Hvordan «løste» husdyrforskningen utfordringene med 1986 nedfallet?

Transkript

1 Hvordan «løste» husdyrforskningen utfordringene med 1986 nedfallet? Knut Hove NMBU Nedfallskartet: Norge ikke verst 1

2 1986: Forenklet kart over de mest utsatte områdene i Norge Jotunheimen (Valdres Vågå og Lom) Nord Trøndelag Søndre Nordland Sentrale områder for husdyrproduksjon på utmark ble forurenset Rein, sau, geit, storfe Stoffmengden i nedfallet over Norge var ca 0.5 kg Cesium! 2

3 Tsjernobylnedfallet og erfaringene fra NMBU Første uke av Mai 1986 Strålevernet en institusjon nesten ingen kjente i landbruket ba om at to kuer fikk beite ute: «Atom» og «Reactor» ga begge melk med 30 Bq/l 131 Iod. Gikk raskt over! Sommer stillhet. Juli 1986: Cesium historien startet med trafikkdrepte lam i Østerdalen. En sauebonde med biologisk utdanning gjorde anskrik Samtidig uttrykte NINA frykt for villreinen August 1986: Modelleksperimenter med Cs omsetning startet på Ås Tamrein Extremthøye verdier (> Bq/kg) rapportert v høstslakt Sterk uro i landbruket tett samarbeid mellom Landbruksdepartementet og bøndenes organisasjoner National Geographic skrev om «The last roundup» av reinsdyr Internasjonale diskusjoner om tiltaksgrenser (Faxen ble tilgjengelig) Starten på en 10 års periode med utvikling av mottiltak og radioøkologisk forskning ved NLH. Ny kunnskap måtte på plass for å kunne gi råd: Hurtigmålinger av radioaktivitet i levende dyr Målinger av husdyrprodukter (melk, kjøtt, ost) hos lokale næringsmiddeltilsyn Forståelse av nedfallets natur, og kinetikken for opptak, utskillelse og overføring av isotopene til husdyrprodukter Forståelse av radioaktivitetens omsetning i landbrukets økosystemer Hvor lenge ville problemene vare? Hvilke mottiltak var mulige og hvilke var gunstige? langtidslagre melk og kjøtt som radioaktivt avfall rense kjøttet med lake og cesiumbindere rense dyrene før slakting med «rent fôr» binde cesium i fôret før absorpsjon 3

4 Nedfall fra prøvesprengningene på 1960 tallet fortsatt til stede i geitemelk i 1986! 137 CS halveringstid i norske naturlige økosystemer Hvilke data kunne brukes? 1957 Novaja Zemlja 137 Cs In conclusion, binding of weapons test Cs in natural ecosystems had little effect in making the Cs unavailable 20 y 1 y 4

5 2016: Finally free Bergens Tidende, 1. September

6 Tiltaksmenyen: Halveringstider for Cs i melk og kjøtt 6

7 Nedfôring: Et hovedtiltak. Satser på naturlige utvasking av Cs fra kjøtt og melk Cesium bindere brukt i Norge: Bentonittleire Berlinerblått 7

8 AFCF Saltslikkestein til Sau og rein: Selvbetjenings dekontaminering! Summary: 25 g AFCF per kg Salt! Spis 10 g salt/d Få 250 mg AFCF, og 50 75% Cs reduksjon med på kjøpet i beitetida Tilsetning av AFCF i kraftforet til melkeku i Valdres: > 90% reduksjon! (Slutt på bentonitten) 8

9 Reinen var et krevende problem Samarbeidet med tamreinlagene i Jotunheimen viktig Beginners luck: De første AFCF (Berlinerblått) tablettene 6000 Bq 600 Bq 9

10 Reinens sommer og vinterdiett en nøkkel til forståelsen Sopp»sjokket» 1988: Cs i geitemelk i Griningsdalen Observasjoner av beitetinntaket (vegetasjon) gjennom spiserørsfistler 10

11 Cs er ikke alltid det samme! Effekten av ulike Cs former i fôret dyra spiser. Mange nære medarbeidere Mange venner for livet! Hans Staaland, Asmund Ekern, Torstein Garmo, Øyvind Pedersen, Hanne Solheim Hansen, Nina Asper, Øystein Holand, Harald Sletten, Brit Salbu, Rolf Arnt Olsen, Lars Haugen, Lars Bakken, Ivar Andersen Per Strand, Lavrans Skuterud, Ingar Amundsen, Lisbeth Brynhildsen, Anne Mari helle, Knut Flatlandsmo Stoffskifteavdelingen Isotoplaboratoriet Verkstedet på IMT Vågå Tamreinlag Statens Strålevern Tjøtta forskningsstasjon Norske, Nordiske og internasjonale institusjoner og forskere Takk til alle fantastisk teamwork ga resultater! 11

12 A special thanks to some of those we are missing today Hans Staaland Øyvind Pedersen Ivar Andersen 12