Luftkvalitetskriterier: Luftforurensninger og helse:
|
|
- Svanhild Christiansen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Luftkvalitetskriterier: Luftforurensninger og helse: Per E. Schwarze Nasjonalt Folkehelseinstitutt
2 Bell et al, EHP 2001
3
4 Schwartz, PM2.5, EHP 2002
5 Nye resultater på luftforurensninger og helse Flere studier som viser sammenhenger mellom eksponering for luftforurensninger og helseutfall (dødsfall, sykelighet mm) ved lavere konsentrasjoner enn grenseverdiene Nyeste resultater fra prosjektet European Study of Cohorts for Air Pollution Effects - Også disse finner sammenhenger ved lavere konsentrasjoner enn grenseverdiene - Sammenhenger synes lineære ned til de laveste konsentrasjoner som er med i studiene
6 Luftkvalitetskriterier Målsettingen i denne rapporten er å fastsette luftkvalitetskriterier for ulike luftforurensningskomponenter basert på eksisterende kunnskap om uønskede helseeffekter. Kriteriene er satt så lavt at de aller fleste kan utsettes for disse nivåene uten at det oppstår skadevirkninger på helse Utgangspunktet har hovedsakelig vært befolkningsstudier. Men siden befolkningsstudier beskriver assosiasjoner og ikke nødvendigvis årsakssammenhenger, er det også lagt vekt på å presentere eksperimentelle studier som kan understøtte de funn som beskrives i befolkningsstudiene For flere av komponentene har vi luftforurensningskriterier for ulike midlingstider (fra 15 min til år) Våre verdier er i mange tilfeller strengere enn WHOs «guidelines», noe som delvis skyldes at ny kunnskap er kommet etter 2005 Luftkvalitetskriteriene for svevestøv (både PM10 og PM2,5) er skjerpet fra tidligere
7 Nitrogendioksid
8 Airways and gass exchange region
9 Nitrogendioksid Norsk studie som viser opplevelse av ubehag på grunn av dårlig luft som funksjon av NO 2 -konsentrasjon i luften. NO 2 -konsentrasjonen er gitt som daglig gjennomsnitt målt over en periode på 3 måneder Kilde: Amundsen m fl 2008
10 Nitrogendioksid
11 Svevestøv
12 Svevestøv
13 Primærpartikler Sekundærpartikler Forbindelse Naturlige kilder Antropogene kilder Naturlige kilder Antropogene kilder SO4- Sjøsprøyt Forbrenning av fossilt brennstoff NO3- Eksos fra motorkjøretøy Finfraksjon Mineraler Erosjon Veistøv, jordbruk, skogbruk NH 4+ Eksos fra motorkjøretøy Organisk karbon (OC) Branner Vedfyring, matlaging, eksos fra motorkjøretøy, slitasje av bildekk Elementært karbon (EC) Branner Vedfyring, matlaging, eksos fra motorkjøretøy Metaller Vulkansk aktivitet Forbrenning av fossilt brennstoff, smelting, slitasje på bremseskiver Oksidering av svovelgasser fra hav eller våtmarker; SO 2 og H 2 S fra vulkaner og skogbranner Oksidering av NOx fra jord, skogbranner eller lynnedslag NH 3 fra ville dyr, urørt jord Bioaerosoler Virus, bakterier Oksidering av SO 2 fra forbrenning av fossilt brennstoff Oksidering av NOx fra forbrenning av fossilt brennstoff; eksos fra motorkjøretøyer NH 3 fra husdyr-hold, kloakk og gjødslet mark
14 Grovfraksjon Primærpartikler Sekundærpartikler Forbindelse Naturlige kilder Antropogene kilder Naturlige kilder Antropogene kilder Mineraler Erosjon Veistøv, jordbruk, skogbruk Metaller Erosjon Slitasje på bildekk og bremseskiver Saltkrystaller Sjøsprøyt Salting av veier Organisk karbon (OC) Slitasje på bildekk og asfalt Organiske rester Plante- og insektfragmenter Bioaerosoler Pollen, soppsporer, bakterieagglomerater
15 Airways and gass exchange region
16 Avsetning og fjerning av svevestøv Svevestøv (PM 10 ) vil deponeres og fjernes fra luftveiene i varierende grad avhengig av partikkelstørrelsen. Grovfraksjonen (PM 10-2,5 ) avsettes hovedsakelig i de øvre luftveiene (nese, svelg, luftrør), men også til en viss grad i den perifere regionen. Finfraksjonen (PM 2,5 ) inkludert mesteparten av de ultrafine partiklene avsettes hovedsakelig i lungeblærene, mens de aller minste partiklene (< 0,01 µm) vil avsettes i nese/svelg.
