Innhold. Nedre Eiker. Nedre Eiker kommune. Fagernes. Trondheim. Bergen Hallingdal. Oslo. Stockholm. Göteborg. Notodden

Transkript

1 ÅRsrapport2011 1

2 Fagernes Trondheim Bergen Hallingdal Hønefoss Nedre Eiker Oslo Gardermoen Stockholm Hokksund Notodden Kongsberg Innhold 4 Ordførerens kommentar 5 Rådmannens kommentar 6 Politisk organisering og ledelse 8 Adminstrativ organisering og ledelse 9 Året som gikk 10 Årsberetning 12 Kostra Larvik Kristiansand 14 Investeringsregnskapet 15 Balansen 16 Arbeidskapital og likviditet Gjeld 17 Utvikling i frie inntekter 18 Økonomisk stilling 19 Ansatte 20 Sykefravær 21 Innbyggere og folketallet 22 Kart 23 Sentraladministrasjon 25 Oppvekst 31 Kultur og fritid 35 Helse og omsorg 40 NAV Sosiale tjenester 43 Tekniske tjenester 48 Nedre Eiker kirkelige fellesråd Nedre Eiker kommune Tlf Besøksadresse: Rådhusgata Mjøndalen Postadresse: Postboks C 3051 Mjøndalen Drammen Moss Halden Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Portrett politkere/ansatte: Nedre Eiker kommune Grafisk formgivning: Nedre Eiker kommune Trykk: Eiker Trykkeri AS, 3300 Hokksund Göteborg Nedre Eiker kommune ligger ved den vakre Drammenselva og har kommunene Øvre Eiker og Drammen som nærmeste naboer. Kommunens historie er preget av industriens framvekst og tilbakegang. I middelalderen fantes det møller og sagbruk som produserte for eksport. Senere ble det etablert spikerverk, teglverk, kalkovner, gummivarebedrift og et stort spinneri. Det ble for første gang registret tømmerfløting i Da treforedlingsindustrien vokste fram for 100 år siden ble Nedre Eiker en industrikommune av dimensjoner. Rundt 1970 ble de fleste av våre tradisjonsrike bedrifter nedlagt og tømmeret forsvant fra elva. Det ble starten på en endring fra et industristed til et sted hvor det satses på service og handel som næringsvei. I dag bor det rundt innbyggere i Nedre Eiker kommune. fotografiene i årsrapporten Fotograf Torbjørn Tandberg fra Krokstadelva ble sluppet løs med kamera hvor han fikk i oppdrag å ta bilder av mennsker som bor og lever i Nedre Eiker kommune. Utgangspunktet har vært å se hva man fyller livet sitt med og hva man kanskje ikke tenker over: at kommunen er en naturlig del av hverdagslivet for alle fra vugge til grav. På skolene og barnehagene i Nedre Eiker er det barn fra alle verdenshjørner. Ved siste opptelling var det over 90 nasjonaliteter. Siden Bråta åpnet i 2005 har det blitt et lite samfunn hvor man kan tilbringe sin siste tid i livet. Marit Kvale er en av de som bor på Bråta i sitt 94. år. Hver torsdag går hun på dans sammen med naboer og venner. På Ryghkollen driver Bjørn Gevelt en av Buskeruds største smågrisproduksjoner. Fjøset hans rommer cirka 1000 griser i forskjellige størrelser. I perioder får han hjelp fra litauske Jurata. Hun er uerstattelig i sin omsorg for de små grisungene, som gjerne kommer opp til fjorten av gangen. Familien Støstad Kvale stortrives i skiløypene i eikerskogene. Så fort snøen kommer er familen ute på ski. Ved å bo på Langløkka kan de ta på seg skia i gangen og gå rett ut i lysløypa. Også speidergruppene i Krokstadelva og Mjøndalen stortrives i snøen ved Årbogen, og har mange treff her i løpet av vinteren. Unni og Moa Østbye Strand bor i Mjøndalen. I dette hjemme bobler kreativitet når Unni trykker, syr og skaper vesker, slips alt med en tanke om gjenbruk. Alt selges på internett og sendes ut til kjøpere fra hele verden. Elena fra St. Petersburg møtte den store kjærligheten i Per fra Norge. Hun pakket koffert og flyttet til lille Steinberg. I dag bor de ved elva og datteren Anne-Lise har i en årekke vært en ivrig riverdanser. I september 2011 ble lille Leah Sofie født, og hun er det fineste storebror Emil vet. Hver uke går mamma Maria Espegard med Leah på babysvømming og Emil besøker flitting Eknes svømmehall. Om fotografen Torbjørn Tandberg (1956) er født og oppvokst i Krokstadelva. Det er her han har tilbrakt det meste av sitt liv som barn, ungdom, og voksen. Kjennetegnet på bildene til Torbjørn er mennesker i beveglse og menneske i natur. Ved å være en av Norges mest kjente og prisbelønnede fotografer reiser han til alle verdenshjørner for å ta bilder - fra Frankrike til Uganda og selvfølgelig til Nedre Eiker som alltid vil være hjemme. 2

3 3

4 Ordførerens kommentar Bent Inge Bye Ordfører i Nedre Eiker Arbeiderpartiet 2011 var et valgår. Det var valg til kommunestyrer og fylkesting. Valgresultatet og forhandlingene som fulgte, ga et nytt politisk flertall i Nedre Eiker. Noen politikere ble tilfredse andre skuffet. Akkurat slik det alltid er etter valg. Men etter at vi har startet den politiske arbeidsdagen i hovedutvalgene, formannskapet og kommunestyret, konstaterer jeg at det hviler et konstruktivt samarbeidsklima i det politiske miljøet i Nedre Eiker. Vi kan være uenige i enkeltsaker og om enkelte veivalg og bryne hverandre på forskjellige standpunkter og meninger. Det kan være fruktbart og virker styrkende i den demokratiske prosessen. Det overordnede for alle politikere i Nedre Eiker er å legge grunnlag for best mulig utvikling for kommunen og innbyggerne. Dette kom klart til uttrykk da kommunestyret i fjor høst behandlet budsjettet for Det var full enighet om driftsbudsjettet, men noen ulike prioriteringer når det gjaldt investeringsbudsjettet. Kanskje ikke så overraskende. Mye av forklaringen ligger i den økonomiske situasjonen for Nedre Eiker kommune. Vi gikk inn i 2011 med et overskudd fra 2010 og gjennom året holdt vi kontroll på økonomien. Men bedringen må også forklares med større statlige overføringer. Nedre Eiker har kommet heldigere ut enn tidligere. Det såkalte rammetilskuddet har økt, men det har også oppgavene. Et eksempel på det er ansvaret for barnehagene. Tidligere ble driften av barnehagene støttet gjennom øremerkede tilskudd. Nå ligger barnehagene i rammestilskuddet. Erfaringen fra 2011 forteller oss at dette har ført til en underfinansiering med de konsekvenser det har for økonomien i kommunen. Omleggingen har gjort det mer uforutsigbart og kan begrense vår handlefrihet. I løpet av 2011 har vi også nedlagt et stort arbeid med kommuneplanen. Pekt på områder i kommunen som er egnet for boliger, hytter eller næring eller som bør vernes. Som lokalpolitikere har vi pekt på hva vi mener bør prioriteres innen vår kommune. Vi opplevde så at det kom innsigelser til våre planer både fra Fylkesmannen og Drammen kommune. Det førte til vi måtte legge bort flere av planene og endre vår foreslåtte kommuneplan. Dette har vært frustrerende og begrenset den lokale handlefriheten. Nettopp handlefrihet er viktig med tanke på politikernes muligheter for utvikling av kommunen, da spesielt når det gjelder investeringer. I løpet av 2011 er det blinket ut flere store og økonomisk krevende investeringsprosjekter. Det er nok å nevne nytt sykehjem og modernisering/utbygging ved Solberg skole. Samarbeid er et nøkkelord når vi skal forklare resultatet for Politikerne kan legge premisser og rammer for utviklingen, men det er kommunen som organisasjon og de ansatte som er det utøvende leddet. Uten de ansattes positive medvirkning, ville vi ikke ha oppnådd det gode resultatet. Kommunal Rapport satte i et nummer i 2011 Nedre Eiker under lupen og konkluderte med at det drives meget effektivt og rimelig. Det ble konkludert med at det produseres mye med begrensede økonomiske ressurser. Denne rosen er vel fortjent. Når vi ser på den innsatsen som har vært nedlagt innen helse og omsorg, på sosialsektoren, innen barnehager, SFO og skolene, innen tekniske tjenester, innen kultur og administrasjonen for øvrig, må jeg si jeg er imponert. Ansatte fortjenester ros og en stor takk for innsatsen i Bent Inge Bye Ordfører Nedre Eiker kommune Mjøndalen 31. mars

5 Rådmannens kommentar Bengt Nystrøm Rådmann Nedre Eiker kommune Fra mitt ståsted viser årsrapporten for 2011 at Nedre Eiker kommune fortsetter den positiven utviklingstrenden. Arbeidet med økonomistyring og økt kvalitet i tjenestene har gitt gode resultater selv om det fortsatt er noen tydelige utfordringsområder. I 2009 ble Nedre Eiker kommune en ROBEK kommune og det ble laget en strategiplan med en målsetting om å være ute av registeret i løpet av Tallene fra 2011 viser at dette kan vi nå klare ett år før tiden. Netto driftsresultat for 2011 ble 2 % og er forbedret fra fjoråret samtidig som vi har nådd kvalitetsmålene på flere områder. Likevel har det i 2011 vært to områder, barnehager og barnevern, som har vært svært utfordrende. Begge disse områdene har barn som hovedområde og barna er vår felles framtid. Nedre Eiker kommune har for få barnehageplasser i forhold til etterspørselen. Med et endret finansieringssystem har det vist seg at den økonomiske rammen i 2011 ikke har holdt. Innenfor barnevern er utfordringene store og det er altfor mange barn i Nedre Eiker kommune som ikke får den omsorg av sine foresatte som de fortjener. Disse to områdene vil få økt fokus framover. Gledelig er det også å se at det er høy aktivitet på utbyggingsfronten. Det er mange år siden det har vært så hektisk byggeaktivitet i Mjøndalen sentrum dette vil skape et livligere og triveligere lokalsamfunn og gi rom for flere etableringer. Den positive utviklingen er skapt i fellesskap av ledelse, ansatte, organisasjonene, politisk nivå, næringsliv og foreninger. Et slikt samarbeid er den eneste farbare veien for fortsatt framgang for Nedre Eiker samfunnet. En stor takk til dere som har vært med oss i 2011 og takk til dere som fortsatt vil være med oss inn i framtida. Nedre Eiker kommune har fortsatt utfordringer med høyt sykefravær. Gledelig er det at sykefraværstallene er synkende, men det er fortsatt slik at vi ligger høyest i Buskerud. Flere virksomheter i Nedre Eiker kommune har imidlertid fått sykefraværet ned, noe som viser at kontinuerlig fokus og intensivt arbeid nytter. Bengt Nystrøm Rådmann Nedre Eiker kommune Mjøndalen 31. mars

6 Politisk Organisering og ledelse frem til 11. oktober Nedre Eiker Kommunestyre 41 representanter Ordfører Kontrollutvalget 5 representanter Leder Stein Lier Hansen (Ap) Politisk sekreteriat Elly Therese Thoresen (H) Ordfører Knut Gjerde (FrP) Varaordfører H1 Utvalg for Sentraladministrasjon og tekniske tjenester 11 representanter H2 Utvalg for Helse og omsorg 11 representanter H3 Utvalg for Oppvekst og kultur 11 representanter Formannskapet 11 representanter Partsammensatt utvalg 4 fokevalgte 3 ansattrepresentanter Leder Kaare Fredriksen (Ap) Leder Turid S. Thomassen (KrF) Leder Torkel R. Karlsen (FrP) Leder Elly Th. Thoresen (H) Leder Knut Gjerde (FrP) Politisk Organisering og ledelse etter 11. oktober Nedre Eiker Kommunestyre 35 representanter Kontrollutvalget 5 representanter Leder Jack A. Humlebekk (H) Bent Inge Bye (Ap) Ordfører Turid S. Thomassen (KrF) Varaordfører Ordfører Politisk sekreteriat H1 Utvalg for Sentraladministrasjon og tekniske tjenester 9 representanter H2 Utvalg for Helse og omsorg 9 representanter H3 Utvalg for Oppvekst og kultur 9 representanter Formannskapet 11 representanter Partsammensatt utvalg 4 fokevalgte 3 ansattrepresentanter Leder Thor Sigurd Syvaldsen (Ap) Leder Tor Orsteen (SV) Leder Monica Myrvold Berg (Ap) Leder Bent Inge Bye (Ap) Leder Bent Inge Bye (Ap) 6

7 Politisk sektor I 2011 ble det avholdt sju politikerdager. Kommunestyret avholdt i tillegg ett heldagsmøte der budsjett for 2012 ble behandlet. I forbindelse med overgangen til ny kommunestyreperiode ble det i tillegg avholdt to kveldsmøter. Nytt kommunestyre ble konstituert den 11. oktober og den 26. oktober ble det valgt styrer, råd og utvalg for perioden Den 5. november ble det avholdt folkevalgtopplæring for kommunestyret og hovedutvalgene over en hel dag. Formannskapet har i tillegg til sine faste møter deltatt på generalforsamling i Vestregionen og årsmøte i Rådet for Drammensregionen. Ny kommunestyreperiode Antall medlemmer i kommunestyret og hovedutvalg ble endret ved starten av ny periode. Kommunestyret ble redusert fra 41 til 35 medlemmer, mens hovedutvalgene ble redusert fra 11 til 9 medlemmer. Formannskapet har fortsatt 11 medlemmer. Kommunestyrets sammensetning Fra 11. oktober har kommunestyret slik sammensetning: 15 AP 12 H 5 FrP 1 SV 1 Krf 1 V. Bent Inge Bye fra Arbeiderpartiet ble valgt til ordfører for perioden Turid Solberg Thomassen fra Kristelig Folkeparti ble valgt til varaordfører for samme periode. AP SV Krf og V har inngått et samarbeid og har flertall i kommunestyret. Temamøter/befaringer I tre møter i Utvalg for Oppvekst og kultur ble møtene avsluttet med befaring. Følgende steder ble besøkt: Hatten barnehage Veiavangen ungdomsskole Åsen skole Utvalg for Helse og omsorg har i slutten av ett møte avholdt befaring på Nye Berggården. Utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester har gjennomført sju befaringer i forbindelse med bygge- og reguleringssaker samt kommunale bygg. Folkevalgte har vært representert i følgende styrings-/prosjektgrupper: Buskerudbyen (ATM-utvalg og ATM-råd) Prosjekt rehabilitering Solberg skole Jury lyssetting av Mjøndalsbrua Oversikt over antall møter og saker behandlet i utvalgene Utvalg Antall møter 2011 Antall møter 2010 antall saker 2011 antall saker 2010 Kommunestyret Utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester Utvalg for Helse og omsorg Utvalg for Oppvekst og kultur Formannskapet arbeidsmøte over 2 dager (budsjett/økonomiplan) + 1 arbeidsmøte over 2 dager (budsjett/økonomiplan) Partsammensatt utvalg Kontrollutvalget Klagenemnda Klagenemnd helse (nedlagt fra 1. januar 2012) Flerkulturelt råd Nedre Eiker Eldreråd Råd for funksjonshemmede Kommuneplanutvalget Interpellasjoner Låneutvalget

8 administrativ organisering og ledelse Rådmann Bengt Nystrøm Politisk sekretariat Eva Dammyr Etat Tekniske tjenester Øystein Følstad Samfunnsutvikling Kommunale bygg og eiendommer Renhold, kjøkken og kantine Bestiller kommunalteknikk Kommunalteknikk drift Kommuneskogene Personalseksjonen Jan Tore Skjørshammer Lønningskontor Etat Oppvekst og kultur Siri Sørensen Krokstad skole Solberg skole Mjøndalen skole Steinberg skole Stenseth skole Åsen skole Veiavangen ungdomsskole Killingrud ungdomsskole Eknes ungdomsskole Sagstedbrua ungdomsskole Læringssenteret Kulturskolen Grinde barnehage Hatten barnehage Møllenhof barnehage Langløkka barnehage Åsen barnehage Steinberg barnehage Stenberghaugen barnehage Vassenga barnehage Kultur og fritid Pedagogisk psykologisk tjeneste Økonomiseksjonen Liv B. Østberg IKT Etat Helse og omsorg Gro Gustavsen Tjenestekontoret Hjemmetjenester Institusjonstjenester Tjenester til utviklingshemmede Helsetjenester NAV Sosiale tjenester Spesialtjenester barn og unge 8

9 2011 Året som gikk Buskerudbyen et regionalt samarbeid om areal, transport og miljø Formålet med samarbeidsprosjektet Buskerudbyen er å fornye areal- og transportpolitikken i byområdene på strekningen Lier- Drammen-Nedre Eiker-Øvre Eiker-Kongsberg. Samarbeidet krever at mange folkevalgte, ledere og fagpersoner samarbeider for å finne nye, miljøvennlige løsninger. Utgangspunktet er en 4-årig avtale ( ) mellom Samferdselsdepartementet, de fem samarbeidskommunene og Buskerud fylkeskommune. I tillegg deltar Fylkesmannen i Buskerud, Statens vegvesen region sør, Jernbaneverket region øst og Kystverket Sørøst. Næringslivet i regionen er viktige samarbeidspartnere. Avtalen med Samferdselsdepartementet gir mulighet for belønningsmidler på i alt 280 mill. kr for avtaleperioden (Buskerudbypakke 1). Midlene skal gå til konkrete tiltak som gir bedre kollektivtransport og mindre bilbruk. For er det i alt bevilget 90 mill. kr. I Nedre Eiker har dette bl.a. resultert i oppgradering av Mjøndalen stasjon (utvidet parkeringskapasitet, sanntids ruteinformasjon, lehus og høystandard sykkelparkering), nytt kjørefelt under jernbanen ved Fjerdingen, utbedring av en rekke bussholdeplasser, skilting av hovedsykkelveinettet, arbeid med reguleringsplan for gang-/sykkelvei Ryghkollen- Ytterkollen, og økt bussfrekvens på linje 51. Hittil er ca. 6,3 mill. kr bevilget til tiltak i vår kommune. Et felles planprogram er vedtatt av partene. Arbeidet med en felles areal- og transportplan (ATP) går nå for fullt. Politisk sluttbehandling er planlagt innen utløpet av Målet er realiseringen av en Buskerudbypakke 2 som en del av Nasjonal Transportplan (NTP). I forbindelse med arbeidet med NTP er det laget en mulighetsstudie for næringsarealer og utredning om attraktive byer og tettsteder. I tillegg har det vært stor aktivitet i arbeidet med en samordnet parkeringspolitikk og planleggingen av prioriterte kollektivstrekninger. Bussrute 51 er en av de fem prioriterte i regionen. Terrorhandlingene fredag 22. juli 2011 Terrorhandlingene i regjeringskvartalet i Oslo og på Utøya rammet også Nedre Eiker kommune. Fire familier i kommunen vår ble direkte berørt. En person oppholdt seg i regjeringskvartalet da eksplosjonen skjedde i Oslo, og tre personer var på Utøya da skytingen startet. Alle overlevde, men flere av disse pådro seg skader, men alle overlevde. I tillegg ble andre familier i Nedre Eiker rammet gjennom familiemedlemmer og venner med bopel i andre kommuner. Legevakta i Drammen og Nedre Eiker kommunes kriseteam ble satt i kriseberedskap straks hendelsene i Oslo og på Utøya ble kjent om ettermiddagen og kvelden 22. juli. Kommunens kriseledelse hadde møte 23. juli. Hvor det ble det bestemt å opprette umiddelbar kontakt med tilbud om hjelp til de berørte familiene. På kriseledelsens andre møte 25. juli ble det gitt følgende oppsummering: Det var etablert kontakt med alle familiene som var direkte berørt, ca. 15 mannskaper fra Nedre Eiker Røde Kors hadde deltatt i sokningen ved Utøya, Eiker prosti og prester fra Nedre Eiker deltok både i arbeidet på Sundvollen og i sorgarbeidet etterpå, det var arrangert åpen kirke i Mjøndalen, Down Under var holdt åpen for personer som ønsket kontakt med kommunens kriseteam, Innbyggerkontakten var åpnet ekstraordinært, oppdatert informasjon på kommunens hjemmesider var gitt, det var gjennomført en markering på fellesgudstjenesten i Nedre Eiker kirke søndag 24. juli, det var flagget på halv stang både 23. og 24. juli. i Nedre Eiker som i hele Norge, det var gjennomført minnestund og ett minutts stillhet ved flaggstangen foran Rådhuset 25. juli., og det var lagt ut kondolanseprotokoll i Innbyggerkontakten. Kriseledelsen ble hevet etter møtet 25. juli. og det videre oppfølgingsarbeidet ble overlatt til kommunens kriseteam og etat Helse og omsorg. Ordføreren og fungerende rådmann rettet samtidig stor takk til alle fra Nedre Eiker som hadde bidratt til at våre beredskapsordninger fungerte på en god måte. Reguleringsplan for Krokstad senterområde (Buskerud Park) Planarbeidet som startet i 2007 munnet ut i vedtatt reguleringsplan 28. september Innsigelser fra Statens vegvesen og Fylkesmannens miljøvernavdeling ble løst gjennom forhandlinger i forkant av sluttbehandlingen. For å oppnå enighet ble prosjektet omarbeidet med blant annet følgende grep: Endret trafikksystem, bl.a. to rundkjøringer på Fv 283 Bearbeidede gang- og sykkeltraseer Økt tilrettelegging for kollektivtransport Maksimumsbegrensning på parkeringsplasser for handelsareal Miljøverndepartementet valgte å kalle inn den vedtatte planen for vurdering, slik de har mulighet til etter plan- og bygningsloven. Det ble gjennomført møte og befaring 9. januar 2012 med miljøog utviklingsministeren, Miljøverndepartementet og partene i saken. Kommunen venter på beslutningen fra departementet. Ved positivt resultat vil prosjektet få stor betydning for fremtidig utvikling av Nedre Eiker. Kommuneplan Kommuneplan for Nedre Eiker ble vedtatt 31. august Gjennom forhandlinger og offisiell mekling ble hovedparten av de rundt 35 innsigelsene løst. Kommunestyret vedtok at uløste innsigelser til området Langesøy og bestemmelse for fremtidig næringsområde (Ryghkollen) sendes Miljøverndepartementet for avgjørelse. Kommunen avventer avgjørelse for disse områdene. Rulleringen av kommuneplanens arealdel fokuserte blant annet på å skaffe arealer for boliger, næring og hytter. Slik planen ble vedtatt inneholder den i hovedsak ikke store endringer i forhold til planen vedtatt i Planen har potensial på ca. 30 nye eneboliger (hovedsakelig på Ytterkollen), ca. 260 dekar nye næringsarealer og nye hytter. I tillegg er det lagt inn en prinsippløsning for fremtidig ny veitrase som kobler områdene Mile, Åsen og Ryghkollen til E134. Plankart og bestemmelser ble oppdatert etter ny planlov og erfaringer med bruk. Endringene innebar sammenslåing av bestemmelser for sentrumsplanen og arealdelen, og hensynssoner er lagt inn for flom, kvikkleire/skredfare og steinsprang. Neste rullering av kommuneplanen avklares i kommunal planstrategi. 9

