Karbonholdige partikler Naturlige eller menneskeskapte?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Karbonholdige partikler Naturlige eller menneskeskapte?"

Transkript

1 Karbonholdige partikler Naturlige eller menneskeskapte? Oslo 19 November 2008 KE Yttri 1, T Svendby 1, C Dye 1, D Simpson 2, K Stenström 3, H Puxbaum 4 1. Norwegian Institute for Air Research (NILU) 2. Norwegian Meteorological Institute (met.no) 3. Lund University (LU) 4. Technical University of Vienna (TUV)

2 Karbonholdige partikler - Hvorfor studere troposfæriske partikler?

3 Karbonholdige partikler -Troposfæriske partikler - Antropogene kilder Industri Vedfyring Biltrafikk

4 Karbonholdige partikler -Troposfæriske partikler - Naturlige kilder Skogbranner Sandstorm SaharanDustStorm jpg Biogent VOC Sjøsprøyt BSOA

5 Karbonholdige partikler -Troposfæriske partikler - Kjemisk sammensetning Forbrennings prosesser H 2 O SO 2 S(IV) H +, SO 4 2-, HSO 4 -, H 2 SO 4 Gassfase fotokjemi H 2 SO 4 Prim EC og OC OH - + NH 4 + NH 3 Sjøsalter Na +, Cl - Støv, flyveaske, metaller H +, NO 3 - HNO 3 Kondenserbart OC Sekundært OC Ca 2+, Mg 2+, Fe 3+, Si, Al 3+ Gassfase fotokjemi Gassfase fotokjemi OC i gass fase Mineral støv, flyveaske NO x

6 Karbonholdige partikler - Hvorfor karbonholdige partikler? Bidrar til redusert luftkvalitet Kabonholdig materiale utgjør en betydelig del av partiklene (20-70%) Bidrar til negative helseeffekter WHO peker mot primære forbrenningspartikler (høyt karboninnhold) Bidrar til å påvirke strålingsbalansen Direkte og inndirekte effekt karbonets rolle er viktig, men lite forstått Gøteborgprotokollen Regulerer utslipp av SO 2, NO x, NH 3 som er forøpere for SO 4 2-, NO 3- og NH 4 + CO 2 - nøytralt brensel Økt forbruk av biomasse - Forbrenning i små enheter med gammel teknologi Klimaendringer Økt dannelse av BSOA pga økt temp, rx-. og fotolyse rate og red våtavsetning samt økt frekvens av skogbranner

7 Karbonholdige partikler - Kilder Primært OC EC Sekundært OC Naturlige kilder Skogbrann Erosjon Pollen Sporer Bakterier Virus DLL Antropogene kilder Forbrenning av biomasse Forbrenning av fossilt brensel Biogene sekundære organiske aerosoler (BSOA) Oksidasjon av VOC (biogent + antropogent) Antropogene sekundære organiske aerosoler (ASOA)

8 Karbonholdige partikler - Kilder Primært OC EC Sekundært OC Naturlige kilder Skogbrann Erosjon Pollen Sporer Bakterier Virus DLL Antropogene kilder Forbrenning av biomasse Forbrenning av fossilt brensel Biogene sekundære organiske aerosoler (BSOA) Oksidasjon av VOC (biogent + antropogent) Antropogene sekundære organiske aerosoler (ASOA)

9 Karbonholdige partikler - Karbonkilder basert på 14 C, LC/MS, TOA og LHS OC bb EC bb OC ff EC ff OC pbs OC pbc OC from residential wood burning EC from residential wood burning OC from combustion of fossil fuel EC from combustion of fossil fuel OC from fungal spores OC from plant debris OC bsoa OC from biogenic sec. org. aerosols OC asoa OC from anthropogenic sec. org. aerosols

10 Karbonholdige partikler - Lokaliteter Målekampanjer Sommer periode: 19 Juni - 5 Juli 2006 Vinter periode: 1-8 Mars 2007 Oslo Hurdal Oslo (Urban bakgrunn) Hurdal (Rural bakgrunn)

