Eksponering-responsfunksjon for konsekvensutredning
|
|
- Frøydis Jørgensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Eksponering-responsfunksjon for konsekvensutredning Beregning av antall tilfeller av ulike helseskader som skyldes luftforurensning Nasjonalt folkehelseinstitutt Januar 2005
2 Innhold 1 Beregningsfunksjon Forutsetninger, usikkerhet og generell bakgrunn for eksponerings responsfunksjoner Eksponerings - responsfunksjon for PM 2, Eksponerings responsfunksjoner for PM Eksponerings respons funksjoner som gjelder spesielt for barn Generell bakgrunn om helseeffekter og luftforurensning Partikkelegenskaper og helseeffekter Befolkningsstudier og helseeffekter Følsomme grupper Terskelnivå for effekt Nordiske forhold Begrunnelse for valg av eksponerings - responsfunksjoner: Gjelder disse funksjonene også ved så lave konsentrasjoner som man finner i norske byer og tettsteder? Gjelder funksjonene også for den partikkelsammensetningen vi har i Norge? Mer om eksponerings - responsfunksjoner Kilder
3 Beregning av antall tilfeller av ulike helseskader som skyldes luftforurensning I de senere årene har nivåene av ulike luftforurensningskomponenter gradvis sunket i Norge. Til tross for dette er lokal luftforurensning et stort problem i flere norske byer, og grenseverdier og nasjonale mål for både svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) overskrides gjentatte ganger. I dette dokumentet om eksponerings - responsfunksjoner fokuseres det på svevestøv. Andre luftforurensningskomponenter kunne også tenkes vurdert på samme måte, men dette vil bli sett på fortløpende. I den forbindelse pågår det i WHO arbeid med et nytt/revidert dokument om luftforurensning og helse. Her vises den funksjonen Folkehelseinstituttet anbefaler Vegdirektoratet å bruke til å beregne endring i antall tilfeller av helseskader for befolkningen i et gitt område, dersom svevestøvkonsentrasjonen forandres som resultat av ulike tiltak. Funksjoner for sammenhenger mellom andre luftforurensningskomponenter og helseeffekter som er relevante for norske forhold, vil bli lagt ut på Folkehelseinstituttets hjemmesider når nye data foreligger. Dette skjer i samarbeid med Vegdirektoratet. 1 Beregningsfunksjon Denne funksjonen er basert på eksponerings- respons funksjonen beskrevet av Künzli (2002): Antall tilfeller som skyldes økt konsentrasjon av svevestøv (PM) = totalt antall tilfeller per år/område (D 0 ) økning i relativ risiko ( RR) µg/m 3 økning i PM ( E x ) /10 µg/m 3 PM. Totalt antall tilfeller per år (D 0 ) av en gitt helseskade (for eksempel total dødelighet eller sykehusinnleggelser p.g.a. hjerte-kar- eller lungesykdommer) er tilgjengelig hos Statistisk sentralbyrå (SSB)/Statistikkbanken/ under Befolkning (total dødelighet) eller Helse, sosiale forhold og kriminalitet (etter diagnose). Antall tilfeller av ulike helseeffekter er oppgitt for kommuner (bare total dødelighet), fylker, helseregioner og for hele landet ( Les mer i avsnitt 2. Økning i relativ risiko ( RR) angir den andelen ekstra tilfeller av en helseskade som kan tilskrives en økning i svevestøvskonsentrasjon på 10 µg/m 3 (Tabell 1) (Pope et al., 2002; WHO/Europe 2002). Konfidensintervallene angir usikkerheten i beregningen av antall ekstra tilfeller ved endring i luftforurensningen i de studiene det gjelder. Verdiene for relativ risiko (RR), for eksempel for dødelighet eller sykehusopphold p.g.a. hjerte-kareller lungesykdommer, er basert på studier av større befolkningsgrupper. Les mer i avsnitt 2. Økningen i konsentrasjonen av PM ( E x ) måles, eller beregnes, for den aktuelle regionen. Verdien for økningen er differansen mellom årsmiddel før og etter eventuelle tiltak ( E x = E før E etter ). Konsentrasjonen av PM kan være målt for PM 2,5 (partikler 2,5µm) eller PM 10 (partikler 10µm). 3
4 Denne forenklete funksjonen bygger på mange forutsetninger og inneholder store usikkerheter. Den bør derfor ikke benyttes til å beregne absolutte tall, men kan for eksempel benyttes ved sammenligninger av tiltak. Tabell 1. Beregnet økning i relativ risiko ( RR) ved økning i PM på 10 µg/m 3 Helseskade RR (Konfidensintervall) Aldersgruppe Total dødelighet (eksklusive ulykker) Total dødelighet (eksklusive ulykker) Sykehusopphold, hjerte-karsykdommer Sykehusopphold, luftveissykdommer PM 2,5 : 0,04 (0,08-0,01) PM 10 : 0,026 (0,043-0,009) PM 10 : 0,009 (0,013-0,006) PM 10 : 0,016 (0,020-0,013) Voksne ( 30 år) Voksne ( 30 år) Alle aldre Alle aldre 2 Forutsetninger, usikkerhet og generell bakgrunn for eksponerings responsfunksjoner Ønskes beregninger for økningen i antall tilfeller av ulike helseskader for spesielle områder i Norge, må antall helseskader per år for disse områdene brukes som beregningsgrunnlag. Oversikter finnes i SSB sin statistikkbank ( Disse tallene vil være avhengig av alderssammensetningen i befolkningen og de kan endre seg over tid. For total dødelighet er kommune den minste enhet for område (i statistikkbanken under Befolkning ). For dødsfall eller sykehusinnleggelse oppgitt etter diagnose, er fylke den minste enhet for område (i statistikkbanken under Helse, sosiale forhold og kriminalitet ). Ønskes tall for mindre områder, må verdiene ekstrapoleres fra de oversiktene som er tilgjengelige. Dette vil medføre nye feilkilder, for eksempel på grunn av ulike sosiodemografiske forhold, ulikheter i aldersprofiler m.m Eksponerings - responsfunksjon for PM 2,5 Dødelighet Antallet voldelige dødsfall må trekkes fra det oppgitte antall totale dødsfall. Dette totale antall dødsfall vil ikke være justert for de dødsfall som generelt skyldes luftforurensningen (forskjellig fra Künzli, 2002). Økningen i dødsfall ved økt eksponering for PM 2,5 er beheftet med stor usikkerhet. Med i beregningen bør man ta konfidensintervallet (0,01 til 0,08), d.v.s. se på øvre og nedre verdi for beregnet relativ risiko (Tabell 1). Estimatet er tatt fra en omfattende amerikansk undersøkelse (Pope et al., 2002). Re-analyser av studiene som denne undersøkelsen er en forlengelse av endret ikke det opprinnelige estimatet i betydelig grad og viser at dataene er av høy kvalitet (Krewski et al., 2003). Andre undersøkelser som viser assosiasjon mellom ulike typer luftforurensning og helseskader har til dels betydelig høyere tall (Dockery et al., 1993; Pope et al., 1995; Finkelstein et al., 2002; Nafstad et al., 2004). 4
