FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

Transkript

1 KOMMUNAL 4/2011 TEKNIKK Bygg og eiendom HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

2

3 NKF NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING NKF - KUNNSKAPSDELING FOR ET BEDRE SAMFUNN KOMMUNAL 4/2011 TEKNIKK 104. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening P. b Vika, 0124 Oslo Tlf.: Fax: E-post: nkf@kommunalteknikk.no Besøksadr.: Munkedamsveien 3 b. Leder God eiendomsforvaltning lønner seg Beate Németh, Nestleder i NKF bygg og eiendom Eiendomssjef i Tromsø kommune Årsabonnement kr. 550, for 10 utgaver. REDAKSJON: Redaktør: Astrid Øygard Tlf.: astrid.oygard@ kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Torbjørn Vinje Tlf: Journalist/redaktør (vikar): Birgitte Gauslaa Kirkholm redaksjon@kommunalteknikk.no / ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B 1170 Oslo Tlf: Fax: E-post: annonser@kommunalteknikk.no TRYKK: HA Grafisk Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Tlf.: Fax: Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i ht. lisens nr ISSN x MILJØMERKET Landets kommuner er store eiendomsbesittere. Å forvalte felleskapets verdier medfører et betydelig ansvar, både økonomisk og ikke minst med tanke på å ivareta helse, miljø og sikkerhet. Offentlig eiendomsforvaltning er utfordrende blant annet fordi bygningsmassen er svært sammensatt. Dessuten er hensikten med disse eiendommene å huse de tjenestene kommunene er satt til å levere til innbyggerne. Kommunestyrene er ansvarlig for å tilby innbyggerne gode tjenester. Bygninger som er godt egnet til den aktiviteten som skal finne sted der, vil som regel gi mer effektive tjenester enn om tjenestene må utøves i utdaterte og ufunksjonelle lokaler. Derfor er det viktig med tett og god dialog mellom bruker og eiendomsforvalter. Eiendomsforvalteren må være åpen for brukernes behov, forsøke å tolke dem inn i en fysisk sammenheng, og legge best mulig til rette for at aktivitetene i for eksempel en skole eller et sykehjem kan foregå slik at hverdagen for bygningens brukere kan bli så effektiv og smidig som mulig. Eiendomsforvalteren har en viktig oppgave i å sørge for at eier (kommunestyret) får nødvendig og riktig informasjon til å fatte de rette beslutninger. For at politikerne skal kunne gjøre riktige prioriteringer trengs et godt beslutningsgrunnlag. Det er også viktig at eier blir gitt mulighet til å prioritere saker av strategisk betydning i ett langsiktig perspektiv, både med tanke på ressursbruk og miljø. I mars lanserte NKF bygg og eiendom en web-versjon av IK-bygg. Det kan du lese mer om på side 26. Flere kommuner er kjent med dette verktøyet fra før. Som web-versjon vil dette bli enda mer anvendelig. Verktøyet er et utmerket hjelpemiddel til å kartlegge status og behov for bygningsmassen. I tillegg kan det brukes både i dialog med brukerne og til å rapportere opp mot kommunestyret. Rapportene er lettfattelige og kan danne et godt grunnlag for politisk diskusjon og prioritering mellom ulike tiltak. Om man velger å bruke dette eller andre verktøy så må vi uansett ta mål av oss å bedre kvaliteten på eiendomsforvaltningen gjennom kommunikasjon og samhandling med både eier og brukere. Dette fordi god og riktig eiendomsforvaltning lønner seg for kommunene. Trykksak Forsidefoto: Ila skole i Oslo, oppført i Arkitekt var stadsarkitekten ved Bredo Berntsen. Stilen er nordisk nybarokk. Kjent som Borgen skole i NRKs tv-serie. Foto: Birgitte G. Kirkholm Har du tips til tidsskriftet? Vi er interessert i små og store artikler. Ta kontakt! redaksjon@kommunalteknikk.no - din trygghet Kontakt oss på telefon from the best in the world Bredel slangepumper for dosering og transport

4 Vi har stor kompetanse innen spesialavdelinger som Havbruk, Vannkraft, Geopro, Verktøy og Elektro. Avdelingene har lang erfaring med produkter og løsninger innen sitt fagområde. God påske!

5 Innhold Aktuelt Aktuelt... 6 Bygg og eiendom ENØK i kommunale bygg. Sør-Østerdal drar lasset sammen Elektronisk vaktmesterdagbok i Ringsaker kommune...16 Et systemskifte kan være nødvendig, mener Per T. Eikeland...18 Arbeidstilsynet: Godt vedlikehold er nødvendig for arbeidsmiljø og helse...20 IK-bygg er lansert på web...26 IK-bygg internkontroll for kommunale bygg. Østre Toten har god erfaring med IK-bygg IK-bygg og Prosjektet systematisk sikkerhetsforvaltning i kommunale bygg...30 Naturlig ventilasjon på flere skoler i Haugaland...34 Nettverksarbeidet i NKF Bygg og eiendom...38 Tromsø kommune utvikler eiendomsstrategi. Målet er god stedsutvikling og god folkehelse Bedre leveranser med evalueringsskjema...44 Ny veileder: Kommunal eiendomsforvaltning. Hvordan lykkes med kommunalt eiendomsforetak?...46 NTNU, 5-års forskningsprogram om offentlig eiendomsforvaltning Romerike har traineeprogram med stor fagbredde...49 Undervisningsbygg energimerker selv Andre saker Bransjenyheter...51 Nytt fra NKF Leverandørguide Messer & Konferanser INSTRUMENTER FOR VANN OG AVLØP Trykktransmittere mjk.no Nivå Mengde Analyse Overvåking Tilbehør Pumpestyring

