SAMMENDRAG HVORFOR ER CERAD I ROGALAND? OG VEIEN VIDERE. B. Salbu og Ole Christian Lind

Transkript

1

2 Stavanger 10. mars 2014 SAMMENDRAG HVORFOR ER CERAD I ROGALAND? OG VEIEN VIDERE Chernobyl particle in Norway 1987 transported 2000 km B. Salbu og Ole Christian Lind CERAD CoE Environmental Radioactivity Norwegian University of Life Sciences (NMBU)

3 CERAD Centre of excellence or Environmental Radioactivity CERAD SFF Senter for radioaktivitet, mennesker og miljø CERAD SFF: gjennom grunnleggende langsiktig forskning skal vi utvikle bedre verktøy og metoder for å beskytte mennesker og miljø fra stråling, også kombinert med andre stressfaktorer. From sources to risks CERAD skal styrke vår evne til å vurdere konsekvenser og risiki knyttet til stråling, i kombinasjon med andre stressorer, ved å fokusere på faktorer som bidrar vesentlig til usikkerhet. CERADS rolle: Forskning: Bidra til å styrke faglig basis for beslutninger Gi råd til Kriseutvalget og andre relevante myndigheter Kriseutvalget: Beslutte hva som bør gjøres og og hva som skal iverksettes Beredskapsorganisasjonene: iverksettelse Ionising radiation +? Usikkerhet: Hva kan skje og hva kan slippes ut? Hvis et nedfall berører Norge - hvor, når, hva og hvordan? Etter nedfall - hvor mye og hvor raskt overføres stoffene i ulike næringskjeder? Hvilke konsekvenser kan dette ha for mennesker, miljø, økonomi og samfunn? DNA Damage

4 Forskningsområder Ved å benytte en økosystembasert vitenskapelig tilnærming, vil CERAD særlig fokuserer på: 1) Kilder og utslipp: Karakterisere radionuklider som slippes ut fra ulike kilder under ulike utslippsforhold med hensyn på fysisk-kjemiske tilstandsformer, og benytte denne informasjon til vurdering av ulike prosesser som påvirker spredning i miljøet. 2) Transport i økosystemer: Identifisere hvordan ulike tilstandsformer, andre forurensninger samt temperatur og klimaforhold påvirker radionukliders transport, spredning og overføring i ulike Nordiske økosystemer.

5 Forskningsområder 3) Biologiske effekter: Identifisere responser indusert i flora og fauna som er eksponert for middels til lave stråledoser, også i kombinasjon med andre stressere som UV-stråling og tungmetaller, under varierende temperatur- og klimaforhold. 4) Konsekvens- og risikovurdering: Integrere kunnskap om kilder og mulige utslipp scenarioer, transport og spredning i ulike økosystemer samt biologisk opptak og effekter for å redusere usikkerheter i konsekvens- og risikovurderinger, samt forbedre de radiologiske risikovurderingene ved å implementere sosioøkonomiske og etiske aspekter. The basic science in RA 1-3 will form the basis of improved impact and risk assessment.

6 Overordnet mål for møter i Rogaland: Møtet skal bidra til å styrke norsk atomberedskap ved å redusere usikkerhet i konsekvens- og risikovurderingene

7 26. Januar forelesninger Atomberedskap i Norge 27. Januar diskusjoner Nasjonalt risikobilde Potensielle atomulykker og konsekvenser for Rogaland Forurensning av elver og innsjøer Risikooppfatning Sjømat og tiltak Friluftsliv Forurensning og tiltak i landbruk og miljø Status i sektorene Oppdrett Fylkesmannen Fiskeri Sektorvis diskusjon: Hvilke utfordringer har hver sektor? Diskusjon på tvers av sektorene: Hva er de viktig temaer fra andre sektorer? Hvilke utfordringer må løses i felleskap? Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 7

8 Roller og ansvar i atomberedskap Informasjon og kommunikasjon Helseeffekter Målekapasitet og strategi Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 8

9 Modellering: mulig ulykker med nedfall i Norge Fokus for CERAD: kilder i UK, transport til Norge konsekvenser?

10 Case: Kilder i UK: Utslipp fra avfallstanker i Sellafield Case: Utslipp fra ulykke i gasskjølt reaktorulykke Info fra prøversprengninger og fra Tsjernobylnedfallet I Norge stor usikkerhet i prognoser Reduksjon av usikkerhet stedlig informasjon! Hva trengs: Kunnskap om kilde (UK) Utslipp sannsynlighet for luft/marin transport forurensning i Norge (arkiv data) Stedlig informasjon: Nedfall overføring i landbruk (jord-planter-dyr man) Nedfall overføring utmark - vilt Nedfall overføring ferskvann - laks (Nedfall urbane områder - mennesker),hytter, turisme Forurenset sjø fiskerier og akvakultur Forurenset økosystem - sårbare industrier (turisme) Andre stedlige forhold som kan bidra til helse, miljø, økonomiske og samfunnsmessige negative konsekvenser Basis for vurdering av aktuelle tiltak i regionen

11 Luft-transport test: Hypotetisk ulykke i avfallstank i Sellafield Været den kl 13:00 transport av utslipp til Norge

12 Toatalt nedfall i Norge som følge av luft-transport av utslipp fra hypotetisk ulykke ved Sellafield

13 Utfordringer: Knytte utslipp til konsekvens og risiki Sources Sources Sources Transport in different ecosystems Climate conditions Processes in soil / water / sediments Pathogens/virus Bioavailability Exposure Biological membrane Uptake/effect Impact/risks

