fremtiden med økt fortetting, endrede klimaforhold m.m. Forslag til tilføyelse i 12-8 nr. 2: 2. Vannforsynings- og avløpsanlegg skal prosjekteres og utføres slik at anlegget gir de ytelser som er forutsatt, tåler de indre og ytre belastninger som normalt forekommer, og hensyntar de prognoser som foreligger om fortetting, klimaforhold med mer i anleggets forventede levetid. 4) Utvendige VA-anlegg er i hovedsak nedgravd. Av hensyn til drift, vedlikehold og senere oppgravinger av anleggene, samt for å unngå konflikter med annen infrastruktur, bygninger og lignende, er det viktig at VA-anleggene måles inn og dokumenteres. Forslag til nytt punkt nr. 7 i 12-8: 7. Vannforsynings- og avløpsanlegg skal måles inn og dokumenteres. 5) Etter gjeldende plan- og bygningslov fra 1985 har kommunene hjemmel i 89 til å gi pålegg om reparasjon av byggverk og installasjoner, herunder utbedring av lekkasjer på stikkledninger for vann og avløp. Bestemmelsen i 89 er videreført bl.a. i og 2. ledd i ny plan- og bygningslov: Eier eller den ansvarlige plikter å holde byggverk og installasjoner som omfattes av denne lov i en slik stand at det ikke oppstår fare for skade på, eller vesentlig ulempe for person, eiendom eller miljø, og slik at de ikke virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene. Blir plikten ikke overholdt, kan kommunen gi pålegg om sikring og istandsetting. Ved at man i nytt kap. XI i teknisk forskrift fra 2007, og også i forslag til ny teknisk forskrift, konsekvent bruker begrepet anlegg om utvendige vann- og avløpsledninger, kan kommunen bli møtt med påstanden om at utvendige vann- og avløpsledninger (stikkledninger) verken er byggverk eller installasjoner og at kommunen dermed ikke har hjemmel til å gi pålegg om utbedring av lekkasje. I både eksisterende og ny plan- og bygningslov er utvendige vann- og avløpsledninger dekket av begrepsbruken bygning, konstruksjon eller anlegg, jf. eksisterende ledd a) og b) og ny ledd a) og b) om at oppføring mv. av bygning, konstruksjon eller anlegg eller vesentlig endring/reparasjon av disse er å anse som søknadspliktige tiltak. For innvendige vann- og avløpsledninger, som konsekvent er kalt installasjoner i teknisk forskrift, er det harmonisert begrepsbruk med eksisterende ledd e) og ny ledd f) om oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner som søknadspliktig tiltak. Lekkasjer fra stikkledninger for vann kan føre til skader på egen og andres eiendom, og eieren av ledningen vil i så fall bli økonomisk ansvarlig for skadene, jf. vannressurslovens ledd d). Når en vannlekkasje først har oppstått, vil den kunne utvikle seg til totalt ledningsbrudd med påfølgende store skader. Lekkasje på vannledninger innebærer videre en økt risiko mht. forurensning av drikkevannet ved eventuelle trykkløse situasjoner eller trykkstøt. Lekkasjer er også uønsket av kapasitetsmessige grunner (av hensyn til ledningsdimensjon, trykk, brannvann med mer) og medfører et unødig ressursbruk mht. økte vannbehandlings- og pumpekostnader. Lekkasjer fra avløpsledninger kan føre til uønsket forurensning i grunnen, grunnvannet og nærområdet. Innlekking av grunnvann/drikkevann i utette avløpsledninger kan videre føre til økte transport- og rensekostnader for avløpsvannet i ny plan- og bygningslov er et nødvendig hjemmelsgrunnlag for kommunene til å pålegge huseier å utbedre utette, utvendige vann- og avløpsledninger (stikkledninger), slik at ovennevnte skader og ulemper for helse, miljø og sikkerhet kan forhindres. Vi viser også til

