Karbonholdige partikler Naturlige eller menneskeskapte?
|
|
- Anton Evensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Karbonholdige partikler Naturlige eller menneskeskapte? Oslo 19 November 2008 KE Yttri 1, T Svendby 1, C Dye 1, D Simpson 2, K Stenström 3, H Puxbaum 4 1. Norwegian Institute for Air Research (NILU) 2. Norwegian Meteorological Institute (met.no) 3. Lund University (LU) 4. Technical University of Vienna (TUV)
2 Karbonholdige partikler - Hvorfor studere troposfæriske partikler?
3 Karbonholdige partikler -Troposfæriske partikler - Antropogene kilder Industri Vedfyring Biltrafikk
4 Karbonholdige partikler -Troposfæriske partikler - Naturlige kilder Skogbranner Sandstorm SaharanDustStorm jpg Biogent VOC Sjøsprøyt BSOA
5 Karbonholdige partikler -Troposfæriske partikler - Kjemisk sammensetning Forbrennings prosesser H 2 O SO 2 S(IV) H +, SO 4 2-, HSO 4 -, H 2 SO 4 Gassfase fotokjemi H 2 SO 4 Prim EC og OC OH - + NH 4 + NH 3 Sjøsalter Na +, Cl - Støv, flyveaske, metaller H +, NO 3 - HNO 3 Kondenserbart OC Sekundært OC Ca 2+, Mg 2+, Fe 3+, Si, Al 3+ Gassfase fotokjemi Gassfase fotokjemi OC i gass fase Mineral støv, flyveaske NO x
6 Karbonholdige partikler - Hvorfor karbonholdige partikler? Bidrar til redusert luftkvalitet Kabonholdig materiale utgjør en betydelig del av partiklene (20-70%) Bidrar til negative helseeffekter WHO peker mot primære forbrenningspartikler (høyt karboninnhold) Bidrar til å påvirke strålingsbalansen Direkte og inndirekte effekt karbonets rolle er viktig, men lite forstått Gøteborgprotokollen Regulerer utslipp av SO 2, NO x, NH 3 som er forøpere for SO 4 2-, NO 3- og NH 4 + CO 2 - nøytralt brensel Økt forbruk av biomasse - Forbrenning i små enheter med gammel teknologi Klimaendringer Økt dannelse av BSOA pga økt temp, rx-. og fotolyse rate og red våtavsetning samt økt frekvens av skogbranner
7 Karbonholdige partikler - Kilder Primært OC EC Sekundært OC Naturlige kilder Skogbrann Erosjon Pollen Sporer Bakterier Virus DLL Antropogene kilder Forbrenning av biomasse Forbrenning av fossilt brensel Biogene sekundære organiske aerosoler (BSOA) Oksidasjon av VOC (biogent + antropogent) Antropogene sekundære organiske aerosoler (ASOA)
8 Karbonholdige partikler - Kilder Primært OC EC Sekundært OC Naturlige kilder Skogbrann Erosjon Pollen Sporer Bakterier Virus DLL Antropogene kilder Forbrenning av biomasse Forbrenning av fossilt brensel Biogene sekundære organiske aerosoler (BSOA) Oksidasjon av VOC (biogent + antropogent) Antropogene sekundære organiske aerosoler (ASOA)
9 Karbonholdige partikler - Karbonkilder basert på 14 C, LC/MS, TOA og LHS OC bb EC bb OC ff EC ff OC pbs OC pbc OC from residential wood burning EC from residential wood burning OC from combustion of fossil fuel EC from combustion of fossil fuel OC from fungal spores OC from plant debris OC bsoa OC from biogenic sec. org. aerosols OC asoa OC from anthropogenic sec. org. aerosols
10 Karbonholdige partikler - Lokaliteter Målekampanjer Sommer periode: 19 Juni - 5 Juli 2006 Vinter periode: 1-8 Mars 2007 Oslo Hurdal Oslo (Urban bakgrunn) Hurdal (Rural bakgrunn)