11 Karbonholdige partikler - Kildeallokering av TCp i PM10, Sommer Hurdal (RB) PM10 TCp = 2.9 ± 1.2 µg C m-3 Oslo (UB) PM10 TCp = 3.7 ± 1.3 µg C m-3 Natural: 72% Anthropogenic: 28% Natural: 46% Anthropogenic: 54%

12 Karbonholdige partikler - Kildeallokering av TCp i PM1, Sommer Hurdal (RB) PM1 TCp = 1.7 ± 1.1 µg C m-3 Oslo (UB) PM1 TCp = 2.3 ± 0.8 µg C m-3 Natural: 66% Anthropogenic: 34% Natural: 36% Anthropogenic: 64%

13 Karbonholdige partikler - Kildeallokering av TCp i PM10, Vinter Hurdal (RB) PM10 TCp = 1.2 ± 0.5 µg C m-3 Oslo (UB) PM10 TCp = 3.2 ± 1.5 µg C m-3 Natural: 8% Anthropogenic: 92% Natural: 5% Anthropogenic: 95%

14 -3 Karbonholdige partikler - Kildeallokering av TCp in PM10, Summer, Day/night variation Oslo(UB) PM10 DAY TCp = 3.8 ± 1.2 µg C m-3 Oslo (UB) PM10 NIGHT TCp = 3.6 ± 1.4 µg C m-3 Natural: 52% Anthropogenic:48% Natural: 40% Anthropogenic:60%

15 Karbonholdige partikler - Relativt bidrag av av C-materiale to PM10, Sommer Hurdal (RB) PM10 PM10 = 10.4 µg m-3 Oslo (UB) PM10 PM10 = 15.6 µg m-3 PCM/PM10 = 49% Natural PCM/PM10 = 35% PCM/PM10 = 38% Natural PCM/PM10 = 19% Conversion factors: OCbsoa = 1.8; OCpb = 1.6; OCbb = 2.0; ECbb and ECff = 1.1; OCff = 1.3; OCasoa = 1.8

16 Karbonholdige partikler - Relativt bidrag av av C-materiale to PM10, Vinter Hurdal (RB) PM10 PM10 = 4.2 µg m-3 Oslo (UB) PM10 PM10 = 9.5 µg m-3 PCM/PM10 = 45% Natural PCM/PM10 = 3% PCM/PM10 = 54% Natural PCM/PM10 = 3% Conversion factors: OCbsoa = 1.8; OCpb = 1.6; OCbb = 2.0; ECbb and ECff = 1.1; OCff = 1.3; OCasoa = 1.8

17 Karbonholdige partikler - Oppsummering (1) GENERELT 14C, LC/MS, TOA og LHS er meget godt egnet til å identifisere/ kvantifisere kilder som bidrar til å slippe ut karbonholdige partikler KILDER OCbsoa var den dominerende kilden på sommerstid uavhenging av lokalitet og størrelsesfraksjon OCbb var den dominerende kilden på vintertid uavhenging av lokalitet og størrelsesfraksjon ECff var den dominerende kilden til EC uavhenging av lokalitet og størrelsesfraksjon

18 Karbonholdige partikler - Oppsummering (2) PRIMÆRE FORBRENNINGSPARTIKLER (OSLO) Primære forbrenningspartikler utgjør 50% av TCp på sommerstid Fossilt brensel (25 30%) vedfyring (15 20%) Primære forbrenningspartikler utgjør 80% av TCp på vinterstid Fossilt brensel (30%) vedfyring (50%) NATURLIGE KILDER Naturlige kilder utgjør % av TCp i Oslo på sommerstid Naturlige kilder utgjør 70 % av TCp i Hurdal på sommerstid Naturlige kilder utgjør < 5 % av TCp på vinterstid

19 Karbonholdige partikler - Oppsummering (2) PRIMÆRE FORBRENNINGSPARTIKLER (OSLO) Primære forbrenningspartikler utgjør 50% av TCp på sommerstid Fossilt brensel (25 30%) vedfyring (15 20%) Primære forbrenningspartikler utgjør 80% av TCp på vinterstid Fossilt brensel (30%) vedfyring (50%) NATURLIGE KILDER Naturlige kilder utgjør % av TCp i Oslo på sommerstid Naturlige kilder utgjør 70 % av TCp i Hurdal på sommerstid Naturlige kilder utgjør < 5 % av TCp på vinterstid