10 Årsberetningen for Nedre Eiker kommune 2011 I henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning og GKRS (God KommunalRegnskapsSkikk) nr. 6 skal rådmannen utarbeide årsberetning og fremme denne for formannskapet eller annet organ etter kommunestyrets bestemmelse. Årsberetningen skal foreligge til behandling i kommunestyret samtidig med at årsregnskapet legges fram. Årsberetningen er rådmannens redegjørelse for kommunens virksomhet det siste året. Det skal redegjøres for kommunens utvikling, spesielt de faktorer som påvirker resultat og finansiell stilling. Årsberetningen er pliktig informasjon etter lov og forskrift og er ment å være utfyllende i forhold til den informasjon som gis i årsregnskapet. Driftsregnskap Resultat Driftsregnskapet er gjort opp med et positivt netto driftsresultat på 24,3 millioner kroner. Det var budsjettert med et positivt netto driftsresultat i størrelsesorden 17 millioner kroner. Etter pliktige og vedtatte avsetninger gjøres regnskapet opp med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på 2,6 millioner kroner som foreslås disponert til inndekning av tidligere års underskudd. Resultatet innebærer bruk av tidligere års avsetninger med 20,9 millioner kroner og nye avsetninger med 42,7 million kroner. Bruk av tidligere års avsetninger og nye inkluderer inndekning av underskudd med 14,6 millioner kroner. I tillegg inkluderer nye avsetninger inndekning av underskudd i følge budsjett 2011 med 8 millioner kroner og inndekning av underskudd VA (vann og avløp) med 1,9 millioner kroner. Akkumulert underskudd avløp er pr balanseført med 2,8 millioner kroner. VA er et selvkostområde, men utgiftene har vært større enn inntektene akkumulert fra Dette må dekkes inn på selvkostområdet i løpet av en 3-5 års periode fra underskuddet oppstod. Akkumulert underskudd relatert til ordinær drift er pr på 2,1 millioner kroner. Ved å disponere årets overskudd til inndekning av akkumulert underskudd vil akkumulert underskudd være inndekket i sin helhet og resten 0,5 million kroner kan avsettes til disposisjonsfond. Driftsinntekter Samlede driftsinntekter var 1222,1 millioner kroner. Dette er en økning på 89,2 millioner eller 7,9 % fra 2010 og 21,8 millioner kroner høyere enn budsjettert for Frie inntekter var på 912,0 millioner kroner, en økning på 196,1 millioner eller 27,3 % fra 2010 og 8,7 millioner høyere enn budsjettert for Økningen skyldes i hovedsak endringen av finansieringsordningen for barnehager. Skatteinngangen ble på 434,9 millioner kroner, en reduksjon på 36,6 millioner eller 7,8 % fra Nedre Eiker hadde budsjettert med en skatteinngang på 436,4 millioner kroner. Med andre ord fikk kommunen en mindreinntekt på 1,5 millioner kroner. Samlet skattereduksjon pr innbygger for kommunene ble på 4,5 % i Nedre Eikers skatteinngang i prosent av landsnittet ble 83,4 % i I 2010 var dette tallet 87,3 %. Rammetilskuddet ble på 477,2 millioner kroner, en økning på 232,7 millioner eller 95,2% fra Nedre Eiker hadde budsjettert med 466,9 millioner kroner i rammetilskudd og fikk dermed en merinntekt på 10,7 millioner kroner. Andre statlige overføringer er mottatt med 10,7 millioner kroner, som er 1,9 millioner mer enn budsjettert. Statstilskuddene omfattet i hovedsak tilskudd til barnehager som nå blir utbetalt gjennom rammetilskuddet. I tillegg kommer tilskudd til rus, psykiatri, helse og idrett. Driftsutgifter Samlede driftsutgifter var 1184,8 millioner kroner. Dette er en økning på 78,9 millioner eller 7,1 % fra 2010 og 17,3 millioner høyere enn budsjettert for

11 Regnskapsresultat Finanstransaksjoner Netto finanstransaksjoner var 61,7 millioner kroner, en økning på 2,3 millioner eller 3,9 % fra 2010 og 2,8 millioner lavere enn budsjettert for Avdragsutgiftene var på 32,5 millioner kroner, en økning på kroner fra 2010 og 1,8 millioner lavere enn budsjettert for Bokførte avdragsutgifter er innenfor grensen for minste tillatte avdrag i henhold til Kommunelovens 50 nr. 7. Renteutgiftene ble 38,2 millioner kroner, en økning på 3,4 millioner fra 2010 og 0,7 millioner kroner høyere enn budsjettert. Utbytte og renteinntekter var på 8,9 millioner kroner, en økning på 1,4 millioner fra 2010 og 1,6 millioner høyere enn budsjettert. Nedre Eiker kommune har mottatt 3,7 millioner kroner i utbytte og renter fra EB Nett, mens budsjettet var på 2,9 millioner kroner. Utbytte på gjeldsbrevkraft ble på 1,9 millioner, mens budsjett var på 1,2 millioner kroner. Avsetninger Avsetning til bundne fond var budsjettert med 7,1 millioner kroner. Faktisk avsetning ble 11,2 millioner, 4,1 millioner kroner mer enn budsjettert. Dette skyldes avsetning i selvkostregnskapet for virksomheter innen etat Tekniske tjenester. Avsetning til disposisjonsfond var budsjettert med 0,6 millioner kroner som er lik faktisk avsetning. Ubundne driftsfond er bokført med 0 og det finnes heller ingen andre ubundne fond i balansen. Bruk av bundne avsetninger ble bokført med 6,2 millioner kroner, 0,1 millioner kroner lavere enn budsjettert Netto driftsresultat Driftsregnskap Regnskap Budsjett (endret) Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Sum driftsinntekter Sum driftutgifter Brutto driftsresultat Finans transaksjoner Motpostavskrivninger Netto driftsresultat Bruk av midler fra tidligere år Avsatt midler til kommende år Sum anvendelse av netto driftsresultat Regnskapsresultat 1) = overskudd + = underskudd Hele 1000 kroner 11

12 KOSTRA Kommunal Statlig Rapportering Kommunehelse 4,4 % Grunnskoleopplæring 25,9 % Pleie og omsorg 30,1 % Barnehage 17,3 % Sosialtjenesten 5,1 % Barnevern 5,0 % Adm. styring, fellesutgifter 5,9 % Annet 2,5 % Kultur 3,8 % Andelen netto driftsutgifter til barnehager er økt som en følge av omleggingen fra direkte tilskudd til overføring via rammetilskuddet. Nedre Eikers andel til barnehager er høyere enn både gjennomsnittet i kommunegruppe 13 og gjennomsnittet for landet utenom Oslo. Siden barnehageomleggingen har påvirket fordelingen av kaken kan det være vanskelig å sammenligne med tidligere år. Sammenlignes forholdet mellom grunnskoleopplæring og pleie og omsorg viser dette at den relative andelen er omtrent som i 2010 også i Nedre Eiker bruker en vesentlig større andel av netto driftsutgifter på barnevern enn både kommunegruppe 13 og landet utenom Oslo. Inndelingen i tjenesteområder avviker fra organiseringen i Nedre Eiker mht føring av kostnader. Som eksempel på dette er tjenester som lokaler til skole og barnehage levert av Tekniske tjenester. Budsjettavvikene på rammeområdene er kommentert under det enkelte rammeområdets kapittel i årsrapporten. KOSTRA Netto driftsutgifter i prosent av totale netto driftsutgifter Kommunegruppe Alle kommuner Adm. styring, fellesutg. 10,5 7,6 8,7 9,1 8,0 7,6 5,9 6,4 7,4 Barnehage 2,0 2,8 2,6 2,2 2,2 2,6 17,3 15,7 14,5 Grunnskoleopplæring 36,7 33,8 32,9 31,6 30,2 30,9 25,9 25,7 25,9 Kommunehelse 4,4 4,3 4,4 4,6 4,5 4,8 4,4 4,0 4,3 Pleie og omsorg 31,1 33,6 34,1 35,1 35,7 35,9 30,1 30,4 31,2 Sosialtjenesten 6,1 5,9 5,8 5,8 6,0 5,4 5,1 5,8 5,0 Barnevern 4,2 4,0 4,3 4,6 4,8 5,2 5,0 3,1 3,1 Kultur 3,9 3,8 3,4 3,8 3,6 3,8 3,8 4,0 3,9 Annet 1,1 4,2 3,8 3,2 5,0 3,8 2,5 4,9 4,7 KOSTRA Finansiell nøkkeltall KOSTRA gruppe 13 Landet utenom Oslo Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 0,3-2,2 0,5 2,4 3,1 1,5 1,7 Netto driftsresultat i % av netto driftsinntekter -0,1-4,0-0,3 1,4 2,0 1,4 1,8 Netto avdrag i % av brutto driftsinntekter 2,6 2,5 2,5 2,8 2,6 2,9 2,9 Netto finans i % av brutto driftsinntekter 78,1 77,4 73,1 78,7 74,5 64,4 65,0 Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter 189,7 191,8 192,3 191,4 193,5 190,2 190,9 - herav pensjonsforpliktelser i % av brutto driftsinntekter 102,0 10,3,5 102,0 103,4 109,1 104,1 107,0 12

13 driftssregnskapet Det er i regnskapet fordelt 851,7 millioner kroner til driften i Budsjettet var på 845,3 millioner kroner og det er dermed fordelt 6,3 millioner kroner mer enn budsjettert. Budsjettavvikene på rammeområdene er kommentert under det enkelte rammeområdets del i årsrapporten. Regnskapsskjema 1A Drift Regnskap Budsjett (ENDring) Budsjett Regnskap Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mindreforbruk = overskudd + = underskudd Hele 1000 kroner. Investeringsregnskapet Nedre Eiker kommune gjennomførte investeringer i anleggsmidler for 106 millioner kroner i Investeringer ble finansiert med overføring fra driftsregnskapet på 6,5 millioner og salg av anleggsmidler med 0,4 millioner kroner. Resten av investeringene er lånefinansiert. Budsjetterte investeringer var på 136,6 millioner kroner mens regnskapet var på 106 millioner kroner, et avvik på 30,6 millioner kroner. Avviket fordeler seg på mange ulike prosjekt, de fleste innenfor vann og avløp. Postene utlån, forskutteringer og avdrag på lån samt mottatte avdrag på lån og refusjoner gjelder formidlingslån i Husbanken. I 2011 ble det innhentet 15 millioner kroner i midler til Startlån fra Husbanken. Avviket på denne posten skyldes overførte restmidler fra tidligere år som igjen er lånt ut. Regnskapsskjema 2A INVESTERING Regnskap Budsjett (endret) Budsjett Regnskap Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert = overskudd + = underskudd Hele 1000 kroner. 13

14 Investeringsregnskapet På skolesektoren er det nybygget på Veiavangen, som klart har vært det største investeringsprosjektet i 2010/2011. Bygget ble ferdigstilt til skolestart Nye Berggården ble også ferdigstilt, med ni boliger til rusmisbrukere. Også uteområder både på Veiavangen og Solberg SFO har blitt betydelig oppgradert. Gamle Krokstad tannklinikk har blitt omgjort til mediatek for Krokstad skole. På veisektoren er det først og fremst opprusting av Mjøndalen bru som har vært i fokus. Statens vegvesen med bistand fra Kommunalteknikk drift - gjorde en god jobb med å utvide veien under jernbanen ved Orkidehøgda, med et nytt felt for å bedre trafikk forholdene. Midler fra Statens vegvesen og Buskerudbyen sørget for finansieringen. Det er oppgradert veier/asfalt for 1,1 million i år. Store deler av Hovjordet og deler av Nordlysveien er reasfaltert. Det er etablert fartsreduserende humper på Kjøya, og rundkjøringløsning for trygg av- og påstigning på Mjøndalen skole. Tiltak på bussholdeplasser og på Mjøndalen stasjon er utført med midler fra Belønningsordningen knyttet til Buskerudbyen. På vann- og avløpssektoren er det i gang mange ulike tiltak. Flere av anleggene utføres av eget mannskap. Her kan nevnes Ødegårdssvingen etappe 2 og Øya-Steinberg (sanering vann og avløpsledninger). Ødegårdssvingen står for 20 % av kostnadene belastet i år. På renseanlegget er nye avvanningsmaskiner på plass. Kommentar på avvik Avvik mellom budsjett og regnskap er ett netto mindreforbruk på 31,8 millioner kroner. Det er 84 prosjekt med et samlet mindreforbruk på 37,4 millioner kroner og 22 prosjekt med ett samlet merforbruk på 5,6 millioner kroner. Det vil bli lagt frem forslag til budsjettendringer i forbindelse med regnskapssaken for Mindreforbruket skyldes bl.a. at fremdriften i VA prosjektene generelt ligger noe etter fremdriftsplanen. Andre prosjekt som ligger etter planen er Mjøndalen bru hvor arbeidet med anbudet for lyssetting av brua har tatt vesentlig lengre tid enn forventet. For prosjektene Veiavangen og Berggården vil det bli avlagt egne sluttrapporter med forslag til disponering av restmidler. Merforbruk/mindreinntekt på jernbaneundergang Fjerdingen og uteplasser skyldes bevilgede men ikke utbetalte statlige midler. DE STØRSTE INVESTERINGER FORDELT ETTER TJENESTEOMRÅDE Brutto tall i hele 1 000, dvs det er ikke tatt med refusjoner og tilskudd Regnskap Budsjett MED endringer Skoler bygg Avløpsnett Vei, gate, miljø og trafikksikkerhet Distribusjon av vann Sosiale boliger bygg Renseanlegg Tomteforvaltning Parker, plasser, torg Maskinforvaltning Avvik 14

15 balansen Balansen viser forholdet mellom kommunens bokførte eiendeler på den ene siden og summen av gjeld og egenkapital på den andre siden. Balansen gir bl.a. grunnlag for å vurdere utviklingen i kommunens likvide stilling og finansielle balanse. Eiendeler Sum eiendeler økte med 21,7 til millioner kroner fra 2010 til Pensjonsmidlene ble redusert med 33 millioner, aksjer/ andeler økte med 2,3 millioner, kortsiktige fordringer økte med 17 millioner og likvide midler ble redusert med 20,8 millioner kroner. Kommunen har hatt en jevn økning i investeringer i anlegg, maskiner og utstyr noe som også har gitt utslag på samlet lånegjeld. Egenkapital Sum egenkapital ble redusert med 182 millioner kroner til 104,9 millioner fra 2010 til Egenkapital grad var i 2011 kun 4 %, synkende fra 26 % i Egenkapitalgraden i 2010 var 11 %. Gjeld Langsiktig gjeld: lån økte med 35,7 millioner til 1 032,4 millioner kroner fra 2010 til Pensjonsforpliktelser økte med 161,1 millioner og ved utgangen av året har kommunen millioner kroner i pensjonsforpliktelser. Arbeidskapital Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Negativ arbeidskapital er normalt en indikasjon på svekket likviditet. Nedre Eiker kommune har ved utgangen av året en arbeidskapital på 88,5 millioner kroner, og en reduksjon i arbeidskapitalen på 10,3 millioner fra 2010 til Premieavvik Premieavvik Nedre Eiker har et bokført premieavvik på 39,7 millioner kroner en økning på 0,4 millioner fra 2010 til Akkumulert premieavvik er opparbeidet siden ordningen med 15 års amortisering (utgiftsføring) ble innført i Premieavviket føres som en inntekt i driftregnskapet og er følgelig med på å bedre resultatet. Det betyr at resultatet i denne perioden akkumulert er 39,7 millioner for godt og derfor skulle akkumulert underskudd vært 39,7 millioner høyere BALANSE Regnskap Budsjett Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap EIENDELER Anleggsmidler Omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Pensjonsforpliktelser Langsiktige lån Kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Ubrukte lånemidler Hele 1000 kroner. 15