11 Karbonholdige partikler - Kildeallokering av TCp i PM10, Sommer Hurdal (RB) PM10 TCp = 2.9 ± 1.2 µg C m-3 Oslo (UB) PM10 TCp = 3.7 ± 1.3 µg C m-3 Natural: 72% Anthropogenic: 28% Natural: 46% Anthropogenic: 54%
12 Karbonholdige partikler - Kildeallokering av TCp i PM1, Sommer Hurdal (RB) PM1 TCp = 1.7 ± 1.1 µg C m-3 Oslo (UB) PM1 TCp = 2.3 ± 0.8 µg C m-3 Natural: 66% Anthropogenic: 34% Natural: 36% Anthropogenic: 64%
13 Karbonholdige partikler - Kildeallokering av TCp i PM10, Vinter Hurdal (RB) PM10 TCp = 1.2 ± 0.5 µg C m-3 Oslo (UB) PM10 TCp = 3.2 ± 1.5 µg C m-3 Natural: 8% Anthropogenic: 92% Natural: 5% Anthropogenic: 95%
14 -3 Karbonholdige partikler - Kildeallokering av TCp in PM10, Summer, Day/night variation Oslo(UB) PM10 DAY TCp = 3.8 ± 1.2 µg C m-3 Oslo (UB) PM10 NIGHT TCp = 3.6 ± 1.4 µg C m-3 Natural: 52% Anthropogenic:48% Natural: 40% Anthropogenic:60%
15 Karbonholdige partikler - Relativt bidrag av av C-materiale to PM10, Sommer Hurdal (RB) PM10 PM10 = 10.4 µg m-3 Oslo (UB) PM10 PM10 = 15.6 µg m-3 PCM/PM10 = 49% Natural PCM/PM10 = 35% PCM/PM10 = 38% Natural PCM/PM10 = 19% Conversion factors: OCbsoa = 1.8; OCpb = 1.6; OCbb = 2.0; ECbb and ECff = 1.1; OCff = 1.3; OCasoa = 1.8
16 Karbonholdige partikler - Relativt bidrag av av C-materiale to PM10, Vinter Hurdal (RB) PM10 PM10 = 4.2 µg m-3 Oslo (UB) PM10 PM10 = 9.5 µg m-3 PCM/PM10 = 45% Natural PCM/PM10 = 3% PCM/PM10 = 54% Natural PCM/PM10 = 3% Conversion factors: OCbsoa = 1.8; OCpb = 1.6; OCbb = 2.0; ECbb and ECff = 1.1; OCff = 1.3; OCasoa = 1.8
17 Karbonholdige partikler - Oppsummering (1) GENERELT 14C, LC/MS, TOA og LHS er meget godt egnet til å identifisere/ kvantifisere kilder som bidrar til å slippe ut karbonholdige partikler KILDER OCbsoa var den dominerende kilden på sommerstid uavhenging av lokalitet og størrelsesfraksjon OCbb var den dominerende kilden på vintertid uavhenging av lokalitet og størrelsesfraksjon ECff var den dominerende kilden til EC uavhenging av lokalitet og størrelsesfraksjon
18 Karbonholdige partikler - Oppsummering (2) PRIMÆRE FORBRENNINGSPARTIKLER (OSLO) Primære forbrenningspartikler utgjør 50% av TCp på sommerstid Fossilt brensel (25 30%) vedfyring (15 20%) Primære forbrenningspartikler utgjør 80% av TCp på vinterstid Fossilt brensel (30%) vedfyring (50%) NATURLIGE KILDER Naturlige kilder utgjør % av TCp i Oslo på sommerstid Naturlige kilder utgjør 70 % av TCp i Hurdal på sommerstid Naturlige kilder utgjør < 5 % av TCp på vinterstid
19 Karbonholdige partikler - Oppsummering (2) PRIMÆRE FORBRENNINGSPARTIKLER (OSLO) Primære forbrenningspartikler utgjør 50% av TCp på sommerstid Fossilt brensel (25 30%) vedfyring (15 20%) Primære forbrenningspartikler utgjør 80% av TCp på vinterstid Fossilt brensel (30%) vedfyring (50%) NATURLIGE KILDER Naturlige kilder utgjør % av TCp i Oslo på sommerstid Naturlige kilder utgjør 70 % av TCp i Hurdal på sommerstid Naturlige kilder utgjør < 5 % av TCp på vinterstid
