Fakta om svevestøv i uteluft og helse
|
|
- Lilly Espeland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fakta om svevestøv i uteluft og helse - F HI Fakta om svevestøv i uteluft og helse I Noreg er konsentrasjonen av svevestøv høgast om vinteren. I store byar er vegtrafikk den viktigaste kjelda. Dei minste svevestøvpartiklane kan følgje med lufta ned i lungene. Her fører partiklane til reaksjonar som kan bidra til blant anna astmaanfall, bronkitt og hjarte- og karsjukdommar. Låge konsentrasjonar av partikkelforureining eller svevestøv ser ut til å ha større helseverknader enn det ein tidlegare trudde. Først og fremst er det befolkninga i større byar som er utsette. Både storleik, samansetnad og mengde støvpartiklar har betydning (sjå figur 1). Tidlegare blei svevestøvet ofte omtala som "sot" på grunn av målemetoden der ein nytta sverting av spesielle filter som mâlemetode. Definisjonar Minerulpnrtikler [erosjan/veislitasjej Forbrenningspartikler (diesel, ved, olje, industri] 0 Støvpartikler blir målt i mikrometer (pm) som står for tusendels millimeter. 0 Nemninga på svevestøv er PM som står for Particulate Matter: støvpartiklar. PM10-fraksjonen Dess lettare partiklane er, dess lengre tid svevar dei i lufta før dei fell ned. Derfor deler ein inn støvet etter såkalla aerodynamisk diameter slik at ein tek omsyn til både form og tettleik. Støvpartiklar med diameter på 10 um og mindre går inn i det som blir kalla for PM10-fraksjonen. Dette er ei samlenemning for partiklar der minst 50 prosent av partiklane har 1av6
2 Fakta om svevestøv i uteluft og helse - F HI ein diameter på 10 mikrometer eller mindre. Det er tre delfraksjonar i PM10: grovfraksjonen, finfraksjonen og den ultrafine fraksjonen. 0 Grovfraksjonen er partiklar mellom PM10 og PM2,5. På vinterstid i Noreg stammar det meste av støvet i grovfraksjonen frå slitasje av asfalt- og anna vegdekke. 0 Finfraksjonen PM2,5 er partiklar med diameter på 2,5 um og mindre. Dette er for det meste sot og andre partiklar frå ufullstendig forbrenning av bensin, diesel, olje, vedfyring og liknande. 0 Ultrafine partiklar PMOJ er partiklar på 0,1 um og mindre, og det meste kjem frå forbrenning. Ei viktig kjelde er dieselmotorar. PMOJ-partiklane finst berre i kort tid etter forbrenninga fordi dei raskt klumpar seg saman til PM2,5-partiklar. Større partiklar enn PM10 Det er og mykje svevestøv som er større enn PM10, men dette fell raskare til bakken. Dersom vi pustar inn slikt støv, kan det gi ubehag og plager frå nase, munn og biholer, men lite vil kome ned i lungene. Kvar kjem støvet frå? Svevestøvet er ei blanding av støv frå ulike kjelder, sjå også figur 2 nedanfor: 0 Forbrenningspartiklar blir danna ved ufullstendig forbrenning. Dei mest aktuelle partiklane er diesel- og bensineksospartiklar, i tillegg til vedfyringspartiklar. 0 Slitasjepartiklar frå vegdekke blir produserte i store mengder når bilar køyrer med piggdekk på vegar som ikkje er dekte av snø og is. I rushtidene, særleg på tørre vinterdagar, blir støvet kvervla opp. Strøing av vegane kan `og bidra til dette støvet. Vidare kan svevestøvet innehalde partiklar frå dekk og bremser. 0 Langtransporterte partiklar finst i lufta året rundt overalt i Europa. For det meste er dette sulfat, nitrat og langtransporterte forbrenningspartiklar som høyrer til det fine PMZÁ-støvet (sjå ovanfor). I Noreg utgjer dette opptil prosent av svevestøvet i store byar. Kor mykje svevestøv er det i lufta? Når ein skal vurdere kor mykje svevestøv det er i lufta, måler ein oftast mengde partiklar i mikrogram per kubikkmeter luft (ug/mi). Det blir ofte gjort målingar mange gonger i døgnet slik at ein kan rekne ut gjennomsnittet. 