Skriving og vurdering i fremmedspråkene. Lise Vikan Sandvik Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk PLU, NTNU

Transkript

1 1 Skriving og vurdering i fremmedspråkene Lise Vikan Sandvik Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk PLU, NTNU lise.sandvik@plu.ntnu.no

2 2 Etter denne forelesningen Større kunnskap om ulike tilnærminger til skriving i fremmedspråk Kjennskap til forskningsprosjekter om skriving og vurdering Refleksjon omkring ulike former for tilbakemeldinger på elevtekster Refleksjon omkring elevenes utvikling av skrivekompetanse

3 3 Via mål til mening FIVIS

4 4 Skriving i fremmedspråk Mye tid brukes på skriftlige oppgaver - grammatikk og vokabular Liten tid på systematisk skriveopplæring Tekstkompetanse fremmes ved å la elevene skrive noe Elevene oppfatter skriving i fremmedspråk som vanskelig, tidkrevende og lite relevant (Bludau 2006; Lindemann/Speitz 2002) Jeg har ikke vært motivert til å skrive tysk. Det har vært vanskelig. Det har blitt så mange feil, så jeg blir ikke motivert da. Terje

5 5 Vurderingskultur Retting av grammatiske feil Tilbakemeldinger på det ferdige produktet Korrigere formelle feil (Eikseth, 1988; Igland, 2008; Ferris, 2003; Semke, 1984)

6 6 [ ] Hensikten med rettinga er at de lærer av sine feil, men så lenge de ikke gjør jobben, blir det heller ingen Tilbakemeldingene framgang. jeg får er korte. De sier ikke hva jeg bør jobbe med. Sier bare at det ikke er så dårlig. Lærer Tone Men tilbakemeldningene betyr egentlig ikke så mye for meg. Jeg kaster de fleste tekstene jeg får igjen. Jeg trenger dem ikke. Ragnhild

7 7 Å være språklærer Å være vurderer Å være skrivelærer

8 8 Utfordringer Hvordan og når skal man respondere elevteksten slik at tilbakemeldingene blir læringsfremmende? Hvilket syn på skriving representerer et syn på feil der man i all hovedsak fokuserer på grammatisk korrekthet?

9 9 Sosiokulturell teori Vygotsky (1978): språk læres i kontekst og i samhandling med andre Respons og den nærmeste utviklingssonen Vurdering som verktøy for diagnostisering Regler og roller i vurderingsarbeidet

10 10 Prosessorientert skriving Hvilke deler består en skriveprosess av? Hvilket læringspotensial for fremmedspråksundervisningen ligger i et slikt syn på skriving? Hvordan kan man initiere slike skriveprosesser?

11 11 Læreplanen for programfag, III skrive sammenhengende og godt strukturerte tekster i ulike sjangere bruke hensiktsmessige og varierte språkstrukturer og et variert ordforråd muntlig og skriftlig gi uttrykk for egne synspunkter og tanker, opplevelser og følelser muntlig og skriftlig

12 12 Læreplanen for programfag, III formidle kunnskap om aktuelle samfunnsforhold, historie, geografi og religion i språkområdene diskutere egen oppfatning av samfunnsmessige og kulturelle likheter samt ulikheter [ ] formidle opplevelser knyttet til estetikk og kulturformer og analysere innhold og form i litteratur, film, musikk, kunst og andre kulturformer presentere egne erfaringer fra kontakt med personer, organisasjoner eller miljøer fra målspråksområdet

13 13 Hvordan forstå skrivekompetanse i LK06? Form Innhold Funksjon (Ongstad, 2004)

14 14 Tekstformer i skolen Innhold Fortelle Informere Beskrive Argumentere Struktur Form (Språk) Eksempler

15 15 (Fix, 2006:26)

16 16 Delstudie 2

17 17 Utvikle lærerens vurderingskompetanse Utvikle elevenes skrivekompetanse Utvikle vurderingskultur

18 18 Planlegge Formulere Bearbeide Planlegge: Læreplan (hva) Kontekstualisere en skriveintensjon (hvorfor) Utarbeide læringsmål (hva) Skrivestrategier (hvordan)(mind Map, Brainstorming, lese mønstertekster, modellere tekster osv)