20 Konklusjon Karbonholdige partikler Naturlige eller menneskeskapte? Naturlige OG menneskeskapte?
21 Takk til: Norges Forskningsråd for støtte til prosjekt SORGA Secondary organic aerosols in urban areas
22 Karbonholdige Partikler - Measured vs modelled conc. of OCbsoa (Oslo, summer) OCbsoa KAM2 1.3 ± 1.1 µg C m-3 OCbsoa Obs µg C m-3 OCbsoa akt 0.2 ± 0.3 µg C m-3
23 Karbonholdige partikler - Mål Kvantifisere bidraget av karbonholdige partikler fra ulike kilder Skille mellom naturlige og antropogene kilder til karbonoldig materiale Dele naturlige og antropogene kilder i hht primært og sekundært karbonholdig materiale Skille karbonholdig materiale fra naturlige og antropogene kilder i henhold til partikkelstørrelse (PM1 and PM10) Forbedre kunnskap om SOA dannelses prosesser Forbedre moduler for SOA i følgende modeller MAPS - EPISODE - EMEP
Atmosfærisk tilførsel av næringsstoffer til norske skogområder
Atmosfærisk tilførsel av næringsstoffer til norske skogområder Wenche Aas 1, David Simpson 2, Nicholas Clarke 3, Kjell Andreassen 3, Leiming Zhang 4 1 NILU-Norwegian Institute for Air research 2 Norwegian
DetaljerSkog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU
1 Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU Med bidrag fra Francesco Cherubini, Glen Peters*, Terje Berntsen* Edgar Hertwich og Ryan Bright * CICERO E-mail: anders.hammer.stromman@ntnu.no; Phone: +477359894
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 12. desember 2013 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 3 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:
DetaljerLuftkvalitetskriterier: Luftforurensninger og helse:
Luftkvalitetskriterier: Luftforurensninger og helse: Per E. Schwarze Nasjonalt Folkehelseinstitutt Bell et al, EHP 2001 Schwartz, PM2.5, EHP 2002 Nye resultater på luftforurensninger og helse Flere studier
DetaljerHva kan vedfyringsutslipp gjøre med helsa vår? Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet
Hva kan vedfyringsutslipp gjøre med helsa vår? Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Hvilke komponenter fra vedfyring kan gi helseeffekter? Svevestøv (PM 10, PM 2,5, PM 0,1 ) Forbrenningspartikler,
DetaljerStrengere krav til PM10 i forurensningsforskriften?
Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften? Helsebegrunnelser Bedre byluft forum 29. april 2014 Seniorrådgiver/lege Anders Smith Particulate matter (PM) (partikkelforurensning) PM10 0,1 µm langtransport
DetaljerTiltak mot vedfyring lønner seg. Dr. Vigdis Vestreng, Sjefingeniør, Seksjon for klimakunnskap, Klimaavdelingen
Tiltak mot vedfyring lønner seg Dr. Vigdis Vestreng, Sjefingeniør, Seksjon for klimakunnskap, Klimaavdelingen Lars Mytting hjemme på Elverum. Boka hans, HEL VED, ga inspirasjon til et TV program om hogging,
DetaljerSkogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet
Skogbrann og klimautfordringen Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nations) om skogbrann: Store skogbranner bidrar mer enn ventet til
DetaljerRAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet
RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget
DetaljerLuft og luftforurensning
Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-
DetaljerUtviklingsland møter Europas tidligere miljøproblemer
Utviklingsland møter Europas tidligere miljøproblemer Vil Kina klare utfordringene? Hans M. Seip & Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo Anslåtte årlige kostnader i Kina pga forurensninger.
DetaljerUtslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding
Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding Peter Dörsch NMBU Nitrogen Group Innhold Klimagasser fra dyrket jord Utslipp av lystgass (N 2 O) fra mikrobielle nitrogen omsetninger Forandringer i jordens
DetaljerSot og klimaendringer i Arktis
Sot og klimaendringer i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/klima/sot-og-klimaendringer-i-arktis/ Side 1 / 6 Sot og klimaendringer i Arktis Publisert 15.05.2017
DetaljerMILJØVENNLIGE VEGDEKKER Støv- og støyende egenskaper
MILJØVENNLIGE VEGDEKKER Støv- og støyende egenskaper Nordisk fagseminar. Rica hotell. Hell. 14.september 2006 Status for støvproblematikk i Norge Tom Myran Institutt for geologi og bergteknikk NTNU 1 Tom
DetaljerNasjonal beregningsverktøy for lokal luftkvalitet. Hva er resultatene fra spredningsberegningene i beregningsverktøyet?
