Kolloider som transportagens for radionuklider. B. Salbu, H.E. Bj0rnstad og A.C. Pappas
|
|
- Randi Ødegaard
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 INIS-mf 57 Kolloider som transportagens for radionuklider B. Salbu, H.E. Bj0rnstad og A.C. Pappas Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo, Blindern, Oslo 3, Norge Presentert ved 4. Nordiske Radio0kologiseminaret Gol,
2 ABSTRACT Sporelementer og radionuklider kan foreligge i ulike fysisk/ kjemisk tilstandsformer i naturlige akvatiske miljøer. Spesielt synes kolloider å spille en viktig rolle for transport av sporelementer, særlig multivalente spormetaller. Assosiasjonsgraden for spormetaller til naturlig forekommende kolloider er imidlertid lite kjent. Et kontinuerlig blandings- og separasjonssystem er derfor utviklet til dette formål.
3 - 1 - I naturlige ferskvannsmiljøer kan de fleste elementer, særlig multivalente metaller, foreligge i ulike fysisk/kjemiske tilstandsformer. De kan foreligge som enkle ioner, hydrolyseprodukter, polymere, kolloider/pseudokolloider eller være inkorporert i suspenderte partikler av organisk eller uorganisk natur (Fig. 1). Disse tilstandsformer varierer m.h.p. partikkelstørrelse og ladningsforhold, noe som vil innvirke på elementets transport, spredning og biotilgjengelighet. En rekke prosesser kan påvirke fordelingen av elementenes tilstandsformer. Særlig for den lavmolekylære fraksjon (mobile tilstandsformer med antatt høy biotilgjengelighet) spiller sorpsjonsprosesser en viktig rolle. Ved tilstedeværelse av andre komponenter, f.eks. Al-, Fe-, Mn-forbindelser og leirmineraler, kan den lavmolekylære fraksjon (f.eks. ioner) sorberes og overføres f.eks. til en pseudokolloid tilstand. Ved kompleks- eller chelatdanning med organiske forbindelser kan en lavmolekylær fraksjon overføres til polymer- eller kolloidtilstand, samtidig som elementer sorbert til pseudokolloider/- partikler kan desorberes og overføres til en mer mobil form. Spormetaller kan derfor vise en forskjelligartet fordeling av tilstandsformer, forskjelligartet kjemi - avhengig av vannets innhold av andre komponenter. I uorganisk preget grunnvann foreligger en relativt stor fraksjon av en rekke elementer i kolloidal form, mens lavmolekylære former dominerer mer organisk preget innsjøvann (Fig. 2). Dette er også markert for prøver fra Åstadalen (Salbu et al., 1985) hvor vannet i hovedelven er preget av grunnvann og myrvann (Fig. 3). Selv om nedbørs- og de geologiske forhold er ensartet, viser spormetaller ulike fordelingsmønstre innen dreneringsområdet. Etter nedbør med øket flom og avtakende ph øker transporten av spormetaller i kolloidal og lavmolekylær form fra myrområder. Dette bidrag preger hovedelvens kjemi. Kolloidalfraksjonen har også vist seg relativt stor for spormetaller i nære kystvann (Andresen, 1985). Ca % av U
4 (I i.imi'tri I nm 10 nm 0 I Jim 0 45 pm Mill ( ul.it x io 10" 4r 1 10" 10" Wflljlli to jm + simple compounds hydrolyzates/colloids polymers / pseudocollotds suspended particles examples f)( (-inn - pounds le»rv organic tons < etc polyhydroao comple«et polysiluolei f ii Ivic of id) fitly acid* metal hydroxidei (lay mlnrrol» humlc u( ids pro'rlns Inorganic minerat particles organic particlel mirraorcjanismf bac teria process»;!, mdi/ivic - "Ml cfistr ihu - lion sorplion complexation chcl.he formation <i()< regation desorption dispersion A s s o c i a t i o n o f»:r,if(< rlcini'iit j; w i t h c o m p o u n d s i n d i f f e r e n t, s i z e Tr.m.s f orm.i t i o n p r o c i - s s r : ; a t e i rul i r,i t v<\. ( S a l b u, ).
5 KK> Al D c t =(415-90).g/1 Ce O c.= (6^6).g,l so c r -{'.i<'.2).g/l INAA I C O C D Ba Cl Pc.= (130^20).g/l h IJC,= (8.1; 0.5).g/l c.= (27^11.o/l so! i INAA/ICP c c A I C D loof _= ( 1. 6 * 0. " j = ' 3 SO s I e.,.,, ; A I C C P 1 t c o n N INAA Ca 45^5) mc/i 1 so = (4.6^0.4) me 1 sol- INAA/ICP/AAS I C D 1 C ' D Cu c t =(1.3*0.3). g,- c t M6_.1).g/i AAS [ AAS A I C D * C D Figure 2. Fordelingsm0nster (%) for elementer i grunnvann Fj og innsj0vann ^, A: > 0.45 ym, B: \im, C: ym, D: < um (Salbu et al., 1985).