20 Konklusjon Karbonholdige partikler Naturlige eller menneskeskapte? Naturlige OG menneskeskapte?

21 Takk til: Norges Forskningsråd for støtte til prosjekt SORGA Secondary organic aerosols in urban areas

22 Karbonholdige Partikler - Measured vs modelled conc. of OCbsoa (Oslo, summer) OCbsoa KAM2 1.3 ± 1.1 µg C m-3 OCbsoa Obs µg C m-3 OCbsoa akt 0.2 ± 0.3 µg C m-3

23 Karbonholdige partikler - Mål Kvantifisere bidraget av karbonholdige partikler fra ulike kilder Skille mellom naturlige og antropogene kilder til karbonoldig materiale Dele naturlige og antropogene kilder i hht primært og sekundært karbonholdig materiale Skille karbonholdig materiale fra naturlige og antropogene kilder i henhold til partikkelstørrelse (PM1 and PM10) Forbedre kunnskap om SOA dannelses prosesser Forbedre moduler for SOA i følgende modeller MAPS - EPISODE - EMEP

Atmosfærisk tilførsel av næringsstoffer til norske skogområder

Atmosfærisk tilførsel av næringsstoffer til norske skogområder Atmosfærisk tilførsel av næringsstoffer til norske skogområder Wenche Aas 1, David Simpson 2, Nicholas Clarke 3, Kjell Andreassen 3, Leiming Zhang 4 1 NILU-Norwegian Institute for Air research 2 Norwegian

Detaljer

Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU

Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU 1 Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU Med bidrag fra Francesco Cherubini, Glen Peters*, Terje Berntsen* Edgar Hertwich og Ryan Bright * CICERO E-mail: anders.hammer.stromman@ntnu.no; Phone: +477359894

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 12. desember 2013 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 3 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Luftkvalitetskriterier: Luftforurensninger og helse:

Luftkvalitetskriterier: Luftforurensninger og helse: Luftkvalitetskriterier: Luftforurensninger og helse: Per E. Schwarze Nasjonalt Folkehelseinstitutt Bell et al, EHP 2001 Schwartz, PM2.5, EHP 2002 Nye resultater på luftforurensninger og helse Flere studier

Detaljer

Hva kan vedfyringsutslipp gjøre med helsa vår? Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet

Hva kan vedfyringsutslipp gjøre med helsa vår? Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Hva kan vedfyringsutslipp gjøre med helsa vår? Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Hvilke komponenter fra vedfyring kan gi helseeffekter? Svevestøv (PM 10, PM 2,5, PM 0,1 ) Forbrenningspartikler,

Detaljer

Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften?

Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften? Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften? Helsebegrunnelser Bedre byluft forum 29. april 2014 Seniorrådgiver/lege Anders Smith Particulate matter (PM) (partikkelforurensning) PM10 0,1 µm langtransport

Detaljer

Tiltak mot vedfyring lønner seg. Dr. Vigdis Vestreng, Sjefingeniør, Seksjon for klimakunnskap, Klimaavdelingen

Tiltak mot vedfyring lønner seg. Dr. Vigdis Vestreng, Sjefingeniør, Seksjon for klimakunnskap, Klimaavdelingen Tiltak mot vedfyring lønner seg Dr. Vigdis Vestreng, Sjefingeniør, Seksjon for klimakunnskap, Klimaavdelingen Lars Mytting hjemme på Elverum. Boka hans, HEL VED, ga inspirasjon til et TV program om hogging,

Detaljer

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet Skogbrann og klimautfordringen Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nations) om skogbrann: Store skogbranner bidrar mer enn ventet til

Detaljer

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Utviklingsland møter Europas tidligere miljøproblemer

Utviklingsland møter Europas tidligere miljøproblemer Utviklingsland møter Europas tidligere miljøproblemer Vil Kina klare utfordringene? Hans M. Seip & Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo Anslåtte årlige kostnader i Kina pga forurensninger.