5 Side 5 av 11 ny 31-4 som gir hjemmel for departementet til å gi forskrift om kommunens adgang til å gi pålegg om dokumentasjon og utbedring av eksisterende byggverk og installasjoner. På denne bakgrunn mener vi det er viktig at ny teknisk forskrift uttrykkelig presiserer at utvendige vann- og avløpsanlegg omfattes av begrepene byggverk og installasjoner i 31-3 i ny plan- og bygningslov. Vi foreslår på denne bakgrunn som nytt punkt nr. 8 i 12-8: 8. Kommunen kan gi huseier pålegg om å utbedre lekkasjer fra utvendige vannforsynings- og avløpsanlegg med hjemmel i pbl ) Under Stortingets høring av byggesaksdelen i ny plan- og bygningslov, oppfordret Norsk Vann til at plikten til å frakoble stikkledninger for vann og avløp bør fremgå direkte av loven. Kommunene bør også ha mulighet til å pålegge slik frakobling/plugging. I ny plan- og bygningslov 31-3, nytt 3. ledd er Norsk Vanns forslag tatt hensyn til på en tilfredsstillende måte: Der vann- og avløpsledning tas ut av bruk permanent eller for et lengre tidsrom skal eieren koble ledningen fra felles ledningsanlegg, når hensynet til forsvarlig helse, miljø eller sikkerhet krever dette. Kommunen kan pålegge frakobling i tilfeller som nevnt i forrige punktum. For å sikre at frakobling skjer på korrekt måte, er det nødvendig å angi utfyllende bestemmelser til plan- og bygningsloven 31-3, 3. ledd i ny teknisk forskrift. Vi foreslår derfor som nytt punkt nr. 9 i 12-8: 9. Vannforsynings- og avløpsanlegg (stikkledning) som ikke lenger skal være i bruk, skal frakobles ved tilknytningspunktet på hovedledning eller der kommunen anviser. Kommunen kan i den forbindelse også kreve at private installasjoner på hovedledningen blir fjernet. Til 12-9 Vannforsyningsanlegg med ledningsnett Til denne paragrafen har vi 4 konkrete forbedringsforslag: 1) For å være konsekvent i bruken av begrepene vannforsyningsanlegg og avløpsanlegg i forskriften, jf. også 12-10, bør 12-9 nr. 1, 2 og 4 være som følger: 1. Vannforsyningsanlegg skal prosjekteres 2. Vannforsyningsanlegg skal være dimensjonert. 4. Vannledningsnett skal sikres. 2) I 12-9 bør det gå tydeligere frem viktigheten av å bygge anlegg som er funksjonelle, som skal kunne driftes på en forsvarlig måte, og som skal ha tilstrekkelig levetid. Dette går bl.a. på oppbygging av ledningsnett med lufteventiler, trykkreduksjonsventiler, muligheter for lekkasjelytting, nødvendige kummer for avstengningsmulighet ved brudd, inn- og utmatning av renseplugger m.m. En levetid på minst 100 år for utvendige vann- og avløpsledninger vil være viktig ut fra så vel økonomiske, miljømessige som sikkerhetsmessige grunner. Vi foreslår en tilføyelse til 12-9 nr. 1 som følger: 1. Vannforsyningsanlegg skal prosjekteres og utføres slik at vannkvalitet ikke forringes, slik at anleggene er tilrettelagt for drift og vedlikehold og med sikte på en forventet levetid for ledningene på minst 100 år. Materialer skal ikke avgi sjenerende eller helsefarlige stoffer. 3) Det er foreslått ikke å videreføre eksisterende 11-2, 3. ledd i teknisk forskrift: Levering av vann til næringsmiddelvirksomhet og brannslukking kan være begrenset av lokale

6 Side 6 av 11 forhold. Begrunnelsen er at dette ikke er et krav, men en opplysning som bør tas inn i veiledningen. Etter vår oppfatning er dette en nødvendig presisering av bestemmelsen i 12-9 nr. 2, som dermed bør gå frem av selve forskriften. Vi vil be om at 12-9 nr. 2 inkluderer denne begrensningen på følgende vis: 2. Vannforsyningsanlegg skal være dimensjonert slik at det er tilstrekkelig mengde og tilfredsstillende trykk til å dekke vannbehovet, inklusive slokkevann. Levering av vann til næringsmiddelvirksomhet og brannslokking, herunder sprinkling, kan være begrenset av lokale forhold og må avklares nærmere i den enkelte byggesak. 