16 ARBEIDSKAPITAL OG LIKVIDITET Likviditetsgrad 2,0 Likviditetsgrad 1 Likviditetsgrad 2 Likviditetsgrad Likviditetsgradene 1 og 2 benyttes ofte som indikatorer på virksomhetens likviditet. Likviditetsgrad 1, som viser forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, bør være >2, dvs. at minst halvparten av omløpsmidlene skal være finansiert med langsiktig kapital. Likviditetsgrad 1 Kommunens likviditetsgrad 1 er på 1,51 som er under anbefalt grense. Kortsiktig gjeld, gjeld som forfaller innen 1 år er 172 millioner kroner. Omløpsmidler er på 260,6 millioner kroner. Omløpsmidlene består av kortsiktige fordringer 97,8 millioner kroner og bankinnskudd 123,1 millioner kroner. Inkludert i omløpsmidler er også premieavvik pensjoner på 39,7 millioner kroner. Premieavviket er ikke mest likvid slik vi vurderer det. En så lav likviditetsgrad betyr at kommunen tidvis er på grensen til å måtte trekke på kassakreditten i banken. 1,5 1,0 0,5 0, ,53 1,00 1,99 0,57 1,52 0,86 1,81 1,19 1,46 0,92 1,37 0,65 1,70 1,09 1,60 0,88 1,51 0,72 Likviditetsgrad 2 Likviditetsgrad 2 som viser forholdet mellom mest likvide omløpsmidler (kasse, bank) og kortsiktig gjeld bør være >1, dvs. at den kortsiktige gjelden i sin helhet bør være finansiert med midler som raskt kan gjøres likvide. Kommunens likviditetsgrad 2 er på 0,72 som er under anbefalt grense. Dette nøkkeltallet forteller at bankinnskudd er mindre enn kortsiktig gjeld pr Om all kortsiktig gjeld skulle vært innfridd på dette tidspunktet så ville dette vært umulig. Gjeld per innbygger og gjeldsgrad kr kr kr kr Gjeld pr. innbygger 4 kr GJELD Utvikling i lånegjeld Gjeldsgrad 2 0 1,38 1,76 1,82 2,10 2,47 3,10 3,89 4,04 11, kr kr. 0 Kommunens lånegjeld er stadig økende. Bortsett fra i 2003, da inntekter fra fusjonen mellom Nedre Eiker Energi og Buskerud Kraftnett AS ble brukt til å finansiere investeringer, ligger vi lavt på egenfinansiering. Dette gir seg også utslag i økende rente- og avdragsbelastning og er et meget bekymringsfullt trekk ved kommunens økonomi. Langsiktig gjeld (hele 1000 kroner) Gjeldsgraden viser forholdet mellom kapital som er finansiert av utenforstående og av kommunen selv. Nedre Eiker kommune gjeldsgrad har økt fra 4,04 % i 2010 til 11,48 % i Dette skyldes i hovedsak reduksjon i egenkapitalen som følge av nye regler for føring av estimatavvik for pensjoner. Nye regler om 1 års amortisering og full balanseføring av akkumulert estimatavvik utgjorde 194,1 millioner kroner

17 Utvikling i frie inntekter Nedre Eiker hadde en reduksjon i skatteinntektene fra 2010 til 2011 på 7,8 % en endring som er veldig høy i forhold til andre kommuner. Skatt pr innbygger i Nedre Eiker ble redusert med 8,7 % mens reduksjonen på landsbasis var 4,5 %. Inkluderes inntektsutjevningen er reduksjonen for Nedre Eiker 4,9 %, mens reduksjonen på landsbasis var 4,5 %. Skatt Beløp i millioner kroner Endring i mill. kroner Endring i % fra Nedre Eiker ,8 % Øvre Eiker ,9 % Lier ,4 % Kongsberg ,3 % Drammen ,6 % Asker ,1 % Skatt i % av landssnitt 2011 Endring % poeng 2010 Endring % poeng 2009 Endring % poeng Nedre Eiker 83,4 % -3,9 % 87,3 % 2,3 % 85,0 % 2,8 % 82,2 % Øvre Eiker 87,0 % -3,3 % 90,3 % -0,4 % 90,7 % 3,8 % 86,9 % Lier 110,2 % 0,9 % 109,3 % 0,0 % 109,3 % -1,3 % 110,6 % Kongsberg 112,7 % 1,9 % 110,8 % 0,1 % 110,7 % 2,3 % 108,4 % Drammen 99,0 % -0,7 % 99,7 % 1,8 % 97,9 % 0,0 % 97,9 % Asker 152,2 % 6,6 % 145,6 % 3,2 % 142,4 % -6,6 % 149,0 % 2008 Kostra Frie inntekter per innbygger i kroner Nedre Eiker Kommune gr. 13 Landssnitt Diff. Kommune gr. 13 Diff. Landssnitt KOSTRA tallene viser at Nedre Eiker ligger 1475 kroner under i frie inntekter pr innbygger i forhold til gjennomsnittet for kommunegruppe 13. Trenden de siste tre årene er at Nedre Eiker kommer stadig nærmere snittet både for kommunegruppe 13 og landsnittet utenom Oslo. 17

18 Økonomisk stilling Nedre Eiker kommune er en vekstkommune. Det betyr at etterspørselen etter bl.a. barnehager, skoler, omsorgstjenester og nødvendig infrastruktur øker. Samtidig er Nedre Eiker en minsteinntektskommune med en meget stram økonomi. Virksomhetene har hatt svært trange budsjettrammer, og mange virksomheter klarte ikke målsettingen om budsjettbalanse i år. Fylkesmannen anbefaler at 3 % av driftsinntektene videreføres til netto driftsresultat slik at kommunene kan oppnå økonomisk handlefrihet på sikt. Nedre Eiker kommune har ikke klart å oppnå dette, men er kommet på rett vei i 2011 med et positivt netto driftsresultat på 24,3 millioner kroner som gir ett netto driftsresultat på 2%. Rente- og avdragsutvikling Renter Avdrag I 2011 ble det budsjettert og gjennomført inndekning av tidligere års underskudd med 8 millioner kroner. Samlet inndekning (enkl. vedtak regnskap 2010) av underskudd er på 24,4 millioner kroner. Akkumulert underskudd pr 31. desember 2011 er 4,8 millioner kroner inkl. underskudd avløp på 2,7 millioner kroner. Regnskapsmessig underskudd på kroner på ordinær drift er foreslått inndekket av årets regn-skapsmessige overskudd på kroner. Resten, kroner, foreslås tilført disposisjonsfond. Ved årets utløp er det ingen midler til disposisjon på frie driftsfond bortsett fra 0,4 millioner til tap på fordringer. Rente- og avdragsutvikling For 2011 ble det budsjettert med en flytende lånerente på 2,75 %. Gjennomsnittlig rente for alle lån ble i ,83 %, med hhv 3,58 % for flytende rente og 4,16 % for fast rente. Avdrag er bokført innenfor minste tillatte avdrag jfr. KL 50 nr. 7. I 2005 endret kommunen nedbetalingsprofilen på lånene fra 20 til 33 år. Dette har gitt en lavere årlig avdragsbelastning, og kommunen ligger nå på minste tillatte avdragsbelastning Kostra Netto lånegjeld per innbygger i kroner (Konserntall) Nedre Eiker (41 094) (36 623) Lier (46 651) (39 587) Drammen (54 403) (46 766) Øvre Eiker (25 917) (22 868) Kommunegruppe (45 621) (37 416) Landet (45 129) (41 222) Økningen i gjeld per innbygger fra 2010 til 2011 på er 0,6 %. Snittet for landet og kommunegruppe 13 er på hhv 4,4 % og 1,6 %. Nedre Eiker er en ROBEK kommune* og investeringsbudsjettet ble etter kontroll hos Fylkesmannen redusert med ca 14 millioner. Tallene er basert på KOSTRA publisering 15. mars 2012 og i disse tallene ser det ikke ut som konserntall for 2011 er kommet med korrekt. Nedre Eiker har en nettogjeld pr innbygger som ligger midt mellom landet utenom Oslo og kommunegruppe 13. * ROBEK (Register om betinga godkjenning og kontroll) er et register over kommuner og fylkeskommuner som må ha godkjenning fra Kommunal- og regionaldepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler. Før de nye reglene i kommuneloven trådte i kraft i 2001, måtte alle kommuner og fylkeskommuner ha slik godkjenning fra departementet. Med de nye reglene ble godkjenningsordningen begrenset til å omfatte kommuner og fylkeskommuner med økonomisk ubalanse. Kommuneloven 60 ( 59 a) nr. 1 definerer hva økonomisk ubalanse innebærer. 18

19 ANSATTE Nedre Eiker kommune har 1532 ansatte, hvorav hele 83 % er kvinner. Nedre Eiker kommune er en kvinnedominert arbeidsplass som i kommunesektoren generelt. Deltidsstillinger Siden 2008 har vi sett en nedgang i antallet deltidsstillinger. Selv om det kun er en nedgang på 10 deltidsstillinger fra 2010 til 2011, har det vært et sterkt fokus på å tilby ansatte som jobber deltid økt stilling. Når det oppstår ledighet vurderes alltid muligheten for å øke ansattes stillingsstørrelse. Dersom ansatte i turnus hadde arbeidet flere helger, kunne langt flere fått tilbud om å arbeide opp mot 100 % stilling. Deltidsstillinger Likestilling Likebehandling er en av grunnverdiene i vårt samfunn og det er en felles utfordring for alle kommunens etater. I de tilfeller der det forekommer skjevheter mellom kvinner og menn, skal det satses på opplæringstiltak og kompetanseutvikling for å justere skjevhetene. Som det fremgår av statistikken så er tallene svært like i perioden som fremstilles. Ved en grundig analyse av lønnsstatistikk, kan vi finne noen forskjeller i enkelte lønnskapittel og i enkelte stillingsgrupper. Vi ser f.eks at kvinner som er plassert i HTA kapittel 5 er høyere lønnet enn menn, mens situasjonen er motsatt i kapittel 3. Hovedutfordringen i et likestillingsperspektiv er at det fremdeles er mange kvinner som jobber i deltidsstillinger Kvinner Menn Faste stillinger Antall ansatte Antall kvinner % andel kvinner 83 % 83 % 82 % 82 % 83 % Antall menn % andel menn 17 % 17 % 18 % 18 % 17 % Antall kvinner i høyere stilling % andel kvinner i høyere stilling 1) 55 % 62 % 55 % 66 % 63 % Antall menn i høyere stillinger 1) % andel menn i høyere stillinger 1) 45 % 38 % 45 % 35 % 37 % Deltidsstillinger Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger % andel kvinner i deltidsstillinger 91 % 91 % 89 % 89 % 90 % Antall menn i deltidsstillinger % andel menn i deltidsstillinger 9 % 9 % 11 % 11 % 10 % 1) Med høyere stilling menes rådmann, kommunalsjef og virksomhetsleder. 19

20 SYKEFRAVÆR I perioden mellom 2006 og 2009 var det en markant økning i sykefraværet. Etter en topp i 2009 har vi nå hatt to år på rad med en positiv reduksjon. Vi må helt tilbake til 2006 for å finne et lavere fravær enn i Ved å analysere sykefraværstallene ser vi at fraværet var høyest i begynnelsen av året. Etter sommeren var det en markant nedgang i etat Helse og omsorg. Dette kan bl. a ha sammenheng med satsingen på lederopplæring, grundig oppfølging fra bedriftshelsetjenesten og avklaring av saker som har pågått over lang tid. I Sentraladministrasjonen og etat Oppvekst og kultur har det også vært en nedgang i fraværet. Målt opp mot tilsvarende områder i andre kommuner, ligger både oppvekst og kultur og sentraladministrasjonen nært landsgjennomsnittet. Sykefravær totalt Nedre Eiker kommune Sykefravær per etat i Nedre Eiker kommune 12% 15% ,7 % 8,8 % 7,8 % 8,5 % 9,4 % 10,3 % 10,9 % 9,5 % 9,0 % Sentraladministrasjonen Oppvekst og kultur Helse og omsorg Tekniske tjenester Sykefravær Sentraladministrasjonen 8,9 % 2,1 % 5,8 % 4,2 % 3,7 % 6,1 % 7,0 % 6,6 % 4,3 % Oppvekst og kultur 6,5 % 5,9 % 6,4 % 6,5 % 7,8 % 8,3 % 8,9 % 7,0 % 6,6 % Helse og omsorg 12,5 % 10,4 % 10,0 % 11,2 % 11,9 % 13,7 % 13,6 % 13,2 % 12,3 % Tekniske tjenester 13,4 % 9,2 % 7,5 % 9,2 % 9,5 % 9,7 % 11,2 % 8,9 % 10,4 % Totalt fravær 9,7 % 8,8 % 7,8 % 8,5 % 9,4 % 10,3 % 10,9 % 9,5 % 9,0 % 20

21 Innbyggere og folketallet Ved inngangen av året var det innbyggere i Nedre Eiker. I løpet av året økte innbyggertallet med netto 345 til Dette gir en befolkningsvekst på 1,5% som er høyere enn målsettingen på 1%. Bosetting Nedre Eiker er en liten kommune i areal, kun 121,7 km 2. Kommunen har gode boligområder med et trygt oppvekstmiljø og et godt kultur- og foreningsliv. Boligmarkedet er variert og prismessig gunstig. Fordeling per aldersgruppe Innbyggere per 31. desember Boligområdene er konsentrert om tettstedene Solbergelva, Krokstadelva, Mjøndalen og Steinberg. Fremtidige hovedutbyggingsområder vil fortsatt være i Åsen, Mjøndalen og fortetting innenfor sentrumsområdene i Mjøndalen og Krokstadelva år 6-15 år år år år o/90 år Befolkningsutviklingen Folkemengde 1. januar Fødte Døde Innflyttinger Utflyttinger Folketilvekst - netto Folketilvekst i % 1,04 0,98 1,09 1,59 1,01 1,51 Folkemengde 31. desember

22 SENTRALADMINISTRASJONEN Best på service og info! Målet er å være blant de fremste på elektronisk innbyggerdialog, digitale tjenester og effektiv e-forvaltning. Effektivisering av rutiner har hatt stort fokus også i år. Og en del tiltak satt i gang tidligere år har fått effekt. Informasjon og service I løpet av året har kommunens nettsider blitt videreutviklet. Det er tatt utgangspunkt i den årlige undersøkelsen fra DIFI hvor alle offentlige nettsider blir evaluert. Kommunens nettsider ble belønnet med 5 av 6 mulige stjerner. Selv om nettsidene har scoret høyt på testene som gjennomføres, har vi også satset på å forbedre innholdet. Hovedfokus har vært nyhetspublisering, oppdatering og sletting av gammel informasjon. I september og oktober gjennomførte Forbrukerrådet en test av norske kommuners servicenivå på telefon, nett, e-post og chat. Nedre Eiker kommune var ett poeng unna å bestå testen. Hovedårsaken var treg eller manglende besvarelse av henvendelser på e-post samt at kommunens nettsider ikke har chat funksjon. Fornyet IA avtale Nedre Eiker kommune har i flere år vært en IA-bedrift. Hovedmålet med IA avtalen er å forebygge og redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Nytt i den nye IA-avtalen er bl. a at de tillitsvalgtes rolle er styrket og at virksomheter som ikke oppfyller sine forpliktelser kan miste sin IA-status. Det gjennomføres også to IA møter mellom ledelsen av Arbeidslivssenteret og rådmannens ledergruppe. Bedriftshelsetjenesten I samarbeid med Synergi Helse ble det utarbeidet HMS handlingsplaner i alle etater og virksomheter. Planene identifiserer viktige innsatsområder og tiltak som skal gjennomføres innenfor gitte tidsrammer. Det har også vært enkelte tilsyn fra arbeidstilsynet. Generelt sett får kommunen mange gode tilbakemeldinger, men det er også påpekt mangler og avvik. Etter avtale med bedriftshelsetjenesten er det iverksatt konkrete tiltak for får å lukke avvikene. Kompetanseutvikling De fleste av kompetanseutviklingstiltakene foregår på etats- og virksomhetsnivå. Sentralt i kommunen er det gjennomført to samlinger for rådmannens utvidede ledergruppe hvor hovedfokus har vært hvordan bygge en felles lederkultur. I tillegg er det gjennomført kurs i konflikthåndtering, håndtering av vanskelige personalsaker, arbeidsgivers tilretteleggingsplikt ved sykefravær og grunnkurs i arbeidsmiljø. IKT IKT-avdelingen har oppgradert sine Domene-controllere, og disse kjøres nå på Windows 2008 R2. Ny backupserver er installert for å kunne ta i bruk siste programversjoner for sikkerhetskopiering. Ny Windows Exchange epostserver er implementert, og Outlook Web Access er etablert som et tilbud for enkelte brukergrupper med behov for tilgang til sin epost utenfor kommunens nettverk. Hovedtelefonsentral har blitt oppgradert, og telefonstøtte systemet (Trio) er oppgradert til siste versjon. Ved Åsen skole har det blitt byttet telefonsentral, og ved Eknes ungdomsskole, Killingrud ungdomsskole, Solberg skole, og Stenseth skole er det satt inn nye sentraler, slik at disse lokasjonene nå går via den sentrale telefonsentralen i Rådhuset. På skolesiden er det gjort kablingsarbeider ved flere skoler, alle Mål Sykefraværet er redusert med 20 % fra 6,6 % til 5,3 % ØKONOMISEKSJONEN Inngående fakturaer leveres elektronisk fra 30 leverandører 70 % av alle utgående fakturaer leveres via efakura / Avtalegiro ehandel.no er innført for innkjøp i Målet for året er å komme i gang med prosessen. Elektronisk økonomihåndbok er operativ og oppdatert PERSONALSEKSJONEN Innbyggerkontakten skal bli rangert blant de fem beste i fylket i serviceundersøkelser gjennomført av forbrukerrådet Personalseksjonen skal utarbeide kompetanseplaner for felles opplæringstiltak og lederopplæring Alle mål satt for å øke nærværet i forbindelse med kvalitetskommuneprogrammet gjennomføres ihht oppsatt plan Status Reduksjon 35 %. Sykefravær 4,3 % 19 leverandører leverer elektronisk faktura Barnehage/SFO 57%. Helse og omsorg 60 %. Vann og avløp 33%. eordre er innført fra mai. Omsetning ehandel på fordelt på 76 ordrer. Tegnet abonnement NKK Økonomi håndbok. Målet er ikke nådd, bl. a fordi vi ikke tilbyr tjenester som chat. Målet er delvis nådd, enkelte tiltak i planen lot seg ikke gjennomføre Målet er nådd. Målet er ikke nådd. Målet er delvis nådd. Målet er nådd. 22

23 klasserom ved Solberg skole har fått projektor. Ved samtlige skoler har det vært gjennomført en fortetting av trådløsenheter. Nye moderne switcher er etablert, og gamle er faset ut for å etablere en stabil drift. Flere av skolene har fått nye servere, slik at «tanking» av datamaskiner kan skje lokalt, uten å belaste resten av nettet unødvendig; til tanking benyttes SCCM. Ved Veiavangen er det etablert nytt moderne fordelingsrom for data. Det er kjøpt inn 285 datamaskiner til skolene og 6 skap/traller til lading og lagring av bærbare datamaskiner. Det er også kjøpt inn i overkant av 40 digitale tavler til skolene. Skolenes datamaskiner er oppgradert til siste versjon av Office-pakken, og benytter i dag Windows Office 2010 Pro. Det har blitt nedlagt en betydelig innsats ved IKT-avdelingen i forbindelse med kartlegging og vurdering av fremtidig organisering av IKT i kommunen. Ulike modeller for organisering er vurdert, og et forprosjekt om et mulig samarbeid med Drammensregionens IKT (D-ikt) vil bli videre vurdert og tatt opp til politisk behandling i ELEKTRONISK FAKTURAFANGST FRA LEVERANDØRENE Fokus på elektronisk mottak av leverandørfakturaene fortsatte og 19 leverandører leverer fakturaer elektronisk. Ved utgangen av året mottok vi fakturaer fra sju av våre ti største leverandører (i antall fakturaer) elektronisk. Dette utgjør 23,5 % av totalt antall inngående fakturaer (ca fakturaer). Dette er i tråd med statlige krav, som fra og med juli 2012 vil kreve at deres leverandører av varer og tjenester sender faktura elektronisk. Dette er et skritt på veien mot å effektivisere ehandelsprosessen. Innkjøp Innkjøpsforum ble opprettet som et tiltak for å lukke avvik avdekket i forvaltingsrevisjon av innkjøp gjennomført av Buskerud kommunerevisjon IKS i februar Hovedkonklusjon i rapporten var at noen anskaffelser ikke fulgte regelverket om offentlige anskaffelser og særlig ble det avdekket mangelfull dokumentasjon av enkeltanskaffelser. For rammeavtaler var dette bedre ivaretatt. Innkjøpsforum har bestått av representanter fra alle etater. Formålet med innkjøpsforum er å gi tilstrekkelig informasjon og opplæring av medarbeidere når det gjelder innkjøp og innkjøpsprosesser. Innkjøpsforum har lagd maler og retningslinjer for innkjøp, bistått ved enkelt anskaffelser, samt innført metoder og verktøy for å lette innkjøpsprosessen. Alle medlemmene av innkjøpsform har gjennomgått grunnopplæring i regi av DIFI og noen har også deltatt på videregående kurs. I tillegg er kursing i temaer som eordre, miljøbevisste anskaffelser, evaluering av tildelingskriterier samt styring og ledelse av anskaffelser gjennomført. Innkjøpsforum har gjennomført 11 enkeltanskaffelser hvorav en er klaget inn for KOFA. Konklusjon i denne saken ventes på våren Ehandel startet opp med kurs i verktøyet eordre for 24 medarbeidere i april Det er 24 leverandører tilgjengelig for ehandel. Alle kataloger blir kvalitetssikret av innkjøpere hos BTV Innkjøp som også har stått for konkurranser og inngått avtalene. Nedre Eiker deltar sammen med 19 andre BTV kommuner i en felles helpdesk 23