0 I område med lite forureining er mengda PMlo-støv ofte under 10 ug/m: i gjennomsnitt over døgnet. 0 I store byar og tettstader kan mengda PMlo-støv kome opp i ug/m3 luft i gjennomsnitt per døgn, men vanlegvis ligger nivået i norske byar no under 30 ug/mi. I dei verste timane om dagen kan derimot konsentrasjonen vere mykje høgare. gavó :51
3 Fakta om svevestøv i uteluft og helse - FHI Størst problem om vinteren Året rundt er det i bylufta både lokalprodusert og langtransportert svevestøv, men om vinteren kan asfalt- og annan slitasje på vegdekket saman med eksos føre til at konsentrasjonen av svevestøv aukar betydeleg. I kalde periodar kjem forureining frå vedfyring i tillegg. Verforhold og topografi har stor betydning for kor mykje svevestøv det er i lufta. På stille vinterdagar kan kald luft langs bakken hindre luftsirkulasjon (inversjonsverlag), og då kan luftforureininga bli særleg høg. Motsett vil nedbør og vind fjerne forureiningar. Helseskadar og svevestøv Bortsett frå storleiken har også form, overflateeigenskapar, kjemisk samansetnad og ph-verdien (surleiksgraden) betydning for korleis svevestøvpartiklane verkar på helsa. Støv frå asfalt og anna vegdekke er for det meste samansett av ulike mineral, medan forbrenningspartiklar består av sot eller karbonkjerner. Svevestøvet bind til seg andre komponentar, til dømes: 0 metall: jern, krom, kopar, nikkel, sink, arsen og vanadium 0 organiske stoff frå forbrenning, særleg PAH (polysykliske aromatiske hydrokarbon) 0 biologiske komponentar, blant anna allergiframkallande pollen, i tillegg til bakteriar og soppsporar Vi har ikkje nok kunnskap om kva for typar svevestøv som gir størst helseverknader, men svevestøv frå trafikk ser ut til å vere viktig. Dieseleksospartiklar er den partikkeltypen som er mest studert når det gjeld helseeffektar. Først og fremst er det svevestøv som er mindre enn 4-10 um som når ned i dei fmaste lungeforgreiningane, til den sona der gassutvekslinga med blodet skjer. Dette støvet er mest skadeleg for lungevevet. Ultrafine partiklar er også påvist i andre organ enn lunger, men det er usikkert kor mykje slike partiklar går over i blodsirkulasjonen. 3av6
4 Fakta om svevestøv i uteluft og helse - F H] a u.,- u"..., _ Lungesjukdom og hjarte- og karsjukdom Svevestøvforureining aukar risikoen for sjukdommar i luftvegane og hjarte- og karsystemet. Personar med astma, KOLS, lungefibrose og hjarte- og karsjukdom er særleg utsette. Svevestøvet kan sette i gong betennelsesreaksjonar i lungene, og dette ser ut til å vere sentralt ved lungesjukdom. Dessutan ser det ut til at dieseleksospartiklar kan forsterke allergiske reaksjonar. For hjarte- og karsjukdom er det usikkert kva for mekanismar som utløyser sjukdom. Reaksjonar i form av betennelse kan kanskje føre til at blodet lettare levrar seg, og eventuelt påverke hjartemuskelen direkte. Ein annan mogleg mekanisme kan vere at hjarterytmen blir forstyrra. Ein samleanalyse av europeiske befolkningsstudiar viser at kortvarig auke i PM10-konsentrasjonen har samanheng med lunge- og hjarte- og kardødsfall. Langvarige, auka gjennomsnittsnivå fører til at dødelegheita blir endå høgare enn ved kortvarig auke, men studiane er usikre med omsyn til kor stor auken