6 ^:.-. A: - ~ c t=(60*_10) ng/1 1*1 m O c t=(19^3) ng/1 INAA tl rf IC D c t=(8+1) ug/1 INAA/ICP/AAS ^=(1.6^+0.4) mg/1 - Na Qc t = ( so ^c t= (0.13^0.02) mg/g - I C O INAA/ICF CD INAA/ICP/AAS ~c^=(9^1) mg/1 Sc A I C D I F^".- (0.7^0.1) nc. 1 IMAA/AAS/ICP A I C D 3 c,. (46^5)ng/1 INAA 0 ]c r=(5*1).g/1 Sr p-»c^=(0.6*0.1) -g/1 0*5) ug/1 1 va ( * I C D * i c o ICP % Mg c t=(6*_1) mg/1 Zn Dc t = (60*7) ug/1 c t= (0.7*0.1) mg/1 * I C INAA/ICP/AAS e o INAA/ICP/AAS
7 5 \ t r* TOC 13t1 m 9 c 7ö TTt Te 23011W/I 'H < i >* 130i5 H9/i Al 9015W/I Grounc water springs area é.c : :S 35 i;. - o r*t?7 Fe 26011H9/I \ TOC 9timgC/l I : s i - AL 60Ï5H9/I Mr. 40±5fq/l Zn 611 W/l r-, Distribution cf lew molecular weight species (%) in water-derived from ground water springs (B) and boggy areas (3). The main river (E) is mcludec (Salbu et al., 1983).
8 - 6 - og lantanider i Framvaren, en innelukket fjord i Syd-Norge (juni), syntes assosiert med høymolekylære spesier (Salbu, 1984). Kolloidale tilstander synes derfor å være viktig for transport av stabile eller radioaktive spormetaller i naturlige akvatiske miljøer. Ved tilførsel av spormetaller til dette miljø, vil transformasjonsprosesser endre tilstandsformene over tid. Et kontinuerlig blandings- og separasjonssystem (Fig. 4) er utviklet for å følge assosiasjonen av definerte spesier, f.eks. radionuklider, til naturlig forekommende kolloider (Bjørnstad og Salbu, 1985). Utstyr. Diskriminator Figure 4. Kontinuerlig blanding og separasjons-system.
9 - 7 - Utstyret består av tre kamre. Tracer i lavmolekylær form transporteres vha. en peristaltisk pumpe til kolloidløsningen i blandkammeret. Samtidig separeres blandingen i molekylvektdiskriminatoren (hollow fiber, M < 10**}. Ultrafiltrat transporw = teres til blandkammeret. til tracerkammer, Konsentrasjonen mens høymolekylære av tracer spesier (C ) vil returneres fordele til blandkammeret. o seg i begge kamre: C = C + C, + C + C o t b, 1 b,h sorp hvor C er konsentrasjonen i tracerkammer, C, og C, konsent b, 1 b,h trasjonen i blandkammer av tracer i henholdsvis lavmolekylær og høymolekylær form, mens C i utstyret. refererer til sorpsjon til vegger Ved likevekt (t = <*>) og ved like volumer i kamrene (C ( æ ) = C ( )) er assosiasjonen til høymolekylære spesier gitt ved c w'^( æ ) = c -2C (»)-C (»). b,h o t sorp Konsentrasjonsavtaket (radioaktivitet) i tracerkammer (Fig. 5) skyldes: a) Fortynning. Ved like volum i de to kamre fås (C 12). o b) Sorpsjon til vegger. Ved kondisjonering (ultrafiltrat tilsatt tracer) reduseres denne effekt. c) assosiasjon til høymolekylære spesier/kolloider. Radioaktiv decay må korrigeres ved bruk av kortlivede nuklider.
10 - 8 - Co c o/2 - Fortynning Adsorpsjon til utstyr Adsorpsjon til hoymolekylaere spesier - t Fig. 5. Konsentrasjon av tracer som funksjon av blanding s tid. (Bjørnstad og Salbu, 1985) Metoden kan illustreres ved assosiasjon av 59 Fe til leirmineraler. Figur 6 viser fortynningskurven bestemt ut fra konduktivitet, kondisjoneringskurven og sorpsjonskurven som skyldes assosiasjon av 59 Fe til leirkolloider i området 0,45jim til ca. 5 nm. Differansekurven (Fig. 7) gir inngroingskurven for 59 Fe på leirmineraler. Denne følger en 1. ordens reaksjon med halveringstid ca. 8 minutter. Dette systemet synes svært lovende og er planlagt testet på utslipp av reaktorkjølevann (Biotest, Forsmark).