24 funksjon for ehandel finansiert av DIFI. I perioden mai desember ble det handlet for ca kroner fordelt på 76 eordrer. De fleste ordrene kom fra Mjøndalen skole og trykkeriet på rådhuset. Staples og Norgesgruppen var de største ehandelsleverandørene. Implementering har gått langsommere enn ønsket av flere årsaker. En årsak er tekniske svakheter med eordre mens en annen er begrensninger i varesortimentet. Arbeidet med å etablere flere rammeavtaleleverandører og kursing av bestillere forsetter i Papirløse fakturaer til innbyggerne Målsettingen er å få alle innbyggere til å velge papirløs faktura, enten efaktura eller Avtalegiro. Det er informert om de papirløse alternativene i pressen, innført gebyr på 35 kroner på papirfaktura og sendt brev med første giro til barnehage og SFO kunder. Det ble utstedt fakturaer, herav papirløst, en andel på 36 %. Samlet gir dette en økonomisk gevinst på ca 1,1 million kroner hvorav ca halvparten er godskrevet selvkostregnskapet for vann og avløp. Papirløse faktura januar 2009-desember ,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 28,0 % 30,0 % 29,7 % 31,4 % 32,6 % 23,6 % 20,0 % 17,9 % 10,0 % 8,0 % 11,8 % 0,0 % Barnehage/SFO Helse Kommunale avg. RESSURSBRUK Rammeområdets resultat i hele kr Regnskap Budsjett (endret) Avvik i kroner Avvik i % Økonomiseksjonen Driftsutgifter % Driftsinntekter , % Netto % Personalseksjonen Driftsutgifter % Driftsinntekter % Netto % Overformynderiet Driftsutgifter % Driftsinntekter % Netto % Rådmann Driftsutgifter % Driftsinntekter % Netto % Politiske styringsorganer Driftsutgifter % Driftsinntekter % Netto % Rammeområdet totalt Driftsutgifter % Driftsinntekter % Netto % - = overskudd + = underskudd Hele 1000 kroner Kostratall: Sentraladministrasjon Kommunegruppe Alle kommuner utenom Oslo Brutto driftsutgifter til politisk styring i kroner per innbygger Brutto driftsutgifter til kontroll og revisjon i kroner per innbygger Brutto driftsutgifter til administrasjon i kroner per innbygger

25 Oppvekst Lær deg glad og leik deg god Etaten videreførte sitt systematiske og tverretatlige arbeid for at barn og unge i kommunen skal ha en god oppvekst. Barnehager, skoler, kultur og fritid skal bidra til dette. Arenaer der barn og unge møter kommunen skal ha høy kvalitet, gi gode opplevelser, gi utfordringer og ruste dem for fremtiden. Samtidig skal de ha gode opplevelser i nuet. Unge skal møte dagen i morgen gjennom en god dag i dag. Etaten har fokus på tidlig innsats. Det byr på utfordringer å holde dette fokuset fordi elever parallelt i siste del av barneskolen, og på ungdomsskolen har behov for en betydelig andel av samlede ressurser. Andel elever med rett til spesialpedagogisk hjelp er stigende og andel elever med omfattende ressursbehov pga helsetilstand eller utfordrende atferd tar stadig større del av de samlede rammene. I skolene utvikler læringsresultatene seg i riktig retning, og etaten når de fleste av sine resultatmål. Dette er positivt og kommunen håper dette vil gi høyere grunnskolepoeng og bedre gjennomføringsgrad i videregående i fremtiden. Ansvar, omsorg, glede, profesjonalitet, samhandling og kompetanse er viktige ingredienser i god oppvekst. Å snu innsatsen fra det reparerende til det forebyggende er krevende og forutsetter høy motivasjon og utholdenhet blant personalet. Etaten forvalter fremtidens kapital og gjør det den kan for å tilrettelegge for god utvikling innenfor de rammene som er til rådighet. For første gang gikk etaten med underskudd. Årsaken til dette var i hovedsak omleggingen av finansieringsordningen til barnehagene. Virksomhetene holdt sine budsjetter. Garantien om barnehageplass til alle født før 1. september - og som søkte innen fristen - ble oppfylt. Nærmere 100 Nedre-Eikerbarn har plass i andre kommuner. FOKUSOMRÅDER GODT LÆRINGSMILJØ PALS (Positiv Atferd, støttende Læringsmiljøer og Samhandling). PALS ble innledet ved tre barneskoler i kommunen. (Solberg, Stenseth, Krokstad) i I 2011 har Steinberg, Åsen, og Killingrud startet fase 1 i arbeidet med PALS. PALS er en skoleomfattende modell for å styrke barns skolefaglige og sosiale kompetanse, forebygge og mestre atferdsproblemer i skolen. Det er samtidig en tiltaksmodell for opplæring, veiledning og støtte til elever, ansatte og foresatte. Forebygging er det viktigste perspektivet. God klasseledelse, forsterking av positiv atferd og systemrettet tenkning er nøkkelen til suksess, men modellen inneholder flere elementer som bygges opp stegvis og skal virke sammen. Parallelt med skolenes arbeid jobber helse med TIBIR (Tidlig Innsats for Barn i Risikosonen). Elementene i TIBIR og PALS vil på sikt gi kommunen et tverretatlig ståsted som gir det beste utgangspunkt for å lykkes i forebyggende arbeid. Alle deltakerskoler i PALS deltok på den årlige konferansen i Oslo september. Her deltok nærmere 1000 skolefolk fra hele Norge. Hovedforedragene handlet om mobbeforebyggende innsats i PALS-modellen og Leseutvikling. Paralellseksjonene rettet seg mot ulike medspillere i PALS: foreldre, skoleledere, SFO-personale, skoleeiere og lærere. Manifest mot mobbing Barn og unges kommunestyre (BUK) behandlet manifest mot mobbing 6. april. Manifestet ble undertegnet med følgende lokale supplering: Mobbing er teit, respekt er greit Ikke baksnakke, bare framsnakke Ikke le av, le med Mål Fokuserer på oppvekst og kultur som helhet for aldersgruppen 1-18 år. Samarbeider tverretatlig og interkommunalt. Etaten skal ha et sykefravær lavere enn gjennomsnitt for yrkesgruppene. Etaten følger opp virksomhetenes kvalitet og resultater. Ståstedanalyse gjennomføres i barnehagene. Etaten skal levere læringsresultater tilsvarende landssnitt. Etaten skal ha et godt læringsmiljø og fremme positiv voksenrolle. Etaten har gode rutiner for tidlig innsats. Status Tiltakene gjennomført, men målet videreføres og konkretiseres. Tiltakene gjennomført, men målet videreføres og konkretiseres. Sykefravær etaten 6,6 % (NAV yrkesgruppene 6,6%) Alle er fulgt opp gjennom tilbakemeldingsmøter med utfordringspunkter. Barnehagene bruker analysen i videre utviklingsarbeid Detaljinformasjon i egen oversikt side 29. Gjennomsnittscore indikerer måloppnåelse. Antallet elever som scorer indikatorene lavt gir likevel grunn til å videreføre fokuset på arbeidet. Oppnådd mål i henhold til kriterier og tiltak i Videreføres og utvides. Målet er ikke nådd. Målet er delvis nådd. Målet er nådd. 25

26 26

27 Lokalsamfunn med MOT Vis MOT ta egne valg MOT er en holdningsskapende organisasjon som jobber for og med ungdom. MOT har vært en del av det holdningsskapende arbeidet i ungdomsskolene i Nedre Eiker i 9 år. Hvert år utdannes Ungdom med MOT, i 2011 var dette tallet 44. Disse er, sammen med MOT-informatørene (to lærere ved hver ungdomsskole) ressurspersoner i skolene. Lokalsamfunn med MOT er en modell (implementeringsstrategi) for å nå best mulig inn til ungdom med MOTs filosofi og budskap. De viktigste elementene i modellen er: Forankring hos toppledelsen i lokalsamfunnet og på skolene MOT er en rød tråd i ungdoms hverdag, gjennom program på skolen og tiltak på fritiden Lokale MOT-team som deler kunnskap og inspirasjon MOT er forankret i kommunens toppledelse og både ordfører og rådmann er medlemmer av det lokale MOT-styret. Styret avholder årsmøte med MOT. Tilbakemeldingene fra MOT til styret var svært positive også i år. Alle MOT-kommuner gjennomfører en spørreundersøkelse blant elevene. Årets undersøkelse ga følgende resultat i Nedre Eiker: Desemberundersøkelsen 2011 (Elever svarer) Landsgjennomsnitt 2011 Nedre Eiker 2011 MOT når inn til ungdom og tar ungdom på alvor 5,90 5,98 MOT er ungdommelig, leken og har glimt i øyet 5,52 5,47 MOT er ærlig, ekte og til å stole på 6,04 6,31 MOT er positiv, fleksibel og ser etter løsninger 5,95 6,03 MOT hjelper meg til å ta bevisste valg 5,33 5,62 MOT har gjort at jeg er blitt flinkere til å bry meg om andre 5,25 5,42 MOT bidrar til klassemiljø der forskjeller aksepteres 5,35 5,62 MOT har gjort det lettere for meg å si nei 4,96 5,22 Bruk talentet Bandprosjekt Sagstedbua ungdomsskole samarbeid med Kulturskolen Skapende skriving Mjøndalen skole samarbeid med Kulturskolen Hip Hop prosjekt Mjøndalen skole, Solberg skole, Killingrud ungdomsskole samarbeid med Kulturskolen STOPP! Ikke mobb! Musikal Steinberg skole Rydd et kulturminne Stenseth og Solberg skole samarbeid med fylkeskommunen Kulturell skolesekk GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER SOL (Systematisk Observasjon av Lesing) Bedre lesekompetanse er et fokusområde som etaten har hatt gjennom flere år. Skolering av lærere har vært gjennomført også i Målsettingen med SOL er å etablere god praksis i skolene der lesing for stå som en grunnleggende og tverrfaglig ferdighet. Som et resultat av systematisk arbeid og god kompetanse er målsettingen også å bedre læringsresultat på nasjonale prøver og på eksamen. Dette for å ruste elevene til bedre å kunne mestre høyere utdanning, SOL er et kartleggingsverktøy, men inneholder også en tiltaksdel, forslag til arbeidsoppgaver og forslag til egnet litteratur. I 2011 deltok 23 lærere på SOL-kurs. Lesekurs for mellomtrinn og ungdomstrinn: 26 deltakere Vinn-vinn prosjekt Læringssenteret i Nedre Eiker leder et prosjekt som kalles VINN- VINN. Dette er et samarbeid med i Buskerud Fylkeskommune (underlagt prosjekt Livslang Læring), Vox, Nav Buskerud fylke, Nav Øvre Eiker, Nav Nedre Eiker og Voksenopplæringen i Øvre Eiker. Prosjektet har som målsetting å motivere flere voksne til å delta i kommunal voksenopplæring for å få bedret sine grunnleggende ferdigheter. Manglende ferdigheter i lesing, skriving, hverdagsmatematikk, muntlig kommunikasjon eller IKT viser seg som de viktigste grunnene til at voksne faller utenfor arbeidslivet. Prosjektet skal i tillegg utrede: Hvor mange voksne med behov for opplæring i grunnleggende ferdigheter i Eiker kommunene Dokumentasjon av eventuelle hindringer i lovgivning i kommunal voksenopplæring Dokumentasjon av eventuelle hindringer i lovgivingen hos NAV som omfatter denne gruppen alternative undervisingsmetoder for målgruppen hvordan styrke kompetansen i undervising i grunnleggende ferdigheter til lærere i kommunal voksenopplæring. Prosjektperiode er mars 2011 til desember TIDLIG INNSATS Systematisk kompetanseheving på tvers av barnehage/skole Nyere forskning har vist at forberedelsene til skolelivet må inneholde et videre perspektiv enn faglige ferdigheter. Å være klar for skolelivet må ses i sammenheng med barnets omgivelser, familien, de jevnaldrende, barnehagen og lærerne i skolen. Etaten valgte dette året å prioritere felles kompetanseheving for førskolelærere og allmennlærere som jobber med skolestartere innen følgende områder. Antall deltakere Språkstimulering og leseopplæring skole og barnehage 68 Samarbeid om overgang fra barnehage til skole 105 Leseopplæring som grunnleggende ferdighet 85 God leseutvikling 81 Matematikk i overgangen fra barnehage til skole 65 Nasjonal konferanse: Barnehage+ skole= sant 16 Sammenheng barnehage og skole Etaten har dette året revidert overgangsrutiner og lagt inn rutiner som retter fokuset mot ALLE barn ikke bare de med spesielle behov. Disse er førende på kommunalt nivå. 27

28 Et nytt tiltak var å gjennomføre en overføringscafè. I løpet av to ettermiddager møtte alle barnehagene alle skolene og overførte informasjon om hver skolebegynner. Barnehagene hadde gjennomført en systematisk samtale med foreldrene i forkant og innhentet samtykke for å gi informasjonen videre til skolen. På cafèen deltok skolene (så langt det var praktisk mulig med de kontaktlærerne) som skulle ha barna i klassen fra høsten. KVALITETSUTVIKLING Kvalitetsrapport barnehage Etter et utprøvingsår i 2010 ble kvalitetsrapportering fra barnehagene innført i I rapporten dokumenterer barnehagene sitt arbeid med pedagogisk innhold innen ulike måleområder. Kvalitetsrapporten følges opp av møte mellom barnehagen og etatskontoret. I møtet blir rapporten gjennomgått og barnehagene utfordret på mulig bedringsområder. Styrere og pedagogiske ledere deltok i kompetanseheving: Leder eller pedagog ja takk begge deler (90 deltakere) Foreldreundersøkelse Foresatte på utvalgte trinn i grunnskolen ble invitert til å besvare Foreldreundersøkelsen. Denne undersøkelsen er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. UTBYGGING Veiavangen ungdomsskole byggetrinn 1 ble ferdig. Uteområdene til Solberg skoles SFO ble endelig realisert med betydelig foreldreinnsats. OPPVEKST RESSURSBRUK Rammeområdets resultat i hele kr Regnskap Budsjett (endret) Avvik i kroner Avvik i % Undervisning Driftsutgifter ,4 Driftsinntekter ,0 Netto ,7 Barnehager Driftsutgifter ,9 Driftsinntekter ,0 Netto ,7 Rammeområde totalt Driftsutgifter ,4 Driftsinntekter ,0 Netto ,9 - = overskudd + = underskudd Rammeområdet har en merutgift på 10,2 millioner kroner. Merutgifter på Undervisning skyldes i hovedsak stor økning i utgifter til elever med særskilte behov og premieavvik pensjon SPK. Merutgifter på Barnehager skyldes utgifter til barn i andre kommuner. I 2011 kom en regelendring i beregning av tilskudd til private barnehager. Omfanget ble først kjent ved utgangen av året. Nedre Eiker måtte betale regninger for ca. 10,1 millioner kroner til andre kommuner, og kunne selv sende fakturaer for ca. 2,6 millioner kroner. Nøkkeltall Barne- (6) og ungdomsskoler (4) Elever i grunnskolen (i SFO) (641) (628) (613) (684) (683) (771) Antall fremmedspråklige totalt (% av alle elever) (13%) 440 (14%) 540 (17,4%) 566 (18,4%) % spesialpedagogiske tiltak grunnskole 7,0 8,1 8,3 9,1 9,6 10,09 Elever m/særskilt norskoppl./morsmålstiltak /76 201/56 Elever i kulturskolen Elever på Læringssenteret Barn i kommunale barnehager (barnehager) 512 (8) 559 (7) 645 ( 9) 650 (9) 649 (9) 654 (9) Barn i private barnehager (barnehager) 459 (22) 475 (20) 606 (20) 594 (16) 601 (16) 611 (14) Fremmedspråklige barn i barnehagene % spesialpedagogiske tiltak barnehage 2,2 2,2 2,2 2,0 1,8 3,2 28

29 Kvalitetsindikatorer Mål og resultater MÅL: Etaten skal ha et godt læringsmiljø og fremme en positiv voksenrolle Elevundersøkelsen Indikator og nøkkeltall trinn Sosial trivsel 4,4 4,4 4,4 4,5 4,5 Trivsel med lærerne 4,2 4,2 4,2 4,3 4,3 Mobbing på skolen 1,4 1,4 1,4 1,3 1,3 Motivasjon 4,3 4,3 4,2 4,4 4,3 Faglig veiledning 3,7 3,6 3,6 3,7 3,8 Mestring 4,0 4,0 10. trinn Sosial trivsel 4,3 4,4 4,3 4,3 4,4 Trivsel med lærerne 3,9 3,9 3,8 3,9 4,0 Mobbing på skolen 1,3 1,5 1,5 1,4 1,4 Motivasjon 3,8 3,9 3,8 3,9 3,9 Faglig veiledning 3,3 3,5 3,1 3,3 3,3 Mestring 3,8 3,8 Mål og resultater MÅL: Etaten skal levere læringsresultater tilsvarende landsgjennomsnitt Skalaforklaring: Nasjonale prøver barnetrinn: 3,0 er høyest mulig skåre Nasjonale prøver ungdomstrinn: 5,0 er høyest mulig skåre Eksamen: 6,0 er høyest mulig skåre nasjonale prøver Fag/trinn Nedre Eiker 2010 Landssnitt 2010 Nedre Eiker 2011 Landssnitt 2011 Engelsk 5. trinn 2,1 2 annullert annullert 8.Trinn Lesing 5.trinn trinn 3 3,1 3,2 3,1 9.trinn 3,4 3,5 3,5 3,4 Regning 5. trinn 2,1 2 2,1 2 8.trinn 2,9 3,1 3,1 3,1 9.trinn 3,1 3,4 3,5 3,4 Eksamen Fag Nedre Eiker 2010 Landssnitt 2010 Nedre Eiker 2011 Engelsk (S) 3,6 3,8 3,8 3,8 Engelsk (M) 4,3 4,4 4,6 4,4 Tysk 1 (M) 3,9 4,1 4,4 4,1 Matematikk (S) 2,9 3,2 3,1 3,1 Matematikk (M) 4,3 4,1 4,2 4,1 Naturfag (M) 4,2 4,3 4,5 4,2 Norsk (S) 3,5 3,5 3,5 3,5 Nynorsk (S) 3,0 3,3 3,0 3,2 Norsk (M) 4,5 4,4 4,4 4,4 RLE (M) 4,6 4,4 4,1 4,4 Samfunnsfag (M) 4,2 4,4 4,3 4,3 Landssnitt 2011 Vurdering av måloppnåelse: Eksamenskarakterene i 2011 er på landssnitt eller bedre i 9 av 11 fag. I forhold til fjoråret, der kun 4 av 11 fag var i henhold til målsettingen vurderes årets resultater som gode. 5. trinn Resultater - Nasjonale prøver Delskår Engelsk Mestringsnivå1 29,3 17,8 22,3 13,8 annullert Mestringsnivå2 48,8 55,3 49,2 60,6 annullert Mestringsnivå3 21,9 26,9 28,5 25,7 annullert Lesing Mestringsnivå1 32,9 21,7 28,6 23,0 23 Mestringsnivå2 48,9 50,9 52,8 50,2 52 Mestringsnivå3 18,2 27,4 18,6 26,8 25 Regning Mestringsnivå1 30,4 27,5 21,5 20,9 23 Mestringsnivå2 52,5 48,9 48,2 44,7 49 Mestringsnivå3 17,2 23,6 30,4 34,4 28 Kriterium for måloppnåelse Andelen av elever på ulike nivå i Nasjonale prøver skal ha følgende minimumsfordeling i prosent (I mestringsnivå 1 er målsettingen å ha maksimum 20/10 % ev elevene): 5. trinn: trinn: Vurdering av måloppnåelse: Engelsk: Prøven annullert nasjonalt grunnet tekniske problemer Lesing : Kommunen har fortsatt for mange elever som skårer i laveste mestringsnivå Regning: Kommunen har fortsatt for mange elever som skårer i laveste mestringsnivå 8. trinn Resultater - Nasjonale prøver Delskår Engelsk Mestringsnivå 1 11,3 5,6 10,6 7,3 7,4 Mestringsnivå 2 18,1 21,1 18,8 20,5 22,0 Mestringsnivå 3 45,7 45,7 47,4 43,8 44,6 Mestringsnivå 4 18,4 19,1 16,0 19,6 17,6 Mestringsnivå 5 6,4 8,6 7,2 8,8 8,4 Lesing Mestringsnivå 1 7,5 4,5 8,2 7,7 6,0 Mestringsnivå 2 22,7 19,8 21,2 25,0 19,7 Mestringsnivå 3 36,3 35,6 44,2 37,8 39,7 Mestringsnivå 4 22,7 25,9 19,9 19,9 22,0 Mestringsnivå 5 10,8 14,2 6,5 9,5 12,7 Regning Mestringsnivå1 8,1 5,9 6,2 8,4 5,6 Mestringsnivå2 24,6 16,7 24,4 21,0 20,9 Mestringsnivå3 41,4 43,8 42,6 44,4 41,2 Mestringsnivå4 18,6 21,2 15,5 19,8 19,3 Mestringsnivå5 7,4 12,4 11,3 6,3 13 Vurdering av måloppnåelse Andelen elever i de høyeste mestringsnivåene i lesing og regning har økt. Dette er en svært positivt utvikling. Målet er ikke nådd. Målet er delvis nådd. Målet er nådd. 29