Bedre Byluft-forum 2016 Nasjonal beregningsverktøy for lokal luftkvalitet Hva er resultatene fra spredningsberegningene i beregningsverktøyet? og hva har dette å si for behov for videreutvikling av utslippsestimatene?
DetaljerSpredningsberegninger før og etter veiomleggingen i forbindelse med Vegpakke Drammen. Harold Mc Innes
NILU: OR 35/2004 NILU: OR 35/2004 REFERANSE: O-103125 DATO: MARS 2004 ISBN: 82-425-1578-6 Spredningsberegninger før og etter veiomleggingen i forbindelse med Vegpakke Drammen. Harold Mc Innes 1 Innhold
DetaljerAerosols Why are we interested in them?
Aerosols Why are we interested in them? Health problems Decrease visibility Reduce (normally) the amount of solar radiation that reach the ground Affects surface energy balance Plant growth Provide cloud
DetaljerInnlegg. Vedfyring, Silje Bratland. Hva kan vedfyringsutslipp gjøre med helsa vår? Marit Låg, Folkehelseinstituttet
Innlegg Vedfyring, Silje Bratland Hva kan vedfyringsutslipp gjøre med helsa vår? Marit Låg, Folkehelseinstituttet Tiltak mot vedfyring lønner seg. Vigdis Vestreng, seksjon for klimakunnskap, Miljødirektoratet
DetaljerHva er lite, noe og mye luftforurensning?
Hva er lite, noe og mye luftforurensning? Erfaringer fra andre land og nye metoder til formidling av luftkvalitetsnivåer Leonor Tarrasón (NILU) BedreByluft Forum, 28-29 november 2013 Luftforurensning i
DetaljerKlimasystemet og klimaendringer. Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet
Klimasystemet og klimaendringer Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet Noen karakteristika om klimasystemforskningen I NORKLIMA Den er i stor grad grunnforskningsrettet Grunnleggende for
DetaljerJord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse
Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt
DetaljerChristine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no
Biogas from municipal organic waste Trondheim s environmental holy grail? Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no 2 What is biogas? Produced naturally from biological decomposition
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad desember 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerLangsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater
WWW.BJERKNES.UIB.NO Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater Anne E. Bjune Bjerknessenteret for Klimaforskning & Uni Research AS Oppsett Motivasjon hvorfor trenger vi paleodata?
DetaljerNy utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden
Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Befolkningsstudier viser sammenheng
DetaljerFremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007
Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt
DetaljerKapittel 1 Jordas atmosfære
Kapittel 1 Jordas atmosfære Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Volumfraksjon og volumenheter Volumfraksjonen sier hvor mye av det totale volumet som opptas av et stoff. Volumfraksjonen kan skrives
DetaljerEffekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI
Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI WWF Seminar om skog som klimapolitisk redskap Oslo 13. november 211
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 11. desember 2015 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 4 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler: Kalkulator,
Detaljer7.8 Globalt oppvarmingspotensial (GWP) og globalt temperaturendringspotensial (GTP)
9 Forord... 5 1 ATMOSFÆREN... 17 1.1 Fordeling av temperatur og trykk i atmosfæren... 17 1.2 Atmosfærens sammensetning... 19 1.3 Tidsskalaer for gasser i atmosfæren... 21 2 STRÅLING... 25 2.1 Bølger...
DetaljerSkog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup
Skog som biomasseressurs: skog modeller Rasmus Astrup Innhold > Bakkgrunn: Karbon dynamikk i skog > Modellering av skog i Skog som biomassressurs > Levende biomasse > Dødt organisk materiale og jord >
DetaljerSvevestøv. Veitrafikk er viktigste kilde. Svevestøv klassifiseres etter partikkelstørrelse. Publisert 30.05.2005, oppdatert 30.03.
Svevestøv Publisert 30.05.2005, oppdatert 30.03.2011, 15:11 Svevestøv er en kompleks blanding av mikroskopiske partikler i luften vi puster inn. Slike partikler kan dannes ved forbrenningsreaksjoner og
DetaljerDetaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning
Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 15.10.2012
DetaljerMålinger av luftkvalitet ved Hydro Aluminium Sunndal i 2002 Leif Otto Hagen
NILU: OR 63/23 NILU: OR 63/23 REFERANSE: O-121 DATO: SEPTEMBER 23 ISBN: 82-425-1493-3 Målinger av luftkvalitet ved Hydro Aluminium Sunndal i 22 Leif Otto Hagen 1 Innhold Side Sammendrag... 3 1 Innledning...