6 Aktuelt Fem kommuner kjemper om Statens Bymiljøpris Hamar, Larvik, Moss, Ringebu og Skien er de fem kommunene som er plukket ut til andre runde i kampen om Statens Bymiljøpris Tema for årets pris er uterom og møteplasser. Det var kommet inn 16 søknader da fristen utløp, en gledelig økning sammenlignet med de siste årene. Hensikten med årets pris er å løfte fram den betydningen parker, plasser, gågater og gangveier har i byer og tettsteder. Slike møteplasser er viktige for det sosiale livet på stedet og kan gi mulighet for et mangfold av aktiviteter. Juryen består av sivilarkitekt Peter Butenschøn, landskapsarkitekt Christine Gjermo, byplansjef Jomar Langeland og samfunnsgeograf Guro Voss Gabrielsen. Bymiljøprisen består av en plakett og kroner, og deles ut høsten 2011, opplyser Ren luft sentralt i byplanlegging Nå ønsker Klif at kommunene tar hensyn til luftforurensning i planleggingen. I Norge plages rundt mennesker av luftforurensning fra blant annet biler. For å forebygge at flere utsettes for skadelige nivåer, er det viktig med en langsiktig areal- og transport planlegging. Derfor har Klima- og forurensnings direktoratet (Klif) utarbeidet et forslag til retningslinje for god luftkvalitet. Formålet med planretningslinjen er nettopp å forebygge helseulemper av luftforurensninger gjennom god arealplanlegging, sier Ellen Hambro, direktør for Klif i en pressemelding. Barn er blant de gruppene som er mest følsomme for luftforurensning. I retningslinjen anbefaler vi derfor at kommunene er varsomme med å bygge barnehager, skoler, boliger og parker i områder med mye luftforurensning, sier Hambro. For å synliggjøre områder med luftforurensning, foreslår Klif at det utarbeides kart med gule og røde soner i byer og tettsteder. I den røde sonen er hovedregelen at vi skal unngå ny bebyggelse som er følsom for luftforurensing, mens den gule sonen er en vurderingssone der ny bebyggelse bør tilfredsstille visse minimumskrav. Forslag til retningslinje var på høring i fjor vinter. På bakgrunn av disse høringsinnspillene, sendes det reviderte forslaget til Miljøverndepartementet. Ikke fornøyd med kommunenes miljøinnsats Direktoratet for naturforvaltning(dn) og Klima- og forurensningsdirektoratet(klif) har gjennomført en undersøkelse i 48 kommuner. Det ble nylig lagt fram en rapport om dette for Miljøverndepartementet. Fylkesmennene i 17 fylker sto for den praktiske gjennomføringen av undersøkelsen som tok for seg to temaer. Det ene var kommunenes arbeid med motorisert ferdsel i utmark. Det andre var avløp knyttet til spredt bebyggelse og mindre tettbebyggelser. Undersøkelsen viser at kommunene ikke ivaretar sitt myndighetsansvar på en tilfredsstillende måte. Funnene underbygger behovet for å styrke kommunenes miljøinnsats. Det skriver KLIF i et brev til Miljøverndepartementet. Arbeidet med å utvikle et felles miljønettsted med veiledning og verktøy for kommunenes miljøarbeid vil være sentralt. Felles innsats for Akerselva Vann- og avløpsetaten (VAV) i Oslo kommune har nedsatt en tverrfaglig gruppe som skal jobbe med å gjenopprette den naturlige tilstanden i Akerselva. Gruppen skal jobbe med tiltak både på kort og lang sikt for å gjenopprette den naturlige tilstanden etter et stort klorutslipp i elva. Gruppen består av representanter fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslomarkas Fiskeadministrasjon (OFA), Fylkesmannen, Friluftsetaten og VAV. NIVA var nylig ferdig med de første undersøkelsene i Akerselva, og har lagt fram en rapport. Våren og høsten 2011 blir det nødvendig å følge opp med undersøkelser. Samlet byggeregler Statens bygningstekniske etat (BE) har lansert en elektronisk veiledning til de nye byggereglene på Det er lagt opp til en dynamisk veiledning som kan endres ved behov. Her blir det også lagt ut temaveiledninger fra BE og rundskriv fra departementet. Vant pris for Bellonahuset LPO Arkitekter AS og arkitekt Dagur Eggertson er tildelt Narud Stokke Wiigs jubileumspris for miljø- og energibevist arkitektur av ypperste klasse. De fikk prisen for deres plan for Vulkan-området i Oslo som helhet, og for Bellonahuset særskilt. 6

