FORTELLINGER FRA BARNEHAGEN

Transkript

1 Barnehagen en del av utdanningssystemet: FORTELLINGER FRA BARNEHAGEN Men hva er en silkesvans? Dele på kakaoen Barnehagen EN LÆRINGSARENA

2 MEN HVA ER EN SILKESVANS? Av John Roald Pettersen Besøk i Madamløkken barnehage i Bydel Bjerke, Oslo som deltar i prosjektet "Lær meg norsk før skolestart" Det er torsdag formiddag i Madamløkken barnehage, og tid for bokstund. I sofaen sitter Jensuan, Amna, Isma, Punit,Wah Fu, Jostein og Colin med forventningsfulle blikk. Hva er det Maaike har med seg i posen i dag? Maaike Lahaise er pedagogiske leder, og har alltid med seg en "språkpose" til disse samlingene. En fin pose, pyntet med silkebånd. En pose med hemmeligheter i. Jensuan, Sena og de andre er fire- og femåringer. Foreldrene deres er fra Kina,Vietnam, Pakistan, Sri Lanka og India. Da de begynte i barnehagen for tre måneder siden, kunne de lite eller ikke noe norsk. I dag kan de mye. Den pedagogiske lederen kom i sin tid selv fra Nederland til Norge, og vet noe om hvordan det er å ha et annet morsmål. Språkposens hemmeligheter er ikke så hemmelige i dag. Innholdet er det samme som i går og uken før, og alle husker det: En hund, en skinnvott og boka med Alf Prøysens versjon av eventyret om Skinnvotten. Hva var det som skjedde? spør Maaike. Hvordan begynte fortellingen? Det var en mann, en gammel mann Som gikk tur med hunden sin. Og så mistet han votten sin! Ja! Og så var det noen som flyttet inn i votten. Hvem var det? En mus Som het? Pilemus Pilemus Silkehår! Ja! Og en frosk, og en hare og en rev og Barna har fått med seg historien. Og når Maaike begynner å lese, fordeler de gjerne rollene og kommer med replikker. Replikker som ikke er av det aller letteste slaget. Hvem er det som bor i denne votten nå? Pilemus Silkehår og Friskefrosk Langelår og Haremann Hopsadans. Hvem er du? Jeg er Revemor Silkesvans. Kan jeg få bo sammen med dere? JAA, bare kom du! Men, spør Maaike, hva er en "silkesvans"? Hva er en "svans"? En hale! 2

3 Det er det mange her i landet som ikke vet. Men Isma vet. Og til helga skal hun kanskje låne boka om skinnvotten med seg hjem. Så kan hun fortelle om alle dyrene som flyttet inn i skinnvotten, og lese boka sammen med foreldrene sine. Om Silkehår og Langelår og Hopsadans og Silkesvans. Kanskje er det noen der hjemme som ikke vet hva en "silkesvans" er for noe. Men Isma vet. SYSTEMATISK SPRÅKARBEID Vi ser store framskritt hos barna. I løpet av relativt kort tid har det skjedd mye både med språkforståelsen og språkferdigheter. Forklaringen er bevisst og systematisk arbeid, sier pedagogisk leder ved Madamløkken barnehage, Maaike Lahaise. Språkstimulering er en innarbeidet og naturlig del av dagliglivet i Madamløkken barnehage. Like naturlig og selvfølgelig som at man spiser og går på do, er bokstunder, lesing av fortellinger, og at man lager egne fortellinger og bruk av nye ord og begreper i daglige aktiviteter. Personalet kan fortelle at nye ord fra en bok som er lest, neste dag kan høres brukt i leken barna imellom. Barnehagene i Bydel Bjerke har hatt systematisk norskopplæring som satsningsområde i flere år. Det er rundt 40 morsmål i barnehagene og skolene i bydelen. I barnehagene er 35 prosent av barna minoritetsspråklige, i første klasse er tallet 49 prosent. "Språkposen" har vært en sentral del av metodikken, med små grupper av minoritetsspråklige og norske barn som får opplæring og stimulering sammen. Systematisk bruk av barnebøker har vært en del av metoden, og erfaringene som er gjort tidligere er tatt med inn i prosjektet "Lær meg norsk før skolestart". Målet med prosjektet er todelt.vi ønsker å stimulere tospråklige barns språkferdigheter, og kartlegge og evaluere de samme språkferdighetene hos dem.vi ønsker at voksne i barnehage og skole skal bli bevisst hvordan de kan legge forholdene til rette for et godt språkmiljø, og hvordan de bør opptre i språklig samhandling med barn. Den voksne er viktig for barnets språklige utvikling, og ved å fokusere på voksenrollen vil vi avlive myten om at barn lærer språk ved bare å komme i barnehagen, sier prosjektleder og migrasjonspedagog Sigrunn Skretting. Prosjektet er inne i sitt tredje år, og inneværende år har de jobbet aktivt med å spre erfaringer til alle barnehagene i bydelen. Særlig gjelder det to av de fem fokusområdene (se faktaramme), språkstimulering og foreldresamarbeid. 3

