Flerspråklig utvikling. Rapport fra studietur for Haugatun barnehage

Transkript

1 Flerspråklig utvikling Rapport fra studietur for Haugatun barnehage

2 Mål: Vi er en mangfoldig og flerkulturell barnehage. Vi hadde som mål å få ny kunnskap om hvordan vi kunne arbeide med tidlig og god språkutvikling, for norske og flerspråklige barn. Forberedelser: Våren 2012 søkte vi BEFO om økonomisk støtte til å gjennomføre en studietur. Midlene vi fikk, gjorde det mulig å ta med hele personalet på turen. Barnehageåret begynte vi å arbeide med språk som satsningsområde. Hele personalet vårt har lest boka «Lær meg norsk før skolestart», og det var derfor et ønske å få besøke Bjerke bydel for å se metodene vi hadde lest om i praksis. Vi tok kontakt med Sigrunn Skretting, i Bjerke bydel, Oslo kommune. Vi spurte om vi kunne komme på studiebesøk til hennes bydel. Hun var svært behjelpelig med å sette oss i kontakt med barnehager og lage et opplegg til oss. Hun anbefalte oss også å besøke Grunerløkka bydel. I Grunerløkka bydel kom vi i kontakt med Linda Thorpe Rice. Vi avtalte et studiebesøk i hennes bydel. Fly og hotell ble bestilt og spenningen var stor. Onsdag den 7. november dro vi avgårde for spennende dager i Oslo. Før turen hadde vi utarbeidet et spørreskjema med utgangspunkt i det vi ville lære om. Ansatte hadde også et skjema til refleksjon. Program: Torsdag 8. november -Bjerke bydel: Vi var inndelt i tre grupper og besøkte tre barnehager før lunsj. De barnehagene vi besøkte var: Bredtvet, Sisiktoppen og Hubroveien. Her fikk vi omvisning i barnehagene og samtale med styrerne. Etter lunsj dro vi til bydelshuset på Økern og hadde forelesning med Sigrunn Skretting. Fredag 9. november -Grunerløkka bydel: Grunerløkka bydel hadde samlet sammen en del styrere, pedagogiske ledere og Herbert Ingolfsen; leder for bydelen, som alle fikk presenterte sin barnehage. De fortalte oss om hvilke arbeidsmetoder de brukte i arbeid med barn. Etter denne presentasjon ble vi delt i grupper og fikk besøke barnehagene. Avslutning på dagen var vi igjen samlet på bydelssenteret. De ønsket innspill på hvordan kartleggingsarbeid av språkarbeid ble gjort i Bergen. Samtalen hadde fokus på metoder og holdninger knyttet til kartlegging av språk.

3 Ny kunnskap og refleksjoner: Pedagogiske metoder I løpet av disse to dagene opplevde vi å få mange flotte inntrykk. Vi ble presentert for et mangfold av metoder. Noen metoder knyttet seg til formelle læringssituasjoner, mens andre hadde mer fokus på å arbeide pedagogisk med de uformelle situasjonene. Her vil vi trekke frem det vi syntes ga mest inspirasjon og lærdom for oss. Rommet: Den tredje pedagog Flere av barnehagene i Grunerløkka bydel fortalte at de var Reggio Emilia inspirert. De snakket om rommet som den tredje pedagog. De var bevisste på hvordan de utformet rommene med tanke på god lek og læring. Foreldresamarbeid Noen av barnehagene hadde flotte rutiner for hvordan de samarbeidet med foreldrene. Når språket ble til et hinder for kommunikasjon brukte de tolk. De ga lite skriftlig informasjon, men brukte daglige samtaler. Når et skriv ble delt ut, snakket de først med foreldrene og forklarte informasjonen for dem muntlig. I garderoben brukte de gjerne bilder for å visualisere beskjeder om klær og om dagens innhold. Store bilder fra turer og aktiviteter så vi i flere barnehager. Oppstart og tilvenning for nye barn Av flere styrere ble det å ha et godt første møte trukket frem som noe av det viktigste arbeidet rundt barnet og familien. At foreldre føler seg sett og møtt, bidrar til å gi dem trygghet som er grunnleggende for et godt samarbeid. Barnehagene hadde oppstartsamtaler der de forsøkte å bli litt kjent med familien og barnet. De stilte gjerne spørsmål som hvor familien kom fra, om de hadde bodd lenge i Norge og ba familien fortelle om barnet sitt. Målet med samtalen var å skape god kontakt og å få viktig informasjon for å gi barnet gode dager i barnehagen.