er. For PM2,5 er det noko sikrare helsedata frå studiar med langvarig eksponering. Befolkningsstudiane tyder på redusert levetid for utsette grupper. WHO har berekna at for personar som blir utsette for auka mengder PM2,5 over lang tid, kan den gjennomsnittlege levetida bli korta ned frå nokre månader og opp til eit år. Utsette grupper Eldre og personar med hjarte- og karsjukdom, diabetes, astma og andre lungesjukdommar er særleg váre for svevestøv. I tillegg til underliggande sjukdom kan genetiske forskjellar ha betydning. Barn og unge er og ei sårbar gruppe. Enkelte studiar kan tyde på at eksponering for svevestøv påverkar fosterutviklinga. Utsette yrkesgrupper er sjåførar og andre som har arbeidsplassen sin langs trafikkerte vegar, i 4av6
5 Fakta om svevestøv i uteluft og helse - FHI garasjeanlegg eller i anna miljø med høg svevestøv-konsentrasjon. Tiltak som kan redusere svevestøv Fleire tiltak kan redusere konsentrasjonen av svevestøv i lufta, døme på dette er: 0 Ulike trafikktiltak 0 Partikkelfilter i dieselbilar og andre køyretøy (EU-direktiv) 0 Katalysatorar i bensinbilar 0 Piggdekkavgift og andre tiltak for å redusere bruken av piggdekk 0 Lågare hastigheit på vegane om vinteren 0 Reingjering av vegar 0 Salting med magnesiumklorid for å binde vegstøv 0 Fjernvarme i staden for vedfyring 0 Nye vedomnar med lågare utslepp Nasjonale kriteriar og grenseverdiar Luftkvalitetskriteriar er fastsette av Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet for å beskytte befolkninga mot helseskader. For svevestøv gjeld følgjande kriteriar: 0 Konsentrasjonen av PMlo-svevestøv bør ligge under 30 ug/mz per døgn og 20 pg/ma som årsmiddel 0 Konsentrasjonen for PMH-svevestøv bør ligge under 15 ug/ma per døgn og 8 tig/mg som årsmiddel Luftkvalitetskriteriane er baserte påhelsevurderingar og blir brukt som langsiktige mål. Grenseverdiar er heimla i Forureiningsforskrifta. Desse tar økonomiske og praktiske omsyn i tillegg til helsevurderingar. Nye, reviderte grenseverdiar vil bli innførte frå Følgjande grenseverdiar vil då gjelde: 0 Døgnmiddelverdien for PM10 kan ikkje vere over 50 ug/m3 meir enn 30 gonger pr. kalenderår 0 Årsmiddelverdien skal ikkje vere over 25 ug/m3 0 For PM2,5 skal årsmiddelverdien ikkje vere over 15 ug/m3 Når grenseverdiene overskridast, skal det setjast i gong tiltak for å redusere luftforureininga. Internasjonale retningslinjer EU har gitt ut direktiv for svevestøv i lufta. Del 3 i den norske F orureiningsforskrifta var tidlegere basert på desse. Dei nye norske grenseverdiane blir no noko strengare. 5av6
6 Fakta om svevestøv í uteluft og helse - F HI WHO: I 2006 kom Verdas helseorganisasjon (WHO) med nye retningslinjer for svevestøv. For PMH) er retningslinja sett til 50 ug/ms, medan for PM2,5 er den sett til 25 pg/maper døgn. Desse retningslinjene frå WHO er ikkje oppdaterte (per desember 2015) og skal reviderast. Forsking ved Folkehelseinstituttet Både eksperimentelle metodar og befolkningsstudiar vert nytta i forskinga ved Folkehelseinstituttet, men det blir nytta mesteksperimentelle metodar. Forskarane ser særleg på om metall, partiklar med polysykliske hydrokarbon (PAH) og andre svevestøvkomponentar kan gi betennelsesreaksjonar i lungene. I forskinga på helseeffektar blir det også undersøkt om det har betydning kvar svevestøvet kjem frå, om det for eksempel er partiklar frå dieseleksos, biodiesel eller vedfyring, og om det er nytta ulik forbrenningsteknologi. Formålet med