17 Avsetning og fjerning av svevestøv Ulike sykdomstilstander (astma, KOLS) samt fysisk aktivitet påvirker avsetningen av partikler i luftveiene. 1. Hos personer med lunesykdommer risiko for større avsetning i luftveiene enn friske 2. Barn og spesielt spebarn større avsetning enn voksne 3. Stor fysisk aktivitet større innåndingsvolum og ofte dypere inhalering større avsetning Partiklene som trenger dypt ned i lungeblærene kan forbli der i lengre tid (måneder) før de blir fjernet. Det er omdiskutert i hvor stor grad de ultrafine partiklene passerer over til sirkulasjonen, og også til sentralnervesystemet.
18 Hvordan kan svevestøvet utløse effekter hos mennesker? Eksponering for svevestøv kan føre til betennelse i luftveiene. betennelsesprosesser vanligvis beskyttende for sterk eller vedvarende stimulering synes betennelsen å være sentral i utvikling av lungesykdommer spille en rolle i utvikling av karsykdommer. betennelse også å være involvert i forverring av lunge- og hjerte-karsykdom.
19 Årsak effekt studier på hjerte-kar sykdommer aterosklerose Apo E -/- mus Sun et al., 2005
20 Årsak effektstudier på mennesker Dieseleksospartikler (DEP) (terskelverdi rundt 300 µg/m 3 ) effekter på luftveiene - stimulerer blodproppdannelse - redusert blodtilførsel til hjertet - forsterke allergiske responser. Vedfyringsrøyk µg/m 3 - økte betennelsesreaksjoner og - oksidativt stress i nedre deler av luftveiene. Metallrike partikler fra industriutslipp: mer potente enn partikler fra andre kilder. Oppkonsentrerte byluftpartikler (CAPs; μg/m 3 ) betennelsesreaksjoner i luftveiene og effekter på hjerte-karsystemet.
21 Økte nivåer over kort tid Befolkningsstudier økningen i den relative risiko for total dødelighet: 0,6 % ved økning på 10 µg/m 3 PM 10 hjerte-kar- og respiratorisk dødelighet på henholdsvis, 0,9 og 1,3 %/ 10 µg/m 3 PM 10 For PM 2,5 : Relativ risiko 0,3-1,2 %, 0,3-1,0 % og 1,0-2,2 % i henholdsvis total-, hjerte-kar- og respiratorisk dødelighet. Hos barn er økningen i relativ risiko for sykehusinnleggelser for astma på 1,7 % ved økning av PM 10 på 10 µg/m 3. For innleggelser pga. hjerte-karsykdommer er det en økning i relativ risiko på 0,6-1,9 % for PM 10, og 0,8-3,9 % for PM 2,5
22 Befolkningsstudier Økte nivåer over lang tid (årsmiddel) - Relativ Risiko høyere enn for kortvarige episoder med økte nivåer - Mest fokus på PM 2,5. I tidligere studier vanskeligheter med beregningen av eksponeringen for PM 10. Nye europeiske studier (ESCAPE) også sammenhenger med PM 10, men svakere og i større grad statistisk ikke signifikant - Økt risiko på mellom 4 og 20 % for total dødelighet ved økning av PM 2,5 på 10 µg/m 3. - Sammenheng mellom PM 10 og PM 2,5 -eksponering og effekter på hjerte-karsykdom ved årsgjennomsnitt µg/m 3 for PM 10 og fra 5-10 µg/m 3 for PM 2,5.
23 Betydning av partikler fra ulike deler av PM Svarte karbonpartikler - ikke tilstrekkelig med studier for luftkvalitetskriterium - vesentlig høyere risikoestimater for masse av svarte partikler sammenlignet med PM 2,5. - etter sammenstilling av tilgjengelige data, WHO uten retningslinje på svart karbon
24 Betydning av partikler fra ulike deler av PM: Ultrafine partikler (PM 0,1 ) - ikke tilstrekkelig data for luftkvalitetskriterium - ikke tilstrekkelige data for å konkludere om det er en uavhengig effekt av ultrafine partikler - Enkelte studier sammenheng mellom PM 0,1 -nivåer og innleggelser på sykehus for respiratoriske sykdommer. - PM 0,1 på hjerte-karsystemet varierende resultater på hjerterytmevariabilitet, blodtrykk og markører for koagulering av blodet, samt sykehusinnleggelse for hjerte-karlidelser, inkludert slag. - Ingen studier av langtidseksponering for PM 0,1 og effekter på dødelighet og sykelighet.