5 Denne økningen i antall dødsfall gjelder i forhold til økt eksponering for PM 2,5. Forholdstallene mellom PM 10 og PM 2,5 i Norge er vanskelige å anslå, men for områder der man har brukt AIRQUIS programmet er det mulig at PM 2,5 -nivået lar seg beregne. Årsmiddel av svevestøvet vil imidlertid bli dominert av nivået av forbrenningspartikler. Funksjonen ovenfor anses for å være relevant for Norge. Sykelighet Det er holdepunkter for at PM 2, 5 også har andre effekter enn dødelighet som følge av lungeog hjerte/kar sykdom eller lungekreft (se mer i Vedlegg om eksponerings respons funksjoner/risikoestimater). Amerikanske data tyder på at PM 2, 5 har en sterkere effekt på sykelighet enn det som er vist for PM 10. Tilsvarende europeiske enkeltundersøkelser støtter dette. Eksisterende studier gir imidlertid ikke tilstrekkelig grunnlag for å angi eksponerings - responsfunksjoner som beskriver sammenhenger mellom for eksempel hjerte-karsykdom eller sykdommer i luftveiene og eksponering for PM 2, Eksponerings responsfunksjoner for PM 10 Helseeffekter etter korttidseksponering for PM 10 er vist i en rekke undersøkelser både i Europa og USA. Det er sannsynlig at langtidseksponering for PM 10 også har en uønsket helseeffekt, her har en imidlertid langt færre undersøkelser å holde seg til. De som finnes, tyder imidlertid på at relativ risiko for helseeffekter er større ved langtidseksponering enn ved korttidseksponering. I Tabell 1 refereres estimater for økning i relativ risiko for helseskader som følge av eksponering for PM 10. Disse verdiene ble brukt ved risikovurderinger for en rekke byer i Italia (WHO/Europe 2002). Vi anser disse verdiene som relevante også for norske forhold. Bakgrunnsmaterialet estimatene baseres på omtales kort for hvert av de tre endepunktene som er tatt med. Dødelighet Den beregnede sammenhengen mellom langtidseksponering for PM 10 og dødelighet er ikke like sterk som sammenhengen mellom korttidseffekter av PM 10 og dødelighet. Det er derfor viktig å understreke at estimatene for relativ risiko ved langtidseksponering for PM 10 er forbundet med enda større usikkerhet enn estimatene for PM 2, 5. Den relative risiko for antall dødsfall som skyldes PM 10 (se Tabell 1), er beregnet ved å kombinere resultater fra to omfattende amerikanske langtidsstudier (Pope et al., 1995, Dockery et al., 1993). En konservativ verdi for relativ risiko ble valgt for å kompensere for usikkerheten ved ekstrapoleringer som er inkludert. To nyere studier, en fra Nederland og en fra Nord-Amerika, viser risikoøkning i samme størrelsesorden, men noe høyere. Det er usikkert om beregninger basert utelukkende på amerikanske data kan overføres til Europa. Risikoestimatet for PM 10 og dødelighet ansees for å være mindre egnet for norske forhold enn det som er beregnet for PM 2,5 (Pope et al., 2002, se foregående avsnitt). Sykelighet Dersom disse funksjonene brukes under norske forhold, er det flere aspekter som tilsier at resultatene må tolkes med stor forsiktighet. De ulike studiene er utført under forhold som kan være mer eller mindre forskjellig fra våre forhold (eksponeringsnivå, egenskaper ved svevestøvet, alderssammensetning, boligforhold og lignende hos de undersøkte befolkningsgrupper etc.). Det kan og være ulik praksis i hvordan man definerer og registrerer sykelighet (innleggelse vs. konsultasjon, om bare akutte tilfeller, eller både akutte og planlagte innleggelser, er medregnet o.s.v.). 5
6 Hjerte-karsykdommer. Her finnes ikke tilstrekkelig informasjon fra langtidsstudier, risikoestimatet for hjerte-karsykdommer er derfor basert på en kombinasjon av data fra ulike studier i Europa og USA. Disse studiene omfatter sykehusinnleggelse for alle aldersgrupper, men er beregnet for ulike tidsperioder (mellom 1987 og 1995), ulike kategorier hjertekarsykdommer og forskjellige mål for partikkelforurensning (PM 10 og sot (black smoke) som ble omregnet til PM 10 ). Luftveissykdommer. Det foreligger omfattende dokumentasjon som indikerer at økning i konsentrasjonen av PM 10 medfører økt innleggelse på sykehus på grunn av luftveissykdommer. Risikoestimatet for luftveissykdommer i Tabell 1 er fremkommet ved å kombinere estimater fra ulike studier i Europa, USA og Canada. Også her er det variasjon mellom studiene når det gjelder tidsperioder, type luftveissykdom og mål for partikkelforurensning. 2.3 Eksponerings respons funksjoner som gjelder spesielt for barn Det foreligger en rapport fra WHO og nye publikasjoner i fagtidsskrifter som skulle tilsi at man også innførte eksponerings - reponsfunskjoner spesielt for denne gruppen. Samlet sett vurderes det i WHO-rapporten at det er solid bevis for økt barnedødelighet pga partikkeleksponering (WHO 2004a). Etter vår vurdering er det imidlertid for få undersøkelser til å foreta en eksponerings - responsberegning, og det er for store forskjeller i måten de foreliggende undersøkelsene er utført på. De måler henholdsvis akutte og kroniske effekter, og har relatert helseskade til ulike PM-parametre (TSP, PM 10, NO 2 ). En kvantifisering av helserisikoen bør først foretas etter at flere undersøkelser med sammenlignbare metoder er gjort, og aller helst ved en meta-analyse. 