forskinga er å identifisere komponentar som er ansvarlege for helseeffektar, og studere mekanismar som er involverte. Folkehelseinstituttet har også vore involvert i ein stor europeisk studie der det blant nna er gjort målingar av svevestøv i Oslo. I dette prosjektet har ein sett helseskader når svevestøvkonsentrasjonane har vore under grenseverdiane og eksponeringa har vart lenge. For eksempel gjeld dette nedsett fødselsvekt og auka dødelegheit hos vaksne. Referansar 0 Luftkvalitetskriterium: Verknaden av luftforurensning på helse, FHI rapport 20l3:9 O Air Quality Guidelines for Europe, 2nd Ed. Copenhagen, WHO Regional Office for Europe WHO Regional Publications, European Series no FHI; Folkehelseinstituttet, 2014: Folkehelserapporten Helsetilstanden i Noreg (pdf) 0 FHI; Folkehelseinstituttet. Miljø og helse - kunnskapsbasen. Uteluft 0 WHO (2006): Air quality guidelines. Global update Particulate matter, ozone, nitrogen dioxide and sulfur dioxide. Copenhagen, Denmark: World Health Organization. «år.mn Om artikkelen: Kildehenvisning: Folkehelseinstituttet, Publisert: , endret: , 18:16 Faktaark fra Folkehelseinstituttet Skrevet av Marit Låg og Magne Refsnes, redigert av Hanna Hånes. 6av6
Helsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet
Helsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Rapport på oppdrag for Miljødirektoratet, nov 2018 Helsemessige konsekvenser av luftforurensning
DetaljerNy utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden
Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Befolkningsstudier viser sammenheng
DetaljerSvevestøv. Veitrafikk er viktigste kilde. Svevestøv klassifiseres etter partikkelstørrelse. Publisert 30.05.2005, oppdatert 30.03.
Svevestøv Publisert 30.05.2005, oppdatert 30.03.2011, 15:11 Svevestøv er en kompleks blanding av mikroskopiske partikler i luften vi puster inn. Slike partikler kan dannes ved forbrenningsreaksjoner og
DetaljerStrengere krav til PM10 i forurensningsforskriften?
Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften? Helsebegrunnelser Bedre byluft forum 29. april 2014 Seniorrådgiver/lege Anders Smith Particulate matter (PM) (partikkelforurensning) PM10 0,1 µm langtransport
DetaljerAktuelle utfordringer i miljørettet helsevern: Lokal luftforurensing. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet
Aktuelle utfordringer i miljørettet helsevern: Lokal luftforurensing Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Sykdomsbyrde i Norge, 2015 FHI rapport 2017: http s : //www.fhi.no/publ/2017/sykdomsbyrd
DetaljerLuftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)
Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad november 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad november 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerStøv og helse. Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Støv og helse Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Ulike typer svevestøv fra veitrafikk Forbrenningspartikler (fra eksos) Diesel/biodiesel Bensin Gass Slitasjepartikler
DetaljerEksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes
Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem Magne Refsnes - Hva ønsker jeg å belyse Hva eksos består av, og hvilke helserisiko ulike komponenter i eksosen kan representere Ta mer mest utgangspunkt i eksos
DetaljerNOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN
Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...