7 ABSEffeXpumpeserieernåkomplett! Den vellykkede introduksjonen av ABS nedsenkbare avløpspumpe XFP med IE3 høyeffektiv motor er fullført. Nå tilbyr vi en komplett serie pumper som kan dekke alle dine behov innen avløpsvann. Med effekt fra 1,3 kw til 350 kw gir disse unike pumpene helt enestående fordeler for optimal økonomi i hele pumpens levetid: Disse ettertraktede fordelene har resultert i at over 5000 XFP-pumper nå er i drift over hele verden for å tilfredsstille kravene til avløpsbransjen. Du kan også dra nytte av de mest innovative og ressursbesparende løsningen fra ABS ved å bli en del av ABS EffeX Revolution! 2011A001no1 Langsiktig driftssikkerhet Større energibesparelse Førsteklasses håndtering av filler o.l. Fremtidsrettet konstruksjon Bærekraftig produksjon og drift Besøk for mer informasjon og be om en demonstrasjon. JointheABSEffeXRevolution Ta det riktige valget hvis du vil være først eller viktigere, førstevalget for deg som vil gjøre det riktig! A Cardo brand 7

8 Aktuelt Malpakke til bruk i kommunenes byggesaksbehandling Bakgrunn Høsten 2010 fikk NKF byggesak henvendelser fra en del kommuner om bistand til å få laget maler som kan brukes i byggesaksbehandlingen. Styret i NKF byggesak så på dette oppdraget som svært viktig for kommunene, blant annet med utgangspunkt i den nye plan- og bygningsloven. I tillegg kjenner vi jo til at ikke alle har nødvendige resurser til å oppdatere det som er nødvendig ved lov- og forskriftsendringer. Derfor besluttet styret i NKF byggesak at vi skulle tilby malene som en del av temastoffet til nettverkskommunene i Standardisering og effektivisering er jo også noe av målsettingen med nettverkssamarbeidet i forumet. Derfor lager vi i tillegg temastoff, andre hjelpe midler og informasjonsmateriell til kommunene. Informasjonsarkene er nå også oppdatert og finnes både på bokmål og nynorsk. Intranett NKF byggesak Malene kan kommunene laste ned fra intranettet til NKF byggesak (gjelder de som deltar i nettverkssamarbeidet). Trenger du brukernavn og passord? Send en e-post til: nkf@kommunalteknikk.no Vi hjelper deg gjerne! Det er utarbeidet 24 maler i denne runde og disse er gruppert slik: Tillatelser/sluttkontroll - 8 maler Forhåndskonferanse - 2 maler Klage - 5 maler Tilsyn - 3 maler Ulovligheter - 6 maler Vi håper og tror at malene blir godt mottatt! Hvis responsen blir som forventet, vil vi utvikle flere maler i løpet av året etter innspill fra kommunene. Slik skaffer du malene: Malene er tilgjengelig for deltakerne i nettverkssamarbeidet i regi av NKF byggesak. De kommunene som ikke er medlemmer vil kunne få tilgang til malene ved å henvende seg til NKF. Da er prisen 5000 kroner for hele pakken (24 maler). Malene kan bestilles via Kontaktperson: Er kommunene/du interessert i å delta i nettverket, eller vil du kjøpe malene? Ta kontakt med: kjersti.larsstuen@kommunalteknikk.no Vannprisen 2011 til seniorforsker Dag Berge Norsk vannforening og RIFs fagutvalg Vann og miljøteknikk har tildelt Vannprisen 2011 til seniorforsker Dag Berge. Årets prisvinner, Dag Berge (62) er forsker og spesialist med et bredt faglig fotfeste innenfor flere vannfaglige temaer. Få personer i Norge har vært involvert i så mange aktiviteter for å bevare og forbedre vannmiljøet som Berge. Berge er Cand.real. i limnologi fra Universitetet i Oslo i Han har jobbet i NIVA i 34 år, som forsker/ seniorforsker, forskningsleder og avdelingssjef for vassdragsavdelingen. Berge har produsert omlag 200 vitenskapelige rapporter, notater og internasjonale publikasjoner. Eksempler på sentrale fagtema i Berges karriere er eutrofieringsproblemer i innsjøer, egnethet og skjøtsel av drikkevannsreservoarer, effekter av vannkraftutbygging for miljø og ulike bruksinteresser og miljøkonsekvensanalyser. Han har også hatt en sentral posisjon når det gjelder å utvikle nasjonale klassifiseringsverktøy for vannkvalitet og brukerkrav, nå senest i forbindelse med implementeringen av EUs rammedirektiv for vann. 8

9 TWM Reklamebyrå april-2010 Geosyntia er totalleverandør av geosynteter og rørprodukter Geosyntia leverte Weholite overvannsledning fra KWH Pipe til prosjekt Dusavika i Stavanger. Et komplett prefabrikkert rørsystem. Utførende entreprenør var Birken & Co AS 9