19 19

20 20 Planlegge Kontekst Skriv et takkebrev der du bekrefter at du kommer. Husk å takke for invitasjonen! Si noe om hva du synes om denne konkurransen og hva du gleder deg mest til i Berlin. Det er lov å skrive mer enn dette. Vurderingskriterier Til hvem er brevet Sted, dato Velkomsthilsen Lieber Andy Bolen Overskrift Slutthilsen Mit freundlichen Grüssen Relevant innhold Korrekt språk

21 21 Formulere Andy Bolen Trondheim, den 19. März Friedrichstrasse 33 D Berlin Bestätigung Liebe Andy Bolen Herzlich dank für deine gemütlichen Invasion. Ich will gerne zu Tokio Hotels Konzert in Berlin kommen. Ich habe lange mit der Gesang arbeitet. Ich bin sehr dankbar für ihren Wahl bra setning. Es will wird ein Hherzliches Erlebnis werden. Sowohl mit der Musik und mit die der Stimmung. Ich freue mich auf das Konzert zu kommen. Auf Wiedersehn Rigo Müller

22 22 Respondere Kriterier Til hvem er brevet Sted, dato Velkomsthilsen Overskrift Relevant innhold Takkebrev Bekrefte at du kommer Hva gleder du deg til Hva synes du om konkurransen OK OK Ja Ja Flott innhold, Tor. Er det noe i Berlin du kan tenke deg å se? Korrekt språk Slutthilsen Flott tysk. God verbbøying. Det som jeg retter er stort sett ting du ikke har lært Flott

23 23 Bearbeide Andy Bolen Trondheim, den 19. März Friedrichstrasse 33 D Berlin Bestätigung Liebe Andy Bolen Herzlichen dank für deine gemütlichen Einladung. Ich will gerne zu Tokio Hotel Konzert in Berlin kommen. Gleichzeitig möchte ich Charlottenburg Schloss besuchen. Ein Heimspiel zu Herta Berlin hatte auch schön gewesen. Ich habe lange mit der Gesang arbeitet. Ich bin sehr dankbar für ihren Wahl. Es wird ein herzliches Erlebnis werden. Sowohl mit der Musik und mit der Stimmung. Ich freue mich auf das Konzert zu kommen. Auf Wiedersehn Rigo Müller Super! 6

24 24 (Hillocks, 1987)

25 25 Å kunne gi respons krever engasjement, mener jeg, og det krever refleksjon, det er todelt. Men det må øves på. De har opp gjennom årene fått for lite beskjed om hva de skal se etter. Kanskje hjelper det å gi konkrete beskjeder, slik vi nå jobber. I går hadde vi elevsamtaler om tyskundervisningen og om responsen de hadde fått på brevet, og elevene sier at de lærer mest når de må skrive om teksten. Lærer Tone

26 26 Vurdering - validitetskjeder Læringsmål (konstrukt for innhold) Vurderingskriterier (faglighet, strategier) Arbeidsoppgaver (fremmer læring) Vurderingssituasjoner (bevis) Vurdering (lærer, medelev, egen) Kjennetegn på måloppnåelse Kompetansemål (læreplanen)

27 27 FIVIS forskning på individuell vurdering i skolen Utdanningsdirektoratet vil vite noe om: Hvordan individuell vurdering foregår i grunn- og videregående skole: Hvordan vurdering stimulerer til læring Hva kjennetegner klasseromspraksiser som bruker VFL Belyse halvårsvurdering, underveis- og sluttvurdering

28 28 Problemstillinger Hvordan tolkes og forstås vurderingskompetanse gjennom begrep om vurdering av skoleeiere, skoleledere, lærere? Hvilke vurderingspraksiser finnes i norske klasserom? Hvilken betydning har vurderingspraksisene for elevenes læring og læringsprosesser?

29 29 Noen funn i norsk/engelsk (FIVIS) Fagkompetanse anses viktig Særlig i ungdomsskolen og i den videregående skolen Lærere har utviklet et felles begrepsapparat kun i forhold til skriving De er mest opptatt av setningsnivået Lokale læreplaner er lite eksplisitte

30 30 Lærere i vgs (FIVIS) Lærere i vgs har stor tiltro til egen vurderingspraksis De sier de ikke har endret vurderingspraksis de siste årene De tror mest på utvikling gjennom erfaring og faglige nettverk

31 31

32 32 Å være språklærer Å være vurderer Å være skrivelærer