4 Språkstimuleringsmetoden har utviklet seg underveis, og stadig flere prøver ut nye måter å bruke for eksempel barnebøker på.vi har blant annet reist problemstillinger som: Hvordan legge fram en aldersadekvat barnebok til en femåring som ikke har tilstrekkelig norskspråklige ferdigheter til å forstå? Og hvordan kan barnet vise at det forstår fortellingen eller eventyret? Stimulering gjennom formidling av litteratur har hele tiden vært et viktig element i prosjektet, og gir blant annet grunnlag for spesifikke observasjoner. I tillegg utvider det perspektivet i prosjektet, ved at det også blir et litteratur- og kulturprosjekt som er meningsfullt og verdifullt for alle involverte, og ikke bare et språkprosjekt for de som kan lite norsk, sier Skretting. Prosjektet har lagt opp til å følge noen barn som skal ha spesiell språklig stimulering og oppfølging, "fokusbarna". Deres språklige bidrag blir dokumentert gjennom en språkperm som følger det enkelte barn, også når de går over i skolen. Men alle barna i gruppa skal vanligvis være med på de språkstimuleringstiltakene prosjektet legger opp til, og erfaringen viser at de barna som er gode i norsk, også profiterer på opplegget. Barna stimulerer hverandres språkbruk og får felles erfaringer de kan snakke om og leke på bakgrunn av. Et annet viktig element er samarbeidet mellom barnehage og skole, blant annet gjennom felles kompetanseutvikling. Det har for eksempel vært gjennomført felles fortellerkurs for lærere og barnehageansatte, noe som er med på å knytte bånd til felles barn. Erfaringene så langt er svært gode. Lærere i skolen forteller at barn som er med i språkstimuleringstiltaket har et godt ordforråd, gode fortellerferdigheter og gode samtaleferdigheter når de begynner i skolen. De glir godt inn i klassen og blir vurdert til ikke å ha behov for Noa-undervisning (norsk som andrespråk) i skolen. Foreldrene viser også interesse for barnas språklige utvikling og henvender seg blant annet oftere til personalet for å få samtale og veiledning, sier Skretting. Språk handler om mer enn å kunne sette rett ord på ting og å formulere rimelig korrekte setninger, slik enkelte språktester synes å ha som utgangspunkt, understreker hun. Språkbeherskelse dreier seg om å utvikle en språklig atferdsmåte, hvor språket er det primære middelet man kommuniserer med, orienterer seg i verden med, uttrykker seg gjennom osv. Gjennom "Lær meg norsk før skolestart" håper vi å kunne gi pedagoger mulighet til å ivareta noe av den kompleksiteten som skal til, sier Sigrunn Skretting. 4

5 FAKTA LÆR MEG NORSK FØR SKOLESTART "Lær meg norsk før skolestart" er et forsknings- og utviklingsprosjekt som startet i 2001 og avsluttes i desember Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Bydel Bjerke, Høgskolen i Oslo og Utdanningsetaten i Oslo. Fem barnehager og fire grunnskoler er med i prosjektet. FOKUSOMRÅDER Prosjektet har fem fokusområder: Språkstimulering med vekt på litteraturformidling og jevnalderlæring Kartlegging av språkferdigheter Overgang barnehage skole Samarbeid med hjemmet Kompetanseheving av personalet i barnehage og skole SPRÅKPOSE OG BARNEBØKER "Språkposen" har en sentral plass i prosjektets metodikk. Både minoritetsspråklige og norske barn får opplæring i små grupper. Systematisk bruk av barnebøker er en viktig del av metoden. Bydelen har bygd opp språkbibliotek med språkkofferter. Erfaringene har vist at arbeidet styrker vennskap, fellesskap, motivasjon og trygghet, i tillegg til at det styrker norskferdighetene. FOKUS PÅ DET POSITIVE Testing av språkferdigheter er et aktuelt tema i debatten rundt barn med annet morsmål enn norsk. Dette prosjektet ønsker å utvikle en alternativ metode til språktester. På en kvalitativ måte kartlegges barnets språkferdigheter både på norsk som andrespråk og på morsmål. Gjennom observasjoner og videofilming lages en beskrivelse av barnets språkferdigheter. Samtale rundt bøker som er lest, danner grunnlag for å si hvor barnet står språklig. Det stilles opp en språkprofil for hvert barn. Profilen er en positiv beskrivelse av hva barnet kan gjøre med språket. Fokuset ligger på hva barnet kan ikke på hva det ikke kan. Språkprofilen gir informasjon om ordforråd, språkfunksjoner, fortellerferdigheter og samtaleferdigheter. Barnets forskjellige språklige bidrag samles i en mappe som følger barnet over i skolen og forteller lærerne hvordan barnet står språklig. Lærerne skal følge opp med dokumentasjon gjennom hele første klasse. MER INFORMASJON Se nettsidene til Bydel Bjerke: eller Høgskolen i Oslo: eller ta kontakt med prosjektleder Sigrunn Skretting telefon , e-post: sigrunn.skretting@bbj.oslo.kommune.no 5