10 Bygg og eiendom ENØK i kommunale bygg Sør-Østerdal drar lasset sammen Vinteren er en fin tid å lete etter varmelekkasjer på. Dette bilde viser et bygg som IKKE er kommunalt, men hvor tiltak åpenbart er nødvendig. Foto: Alf Kristian Enger Energiøkonomisering (ENØK) kommer stadig høyere på dagsorden i de fleste kommuner. Men det er ofte vanskelig å finne tid og ressurser til å gripe tak i dette på en effektiv måte. I Sør-Østerdal arbeider fem kommuner sammen for å få fortgang i disse viktige og lønnsomme tiltakene. De fem kommunene er: Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil og Åmot. Av Alf Kristian Enger Sivilingeniør og prosjektleder regionrådet for Sør-Østerdal. Energi- og klimaplan er en god start på et målrettet arbeid rundt bærekraftig bruk av energi. Slik er det også i Sør-Østerdal, der samtlige kommuner hadde utarbeidet og vedtatt sine planer i slutten av Spørsmålene Spørsmålene man da stilte seg var: Hvordan kommer vi nå videre? Hvordan kan vi hente ut gevinster, samtidig som vi er et godt eksempel for innbyggerne? Hvordan kan vi sette fart i arbeidet? Svaret er ganske enkelt: Vi må se på våre egne bygg, og gjennomføre tiltak for energiøkonomisering der først! Dessuten bør vi se om det er mulig å være mer effektive gjennom et regionalt samarbeid! 10

11 FAKTA: ENØK i kommunale bygg i Sør-Østerdal omfatter kommunene Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil og Åmot. Prosjektmål: Spare % energi innen 2014 Prosjektvarighet: 1. kvartal kvartal 2015 Samlet areal i egne formålsbygg: cirka m 2 Antatt investeringsvolum i ENØK-tiltak: millioner kroner Prosjektledelse etc.: cirka 4 millioner kroner Samlet befolkning i regionen: cirka Interkommunalt samarbeid Kommunene i Sør-Østerdal samarbeider på en rekke områder. Mye av dette samarbeidet foregår i regi av Region rådet for Sør-Østerdal, som har en liten administrasjon i Elverum. Derfor var det helt naturlig at Regionrådet tok initiativ til en samling av politikere og kommunale eiendomssjefer høsten Hensikten var å se om et interkommunalt samarbeid kunne gi større fart i ENØKarbeidet. Skal spare % energi Svaret ble full tilslutning til samarbeidstanken, og det ble etablert et prosjekt med et ambisiøst mål: Innen 2014 skal det spares % energi i de kommunale byggene i Sør- Østerdal, målt mot et temperaturkorrigert middel av årene Dette betyr en samlet besparelse på rundt 10 GWh eller 10 millioner kroner per år. Deretter engasjerte regionrådet en erfaren prosjektleder som pådriver, og til å holde trykk og framdrift i arbeidet. Samtidig ble det etablert en styrings gruppe med representanter fra eiendomssektoren i alle fem kommunene, og fra KS i startfasen. Finansiering For å komme i gang raskt ble prosjektet i en startfase finansiert av ElverumRegionen NæringsUtvikling AS (ERNU). Senere har vi fått kjærkomne tilskudd fra Enova, Regionrådet, Fylkesmannen i Hedmark og KS. Størstedelen av finansieringen av prosjektadministrasjonen vil imidlertid komme fra deltagerkommunene selv. Kommunene er blitt enige om en fordeling i forhold til kommunenes areal av egen bygningsmasse. Fire millioner Det er en klar målsetting at prosjektet skal følge opp alle mulige eksterne finansieringskilder, og at hver krone fra kommunene skal generere aktiviteter for minst to kroner. Samlet vil prosjektet over disse fem årene trenge i overkant av fire millioner. Dette er midler som i tillegg til administrasjon, også skal brukes til energi-analyser, informasjonsarbeid og kompetanseutvikling. Her har vi et spesielt fokus mot driftsleder (vaktmestere) i de kommunale byggene millioner De konkrete investeringene i bygningsmassen må bekostes av kommunene selv. Her har vi gjort en foreløpig kalkyle på at det må investeres for til sammen millioner. Prosjektet vil bidra til å finne gunstige måter å gjøre disse investeringene på, følge de opp, samt delta i arbeidet med søknader til eksterne kilder som Enova og andre. Suksesskriterier Allerede tidlig i arbeidet så vi at det er noen steder vi må sette inn et spesielt trykk for å oppnå målene: Motivere de lokale politikerne og administrasjonen slik at tiltakene finner sin plass i budsjettene. Prosjektet må ha langsiktighet, men må vise framdrift hele vegen. Sørge for at de som har direkte hånd på energibruken (=driftsledere) har riktig kompetanse, og gjennom det blir godt motivert. Faglige samlinger Derfor har vi lagt stor vekt på informasjon og involvering. Spesielt har dette vært rettet mot driftsledere der vi har laget et eget kompetanseutviklingsprogram. Vi gjennomførte en kick-off høsten 2010 og det er planlagt faglige samlinger i 2011 og utover. Disse vil ha relevante tekniske tema på et praktisk nivå. Større fart Fordelen med å være flere kommuner som arbeider sammen, viser seg på flere områder. Kommunene står på noe forskjellig nivå i energiarbeidet, og styrt riktig så kan vi bruke dette til at de som har kommet lengst trekker de øvrige med seg. Vi har også erfart at rollen som lokomotiv er ulik på de forskjellige fagområdene, og at den faktisk har endret seg underveis. Samlet har dette gjort at gruppen som helhet har fått langt større fart i arbeidet. De viktigste oppgavene som er utført så langt Kjøreregler I starten av et godt prosjekt må det etableres gode kjøreregler og et godt samarbeidsmiljø. Det siste kan være en utfordring når de geografiske avstander er store (som hos oss) men her har vi lykkes over all forventning. Både styringsgruppen og øvrige medarbeidere i kommunene samarbeider eksemplarisk. Energisparekontrakter Finansiering (av investeringer og prosjektadministrasjon) er viktig. Vi har jobbet mye med det, og det kan være sentralt å bruke EPC (Energisparekontrakter). Her har vi en viktig støttespiller i KS, og har fulgt nøye med på innhold og utviklingen av denne kontrakttypen. EPC- tenkning skal også forankres på flere nivå i 11