3 Generell bakgrunn om helseeffekter og luftforurensning Veitrafikk er den viktigste kilden til svevestøvet. Langtransporterte partikler gir også et betydelig bidrag, og stedvis kan det forekomme svevestøv fra industriutslipp. Om vinteren kan både økt slitasje av veidekke på grunn av piggdekkbruk og vedfyring bidra til betydelig økning i konsentrasjonen av svevestøv. 3.1 Partikkelegenskaper og helseeffekter Bidrag fra forskjellige kilder gjør at sammensetningen av svevestøv varierer fra sted til sted og over tid. Den helseskadelige effekten avhenger av svevestøvkonsentrasjonen i lufta, men også av partiklenes helseskadelige potensiale. Partikkelstørrelsen er av stor betydning for evnen til å gi helseeffekter. Avsetning og fjerning av partikler fra luftveiene varierer med partikkelstørrelsen, og ulike størrelsesfraksjoner kan forårsake forskjellige effekter der de blir avsatt. Det er vist at små partikler (PM 2,5 ) kan ha alvorlige effekter på hjerte- og lungesystemet. Men det er også funnet at grove partikler har effekt på utvikling av lungesykdom. Grove partikler domineres av slitasjepartikler fra veidekke. Slike partikler ser ut til å variere betydelig i evnen til å utløse betennelsesreaksjoner som er en viktig faktor i forbindelse med utvikling av lungesykdommer. Ultrafine partikler vet en mindre om, men også disse minste partiklene er vist å kunne utløse betennelsesreaksjoner i dyr. Man fant at slike små partikler virket skadelige selv uten at man påviste stoffer bundet til partiklene. Det er også rapportert at slike partikler kan komme over i blodbanen og transporteres rundt i kroppen. Man har derfor satt partiklers effekter på hjerte-karsystemet i sammenheng med ultrafine partikler, men dette er foreløpig uavklart. 6
7 Ulike typer forbrenningspartikler, som ofte inneholder mye metaller og ulike organiske forbindelser, er vist å ha helseskadelige effekter. Når det gjelder vedfyringspartikler, er det foreløpig uavklart hvilken helseskade disse kan forårsake. I tillegg til partikkelkjernen i seg selv, kan også komponenter som er bundet til partiklene være med å utløse effekter. Eksempel på slike er toksiner fra bakterier som først og fremst binder seg til de grove partiklene (PM 2,5-10). Kunnskapen er imidlertid mangelfull, og en kan foreløpig ikke angi bidrag fra bestemte kilder eller enkeltkomponenter som forklaring på de effekter en ser. 3.2 Befolkningsstudier og helseeffekter Dødelighet. Nyere internasjonale studier viser en sammenheng mellom dagens konsentrasjoner av svevestøv og helseskader knyttet til både luftveiene og hjerte-karsystemet. De fleste befolkningsstudier er utført som tidsserie- eller panelstudier. Slike studier har vist at endringer i luftforurensningssituasjonen over tid er assosiert med økt dødelighet ved langt lavere konsentrasjoner av svevestøv enn en tidligere var klar over. Dødsårsak kan tilskrives lunge- og/eller hjerte-karsykdom. En assosiasjon mellom økt dødelighet og eksponering for NO 2, som anses å være en indikator for trafikkrelatert luftforurensning, er også vist. Det er god overensstemmelse mellom europeiske og amerikanske studier av denne typen. Effekter av langtidseksponering for økte nivåer av svevestøv er mindre undersøkt. Eksisterende data tyder imidlertid på at kronisk eksponering for høye nivåer av svevestøv kan føre til en omtrent 10 gangers økning i dødsrisiko sammenlignet med effekter av kortere episoder med høy eksponering. Økningen i risiko gjelder både lunge- og hjertekarsykdom og sannsynligvis også lungekreft. En slik langtidseffekt vil kunne medføre en reduksjon i forventet levetid for den eksponerte befolkningen. Sykelighet. Det er også vist sammenheng mellom økt eksponering for svevestøv og økt sykelighet, selv om det her er få europeiske undersøkelser. Amerikanske studier viser imidlertid at korttidseksponering for svevestøv gir økt risiko for effekter på luftveiene og på hjerte-karsystemet. Videre påvises forverring av eksisterende luftveissykdom og hjertekarsykdom, økt antall sykehusinnleggelser og økt forbruk av medisiner. Langtidseksponering er, i tillegg til å gi luftveissymptomer, assosiert med forhøyet risiko for hjerte-karsykdom og lungekreft, økt forekomst av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), nedsatt lungeutvikling hos barn og redusert lungefunksjon både hos barn og voksne. Redusert lungefunksjon og økt risiko for luftveissymptomer er også assosiert med langtidseksponering for NO Følsomme grupper Det er vanskelig å peke ut enkeltpersoner med spesielt stor risiko for uønskede helseeffekter av luftforurensning, men befolkningsstudier gir indikasjoner på at bestemte grupper av befolkningen er mer utsatte enn andre. Eldre, samt personer med eksisterende lungesykdom som astma og allergi, hjerte-karsykdom og diabetes er vist å reagere kraftigere på en gitt eksponering for svevestøv enn friske. Videre ser det ut til at fostre og små barn er spesielt følsomme, og nyere undersøkelser kan tyde på en assosiasjon mellom langtidseksponering for svevestøv og nedsatt utvikling av lungefunksjon (Gaudermann et al., 2004). Det er også foreslått en sammenheng mellom økning i PM 10 konsentrasjon og økt relativ risiko for dødelighet blant spedbarn med normal fødselsvekt (Kaiser et al., 2004). I tillegg synes risikoen for forverring av astma og allergi pga luftforurensing å være til dels mye høyere for barn enn voksne (WHO Europe 2002). 7