11 1 20mln 4 0mln öomln 7 timer 3tlmer Figur 6. Assosiasjon av 59 Fe III til leirmineraler (kolloider) t
12 Co C h = CoCi Co/ 2 a c U L J L 20mln 4 0mln 60mln 2 timer i 3tlmer t Figur 7. Inngroing av 59 Fe III pê leirkolloider, a: fortynning, b:c t, c: C 0 _ c d. c 2~ t n- ^o"^t
13 -11- REFERANSER Andresen, B. Dr.scient. avhandling, Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo. In prep. Bj0rnstad, H.E. og Salbu, B. Determination of the association of trace elements with naturally occurring colloids. In prep. Salbu, B., Preconcentration and fractionation techniques in the determination of trace elements in natural waters - their concentrations and physico-chemical forms. Universitetet i Oslo. Salbu, B., Bj0rnstad, H.E., Lystad, H.F. og Andresen, B., Determination of trace elements associated with colloidal material in seawater using INAA and RNAA. Proc. 5th Int. Conf. Nuclear Methods in Environmental and Energy Research, ACS, Puerto Rico, 2-6 April. In press. Salbu, B., Bj0rnstad, H.E., Lindstr0m, N.S., Lydersen, E., Brevik, E.M., Rambsk, J.P. og Paus, P.E., Size fractionation techniques in the determination of elements associated with particulate or colloidal material in natural fresh waters. Talanta. In press. Salbu, B., Bj0rnstad, H.E., Bibow, K., Englund, J.O., Hovind, H. og Rambaek, J.P., Trace elements in fresh waters within a high mountain catchment. A study from Astadalen, S.E. Norway. In prep.
Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden
Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden Hans-Christian Teien 1.11.218 Universitetet for Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, Universitetet for miljø- og
DetaljerHistorisk spredning fra sjødeponi i Repparfjorden og muligheter for å ta ut mer metall fra nye avgangsmasser
Historisk spredning fra sjødeponi i Repparfjorden og muligheter for å ta ut mer metall fra nye avgangsmasser Kristine B. Pedersen kbo@akvaplan.niva.no Finansiering: NFR og ENI Norge AS Repparfjorden historisk
DetaljerHydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann
Hydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann Konsekvenser : Hvorfor er farge og organisk materiale viktig i innsjøsystemer? Årsaker til økning i farge og organisk materiale: Endret nedbørskjemi
DetaljerGenetisk avhengige nuklider
Genetisk avhengige nuklider!når en radioaktiv nuklide desintegrerer til en nuklide som også er radioaktiv, sier vi at de to nuklidene er genetisk avhengige.!det kan være mange nuklider etter hverandre
DetaljerAluminium og spormetaller i Kaldvellfjorden - tilstandsformer og opptak i fisk
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning 217 ISSN: 2535-286 MINA fagrapport 47 Aluminium og spormetaller i Kaldvellfjorden - tilstandsformer og opptak
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 6. februar 2017 kl. 14.50 PDF-versjon 10. februar 2017 03.02.2017 nr. 118 Forskrift om
DetaljerKan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper?
Kan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper? Vanndirektivets miljøkvalitetsstandarder for metaller i ferskvann Øyvind Garmo 1 Metallforurensning ved bygging og drift av vei Erosjon i forbindelse
DetaljerEr vår praksis med sedimentasjonsdammer god nok til å beskytte vann og vassdrag?
Vannforeningen Er vår praksis med sedimentasjonsdammer god nok til å beskytte vann og vassdrag? Sondre.meland@vegvesen.no Sjefingeniør Vegdirektoratet Førsteamanuensis Norges miljø og biovitenskapelige
DetaljerKap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri
1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)
DetaljerForskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktive stoffer og radioaktivt avfall
Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktive stoffer og radioaktivt avfall Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 6 nr.
DetaljerRapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske kvalitet ved Sørlandet vannverk, Værøy.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.063 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske
DetaljerHva skjer med aluminium fra sulfidstein-deponi når avrenningen slippes ut i fjorden Norwegian University of Life Sciences 1
Hva skjer med aluminium fra sulfidsteindeponi når avrenningen slippes ut i fjorden Hans-Christian Teien 3.6.216 Hva skjer med aluminium fra sulfidstein-deponi når avrenningen slippes ut i fjorden Norwegian
DetaljerNanojern for behandling av forurenset grunn
Nanojern for behandling av forurenset grunn Erik J Joner Bioforsk Jord og Miljø Deborah Oughton Institutt for Plante- og Miljøfag, UMB Oversikt Hva er nanojern? Hvordan virker det? Fordeler og mulige ulemper
DetaljerFakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl. 9.00 13.00.