12 Bygg og eiendom Isolasjon rundt rørgjennomføring er meget svak. Laveste punkt-temperatur er 12,5 grader, mot romtemperatur 21,8. Eksempel fra Elverum Kommune kommunene, før beslutninger kan tas. Her har vi kommet lengst i Elverum, der vi nå forbereder en slik forespørsel. Energianalyser I de øvrige kommunene holder vi fortsatt flere veier åpne. Vi er i gang med konvensjonelle energianalyser (inkludert sertifisering) for noen bygg, samtidig som vi fortsatt jobber mot EPC. Energianalysene skal være ferdige i løpet av våren og vil danne basis for eventuelle fysiske tiltak. Varmekamera Prosjektet er veldig opptatt av å komme over i praktisk handling så raskt som mulig. Vi har derfor satt i gang kompetanse-tiltak for driftsledere som nevnt ovenfor. En del av dette programmet er at pro sjektet har gått til innkjøp av et IR- kamera (varmekamera) som nå går på omgang mellom kommunene. Med dette kameraet er det enkelt å lete opp kuldebroer og isolasjonsfeil, lekkasjer og andre mystiske forhold rundt blant annet ventilasjonsanlegg, dører og vinduer. Utstyret er enkelt å bruke, og gir god dokumentasjon på mindre tiltak man kan gjøre selv. Det gir også god dokumentasjon på nå-tilstanden før gjennomføring av større tiltak. Informasjonsarbeid er viktig Vi holder også en høy profil på informasjonsarbeidet. Det er laget en liten informasjonsbrosjyre som forteller brukere av byggene hva vi holder på med. Vi bruker også lokalpressen til å fortelle om aksjoner og andre oppslag av mer nyhetsmessig karakter. Prosjektet lager regelmessig en liten nyhetssak om energisparing som distribueres på kommunenes intranett. Mot politikere og administrasjon har vi hatt flere informasjons- og oppfølgingsmøter i samtlige kommuner, og vi registrerer med tilfredshet at mange er både utålmodige, og etterspør framdrift og resultater. Det tyder godt for å få til noe på dette viktige området! Fokusområde de neste månedene Energianalyser Vi er i gang med energianalyser i fire av kommunene (Engerdal, Stor- Elvdal, Trysil og Åmot). Disse er bestilt hos to eksterne firma (SEEN og Siemens) og vi vil følge dette arbeidet nøye. Det er viktig med så gode analyser som mulig, så vi vil forsøke å legge alle forhold til rette for å oppnå nettopp det. EPC-forespørsel Samtidig forbereder vi en større EPC-forespørsel for Elverum. Selv om vi får bistand fra både KS og Energiråd Innlandet, så innebærer dette mye arbeid. Her må vi være grundige i datagrunnlaget hos oss selv, og vi må gi leverandører mulighet til å gi oss de beste løsningene. Kompetanseutvikling Det er også meget viktig å følge opp arbeidet med kompetanseutvikling hos driftsledere. Vi planlegger flere 1-dags samlinger, og jobber med å finne faglig gode forelesere med gode formidlings-egenskaper. Energiråd Innlandet hjelper oss med dette, vi har jo flere høgskoler i Innlandet som besitter slike ressurser. Nettverk og internasjonale kontakter I flere år har Sør-Østerdal løftet blikket for å lære / formidle energikunnskap. Ordførerne våre er med i et EU-nettverk av over 2100 europeiske ordførere som kalles Covenant of Mayors, og dette gir ekstra forventninger til kommunene i sitt arbeid rundt energi og klima. Her har vi også knyttet gode kontakter mot spesielt svenske og danske kommuner som har gitt oss mye. Prosjektet har også etablert tett kontakt med flere av høgskolene i Innlandet, og vi er faglige ressurspersoner til to økonomi-studenter som skriver Bacheloroppgave om ENØK i offentlige bygg. Vi arbeider for å få flere slike oppgaver, gjerne med teknisk vinkling. 12

13 Erfaringer og gode råd Her er en oppsummering av gode råd til andre kommuner i en startfase. Oppfølgingen av en viktig del av kommunenes Energi- og Klimaplaner er nå inne i et praktisk spor der det arbeides konkret med reelle tiltak. Skal vi oppsummere våre erfaringer som fire råd til andre kommuner i en startfase, så må dette bli: 1. Etabler et prosjekt med et klart mandat og en tilstrekkelig lang tidshorisont (fem år). Sørg for at prosjektet har en dedikert og erfaren prosjektleder som har dette som sin hovedoppgave (>50 %). Vår erfaring er at et prosjekt lett får tilleggsoppgaver underveis. Sørg for å ha mulighet for dette. Husk at energisparing har et sterkt teknisk element i seg, prosjekt leder må beherske teknologien. 2. Hvis kommunen er for liten til å makte et slikt ENØK-prosjekt alene, så vil et samarbeid mellom naboer være en utmerket måte å gjennomføre det på. Det gir langt større framdrift, mye læring, og en rekke andre positive tilleggseffekter. 3. Sørg for forankring i både politisk og administrativ ledelse. Dette betyr at det må skaffes tilstrekkelig langsiktighet i finansiering, aksept for gjennomføringsmodeller, og drahjelp til små og store aksjoner. Hold god dialog, og sørg for at det etterspørres framdrift og resultater underveis. 4. Trekk viktige deler av kommunenes øvrige organisasjon med i arbeidet. Driftslederne er etter vår mening blant de viktigste, ha derfor en plan for kompetanseheving og motivasjon for denne gruppen. Ventilasjonsanlegg kan ofte være et stort energisluk. Foto: Alf Kristian Enger 13