6 DELE PÅ KAKAOEN Av John Roald Pettersen Besøk i Korshagen barnehage som er én av sju barnehager i Skedsmo kommune i Akershus som har deltatt i et treårig prosjekt "Fra plan til handling". Det heter sosial kompetanse på fint.til hverdags handler det om å finne venner, om å snakke sammen i stedet for å slåss eller å dele på kakaoen når man er på tur. Med andre ord: Om å lykkes i samvær med andre. Femåringene Stine og Camilla krangler om en dukke. Stemmene blir høyere og høyere.toåringen Petter sitter og ser på dem med store øyne. Så reiser han seg, går bort til jentene og sier: "Dere må dele". Petter har ikke hørt om sosial kompetanse. Men han vet noe om hva det er i praksis. Det vet også de to guttene det henger bilde av i garderoben i Korshagen barnehage. Gruppa har vært på tur, og de voksne har dokumentert opplevelsene. "Jesper og Erik deler på kakaoen" står det under ett av bildene. Først delte de fra termosen. Og da termosen var tom, og Eriks kopp var tom, delte Jesper av det han hadde igjen i sin kopp. FRA PLAN TIL HANDLING Korshagen barnehage er én av sju barnehager i Skedsmo som har deltatt i et treårig prosjekt med tittelen "Fra plan til handling". Med veiledning fra Høgskolen i Oslo og med utgangspunkt i Kari Lamers "Du og jeg og vi to! Et rammeprogram for sosial kompetanseutvikling", har de jobbet systematisk med å utvikle både barn og voksne i den viktige men ofte vanskelige kunst å omgåes hverandre. Hovedfokus i prosjektet har vært de voksnes rolle, og målet har vært at personalet skal utvikle sin kompetanse i å støtte barna i deres utvikling. Som prosjekttittelen antyder, var det også et mål at personalet i løpet av prosjektperioden skulle løsrive seg fra rammeprogrammet og utvikle et eget eierforhold til innholdet i begrepet sosial kompetanse. For å greie dette, har det vært nødvendig å endre vår forståelse og innsikt i vår egen rolle i samspillet med barna.vi har vært nødt til å se på hvordan vår egen atferd fremmer eller hindrer barn i å utvikle sin forståelse og sine handlinger, sier Nina Østengen og Mette Evensen, begge pedagogiske ledere ved Korshagen barnehage. Sammen med styrer An-Magritt Nysveen oppsummerer de prosjektperioden som krevende, men givende. Det er ikke lett å endre gamle handlingsmønstre, men det er mulig.vi ser daglig eksempler på at det har skjedd endringer, både med barn og voksne. Og selvsagt er ikke arbeidet over, selv om det formelle prosjektet er i havn. Det å utvikle sosial kompetanse, og å utvikle de voksnes forståelse for egen rolle, er et kontinuerlig arbeid, sier An-Magritt Nysveen. 6