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012
DetaljerFordeling av PAH mellom vann og partikkelfraksjon:
Fordeling av PAH mellom vann og partikkelfraksjon: konsekvenser for driftsrutiner Ian J. Allan, Kine Bæk, Merete Grung, Sondre Meland $,, Steven G. O Connell #, Kim A. Anderson #, Sissel B. Ranneklev Norsk
DetaljerURBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse
URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse REGJERINGENS MINERALSTRATEGI Næringsminister Trond Giske TEMA FOR FOREDRAGET Tradisjonell gruvedrift
Detaljer3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt
apittel 8 jemisk likevekt 1. Reversible reaksjoner. Hva er likevekt? 3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt 4. Likevektskonstanten (i) Hva sier verdien oss? (ii) Sammenhengen mellom
DetaljerForskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF. Toril Røe Utvik Einar Lystad
Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF Toril Røe Utvik Einar Lystad Rapportering av utslipp Rapporteringsfrist 1. mars Felles tall for Klif, OD og OLF Viser statistikk for: Produsert olje, kondensat
Detaljer2 He F Ne Cl Ar Br Kr Lv Ts. 118 Og. 69 Tm. 70 Yb. 71 Lu. 102 No. 101 Md. 103 Lr
g Væske Gass e 9 0 0 Ca 9 0 3 4 5 6 7 9 30 3 3 4 4 44 45 46 47 4 49 50 5 5 Nb Mo Tc Ru Rh Pd Ag Cd In Sn 7 73 0 3 f Ta g Tl 53 I 04 05 06 07 0 09 s Mt 0 3 4 5 6 7 *Melk er bygd opp av disse grunnstoffene
DetaljerIonekromatografi. Rolf D. Vogt & Hege Orefellen Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo. Bestemmelse av hovedioner i Naturlig vann ved bruk av
Bestemmelse av hovedioner i Naturlig vann ved bruk av Ionekromatografi Rolf D. Vogt & Hege Orefellen Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo Bakgrunn Miljøkjemigruppen Effektene av langtransporterte luftforurensninger
DetaljerRV.4 Gran grense Jaren Alunskifer - Kildekarakterisering og miljørisiko
RV.4 Gran grense Jaren Alunskifer - Kildekarakterisering og miljørisiko Lindis Skipperud, Marit N. Pettersen, Frøydis Meen Værsted, Hans Christian Teien, Turid Hertel-Aas, Sondre Meland, Brit Salbu Center
DetaljerR. Sidhu, D. Eriksen, E. Strålberg, K. I. Iden (IFE), H. Rye (SINTEF), K. Hylland, A. Ruus (NIVA) og M. Berntssen (NIFES)
R. Sidhu, D. Eriksen, E. Strålberg, K. I. Iden (IFE), H. Rye (SINTEF), K. Hylland, A. Ruus (NIVA) og M. Berntssen (NIFES) 238 U og 232 Th tilstede i reservoaret 226 Ra (datter av 238 U) og 228 Ra (datter
Detaljer; k Bergvesenet. BV 1852 Trondheim. Sporelementer i jordprøver og bekkesedimenter, Romundstad. Volden, Tore L Orkla Industrier A/S NGU
; k Bergvesenet Postboks 0, 700 Trondhem Rapportarkvet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkv nr Rapport lokalserng Graderng BV Trondhem Kommer fra..arkv Ekstern rapport nr Oversendt fra
DetaljerRapport nr. 84.116. Geokjemi Nord-Trøndelag; analyselister og kart over 29 elementer i 2736 bekkesedimentprøver. Bind I
Rapport nr. 846 Geokjemi Nord-Trøndelag; analyselister og kart over 29 elementer i 2736 bekkesedimentprøver fra feltsesongen 983 Bind I Norges giske undersøkelse fil j IN I I Rdppodnr. 846 ISSN0800-346
DetaljerFasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!
Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen
Detaljer2-Trinns Renseløsning - Pilotprosjekt Bjørnegårdstunnelen. Thomas Meyn Institutt for bygg- og miljøteknikk
2-Trinns Renseløsning - Pilotprosjekt Bjørnegårdstunnelen Thomas Meyn Institutt for bygg- og miljøteknikk thomas.meyn@ntnu.no 1 Prosjektbakgrunn Prosjektet «E18 Lysaker Ramstadsletta» har fått ønske fra
DetaljerNOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3
Til: Midtre Gauldal kommune v/ Stein Strand Fra: Asplan Viak v/ Bernt Olav Hilmo Kopi: Ståle Fjorden Dato: -4-9 Oppdrag: 523522 Støren vannverk etablering av brønn nr. 3 ETABLERING AV BRØNN NR. 3 Bakgrunn
DetaljerFagområder på Fürst. Fürst kan tilby en rekke analyser innen ulike fagområder MEDISINSK BIOKJEMI KLINISK FARMAKOLOGI MEDISINSK MIKROBIOLOGI PATOLOGI
25.05.2018 Grunnstoffanalyse Torill Kalfoss Leder Utviklingsgruppen - ICP-MS Fagområder på Fürst Fürst kan tilby en rekke analyser innen ulike fagområder MEDISINSK BIOKJEMI KLINISK FARMAKOLOGI MEDISINSK
DetaljerFor testing av utlekkingsegenskaper for materialet er det utført en ristetest i henhold til EN 12457-2 og en kolonnetest i henhold til CEN/TS 14405.
Kunde: Din Labpartner Einar Øgrey Industrisand AS Att: Paul Brandsdal Box 1121 Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien. 174 Besøksadr.
DetaljerOPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier.
OPS/Norenvi Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. Presentert av Mike Harris Innledning Denne presentasjonen handler
DetaljerTømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser
Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, Miljø og naturressurser - ÅDT: 12000 - Strekning er ca. 300 m - Gj.snittlig helning
DetaljerHvorfor hydrogen? Bjørg Andresen Spesialrådgiver Institutt for energiteknikk
Hvorfor hydrogen? Bjørg Andresen Spesialrådgiver Institutt for energiteknikk www.ife.no Innhold Hva er hydrogen Produksjon Fra naturgass ZEG -konseptet Fra vann Sluttbruk Marked Grunnstoff med kjemisk
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator med tomt minne
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: MNF-6001 Dato: 8. desember 2017 Klokkeslett: 15.00-19.00 Sted: Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator med tomt minne Type innføringsark
DetaljerEmnenavn: Faglærer: Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen.
Høgskolen i østfold EKSAMEN Emnekode: ITD12011 Dato: Emnenavn: Fysikk og kjemi Eksamenstid: 6.5.2016 9.00 til 13.00 Hjelpemidler: Faglærer: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Erling Strand Ikke-kommuniserende
DetaljerAuditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter
Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?
DetaljerFasit til 1. runde. for uttakning til den. 40. internasjonale kjemiolympiaden i Budapest, Ungarn, juli 2008
Kjemi OL Fasit til 1. runde for uttakning til den 40. internasjonale kjemiolympiaden i Budapest, Ungarn, 12.-21. juli 2008 Oppgave 1 1 C 2 D 3 C 4 C 5 D 6 B 7 A 8 B 9 A 10 A 11 A 12 A 13 B 14 B 15 C 16
DetaljerEvaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak
Fredrikstad Seafoods AS C/O Øra Industripark Fredrikstad NIVA Vestlandsavdelingen Thormøhlensgt. 53D 5006 Bergen Telefon: 02348 Fax 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942
DetaljerStudie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner
Kapittel 19 Elektrokjemi Repetisjon 1 (14.10.02) 1. Kort repetisjon redoks Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron Oksidasjon: Når et stoff avgir elektron 2. Elektrokjemiske celler Studie av overføring
DetaljerKjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen
Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,
DetaljerA ft tt * 1 ^ an T ii ft. *< X IP * ft ii l> ff ffl *> (2 # * X fa c, * M L 7 ft tf ;U -h h T T* L /< ft * ft 7 g $ /i & 1 II tz ft ft ip ft M.
Pal 77»_ a< IP ft A 6 * *' -5 m y, m *J 7 7 t< m X D $ ^ 7 6 X b 7 X X * d 1 X 1 v_ y 1 ** 12 7* y SU % II 7 li % IP X M X * W 7 ft 7r SI & # & A #; * 6 ft ft ft < ft *< m II E & ft 5 t * $ * ft ft 6 T
DetaljerVi ønsker å bestemme konsentrasjonen av to forskjellige spesier som begge absorberer. Ni 510
nvendelser av spektroskopi. nale av en blanding kjemiske forbindelser ε 1 bc 1 + ε 2 bc 2 + ε 3 bc 3 + ε 4 bc 4 + ε 5 bc 5 +. Vi ønsker å bestemme konsentrasjonen av to forskjellige spesier som begge absorberer.
DetaljerBruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima
Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima - Tilbakeholdelse og mobilisering av giftige metaller Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Fagmøte, Urbanhydrologi 29. September 2011 Urbant overvann inneholder
DetaljerBruk av vannglass som korrosjonsinhibitor
Fagtreff Norsk Vannforening: Korrosjonskontroll av drikkevann. Hvilke metoder fungerer i forhold til ulike materialer? Oslo, 27. oktober 2010 Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor av Stein W. Østerhus
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K.
EKSAMENSOPPGAVE Fag: Generell og uorganisk kjemi Gruppe(r): 1KA Fagnr LO 400 K Dato: 14. desember 001 Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 Eksamensoppgaven består av Tillatte
Detaljer2. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013. i Moskva, Russland
Kjemi OL 2. UTTAKSPRØVE til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013 i Moskva, Russland Dag: Onsdag 16. januar 2013 Varighet: 180 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.
DetaljerKristiansandsfjorden - blir den renere?
Kristiansandsfjorden - blir den renere? Foto: Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøringens 20-års jubileumsmøte 20.11.2013 Merete Schøyen, Kristoffer Næs og Eivind Oug, NIVA 1 Miljøgifter i blåskjell, torsk,
DetaljerSTRÅLING I HOS I RELASJON TIL RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER. av Erling Stranden
STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1980:1 STRÅLING I HOS I RELASJON TIL RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER av Erling Stranden Foredrag ved Nordisk Selskap for stråleverns temamøte på Geilo
DetaljerM iljø b il G re n la n d A S M iljø In n o v a s jo n A S
M iljø b il G re n la n d A S M iljø In n o v a s jo n A S G a s s E n e rg i k o n fe ra n s e, 1 0. J u n i 2 0 0 9 E v a S o ls k jæ r B o x a s p e n In n h o ld O m M iljø In n o v a s jo n C O 2
DetaljerPrinsipp; analytten bestemmes som følge av for eksempel måling av spenning, strøm, motstandmålinger. Det finnes flere metoder blant annet:
Voltammetri Elektrokjemi Prinsipp; analytten bestemmes som følge av for eksempel måling av spenning, strøm, motstandmålinger. Det finnes flere metoder blant annet: Coulometri (måling av strøm og tid) Konduktometri
DetaljerOppførsel og mobilitet av antimon (Sb) i jord
Oppførsel og mobilitet av antimon (Sb) i jord Gudny Okkenhaug Norges Geotekniske Institutt (NGI) Institutt for Plante og Miljø, UMB Innhold Bakgrunn (bruk, giftighet, grenseverdier) Forekomst i jord Mobilitet
DetaljerSedimenttransport i vassdrag og erosjon av forurenset materiale. Jim Bogen Norges vassdrag og energidirektorat. 100 års flommen i Glomma 3.06.
Sedimenttransport i vassdrag og erosjon av forurenset materiale Jim Bogen Norges vassdrag og energidirektorat 1 års flommen i Glomma 3.6.1995 Flomsonekart 1 års flom 1995 Frya 187 Våla 185 1995 Tromsa
DetaljerGenerering av miljøgifter i sigevann; prosesser, transport og in situ rensing
Deponering av avfall Avfall Norge seminar 11.-12. 12. oktober 2006 Generering av miljøgifter i sigevann; prosesser, transport og in situ rensing Jan Erik Sørlie, Gudny Okkenhaug, Gerard Cornelissen, Gijs
Detaljer2. Å R S B E R E T N I N G O G R E G N S K A P F O R A ) Å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p f o r
I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R G E N E R A L F O R S A M L I N G 2 0 1 0 O r d i n æ r g e n e r a l f o r s a m l i n g i, a v h o l d e s m a n d a g 3. m ai 2 0 1 0, k l. 1 8 0 0 p å T r e
DetaljerRV.4 Gran grense Jaren Alunskifer - Kildekarakterisering og miljørisiko
RV.4 Gran grense Jaren Alunskifer - Kildekarakterisering og miljørisiko Lene S. Heier, Lindis Skipperud, Marit N. Pettersen, Ole Christian Lind, Hans Christian Teien, Emilio Alvarenga, Sondre Meland, Brit
DetaljerNATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord
1 NATURLIG RADIOAKTIVITET i Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS fra Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord Rapport skrevet for Berg Betong ANS (referanse Aksel Østhus) 08-08- 2009 Tom Myran Professor i Bergteknikk/HMS
DetaljerMembranfiltrering i akvakultur
Membranfiltrering i akvakultur Astrid Buran Holan Fremtidens smoltproduksjon: Tredje konferanse om resirkulering av vann i akvakultur Sunndalsøra, 22-23. oktober 2014 Nye produksjonssystemer Alternativer/supplement
DetaljerOslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1.