Detaljer

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding Peter Dörsch NMBU Nitrogen Group Innhold Klimagasser fra dyrket jord Utslipp av lystgass (N 2 O) fra mikrobielle nitrogen omsetninger Forandringer i jordens

Detaljer

Sot og klimaendringer i Arktis

Sot og klimaendringer i Arktis Sot og klimaendringer i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/klima/sot-og-klimaendringer-i-arktis/ Side 1 / 6 Sot og klimaendringer i Arktis Publisert 15.05.2017

Detaljer

MILJØVENNLIGE VEGDEKKER Støv- og støyende egenskaper

MILJØVENNLIGE VEGDEKKER Støv- og støyende egenskaper MILJØVENNLIGE VEGDEKKER Støv- og støyende egenskaper Nordisk fagseminar. Rica hotell. Hell. 14.september 2006 Status for støvproblematikk i Norge Tom Myran Institutt for geologi og bergteknikk NTNU 1 Tom

Detaljer

Nasjonal beregningsverktøy for lokal luftkvalitet. Hva er resultatene fra spredningsberegningene i beregningsverktøyet?

Nasjonal beregningsverktøy for lokal luftkvalitet. Hva er resultatene fra spredningsberegningene i beregningsverktøyet? Bedre Byluft-forum 2016 Nasjonal beregningsverktøy for lokal luftkvalitet Hva er resultatene fra spredningsberegningene i beregningsverktøyet? og hva har dette å si for behov for videreutvikling av utslippsestimatene?

Detaljer

Spredningsberegninger før og etter veiomleggingen i forbindelse med Vegpakke Drammen. Harold Mc Innes

Spredningsberegninger før og etter veiomleggingen i forbindelse med Vegpakke Drammen. Harold Mc Innes NILU: OR 35/2004 NILU: OR 35/2004 REFERANSE: O-103125 DATO: MARS 2004 ISBN: 82-425-1578-6 Spredningsberegninger før og etter veiomleggingen i forbindelse med Vegpakke Drammen. Harold Mc Innes 1 Innhold

Detaljer

Aerosols Why are we interested in them?

Aerosols Why are we interested in them? Aerosols Why are we interested in them? Health problems Decrease visibility Reduce (normally) the amount of solar radiation that reach the ground Affects surface energy balance Plant growth Provide cloud

Detaljer

Innlegg. Vedfyring, Silje Bratland. Hva kan vedfyringsutslipp gjøre med helsa vår? Marit Låg, Folkehelseinstituttet

Innlegg. Vedfyring, Silje Bratland. Hva kan vedfyringsutslipp gjøre med helsa vår? Marit Låg, Folkehelseinstituttet Innlegg Vedfyring, Silje Bratland Hva kan vedfyringsutslipp gjøre med helsa vår? Marit Låg, Folkehelseinstituttet Tiltak mot vedfyring lønner seg. Vigdis Vestreng, seksjon for klimakunnskap, Miljødirektoratet

Detaljer

Hva er lite, noe og mye luftforurensning?

Hva er lite, noe og mye luftforurensning? Hva er lite, noe og mye luftforurensning? Erfaringer fra andre land og nye metoder til formidling av luftkvalitetsnivåer Leonor Tarrasón (NILU) BedreByluft Forum, 28-29 november 2013 Luftforurensning i

Detaljer

Klimasystemet og klimaendringer. Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet

Klimasystemet og klimaendringer. Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet Klimasystemet og klimaendringer Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet Noen karakteristika om klimasystemforskningen I NORKLIMA Den er i stor grad grunnforskningsrettet Grunnleggende for

Detaljer

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt

Detaljer

Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no

Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no Biogas from municipal organic waste Trondheim s environmental holy grail? Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no 2 What is biogas? Produced naturally from biological decomposition

Detaljer

Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 2015 FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 215 Veinær målestasjon, St.Croix

Detaljer

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater WWW.BJERKNES.UIB.NO Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater Anne E. Bjune Bjerknessenteret for Klimaforskning & Uni Research AS Oppsett Motivasjon hvorfor trenger vi paleodata?