7 ENDRINGER At arbeidet fortsetter, kan vi se på oppslagstavla utenfor en av avdelingene.til orientering for foreldrene står det blant annet: Dette jobber vi med nå innen sosial kompetanse Empati og rolletaking. "Se han/hun er lei seg". Gjenkjenne ansiktsuttrykk. Selvkontroll.Vente på tur/hver sin tur. Ikke minst i forhold til foreldrene er det viktig at vi greier å sette ord på hva sosial kompetanse dreier seg om i barnas hverdag. Det kan lett bli mye prat og mange ord når vi jobber med slike begreper, men fordi prosjektet vårt har hatt fokus på handling, så har vi hele tiden vært nødt til å gjøre mer enn å prate. Derfor har det også skjedd endringer, sier Nysveen. Hvilke synlige endringer er det snakk om. Hva ser annerledes ut i Korshagen barnehage i dag i forhold til for tre år siden? Den nevnte teksten på oppslagstavla er én endring, vi forteller mer og tydeligere om hva vi jobber med. Alle bildene som dokumenterer opplevelser og hendelser barna har vært med på, er en annen synlig endring. Det henger fotoserier mange steder i barnehagen, og de er viktige både for barna og de voksne. Blant annet er de fine utgangspunkt for samtaler om det som har skjedd, både sammen med barna, foreldrene og personalet, sier Nina Østengen. Vi ser heller ikke barn som "sitter på benken for å tenke seg om", slik som kunne skje for noen år siden.vårt syn på barn har endret seg, og dermed også samspillet mellom barn og voksne. Før var det lett å si at "han der er vrang, altså!", eller tenke at "han vil provosere meg". I dag er vi langt mer bevisste på ikke å tillegge barna slike hensikter eller egenskaper, men møte dem på en åpen måte, sier Mette Evensen. REFLEKSJON OG ROLLESPILL De er blitt flinkere til å se hva barna faktisk får til, og flinkere til å snakke både med barna og hverandre om dette, mener personalet i Korshagen barnehage. De har jobbet systematisk med refleksjon, og har prøvd ut ulike refleksjonsmetoder. De understreker også hvor viktig veiledningen de har fått utenfra har vært. Og når de oppsummerer prosjektperioden, er rollespill et annet viktig stikkord. For å vise og forstå hva sosial kompetanse kan handle om, har vi brukt rollespill i ulike former og sammenhenger. Både sammen med barna, i personalgruppa og på foreldremøter. I barnegruppene har vi blant annet brukt dukker som spiller en situasjon, for eksempel en konflikt mellom to barn, hvor vi kan stoppe opp og be om forslag fra barna til ulike måter å løse konflikten på. Dette kan vi så overføre til reelle situasjoner i lek og aktiviteter senere på dagen, og dermed få en god dialog med barna om alternative måter å takle en aktuell situasjon på. Det arbeidet vi har gjort, og fortsetter med selv om prosjektet er over, har gitt mange positive effekter.vi er blitt mer bevisste på hva vi gjør, vi er blitt flinkere til å gi ros, og vi har endret holdninger på en positiv måte. Korshagen er rett og slett blitt en bedre barnehage! sier Mette Evensen, Nina Østengen og An-Magritt Nysveen. 7

8 FRA PLAN TIL HANDLING Et utviklingsarbeid i Skedsmo kommune Barnhagene som deltok: Barnehagen ved Brånåsen nærmiljøsenter, barnehagen ved Vardeårsen nærmiljøsenter, Korshagen barnehage, Kjeller barnehage, Lillestrøm barnehage, Strømmen barnehage og Tærruddalen barnehage. Prosjektleder: Førstekonsulent i PPA Skedsmo kommune, Marianne Nyborg Telefon Veileder: Sidsel Hauge, Høskolen i Oslo. Hovedfokus i prosjektet var de voksnes rolle. Prosjektet tok utgangspunkt i Kari Lamers rammeprogram for sosial kompetanseutvikling "Du og jeg og vi to!". Lamer fungerte også som samtalepartner i prosjektet. En prosjektrapport vil foreligge våren FØRSTE SKOLEDAG en hverdagshistorie om sosial kompetanse Skedsmo, august 2004: Det er første skoledag etter ferien. For noen hundre førsteklassinger er det første skoledag noensinne. En av de spente er Ahmed, barnehagens store tøffing det siste året. Men i dag er ikke Ahmed så tøff. For mens alle de andre barna har minst én av foreldrene med seg, har Ahmed, av en eller annen grunn, kommet alene til sin første skoledag. Rektor roper opp førsteklassingene etter tur, og de skal komme fram og hilse. Når turen kommer til Ahmed, blir det for mye for ham.ahmed begynner å gråte og vil ikke gå fram. Det er da Maja, 6 år, tar ansvar. Maja har gått sammen med Ahmed i barnehagen, en av flere barnehager i Skedsmo som de siste årene har vært opptatt av sosial kompetanse. Maja har lært noe om hva det vil si i praksis. Så mens de voksne står og lurer på hvordan denne situasjonen kan løses på beste måte, går Maja fram til rektor og hvisker: "Du kan heller rope opp oss to sammen". Det gjør rektor. Og Ahmed og Maja går sammen fram for å hilse.