Hovedkontor Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 22 18 51 00 Telefax: 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942 www.niva.no niva@niva.no Strømsnes Akvakultur AS 5307 Ask
DetaljerS T Y R E T G J Ø R O P P M E R K S O M P Å A T D Ø R E N E S T E N G E S K L
K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i
DetaljerПРИЛОЖЕНИЕ к критериям отнесения твердых, жидких и газообразных отходов к радиоактивным отходам
ПРИЛОЖЕНИЕ к критериям отнесения твердых, жидких и газообразных отходов к радиоактивным отходам Предельные значения удельной и объемной активности радионуклидов в отходах ---- -------------- ------------------
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 12. desember 2016 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 4 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:
DetaljerTore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen
Drift- og vedlikehold av biovarmeanlegg Askekvalitet, avfallsklassifisering og muligheter for videre håndtering av aska Tore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen 1 Brensel
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3
Avdeling for ingeniørutdanning EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Gruppe(r): 1BA,1BB, 1EA,1EB, 1EC, 1MA,1MB,1MF, 3AA, 3AB 3AC Fagnr FO 052 K Dato: 14 desember 2000 Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente
DetaljerUtviklingsland møter Europas tidligere miljøproblemer
Utviklingsland møter Europas tidligere miljøproblemer Vil Kina klare utfordringene? Hans M. Seip & Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo Anslåtte årlige kostnader i Kina pga forurensninger.
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet Eksamen i: KJM 1100 Generell kjemi Eksamensdag: 18. desember 2012 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Periodesystemet
DetaljerOvervåkning av vannkvaliteten i grunnvann, vassdrag og grytehullsjøer. Jarl Øvstedal, OSL
Overvåkning av vannkvaliteten i grunnvann, vassdrag og grytehullsjøer Jarl Øvstedal, OSL Tilstanden for grunnvannet på flyplassområdet før 1998 Påvirkning fra: Forsvaret Luftfartsverket Bebyggelse Avfallsfyllinger
DetaljerVanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna i industrifjorder?
Miljøringen temamøte Multiconsult, Skøyen 17. mars 2014 Ny erfaring og forskning på opprydding i forurenset grunn og sedimenter Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter
DetaljerTích Vô Hướng Và Ứng Dụng
Trần Thành Minh Phan Lưu iên - Trần Quang Nghĩa H ÌNH H Ọ 10 h ư ơng. Tích Vô Hướng Và Ứng Dụng http://www.sasangsng.cm.vn/ Save Yur Time and Mney Sharpen Yur Self-Study Skill Suit Yur Pace hương. Tích
DetaljerI N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E
I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E 2 0 0 9 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i S am e i e t W al d em a rs H a g e, a v h o l d e s t o rs d a g 1 8. j u n i 2 0 0 9, k l.
DetaljerTilleggsberegninger for fortynning i resipienten
Til: Fra: Bergmesteren Raudsand AS Norconsult AS Dato 2018-09-06 Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Bakgrunn Bergmesteren Raudsand AS har mottatt mange høringsuttalelser fra ulike aktører
DetaljerEr løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem?
Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem? Rolf D. Vogt & Egil Gjessing Gruppen for Miljøkjemi, UiO Helge Liltved (NIVA) har i stor grad bidratt med materiale til foredraget
DetaljerKapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger
Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet
DetaljerRegneoppgaver for KJM 5900
Regneoppgaver for KJM 5900 Høsten 2005, sist oppdatert av JPO 24. august 2005. Til mange av oppgave må du hente informasjon fra nuklidekartet ditt. Oppgaver til dag 1 i intensivuken Øvelse i bruk av nuklidekartet
DetaljerNOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013
NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2
DetaljerSnøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning
Snøsmelteanlegget i Oslo Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning NCCs presentasjon: 1. Tidligere snøhåndtering behovet for en ny løsning 2. Miljøregnskap 3. Tillatelse til drift
DetaljerEuropa-Universität Viadrina
!"#!$% & #' #! ( ))% * +%, -.!!! / 0 1!/ %0 2!!/ 0.!!!/ /! 0 / '3 %0 #$ '! 0 4!""2 " '5 + -#! & %%! ( 6+ * $ '. % & 7 7 8 (8 *& *& *( ** *8, 8 87 - - -! )- % 4!!# &! -! ( - / 9:0 ; ; & * 7 4! + /! ) %
DetaljerKjemiske egenskaper og miljørisikovurdering
Kjemiske egenskaper og miljørisikovurdering Line Sverdrup Oversikt over emner Hva brukes fysisk-kjemiske data til i en miljørisikovurdering? Link mellom opptak/akkumulering og giftighet Nøytrale organiske
DetaljerKarbonholdige partikler Naturlige eller menneskeskapte?