Detaljer

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Befolkningsstudier viser sammenheng

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Kapittel 1 Jordas atmosfære

Kapittel 1 Jordas atmosfære Kapittel 1 Jordas atmosfære Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Volumfraksjon og volumenheter Volumfraksjonen sier hvor mye av det totale volumet som opptas av et stoff. Volumfraksjonen kan skrives

Detaljer

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI WWF Seminar om skog som klimapolitisk redskap Oslo 13. november 211

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 11. desember 2015 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 4 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler: Kalkulator,

Detaljer

7.8 Globalt oppvarmingspotensial (GWP) og globalt temperaturendringspotensial (GTP)

7.8 Globalt oppvarmingspotensial (GWP) og globalt temperaturendringspotensial (GTP) 9 Forord... 5 1 ATMOSFÆREN... 17 1.1 Fordeling av temperatur og trykk i atmosfæren... 17 1.2 Atmosfærens sammensetning... 19 1.3 Tidsskalaer for gasser i atmosfæren... 21 2 STRÅLING... 25 2.1 Bølger...

Detaljer

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup Skog som biomasseressurs: skog modeller Rasmus Astrup Innhold > Bakkgrunn: Karbon dynamikk i skog > Modellering av skog i Skog som biomassressurs > Levende biomasse > Dødt organisk materiale og jord >

Detaljer

Svevestøv. Veitrafikk er viktigste kilde. Svevestøv klassifiseres etter partikkelstørrelse. Publisert 30.05.2005, oppdatert 30.03.

Svevestøv. Veitrafikk er viktigste kilde. Svevestøv klassifiseres etter partikkelstørrelse. Publisert 30.05.2005, oppdatert 30.03. Svevestøv Publisert 30.05.2005, oppdatert 30.03.2011, 15:11 Svevestøv er en kompleks blanding av mikroskopiske partikler i luften vi puster inn. Slike partikler kan dannes ved forbrenningsreaksjoner og

Detaljer

Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning

Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 15.10.2012

Detaljer

Målinger av luftkvalitet ved Hydro Aluminium Sunndal i 2002 Leif Otto Hagen

Målinger av luftkvalitet ved Hydro Aluminium Sunndal i 2002 Leif Otto Hagen NILU: OR 63/23 NILU: OR 63/23 REFERANSE: O-121 DATO: SEPTEMBER 23 ISBN: 82-425-1493-3 Målinger av luftkvalitet ved Hydro Aluminium Sunndal i 22 Leif Otto Hagen 1 Innhold Side Sammendrag... 3 1 Innledning...

Detaljer

Konsekvenser av taredyrking på miljøet:

Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Temamøte om taredyrking i Trøndelag, 2. juni 2014 Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Hvordan kan vi sikre at taredyrking ikke påvirker miljøet negativt? Ole Jacob Broch SINTEF Fiskeri og havbruk AS

Detaljer

Slam karbonbalanse og klimagasser

Slam karbonbalanse og klimagasser Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam

Detaljer

Luftkvaliteten i Fredrikstad november 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad november 2015 FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad november 215 Veinær målestasjon, St.Croix

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over

Detaljer

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Aktuelle utfordringer i miljørettet helsevern: Lokal luftforurensing. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet

Aktuelle utfordringer i miljørettet helsevern: Lokal luftforurensing. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Aktuelle utfordringer i miljørettet helsevern: Lokal luftforurensing Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Sykdomsbyrde i Norge, 2015 FHI rapport 2017: http s : //www.fhi.no/publ/2017/sykdomsbyrd

Detaljer

Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost?

Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost? Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost? Diskusjon rundt biologisk prosess (ikke rundt eventuelle fremmedlegemer eller fremmedstoffer) Ketil Stoknes, forsker

Detaljer

2.2 Rapport luftforurensning

2.2 Rapport luftforurensning 2.2 Rapport luftforurensning RAPPORT SIDE 18 AV 18 C:\01 Oppdrag\19099115 Reguleringsplan Mære\14 Fagområder\Regulering\Merknadsbehandling\Revisjon 25_10_2017\ETM_20_A_00064_2017-10- 23.docx -14 OPPDRAG

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,

Detaljer

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Hva gjør klimaendringene med kloden? Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Side UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF0 Eksamensdag: 0. oktober 04 Tid for eksamen: 0.00-.00 Oppgavesettet er på sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

O. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl.

O. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl. Flere gode grunner til at vi ikke ser den forventede forbedring av vannkvaliteten NFR, Miljø215 -Tvers Prosjekt 29 213 Rolf D. Vogt Universitetet i Oslo T. Andersen, R. Vogt m.fl. O. Røyseth m.fl. D. Barton

Detaljer

NYTT FRA FORSKNIGSFRONTEN

NYTT FRA FORSKNIGSFRONTEN Miljø og brannforebyggende konferansen Stavanger, 30 31. mai 2017 NYTT FRA FORSKNIGSFRONTEN Morten Seljeskog / Morten.Seljeskog@sintef.no 1 Miljø og brannforebyggende konferansen Stavanger, 30 31. mai

Detaljer

Økt komfort gir økt effektivitet

Økt komfort gir økt effektivitet Økt komfort gir økt effektivitet Bygg+ 2016, Oslo 1. juni 2016 Britt Ann Kåstad Høiskar NILU- Norsk Institutt for Luftforskning NILU Norsk Institutt for Luftforskning Grunnlagt i 1969 som et miljøinstitutt

Detaljer

Næringssalter fra oppdrettsanlegghvor langt unna kan de detekteres? Trine Dale, Jing Liu, Andrew Sweetmann & Karl Norling

Næringssalter fra oppdrettsanlegghvor langt unna kan de detekteres? Trine Dale, Jing Liu, Andrew Sweetmann & Karl Norling Næringssalter fra oppdrettsanlegghvor langt unna kan de detekteres? 1 Ecosystem Responses to Aquaculture Induced Stress (ECORAIS). Prosjekt nr 190474, 01.01.2009-31.12.2011 Fellesprosjekt for å undersøke

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Einar Rørvik OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter, Gjøvik kommune

OPPDRAGSLEDER. Einar Rørvik OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter, Gjøvik kommune -14 OPPDRAG Gjøvik kommune Biri Omsorgssenter - Reguleringsplan OPPDRAGSNUMMER 26953002 OPPDRAGSLEDER Einar Rørvik OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO KS NOJOAN Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter,

Detaljer

Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009. Norwegian Meteorological Institute met.no

Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009. Norwegian Meteorological Institute met.no Klimascenarier for Norge Basert på Klima i Norge 2100 Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009 Norwegian Meteorological Institute met.no Bidragsytere til Klima i Norge 2100: met.no Bjerknessenteret

Detaljer

Karbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning

Karbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning Karbonbudsjetter og klimamål Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning Hovedbudskap 1. Hvordan klimasystemet virker, kombinert med politisk vedtatte temperaturmål, innebærer et

Detaljer

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet

Detaljer

Lillehammer. Målestasjoner for luftkvalitet. Bankplassen (gatestasjon) Lilleh.barnehage (bybakgrunn)

Lillehammer. Målestasjoner for luftkvalitet. Bankplassen (gatestasjon) Lilleh.barnehage (bybakgrunn) Lillehammer Målestasjoner for luftkvalitet Bankplassen (gatestasjon) Lilleh.barnehage (bybakgrunn) Gatestasjon (180 moh) Bybakgrunnstasjon (210 moh) Målestasjon Bankplassen Lillehammer Målestasjon Lillehammer

Detaljer

Biokraft Er teknologien effektiv nok?

Biokraft Er teknologien effektiv nok? Biokraft Er teknologien effektiv nok? Lars Sørum Forskningssjef SINTEF Energi/Senterleder for CenBio SINTEF Seminar 2011-10-13 1 Innhold 1. Bioenergi i Norge, EU og internasjonalt 2. Hva er biomasse og

Detaljer

Aerosols Why are we interested in them?