30 Resultater Nasjonale prøver samme elevkull 8 og 9. trinn Resultatene til 5.klassingene tre år senere klasse klasse Delskår klassingene klassingene LESING Mestringsnivå 1 7,7 4,2 Mestringsnivå ,9 Mestringsnivå 3 37,8 39,7 Mestringsnivå 4 19,9 23,6 Mestringsnivå 5 9,5 22,7 REGNING Mestringsnivå 1 8,4 4,3 Mestringsnivå ,9 Mestringsnivå 3 44,4 39,4 Mestringsnivå 4 19,8 24,5 Mestringsnivå 5 6,3 15,9 Vurdering av måloppnåelse: Tallene viser god fremgang fra 8. til 9. klasse. Totalt skal minimum 75 % av elevmassen skåre på mestringsnivå 3,4 eller 5. Kommunen når denne målsettingen i regning (79,8) og lesing (86). ENGELSK Mestringsnivå 1 17,8 29,4 (1+2) Mestringsnivå 2 55,3 44,6 (3) Mestringsnivå 3 26,9 26 (4+5) LESING Mestringsnivå 1 21,7 25,7 (1+2) Mestringsnivå 2 50,9 39,7 (3) Mestringsnivå 3 27,4 34,7 (4+5) REGNING Mestringsnivå 1 27,5 26,5 (1+2) Mestringsnivå 2 48,9 41,2 (3) Mestringsnivå 3 23,6 32,3 (4+5) Her sammenliknes det samme elevkullets resultater på 5. og 8.trinn. Antallet mestringnivåer på 5. trinn er 3. På 8. trinn er mestringsnivåene 5. For å se resultatene opp mot hverandre er nivå 1 og 2 på og 4 og 5 på åttende trinn slått sammen. Vurdering av måloppnåelse Antallet 5. klassinger i laveste mestringsnivå i var for mange i forhold til målsettingene. Tre år senere scorer fortsatt for mange av elevene i nivå 1 og 2. Positivt er det å registrere en økt andel i de høyeste mestringsnivåene i lesing og regning. Elevundersøkelsen Vurdering trinn Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? 3,8 3,6 3,7 3,7 4,0 Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? 3,6 3,5 3,6 3,6 3,6 10. trinn Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? 3,6 3,7 3,5 3,7 3,7 Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? 3,0 3,3 2,8 2,9 3,0 Vurdering av måloppnåelse: Elever på 7. trinn ser virkelig ut til å ha registrert at lærerne har fokusert på spesifikk fremover vurdering! Guttene gir henholdsvis 4,1 og 3,8 i score! Grunnskolepoeng Nedre Eiker 38 38,2 38,8 39,4 Landssnitt 39,7 39,5 39,9 39,9 Differanse 1,7 1,3 1,1 0,5 Grunnskolepoengene viser antall poeng avgangelevene i ungdomsskolen har i gjennomsnitt på vitnemålet. Høye grunnskolepoeng gir elevene valgfrihet når de skal søke seg til linjer med høye inntakskrav. Vurdering av måloppnåelse: Til tross for at vi ikke når målsettingen om å ligge på landssnitt har vi aldri vært nærmere. Derfor er den merket grønn i år! Jentene scorer 41,3 poeng i gjennomsnitt i KOSTRA Oppvekst og kultur Kommunegruppe Alle kommuner Nto. driftsutg.til grunnskole i % av totale utg. 31,5 30,0 30,5 25,5 25,3 24,8 Nto. driftsutg.til grunnskoleopplæring pr år Gruppestørrelse årstrinn 14,5 15,4 15,2 15,0 13,9 13,1 Gruppestørrelse årstrinn 15,2 14, ,8 15,5 14,7 Nto. driftsutg. til barnehager i % av totale utg. 2,2 2,2 2,6 17,3 15,7 14,6 Bto. driftsutgifter pr. oppholdstime i barnehage Komm. utg. til finansering av barnehager i % 19,9 27,8 29,8 81,9 82,2 83,4 30

31 Kultur og fritid Kultur former fremtiden Kreativitet, kultur, opplevelser og deltagelse, skaper vekst og mangfold og har betydning for menneskers trivsel og tilhørighet. Kultur og fritid har ansvar for kommunens kultur - og fritidsaktiviteter. Rammeområdet består av kulturadministrasjon, støtteordninger til idrett og frivillig kulturliv, Down Under, fritidsklubber, Eknesbadet, Frivilligsentralen, Biblioteket, utleie av bygg, Den Kulturelle Skolesekken og Den Kulturelle Spaserstokken. Utvikling av tilbudene, ikke minst til barn og unge har hatt hovedfokus. Det er også lagt ned mye arbeid i utsmykkingsprosjektene på Wildenveysplass og Mjøndalsbrua, som begge skal ferdigstilles i Det har vært gjennomført store arrangement som Kulturhælj og Adventsarrangement/julemarked. Disse er i tillegg til opplevelsesdimensjonen ment å skulle bygge lokal identitet og stolthet samt bidra til vekst og utvikling. Det har vært et utstrakt samarbeid med lokale aktører innenfor kunst, kultur og næringsliv. UNGDOMSHUSET Down under og Kulturverkstedene til barn og unge Down Under er ungdommens kulturhus i Nedre Eiker. Huset er åpent tirsdag, onsdag og torsdag fra kl og søndag fra kl Down Under gjennomfører flere ulike kurs/verksteder som er lagt under fellesbetegnelsen Kulturverkstedene og er et samarbeid mellom Øvre og Nedre Eiker kommune om kulturtilbud til barn og unge. Følgende kurs er gjennomført på Down Under Musikkurs - sang, bass, gitar, keyboard og trommer (samspill), Indisk tromme Visuell kunst - animasjon og illustrasjon Dans Zumba, Hip Hop, Tango Yoga Kreativt skriveverksted Down Under har også arrangert den lokale mønstringen av UKM (ungdommens kulturmønstring) med bred oppslutning. Girltrain prosjektet ble gjennomført under Kulturhælja og besto i en samling over 3 døgn av unge jenteband fra regionen. Jentene fikk opplæring innenfor musikk, markedsføring og arrangement. Samarbeid med ØKS ( Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk). Andre arrangementer - ungdomsdiskotek og et Halloweenparty. I løpet av året har Down Under værtansvarlig for åtte eksterne oppdrag med teknisk gjennomføring av kulturarrangement i kommunen. Dette innebærer bruk av lys/ lydanlegg og personale. Oppdragene var på ulike kulturarenaer: Kirker, Mjøndalen Torg og forsamlingshus/kulturhus. Det ble også bistått med lys/lydutstyr til teaterforestillingene Løvenes konge i regi av Nedre Eiker barne- og ungdomsteater og Askepott og Lillemus Mei i regi av Mjøndalen barneteater. Down Under overtok i året som gikk ansvar for natteravnfunksjonen i kommunen. Det er gjennomført 5 kvelder med natteravn i løpet av våren, sommeren og høsten. Down Under hadde ansvaret for organisering og gjennomføring av den årlige TV-aksjonen. 250 barn/unge var med som bøssebærere, det ble også samarbeidet med idrettslag i kommunen om dette. Mål Status Tilrettelegge for kunst, kulturopplevelser og egenaktivitet for alle. Målet er nådd: Gode tilbakemeldinger på åpne arrangement. Utvikling av Kulturell Spaserstokk. God bredde i kulturverksteder for barn og unge. Gode og mangfoldige tilbud på biblioteket. Tiltakene gjennomført, men målet videreføres og konkretiseres. Bidra til at kulturminner og kulturarv ivaretas. Målet er delvis nådd: To fagrapporter er utarbeidet til delplan kulturminner. Tiltakene gjennomført, men målet videreføres og konkretiseres. Samarbeid interkommunalt og regionalt. Kulturverksteder for barn og unge i samarbeid med Øvre Eiker. Aktivitet i samarbeid med ØKS ( Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk). Samarbeid med BFK om kulturminneplan. Møtearenaer for samarbeid både i Buskerud og regionalt gjennom NOKU ( Norsk kulturforum). Tiltakene gjennomført, men målet videreføres og konkretiseres. Bidra til vekst og utvikling innenfor lokalt kunst- og kulturliv i samarbeid med både næringsliv og andre offentlige aktører. Målet er ikke nådd. Målet er delvis nådd. Målet er nådd. Målet er delvis nådd og videreføres: Fortsatt utviklingspotensiale. Godt samarbeid med ulike eksterne aktører og mye positiv oppmerksomhet på utsmykking i det offentlige rom. 31

32 32

33 På grunn av økt antall tilbud og aktiviteter på Down Under har det vært en økning i antall brukere av tilbud på huset. Juniorklubbene er lokalisert på Solberg sport - og kultursenter, Stenseth skole, Krokstad skole, Steinberg skole og på Down Under, har også hatt et jevnt besøk. Klubbene i Mjøndalen og Solberg er nå de to største når det gjelder både lokaliteter og antall besøk pr. klubbkveld. På juniorklubbene drives det med hobby, biljard, bordtennis, airhockey, fotballspill, kort og brettspill i tillegg til dansing og matlaging. Biblioteket Biblioteket har økt sin aktivitet kraftig. Utlånet av barnebøker og filmer økte mest. Det var totalt besøk, mot året før. Det betyr en øking på over 20 %. Dette er ny rekord og det høyeste besøkstallet som er registrert på biblioteket i Mjøndalen gjennom tidene. Biblioteket gir et bredt tilbud av tjenester utover utlån av ulike medier. Mange bruker biblioteket som en sosial møteplass der de kan lese aviser og tidsskrifter, være med på arrangementer, se en utstilling, bruke pc er, spille dataspill, lage animasjonsfilm og annet. Skoleelever, studenter og andre bruker biblioteket som læringssted, både alene og sammen med andre. Vi tilbyr, som et av få bibliotek, egen døgnåpen studieavdeling med møterom og lesesal. Nye tilbud som har startet opp i år er faste ukentlige lesestunder for de minste og faste ukentlige treff for seniorer som ønsker å øke egen datakompetanse ( i samarbeid med Seniornett Nedre Eiker). Disse tilbudene har vært populære med mange deltagere. En annen nyhet var vinter- og høstferieaktiviteter for barn og unge med et bredt program. Barn og ungdom er en prioritert målgruppe. Alle 2. klassinger har i løpet av året blitt invitert til bibliotekbesøk. De hadde også en rekke barnehager og skoleklasser på besøk utover hele året. Det er igangsatt et eget prosjekt som heter Superlesere i samarbeid med skolene. Målet er å belønne storleserne og gi dem muligheten til å formidle bøker til andre. Biblioteket har også i året som gikk kunnet presentere et bredt kulturprogram med en rekke arrangementer for både store og små. Barneforestillinger, foredag, lokalhistoriske temaer, forfatterbesøk og filosofikafé var noe av det en kunne oppleve. Det ble gjennomført i alt 28 større kulturarrangementer, med til sammen rundt 2500 deltagere. Eknesbadet Eknesbadet har hatt noe nedgang i publikumsbesøk, men ikke så mye som andre haller i regionen (unntatt Drammensbadet). Åpningstiden er også redusert noe (tidlig morgensvømming) på grunn av endret publikumsatferd. Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken (DKS) er forankret i læreplanverket og skal bidra til å utvikle en helhetlig innlemmelse av kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringen av skolens læringsmål. Tilbudene i DKS er kvalitetssikret og profesjonelle. De er forankret i lokalt kunst- og kulturliv. DKS lokalt samarbeider tett med Buskerud fylkeskommunes regionale kulturelle skolesekk og Drammen Museum. I den lokale delen av DKS skal elevene møte kunst- og kulturuttrykk gjennom deltakelse og aktivitet i samhandling med lokale profesjonelle utøvere. Programmet for 2010/11 Møt Herman - en dag på Portåsen 3. trinn: Elevene på 3. trinn skal denne dagen møte det vakre området rundt Portåsen og Wildenveys verden. Her skal de møte lokalhistorie, biologi, fortelling og diktskriving. Animasjonsverksted 4. trinn: Elevene på 4. trinn skal gjennom dette verkstedet stifte bekjentskap med de grunnleggende redskapene innen animasjon. Eikerdyr 8. trinn: 8. klassingene får et innblikk i animasjon som teknikk, jobber gruppevis med utforming av karakterer (dyr) og å filme/animere sekvenser av en felles film på tvers av skoler i Nedre Eiker. Dikt ix lix 9. trinn: Elevene på 9. trinn vil gjennom dette nye spennende prosjektet møte det nye språklige universet gjennom utforsking av egenprodusert poesi. Den kulturelle spaserstokken Den kulturelle spaserstokken sørger for at alle institusjoner og boliger får besøk av profesjonelle artister, noe som ivaretar brukernes ønske om kulturelle opplevelser i trygge omgivelser (spesielt innen demensomsorgen). Det er laget halvårlige turnèplaner for Den kulturelle spaserstokken. Det er også lagt til rette for et musikk-prosjekt for bruker fra psykiatriomsorgen. Frivilligsentralen Frivilligsentralen har hatt fokus på å nå fram til minoritetsbefolkningen i kommunen. Dette har vært et arbeid som har gitt resultater, i form av nye frivillige. Den skal være en lokalt forankret møteplass, åpen for alle som har lyst til å delta innen frivillig virksomhet. Det er nå registrert 47 frivillige, hvorav ca. 60 % var i aktivt virke. Dette utgjorde 4,5 frivillige årsverk. Sentralen har vært behjelpelig med følgende tjenester: ledsaging, besøksvenn, handlehjelp, praktisk hjelp, osv., og har ansvaret for aktiviteter som; seniordansen, gågruppe, snekkerverksted, samt leseombud. Frivilligsentralen har tett samarbeid med flere lag- og foreninger, samt interne og eksterne offentlige instanser. Kulturminner og kulturarv Arbeidet med fagrapporter til kulturminneplanen innenfor arkeologi og bygningsvern har pågått i Dette er gjennomført i samarbeid med Buskerud fylkeskommune. Eiker Arkiv har fortsatt en betydelig strøm av henvendelser og mottar fortsatt arkiver og annet materiell. utleie av bygg Utleie av bygg har stor etterspørsel etter utleielokaler både fra private og foreninger. Etterspørselen er større enn tilbudet både når det gjelder fast og sporadisk leie. 33

34 Kultur OG FRITID RESSURSBRUK Rammeområdets resultat i hele kr Regnskap Budsjett (endret) Avvik i kroner Avvik i % Driftsutgifter ,8 Driftsinntekter ,0 Netto ,2 - = overskudd + = underskudd Rammeområdet har en merutgift på kroner. Merforbruket skyldes i hovedsak leieutgifter i Solberg Sport- og kultursenter. Leieforholdet var ikke kjent ved budsjettering, og det var derfor ikke rom for dette innenfor rammen. Nøkkeltall: Kultur og fritid Besøk i fritidsklubbene (Down Under ) Kurs/særskilte grupper i fritidsklubbene, antall deltakere ** Besøk bibliotek Digitale besøk i bibliotekets katalog Utlån bibliotek Besøk svømmehall * Skolesvømming og Nedre Eiker Svømmeklubb Årsverk innarbeidet i Frivilligsentralen 3,5 3,5 4,0 4,5 4,5 * Badet stengt 1,5 mnd. pga. lekkasje ** Omfatter kurs, arrangement, musikkundervising skole, TV-aksjon, natteravner samt Utekontaktens og Utlendingsavdelingens bruk av Down Under. KOSTRA Kommunegruppe Alle kommuner Nto. driftsutgifter til kultur pr. innbygger Nto. driftsutgifter til kultur i % av komm. utg. 3,8 3,6 3,8 2,8 4,0 3,9 34

35 Helse og omsorg Litt bedre i dag enn i går, litt bedre i morgen enn i dag Forberedelser og tilpassing til endret lovverk for kommunale helsetjenester samt innføring av Samhandlingsreformen som trådte i kraft 1. januar 2012 har hatt høyt fokus i Dette arbeidet har bidratt til å sette ektra fokus på allerede viktige områder i en aktiv etat: Kompetente medarbeidere, godt lederskap, samarbeid på tvers, evne til nytenkning, vilje til å få til løsninger og nøyaktighet i utføring av oppgaver. SAMHANDLINGSREFORMEN Til grunn for Samhandlingsreformen ligger Helse- og omsorgstjenesteloven, St. Meld. nr. 47 ( ): Helsereformen Rett behandling på rett sted til rett tid og Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten Tjenestene skal være: Virkningsfulle, trygge og sikre. Samordnet og koordinert, samt involvere brukerne og gi dem innflytelse. Tilgjengelig og rettferdig fordelt, samtidig som ressursene skal utnyttes på en god måte. Intensjonen med Samhandlingsreformen er at kommunene skal ha ansvar for: Behandling av pasienter, eksempelvis med funksjonssvikt, smerter, infeksjoner, ernæringssvikt, medisinjustering, psykiske lidelser og/eller rusproblemer, i stedet for innleggelse i sykehus. Observasjon for å avklare behovet for innleggelse i sykehus. Etterbehandling og rehabilitering etter sykehusopphold før utskrivning til eget hjem. Regjeringen forutsetter at kommunene inngår interkommunalt samarbeid der dette er nødvendig. Kommunene avgjør selv hvilken organisasjonsform de ønsker. I tillegg til arbeid i de enkelte etatene har Nedre Eiker kommune vært med i tre prosjekt: Samarbeidsavtale mellom kommunene i Vestre Viken helseområde og Vestre Viken HF. Samhandlingsreformen i Drammensregionen og Forskning og utvikling. Lokalmedisinske tjenester Nedre Eiker og Øvre Eiker. LEDEROPPLÆRING Alle mellomledere har vært med på en opplæring med følgende mål: Tydelige og trygge ledere med fokus på brukere, pasienter, klienter og ansatte, samt god styring av ressursene. Temaer har vært: Helhetlig ledelse Nytenkning og kreativitet Mål Tilrettelegging for innføring av Samhandlingsreformen God Folkehelse ansettelse av fagpersonell og styrking av kompetanse og ressurser Forprosjekt nytt sykehjem Samarbeid om dagtilbud i Øvre og Nedre Eiker Høy kvalitet på tjenestene: Rett kompetanse på rett sted ved ansettelse av personell med kompetanse og legge til rette for grunn- og videreutdanning for ansatte. Felles holdninger og oppfatninger av lederrollen. Fokus på sammenhengende planverk og etterfølgelse og sammenheng mellom drift og kvalitet. Brukeren i fokus Tjenester gis innenfor gitte rammer Riktig utforming og evaluering av vedtak med dokumentasjon Sikre godt arbeidsmiljø og ha fokus på HMS Status Styrking av ressurser ved å ansette 1,6 årsverk sykehjemslege og 0,5 årsverk kommunelege. Prosjektene Lokalmedisinske tjenester og Drammensregionssamarbeid er etablert. To helsesøstre og en fysioterapeut er ansatt. To tar videreutdanning i Helse i plan. Samarbeid med Selvhjelp Norge er etablert. Ansatt en fysioterapeut i Aktiv Eiker. Forprosjekt sykehjem er ferdig. Opprinnelig prosjekt avlyst. Nytt prosjekt oppstartet, men mandat ikke utarbeidet. Det er ansatt 12 sykepleiere og 4 vernepleiere. 15 medarbeidere tar helsefagutdanning, to er under sykepleierutdanning, og vi har hatt 6 lærlinger. Det er gjennomført obligatorisk lederopplæring for alle tjenesteledere. Planer i etaten er fulgt opp. Arbeid i kvalitetsutvalgene er i gang. Fokus på brukermedvirkning og etikk i alle virksomheter og samt systematisering. Kontinuerlig kontroll av økonomien, fokus på ansvar for budsjett, og samarbeid på tvers av tjenesteleder/virksomheter for å utnytte kapasitet og muligheter. Kontinuerlig prosess med forbedring av rutiner og samhandling mellom virksomhetene. Kontinuelig fokus på at dokumentasjon i fagsystem skal være tilstrekkelig og oppdatert. Videreføring av handlingsplan fra kvalitetskommuneprogrammet, og samarbeid med bedriftshelsetjeneste om gjennomføring av vernerunde og vurdering av arbeidsplasser. Egen ergoterapeut med fokus på forhold i tjenestemottakers hjem er ansatt. Dette er et forebyggende tiltak både for tjenestemottaker og ansatte. Målet er ikke nådd. Målet er delvis nådd. Målet er nådd. 35