14 Bygg og eiendom Rådhuset i Elverum fra 1956/57 er ett av de byggene vi nå analyserer. Her kan mange tiltak være aktuelle. Foto: Alf Kristian Enger Kontaktpersoner ENØK i kommunale bygg i Sør- Østerdal deler gjerne sine erfaringer så langt. Kontaktpersoner er: Prosjektansvarlig: Hans Martin Aas Trysil kommune. hma@trysil.kommune.no Prosjektleder: Alf Kristian Enger Regionrådet for Sør-Østerdal. alf.kristian@ernu.no Postboks 439, 1601 FREDRIKSTAD, TLF epost:gunnar.tornqvist@ramboll.no Rambøll er Nordens største leverandør av kunnskapsbaserte tjenester innen plan, design og teknikk, og har totalt ca ansatte. I Norge er vi ca medarbeidere fordelt på 26 kontorer. Østfoldavdelingen med kontor i Fredrikstad og Sarpsborg er i dag 42 ansatte Vi ønsker flere kloke hoder og har behov for VA-teknisk rådgiver: 1-2 personer med 2-5 års erfaring. Vi ønsker å ansette rett person så snart som mulig så ikke nøl med å ta kontakt! For fullstendig stillingsbeskrivelse og mer firmainfo, se 14

15 Stort ansvar over bakken? Da bør installasjoner under bakken være problemfrie. Flowtite GRP-rør har unike produktegenskaper som bidrar til langsiktige og bærekraftige prosjekter for vann og avløp, store som små. Flowtite GRP-rør et valg for generasjoner APS Norway AS Postboks Sandefjord Telefon: Et selskap i Group 15

16 Bygg og eiendom Ringsaker kommune Har elektronisk vaktmesterbok Lismarka skole hvor vaktmesterboken først ble tatt i bruk. Foto: Stein Ivar Sørdal Driftsformann Stein Ivar Sørdal i Ringsaker kommune tok initiativ til en elektronisk vaktmesterbok for noen år siden. Den brukes til å systematisere og dokumentere internkontroll, drifts- og vedlikeholdsoppgaver. Av Jan Atle Strand Nettverkssekretær NKF Bygg og eiendom Behov for bedre oversikt I 2005 begynte driftsformann Stein Ivar Sørdal i Ringsaker kommune å sysle med tanken om å få bestilling og administrasjon av alle aktivitetene over på elektronisk form. Bakgrunnen var en stadig økende mengde oppgaver for drifts- og vedlikeholdspersonalet. Ideen var at en felles database for bestiller og utfører ville være nyttig for alle parter. Laget prototyp Et overordnet mål var at en elektronisk løsning skulle være enkel i bruk, og ut fra dette designet Sørdal en prototyp til elektronisk vaktmesterbok. Deretter fikk hans bror Erik som på daværende tidspunkt studerte data i oppdrag å programmere løsningen. Etter en del prøving og endringer fikk de etter hvert klar en prototyp for testing. Bedre oversikt Løsningen ble laget slik at alle involverte til enhver tid kunne se status på oppgavene. De fikk nå: dokumenterte bestillinger bedre kommunikasjon mellom bestiller og utfører bedre oversikt med tanke på planlegging av arbeidet dokumentasjon av utført arbeid dokumentasjon av internkontroll Testet løsningen på noen enheter Etter at de først hadde testet ut vaktmesterboken på egen hånd, ble den markedsført overfor enhetsleder og vaktmester ved Lismarka skole. De var interessert i å delta i utprøving av løsningen, og falt ganske snart for den nye måten å bestille drifts- og vedlikeholdsoppgaver på. Nyheten spredte seg fort Det ble fort oppfattet av øvrige enheter, spesielt innen samme driftsområde, at det var tatt i bruk en elektronisk vaktmesterbok. Da opplevde Stein Ivar Sørdal at enhetsledere henvendte seg til ham for å få ta løsningen i bruk. Gradvis ble vaktmesterboken tatt i bruk også i andre driftsområder i kommunen. Inndro gammelboka Den tradisjonelle vaktmesterboka ute på enhetene ble inndratt, og det så ikke ut til at den ble savnet. I en over- 16