Aerosols Why are we interested in them? Aerosols Why are we interested in them? Health problems Decrease visibility Reduce (normally) the amount of solar radiation that reach the ground Affects surface energy balance Plant growth Provide cloud

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 11. desember 2017 Tid for eksamen: 09:00-12:00 Oppgavesettet er på 4 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

(12) Translation of european patent specification

(12) Translation of european patent specification (12) Translation of european patent specification (11) NO/EP 20440 B1 (19) NO NORWAY (1) Int Cl. F23J /02 (06.01) B01D 3/34 (06.01) B01D 3/62 (06.01) Norwegian Industrial Property Office (21) Translation

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Bedre byluft-forum Informasjon fra Luftsamarbeidet

Bedre byluft-forum Informasjon fra Luftsamarbeidet Bedre byluft-forum Informasjon fra Luftsamarbeidet Luftkvalitet i Norge - varslingstjenesten www.luftkvalitet.miljostatus.no Åpnet for kommunene 1. november 2018 Lansert til befolkningen 30. januar 2019

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng Klimapolitikk bioteknologi bioproduksjon Plant trees - lots of them Nobelpris-vinner Al Gore La plantene redde verden Styreleder Johan C. Løken Presentasjon Island,

Detaljer

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere

Detaljer

Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann

Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann Torstein Kristensen og Trond Rosten, NIVA Midt-Norge Åse Åtland, NIVA Chile Innledning Dagens situasjon i norsk smoltproduksjon Framtidas smoltbehov.

Detaljer

Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer

Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO Miljøkjemikerens verdensbilde Meterologi/Klima Biologi/ Fysiologi Hydrologi/Limnologi Forvaltning/ Tiltak

Detaljer

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff?

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff? Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff? Per Kristian Rørstad Fakultet for Miljøvitenskap og Naturforvaltning

Detaljer

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse REGJERINGENS MINERALSTRATEGI Næringsminister Trond Giske TEMA FOR FOREDRAGET Tradisjonell gruvedrift

Detaljer

GEO1030: Løsningsforslag kap. 9 og 14

GEO1030: Løsningsforslag kap. 9 og 14 GEO1030: Løsningsforslag kap. 9 og 14 Sara M. Blichner October 16, 2017 Kapittel 9 Review questions: 1 Hva er kravene for at et område skal kunne være et opphavsområde for luftmasser (source region)? Det

Detaljer

Trenger verdens fattige norsk olje?

Trenger verdens fattige norsk olje? 1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Helsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet

Helsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Helsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Rapport på oppdrag for Miljødirektoratet, nov 2018 Helsemessige konsekvenser av luftforurensning

Detaljer

EMEP, EMEP4Norge og uemep

EMEP, EMEP4Norge og uemep EMEP, EMEP4Norge og uemep Bruce Rolstad Denby Peter Wind Hilde Fagerli 06.11.2017 Norwegian Meteorological Institute Svar på følgende spørsmål Hvor vil vi? Hva slags verktøy bruker vi? Hva beregner uemep?

Detaljer

Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp?

Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp? 1 Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp? Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå Innlegg på høring i regi at Teknologirådet 27. januar 211 1 2 Problemstilling: Vil en sterk

Detaljer

Hydrogensamfunnet. Løsningen - eller i hvert fall en del av den

Hydrogensamfunnet. Løsningen - eller i hvert fall en del av den Truls Norby Hydrogensamfunnet 2222222222222222222222222 Løsningen - eller i hvert fall en del av den Department of Chemistry University of Oslo Centre for Materials Science and Nanotechnology (SMN) FERMiO

Detaljer

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.) Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder

Detaljer

Tareskogene. Storskala-endringer langs kysten. Kjell Magnus Norderhaug.

Tareskogene. Storskala-endringer langs kysten. Kjell Magnus Norderhaug. Tareskogene Storskala-endringer langs kysten Kjell.norderhaug@niva.no 1 Norgeskart med påvirkede Midt- og Nord-Norge: Kråkebollebeiting Nord-Vestlandet: Stortare i god tilstand Vestlandet: 40% av sukkertaren

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente Hellum og Jan Stubergh Gruppe(r): 1-elektro, 1-maskin, 3-almen Dato: 17 desember 2001

EKSAMENSOPPGAVE. Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente Hellum og Jan Stubergh Gruppe(r): 1-elektro, 1-maskin, 3-almen Dato: 17 desember 2001 Avdelig for igeiørutdaig EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Fagr FO 05 K Faglig veileder: Kirste Aarset, Bete Hellum og Ja Stubergh Gruppe(r): 1-elektro, 1-maski, -alme Dato: 17 desember 001 Eksamestid,