36 Helse og omsorg Rammeområdets resultat i hele 1000 kr Regnskap Budsjett (endret) Avvik i kroner Avvik i % Kommunalsjefen Driftsutgifter ,4 Driftsinntekter ,0 Netto ,5 Tjenestekontoret Driftsutgifter ,6 Driftsinntekter ,3 Netto ,6 Spesialtjenester barn og unge Driftsutgifter ,0 Driftsinntekter ,0 Netto ,2 Utviklingshemmede Driftsutgifter ,0 Driftsinntekter ,0 Netto ,0 Helseavdelingen Driftsutgifter ,6 Driftsinntekter ,0 Netto ,9 Hjemmetjenesten Driftsutgifter ,0 Driftsinntekter ,0 Netto ,0 Institusjonstjenesten Driftsutgifter ,3 Driftsinntekter ,0 Netto ,7 Rammeområde totalt Driftsutgifter ,1 Driftsinntekter ,0 Netto ,7 - = overskudd + = underskudd Hele 1000 kroner. Rammeområdet har et merforbruk på 8,6 millioner kroner. Den største overskridelsen ligger på Barnevern (kjøp av tjenester) hvor antall barn under tilsyn økte kraftig mot slutten av året. Det er også noe overskridelse på Institusjonstjenesten og Helseavdelingen. Overskridelsen begge steder er knyttet til ressurskrevende brukere. Arbeidsglede Relasjonskompetanse og tillit Omdømme Inspirerende mål Hvordan administrasjon og politikk støtter hverandre Brukermedvirkning Økonomiforståelse Lov og regelverk Ressursperspektiv KVALITET OG INTERNKONTROLL 2011 var første driftstår for kvalitetssystemet. Arbeidet er organisert slik at det skal tas inn i vanlig drift: Sikrings- og forbedringsarbeidet skal foregå i hverdagen, med tjenestemottakere og ansatte som viktige bidragsgivere. Intern revisjon i desember viser at alle tjenestesteder har fokus på kvalitetsarbeid, og har fora der kvalitet og sikkerhet regelmessig blir diskutert. Målet er alltid å utøve sikre og riktige tjenester. Vi er stolte over å ha opparbeidet en sunn og god meldekultur. Siste halvår har vi også utvekslet avviksmeldinger med andrelinjetjenesten, noe som bidrar til trygge tjenester på tvers av tjenestenivå. Dette gjør det mulig å forbedre alle deler av tjenestene. Forståelse og engasjement i ansattgrupper gjør at man finner rom både for utarbeiding/revidering av rutiner og endring i adferd på bakgrunn av avviksstatistikk. HJEMMETJENESTEN Det er tilsammen 941 brukere, av disse mottar 462 brukere hjemmesykepleie og eller hjemmehjelp, og 74 bor i omsorgsboliger med basebemanning. Faglig kompetanseheving har vært et prioritert mål. Alle syke- 36

37 pleierstillingene var besatt ved utgangen av året. Kontinuerlig rekrutteres det helsefagarbeidere for å øke kvalitet på tjenestene. Flere ansatte er i grunn- og videreutdanning innen viktige områder som demens og rus. Driftstilpasning av tjenesten har ført til at flere sykepleiere er på jobb til enhver tid. Dette har bidratt til bedre kvalitet, og et godt samarbeid mellom arbeidslagene. Kompetansen utnyttes slik at tjenestene har blitt mer fleksible og ressursene utnyttes bedre. Som følge av økt oppfølging ble sykefraværet i 1. halvår redusert fra 17,2 % til i 2. halvår med 10,9%. Ledergruppa samarbeider med NAV og Synergi Helse. Det er ansatt ergoterapeut som vurderer hjemmene, dvs. arbeidsplassene i denne sammenheng, for å ivareta HMS. Særskilte saker som Hjemmetjenesten har jobbet med i løpet av året: Egen ressursgruppe for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) med hjemmebesøk. Ressurssykepleiergruppe i palliasjon og lindring, og samarbeid med Lindrende avdeling. Alarmtjeneste: Avtale inngått med Hjelp 24. Nøkkelbokser er installert i de fleste boliger. Arbeidstøy til alle ansatte. Kommunelogo på alle tjenestebiler. TJENESTER TIL UTVIKLINGSHEMMEDE Virksomheten gir direkte tjeneste til 11 barn og 52 voksne. 116 personer med utviklingshemming er registrert, og mottar enkle tjenester som for eksempel støttekontakt og omsorgslønn. Det har vært fokus på kvalitet og gode styringssystemer. Mye tid har medgått til standardisering av tjenester, opplæring i dokumentasjon og rapportering, samt system for oppfølging av sykemeldte. Det har vært svært vanskelig å få kvalifiserte søkere til vernepleierstillinger. Vi har motivert egne ansatte til å ta utdanning. Fire ansatte har tatt utdanning kombinert med arbeid, og 10 ansatte er i gang med helsefagarbeiderutdanning. En av virksomhetens største utfordringer er behovet for dagtilbud og boliger. Prosjekt med Øvre Eiker om aktivitetstilbud er videreført. Vi har ikke ledige boliger spesielt tiltenkt utviklingshemmede. Ved tilsyn har det forekommet avvik på mangel av 4 A vedtak. Avvikene ble håndtert og lukket innenfor fristen. Det har kommet 1 klage på innhold i vedtak. Kommunen fikk medhold i denne saken. INSTITUSJONSTJENESTEN Institusjonstjenesten har hatt stort fokus på forberedelser til Samhandlingsreformen. Vi har jobbet målrettet for å heve kompetansenivået i virksomheten. Det jobbes kontinuerlig med prosesser for å utvikle intern fleksibilitet. Dette, sammen med at vi fikk egne sykehjemsleger på høsten, gjorde at vi sto godt rustet til å møte Samhandlingsreformen. Virksomheten har brukt mye tid på reduksjon av sykefravær med bakgrunn i arbeidsmiljøet på ulike enheter. Vi har videreført kvalitetskommuneprogrammet i prosjektet Et godt døgn på Solberglia. Det har også vært fokus på godt samarbeid internt og eksternt, og vi jobber målrettet med planer og mål i virksomhetsplanen. TJENESTEKONTORET Virksomheten har totalt 11,5 årsverk og utarbeider vedtak for alle tjenester som ytes i etaten. Antall saker som ble behandlet økte med 119, samtidig som saksbehandlingstiden gikk ned. På grunn av økt dokumentasjonsplikt har det vært stilt større krav til saksbehandlingen. I slutten av året var det fokus på rutiner med tanke på nytt lovverk og Samhandlingsreformen. Virksomhetsleder har deltatt i et samarbeidsprosjekt med Vestre Viken om utskrivingsklare pasienter. Arbeidet med å få like rutiner i kommunene som er tilknyttet sykehuset fortsetter. Boligkontoret har store utfordringer når det gjelder tilgang på boliger til personer med lav betalingsevne. Koordinerende enhet vurderer behovet for koordinator og individuell plan etter henvendelse, og utpeker den virksomhet som har koordinatoransvar. Enheten har også ansvar for oppfølging av koordinatorer. Det har vært holdt opplæringskurs refleksjonssamling og temasamlinger for disse i året som gikk. HELSETJENESTEN Familiesenteret har forebyggende og terapeutiske tilbud til barn, unge og familier. Vi får ca. 130 henvendelser årlig. Det er økt pågang av henvendelser hvor det er foreldrekonflikt etter samlivsbrudd. Henvendelser til spedbarns- og småbarnsgrupper som ivaretar foreldrenes samspill har også økt.. Helsestasjonen, som hadde 100-årsjubileum i 2011, har ansvar for oppfølging av jordmortjeneste og de som nylig har født barn. Fødselstallet økte med 50 i året som gikk. Vi har verktøy som skal oppdage mødre med fødselsdepresjon. De ansatte jobber med å bli sertifisert som ammekyndig helsestasjon. I skolehelsetjenesten er det nå refokusering på primærforebyggende helsearbeid. Stadig flere barn er i faresonen for å utvikle psykososiale problemer. Skillsmissegrupper er etablert på alle skoler. Veiing og måling av barn i 3. og 8. klasse er gjeninnført. Helsestasjonen har også et tilbud til ungdom, spesielt i forhold til prevensjonsveiledning. Legetjenesten med 16 fastlegeavtaler har som mål å ha en lett tilgjengelig primærlegetjeneste som sikrer innbyggerne god forebygging, utredning, diagnostikk og behandling. Legevakten i Nedre Eiker ble avviklet i april, og ivaretas nå av en interkommunal legevaktsordning. Det er ansatt 1,6 åv sykehjemslege og 0,5 åv kommunelege i året som gikk. Psykisk helse har tilbud om individuell oppfølging, kurs i mestring av depresjon og angst samt støttekontakttjeneste. Her er det utviklet et system for mer enhetlig kartlegging og saksbehandling. Det ligger store utfordringer i økt antall henvendelser og flere med dobbeltdiagnoser og/eller flerkulturell bakgrunn. Veksthuset er et dag- og aktivitetstilbud (lavterskel) til personer med psykiske utfordringer. Det er stor pågang av brukere, og huset blir til tider for trangt. Kommunen har fra før boligene Tunet med åtte leiligheter og- Fjerdingen med 15 leiligheter som er et bo- og rehabiliteringstilbud til mennesker med psykiske lidelser. Berggården ble tatt i bruk med ni leiligheter, samt lavterskel kafé og helsetilbud til rusmiddelavhengige. Guts driver tilbudet. Målsetting er at leietakerne skal mestre hverdagen i egen bolig og opprettholde leieforholdet over tid. Tre av leilighetene benyttes av Nav til midlertidig bolig for bostedsløse. Ergo-og fysioterapitjenesten behandler og følger opp tjenester til voksne fra 18 år, men skal også bidra til å fremme barn og unges totale helse ved stimulering til aktivitet. Tjenesten sørger for hjelpemidler til brukerne for å opprettholde funksjonsnivå og forebygge fall. Solberg opplæringssenter (SOL) er et ressurssenter for personer som trenger veiledning og tilrettelagt tiltak for å komme seg videre, og har fokus på å finne hver enkelt deltakers muligheter og ressurser. Resultatet av kompetanseheving og fokus på å få deltakere videre i jobb ga gode resultater i

38 Nøkkeltall: Helse og omsorg Helsetjenester Henvendelser til kriseteamet Nye henvisninger psykiatrisk team Helsestasjon for ungdom, antall besøk Henvendelser til legevakta Innmeldinger om smittsomme sykdommer Lev Vel Totale besøk i løpet av året Gjennomsnitt besøk pr. dag ,5 4 4 PRO Aktive brukere Aktive tiltak Liggedøgn Solberglia Liggedøgn Bråta Liggedøgn Spinnerisletta Korttids/avlastnings/trygghetsopphold Omsorgsboliger, brukere Brukere hjemmetjenester totalt Varmmat brukere Støttekontakttimer Opphold utenfor kommunen (liggedøgn) Tjenestekontoret Totalt antall saker: innvilget gitt avslag (klager) 151 (10) 382 (12) 147 (17) 121 (10) 278 (19) Saksbehandlingstid (dager) Boligkontoret Totalt antall saker boligkontoret innvilget gitt avslag (klager) (1) Avsluttet uten behandling Antall henvendelser koordinerende enhet Under 18 år (over 18 år) 43 (6) Innvilget 33 Avslått 11 SOL Deltakere totalt (inkl. nye søkere) Deltar fortsatt (ved årets slutt) Gått over til jobb/utdanning/nav Sluttet av ulike årsaker Tilbakeført sosialkontoret Totalt antall KVP-deltakere Barnevern Antall bekymringsmeldinger Barn med hjelpetiltak Barn under omsorg Akuttplasserte barn totalt i løpet av året Tilsynsbarn

39 SPESIALTJENESTER BARN OG UNGE Barnevernet 2011 har vært et krevende år for barnevernet. Det har vært stor økning i antall saker tjenesten jobber med. Det ble registrert 357 nye bekymringsmeldinger (+11% sammenlignet med året før). 257 barn og unge mottok hjelpetiltak ved årets slutt (+ 27%). Ved årets slutt hadde kommunen omsorgen for 39 barn (+ 30%). Dette har ført til stort arbeidspress, og har påvirket tjenestens regnskap på en negativ måte. I tillegg til økning i antall saker har kravet til oppfølging i hver enkelt sak også økt. Fylkesmannen påpeker at kommunen ligger dårligere an enn gjennomsnittet i Buskerud på to områder: Antall saker pr. saksbehandler: Gjennomsnitt for Buskerud var 22,7, mens for oss 30,2. Antall fristoverskridelser: Gjennomsnitt for Buskerud var 1,6% og 6,2% hos oss. På andre rapporteringsområder ligger kommunen bra an, og på områder knyttet til oppfølging av barn i fosterhjem er vi en av de beste i Buskerud. Barnevernet fikk øremerkede midler til to stillinger og kompetanseheving over statsbudsjettet i På grunn av den store økningen i antall saker har dette ikke redusert arbeidsbelastningen for de ansatte. Sju nye saksbehandlere har startet i løpet av året, og det har vært stort fokus på arbeidsmiljø, opplæring, veiledning, og det å ta vare på hverandre i en hektisk hverdag. Sykefraværet har gått noe ned. Tjenesten har hatt et økt fokus på å sette inn endringstiltak i familier gjennom året. På sommeren ble virksomhetens PMTO terapeut ferdig sertifisert. Mange familier får nå denne type foreldreveiledning. Samarbeidspartnere som ser barna i det daglige rapporterer at denne type tiltak har god effekt. Barnevernet har tatt i bruk nytt økonomisystem knyttet til fagprogrammet. Alle utgifter i forbindelse med tiltak rundt enkeltbarn og deres familier registreres inn i fagsystemet,. Dette integreres mot regnskap og lønn. Innføringen har vært vellykket og vi opplever at vi nå har bedre oversikt over kostnadene på tiltakene til hvert barn. Utekontakten Utekontakten er et rent forbyggende tiltak med to årsverk som jobber turnus dag/kveld. Målgruppen er barn og ungdom i alderen 13 til 23 år, og deres familier. Det har vært drevet aktiviteter på ulike plan i samarbeid med andre virksomheter. Disse tiltakene er: Ukentlig guttegruppe på alle ungdomsskolene. Utlån av utstyr til 210 personer, med til sammen ca. 600 utlån. (Vinterutstyr, kano, sykkel). Åpen utstyrsbase 2 kvelder i uken i vintersesongen og på forespørsel resten av året. Sommerjobbprosjekt. 35 ungdommer år fikk sommerjobb. Forbedringsarbeid i skateparken på Loesmoen. Samarbeid mellom Øvre og Nedre Eiker. Deltaker i M3, fast møteplass mellom Helse og omsorg og Oppvekst. Utekontaktens oppsøkende virksomhet har dette året i hovedsak vært konsentrert til Solbergelva og Mjøndalen sentrum. Rundt spesielle dager og arrangementer har utekontakten samarbeidet med Uteteamet i Drammen, Utekontakten i Øvre Eiker og Politiet. Utekontakten har deltatt i Natteravns-prosjektet, som nå er koordinert av kultur på Down Under. Utekontakten har blitt brukt inn i flere enkeltsaker i samarbeid med barnevernet dette året. Det har vært svært positivt da de raskt kan gå inn i saker der det er behov for dette. På grunn av den store økningen i familievoldssaker hos barnevernet har det kommet forespørsler fra Tingretten om oppnevnelse av setteverger for de barna og ungdommene som skal til avhør. Utekontakten har vært utnevnt som verger i stort sett alle disse sakene. De har også hatt ansvar for oppfølging av noen av barna i etterkant av avhør. KOSTRA Helse og omsorg Kommunegruppe Alle kommuner Nto. driftsutg. pleie og omsorg i prosent av kommunens totale nto. utg. 35,1 35,7 35,9 30,1 30,4 30,1 Nto. driftsutg. pr. innb. i kroner pleie- og omsorgstjenesten Nto. driftsutg. pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Andel åv i brukerrettede tjenester m/fagutdanning Nto. driftsutg. til barnevern pr. innbygger Nto. driftsutg. til barnevern pr. Innbygger 0 17 år Nto. driftsutg. til banevern pr. barn i barnevernet Barn med undersøkelser i prosent av innbyggere 0 17 år 3,5 3,8 5,0 6,2 3,7 3,9 Barn med undersøkelse eller tiltak pr. årsverk 20,7 21,6 21,9 25,2 18,0 19,0 Stillinger med fagutdanning pr Barn 0 17 år 2,7 2,6 3,1 3,3 3,2 3,3 39