14 SNAP atmospheric ARGOS dispersion model deposition, STRATOS human exposure AgriCP agricultural model Kopling av ulike modeller PERSIST - Kilde term fra UK info Catchment model Luft og marin transport - MET Input til transfer modeller stedlig info (produksjon) Relevante prosesser i ulike NRPA økosystemer stedlig info marin box Relevante næringer stedlig info model Underliggende antagelser må Met.no stemme med norske INCA forholg Chemical (klima, ROMS nedbør, høsting, driftsformer hydrological etc) model pasture and wild foods ERICA environmental risk assessment Economic Impact modelling Damage Function Approach Willingness to Pay

15 Videre arbeid for CERAD skal redusereusikkerhet Input data vi trenger stedlig informasjon! Vurdere modellenes forutsetninger og antagelser Modell utvikling - sikre at relevante prosesser er beskrevet og parameterisert Kopling av modeller Vise nasjonalt og internasjonalt at samarbeid sentralt, regionalt og lokalt vil redusere usikkerheten i estimatene Vise hvordan samarbeidet med Rogaland har bidratt til redusert usikkerhet - eksempel til etterfølgelse for Kriseutvalget Vurdere om Stakeholder dialogue er en egnet metode PhD (Astrid) Vurdere hvordan Risk Communication kan utføres - PhD (Yevgenia)

16 Redusere usikkerhet i input data Stedlig informasjon Oversikter (hvor, hva, omfang) over landbruk, utmark, fiskerier, elvefiske, skogsdrift, vilt og jakt, drikkevann Andre utsatte næringer: turisme, hyttenæring etc (hvor, hva, omfang)? Feltarbeid i Rogaland Meget hyggelig møte med Vindafjord kommune Overføring fra jord til planter og dyr (innmark, utmark, skog) Vannkvalitet og overføring fra vann til laks - Vikedalselva Blandssoner elver renner ut i hav/fjord transformasjonsprosesser som påvirker videre marin transport Overføring sjø til laks (oppdrett, villlaks)

17 Mål: Prosess: Interaksjon med lokale/regionale aktører: «Sellafield stakeholder dialogues» Viktige innspill vi trenger «site specific information»/beskrivelser/fakta samt innspill til scenariet fra lokale/regionale aktører/interessenter (beredskapsorganisasjon/myndigheter, næring, NGOs) co-ekspertise. Møtene bør bidra til kompetanseheving lokalt og regionalt. Realitetsorientering for forskere identifisering av kunnskapsbehov/kunnskapshull Skal bidra til bedre faglig verktøy knyttet til beredskap Skal styrke modell/faktagrunnlaget hvor modeller koples og økonomiske, samfunnsmessige og etiske aspekter inkluderes. Skal bidra til konsekvensvurderinger med mindre usikkerhet Bør vesentlig styrke beslutningsgrunnlaget for beslutningstakere ved nedfall på Vestlandet Derfor er vi i Rogaland! Veien videre opp til dere!

18 Statistikk for Vikedalsvassdraget Har også statistikk for nedbør, vannføring, temperatur etc. Men trenger mer detaljert informasjon: lokale aktører og feltarbeid

19 Behov for lokal informasjon Meteorologiske stasjoner (Hundseid, Vats) Vannforsyning Kommunale vannverk eller private brønner viktigst? Detaljert info om landbruk F.eks. hvor stor andel villsau Kjøttvareproduksjon (f.eks. Fatland) Fisketidsbestemmelser Vilt: antall hjort, rådyr o.a. Skogtyper hvilken er dominerende? Hyttebefolkning

20 Feltarbeid i Vikedal Kalkingsanlegg Hundseid Kalkingsanlegg

21 Prøvetaking av vann ph, temperatur, konduktivitet, turbiditet Fraksjonering av vann i felt Bestemme konsentrasjoner og tilstandsformer av radioaktive stoffer og metaller (Cs, Sr etc) Charge fractionation ultrafiltrate ultrafiltered Size fractionation waste peristaltic pump Cation exchange exchange resins resins (Amberlite, (Amberlite) Chelex 100) Hollow-fibre 10 kda Particles-colloids-low molecular mass species membrane filter 0.45 m cation peristaltic pump in situ sampling

22 Sedimenter Sedimentene betydelig lager for miljøgifter inkl radioaktive stoffer Prøvetaking av sedimentkjerner Karakterisering av sedimenter (redoks, kornstørrelse osv.) Måle eksisterende radioaktive stoffer og metaller (Cs, Sr etc) Jord og planter Overføring jord planter Radionukliders binding til jordsmonnet påvirker avrenning i vassdraget Prøvetaking av jord, planter Måle eksisterende radioaktive stoffer og metaller (Cs, Sr etc)

23 Fisk Villfisk, oppdrettsfisk Måle konsentrasjoner av radioaktive stoffer og metaller (Cs, Sr etc) Eksponering før prøvetaking- Måle konsentrasjoner i ulike organ-gjeller-lever-nyre Forholdet mellom Cs i vann og i fisk gir informasjon som kan brukes til å beregne opptak av 137 Cs Elveutløp Vikedal

24 Landbruk Vindafjord og Rogaland Prøver av jord, beitevekster, sauekjøtt, kumelk og geitmelk Konsentrasjoner av radioaktive stoffer og metaller (Cs, Sr etc) Beitemark (innmark, utmark, fjellbeite) Haugaland, Ryfylke og Jæren Vindafjord kommune Geitebesetning i Bjerkreim (tidligere med i Strålevernets sommerovervåkningen Melk, jord og beitevekster

25 Dette bør bli et viktig bidrag til nasjonal beredskap Ser frem til nok et konstruktivt og godt møte!