DetaljerKonsekvenser av taredyrking på miljøet:
Temamøte om taredyrking i Trøndelag, 2. juni 2014 Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Hvordan kan vi sikre at taredyrking ikke påvirker miljøet negativt? Ole Jacob Broch SINTEF Fiskeri og havbruk AS
DetaljerSlam karbonbalanse og klimagasser
Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad november 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad november 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over
DetaljerNOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN
Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...
DetaljerAktuelle utfordringer i miljørettet helsevern: Lokal luftforurensing. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet
Aktuelle utfordringer i miljørettet helsevern: Lokal luftforurensing Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Sykdomsbyrde i Norge, 2015 FHI rapport 2017: http s : //www.fhi.no/publ/2017/sykdomsbyrd
DetaljerKan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost?
Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost? Diskusjon rundt biologisk prosess (ikke rundt eventuelle fremmedlegemer eller fremmedstoffer) Ketil Stoknes, forsker
Detaljer2.2 Rapport luftforurensning
2.2 Rapport luftforurensning RAPPORT SIDE 18 AV 18 C:\01 Oppdrag\19099115 Reguleringsplan Mære\14 Fagområder\Regulering\Merknadsbehandling\Revisjon 25_10_2017\ETM_20_A_00064_2017-10- 23.docx -14 OPPDRAG
DetaljerBedre klima med driftsbygninger av tre
Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel
DetaljerKlimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,
DetaljerHva gjør klimaendringene med kloden?
Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Side UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF0 Eksamensdag: 0. oktober 04 Tid for eksamen: 0.00-.00 Oppgavesettet er på sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:
DetaljerO. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl.
Flere gode grunner til at vi ikke ser den forventede forbedring av vannkvaliteten NFR, Miljø215 -Tvers Prosjekt 29 213 Rolf D. Vogt Universitetet i Oslo T. Andersen, R. Vogt m.fl. O. Røyseth m.fl. D. Barton
DetaljerNYTT FRA FORSKNIGSFRONTEN
Miljø og brannforebyggende konferansen Stavanger, 30 31. mai 2017 NYTT FRA FORSKNIGSFRONTEN Morten Seljeskog / Morten.Seljeskog@sintef.no 1 Miljø og brannforebyggende konferansen Stavanger, 30 31. mai
DetaljerØkt komfort gir økt effektivitet
Økt komfort gir økt effektivitet Bygg+ 2016, Oslo 1. juni 2016 Britt Ann Kåstad Høiskar NILU- Norsk Institutt for Luftforskning NILU Norsk Institutt for Luftforskning Grunnlagt i 1969 som et miljøinstitutt
DetaljerNæringssalter fra oppdrettsanlegghvor langt unna kan de detekteres? Trine Dale, Jing Liu, Andrew Sweetmann & Karl Norling
Næringssalter fra oppdrettsanlegghvor langt unna kan de detekteres? 1 Ecosystem Responses to Aquaculture Induced Stress (ECORAIS). Prosjekt nr 190474, 01.01.2009-31.12.2011 Fellesprosjekt for å undersøke
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Einar Rørvik OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter, Gjøvik kommune
-14 OPPDRAG Gjøvik kommune Biri Omsorgssenter - Reguleringsplan OPPDRAGSNUMMER 26953002 OPPDRAGSLEDER Einar Rørvik OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO KS NOJOAN Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter,
DetaljerDr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009. Norwegian Meteorological Institute met.no
Klimascenarier for Norge Basert på Klima i Norge 2100 Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009 Norwegian Meteorological Institute met.no Bidragsytere til Klima i Norge 2100: met.no Bjerknessenteret
DetaljerKarbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning
Karbonbudsjetter og klimamål Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning Hovedbudskap 1. Hvordan klimasystemet virker, kombinert med politisk vedtatte temperaturmål, innebærer et
DetaljerKapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger
Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet
DetaljerLillehammer. Målestasjoner for luftkvalitet. Bankplassen (gatestasjon) Lilleh.barnehage (bybakgrunn)
Lillehammer Målestasjoner for luftkvalitet Bankplassen (gatestasjon) Lilleh.barnehage (bybakgrunn) Gatestasjon (180 moh) Bybakgrunnstasjon (210 moh) Målestasjon Bankplassen Lillehammer Målestasjon Lillehammer
DetaljerBiokraft Er teknologien effektiv nok?