40 NAV nedre eiker Sosiale tjenester og tiltak FOKUSOMRÅDER Mens 2010 var preget av konsolidering og utprøving av metodikk og modeller i den nye arbeids- og velferdsorganisasjonen, opplevde vi 2011 som et år med mer ordinær drift. Mye gjenstår, men organisasjonen begynner å finne sin form som et integrert og velfungerende NAV-kontor. Ulike regimer i stat og kommune, samt mange doble systemer innen økonomi, personal, rapportering og IKT, vil representere utfordringer for NAV i mange år fremover. Dette stiller høye krav til ny læring og produksjon, noe som har vært en utfordring for samtlige ansatte. Arbeidspresset har vært stort, samtidig som det har vært stor tilstrømning av nye brukere. MÅLSETTINGER Flere i arbeid og aktivitet. Færre på trygd og stønader. En effektiv og helhetlig arbeids- og velferdsorganisasjon. Til tross for et krevende utgangspunkt har kontoret levert høy kvalitet og kvantitet i 2011 innenfor alle tjenesteområder. Det har vært fokus på: Hurtig gjennomstrømning med kort vei til riktig innsats. Behov og potensial, ikke om brukeren er statlig eller kommunalt ansvar. En effektiv organisasjon som sikrer best mulig brukerorientering og intern smidighet. Tørre å stille krav til de vi vurderer å ha arbeidspotensial (særlig yngre arbeidssøkere). Etablere tettere kontakt med arbeidsgivere, både i Eikerbygdene og Drammen og omegn. Områder som vi ser på med bekymring er: Nedre Eikers arbeidstagere hadde fylkets høyeste sykefravær, 6,7 % i 2011, til tross for 20 % nedgang fra Høy tilstrømning på AAP (tidligere attføring, rehabilitering og uføre). Sterkt økning i tilstrømning av arbeidsledige fra Polen og Baltikum. For lav gjennomstrømning til arbeidsmarkedet til tross for bedring i arbeidsmarkedet. Økning i langtidsledigheten, generelt og blant yngre arbeidssøkere. Kontoret får hver uke inn ca. 600 sykemeldinger, og de som er i ferd med å nærme seg 26 ukers sykemelding skal følges opp. Selv om vi langt på vei har lykkes i dette, er fraværet vedvarende høyt. SOSIALE TJENESTER 2011 var et krevende år for området, men med flere positive fortegn. I 2011 mottok totalt 736 (lik 2010) husstander sosialhjelp en eller flere ganger i løpet av året. I 2009 var tallet 762. Det ble registrert 200 nye husstander. Det betyr at gjennomstrømningen er stor. Antall ungdom (ca. 25 %) er på omtrent samme nivå som året før. Til sammen ble det utbetalt 21,4 millioner kroner til sosialhjelp, mens beløpet året før var 21,9 millioner kroner. Kontoret følger sine brukere tett opp og håndterer bruk av sosialhjelp restriktivt. Mulighetene for å kunne bruke flere typer tiltak vil øke, da kontoret nå har tettere oppfølging og bredere fagkompetanse. Dette gjelder både brukere av statlige og kommunale tjenester. RUS/LAR/BOLIG NAV hadde ved utgangen av året oppfølgingsansvaret for ca. 130 personer med mer eller mindre uttalt rusproblematikk, og ca. 20 personer innenfor LAR (legemiddelassistert rehabilitering). Dette er en ustabil gruppe, og tallene varierer. Mange brukere er i grenseland for rusoppfølging. 46 personer hadde behov for midlertidig bolig, for kortere eller lengre perioder. Mange i denne målgruppen har store utfordringer i å bo. To boligoppfølgere er ansatt for å ivareta gruppen. I tillegg kjøper vi kostbare omsorgsplasser i påvente av behandling i spesialisthelsetjenesten. Vi har gjennom året hatt akuttbehov for hotellinnkvartering da vi ikke har tilgjengelig innkvartering i kommunen. Fylkesmannen har gjenåpnet avviket fra 2009 med midlertidig bolig til bostedsløse. Vi er i gang med boligsosial handlingsplan del 2, og regner med at Berggården vil avhjelpe situasjonen. FLYKTNINGETJENESTEN Kommunen mottok 20 flyktninger. Mottak av nye flyktninger gir utfordringer både når det gjelder bolig, og jobb etter gjennomført introduksjonsprogram. Måloppnåelsen har likevel vært bra. KVP KVALIFISERINGSPROGRAMMET Gjennom året har det vært holdt et høyt nivå på KVP, og målet om 40 personer i tiltak er nådd. Tanken er at dette tiltaket skal bidra til at langtids sosialklienter gradvis skal bli selvhjulpne. Tiltaket er lavterskel, og et meget viktig tiltak for kommunen. Kostnadene var ca. 6,6 millioner kroner. Det er et spleiselag med omtrent lik fordeling mellom stat og kommune. Samlede utgifter skal være omtrent de samme som før til målgruppene, men innsatsen skal i et lengre perspektiv gi betydelige menneskelige og økonomiske gevinster. NAV vil fortløpende evaluere effekten av de ulike tiltakene vi bruker. STATLIGE TJENESTER NAV er et fullservicekontor som dekker hele porteføljen innen for alle statlige områder som tidligere dekket områdene Trygd og Aetat. Resultatene for året var meget gode, men kontoret har fremdeles potensial på en del områder. Det har vært en stor utfordring å få AAP-kravene inn til forvaltning innen en femukers frist. Kontoret har hatt en meget god tiltaksgjennomføring, både overfor garantigruppene (16-19 år/ 20-24/ innvandrere og langtidsledige) og yrkeshemmede. Vi har hatt et tiltaksnivå på ca. 400 personer i gjennomsnitt. Kontoret har overskredet volumet og ressursbruken på antallet i tiltak i Dette har imidlertid kommet kommunens brukere til gode. Vi har også langt på vei lykkes i sykefraværsoppfølgingen, og vil holde et høyt nivå både kvalitativt og kvantitativt, samtidig som kontakten med legene er helt sentralt. 40

41 Statsforvaltningen står for utbetaling av dagpenger, tiltaksmidler og AAP, samt uførepensjoner og andre trygdeytelser (overgangsstønad, rehabilitering, attføring, behandling, barnetrygd, enslig, bil, gravferd, oa) er helt sentralt for servicen til kommunens befolkning. Av statlige områder med stor oppmerksomhet kommende år vil vi fremheve følgende Deltakelse i prosjekt arbeidsrettet oppfølging. Pilotprosjekt i Buskerud og Norge med fortsatt fokus på videreutvikling og utprøving av metodikk. Rekrutteringsbistand formidling av ledige stillinger, øke vår markedsandel. Målrettet tiltaksbruk. Evaluering av tiltak. Effektiv forvaltning. Riktig ytelse til riktig person til riktig tid. Sykefraværsoppfølging mer arbeidsgiverkontakt. Finne gode alternativer til trygdekarrierer. NAV RESSURSBRUK Rammeområdets resultat i hele kr Regnskap Budsjett (endret) Avvik i kroner Avvik i % Driftsutgifter ,1 Driftsinntekter ,3 Netto ,0 - = overskudd + = underskudd Rammeområdet viser et merforbruk på kroner. Merforbruket skyldes i hovedsak stønad til livsopphold og rusbehandling. Merinntekten skyldes rest tilskudd flyktningemidler som ble tilført rammeområdet ved årsavslutningen. Nøkkeltall NAV Antall helt arbeidsledige Antall delvis ledige Antall på yrkesrettet atføring * Antall på medisinsk rehabilitering Sosial Antall sosialhjelpsmottakere Under 26 år Antall søknader totalt behandlet herav helt nye * Gruppene yrkesrettet attføring, medisinsk rehablitering og tidsbegrenset ufør er fra mars 2010 slått sammen til ny gruppe nedsatt arbeidsevne KOSTRA NAV Kommunegruppe Alle kommuner Nto. driftsutg. til sosialtjenester pr. innbygger Nto. driftsutg. til sosialtjenesten pr. innbygger år , Nto. driftsutg. til økonomisk sosialhjelp pr. innbygger år Andel nto. driftsutg. til økonomisk sosialhjelp i prosent 71,0 69, ,3 51,2 46,6 Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i prosent 3,2 3,3 3,2 3,0 2,5 2,5 Årsverk i sosialtjenesten pr innbyggere 1,11 0,96 1,24 1,03 1,01 1,13 Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Gjennomsnittlig stønadslengde (mndr.) 4,5 4,2 3,9 3,9 41

42 42

43 Tekniske tjenester Sammen om samfunnsutviklingen I 2011 var det fokus på resultater fra første dag. Dette omfattet både oppgavegjennomføringen og økonomistyringen. Ved årets slutt var det hyggelig å konstatere at den kollektive viljen til å løse oppgavene på en kostnadseffektiv måte ga et mindreforbruk på 6,7 millioner kroner. Mindreforbruket utgjør et betydelig bidrag til delmålsettingen om å kvittere ut tidligere kommunalt driftsunderskudd. I denne sammenhengen må vi også nevne at gebyrinntektene på byggesak og oppmåling ble vesentlig større enn forventet samtidig som det milde været i 2. halvår ga moderate energi- og brøytekostnader. I tillegg til de årvise og viktige drifts- og anleggsoppgavene, som ofte får for liten oppmerksomhet i en årsrapport, har betydelige ressurser gått med til å utføre en rekke spesielle oppgaver. Dette gjelder bl.a. fullføringen av kommuneplanen , reguleringsplanene for Buskerud Park, Kiwikvartalet og nye Mjøndalen stadion, pluss ferdigstillingen av Veiavangen ungdomsskole (trinn 1) og Berggården. I tillegg kommer omfattende medvirkning i den regionale satsingen på prosjekt Buskerudbyen. Gjennom dette prosjektet skal de fem samarbeidskommunene meisle ut hovedtrekkene for fremtidig arealbruk knyttet til bosetting, næringsutvikling og transport samtidig som vi tar vare på de lokale og regionale miljøkvalitetene. Det betyr at våre utfordringer ikke blir mindre i årene som kommer. VISJON OG MÅLSETTING I 2011 har etaten utarbeidet sin visjon: Sammen om samfunnsutviklingen. Tverrfaglig samarbeid er en helt sentral forutsetning for vårt bidrag til en ønsket utvikling i Nedre Eiker og den regionen vi tilhører. Dette gjelder ikke minst bruk og utvikling av arealer, eiendommer og infrastruktur over og under bakken, også på tvers av kommunegrensene. Våre mål er å: Ha en forutsigbar saksbehandling i tråd med gjeldende lover og planer, Ha beredskap for å takle naturkatastrofer og andre store uforutsette hendelser, Iverksette nødvendige tiltak for eksisterende bygg og anlegg, og ved utbygging av nye bolig- og næringsområder, som er flom- og kvikkleireutsatt, og ivareta og sikre kvaliteten på kommunens bygg, anlegg og infrastruktur. MÅLOPPNÅELSE Etat Tekniske tjenester hadde i alt 18 resultatmål for 2011, i tillegg til de ordinære oppgavene ifølge vedtatt drifts- og investeringsbudsjett. Tolv av disse målene ble nådd innenfor tidsfristen, fem mål er noe forsinket og blir fullført i Målet om redusert sykefravær for etaten totalt ble ikke nådd. Tabellen viser eksempler på resultatmålene som ble fastlagt for etaten for Mål Status Dokumentere kostnadene for 2 vann/ avløp saneringsprosjekter utført i egen regi. Gjennomført for prosjekter i Villaveien på Steinberg og Wildenveys plass. Dokumentere vannforbruket i egen kommune sammenlignet med andre. Dokumentasjonen viser at forbruket har kommet ned på 2004-nivå. Helhetlig gjennomgang av strategi for fremtidig avløpshåndtering i Nedre Eiker. Arbeidet er godt i gang. Oppstart av eiendomskvalitetsprosjekt. Medarbeider ansatt og arbeidet godt i gang. Forventes å ta ca 5 år. Revidere kvalitetssystem for bygge-saksbehandling ift ny Plan- og bygn.lov. Fastsette og overholde frist for dispensasjonsbehandling ifm byggesaker. Pågår. Forvaltningsrevisjon kommer i 1. kvartal Fristen er satt til 16 uker. Er nesten i mål ift dette.et. Oppfølging av Buskerudbyprosjektet. Alle aktuelle møtet og prosjekter er fulgt opp. Bygningsforvaltning og renhold: Skal fokusere på helhetstenkning og trekke i samme retning. Dette er fulgt opp ift avviksmeldinger og sykefravær. Bygningsforvaltning og renhold: Skal fokusere på å yte god service internt og eksternt. Er fulgt opp ift brukeravtaler og avviksmeldinger. Sykefraværet er redusert med 5 % fra 9,0 til 8,6 % Fraværet i 2011 økte fra 9,0 til 10,4 %. Målet er ikke nådd. Målet er delvis nådd. Målet er nådd. 43

44 Rammeområdets resultat i hele kr = overskudd + = underskudd Hele 1000 kroner Etatsadm. og energikostnader bygg Regnskap Budsjett (endret) Avvik i kroner Avvik i % Driftsutgifter: ,0 Driftsinntekter: Samfunnsutvikling Kommunale bygg og eiendommer Netto: ,6 Driftsutgifter: ,7 Driftsinntekter: ,8 Netto: ,5 Driftsutgifter: ,5 Driftsinntekter: ,6 Bygningsdrift og vedlikehold Netto: ,2 Driftsutgifter: ,6 Driftsinntekter: ,0 Renhold, kjøkken, kantine Netto: ,4 Driftsutgifter: ,3 Driftsinntekter: ,3 Bestiller kommunalteknikk Netto: ,4 Driftsutgifter: ,6 Driftsinntekter: ,6 Kommunalteknikk drift Brannvesen og 110-sentral (IKS) Sum rammeområde (utenom VA) Netto: ,1 Driftsutgifter: ,7 Driftsinntekter: ,7 Netto: ,6 Driftsutgifter: ,4 Netto: ,4 Driftsutgifter: ,2 Driftsinntekter: ,3 Netto: ,3 vann og avløp Regnskap Budsjett (endret) Avvik i kroner Avvik i % Utgifter: ,4 Inntekter: ,7 Netto: Kommuneskogene Regnskap Budsjett (endret) Avvik i kroner Avvik i % Driftsutgifter: ,9 Driftsinntekter: ,5 Netto: ,5 RESSURSBRUK Rammeområde Tekniske tjenester fikk et mindreforbruk på 6,7 millioner kroner i forhold til budsjett. Følgende faktorer bidro sterkt til dette: Tidlig beskjed om å spare i alle ledd i etaten God budsjettstyring i alle virksomheter Vakante stillinger og begrenset bruk av vikarer Effektiv disponering av personellressursene Økte gebyrinntekter, spesielt innen byggesak og kart og oppmåling Økte husleieinntekter og reduserte husleieutgifter Reduserte utgifter til brøyting i 4. kvartal Realistisk energibudsjett i forhold til tidligere år (ble økt i 2011) Plan- og byggesak og kart- og oppmåling er selvkostområder. Etterkalkylene viser at byggesak fikk et overskudd på ca. 1,6 millioner kroner. Dette ble avsatt til fond. De andre områdene fikk ikke overskudd. En omlegging av gebyrstrukturen på byggesak i 2011 gjorde at inntektene økte. I tillegg har det vært høy aktivitet. Byggesak har ved utgangen av året et akkumulert overskudd på ca. 2,2 millioner kroner. Planen er bl.a. å disponere disse midlene til digitalisering av den eldste delen av kommunens byggesaksarkiv. Vann og avløp Vann og avløp er eget ansvarsområde i budsjett og regnskap, men opereres av virksomhet Bestiller kommunalteknikk. Kommunale avgifter skal ikke overstige selvkost. Det blir hvert år satt opp en fullstendig etterkalkyle. Årets kalkyle viser at vann fikk et overskudd på ca. 3,8 millioner kroner. Dette er avsatt til fond. Avløp fikk et overskudd på ca. 1,7 millioner kroner. Dette overskuddet reduserer tidligere års underskudd på avløp. Tømming av septiktanker og slamavskillere fikk et underskudd på ca. 0,4 millioner kroner. Pr har vann et akkumulert overskudd på ca. 4,6 millioner kroner, avløp har et underskudd på ca. 2,8 millioner kroner. Slamtømming har et akkumulert underskudd på 0,9 millioner kroner. Akkumulert over-/underskudd blir utlignet over maksimalt 3-5 år. Kommuneskogene Kommuneskogene er et eget ansvars-område i budsjett og regnskap, men er organisert under Kommunale bygg og eiendommer. Kommuneskogene fikk et mindreforbruk på ca. 0,4 millioner kroner. Av dette er 0,2 millioner kroner avsatt til disposisjonsfond. 44

45 FOKUSOMRÅDER Energikostnader bygg Energiforbruket i kommunale eiendommer holder seg ganske jevnt. De byggene vi har lengre tids energioppfølging på har et totalareal på m2. Både i 2010 og 2011 var det kalde vintre. I 2011 var energiforbruket ca. 11,6 GWh, eller 201 kwh/m2/år. Dette er en nedgang i reelt forbruk på 1,1 GWh, og ned fra 220 kwh/m2/år i (Tallet fra årsrapport 2010 er korrigert). Energiforbruket i 2011 vurderes som akseptabelt på en såpass varierende bygningsmasse. Det ble inngått rammeavtale for energimerking av bygg i desember. Energimerking av bygg starter i Samfunnsutvikling De største enkeltsakene dette året har vært rullering av kommuneplanen, prosjekt Buskerudbyen og Buskerud Park. Det har også vært arbeidet med mange enkeltstående detaljreguleringsplaner. Planoversikten viser at det pr. utgangen av året er 32 planer under arbeid. Kommuneplanen ble sluttbehandlet høsten Av de 35 avgitte innsigelsene ble 33 løst gjennom forhandlinger og megling, mens 2 har gått videre til Miljøverndepartementet for avgjørelse. Avgjørelse for disse 2 saker forventes i løpet av første halvår Reguleringsplanen for Buskerud Park ble vedtatt av kommunestyret høsten 2011, etter at samtlige innsigelser ble trukket gjennom forhandlinger. Miljøverndepartementet benyttet seg imidlertid av sin rett til å innkalle planen til vurdering, og planen er derfor ikke rettskraftig ved årets utgang. Det forventes en avklaring tidlig i Arbeidet med planstrategi etter plan- og bygningsloven er startet opp og vil bli sluttført slik lovens bestemmelser krever, dvs. i oktober Miljøplanarbeidet har pågått gjennom året og vil bli sluttført i pakt med fremdriftsplan høsten Virksomheten har fortsatt å videreutvikle sine databaser og forbedret analyseverktøyene. Innenfor Geodata har den delen av aktiviteten tatt nye store skritt, og ligger nå på et meget høyt faglig nivå. Dette setter oss i stand til å gjennomføre analyser som tidligere ville blitt kjøpt hos private konsulenter. For Byggesak har året har vært preget av stor byggeaktivitet og mange prosjekter er igangsatt. Oppdateringen av kvalitetssystemet og nettsidene er igangsatt. Oversikt over behandlede saker: Antall byggesøknader ferdig behandlet (vedtak fattet): Ett-trinns søknader (PBL-85 93) / PBL , jf første ledd Rammesøknader (PBL-85 93, jf. 95a nr. 1) / PBL , jf femte ledd Søknader om enkle tiltak (PBL-85 95b) / PBL , jf annet ledd Meldinger/Søknader uten krav til ansvar (PBL og 86a) / PBL Antall byggesaker behandlet av følgende kategori: Igangsettingstillatelser Midlertidige brukstillatelser 7 70 Ferdigattester Dispensasjon fra byggesaksbestemmelsene 5 3 Dispensasjon fra plansaksbestemmelsene Klager - mottatt og formidlet Fylkesmannen 8 6 Antall vedtatte planer: Kommuneplaner og kommunedelplaner 1 0 Reguleringsplaner etter PBL Detaljregulering (jf. PBL-08) 3 1 Antall saker behandlet av Geodata: Oppmålingssaker Nye parseller etablert Arealoverføringer 10 2 Kommunale bygg og eiendommer (Eiendomsavdelingen) Virksomheten omfatter kommunale bygg og eiendommer, bygningsdrift og vedlikehold, nybygg og rehabilitering, boligforvaltningen og kommuneskogene. Virksomheten forvalter ca m 2 bygg. I året som gikk ferdigstilte vi de store utbyggingsprosjektene Nye Berggården og Veiavangen ungdomsskole. I Berggården var alle de 9 leilighetene leid ut i begynnelsen av november. Det er inngått leiekontrakt med NAV på tre leieobjekter til bruk som midlertidig bolig. Videre er det iverksatt etablering av to modulbygg som skal brukes til samme formål. De skal stå klare i første kvartal Det er ikke etablert noen nye boliger til flyktninger, men vi har likevel tegnet 8 nye kontrakter. Det er 4 nye leietakere med tidsubegrenset kontrakt på Bråta. Ellers er det en stor utfordring å få til gjennomstrømning i boligene med tidsbegrenset kontrakt, der det er tenkt at leietakeren skal over i andre boforhold etter endt leieperiode. Av 20 forventet ledige boliger, ble kun 6 brukt til helt nye leietakere. 13 kontrakter måtte forlenges og en person måtte få ny kontrakt i annen bolig pga mangler i den boligen vedkommende hadde. Eiendomsavdelingen jobber for å få boligene klargjort enda raskere etter utflytting, slik at vi får inn nye leietakere. Bygningsdrift og vedlikehold reduserte personellressursene kraftig i perioden Alle driftsansvarlige har minst to kommunale bygg de skal drifte og vedlikeholde. Eksterne tilsynsmyndigheter har også i år hatt fokus på brann, elektro og heiser. Utbedringer iht pålegg fra tilsynsmyndighetene har vært kostnadskrevende, noe som har ført til reduserte midler til ordinært bygningsvedlikehold. Park og grøntavdelingen har sørget for å holde uteområder, parker og Mjøndalen torg pent for kommunens innbyggere. Særlig kommunevåpenet ved rundkjøringene på sørsiden av nybrua er noe mange legger positivt merke til. Tross begrensninger i en del aktiviteter er driftsnivået fremdeles høyere enn tildelt budsjett. Dette er mulig ved innsparinger på andre poster. Kommuneskogene arrangerte også i år en stor skogdag for alle 5. klassene i kommunen med demonstrasjon av skogsarbeid og produkter fra skogen samt pølsegrilling. Arrangementet var i samarbeid med skogeiere og skolene. Ny driftsplan for Kommuneskogen viser at potensialet for årlig hogst har økt. Fortsatt skal mye tynnes. I flere år har vi hatt GPS i skiløypemaskinene. I tillegg til informasjonen publikum får i løypetelefonen, kan de på internett se hvor løypemaskinene er, og når løypene ble preparert. 45