8 3.4 Terskelnivå for effekt Tidligere befolkningsundersøkelser viste økninger i risiko for sykdom og død ved svært høye nivåer av luftforurensning. Man antok derfor at under et visst nivå ville ikke luftforurensning ha noen negativ betydning for folks helse. Nyere befolkningsstudier tyder imidlertid på at risikoen for helseeffekter øker lineært selv ved meget lave nivåer av luftforurensning generelt og svevestøv spesielt, slik at det ikke kan påvises noen terskel for effekt. WHO har derfor bestemt seg for å angi eksponerings - responsfunksjoner uten terskel istedenfor å foreslå retningslinjer for luftkvalitet for svevestøv. Ut fra den generelle kunnskapen om effekter av toksiske, men ikke-gentoksiske stoffer, synes det imidlertid mest plausibelt at det foreligger en terskel for helseeffekter. I eksperimentelle studier med svevestøv tyder data på en slik dose-terskel for effekt. Dette gjelder selv i følsomme personer, som astmatikere. Forklaringen på forskjellene som observeres i de to studietypene, er antakeligvis at befolkningsstudiene inkluderer langt flere personer med svært stor variasjon av følsomhet (barn, eldre, hjertekarsyke og lungesyke etc.), og at disse gruppene har ulike individuelle terskler for effekt. Ved sammenslåing av alle de individuelle konsentrasjons-effektkurvene vil konsentrasjonseffektkurven for den samlede befolkningen bli tilsynelatende lineær. 3.5 Nordiske forhold Kunnskap om hvorvidt svevestøv dannet under norske og nordiske forhold forårsaker tilsvarende helseeffekter som svevestøv dannet under andre forhold, er begrenset. Det medfører at det er knyttet en viss usikkerhet til om resultater/observasjoner fra andre deler av verden kan overføres direkte til Norden. Vi mangler undersøkelser som kan gi informasjon om eventuelle helseskadelige effekter av svevestøv dannet ved vedfyring. Når det gjelder partikler fra veidekkeslitasje, tyder noen studier på at enkelte typer partikler vil kunne gi like stor effekt på lungeceller som svevestøv bestående hovedsakelig av forbrenningspartikler. Videre studier av svevestøv under nordiske forhold vil derfor være viktige for vurderingen av retningslinjer for svevestøv i Norge og for hvilke tiltak som bør settes inn for å redusere mengden av svevestøv. 3.6 Begrunnelse for valg av eksponerings - responsfunksjoner: Nedenfor beskrives kort eksponerings - responsfunksjoner for svevestøv. I tråd med WHOs arbeid for Clean Air for Europe (CAFE)-programmet er det ikke utarbeidet eksponerings - responsfunksjoner for NO 2. Det skyldes til dels at en i eksperimentelle studier med mennesker i kammer ikke finner en enkel, lineær konsentrasjons-effektkurve. Videre antas de sammenhenger man finner mellom NO 2 og helseeffekter i befolkningsundersøkelser hovedsakelig å kunne skyldes at NO 2 fungerer som indikator for trafikkforurensning, og først og fremst svevestøv. De sammenhenger som presenteres her for svevestøv er funnet for voksne og gjelder ikke nødvendigvis barn (se under følsomme grupper ). Det er angitt funksjoner for korttidseksponering (tidsserie; døgnmidler) og langtidseksponering (kohorter; årsmidler). Det er disse tidsangivelsene det foreligger mest pålitelige data for. Det er nedenfor vist eksempler på funksjoner for dødsfall og innleggelse for luftveissykdommer og hjertekarsykdommer ved kortidseksponering for PM 10 og sot (europeiske data) og PM 2,5 (amerikanske data). Når det gjelder langtidseksponering er funksjonene fra amerikanske data tatt med, fordi disse dataene er mest omfattende. Funksjonene fra en nylig publisert nederlandsk kohortestudie er 8
9 ikke altfor forskjellige fra de amerikanske resultatene og underbygger dermed disse. I Norge har en ikke tilsvarende undersøkelser vedrørende svevestøv. I et norsk kohortestudie finner man imidlertid en sammenheng mellom dødelighet på grunn av lunge- og hjertekarsykdommer og langvarig eksponering for NO 2. Svevestøv ble ikke målt. NO 2 - forurensningen var i dette studiet antagelig mest en indikator for luftforurensning, og da spesielt svevestøv. Ut fra dette studiet kan man imidlertid ikke trekke ut noe som kan brukes i eksponerings - responsfunksjoner for svevestøv, men undersøkelsen kan tas til inntekt for at luftforurensning kan gi kronisk helseskade også i Norge. 3.7 Gjelder disse funksjonene også ved så lave konsentrasjoner som man finner i norske byer og tettsteder? I Norge er nivåene på årsbasis lavere enn mange andre steder i Europa. Det er derfor riktig å spørre om det kan forventes en effekt på folks helse ved slike nivåer. Både en studie fra USA og fire norske studier viser sammenhenger mellom eksponering for svevestøv (USA) eller annen luftforurensning (NO 2 eller benzen; Norge) ved meget lave nivåer. I USA fant man sammenhenger med forverret helse/dødsfall ved 2 til 3 µg/m 3 og høyere av PM 2,5. Disse resultatene gir grunn til å anta at svevestøv kan føre til helseeffekter hos spesielt utsatte grupper selv ved meget lave nivåer i Norge. 3.8 Gjelder funksjonene også for den partikkelsammensetningen vi har i Norge? Svevestøvet i norske byer og tettsteder er noe annerledes sammensatt enn mange andre steder i Europa. Hos oss forekommer episoder med høye nivåer av svevestøv, der mineralpartikler fra veidekkeslitasje dominerer. Til andre tider dominerer vedfyringspartikler i visse områder. Over lengre tid (årsmiddel) utgjør imidlertid mineralpartikler en liten andel i forhold til eksospartikler. Også vedfyringspartikler har en begrenset sesong. Derimot utgjør partikler transportert fra andre land en betydelig forurensning mange steder på årsbasis. Derfor anses de valgte funksjoner for å være relevante, både nå det gjelder korttids- og langtidseksponering. Det er også funnet effekter av grovfraksjonspartikler ved korttidsendringer av svevestøvnivåer alene og av grovfraksjonspartikler dominert av mineralpartikler i svenske undersøkelser. Derfor regnes de valgte funksjoner foreløpig som relevante. 