25 Betydning av partikler fra ulike deler av PM: Partikler fra grovfraksjon av PM - relativt få befolkningsstudier som inkluderer PM 10-2,5 (grovfraksjonen) - Studier som finner sammenhenger både med dødelighet og sykelighet etter kortidseksponering. - Utilstrekkelig med data for et luftkvalitetskriterium - langtidseksponering av PM 10-2,5, for få gode studier til å kunne trekke noen konklusjon. - studier på ulike steder med ulike typer mineraliske partikler
26 Komponenter grove partikler 40 * Neutrophil granulocytes(%) 10 * 0 ControlMyloniteGabroFeldsparQuartz Sl 0.3 op e (M I P re l ea 0.1 se) A P e a rs o n r : P -v a lu e (tw o -ta ile d ): Sl 0.3 op e (M I P re l ea 0.1 se) B P e a rs o n r : P -v a lu e (tw o -ta ile d ): P la g io c la s e c o n te n t (% ) P yro x e n e c o n te n t (% )
27 Ozon
28 Svoveldioksid Effekter og sammenhenger: Reduksjon i døgnmiddel fra 44 til 21 µg/m 3 reduksjon i dødelighet Astmatikere kortvarig eksponering (10 til 15 min) effekter ved 1144 µg/m 3 Luftkvalitetskriterium 15 min: 300 µg/m 3 Luftkvalitetskriterium døgnmiddel: 20 µg/m 3
29 Ny rapport med oppdaterte luftkvalitetskriterier Revisjon av rapport fra 1992/1998 Rapport om luftforurensninger og helse, luftkvalitetskriterier tar ikke hensyn til eventuelle tekniske eller økonomiske faktorer Sammenlignet med forrige rapport: fluorid ut, forskjellige metaller og benzo(a)pyren inn Skrevet kriteriedokumenter for 22 luftforurensningskomponenter, og det er fastsatt kriterier for 15 av disse
30 Luftkvalitetskriteriene Komponent Midlingstid Luftkvalitetskriteriet PM 10 Døgn 30 µg/m 3 PM 10 År 20 µg/m 3 PM 2,5 Døgn 15 µg/m 3 PM 2,5 År 8 µg/m 3 CO 15 min 80 mg/m 3 CO Time 25 mg/m 3 CO 8-timer 10 mg/m 3 NO 2 15 min 300 µg/m 3 NO 2 Time 100 µg/m 3 NO 2 År 40 µg/m 3 Ozon Time 100 µg/m 3 Ozon 8-timer 80 µg/m 3 SO 2 15 min 300 µg/m 3 SO 2 Døgn 20 µg/m 3 BaP År 0,1 ng/m 3 Arsen År 2 ng/m 3 Bly År 0,1 µg/m 3 Kadmium År 2,5 ng/m 3 Krom År 0,1 ng/m 3 Kvikksølv År 0,1 µg/m 3 Mangan År 0,15 µg/m 3 Nikkel År 10 ng/m 3 Vanadium Døgn 0,2 µg/m 3
31 Luftkvalitetskriteriene og grenseverdier Komponent Midlingstid Luftkvalitetskriteriet Grenseverdier/ Målsetningsverdier PM 10 Døgn 30 µg/m 3 50 µg/m 3 (kan overskrides 35 døgn i året) PM 10 År 20 µg/m 3 40 µg/m 3 PM 2,5 Døgn 15 µg/m 3 PM 2,5 År 8 µg/m 3 25 µg/m 3 (fra 2015) CO 15 min 80 mg/m 3 CO Time 25 mg/m 3 CO 8-timer 10 mg/m 3 10 mg/m 3 NO 2 15 min 300 µg/m 3 NO 2 Time 100 µg/m µg/m 3 NO 2 År 40 µg/m 3 40 µg/m 3 Ozon Time 100 µg/m 3 Ozon 8-timer 80 µg/m 3 SO 2 15 min 300 µg/m 3 SO 2 Døgn 20 µg/m µg/m 3 (350 µg/m 3 som timesverdi) BaP År 0,1 ng/m 3 1 ng/m 3 Arsen År 2 ng/m 3 6 ng/m 3 Bly År 0,1 µg/m 3 25 µg/m 3 Kadmium År 2,5 ng/m 3 5 ng/m 3 Krom År 0,1 ng/m 3 Kvikksølv År 0,1 µg/m 3 Mangan År 0,15 µg/m 3 Nikkel År 10 ng/m 3 20 ng/m 3 Vanadium Døgn 0,2 µg/m 3
32 Heinrich, Am J Resp Crit Care Med 2000
33 Effekter av partikler CNS effekter etter dager med eksponering for ultrafint MnO Elder et al., 2006 Sammenheng mellom luftforurensning og redusert benmasse??? Predisponering for diabetes ved eksponering for luftforurensning (?)