Karbonholdige partikler Naturlige eller menneskeskapte? Oslo 19 November 2008 KE Yttri 1, T Svendby 1, C Dye 1, D Simpson 2, K Stenström 3, H Puxbaum 4 1. Norwegian Institute for Air Research (NILU) 2.
DetaljerO. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl.
Flere gode grunner til at vi ikke ser den forventede forbedring av vannkvaliteten NFR, Miljø215 -Tvers Prosjekt 29 213 Rolf D. Vogt Universitetet i Oslo T. Andersen, R. Vogt m.fl. O. Røyseth m.fl. D. Barton
DetaljerK j æ r e b e b o e r!
K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i
DetaljerNatur og univers 3 Lærerens bok
Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass
DetaljerNye metoder for kartlegging av sedimenter og overvåkning av havneopprydding med passive prøvetakere
Nye metoder for kartlegging av sedimenter og overvåkning av havneopprydding med passive prøvetakere Espen Eek Fagansvarlig forurensede sedimenter Norges Geotekniske Institutt Tema Risikovurdering og biotilgjengelighet
DetaljerEksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData.
Bokmål Eksamen Emnekode: KJEMI1/FAD110 Emnenavn: Kjemi 1 Dato: 27.02.2015 Tid (fra-til): 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData Faglærer(e) : Anne Brekken Sensurfrist : 20.03.2015 Antall
DetaljerResultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4.
Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4. Rv. 4 Gran grense Jaren 15.5.2012: Søknad til Kliff om fravik fra forurensningsforskiftens
DetaljerVannkvalitet i marin yngelproduksjon
Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Overvåkingsprogram og kompetansehevingstiltak knyttet til vannkvalitet og fiskehelse i marine yngel- og settefiskanlegg (MarinVest) Prosjektperiode : 2011-2013 Ole-Kristian
DetaljerRegnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima
Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Fra temperert....til kaldt klima Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Møte i nettverk for blågrønne byer 8. november 2011 Urbant overvann
DetaljerSammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database
Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Gudny Okkenhaug, Hans Peter Arp, NGI Fagtreff i Vannforeningen, 3. februar
DetaljerRapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra snødeponiet i Ilabekken.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.041 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI
FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI Hjelpemidler: Periodesystem (kalkulator der det er angitt) Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk
DetaljerLuft og luftforurensning
Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-
DetaljerUtnyttelse av avfall fra marin matproduksjon til lokal, fornybar energi
Utnyttelse av avfall fra marin matproduksjon til lokal, fornybar energi Hilde Eide Hatland Prosjektmedarbeider Vann- og avløpsetaten Maria M. Estevez Renata T. Wandzel Petter B. Fossheim Oddvar Tornes
DetaljerSAMMENDRAG HVORFOR ER CERAD I ROGALAND? OG VEIEN VIDERE. B. Salbu og Ole Christian Lind
Stavanger 10. mars 2014 SAMMENDRAG HVORFOR ER CERAD I ROGALAND? OG VEIEN VIDERE Chernobyl particle in Norway 1987 transported 2000 km B. Salbu og Ole Christian Lind CERAD CoE Environmental Radioactivity
DetaljerPå søken etter en konseptuell modell for Al-utlekking fra ulike typer sur jord
På søken etter en konseptuell modell for Al-utlekking fra ulike typer sur jord Rolf D. Vogt & Thorjørn Larssen Gruppen for Miljøkjemi Seksjon for Analytisk, kjerne- og miljøkjemi Kjemisk Institutt Universitetet
DetaljerIFE/KR/F-2012/146. Vurdering av stråledoser til publikum og biota fra utslipp av NORM-holdig rensevann
IFE/KR/F-2012/146 Vurdering av stråledoser til publikum og biota fra utslipp av NORM-holdig rensevann i Innholdsfortegnelse 1 INTRODUKSJON... 1 2 REGELVERK FOR UTSLIPP... 1 2.1 BEGRENSINGER FOR EKSPONERING
DetaljerEffekter av borreslam: Metaller fra borreslam:
Effekter av borreslam: Er ilmenitt mindre skadelig enn barytt? Metaller fra borreslam: Utlekking fra partikler & opptak i dyr Input til ERMS IRIS-Biomiljø v/renée Katrin Bechmann Exposure system Stirrer
DetaljerVegsalt i innsjøer. Torleif Bækken, NIVA
Vegsalt i innsjøer 1 Vegsalt renner av til resipienter. Hvordan påvirkes vegnære innsjøer, elver og bekker? Høyere saltkonsentrasjon? Over tid? Saltgradient mot bunnen av innsjøer? (med oksygensvinn?)
Detaljer