Detaljer

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund CO 2 og torv Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars 2007 Arne Grønlund Bioforsk Klimaendring vår tids mest aktuelle miljøtema Karbonets kretsløp (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt brensel

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Miljøutfordringer ved aminer. Claus Jørgen Nielsen, CTCC, UiO

Miljøutfordringer ved aminer. Claus Jørgen Nielsen, CTCC, UiO Miljøutfordringer ved aminer Claus Jørgen Nielsen, CTCC, UiO CLIMIT-dagene 2011 1 Oversikt Hva skjer med aminutslipp til atmosfæren? Hva har ADA prosjektet bidradd med av kunnskap om aminer og miljøutfordringer?

Detaljer

Lokale og regionale klimascenarier for Norge

Lokale og regionale klimascenarier for Norge Lokale og regionale klimascenarier for Norge V/ / Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Seminar-Veidirektoratet Veidirektoratet,, Gardermoen 29.mars 2007 Regionale og lokale klimascenarier lages

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning 1 Fremtidige globale temperaturer ved forskjellige utslippsscenarier IPCC

Detaljer

Aerosols Why are we interested in them?

Aerosols Why are we interested in them? Aerosols Why are we interested in them? Health problems Decrease visibility Reduce (normally) the amount of solar radiation that reach the ground Affects surface energy balance Plant growth Provide cloud

Detaljer

Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB

Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet Lars J Hem Oslo VAV/UMB Innhold Dagens kjente vannkvalitetsendringer i ledningsnettet Hvilke effekter av klimaendringene kan ha betydning

Detaljer

HVILKE LØSNINGER HAR POTENSIAL TIL Å MØTE SKIPSFARTENS KLIMAUTFORDRINGER?

HVILKE LØSNINGER HAR POTENSIAL TIL Å MØTE SKIPSFARTENS KLIMAUTFORDRINGER? HVILKE LØSNINGER HAR POTENSIAL TIL Å MØTE SKIPSFARTENS KLIMAUTFORDRINGER? Anders Valland Maritime Energy Systems, E&T, SINTEF Ocean Verdensflåten De små og mellomstore fartøy utgjør det største antallet

Detaljer

IPCC, From emissions to climate change

IPCC, From emissions to climate change IPCC, 2007 From emissions to climate change Increased greenhouse effect Global temperature change Warming during the period 1880-2012 is 0.85 C The first decade this century is the warmest in the period

Detaljer

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene

Detaljer

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2011

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2011 Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013 Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Eyde Biokarbon - Produksjon av miljøvennlig biokarbon til prosessindustri basert på norsk

Detaljer

Mat fra havet i et klimaperspektiv

Mat fra havet i et klimaperspektiv 1 Mat fra havet i et klimaperspektiv Yngvar Olsen 1, Murat Van Ardelan 2 1 Institutt for biologi, 2 Institutt for kjemi, NTNU Klimamarin Klimakonferansen for fiskeri- og havbruksnæringen, Trondheim, 13.-14.

Detaljer

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Ny epoke for verdensledende norsk industri Ny epoke for verdensledende norsk industri Bjørn Kjetil Mauritzen 9. august 2011 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til

Detaljer

Tiltaksutredning Luftkvalitet Levanger sentrum

Tiltaksutredning Luftkvalitet Levanger sentrum Tiltaksutredning Luftkvalitet Levanger sentrum 2019-2020 Foto: Steinar Eggen Tiltaksutredning Luftkvalitet Levanger sentrum 2019-2020 - Patrik Lindblom, 10.04.19 1 Måling av svevestøv i Levanger sentrum,

Detaljer

Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015 FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 215 Veinær målestasjon, St.Croix

Detaljer

Grunnleggende ventilasjonsforståelse

Grunnleggende ventilasjonsforståelse Grunnleggende ventilasjonsforståelse 1 Grunnleggende ventilasjonsforståelse Sturla Ingebrigtsen 30. Mars 2016 Agenda q Luftmengder Ø Hvordan påvirker det vår produktivitet? q q Ventilasjonssystemets oppbygging

Detaljer

NOT Varmforsinking AS

NOT Varmforsinking AS Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden

Detaljer