3.9 Mer om eksponerings - responsfunksjoner. Ved korttidseksponeringer for PM 10 og sot vises en funksjon som tilsier en økning på 0,6% i total dødelighet, ulykker unntatt (Fig 1 og Tabell 1). Dette tallet stemmer nokså bra overens med amerikanske data. Beregnet dødelighet for luftveissykdom og hjerte-karsykdom er noe høyere. De amerikanske dataene for PM 2,5 tyder på en sterkere effekt av PM 2,5 enn PM 10. Tilsvarende data for europeiske forhold er ikke tilgjengelige i tilstrekkelig antall for en metaanalyse, men enkeltundersøkelser viser sammenhenger i samme størrelsesorden. For langtidseksponering har man 3 nord-amerikanske og en nederlandsk studie å holde seg til. Undersøkelsene tyder på en minst 8-10 ganger større relativ risiko (RR på ca 1,04 og større) enn for korttidrisikoene angitt i figur 1. Den relative risikoen varier imidlertid med endepunktene som er studert. I en nederlandsk studie der man fant sammenheng mellom svevestøveksponering og helseeffekter, lå risikoestimatene en del høyere, men i samme størrelsesorden som beskrevet i de amerikanske studiene. Den relative risikoen for dødelighet av lunge- og hjertekarsykdommer utløst av svevestøv i denne nederlandske studien var 9
10 således på 1,34 (0,68 2,64) i bybakgrunnsområder ved en økning på 10 µg/m 3 sot, mens den var på 1,95 (1,09 3,51) i nærheten av en stor hovedvei. WHO går ut fra de større amerikanske studiene i risikovurderingen og fastsettelse av retningslinjer for svevestøv. Omregnet i tapt levetid regner man med en forkortelse på mellom noen måneder og opp til et år på grunn av kroniske helseeffekter utløst av svevestøv.. Figur 1. Relativ risiko for dødsfall ved en kortidsøkning på 10 µg/m 3 av svevestøv målt som PM 10, Black Smoke (BS) eller PM 2,5. Til venstre: Europeiske studier på PM 10, til høyre amerikanske studier på PM 2,5. (Fra WHO, 2004a) 4 Kilder Dockery, DW, Pope, CA, III, Xu, X, Spengler, JD, Ware, JH, Fay, ME, Ferris, BG, Jr., Speizer, FE. An association between air pollution and mortality in six U.S. cities. N Engl J Med 1993; 329: Finkelstein MM, Jerrett M, DeLuca P, Finkelstein N, Verma DK, Chapman K, Sears MR. Relation between income, air pollution and mortality: a cohort study. CMAJ. 2003; 169(5): Gauderman WJ, Avol E, Gilliland F, Vora H, Thomas D, Berhane K, McConnell R, Kuenzli N, Lurmann F, Rappaport E, Margolis H, Bates D, Peters J. The effect of air pollution on lung development from 10 to 18 years of age. N Engl J Med 2004; 351(11):
11 Krewski D, Burnett RT, Goldberg MS, Hoover BK, Siemiatycki J, Jerrett M, Abrahamowicz M, White WH. Overview of the reanalysis of the Harvard Six Cities Study and American Cancer Society Study of Particulate Air Pollution and Mortality. J Toxicol Environ Health A 2003; 66(16-19): Künzli, N. The public relevance of air pollution abatement. Eur Respir J 2002; 20: Nafstad P, Haheim LL, Wisloff T, Gram F, Oftedal B, Holme I, Hjermann I, Leren P. Urban air pollution and mortality in a cohort of Norwegian men. Environ Health Perspect 2004; 112 (5): Pope CA, III, Burnett RT, Thun MJ, Calle EE, Krewski D, Ito K and Thurston GD. Lung cancer, cardiopulmonary mortality, and long-term exposure to fine particulate air pollution. Journal of the American Medical Association 2002; 287: Pope CA, III, Bates DV, Raizenne ME. Health effects of particulate air pollution: time for reassessment? Environ Health Perspect. 1995;103(5): Statistisk Sentralbyrå; WHO (2002). Health impact assessment of air pollution in eight major Italian cities; EURO/02/ WHO (2004a). Health aspects of Air pollution. Results from the WHO project Systematic review of health aspects of air pollution in Europe. WHO Europe, June 2004; WHO, E WHO (2004b). Health aspects of air pollution answers to follow up questions from CAFE, January
Støv og helse. Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Støv og helse Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Ulike typer svevestøv fra veitrafikk Forbrenningspartikler (fra eksos) Diesel/biodiesel Bensin Gass Slitasjepartikler
DetaljerLuftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)
Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder
DetaljerVarslingsklasser for luftkvalitet
Varslingsklasser for luftkvalitet Et voksent menneske puster inn 11 000 liter luft hver eneste dag. Det sier seg selv at kvaliteten på luften vi puster inn kan påvirke helsa vår. Det er derfor viktig å
DetaljerNy utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden
Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Befolkningsstudier viser sammenheng
DetaljerAktuelle utfordringer i miljørettet helsevern: Lokal luftforurensing. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet
Aktuelle utfordringer i miljørettet helsevern: Lokal luftforurensing Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Sykdomsbyrde i Norge, 2015 FHI rapport 2017: http s : //www.fhi.no/publ/2017/sykdomsbyrd
DetaljerSvevestøv. Veitrafikk er viktigste kilde. Svevestøv klassifiseres etter partikkelstørrelse. Publisert 30.05.2005, oppdatert 30.03.
Svevestøv Publisert 30.05.2005, oppdatert 30.03.2011, 15:11 Svevestøv er en kompleks blanding av mikroskopiske partikler i luften vi puster inn. Slike partikler kan dannes ved forbrenningsreaksjoner og
DetaljerHelsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet
Helsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Rapport på oppdrag for Miljødirektoratet, nov 2018 Helsemessige konsekvenser av luftforurensning
DetaljerEksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes
Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem Magne Refsnes - Hva ønsker jeg å belyse Hva eksos består av, og hvilke helserisiko ulike komponenter i eksosen kan representere Ta mer mest utgangspunkt i eksos
DetaljerNOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN
Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...
DetaljerKREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI
Orientering KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Resultater fra en samlet undersøkelse av seks aluminiumverk Det Norske Nitridaktieselskap - Eydehavn Det Norske Nitridaktieselskap - Tyssedal Hydro
DetaljerLuftkvalitetskriterier: Luftforurensninger og helse:
Luftkvalitetskriterier: Luftforurensninger og helse: Per E. Schwarze Nasjonalt Folkehelseinstitutt Bell et al, EHP 2001 Schwartz, PM2.5, EHP 2002 Nye resultater på luftforurensninger og helse Flere studier
DetaljerHelseeffekter av luftforurensning fra trafikk. Marit Låg, Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet
Helseeffekter av luftforurensning fra trafikk Marit Låg, Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Hvilke luftforurensningskomponenter fra trafikken kan gi helseeffekter? Svevestøv (PM 10, PM 2,5,
DetaljerFOLKEHELSE STØV OG HELSEEFFEKTER AV LUFTFORUREINING KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
FOLKEHELSE STØV OG HELSEEFFEKTER AV LUFTFORUREINING 20.06.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Grenseverdier, nasjonale mål og luftkvalitetskriterier Komponent Midlingstid Grenseverdi (1) Nasjonale
DetaljerStrengere krav til PM10 i forurensningsforskriften?
Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften? Helsebegrunnelser Bedre byluft forum 29. april 2014 Seniorrådgiver/lege Anders Smith Particulate matter (PM) (partikkelforurensning) PM10 0,1 µm langtransport
DetaljerLUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune
LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE Ciens frokostseminar - 26.4.2017 Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune LUFTMÅLENETTVERKET I OSLO HVILKE STOFFER MÅLES I OSLO? Nitrogenoksider
DetaljerNye varslingsklasser for luftkvalitet. Bedre byluftsforum 26. november 2015
Nye varslingsklasser for luftkvalitet Bedre byluftsforum 26. november 2015 - Introduksjon: Nina Landvik, Miljødirektoratet - Fastsettelse av varslingsklassene: Marit Låg, Folkehelseinstituttet - Bedre
DetaljerHelseskader ved aktiv og passiv røyking
Helseskader ved aktiv og passiv røyking Erik Dybing Nasjonalt folkehelseinstitutt NSH Dagskonferanse, 7. november 2002 Utvikling av tobakksprodukter Sigaretter er i løpet av det 20. århundre utviklet fra
DetaljerFv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU
Vedlegg 5 Ørskog kommune Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vurdering av lokal luftkvalitet 2015-01-29 Revisjon: J01 J01 2015-01-29 Til bruk ThSol KJB ATFot Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll
DetaljerLuftkvalitet i Bærum
BÆRUM KOMMUNE Folkehelsekontoret Miljørettet helsevern Luftkvalitet i Bærum Rapport fra luftovervåkningen 2014 og 2015 Mestasjon E16, Sandvika Nord på Rud Målestasjonen ved E16 Sandvika Nord på Rud Tittel:
Detaljerbestemte grupper av kjøretøy, slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde for Bergen kommune i 2010. Vegtrafikklovens første ledd lyder nå som følger:
Nærmere avklaring av muligheten til å iverksette midlertidige trafikkbegrensede tiltak i perioder med lokal luftkvalitet som overstiger grensene i forurensningsforskriften kapittel 7 God luftkvalitet forutsetter
DetaljerLUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD
Fredrikstad kommune LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD Årsrapport 2012 ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 10. januar 2013 SIDE
DetaljerLuftforurensning ute og inne. Helseeffekter av luftforurensninger. Helseeffekter av luftforurensning. Byluft
Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hvorfor er utendørs
DetaljerI vurderingen er det lagt til grunn en fremtidig situasjon i 2020, som er beregningsår. Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendt materiale.
Oppdragsgiver: OPUS Bergen AS Oppdrag: 521314 Luftkvalitetsvurdering Birk Barnehage Del: Skrevet av: Eirik Csák Knutsen Dato: 2009-04-17 Kvalitetskontroll: Kristin Strand Amundsen Dato: 2009-04-17 INNLEDNING
DetaljerDetaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning
Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 15.10.2012
DetaljerMILJØVENNLIGE VEGDEKKER Støv- og støyende egenskaper
MILJØVENNLIGE VEGDEKKER Støv- og støyende egenskaper Nordisk fagseminar. Rica hotell. Hell. 14.september 2006 Status for støvproblematikk i Norge Tom Myran Institutt for geologi og bergteknikk NTNU 1 Tom
DetaljerOslo Lufthavn AS. Luftkvalitet. Utgave: 1 Dato:
Oslo Lufthavn AS Luftkvalitet Utgave: 1 Dato: 2011-06-01 Luftkvalitet 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Oslo Lufthavn AS Rapportnavn: Luftkvalitet Utgave/dato: 1 / 2011-06-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad desember 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerRAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet
RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget
DetaljerAerosoler -skal vi fortsatt bry oss?
Aerosoler -skal vi fortsatt bry oss? Magne Bråtveit Arbeids- og miljømedisin, Universitetet i Bergen AEROSOLER Luftbårne partikler av fast stoff og/eller væske, dvs. støv, røyk og tåke. Faste partikler:
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad november 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad november 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I november måned var det i over
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I januar måned var det i over
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad april 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad april 215 Veinær målestasjon, St.Croix Bybakgrunnsstasjon,
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I desember måned var det i over
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars måned var det i over 82 %
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over
DetaljerHelga Raa. Luftkvalitet Raa Grønnstølen. Utgave: 1 Dato: 2012-05-25
Luftkvalitet Raa Grønnstølen Utgave: 1 Dato: 2012-05-25 Luftkvalitet Raa Grønnstølen 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Luftkvalitet Raa Grønnstølen Utgave/dato: 1 / 2012-05-25 Arkivreferanse:
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad januar 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad januar 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerFjernvarmeanlegget Harstad. - Avsløring av feil i beregninger/vurderinger
Fjernvarmeanlegget Harstad - Avsløring av feil i beregninger/vurderinger Generalsekretær Geir Endregard - Folkemøte 13. oktober 2010 Innhold denne delen 1. Feil gjort av Trondheim Energi: Kommentarer til
DetaljerStøy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår?
Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår? Konferansen «Må miljøvennlig energi støye?» MESH 12.03.2014 Gunn Marit Aasvang, Phd Avdeling for luftforurensing og støy Nasjonalt
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I desember måned var det i over
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St. Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar var det i over 87
DetaljerEksponering fra luftforurensning og støy og helseutfall et innlegg på Byseminar II - 30.03.16
Eksponering fra luftforurensning og støy og helseutfall et innlegg på Byseminar II - 30.03.16 Knut R Skulberg BSc, MD, PhD Kommuneoverlege Elverum kommune Smog London 1952-1953 Kuldeperiode med sterk øking
DetaljerÅrsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold
Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold 2011 Rapporten inneholder en oppsummering av luftkvaliteten i de respektive byene i 2011. Fredrikstad Sarpsborg Moss Halden 2 Sammendrag De 4 største bykommunene
DetaljerMULTICONSULT. Seut Brygge. Rapport 412836-02. Beregning av luftforurensning fra vegtrafikk
MULTICONSULT Rapport 412836-02 Seut Brygge for Arkitektene AS Januar 2008 R a p p o r t Oppdrag: Emne: Seut Brygge Rapport: Oppdragsgiver: R-LUFT-01 Arkitektene AS Dato: 25. januar 2008 Oppdrag / Rapportnr.
DetaljerHøring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet
Saksnr.: 2011/6923 Dokumentnr.: 141 Løpenr.: 169735/2015 Klassering: K23 Saksbehandler: Reidun Ottosen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kultur- og miljøutvalget Formannskapet Høring - Skjerpede
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St. Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars var det i over 98 % av tiden
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over
DetaljerInnånding, avsetning og fjerning av svevestøv i luftveier og lunger
Innånding, avsetning og fjerning av svevestøv i luftveier og lunger Rapport utarbeidet for Statens vegvesen, Vegdirektoratet av Nasjonalt folkehelseinstitutt Oslo, mai 2004 FORORD 2 Denne rapporten er
DetaljerBeredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen
Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen Bergen har overskridelser av forurensningsforskriftens grenseverdier og de nasjonale målene for luft som er strengere enn forskriftenes grenseverdier.
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars måned var det i over 80 %
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 96 % av
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over
DetaljerStor Oslo Prosjekt AS. Luftkvalitet Engene 100 i Drammen. Utgave: 1 Dato: 2014-06-05
Luftkvalitet Engene 100 i Drammen Utgave: 1 Dato: 2014-06-05 Luftkvalitet Engene 100 i Drammen 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Luftkvalitet Engene 100 i Drammen Utgave/dato: 1 / 2014-06-05
DetaljerUtfordringer som var, er, og de som kommer
Utfordringer som var, er, og de som kommer Bedre byluftforum 26. 27. mars 2019 Eivind Selvig, Civitas Foto: Linn Bryhn Jacobsen, Miljødirektoratet En utvikling bort fra industristedproblem til by- og veitrafikkproblem
Detaljerdieseleksos Fremtidens løsninger i dag
Å bli utsatt for dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Hva er dieseleksos? Dieseleksos består av forbrenningspartikler og eksosgasser. Flere av gassene og de organiske stoffene som slippes ut er vist
DetaljerBergen Kommune. Statens vegvesen Hordaland
Bergen Kommune Statens vegvesen Hordaland Luftkvalitet i Bergen 2002 I slutten av 2002 kom ny om lokal luftkvalitet. Formålet med denne forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel, og beskytte
DetaljerMiljørettet helsevern - faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering
Miljørettet helsevern - faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering v/toril Attramadal KURS B I SAMFUNNSMEDISIN 2018 Oslo, 2-4. mai 2018 Miljørettet helsevern Lokalt folkehelsearbeid En viktig del av
DetaljerInnholdsfortegnelse. Gretnes. Weber AS Fredrikstad kommune. Luftforurensning
Weber AS Fredrikstad kommune Gretnes COWI AS Hvervenmovn 35 Hønefoss Telefon 294 wwwcowino Luftforurensning Innholdsfortegnelse BAKGRUNN 2 2 FORUTSETNINGER, UNDERLAG OG METODE 2 2 Trafikk 2 22 Metode 2
DetaljerSykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke
Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner
DetaljerSteen & Strøm Eiendomsutvikling AS VURDERING AV LUFTFORURENSNING FOR BUSKERUD HANDELSPARK
Steen & Strøm Eiendomsutvikling AS VURDERING AV LUFTFORURENSNING FOR BUSKERUD HANDELSPARK April 2008 Side: 2 av 8 INNHOLD 1. INNLEDNING...3 2. GRUNNLAGSDATA...3 2.1. PLANOMRÅDET...3 2.2. TRAFIKKDATA MM...3
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 95 % av
DetaljerFølgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005
Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 fokuserer på følgende to hovedtema: A) Utvikling fra 2002 til 2005 i relativ ressursinnsats mellom sektorene somatisk
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport november 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter november 218... 3 Tabell 2: Antall
DetaljerMÅLENETTVERKET I GRENLAND
MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport Februar 218 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter februar 218... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved
DetaljerVurdering av lokal luftkvalitet - Fv. 118 gang- og sykkelundergang, Tune kirke i Sarpsborg
Vurdering av lokal luftkvalitet - Fv. 118 gang- og sykkelundergang, Tune kirke i Sarpsborg I forbindelse med plan for gang- og sykkelveg langs Fv118 ved Tune kirke i Sarpsborg har det vært ønskelig å vurdere
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport Februar 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter februar 19... 3 Tabell 2: Antall
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport august 18 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter august 18... 3 Tabell 2: Antall timer
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport desember 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter desember 218... 3 Tabell 2: Antall
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2018
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I januar måned var det i over
DetaljerLokal luftforurensning. - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge
Lokal luftforurensning - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge Generalsekretær Geir Endregard - Folkemøte 13. oktober 2010 Innhold Luftkvalitet og helse Grenseverdier og nasjonale mål
DetaljerHva kan vedfyringsutslipp gjøre med helsa vår? Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet
Hva kan vedfyringsutslipp gjøre med helsa vår? Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Hvilke komponenter fra vedfyring kan gi helseeffekter? Svevestøv (PM 10, PM 2,5, PM 0,1 ) Forbrenningspartikler,
DetaljerStøy og helse Hva vet vi om negative virkninger av støy?