4) I 12-9 nr. 4 er det foreslått å videreføre bestemmelsen fra 2007-forskriften om at vannledningsnett skal sikres mot tilbakestrømning av urene væsker etc. Dette er et krav i overensstemmelse med drikkevannsforskriften 4 1. ledd, som angir at det er forbudt å forurense vannforsyningssystem og internt fordelingsnett dersom dette kan medføre fare for forurensning av drikkevannet. Konkrete, felleseuropeiske krav til sikring mot tilbakestrømning er gitt i NS-EN Vi mener det er viktig at det tas inn en henvisning til denne standarden i selve forskriftsteksten, for å gi en tydelig hjemmel for kommunen til å pålegge huseiere sikringstiltak i henhold til NS-EN Forslag til tilføyelse i 12-9 nr. 4: 4. Vannledningsnett skal sikres mot tilbakestrømning eller inntrengning av urene væsker, stoffer eller gasser i henhold til NS-EN Dette gjelder også for. Til Avløpsanlegg med ledningsnett (jf. også 12-7 Avløp) Til denne paragrafen har vi 4 konkrete forbedringsforslag: 1) Vi mener overordnede funksjonskrav i større grad bør tydeliggjøre viktigheten av å bygge anlegg som er funksjonelle, som skal kunne driftes på en forsvarlig måte, og som skal ha tilstrekkelig levetid, enn hva som fremgår av forslag til nr. 1, jf. også vårt innspill til 12-9 nr. 1 over. Forslag til tilføyelse i nr. 1 er følgelig: 1. Avløpsanlegg skal prosjekteres og utføres slik at avløpsvann kan bortledes i takt med tilført vannmengde, slik at god helse og hygiene ivaretas, slik at anleggene er tilrettelagt for drift og vedlikehold og med sikte på en forventet levetid for ledningene på minst 100 år. 2) nr. 3 nevner tre alternative måter for å håndtere overvann; infiltrasjon, fordrøyning og bortledning. Slik forslaget til ny forskriftstekst er utformet fremstår de forskjellige måtene å håndtere overvannet på som likestilt og slik at man fritt kan velge det alternativet som passer. Dermed vil løsningen med å lede bort vannet til offentlig ledningsnett ofte bli valgt, da det kan være den enkleste og billigste løsningen for utbygger. Infiltrasjon og fordrøyning er ofte å foretrekke av disse tre, særlig med tanke på de endrede klimaforhold som er under utvikling og avløpsnettets begrensning til å kunne ta unna store nedbørsmengder. Lokal håndtering av overvannet vil også være fordelaktig med tanke på å opprettholde vannbalansen i et område. Vi mener teknisk forskrift bør angi at overvannet hovedsakelig skal håndteres lokalt, ved infiltrasjon, fordrøyning eller andre løsninger. Det er kun når lokal håndtering ikke er mulig ut fra naturgitte eller praktiske grunner, at løsningen kan være bortledning. I eksisterende forskrift 9-52, 6. ledd er det hjemmel for at kommunen kan bestemme at overvann og drensvann skal ledes bort i eget avløp til vassdrag, terreng, infiltreres i grunnen eller helt eller delvis føres til hovedavløpsledning. Det er viktig at denne hjemmelen

7 Side 7 av 11 videreføres, slik at kommunen kan stille nødvendige krav til overvannshåndteringen overfor utbygger, avhengig av hva som vil være en god og fremtidsrettet løsning for det aktuelle området og sett i sammenheng med kapasiteten på avløpsnettet, fornyelsesplaner mv. På denne bakgrunn foreslås en ny formulering i nr. 3, som både sikrer videreføring av bestemmelser i eksisterende forskrift, samt understreker prinsippet om lokal overvannshåndtering: 3. Overvann, herunder drensvann, skal i størst mulig grad infiltreres eller på annen måte håndteres lokalt for å sikre vannbalansen i området og unngå overbelastning på avløpsanleggene. Dersom lokal håndtering ikke er mulig, kan kommunen bestemme at overvannet skal ledes bort i egen ledning til vassdrag eller helt eller delvis føres til avløpsledning, eventuelt stille krav om fordrøyning før påslipp. 