34 Hvilke faktorer hos mennesker bidrar til økt mottagelighet Mange egenskaper kan spille en rolle: Endret avsetningseffektivitet av partikler i lungene kan endre seg: med sykdomsbilde kan være livsstilsbetinget Genetiske årsaker til økt mottagelighet Blant andre: Polymorfismer i surfaktant protein A og B har betydning for flere sykdommer som astma fibrose kreft lungesvikt
35 Hvilke faktorer hos mennesker bidrar til økt mottagelighet Forskjellige proteiners betydning for utvikling av sykdom er også undersøkt i andre sykdommer, i andre organer, og gjelder antagelig også andre proteiner i lunge (f. eks. CCSP, SP-D). Individer med høyt blodtrykk kan reagere sterkere på eksponering for partikler En diet med høyt fettinnhold kan bidra til mer dannelse av arterosklerotiske plaques
36 Hvordan virker disse komponentene hver for seg og sammen? Dette er det meget begrenset kunnskap om. Noen studier viser at enkelte eller noen få komponenter kan utløse effekten. Andre tyder på at både partikkelen og komponentene på den må være tilstede for maksimal effekt. Mekanismene bak vet man enda mindre om. Ny studie som ser på mange faktorer sammen: HELIX
37 Sykdomsbyrdestudier WHO studie på Tapte Funksjonsjusterte Leveår DALYS Innendørs partikkel forurensning på 4.plass av alle faktorer Utendørs luftforurensning på 9. plass
38
39 Takk for meg
Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)
Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder
DetaljerStøv og helse. Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Støv og helse Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Ulike typer svevestøv fra veitrafikk Forbrenningspartikler (fra eksos) Diesel/biodiesel Bensin Gass Slitasjepartikler
DetaljerAktuelle utfordringer i miljørettet helsevern: Lokal luftforurensing. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet
Aktuelle utfordringer i miljørettet helsevern: Lokal luftforurensing Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Sykdomsbyrde i Norge, 2015 FHI rapport 2017: http s : //www.fhi.no/publ/2017/sykdomsbyrd
DetaljerStrengere krav til PM10 i forurensningsforskriften?
Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften? Helsebegrunnelser Bedre byluft forum 29. april 2014 Seniorrådgiver/lege Anders Smith Particulate matter (PM) (partikkelforurensning) PM10 0,1 µm langtransport
DetaljerNy utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden
Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Befolkningsstudier viser sammenheng
DetaljerVarslingsklasser for luftkvalitet
Varslingsklasser for luftkvalitet Et voksent menneske puster inn 11 000 liter luft hver eneste dag. Det sier seg selv at kvaliteten på luften vi puster inn kan påvirke helsa vår. Det er derfor viktig å
DetaljerHelsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet
Helsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Rapport på oppdrag for Miljødirektoratet, nov 2018 Helsemessige konsekvenser av luftforurensning
DetaljerEksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes
Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem Magne Refsnes - Hva ønsker jeg å belyse Hva eksos består av, og hvilke helserisiko ulike komponenter i eksosen kan representere Ta mer mest utgangspunkt i eksos
DetaljerSvevestøv. Veitrafikk er viktigste kilde. Svevestøv klassifiseres etter partikkelstørrelse. Publisert 30.05.2005, oppdatert 30.03.
Svevestøv Publisert 30.05.2005, oppdatert 30.03.2011, 15:11 Svevestøv er en kompleks blanding av mikroskopiske partikler i luften vi puster inn. Slike partikler kan dannes ved forbrenningsreaksjoner og
DetaljerHva kan vedfyringsutslipp gjøre med helsa vår? Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet
Hva kan vedfyringsutslipp gjøre med helsa vår? Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Hvilke komponenter fra vedfyring kan gi helseeffekter? Svevestøv (PM 10, PM 2,5, PM 0,1 ) Forbrenningspartikler,
DetaljerLUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune
LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE Ciens frokostseminar - 26.4.2017 Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune LUFTMÅLENETTVERKET I OSLO HVILKE STOFFER MÅLES I OSLO? Nitrogenoksider
DetaljerLuftforurensning ute og inne. Helseeffekter av luftforurensninger. Helseeffekter av luftforurensning. Byluft
Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hvorfor er utendørs
DetaljerLUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD
Fredrikstad kommune LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD Årsrapport 2012 ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 10. januar 2013 SIDE
DetaljerHelseeffekter av luftforurensning fra trafikk. Marit Låg, Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet
Helseeffekter av luftforurensning fra trafikk Marit Låg, Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Hvilke luftforurensningskomponenter fra trafikken kan gi helseeffekter? Svevestøv (PM 10, PM 2,5,
DetaljerNOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN
Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...