46 Renhold, kjøkken og kantine Renhold har fokusert på mer bruk av maskiner. I dag bruker alle renholdere maskiner på alle bygg. Dette gir et bedre og mer effektivt renhold. I løpet av våren tok vi i bruk et dataverktøy som heter M-solution. Systemet registrerer når renholderne er på hvert bygg, og hva som blir utført av ekstra renhold. Tildelte statlige opplæringsmidler er brukt til opplæring i norsk, lesing og skriving, hverdagsmatematikk og dataopplæring. Disse fagene er viktige å få opplæring i. Dermed kan ansatte lettere følge med i samfunnsutviklingen. Vi håper også dette ville gi mange tilstrekkelig selvtillit til å ta fagbrev i renhold. Renholdet ble utført for kr. 226 pr. m 2 mot kr. 220 pr. m 2 i Kostnaden har økt noe på grunn av økte lønnsutgifter, innkjøp av to dataverktøy, matter og maskiner. Kjøkken har tatt på seg flere oppdrag utover den daglige produksjonen av mat. Evjeløkka får nå både middager og tørrvarer fra Solberglia. Til kommunefesten i oktober ble det laget mat til ca. 400 gjester. Økologisk grønnsaksuppe blir levert til Rådhuskantina én gang pr. uke, og det lages mat til politikermøter. Noe catering har det også blitt. Mer mat blir laget fra bunn, også pålegg i jula, noe som er kostnadseffektivt. I høst ble det vedtatt at alle som ønsker kan bestille halve middagsporsjoner. Hittil har kun to personer benyttet dette tilbudet. Det jobbes fortsatt med utviklingen av mer økologisk mat. Én lærling tok fagbrev som kokk. Kjøkken Bråta ble renovert i sommer på grunn av vannskader og råte. Bestiller kommunalteknikk Eventuell felles vann- og avløpsorganisasjon i Drammensregionen: Kommunestyret vedtok å stå utenfor en slik organisering. Ved slutten av året tyder alt på at prosjektet ikke blir gjennomført. Kommunens vannforbruk: Lekkasjesøk og utbedringer på vannettet har ført til at Nedre Eiker kommune i 2011 har kommet ned på et vannforbruk tilsvarende Dette er i henhold til målsettingen i Hovedplan vann- og avløp i Drammensregionen. Dette har vært mulig til tross for at flere innbyggere har flyttet inn i kommunen. Vannmålere til alle: informasjonsbrev er sendt ut til 1200 abonnenter som ikke har vannmålere. Varsel og pålegg til disse vil bli sendt i 2012 og Kommunestyret har vedtatt at alle skal ha vannmåler innen Utredninger knyttet til fagområdet: Slokkevannsbestemmelser og ny VVA norm (vei, vann, avløp) ble utarbeidet i GVD-regi (Godt Vann, Drammensregionen) med vår medarbeider i sentral rolle i dette arbeidet. GVD vilkårene for abonnementsvilkår ble bestemt å videreføre etter høyesterettsdom fra Vi har vært sentrale også i denne prosessen. Anlegg: Deletappe over Drammenselva ble gjort ferdig i I 2012 vil tiltak på parsellen Bjørkelunden-Eknes bli gjennomført. Vi vil dermed kunne iverksette siste parsell mellom Skalabakken og Midtåsveien når reguleringsplan foreligger. Ny rundkjøring på Herstrøm: To oppdimensjonerte kulverter har nå sikret ønsket vanngjennomstrømming. Statens vegvesen gjennomførte prosjektet. Vi var involvert i hele anleggsperioden. I samme forbindelse krysset vi FV 283 med ulike ledningsanlegg for framtidig avløpssystem. Øya/Tinnsjøveien: nytt vann-, avløp- og overvannsanlegg ble gjennomført i egen regi. Kollektivterminalen ved Mjøndalen stasjon er utvidet fra ca. 100 oppstillingsplasser for bil til ca Veibane, fortau, overvann- og avløpsforhold er også oppgradert vesentlig. I tillegg er det satt opp lehus for reisende og sykler, og anlagt fartsdempere. Dette er finansiert av midler fra Belønningsordningen, som er et resultat av Buskerudby-samarbeidet. Det er også anlagt lehus og fartsdempere og opprustet fortau andre steder i kommunen, finansiert av BRA-midler og Trafikksikringsmidler. Mjøndalen bru ble rehabilitert og grundig gjennomgått, og fremstår igjen som et pent og solid byggverk. Kommunalteknikk drift Av gjennomførte VA-prosjekter nevner vi tilleggsarbeider på Skrenten/Sollia, Ødegårdsvingen med private stikkledninger, Moreneveien, Øya Steinberg, Jernbaneundergangen/Fjerdingen, kollektivparkering Mjøndalen stasjon, Helleseterveien med drenering av myr og heising av skogsbilvei, I tilegg er det utbedret 20 akutte vannlekkasjer. Det er også utført rehabilitering av flere gamle felleskummer i egenregi. Avdelingen har i dag drifts- og vedlikeholdsansvar for sommer- og vintervedlikehold av: 100 km kommunal vei 150 km vannledninger 188 km avløps-/overvanns-/spillvannsledninger Park- og grønt I tillegg til ordinær drift er det utført anleggsgartneroppdrag på en rekke private eiendommer etter sanering av vann- og avløpsledninger. Ansatte i parkavdelingen jobber også med vintervedlikehold av kommunale veier. Renseanlegg Her har hovedfokus vært å tilfredsstille myndighetenes rensekrav. Mengde Totalt tilført vann gjennom renseanlegget (mill. m 3 ) 3,49 2,95 Forbruk fellingskjemikalier (tonn) Produsert slam (tonn) Renovasjon Tjenesten utføres av Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD), som eies av kommunene Drammen, Hurum, Lier, Modum, Nedre Eiker, Røyken, Sande, Svelvik og Øvre Eiker. Selskapet fokuserer på bærekraft, reduksjon av klimagasser, brukervennlighet og kostnadseffektivitet, i tråd med eierstrategi og selskapsstrategi. Selvkostregnskapet for Nedre Eiker hadde et overskudd på ca. 4,4 millioner kroner i Akkumulert saldo pr på selvkostfond for Nedre Eikers abonnenter er da ca. 5,8 millioner kroner. 46

47 Brann- og feietjenester Tjenesten utføres av Drammensregionens brannvesen IKS (DRBV), som eies av kommunene Drammen, Lier, Nedre Eiker, Sande, Sigdal, Svelvik og Øvre Eiker. Statistikk: Beredskap Omkommet i brann Brann i bygning Falsk alarm Unødvendig alarm Skogbrann/gress/kratt Bilbrann Pipebrann Annen brann Akutt forurensning Brannhindrende tiltak Trafikkulykke Trygghetsalarmer Hjertestarter Annen assistanse Forebyggende: Tilsyn med særskilte brannobjekter Feiing av piper Tilsyn piper Tilsyn ildsteder Tabellen viser blant annet: Ingen har omkommet i brann i Nedre Eiker siste år Liten oppgang av utrykninger til unødige alarmer Forholdsvis stor nedgang av utrykninger til diverse hjelpeoppdrag. I året som har gått har det vært gitt brannforbyggende informasjon til alle 5-åringene i barnehagene og til 6. klassetrinn i kommunen. Brannstasjon i Nedre Eiker hadde åpen dag for publikum i september. KOSTRA Tekniske tjenester Gebyrer Gruppe Alle kommuner Årsgebyr for vannforsyning (pr. 1. januar 2012) Årsgebyr for avløpstjenesten (pr. 1. januar 2012) Årsgebyr for avfallstjenesten (pr. 1. januar 2012) Saksgebyret privat reguleringsplan, boligformål jf. PBL Saksgebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a Saksgebyret for oppmålingsforretningf, for areal tilsvarende en boligtomt 750 m Saksbehandling Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker (kalenderdager) (12-uker) 15 (3-uker) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, kartforretning (kalenderdager) * Tall mangler for gruppe 13 og alle kommuner ved KOSTRA-publisering 15. mars

48 NEDRE EIKER KIRKELIGE FELLESRÅD Mjøndalen kirke og Nedre Eiker kirke Kirkens medlemmer utgjør over 70 % av innbyggerne i Nedre Eiker kommune. I dette perspektivet vil kirke og kommune ha sammenfallende mål for sin virksomhet: Å bedre livskvaliteten for kommunens innbyggere i Nedre Eiker. Den norske kirke i Nedre Eiker skal Være en evangeliserende, tjenende og inkluderende folkekirke med fokus på barn, unge og eldre. Forvalte de verdier som ligger i kirkebygningene. Forvalte lovpålagte oppgaver til beste for hele kommunens befolkning. Frivillige I begge menighetene i kommunen er det engasjert en rekke frivillige medarbeidere. Oversikten over hvor mange frivillige på de forskjellige områdene er for 2011 som følger: Tallene viser antall frivillige Nedre Eiker Mjøndalen Planlegging og gjennomføring av gudstjenester Barnearbeid/trosopplæringstiltak 0-12 år Ungdomsarbeid/trosopplæringstiltak år Diakonalt arbeid Komité- og utvalgsarbeid Annet arbeid, f.eks bladbærertjeneste Diakonalt arbeid Diakonien kirkens sosialtjeneste gjennomsyrer alt vi jobber med, men det kan nevnes enkelttiltak som sorgarbeid, hjemmebesøk, institusjonsbesøk og Tro&Lys. Diakonen i Nedre Eiker menighet er ansvarlig for Tro&Lys, som er et utvidet gudstjenestefellesskap for mennesker med psykisk utviklingshemning. De har jevnlig samlinger hvor de forbereder og gjennomfører gudstjeneste i tillegg til måltidsfellesskap. Diakonen engasjerer seg også i det flerkulturelle arbeidet i kommunen; her samarbeider hun med flyktningekonsulenten. Det arrangeres 3-4 samlinger pr år for flyktninger og asylsøkere. Religionsdialog og det å bli kjent med hverandres kultur og tradisjon er stikkord for disse samlingene. Diakonen i Mjøndalen er administrativt ansvarlig for Samlivskurset PREP, som er et samarbeid mellom Familiehuset i Nedre Eiker kommune og Familiens hus i Øvre Eiker kommune, og det gjennomføres kurs to ganger årlig med snitt på 12 par pr kurs. Kurset har fokus på hvordan styrke kommunikasjonen og hvordan løse konflikter. Det legges opp til et tettere samarbeid mellom kommunene i forbindelse med gjennomføringen av kurset Godt Samliv for førstegangsfødende og kurset Fortsatt Foreldre og Godt nok samarbeid etter samlivsbrudd. Diakonen driver også samtaletjeneste ved lindrende enhet på Bråta bo- og aktivitetssenter for de som er i livets avslutningsfase og deres pårørende. Mjøndalen menighet September 2010 begynte Christine Lindbjør i stillingen som kapellan og fra og med 1. mars 2011 var også sokneprest Kjell Ivar Berger på plass. Med en del utskiftinger og nyansettelser på kontorsiden og for trosopplæringen, betydde dette i praksis et helt nytt team i Mjøndalen kirke samtidig som menighetsrådet befant seg i en mellomperiode med bare to års virketid. Dette var ikke ukomplisert, men førte til positive utfordringer for både frivillige og ansatte, utfordringer som har gitt ny giv og nytt liv i Mjøndalen menighet. I 2011 har altså begge prestestillingene vært bemannet fra 1. mars. Kapellanen sitter i Trosopplæringsutvalget og hun organiserer og er ansvarlig for innholdet i konfirmantundervisningen. En del av arbeidet skjer i team, der vi fra høsten 2011 har gjennomført temamessig fellesundervisning for alle konfirmanter ca. én tirsdag i måneden. Dette har vært en god erfaring for ansatte, og bidrar også til at konfirmantene blir bedre kjent med hverandre i denne settingen. De fire konfirmantgruppene er fordelt med to på kapellanen, én på diakonen og én på soknepresten. Antallet konfirmanter har vært og er såpass stort, at behovet for kateket så absolutt er tilstede. Soknepresten administrerer prestetjenesten, sitter i menighetsrådet og var i 2011 vararepresentant i Nedre Eiker kirkelige fellesråd. Han deltar også i arbeidsutvalgets møter og sitter i kulturutvalget. Begge prestene har turnus i tilknytning til institusjonene og har også kontakt med skolene i Mjøndalen sokn. Fra og med 1. september 2011 inngikk prestene i Mjøndalen menighet avtale med prestene i Nedre Eiker sokn om felles turnus mht. tjeneste-uker (hovedsakelig avvikling av bisettelser og begravelser). Dette betyr at hver prest har tjeneste hver 4. uke i stedet for hver 2. uke, men at man da må ivareta seremonier for begge sokn. En foreløpig evaluering av dette er positiv sett fra presteskapets side. Nedre Eiker menighet Nedre Eiker menighet har etter mange års unntakstilstand med byggearbeider både i kirke og kontorer, fått et år med tilnærmet normal drift. Noe av arbeidene i kirken er fremdeles ugjort, men driften i kirken går som normalt. Og vi gleder oss over å ha fått et tilleggslokale i kjelleren, som i landsmålestokk er ganske unikt. Vi har hatt noen spennende temakvelder og mulighetene for sosialt samvær i etterkant av arrangementer har stor betydning for miljøet. Innen trosopplæringsprosjektet er vi godt i gang med både Babysang, Mylder (1-4 år), Tårnagenter (8-åringer) og Lys Våken (11-åringer), i tillegg til at konfirmantarbeidet jo er et gammelt trosopplæringstiltak. En fullstendig trosopplæringsplan vil bli lagt fram i Vi har begynt en reformprosess i forhold til gudstjenesten. Det er også en kirkemusikkreform, med mange nye og spennende toner og en diakonireform i tillegg til trosopplæringsreformen som allerede er nevnt. 48

49 19. oktober ble en ny oversettelse av Bibelen lansert. Dette ble behørig markert og de nye biblene ble tatt i bruk samme dag. Og som om ikke dette var nok, så har vi gjennom valget i 2011 fått et nytt menighetsråd som på en flott måte har tatt fatt på arbeidet. Året 2011 ble preget av den store tragedien i regjeringskvartalet og på Utøya. Vår menighet ble også berørt av dette, selv om vi slapp å føre noen av våre til graven. Eiker prosti er naboprostiet til Ringerike prosti og vi var sterkt inne både på Sundvollen og i sorgarbeidet etterpå. Vi håper å få slippe å oppleve noe lignende igjen. Men vi blir jo, i mindre målestokk riktignok, stadig minnet på at livet er sårbart og at tragedier også rammer enkeltmennesker. Vi kan bare håpe at vi alle har fått en erfaring som gjør oss i stand til å møte hverandre med samme varme som ble mobilisert i etterkant av 22. juli. Kirkelig fellesråd Rådet har hatt 6 møter og behandlet 21 saker som hovedsaklig har knyttet seg til økonomi. Nedre Eiker Kirkelige Fellesråd har hatt en svært anstrengt økonomi i Dette skyldes et stort overforbruk i investeringsregnskapet i år 2010, som tømte alle likvide midler. Fellesrådet måtte midlertidig lånes penger fra kommunen for å kunne innfri løpende forpliktelser som lønn og betaling til leverandører av varer og tjenester. I desember 2011 vedtok Kommunestyret en tilleggsbevilgning til investeringer på 1,5 millioner kroner. Resten av merforbruket dekkes inn av budsjettmidler for Resultatet blir dermed null i nye investeringsmidler i Personalressurser Fellesrådet disponerer 14,56 årsverk fordelt på 20 personer: Sju i Nedre Eiker menighet og sju i Mjøndalen menighet, fire i kirkegårds-arbeidet og to i fellesrådets administrasjon. Innenfor trosopplæring er det ansatt trosopplærer 80 % stilling og diakon 25 % stilling i Nedre Eiker menighet og menighetspedagog 80 % stilling og 10 % i kontorlederstillingen i Mjøndalen menighet. Det er fire hele statlige prestestillinger: To sokneprester og to kapellaner. 49

50 Kirkelig handling Antall gudstjenster: Nedre Eiker kirke Mjøndalen kirke Søn- og helligdag Tot. antall deltagere Nattverdgjester Vielser Døpte Konfirmanter Diakonale tilbud: Voksne Tiltak barn/unge Barnekor Voksenkor Gravferder Konserter Total antall deltakere Mottokere 4-årsbok Mottokere Nye Testamentet 5.kl Besøk skoleklasser Regnskap 1000 kr Tilskudd NEK (inkl. samarb.avt.) Statlig tilskudd Refusjoner Andre inntekter Sum inntekter Administrasjon/fellesråd Krematorietjenester Drift Nedre Eiker kirke/kirkegård Drift Mjøndalen kirke/kirkegård Trosopplæring Andre utgifter Sum driftsutgifter Resultat = overskudd + = underskudd Hele 1000 kroner. RESSURSBRUK 2011 Driftsrammen fra kommunen utgjør 58 % i 2011 av de samlede inntekter. Årets driftsresultat ble et underskudd på kr KOSTRA: Nedre Eiker kirkelige fellesråd Kostragruppe 13 Landet utenom Oslo Netto driftsutgifter til kirken pr innbygger i kroner Brutto investeringsutgifter til kirken pr innbygger i kroner Investeringer Fellesrådet har gjennomført investeringer for ca. 1,6 millioner kroner. Det meste knytter seg til renovering av Nedre Eiker kirke, men prosessen med utvidelse av Mjøndalen kirkegård er også startet opp. 50

51 Menneskene på bildene Nedre Eiker kommune takker alle som har stilt opp til fotografering! Bjørn Gevelt og Jurata Bor på Ryghkollen med kone, fire barn og ca 1000 griser. Han får hjelp fra litauske Jurata hvert år når det kommer nye grisunger. Unni Østbye Strand Unni driver sin egen næring fra kjøkkenbenken. Hun syr og trykker med utgangspunkt i redesign. Det hun lager blir solgt til hele verden, og hun er en aktiv blogger. Unni bor sammen med sin datter Moa i Mjøndalen trinn ved Krokstad skole Alle skolene i Nedre Eiker har barn fra alle verdenshjørner. Foto fra øverst til venstre Benjamin Mørch Jonsrud, Thanaphon Fueangkasem, Adriane Natalie Chapsang, Rabia Kurt, Anniken Kjuusmoen Jacobsen, Ine Larsen, Hasan Koc og Ayse Tuzkaya. Speiderbevegelsen Nedre Eiker har per 2012 fire aktive tropper i Krokstadelva, Mjøndalen og Solbergelva. Alle tilhører forskjellige deler av speiderbevegelsen i Norge. Marit Sperle Marit Sperle (94 år) er en av innbyggerne på Bråta. Hun storkoser seg og har et aktivt sosislt liv sammen med venner og naboer. Familien Martinsen Anne-Lise, Elena og Per bor på Øya på Steinberg. Elena er fra St. Pettersburg i Russland og er en av de mange utlendinger som har flyttet og etablert seg i Norge for kjærligheten. Anne-Lise har danset riverdans i en årrekke i Mjøndalen. Familien Espegard Leah Sofie (6 mnd), Emil (9 år) og mamma Maria Espegard er alle ivrige brukere av både Eknes svømmehall og Blekkspruten babysvømming i svømmebassenget på Bråta. Familien Kvale Støstad Som ansatt i Aktiv Eiker er mamma Laila en ivrig bruker av Eikerskogene. Både minstemann Jonas og støresøster Julie er ivrige skiløpere i Birkebeineren. Pappa Sverre henger med. 51