3) I nr. 5 og i 12-7 nr. 5 er det gitt sammenfallende, men ikke helt likelydende bestemmelser om at lavest beliggende vannlås skal ha nødvendig høyde over innvendig topp på hovedledning i forgreiningspunktet. Dette for å hindre tilbakestrømning av avløpsvann i bygning som følge av oppstuvning ved kraftig nedbør, tilstopping mv. Vi tror det er viktig og riktig at dette sentrale kravet står eksplisitt nevnt både i bestemmelsene om innvendig avløpsinstallasjon i 12-7 og i bestemmelsene om utvendig avløpsanlegg i 12-10, da det er et krav som gjelder begge tiltakstyper. De fleste kommuner stiller krav om høydeforskjell på minst 900 mm, jf. standard abonnementsvilkår for vann og avløp (Kommuneforlaget 2008). Ordlyden i teknisk forskrift bør i størst mulig grad være harmonisert med standard abonnementsvilkår på dette punktet, for å sikre gjenkjennelse og unngå motstridende krav. Samtidig kan behovet for overhøyde variere noe avhengig av lokale forhold, og bestemmelsen bør derfor gi føringer om at huseier må forholde seg til den overhøyde som gjelder i egen kommune. Vi foreslår på denne bakgrunn følgende endringer/tilføyelser i nr. 5: 5. Byggverk skal sikres mot oversvømmelse som følger av høy vannstand eller overtrykk i avløpsledning, normalt ved at lavest monterte vannlås og innvendige kummer og tanker skal ligge minst 900 mm høyere enn innvendig topp på hovedledning i forgreiningspunktet. Kommunen kan ut fra en vurdering av lokale forhold fravike standardkravet til nødvendig overhøyde i sine kommunale abonnementsvilkår for vann og avløp. Og likeledes foreslås følgende endringer/tilføyelser i 12-7 nr. 5: 5. For å hindre tilbakestrømning av avløpsvann, skal vannstand i lavest monterte vannlås og innvendige kummer og tanker ligge minst 900 mm høyere enn innvendig topp på hovedledning i forgreiningspunktet. Kommunen kan ut fra en vurdering av lokale forhold fravike standardkravet til nødvendig overhøyde i sine kommunale abonnementsvilkår for vann og avløp. 4) I nr. 4, 2. punktum er det angitt at avløpsledning skal normalt være selvrensende og ha nødvendige punkter for inspeksjon og rengjøring. Her bør ordet normalt fjernes, da en avløpsledning skal være selvrensende med en viss frekvens for å unngå gradvis gjengroing eller tilstopping. Til 13-1 Dokumentasjon for driftsfasen I 13-1 har vi en tilsvarende utfordring som tatt opp under forslag 5) til 12-8 over: Ved bruken av begrepet byggverk og tekniske installasjoner kan 13-1 misforstås dit hen at vannforsynings- og avløpsanlegg ikke omfattes av kravet til dokumentasjon for driftsfasen. For å fjerne enhver tvil om at anlegg, og da spesielt ledningsanlegg for vann og avløp, også

8 Side 8 av 11 omfattes av denne bestemmelsen, foreslår vi følgende presiseringer/justeringer i 13-1 nr. 1 og 2: 1. Prosjekterende skal påse at det foreligger skriftlig dokumentasjon som grunnlag for hvordan igangsetting, forvaltning, drift og vedlikehold av byggverk, tekniske installasjoner og anlegg skal utføres på tilfredsstillende måte. I tilfeller der slik dokumentasjon åpenbart er overflødig, bortfaller kravet. 2. Dokumentasjon for driftsfasen skal inneholde opplysninger fra tiltaket som er nødvendig for bruk, drift og vedlikehold slik at denne forskrift tilfredsstilles. Huseier har ansvar for egne stikkledninger for vann og avløp. Men enkelte huseiere kan også ha et avtalt delansvar for fellesanlegg som veg og ledningsanlegg. Det er dessverre vanlig at eier ikke har tilstrekkelig kjennskap til dette ansvaret. Det kan være grunn til å presisere dette, og vi foreslår derfor et nytt punkt nr. 3 i 13-1, som følger: 3. Dokumentasjonen skal også angi eventuelt delansvar for drift og vedlikehold av fellesanlegg. Kommentarer til ny byggesaksforskrift Forslaget til ny byggesaksforskrift skal dekke området for eksisterende forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK) og forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett (GOF). I tillegg er den nye samleforskriften gitt en struktur og et innhold som skal samsvare med ny plan- og bygningslov. Vi må ta forbehold om at vi har hatt begrenset anledning til gå i dybden på forslaget til ny byggesaksforskrift og vurdere forslaget opp mot eksisterende forskriftsbestemmelser