DetaljerNye varslingsklasser for luftkvalitet. Bedre byluftsforum 26. november 2015
Nye varslingsklasser for luftkvalitet Bedre byluftsforum 26. november 2015 - Introduksjon: Nina Landvik, Miljødirektoratet - Fastsettelse av varslingsklassene: Marit Låg, Folkehelseinstituttet - Bedre
DetaljerDetaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning
Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 15.10.2012
DetaljerLuftkvalitet i Bærum
BÆRUM KOMMUNE Folkehelsekontoret Miljørettet helsevern Luftkvalitet i Bærum Rapport fra luftovervåkningen 2014 og 2015 Mestasjon E16, Sandvika Nord på Rud Målestasjonen ved E16 Sandvika Nord på Rud Tittel:
DetaljerOslo Lufthavn AS. Luftkvalitet. Utgave: 1 Dato:
Oslo Lufthavn AS Luftkvalitet Utgave: 1 Dato: 2011-06-01 Luftkvalitet 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Oslo Lufthavn AS Rapportnavn: Luftkvalitet Utgave/dato: 1 / 2011-06-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:
DetaljerFOLKEHELSE STØV OG HELSEEFFEKTER AV LUFTFORUREINING KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
FOLKEHELSE STØV OG HELSEEFFEKTER AV LUFTFORUREINING 20.06.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Grenseverdier, nasjonale mål og luftkvalitetskriterier Komponent Midlingstid Grenseverdi (1) Nasjonale
DetaljerEksponering-responsfunksjon for konsekvensutredning
Eksponering-responsfunksjon for konsekvensutredning Beregning av antall tilfeller av ulike helseskader som skyldes luftforurensning Nasjonalt folkehelseinstitutt Januar 2005 Innhold 1 Beregningsfunksjon...
DetaljerI vurderingen er det lagt til grunn en fremtidig situasjon i 2020, som er beregningsår. Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendt materiale.
Oppdragsgiver: OPUS Bergen AS Oppdrag: 521314 Luftkvalitetsvurdering Birk Barnehage Del: Skrevet av: Eirik Csák Knutsen Dato: 2009-04-17 Kvalitetskontroll: Kristin Strand Amundsen Dato: 2009-04-17 INNLEDNING
DetaljerFv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU
Vedlegg 5 Ørskog kommune Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vurdering av lokal luftkvalitet 2015-01-29 Revisjon: J01 J01 2015-01-29 Til bruk ThSol KJB ATFot Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll
DetaljerStor Oslo Prosjekt AS. Luftkvalitet Engene 100 i Drammen. Utgave: 1 Dato: 2014-06-05
Luftkvalitet Engene 100 i Drammen Utgave: 1 Dato: 2014-06-05 Luftkvalitet Engene 100 i Drammen 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Luftkvalitet Engene 100 i Drammen Utgave/dato: 1 / 2014-06-05
DetaljerHelga Raa. Luftkvalitet Raa Grønnstølen. Utgave: 1 Dato: 2012-05-25
Luftkvalitet Raa Grønnstølen Utgave: 1 Dato: 2012-05-25 Luftkvalitet Raa Grønnstølen 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Luftkvalitet Raa Grønnstølen Utgave/dato: 1 / 2012-05-25 Arkivreferanse:
DetaljerKREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI
Orientering KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Resultater fra en samlet undersøkelse av seks aluminiumverk Det Norske Nitridaktieselskap - Eydehavn Det Norske Nitridaktieselskap - Tyssedal Hydro
DetaljerInnånding, avsetning og fjerning av svevestøv i luftveier og lunger
Innånding, avsetning og fjerning av svevestøv i luftveier og lunger Rapport utarbeidet for Statens vegvesen, Vegdirektoratet av Nasjonalt folkehelseinstitutt Oslo, mai 2004 FORORD 2 Denne rapporten er
DetaljerKarbonfibre og rør kan forsterke allergiske responser i mus
Karbonfibre og rør kan forsterke allergiske responser i mus Unni Cecilie Nygaard, Jitka Stilund Hansen, Mari Samuelsen, Torunn Alberg, Martinus Løvik Avdeling for miljøimmunologi Nasjonalt folkehelseinstitutt
Detaljerrapport 2013:9 Luftkvalitetskriterier Virkninger av luftforurensning på helse
rapport 2013:9 Luftkvalitetskriterier Virkninger av luftforurensning på helse rapport 2013:9 Luftkvalitetskriterier Virkninger av luftforurensning på helse Rapport 2013:9 Nasjonalt folkehelseinstitutt
DetaljerInformasjonsskriv om luftkvalitet
Informasjonsskriv om luftkvalitet Før jul i 2018 kom folkehelseinstituttet med en rapport om helsemessige konsekvenser av luftforurensning fra Saint Gobain Ceramic Materials (SGCM) sin virksomhet i Lillesand.
DetaljerÅrsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold
Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold 2011 Rapporten inneholder en oppsummering av luftkvaliteten i de respektive byene i 2011. Fredrikstad Sarpsborg Moss Halden 2 Sammendrag De 4 største bykommunene
DetaljerMULTICONSULT. Seut Brygge. Rapport 412836-02. Beregning av luftforurensning fra vegtrafikk
MULTICONSULT Rapport 412836-02 Seut Brygge for Arkitektene AS Januar 2008 R a p p o r t Oppdrag: Emne: Seut Brygge Rapport: Oppdragsgiver: R-LUFT-01 Arkitektene AS Dato: 25. januar 2008 Oppdrag / Rapportnr.
DetaljerEksponering fra luftforurensning og støy og helseutfall et innlegg på Byseminar II - 30.03.16
Eksponering fra luftforurensning og støy og helseutfall et innlegg på Byseminar II - 30.03.16 Knut R Skulberg BSc, MD, PhD Kommuneoverlege Elverum kommune Smog London 1952-1953 Kuldeperiode med sterk øking
DetaljerEtat for helsetjenester
Etat for helsetjenester Bergen, 5. mars 2012 Luftkvalitet i Bergen 2011 Figur 1: Luftforurensning truer byluften Siden 1994 har Bergen kommune og Statens vegvesen samarbeidet om å måle luftkvaliteten i
DetaljerMålinger av luftkvalitet ved Hydro Aluminium Sunndal i 2002 Leif Otto Hagen
NILU: OR 63/23 NILU: OR 63/23 REFERANSE: O-121 DATO: SEPTEMBER 23 ISBN: 82-425-1493-3 Målinger av luftkvalitet ved Hydro Aluminium Sunndal i 22 Leif Otto Hagen 1 Innhold Side Sammendrag... 3 1 Innledning...
DetaljerLillehammer. Målestasjoner for luftkvalitet. Bankplassen (gatestasjon) Lilleh.barnehage (bybakgrunn)
Lillehammer Målestasjoner for luftkvalitet Bankplassen (gatestasjon) Lilleh.barnehage (bybakgrunn) Gatestasjon (180 moh) Bybakgrunnstasjon (210 moh) Målestasjon Bankplassen Lillehammer Målestasjon Lillehammer
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerRAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet
RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad desember 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 215 Veinær målestasjon, St.Croix
Detaljerdieseleksos Fremtidens løsninger i dag
Å bli utsatt for dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Hva er dieseleksos? Dieseleksos består av forbrenningspartikler og eksosgasser. Flere av gassene og de organiske stoffene som slippes ut er vist
DetaljerHvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?
Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad april 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad april 215 Veinær målestasjon, St.Croix Bybakgrunnsstasjon,
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad januar 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad januar 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerMÅLENETTVERKET I GRENLAND
MÅLENETTVERKET I GRENLAND Årsrapport 217 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Innhold Tabeller... 3 Figurer... 3 1. Sammendrag... 5 2. Regelverk og veiledere... 8 2.1 Forurensningsforskriften... 8 2.2 Nasjonale
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad november 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad november 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerAerosoler -skal vi fortsatt bry oss?
Aerosoler -skal vi fortsatt bry oss? Magne Bråtveit Arbeids- og miljømedisin, Universitetet i Bergen AEROSOLER Luftbårne partikler av fast stoff og/eller væske, dvs. støv, røyk og tåke. Faste partikler:
DetaljerMILJØVENNLIGE VEGDEKKER Støv- og støyende egenskaper
MILJØVENNLIGE VEGDEKKER Støv- og støyende egenskaper Nordisk fagseminar. Rica hotell. Hell. 14.september 2006 Status for støvproblematikk i Norge Tom Myran Institutt for geologi og bergteknikk NTNU 1 Tom
Detaljer2.2 Rapport luftforurensning
2.2 Rapport luftforurensning RAPPORT SIDE 18 AV 18 C:\01 Oppdrag\19099115 Reguleringsplan Mære\14 Fagområder\Regulering\Merknadsbehandling\Revisjon 25_10_2017\ETM_20_A_00064_2017-10- 23.docx -14 OPPDRAG
DetaljerNOEN FAKTA OM RØYKING
NOEN FAKTA OM RØYKING Litt statistikk Dagligrøykere i prosent av befolkningen, fordelt på alder Dagligsnusere i prosent av befolkningen fordelt på alder i 2016 Giftstoffer i røyk et utvalg av over 4000
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St. Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar var det i over 87
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 96 % av
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I desember måned var det i over
DetaljerKarbonholdige partikler Naturlige eller menneskeskapte?