DetaljerLuftovervåking Fredrikstad Årsrapport 2017
Luftovervåking Fredrikstad Årsrapport 217 9.1.218 1.Innledning Forurensningsforskriftens bestemmelser om lokal luftkvalitet er basert på et EU-direktiv og er hjemlet i forurensningsloven. Forurensningsforskriften
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad desember 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad januar 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad januar 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerVarslingsklasser for luftkvalitet
Varslingsklasser for luftkvalitet Et voksent menneske puster inn 11 000 liter luft hver eneste dag. Det sier seg selv at kvaliteten på luften vi puster inn kan påvirke helsa vår. Det er derfor viktig å
DetaljerLuftkvalitetskriterier: Luftforurensninger og helse:
Luftkvalitetskriterier: Luftforurensninger og helse: Per E. Schwarze Nasjonalt Folkehelseinstitutt Bell et al, EHP 2001 Schwartz, PM2.5, EHP 2002 Nye resultater på luftforurensninger og helse Flere studier
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad april 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad april 215 Veinær målestasjon, St.Croix Bybakgrunnsstasjon,
DetaljerHelseeffekter av luftforurensning fra trafikk. Marit Låg, Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet
Helseeffekter av luftforurensning fra trafikk Marit Låg, Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Hvilke luftforurensningskomponenter fra trafikken kan gi helseeffekter? Svevestøv (PM 10, PM 2,5,
DetaljerOslo Lufthavn AS. Luftkvalitet. Utgave: 1 Dato:
Oslo Lufthavn AS Luftkvalitet Utgave: 1 Dato: 2011-06-01 Luftkvalitet 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Oslo Lufthavn AS Rapportnavn: Luftkvalitet Utgave/dato: 1 / 2011-06-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:
DetaljerLUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune
LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE Ciens frokostseminar - 26.4.2017 Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune LUFTMÅLENETTVERKET I OSLO HVILKE STOFFER MÅLES I OSLO? Nitrogenoksider
DetaljerLuftmonitoren. byluft
Luftmonitoren Luftmonitoren: mai 213 Det er rettmessig at NO 2 - konsentrasjonen stel mykje av merksemda når luftkvaliteten i Bergen blir omtala. Likevel er det andre indikatorar som er interessante og
DetaljerInformasjonsskriv om luftkvalitet
Informasjonsskriv om luftkvalitet Før jul i 2018 kom folkehelseinstituttet med en rapport om helsemessige konsekvenser av luftforurensning fra Saint Gobain Ceramic Materials (SGCM) sin virksomhet i Lillesand.
DetaljerMÅLENETTVERKET I GRENLAND
MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport Mars 18 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter mars 18... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Lensmannsdalen
DetaljerHva kan vedfyringsutslipp gjøre med helsa vår? Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet
Hva kan vedfyringsutslipp gjøre med helsa vår? Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Hvilke komponenter fra vedfyring kan gi helseeffekter? Svevestøv (PM 10, PM 2,5, PM 0,1 ) Forbrenningspartikler,
DetaljerKomponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål
Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for desember 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Morten Martinsen OPPRETTET AV. Morten Martinsen
OPPDRAG Nesbø Hellegneissone, Granvin - Støvvurdering OPPDRAGSNUMMER 15829001 OPPDRAGSLEDER Morten Martinsen OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO KS NORAGN Utgreiing av helseeffektar knytta til spreiing
DetaljerVurdering av lokal luftkvalitet - Fv. 118 gang- og sykkelundergang, Tune kirke i Sarpsborg
Vurdering av lokal luftkvalitet - Fv. 118 gang- og sykkelundergang, Tune kirke i Sarpsborg I forbindelse med plan for gang- og sykkelveg langs Fv118 ved Tune kirke i Sarpsborg har det vært ønskelig å vurdere
DetaljerMÅLENETTVERKET I GRENLAND
MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport April 218 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter april 218... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Lensmannsdalen
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: april 2004 Flere dager med mye veistøv i april Det ble det målt konsentrasjoner av PM 0 over nasjonalt mål på alle stasjoner i april. På gatestasjonene
DetaljerLuftforurensning - bakgrunn. Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014
Luftforurensning - bakgrunn Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014 Innhold Komponenter Kilder Helseeffekter Regelverk Luftforurensningen i norske byer Tiltak Viktige forurensninger
DetaljerAsfaltslitasje og svevestøv i Norge Karakterisering av støvpartiklers fysiske og kjemiske egenskaper
Asfaltslitasje og svevestøv i Norge Karakterisering av støvpartiklers fysiske og kjemiske egenskaper Dr.ing. avhandling Brynhild Snilsberg (28:133) Trafikkmengden er høy i store byer i Norge. Bruk av piggdekk
Detaljerdieseleksos Fremtidens løsninger i dag
Å bli utsatt for dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Hva er dieseleksos? Dieseleksos består av forbrenningspartikler og eksosgasser. Flere av gassene og de organiske stoffene som slippes ut er vist