17 Brutt vannspeil Radonett AirGap Tilbakestrømingsbeskytter Siden 1994 har produsert tilbakestrømningsbeskyttere med vår Radonett radonutskiller som i dag har mer enn 30 millioner driftstimer i 7 europeiske land. Radonett AirGap oppfyller NS-EN 1717 Kategori 5 Driftsformann Stein Ivar Sørdal(t.v.) som tok initiativ til vaktmesterboken. Nå deltar han i en referansegruppe for videre utvikling av løsningen. Her med Bjørn Arild Ruud som er vaktmester ved Lismarka skole, Åsen skole og Messenlia skole. Foto: Ringsaker kommune gangsfase ble bestillinger fortsatt gitt i møte med driftspersonalet eller på telefon, men etter hvert overtok den elektroniske løsningen. Gode erfaringer så langt Erfaringene så langt er at en elektronisk vaktmesterbok gir klare fordeler. Alle oppgaver blir nå dokumentert i en felles database, og kan følges fra bestilling til utførelse. Drifts- og vedlikeholdspersonalet har fått bedre oversikt over forestående oppgaver. Alle involverte kan til enhver tid se status for drifts- og vedlikeholdsoppgavene. I tillegg blir utført arbeid dokumentert. Internkontroll En annen klar fordel er at intern kontroll er satt bedre i system, der Sørsdal og hans kollegaer bruker vaktmesterboken for planlegging av kontrolltiltakene samt dokumentasjon av utført kontroll. Brukes nå av mange kommuner Etter at Ringsaker kommune anskaffet FDV-systemet V-pro fra Brødrene Strand Ingeniørfirma AS, ble Vaktmesterboken kjøpt opp. Den ble tatt inn som en integrert del av løsningen under navnet V-pro arbeidsbok. I dag brukes den av mange kommuner, og antall brukere øker. Nå deltar Sørdal i en referansegruppe for videre utvikling av løsningen, og kan med god grunn være stolt av vaktmesterboken han tok initiativet til og fikk i gang. Radonett AirGap finnes i 5 modeller: AirGap 60/5, AirGap 120/5, AirGap 200/5, AirGap350/6 og AirGap 666/5,5. Vi produserer også andre størrelser etter ønske Fordeler med Radonett AirGap + Ikke behov for trykktank + Driftsikker og rask installasjon. + Innvendig monterte rustfrie dykkpumper, beskyttet mot et aggressive miljø + Leveres komplett og testkjørt fra fabrikk med førmontert trykkvakt og magnetventil + Mykstart eller frekvensregulert + Alarm ved høyt nivå og feil på pumpe + Typegodkende i hht NS-EN Tank i syrefast stål (Aisi 316) + Kapasitet opp til 100 m 3 /h Interessert i våre lett installerte og driftsikre tilbakestrømningsbeskyttere? Tlf: post@froster.no Ingen Trykktank Nødvendig RADONETT Tlf: info@radonett.se 17

18 Bygg og eiendom - Velholdte bygninger er ikke umulig - Skal kommunene stoppe forfallet og komme over på et bedre spor, kan et systemskifte være nødvendig, mener Per T. Eikeland. Per T. Eikeland. Foto: Privat Dr. ingeniør Per T. Eikeland har gått av med pensjon etter en lang og innholdsrik karriere. Kommunalteknikk inviterte ham til en uformell samtale om den kommunale bygg- og eiendomsforvaltningen. Eikeland er bygningsingeniør fra NTH og har skrevet doktorgrad om prosjektorganisasjoner. Han var administrerende direktør i Statsbygg fra Han har senere drevet egen rådgivende virksomhet, og er også professor II ved NTNU. Velholdte bygninger gir mer til alle Eikeland var leder for Eikelandutvalget som utarbeidet utredningen NOU 1994:22 Velholdte bygninger gir mer til alle - om eiendomsforvaltningen i kommunesektoren. Utredningen identifiserte blant annet en del kriterier for god kommunal eiendomsforvaltning som er vel verdt å lese. Bygg- og eiendomsforvaltningen griper inn i alle deler av kommunens virksomhet, og kan bidra vesentlig til en bedre hverdag for brukere og ansatte dersom den fungerer godt. Dårlig eiendomsforvaltning virker derimot fordyrende og kan forringe kvaliteten på de kommunale tjenestene, sier Eikeland. Kompetansebygging Eikeland har vært prosjektleder for KoBE-programmet (Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning) i Statens bygningstekniske etat. Han mener KoBE-programmet har vært en suksess. Programmet er nå inne i sitt sjette år. Med beskjedne midler har det støttet et hundretals store og små prosjekter, og stimulert til utvikling av praktiske verktøy og målrettede kompetansetiltak. En oversikt over prosjektene finner du på nettstedet NKF bygg og eiendom (tidligere FOBE) har vært en veldig god samarbeidspartner for KoBE, og bidro til en flying start. Vi har fått igjen mye for samarbeidet med NKF bygg og eiendom, sier Eikeland. Av mange viktige bidrag vil jeg spesielt nevne IK Bygg som har potensiale til å bli det viktigste kommunikasjonsmiddelet internt i eiendomsforvaltningen og i forhold til rådmann og politikere, sier Eikeland. Samspillet med politikerne Å nå frem til politisk ledelse i kommunen med informasjon er ofte en utfordring. KoBE arbeider derfor med en verktøykasse til bruk i folkevalgtopplæringen. Dette arbeidet er nå inne i en sluttfase, sier Eikeland. Målet er å øke interessen og kunnskapene om bygg- og eiendomsforvaltningen blant de folkevalgte, som også er de øverste ansvarlige for kommunens bygninger. Eikeland har tegnet en rose. Den viser en del av de politiske områdene som eiendomsforvaltningen må forholde seg til, og som absolutt bør ha interesse for de fleste. Kostbare forsømmelser Eikeland viser til at kommunenes samlede bruttogjeld har økt med 37 milliarder de siste 12 månedene og passerer nå 300 milliarder kroner. En betydelig del av disse investeringene har nok tvunget seg frem som konsekvens av forsømt vedlikehold. Et dokumentert etterslep i kommunesektoren på milliarder kroner vil føre til at mange bygninger blir så dårlige at kommunene tvinges til å bygge nytt, sier Eikeland. Da snakker vi om et betydelig større beløp enn det ville ha kostet å ta vare på de gamle bygningene. Det gir grunn til å frykte at låneopptakene i kommunen vil øke stadig raskere for å dekke dette investeringsbehovet, sier Eikeland. 18