Karbonholdige partikler Naturlige eller menneskeskapte? Oslo 19 November 2008 KE Yttri 1, T Svendby 1, C Dye 1, D Simpson 2, K Stenström 3, H Puxbaum 4 1. Norwegian Institute for Air Research (NILU) 2.
DetaljerMÅLENETTVERKET I GRENLAND
MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport juni 218 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter juni 218... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Lensmannsdalen
DetaljerLuftberegninger Apeltunveien 2, Bergen. Beregninger av luftforurensning
R a p p o r t Inen den tid har vi nok får Oppdrag: bmoppdragsnavn1luftberegninger Apeltunveien 2, Bergen bmemne1lokal Emne: luftkvalitet 120088 bminit1gunnb Rapport: 27. november 2009 Luftberegninger Apeltunveien
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I januar måned var det i over
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over
DetaljerLUFTKVALITET I BERGEN 2014
LUFTKVALITET I BERGEN 214 ETAT FOR HELSETJENESTER Bergen 22.4.15 1 Innhold 1. Luftkvalitet... 3 2. Måleresultater for NO 2 nitrogendioksid:... 9 3. Måleresultater for PM 1 svevestøv:... 13 4. Måleresultater
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I desember måned var det i over
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars måned var det i over 80 %
DetaljerE6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen
E6 Dal - Minnesund Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen Region øst 06.12.2005 SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 246400-8 246406 06.12.2005 Oppdragsnavn: Teknisk plan E6 Dal - Minnesund
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 95 % av
DetaljerLuftforurensning - bakgrunn. Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014
Luftforurensning - bakgrunn Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014 Innhold Komponenter Kilder Helseeffekter Regelverk Luftforurensningen i norske byer Tiltak Viktige forurensninger
DetaljerSpinneritomta - utredning av luftforurensning
Spinneritomta - utredning av luftforurensning ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei Kråkerøy Postboks 12 161 Fredrikstad Norge TLF +7 269 WWW cowi.no DATO 2.1.212 SIDE 1/8 REF JRSU OPPDRAGSNR 1815 Utgivelsesdato:
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over
DetaljerMÅLENETTVERKET I GRENLAND
MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport Mars 18 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter mars 18... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Lensmannsdalen
DetaljerKosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling
1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerStøy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår?
Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår? Konferansen «Må miljøvennlig energi støye?» MESH 12.03.2014 Gunn Marit Aasvang, Phd Avdeling for luftforurensing og støy Nasjonalt
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport august 18 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter august 18... 3 Tabell 2: Antall timer
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Årsrapport 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Innhold Tabeller... 3 Figurer... 3 1. Sammendrag... 2. Regelverk og veiledere... 8 2.1
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2018
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I januar måned var det i over
DetaljerMÅLENETTVERKET I GRENLAND
MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport April 218 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter april 218... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Lensmannsdalen
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St. Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars var det i over 98 % av tiden
DetaljerLokal luftforurensning. - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge
Lokal luftforurensning - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge Generalsekretær Geir Endregard - Folkemøte 13. oktober 2010 Innhold Luftkvalitet og helse Grenseverdier og nasjonale mål
DetaljerMålinger av svevestøv ved Snipemyrlia 27, Bjørndal
NILU: OR 1/2004 NILU: OR 1/2004 REFERANSE: O-103109 DATO: FEBRUAR 2004 ISBN: 82-425-1530-1 Målinger av svevestøv ved Snipemyrlia 27, Bjørndal 4.9.-8.12.2003 Ivar Haugsbakk Norsk institutt for luftforskning
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Einar Rørvik OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter, Gjøvik kommune
-14 OPPDRAG Gjøvik kommune Biri Omsorgssenter - Reguleringsplan OPPDRAGSNUMMER 26953002 OPPDRAGSLEDER Einar Rørvik OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO KS NOJOAN Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter,
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over
DetaljerPROSJEKTLEDER OPPRETTET AV KONTROLLERT AV. Joanne Inchbald
memo01.docx 2012-03-28 KUNDE / PROSJEKT Haugesund kommune Lokal luftkvalitet Karmsundgata, Haugesund PROSJEKTNUMMER 10208913 PROSJEKTLEDER Morten Rønnevig Martinsen OPPRETTET AV Morten Rønnevig Martinsen
DetaljerLuftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner fra tiltaksutredningen
Luftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner fra tiltaksutredningen Oktober 2004 Oslo kommune Kart som viser målestasjonenes plassering, type målestasjon og trafikkvolum (ÅDT) i Oslo Luftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner
DetaljerUtfordringer som var, er, og de som kommer
Utfordringer som var, er, og de som kommer Bedre byluftforum 26. 27. mars 2019 Eivind Selvig, Civitas Foto: Linn Bryhn Jacobsen, Miljødirektoratet En utvikling bort fra industristedproblem til by- og veitrafikkproblem
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I november måned var det i over
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars måned var det i over 82 %
DetaljerFakta om svevestøv i uteluft og helse
Fakta om svevestøv i uteluft og helse - F HI http://www.fhi.no/tema/luftfonlrensning/svevestov Fakta om svevestøv i uteluft og helse I Noreg er konsentrasjonen av svevestøv høgast om vinteren. I store
DetaljerInnlegg i Sikkerhetsforum 07.06.06, Halvor Erikstein
Informasjon til Sikkerhetsforum BEKYMRINGSMELDING: HELSEFARLIG EKSPONERING FOR EKSOS SOM INNEHOLDER NITRØSE GASSER. Revisjon av normen for NO 2 fra 2 ppm til 0,6 ppm Sikkerhetsforum 7. september 2006 Halvor
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport november 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter november 218... 3 Tabell 2: Antall
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport oktober 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter oktober 218... 3 Tabell 2: Antall
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport desember 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter desember 218... 3 Tabell 2: Antall
DetaljerHelseskader ved aktiv og passiv røyking
Helseskader ved aktiv og passiv røyking Erik Dybing Nasjonalt folkehelseinstitutt NSH Dagskonferanse, 7. november 2002 Utvikling av tobakksprodukter Sigaretter er i løpet av det 20. århundre utviklet fra
DetaljerHva er det å være eksponert?
Hva er det å være eksponert? - Sett fra et yrkeshygienisk perspektiv Berit Bakke Avd. for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø 05.11.2014 Definisjon - eksponering Å bli utsatt for helseskadelige eller helsefremmende
DetaljerSTØY OG LUFTFORURENSNING ØYA-OMRÅDET. HØNEFOSS
STØY OG LUFTFORURENSNING ØYA-OMRÅDET. HØNEFOSS HØNEFOSS, 14.11.2013 Siv.ing Bjørn Leifsen Forord Arnemannsveien Hønefoss AS planlegger bolig- og forretningsbebyggelse på Øya-området ved Hønefossen. Snøhetta
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: mars 2004 Tørt, stabilt og solrikt vær med lite vind medførte høye konsentrasjoner av svevestøv fra oppvirvlet veistøv. Mye svevestøv i mars Det
DetaljerUTSLIPPSSØKNAD September 1999. Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999
UTSLIPPSSØKNAD September 1999 Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...3 2 Utslipp til luft...3 2.1 Vurdering av maksimal timemiddelkonsentrasjon
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport januar 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter januar 19... 3 Tabell 2: Antall timer
DetaljerSamlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i november 97%.
side 1 av 11 Månedsrapport november 2017 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Det er registrert 1 overskridelse av PM 10, på Sverresgate i november. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall
DetaljerForebyggende helsearbeid; kosthold og helse
1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Morten Martinsen OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Nardovegen 6, Trondheim kommune
OPPDRAG Lokal luftkvalitet Nardovegen 6, Trondheim kommune OPPDRAGSNUMMER 24579001 OPPDRAGSLEDER Morten Martinsen OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO KS NOYVON Vurdering av lokal luftkvalitet, Nardovegen
DetaljerTiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Mo i Rana
Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Mo i Rana Rana kommune Miljøvernsjefen Vedtatt i kommunestyret 18. november 2008 1. Bakgrunn... 3 1.1. Innhold... 3 1.2. Organisering... 3 2. Kommunens ansvar...
DetaljerRAPPORT. Luftovervåking i Rana. Årsrapport 2009. Statens hus 3708 SKIEN Att. Rune Aasheim. 0 SFT-kontrakt nr. B-150 Eli Gunvor Hunnes
Kunde: SFT Seksjon for kontroll og overvåkning i Grenland Adresse: Molab as 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Telefax: 75 13 68 31 Organisasjonsnr.: NO 953 018 144 MVA RAPPORT Luftovervåking i Rana.
DetaljerInnskjerping av grenseverdier for svevestøv. Bedre byluftsforum, Nina Landvik, Miljødirektoratet
Innskjerping av grenseverdier for svevestøv Bedre byluftsforum, Nina Landvik, Miljødirektoratet Air pollution is now the world s largest single environmental health risk Verdens helseorganisasjon Bilde:
DetaljerLOKAL LUFTFORURENSNING LØRENSKOG VINTERPARK
Beregnet til Lørenskog Vinterpark AS Dokument type Vurdering av lokal luftkvalitet Dato September, 2014 LOKAL LUFTFORURENSNING LØRENSKOG VINTERPARK LUFTFORURENSNING LØRENSKOG VINTERPARK Revisjon 001 Dato
Detaljer