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport august 18 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter august 18... 3 Tabell 2: Antall timer
DetaljerMÅLENETTVERKET I GRENLAND
MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport juni 218 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter juni 218... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Lensmannsdalen
DetaljerRAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet
RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over
DetaljerLuftkvaliteten i Oslo i 2016 En oppsummering
Oslo kommune Luftkvaliteten i Oslo i 216 En oppsummering Eksos i perioder med stabile værforhold I januar var det en periode fra 16.-23.1. med veldig stabile værforhold. Under slike forhold er det typisk
DetaljerMånedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 8 Sammendrag Månedsrapport april 2011 i Grenland Det har vært 6 overskridelser av svevestøv PM10 i mars. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer med de ulike luftkvalitetskarakterene
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport desember 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter desember 218... 3 Tabell 2: Antall
DetaljerLuftforurensning ute og inne. Helseeffekter av luftforurensninger. Helseeffekter av luftforurensning. Byluft
Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hvorfor er utendørs
DetaljerKomponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål
Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for april 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser hvor
DetaljerMånedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland
side 1av 9 Sammendrag Månedsrapport april 2011 i Grenland Det har vært 5 overskridelser av svevestøv PM10 i april. Vi har satt i drift en ny målestasjon i Sverresgate i Porsgrunn og som siden 14/4 har
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport november 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter november 218... 3 Tabell 2: Antall
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Morten Martinsen OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Nardovegen 6, Trondheim kommune
OPPDRAG Lokal luftkvalitet Nardovegen 6, Trondheim kommune OPPDRAGSNUMMER 24579001 OPPDRAGSLEDER Morten Martinsen OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO KS NOYVON Vurdering av lokal luftkvalitet, Nardovegen
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport oktober 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter oktober 218... 3 Tabell 2: Antall
DetaljerNorsk Bremuseum sine klimanøtter
Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren
DetaljerRen luft for alle. Foto: Knut Opeide
Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde
DetaljerLuftforurensning i norske byer
Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Årsrapport 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Innhold Tabeller... 3 Figurer... 3 1. Sammendrag... 2. Regelverk og veiledere... 8 2.1
DetaljerRevidert tiltaksutredning og handlingsplan - lokal luftkvalitet Fredrikstad og Sarpsborg
Arkivsak-dok. 18/06838-1 Saksbehandler Elizabeth Austdal Paulen Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for plan, miljø og teknikk 2016-2019 31.10.2018 Bystyret 2015-2019 15.11.2018 Revidert tiltaksutredning
DetaljerLuftkvalitet i Bærum
BÆRUM KOMMUNE Folkehelsekontoret Miljørettet helsevern Luftkvalitet i Bærum Rapport fra luftovervåkningen 2014 og 2015 Mestasjon E16, Sandvika Nord på Rud Målestasjonen ved E16 Sandvika Nord på Rud Tittel:
DetaljerForurensning av luften
REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Einar Rørvik OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter, Gjøvik kommune
-14 OPPDRAG Gjøvik kommune Biri Omsorgssenter - Reguleringsplan OPPDRAGSNUMMER 26953002 OPPDRAGSLEDER Einar Rørvik OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO KS NOJOAN Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter,
DetaljerStråling frå elektronisk kommunikasjon
Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte
DetaljerLuftovervåkning Fredrikstad Årsrapport 2018
Luftovervåkning Fredrikstad Årsrapport 2018 22.01.2019 1.Innledning Forurensningsforskriftens bestemmelser om lokal luftkvalitet er basert på et EU-direktiv og er hjemlet i forurensningsloven. Forurensningsforskriften
DetaljerMålinger av svevestøv ved Snipemyrlia 27, Bjørndal
NILU: OR 1/2004 NILU: OR 1/2004 REFERANSE: O-103109 DATO: FEBRUAR 2004 ISBN: 82-425-1530-1 Målinger av svevestøv ved Snipemyrlia 27, Bjørndal 4.9.-8.12.2003 Ivar Haugsbakk Norsk institutt for luftforskning
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: mars 2004 Tørt, stabilt og solrikt vær med lite vind medførte høye konsentrasjoner av svevestøv fra oppvirvlet veistøv. Mye svevestøv i mars Det
DetaljerMÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i mars Bakgrunn : Resultat :
ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i mars 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres
DetaljerMånedsrapport januar 2011 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 7 Sammendrag Månedsrapport januar 2011 i Grenland Det har vært 1 overskridelse av svevestøv PM10 i januar. De høyeste målingene er gjort på Lensmannsdalen målestasjon. Vurderingen i forhold til
DetaljerSamlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i desember 99%.