Støy og helse Hva vet vi om negative virkninger av støy? Transport - Miljø - Forskning 2. april 2008 Gunn Marit Aasvang Avdeling for luftforurensning og støy Divisjon for miljømedisin Å bo nær trafikk
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport januar 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter januar 19... 3 Tabell 2: Antall timer
DetaljerHvordan kan screening program evalueres? Mette Kalager MD Oslo Universitetssykehus Harvard School of Public Health
Hvordan kan screening program evalueres? Mette Kalager MD Oslo Universitetssykehus Harvard School of Public Health Mette Kalager, Marvin Zelen, Frøydis Langmark, Hans-Olov Adami Effect of screening mammography
DetaljerSTØY. LUFTKVALITET. Haakon Tveters gt 8 Oslo. Trygge Barnehager
Trygge Barnehager AS. Haakon Tveters Vei vei 8 Oslo. Støy og luftkvalitet. Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS STØY. LUFTKVALITET. Haakon Tveters gt 8 Oslo. Trygge Barnehager AS. HØNEFOSS, 31.7.2013 Siv.ing
DetaljerMÅLENETTVERKET I GRENLAND
MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport Mars 18 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter mars 18... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Lensmannsdalen
DetaljerSpredningsberegninger før og etter veiomleggingen i forbindelse med Vegpakke Drammen. Harold Mc Innes
NILU: OR 35/2004 NILU: OR 35/2004 REFERANSE: O-103125 DATO: MARS 2004 ISBN: 82-425-1578-6 Spredningsberegninger før og etter veiomleggingen i forbindelse med Vegpakke Drammen. Harold Mc Innes 1 Innhold
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: april 2004 Flere dager med mye veistøv i april Det ble det målt konsentrasjoner av PM 0 over nasjonalt mål på alle stasjoner i april. På gatestasjonene
DetaljerDødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs
Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs Camilla Kielland 1 og Olav Østerås 1 1 Norges veterinærhøgskole Introduksjon Døde kyr fører til stort økonomisk tap for bonden i form
DetaljerArbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land
Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere
DetaljerAsfaltslitasje og svevestøv i Norge Karakterisering av støvpartiklers fysiske og kjemiske egenskaper
Asfaltslitasje og svevestøv i Norge Karakterisering av støvpartiklers fysiske og kjemiske egenskaper Dr.ing. avhandling Brynhild Snilsberg (28:133) Trafikkmengden er høy i store byer i Norge. Bruk av piggdekk
DetaljerHelseeffekter av luftforurensning i byer og tettsteder i Norge
Helseeffekter av luftforurensning i byer og tettsteder i Norge Utgitt juli 2007 TA-2251/2007 ISBN 978-82-7655-504-2 Forord Denne rapporten gir en oppdatering av kunnskapsstatus om skadelige helseeffekter
DetaljerMÅLENETTVERKET I GRENLAND
MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport April 218 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter april 218... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Lensmannsdalen
Detaljer04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness
Epidemiologi The study of the occurrence of illness Hva brukes epidemiologi til? finne årsaker til sykdom Miljø (forbygging) genetikk samspill mellom faktorer vurdere effekt av intervensjoner (frukt, trening,
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: mars 2004 Tørt, stabilt og solrikt vær med lite vind medførte høye konsentrasjoner av svevestøv fra oppvirvlet veistøv. Mye svevestøv i mars Det
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: februar 2004 Flere dager med forurenset luft i februar Det var en varm februar med stabile værforhold, til dels lite vind (Tabell 6) og bare, tørre
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport oktober 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter oktober 218... 3 Tabell 2: Antall
DetaljerMÅLENETTVERKET I GRENLAND
MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport juni 218 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter juni 218... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Lensmannsdalen
DetaljerKronisk obstruktiv lungesykdom(kols)
Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten
Detaljer11.05.2012. Mammografiscreening med fokus på Norge. Kreftscreening. Grunnlag for screening i en befolkningen. Mammografi screening
Kreftscreening Mammografiscreening med fokus på Norge Mette Kalager Lege og postdoc Tidlig deteksjon Prevensjon Blanding av de to 3 Grunnlag for screening i en befolkningen Vanlig sykdom Høy dødelighet
DetaljerHbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys
HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus
DetaljerBergen Kommune. Vervarslinga DNMI. Statens vegvesen Hordaland
Bergen Kommune Vervarslinga DNMI Statens vegvesen Hordaland Gjennomføring av overvåkning og varsling Formål Statens Vegvesen, Hordaland og Bergen kommune har i 7 vintersesonger 1994-21, fra oktober til
DetaljerNasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015
Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag: - I snitt
DetaljerBESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL
Labratorieøvelse i FYSIKK Høst 1994 Institutt for fysisk, NTH BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL av Ola Olsen En lett revidert og anonymisert versjon til eksempel for skriving av lab.-rapport
DetaljerUtslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2
Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 TØI rapport 1291/2013 Forfattere: Rolf Hagman, Astrid H. Amundsen Oslo 2013 63 sider Et begrenset utvalg måleserier viser
DetaljerTall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13
Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning
DetaljerSTØY OG LUFTFORURENSNING ØYA-OMRÅDET. HØNEFOSS
STØY OG LUFTFORURENSNING ØYA-OMRÅDET. HØNEFOSS HØNEFOSS, 14.11.2013 Siv.ing Bjørn Leifsen Forord Arnemannsveien Hønefoss AS planlegger bolig- og forretningsbebyggelse på Øya-området ved Hønefossen. Snøhetta
DetaljerVestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.
Helse og sykdom Behandlet i sykehus P sykisk lidelse behandlet i sykehus Kommune 106 F Ike 105 Kommune 84 Fylke 85 Psykisk lidelse Kommune 99 legemiddelbrukere Fylke 93 Hjerte-karsykdom Kommune 78 behandlet
Detaljer