og ny plan- og bygningslov. Våre innspill til ny byggesaksforskrift blir derfor noe mer sporadiske enn til ny teknisk forskrift, avhengig av forhold vi har notert oss basert på en rask gjennomgang og på enkelte innspill fra våre medlemmer. Til Del 2 Søknadsplikt, innhold og behandling av søknader Mange vann- og avløpsanlegg, både private og offentlige, ligger over eiendommer som eies av andre. Som kjent er slike anlegg i stor grad nedgravd, og det er en åpenbar risiko for at det kan bli igangsatt tiltak som vil kunne komme i konflikt med VA-anleggene, hvis ikke disse blir kartlagt og tatt hensyn til innledningsvis i byggesaken. Det er viktig å hindre konflikt mellom nedgravde VA-anlegg og andre byggverk/anlegg/installasjoner både for å unngå skader og for å sikre tilgang til nødvendig drift, vedlikehold og fornyelse av VA-anleggene. I forslaget til ny byggesaksforskrift regulerer kap. II og III søknadspliktige tiltak og kap. IV tiltak som er unntatt fra byggesaksbehandling. I begge typer saker vil det være viktig å få vurdert om tiltaket kan komme i konflikt med eksisterende eller planlagte vann- og avløpsanlegg på eiendommen. Vi har følgende 4 forslag til forbedringer/presiseringer i del 2 i ny byggesaksforskrift for å unngå konflikter med vann- og avløpsanlegg, samt et forslag (punkt 5) som vil bidra til effektivisering: 1) For søknadspliktige tiltak bør tiltakets mulige konflikt med eksisterende og planlagte vannog avløpsanlegg fremgå av søknaden, jf. 5-3 nr. 2 i) og j). Samtidig kan det finnes vannog avløpsanlegg på eiendommen som tiltakshaver ikke er kjent med. Kommunen må derfor på et tidlig stadium i byggesaksbehandlingen sammenholde tiltakshavers opplysninger med eget arkiv over vann- og avløpsanlegg, for å avdekke om det kan være andre VA-anlegg på området som ikke tiltakshaver er klar over. Vi ber om at kommunens plikt til å sjekke dette ut i sin saksbehandling blir eksplisitt tatt inn i ny byggesaksforskrift og/eller veiledning til forskriften.

9 Side 9 av 11 2) For tiltak som er unntatt fra byggesaksbehandling, bør ny byggesaksforskrift fastsette en viss minsteavstand til vann- og avløpsledninger for utendørs tiltak som kan komme i konflikt med disse ledningene. Slik minsteavstand bør fremgå både av ny byggesaksforskrift 4-1 nr. 1 om bygninger og 4-1 nr. 3 e) om forstøtningsmur. Det kan variere noe fra kommune til kommune hva man har vedtektsfestet og/eller praktisert av avstandskrav til VA-anlegg for ulike tiltakskategorier. I standard abonnementsvilkår for vann og avløp (Kommuneforlaget 2008), er det angitt følgende: Offentlige vann- og avløpsanlegg skal ikke overbygges. Ny bebyggelse, inklusive garasjer og støttemurer, skal ikke plasseres slik at den er til ulempe for drift og vedlikehold av offentlig vann- og avløpsanlegg. Slik bebyggelse skal ha en avstand til offentlig vann- og/eller avløpsanlegg på minst 4 meter. Det kan gis dispensasjon fra denne bestemmelsen etter søknad hvis utbygger sikrer drift og vedlikehold av offentlige ledninger med anlegg av varerør, kulvert eller tilsvarende, eller dersom tiltakshaver/abonnent forestår omlegging av hovedledningene etter servituttlovens regler. Eier av offentlig vann- og avløpsanlegg skal påse at ovennevnte krav blir ivaretatt i forbindelse med, og så langt som mulig parallelt med, den ordinære byggesaksbehandlingen av tiltaket etter plan- og bygningsloven. Vi ber på denne bakgrunn om at det tas inn en bestemmelse om minsteavstand til vann- og avløpsanlegg i ny byggesaksforskrift 4-1 nr. 1 og nr. 3 e). Hvis man ønsker å fravike minstekravet på forslagsvis 4 meter, jf. standard abonnementsvilkår, bør det skje etter søknad til kommunen, som kan vurdere tiltaket og avstandskrav nærmere i forhold til eksisterende og/eller planlagte vann- og avløpsanlegg på eiendommen. 