Biokraft Er teknologien effektiv nok? Lars Sørum Forskningssjef SINTEF Energi/Senterleder for CenBio SINTEF Seminar 2011-10-13 1 Innhold 1. Bioenergi i Norge, EU og internasjonalt 2. Hva er biomasse og
DetaljerAerosols Why are we interested in them?
Aerosols Why are we interested in them? Health problems Decrease visibility Reduce (normally) the amount of solar radiation that reach the ground Affects surface energy balance Plant growth Provide cloud
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 11. desember 2017 Tid for eksamen: 09:00-12:00 Oppgavesettet er på 4 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:
Detaljer(12) Translation of european patent specification
(12) Translation of european patent specification (11) NO/EP 20440 B1 (19) NO NORWAY (1) Int Cl. F23J /02 (06.01) B01D 3/34 (06.01) B01D 3/62 (06.01) Norwegian Industrial Property Office (21) Translation
DetaljerKarbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.
Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560
DetaljerBedre byluft-forum Informasjon fra Luftsamarbeidet
Bedre byluft-forum Informasjon fra Luftsamarbeidet Luftkvalitet i Norge - varslingstjenesten www.luftkvalitet.miljostatus.no Åpnet for kommunene 1. november 2018 Lansert til befolkningen 30. januar 2019
DetaljerNaturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009
Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel
DetaljerSkogbrukets sin rolle i klimasammenheng
Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng Klimapolitikk bioteknologi bioproduksjon Plant trees - lots of them Nobelpris-vinner Al Gore La plantene redde verden Styreleder Johan C. Løken Presentasjon Island,
DetaljerHvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?
Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere
DetaljerGrunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann
Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann Torstein Kristensen og Trond Rosten, NIVA Midt-Norge Åse Åtland, NIVA Chile Innledning Dagens situasjon i norsk smoltproduksjon Framtidas smoltbehov.
DetaljerKjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer
Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO Miljøkjemikerens verdensbilde Meterologi/Klima Biologi/ Fysiologi Hydrologi/Limnologi Forvaltning/ Tiltak
DetaljerHvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff?
Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff? Per Kristian Rørstad Fakultet for Miljøvitenskap og Naturforvaltning
DetaljerURBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse
URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse REGJERINGENS MINERALSTRATEGI Næringsminister Trond Giske TEMA FOR FOREDRAGET Tradisjonell gruvedrift
DetaljerGEO1030: Løsningsforslag kap. 9 og 14
GEO1030: Løsningsforslag kap. 9 og 14 Sara M. Blichner October 16, 2017 Kapittel 9 Review questions: 1 Hva er kravene for at et område skal kunne være et opphavsområde for luftmasser (source region)? Det
DetaljerTrenger verdens fattige norsk olje?
1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale
DetaljerAschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6
5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?
DetaljerHelsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet
Helsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Rapport på oppdrag for Miljødirektoratet, nov 2018 Helsemessige konsekvenser av luftforurensning
DetaljerEMEP, EMEP4Norge og uemep
EMEP, EMEP4Norge og uemep Bruce Rolstad Denby Peter Wind Hilde Fagerli 06.11.2017 Norwegian Meteorological Institute Svar på følgende spørsmål Hvor vil vi? Hva slags verktøy bruker vi? Hva beregner uemep?
DetaljerTrevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp?
1 Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp? Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå Innlegg på høring i regi at Teknologirådet 27. januar 211 1 2 Problemstilling: Vil en sterk
DetaljerHydrogensamfunnet. Løsningen - eller i hvert fall en del av den
Truls Norby Hydrogensamfunnet 2222222222222222222222222 Løsningen - eller i hvert fall en del av den Department of Chemistry University of Oslo Centre for Materials Science and Nanotechnology (SMN) FERMiO
DetaljerLuftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)
Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder
DetaljerTareskogene. Storskala-endringer langs kysten. Kjell Magnus Norderhaug.