19 Sammensatte årsaker til forfallet Det er et paradoks når alle vet at det lønner seg å drive godt vedlikehold, men likevel er det mange som ikke følger opp dette i praksis. Årsakene til et mangelfullt vedlikehold er sammensatte. Når kommunene har mange udekkete behov knyttet til sine primære oppgaver, blir støttefunksjoner som eiendomsforvaltning og vedlikehold lett tapere i budsjettkampen, sier Eikeland. Forebyggende vedlikehold betyr å bruke penger på problemer som ennå ikke er blitt påtrengende. Det er lett å forstå at forebygging vil tape i konkurranse med akutte behov, som for eksempel rehabiliteringsprosjekter eller nybygg som følge av tidligere års vedlikeholdsforsømmelser. Man kommer fort inn i en negativ spiral hvor kostnadene øker samtidig som bygningene forfaller, sier Eikeland. Systemskifte for eiendomsforvaltningen Derfor mener Eikeland at et systemskifte bør vurderes hvis man skal få bukt med problemet. Det dreier seg om mer enn valg av riktig organisasjonsmodell. Et viktig moment er å legge til rette for økonomisk langsiktighet. Drift og vedlikehold er en konsekvens av investeringen og derfor bør tilstrekkelige midler sikres sammen med investeringsbeslutningen. Kostnadsdekkende husleie er en god måte å sikre dette på, mener Eikeland. Profesjonell eiendomsledelse er nødvendig Eikeland har vært særlig opptatt av profesjonell eiendomsledelse for utøvelse av kommunens eierskap. En profesjonalisering av bygg- og eiendomsforvaltningen i kommunene er en grunnleggende forutsetning for at vi skal kunne nå de politiske klimamålene, samtidig som alle andre hensyn ivaretas. Bevilgninger er viktig og nødvendig, men uten en effektiv og kompetent eiendoms- Figur: Kommunenes eiendomsforvaltning er viktig for mange politikkområder. forvaltning, blir resultatet sjelden vellykket, sier Eikeland. Ligger ute hos grossisten! WHERE QUALITY COUNTS - CHOOSE YOUR PARTNER WISELY Nice to meet you! read more at Isiflo.com Langsiktig økonomi Langsiktighet i de økonomiske rammebetingelsene og tilstrekkelig fagkompetanse, er viktige forutsetninger for god eiendomsforvaltning. Og god eiendomsforvaltning er god økonomi, oppsummer Eikeland. Nå ser han frem til å bruke mer tid på professor II-stillingen i Trondheim, og med det få bringe videre noe til neste generasjon. 19

20 Bygg og eiendom Tilsyn med inneklima, forvaltning, drift og vedlikehold i offentlige bygg Ødelagt innblåsventil. Foto: Arbeidstilsynet Statistisk sentralbyrås undersøkelser viser at skoler, syke- og pleieinstitusjoner har mye dårligere inneklima enn andre. Andre undersøkelser viser at ansatte i undervisning-, syke- og pleiesektorene er blant de yrkesgruppene som har mest yrkesrelatert astma og at inneklima er en viktig årsak. Med skolen som arbeidsplass I prosjektet Med skolen som arbeidsplass har Arbeidstilsynet i ført tilsyn med skoleeiernes systemer for å sikre inneklima og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold). I 2009 ble det gitt 169 pålegg til mer enn halvparten av 111 kommuner og fylkeskommuner om å forbedre det systematiske arbeidet for forsvarlig inneklima og FDV. Svært mange virksomheter manglet både systematikk og nødvendig kompetanse. Forholdene var dårligst i kommunene selv om det også finnes kommuner som har svært ordnede forhold. I 2010 ble det gjennomført totalt 51 slike tilsyn og gitt til sammen 68 reaksjoner. 34 av tilsynene medførte reaksjoner. Kun 17 tilsyn, en tredel, var uten reaksjoner. Det er uakseptabelt. Inneklima i offentlige bygg Arbeidstilsynet vil derfor følge opp dette i gjennom det nye prosjektet Inneklima i offentlige bygg. Det første året skal kommunale skoler følges opp for å undersøke om det er samsvar mellom systemene sentralt og funn lokalt. Hovedfokus vil være på systemnivå i kommunene med Rådmannen som ansvarlig. Det vurderes om offentlige sykeog pleieinstitusjoner skal følges opp i