3) Vi ber videre om at det tas inn en bestemmelse i ny byggesaksforskrift 4-1 nr. 3 f) om at evt. terrengendringer må vurderes særskilt i de tilfeller endringene kan komme i konflikt med vann- og avløpsanlegg. Endringer i terrengnivå vil kunne ha betydning for frostsikringen og for arbeidet med drift, vedlikehold og fornyelse av anleggene. 4) I 4-2 a) i ny byggesaksforskrift er bygninger, konstruksjoner eller anlegg på eller i direkte tilknytning til bygge- eller anleggstomt hvor arbeid pågår unntatt fra søknadsplikt. Våre medlemmer har sett eksempler på at bl.a. brakkerigger er plassert i konflikt med ledningsanlegg for vann og avløp og at dette har skapt problemer når det oppstår behov for reparasjoner. Vi ber om at det i 4-2 a) presiseres at det må avklares med kommunen om plassering, slik at bygninger, konstruksjoner eller anlegg ikke kommer i konflikt med vannog avløpsanlegg. 5) I forslaget til ny byggesaksforskrift 4-1 nr. 3 h) er reparasjoner ved rør- og ledningsbrudd unntatt fra søknadsplikt og byggesaksbehandling. Vi mener at tilsvarende også kan være aktuelt for visse typer enklere rehabiliteringer ved bruk av no-dig teknologi, under forutsetning av at dimensjonen på ledningen ikke økes. For kommunene vil dette innebære en effektivisering, da intern saksbehandling i slike saker vil falle bort. Vi mener at det i veiledning til forskriften bør angis nærmere hvilke typer no-dig rehabiliteringer som kan unntas fra søknadsplikt etter 4-1 nr. 3 h) på linje med reparasjoner av rør- og ledningsbrudd. Til del 3 Godkjenning og ansvar Utvendige vann- og avløpsanlegg skal sørge for at det er tilfredsstillende vannforsyning og avløpshåndtering knyttet til det enkelte byggverk. VA-anleggene er kostnadskrevende tiltak som bør ha en kvalitet som tilsier en levetid på minst 100 år. Anleggene vil ligge nedgravd med begrenset mulighet til å oppdage feil og mangler i etterkant. Kompetansen til prosjekterende og utførende blir derfor vesentlig for å sikre at anleggene har nødvendig kvalitet.

10 Side 10 av 11 Vi har på denne bakgrunn 3 innspill til del 3 i ny byggesaksforskrift m/veiledning: 1) Siden ADK1-forskriften ble opphevet har det vært overlatt til kommunene å sikre at det benyttes personell med tilstrekkelig kompetanse ved legging av VA-ledninger. ADK1- opplæringen gir nødvendig kompetanse til praktisk utførelse av VA-ledningsanlegg i samsvar med de krav som lover, forskrifter, normer og standarder setter til et moderne ledningsanlegg. Opplæringsordningen for ADK1-kompetanse og Norsk Vann oppfordrer alle norske kommuner om å stille som minimumskrav om at minst én i grøftelaget skal dokumentere ADK1-kompetanse. Vi erfarer likevel at en del kommuner ikke stiller krav til ADK1, noe som kan gi dårligere kvalitet på VA-tjenesten og kortere levetid for VA-anleggene. Innføring av krav om ADK1- kompetanse i byggesaksforskriften vil både føre til en ønsket harmonisering av kompetansekrav i kommunene og vil bidra til at kvaliteten på VA-anleggene øker. På bakgrunn av ovennevnte ber vi om at ny byggesaksforskrift m/veiledning uttrykkelig stiller krav om ADK1-kompetanse til de aktører som søker om sentral godkjenning eller lokal godkjenning for utførelsen av ledningsarbeider for vann og avløp. Begrunnelsen for å ta inn dette viktige kvalifikasjonskravet er styrket av at utvendige vannforsynings- og avløpsanlegg ble inntatt i virkeområdet for teknisk forskrift fra ) I forslag til 10-3 om fastsetting av tiltaksklasser er det angitt bestemmelser for inndeling av oppgaver knyttet til tiltak i tiltaksklasse 1, 2 eller 3. I kommentarene til 10-3 er det presisert at det i veiledning til forskriften vil bli gitt en rekke eksemplifiseringer av inndeling i tiltaksklasser for ulike fagområder. Det er viktig at inndelingen i tiltaksklasser på VA-området ikke utelukkende knyttes opp til antall personenheter (PE) og/eller dimensjon, da ingen av disse indikatorene gir noe fullgodt bilde på et anleggs kompleksitet, vanskelighetsgrad og mulige konsekvenser av mangler og feil, jf nr. 1. Våre medlemmer har nyttige innspill til praktisk inndeling av tiltaksklasser som bedre vil kunne imøtekomme de generelle vurderingskriteriene i 10-3 nr. 1 enn hva PE og/eller dimensjon vil gjøre. Norsk Vann ber på denne bakgrunn om å bli involvert i arbeidet med å eksemplifisere inndelingen i tiltaksklasser på vann- og avløpsområdet. 