Tareskogene Storskala-endringer langs kysten Kjell.norderhaug@niva.no 1 Norgeskart med påvirkede Midt- og Nord-Norge: Kråkebollebeiting Nord-Vestlandet: Stortare i god tilstand Vestlandet: 40% av sukkertaren
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente Hellum og Jan Stubergh Gruppe(r): 1-elektro, 1-maskin, 3-almen Dato: 17 desember 2001
Avdelig for igeiørutdaig EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Fagr FO 05 K Faglig veileder: Kirste Aarset, Bete Hellum og Ja Stubergh Gruppe(r): 1-elektro, 1-maski, -alme Dato: 17 desember 001 Eksamestid,
DetaljerCO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund
CO 2 og torv Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars 2007 Arne Grønlund Bioforsk Klimaendring vår tids mest aktuelle miljøtema Karbonets kretsløp (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt brensel
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i
DetaljerHavets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling
Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerMiljøutfordringer ved aminer. Claus Jørgen Nielsen, CTCC, UiO
Miljøutfordringer ved aminer Claus Jørgen Nielsen, CTCC, UiO CLIMIT-dagene 2011 1 Oversikt Hva skjer med aminutslipp til atmosfæren? Hva har ADA prosjektet bidradd med av kunnskap om aminer og miljøutfordringer?
DetaljerLokale og regionale klimascenarier for Norge
Lokale og regionale klimascenarier for Norge V/ / Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Seminar-Veidirektoratet Veidirektoratet,, Gardermoen 29.mars 2007 Regionale og lokale klimascenarier lages
DetaljerVann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet
Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som
DetaljerNorsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning
Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning 1 Fremtidige globale temperaturer ved forskjellige utslippsscenarier IPCC
DetaljerAerosols Why are we interested in them?
Aerosols Why are we interested in them? Health problems Decrease visibility Reduce (normally) the amount of solar radiation that reach the ground Affects surface energy balance Plant growth Provide cloud
DetaljerKlimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB
Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet Lars J Hem Oslo VAV/UMB Innhold Dagens kjente vannkvalitetsendringer i ledningsnettet Hvilke effekter av klimaendringene kan ha betydning
DetaljerHVILKE LØSNINGER HAR POTENSIAL TIL Å MØTE SKIPSFARTENS KLIMAUTFORDRINGER?
HVILKE LØSNINGER HAR POTENSIAL TIL Å MØTE SKIPSFARTENS KLIMAUTFORDRINGER? Anders Valland Maritime Energy Systems, E&T, SINTEF Ocean Verdensflåten De små og mellomstore fartøy utgjør det største antallet
DetaljerIPCC, From emissions to climate change
IPCC, 2007 From emissions to climate change Increased greenhouse effect Global temperature change Warming during the period 1880-2012 is 0.85 C The first decade this century is the warmest in the period
DetaljerSkogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver
Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene
DetaljerNOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2011
Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet
DetaljerNOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013
Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet
DetaljerPer Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015
Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Eyde Biokarbon - Produksjon av miljøvennlig biokarbon til prosessindustri basert på norsk
DetaljerMat fra havet i et klimaperspektiv
1 Mat fra havet i et klimaperspektiv Yngvar Olsen 1, Murat Van Ardelan 2 1 Institutt for biologi, 2 Institutt for kjemi, NTNU Klimamarin Klimakonferansen for fiskeri- og havbruksnæringen, Trondheim, 13.-14.
DetaljerNy epoke for verdensledende norsk industri
Ny epoke for verdensledende norsk industri Bjørn Kjetil Mauritzen 9. august 2011 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til
DetaljerTiltaksutredning Luftkvalitet Levanger sentrum
Tiltaksutredning Luftkvalitet Levanger sentrum 2019-2020 Foto: Steinar Eggen Tiltaksutredning Luftkvalitet Levanger sentrum 2019-2020 - Patrik Lindblom, 10.04.19 1 Måling av svevestøv i Levanger sentrum,
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerGrunnleggende ventilasjonsforståelse
Grunnleggende ventilasjonsforståelse 1 Grunnleggende ventilasjonsforståelse Sturla Ingebrigtsen 30. Mars 2016 Agenda q Luftmengder Ø Hvordan påvirker det vår produktivitet? q q Ventilasjonssystemets oppbygging
DetaljerNOT Varmforsinking AS
Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet
DetaljerHvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest
Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden
Detaljer