side 1 av 11 Månedsrapport desember 2017 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Det er registrert 4 overskridelser av PM 10 på Lensmannsdalen, og 1 overskridelse på Sverresgate målestasjon i desember. I rapporten
DetaljerMILJØVENNLIGE VEGDEKKER Støv- og støyende egenskaper
MILJØVENNLIGE VEGDEKKER Støv- og støyende egenskaper Nordisk fagseminar. Rica hotell. Hell. 14.september 2006 Status for støvproblematikk i Norge Tom Myran Institutt for geologi og bergteknikk NTNU 1 Tom
DetaljerLUFTKVALITET I BERGEN 2014
LUFTKVALITET I BERGEN 214 ETAT FOR HELSETJENESTER Bergen 22.4.15 1 Innhold 1. Luftkvalitet... 3 2. Måleresultater for NO 2 nitrogendioksid:... 9 3. Måleresultater for PM 1 svevestøv:... 13 4. Måleresultater
DetaljerDet forventes ikke at undergangen som planlegges i seg selv vil medføre en økning i forurensningsnivået. Luftforurensning
Vurdering av lokal luftkvalitet for undergang ved Rv22 Bergenhus I forbindelse med plan for undergang for Rv22 ved Bergenhus i Rakkestad har det vært ønskelig å vurdere den lokale luftkvaliteten i området.
DetaljerHøring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet
Saksnr.: 2011/6923 Dokumentnr.: 141 Løpenr.: 169735/2015 Klassering: K23 Saksbehandler: Reidun Ottosen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kultur- og miljøutvalget Formannskapet Høring - Skjerpede
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 95 % av
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars måned var det i over 82 %
DetaljerMånedsrapport november 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag
Månedsrapport november 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 11 I november ble det målt to overskridelser av PM 10 på Lensmannsdalen målestasjon og på Sverresgate målestasjon. Det er målt en
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I januar måned var det i over
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I november måned var det i over
DetaljerMULTICONSULT. Seut Brygge. Rapport 412836-02. Beregning av luftforurensning fra vegtrafikk
MULTICONSULT Rapport 412836-02 Seut Brygge for Arkitektene AS Januar 2008 R a p p o r t Oppdrag: Emne: Seut Brygge Rapport: Oppdragsgiver: R-LUFT-01 Arkitektene AS Dato: 25. januar 2008 Oppdrag / Rapportnr.
Detaljer2.2 Rapport luftforurensning
2.2 Rapport luftforurensning RAPPORT SIDE 18 AV 18 C:\01 Oppdrag\19099115 Reguleringsplan Mære\14 Fagområder\Regulering\Merknadsbehandling\Revisjon 25_10_2017\ETM_20_A_00064_2017-10- 23.docx -14 OPPDRAG
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: februar 2004 Flere dager med forurenset luft i februar Det var en varm februar med stabile værforhold, til dels lite vind (Tabell 6) og bare, tørre
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over
DetaljerMÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i februar 2011
ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i februar 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres
DetaljerMånedsrapport luftforurensninger November og desember 2012
Oslo kommune Månedsrapport luftforurensninger November og desember 2012 Noe forurenset luft i november og desember Både i november og desember var de registrerte forurensningsnivåene generelt lavere enn
DetaljerMÅLENETTVERKET I GRENLAND
MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport Februar 218 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter februar 218... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St. Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar var det i over 87
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport Mars 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter mars 19... 3 Tabell 2: Antall timer
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I desember måned var det i over
DetaljerMånedsrapport desember 2013 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag
side 1 av 9 Månedsrapport desember 2013 i Grenland Sammendrag Det har vært registrert fire overskridelser av svevestøv PM 10 i desember måned, tre ved Lensmannsdalen målestasjon og én ved Sverresgate målestasjon.
DetaljerEineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse
Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse RAPPORT Rykkinnveien 100 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 2 253641 Kunde: Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitet Basert på kvalitativ
DetaljerLUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD
Fredrikstad kommune LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD Årsrapport 2012 ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 10. januar 2013 SIDE
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 96 % av
DetaljerI vurderingen er det lagt til grunn en fremtidig situasjon i 2020, som er beregningsår. Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendt materiale.
Oppdragsgiver: OPUS Bergen AS Oppdrag: 521314 Luftkvalitetsvurdering Birk Barnehage Del: Skrevet av: Eirik Csák Knutsen Dato: 2009-04-17 Kvalitetskontroll: Kristin Strand Amundsen Dato: 2009-04-17 INNLEDNING
DetaljerSamlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i november 97%.
side 1 av 11 Månedsrapport november 2017 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Det er registrert 1 overskridelse av PM 10, på Sverresgate i november. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall
DetaljerLokal luftforurensning. - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge
Lokal luftforurensning - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge Generalsekretær Geir Endregard - Folkemøte 13. oktober 2010 Innhold Luftkvalitet og helse Grenseverdier og nasjonale mål
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St. Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars var det i over 98 % av tiden
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport Februar 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter februar 19... 3 Tabell 2: Antall
DetaljerSamlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i september 91%.
side 1 av 11 Månedsrapport september 2017 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Det er ikke registrert overskridelser i september. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer med de ulike
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars måned var det i over 80 %
DetaljerDetaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning
Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 15.10.2012
DetaljerMånedsrapport oktober 2010 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 7 Månedsrapport oktober 2010 i Grenland Det har vært 1 overskridelse av svevestøv PM10 i oktober. De høyeste målingene er gjort på Lensmannsdalen målestasjon. Vurderingen i forhold til varslingsklassene
DetaljerMånedsrapport november 2013 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag
side 1 av 9 Månedsrapport november 2013 i Grenland Sammendrag Det har vært registrert ni overskridelser av svevestøv PM 10 i november måned, sju ved Lensmannsdalen målestasjon og to ved Sverresgate målestasjon.
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I desember måned var det i over
DetaljerMånedsrapport juli 2010 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 7 Månedsrapport juli 2010 i Grenland Det er ingen overskridelse av grenseverdier for noen komponenter i juli. Vurderingen i forhold til varslingsklassene for helsevirkninger gir ingen helserisiko
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport januar 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter januar 19... 3 Tabell 2: Antall timer
DetaljerMånedsrapport desember 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag
Månedsrapport desember 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 11 Som i november, ble det og i desember målt to overskridelser av PM 10 på Lensmannsdalen målestasjon og to på Sverresgate målestasjon.
DetaljerMånedsrapport oktober 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag
Månedsrapport oktober 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 11 I oktober ble det ikke målt overskridelser av noen komponenter. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer
DetaljerMånedsrapport august 2016 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport august 2016 Luftkvalitet i Grenland I august ble det ikke målt overskridelser av noen komponenter. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer
DetaljerRapport frå revisjon i Voss kommune 5. februar 2016 Rapportnummer: R.FMHO
Sakshandsamar, innvalstelefon Kjell Kvingedal, 5557 2312 Vår dato 03.03.2016 Dykkar dato Vår referanse 2016/1719 462.1 Dykkar referanse Voss kommune Postboks 145 5701 Voss Rapport frå revisjon i Voss kommune
Detaljer