3) I forslaget til 14-4 nr. 3 c) om sentral godkjenning for ansvarsrett for utførelse, er VAledninger inntatt som del av området grunn- og terrengarbeider. Vi mener at vann- og avløpsanlegg er så vidt vesentlige og særegne tiltak at det bør være eget område i 14-4 nr. 3, slik det allerede er i 14-4 nr. 2 j) om sentral godkjenning for ansvarsrett for prosjektering. Vi ber om at vannforsynings- og avløpsanlegg blir definert som et eget område også i 14-4 nr. 3. Til del 4 Kontroll, tilsyn og overtredelsesgebyr Forslaget til ny byggesaksforskrift 15-2 angir i hvilke tilfeller det er obligatorisk krav om uavhengig kontroll av tiltaket. For tiltaksklasse 2 og 3 skal det bl.a. gjennomføres kontroll med geoteknikk mv. Mange kommunale vann- og avløpsanlegg vil være i tiltaksklasse 2 eller 3 og således omfattet av denne bestemmelsen. Å engasjere et firma for uavhengig kontroll vil gi merarbeid og økte kostnader for kommunen og dermed økte vann- og avløpsgebyrer for abonnentene. Dette kan synes unødvendig når kommunen selv besitter nødvendig kompetanse på området. I 15-5 er det gitt hjemmel for kommunen til å gjøre unntak fra krav om kontroll av tiltak som omfattes av 15-2, når kontroll er unødvendig for å sikre at tiltaket er i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Vi mener at dette unntaket bør gjelde generelt for kommunale vann- og avløpsanlegg som ligger innenfor kommunens egenkompetanse.

11 Side 11 av 11 Avsluttende kommentar Det var en regelverksforbedring på VA-området at utvendige vannforsynings- og avløpsanlegg ble inkludert i teknisk forskrift fra Vi har nå, etter et par års erfaring med de nye bestemmelsene, enkelte viktige forbedringsforslag som vil løfte kvaliteten på utvendige VA-anlegg ytterligere og hensynta de nye føringene som foreligger i form av ny plan- og bygningslov, endrede klimascenarier, nye standard abonnementsvilkår m.v. Vi ber på denne bakgrunn departementet ta våre forslag opp til nøye vurdering, for å sikre at rammebetingelsene i ny teknisk forskrift og ny byggesaksforskrift m/veiledninger blir mest mulig hensiktsmessige og fremtidsrettede. Vi har av plassmessige grunner måttet begrense vår faglige argumentasjon for de forslagene vi her har fremmet. For å kunne bidra med utdypende forklaring og oppklare evt. punkter nærmere, ber vi om et møte med departementet og/eller BE i perioden før forskriftene ferdigstilles. Vi ber videre om å bli involvert i arbeidet med veiledninger til forskriftene, slik at disse kan utfylle rammebetingelsene i ny plan- og bygningslov m/forskrifter på en hensiktsmessig måte på vann- og avløpsområdet. Med hilsen Norsk Vann BA Einar Melheim Direktør Toril Hofshagen Saksbehandlere: Trond Andersen og Toril Hofshagen Kopi til: KS Bedrift *) Norsk Vann er en ikke-kommersiell interesseorganisasjon for vann- og avløpssektoren (VA-sektoren). Vi arbeider for å oppfylle visjonen Rent vann vår framtid ved å påvirke til funksjonelle rammevilkår og legge til rette for kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling. Norsk Vann eies av kommuner, kommunalt eide VA-selskaper, kommunenes driftassistanser og private andelsvannverk. Våre eiere representerer 340 kommuner og over 90 % av Norges befolkning. Norsk Vann har en samarbeidsavtale med KS.