4 Spørreskjemaene vi brukte på turen. Idebank for Språkarbeid. 1) Hvilke pedagogiske verktøy har dere for språkarbeid med barn? Formelle: *Migrasjonspedagog. *Flerspråklig assistent *Skrivedans. *Språkgrupper ca min. Her brukte man ulike ting som språkposer, språkkofferter og ulike former for bearbeiding. Noen har faste grupper til faste tider, mens andre har en løsere struktur og danner grupper ut fra de barna som er i bhg. den dagen. *Snakkepakken. *Fortellersnor. (info fra Dronning Mauds minne) *Kartleggingsverktøyet Språkpermen som er utviklet av Bjerke bydel under prosjektet «Lær meg norsk før skolestart. *Samlingsstund. Bruk av konkreter og visuell støtte. For eksempel flanellograf. *Bøker med parallellskrift. Kan kjøpes/ bestilles hos TANUM på Grønlandsleira. *Ordgruppe. Dette var som en språkgruppe, men pedagogen arbeidet bare med et ord om og gikk grundig inn i alle kategoriene av ordet. F.eks. Gris: Gris er et dyr, Fargen er rosa, Vi kan bruke dyret til å spise; grisen bor i fjøsen osv. *Overgangsperm til skole, standard(må ha tillatelse av foreldrene). *Perm med informasjon fra ulike land. *Spill Uformelle: *Opptatt av felles opplevelser som gir en pekepinn på hvor barnet er. *Dokumentasjon med film. *Bilder som utgangspunkt for samtaler. *Lek, sang, tegn, rim og regler og kroppsspråk. *Språkutvikling i alle sammenhenger gjennom hele dagen. *Hjemlån av bøker. *Digitale foto rammer.- dokumentasjon. *Bilder av hva barna gjør opplevelse- samtale rundt. Gjerne få og store bilder. *Ordliste på veggen. *Utkledningstøy. *Velkommen-plakat på flere språk * Internasjonale permer med informasjon fra ulike land.

5 2)Hvordan deler dere inn språkgrupper med tanke på den enkeltes språkkunnskaper? Det varierte litt fra barnehage til barnehage. Noen hadde faste grupper andre ikke. Heller ikke faste tider. Gruppene kunne være satt sammen på ulike måter og noen ganger tilfeldig med hvilke barn som var der eller hadde behov. Andre hadde det mer systematisk. Utgangspunkt i barns interesse. Kunne være språksterke og svake i samme gruppe. Alle delte inn i grupper til ulike tider på dagen. Noen barnehager hadde ikke språkgrupper de første to månedene på høsten. Da brukte de tiden på å bli kjent og kartlegge barnas nivå. 3)Opplever dere at dere må arbeide ekstra med å skape gode grupperelasjoner når barn snakker ulike språk, hvordan gjør dere eventuelt det? Til dette spørsmålet svarte alle at man måtte arbeide ekstra for å skape gode grupperelasjoner. Under lister vi opp metodene de skisserte. *Gode rutiner. *Deler barna opp i smågrupper. *Kulturrom/ utstilling, klær, smykker, globus, flagg, kart *Bruke de tospråklige assistentene. *Morsmåls samlinger en gang i uken. *Sanger eventyr rim på ulike språk. *Parallellskrift i bøker. *Feiring av høytider. + FN dag. *Språk permen. 4) Hvordan arbeider barnehagen med språkpermen? Brukes hele eller plukker dere ut deler. I så fall hvilke? Hvordan organiserer dere dette arbeidet? *Bjerke bydel bruker kartleggingsverktøyet «Språkpermen». Dette verktøyet ble utviklet av bydelen under prosjektet «Lær meg norsk før skolestart». De gir grundig opplæring til hele personalet. Alle var med å innhente informasjon og kartlegge, men pedagogisk leder skriver konklusjonen. Verktøyet ble ikke brukt på hele gruppen, men noen få barn ble plukket ut. 5) Hvordan arbeider dere med TRAS? *Ingen av bydelene hadde kjennskap til TRAS som er det kartleggingsverktøyet Bergen kommune bruker.

6 6)Hvordan skaper dere et godt foreldresamarbeid? Fortell om metoder og rutiner. - Hvordan møter dere foreldre og barn som ikke snakker norsk? - Hvordan møter dere barna og familiens kultur og livsvilkår? - Hvordan kan vi tilrettelegge for at oppstart i barnehagen skal bli god? Få de til å oppleve seg velkommen/ avklare forventninger og få en god kommunikasjon fra starten. *Det første møtet er viktig *Aktiv bruk av tolk. *Oppstartsamtale med fokus på å bli kjent. Finne ut hvem de er, hva er bakgrunnen. Hva tenker de om hva barnehage er. Sisiktoppen barnehage hadde gode rutiner for dette. De støttet seg til noen spørsmål som de brukte som utgangspunkt for samtalen. (se vedlegg 3). *Velkommen på alle språk på plakater. * Minst mulig skriftlig informasjon. Muntlig informasjon er best. *Noen hadde film fra barnehagehverdagen som informasjon på oppstartsforeldremøte. *Inviterer foreldrene til å involvere seg i barnehagen. For eksempel gjennom fester, matlaging og formidling av historier, eventyr og sanger. Dette vil vi prøve ut i Haugatun barnehage: Oppstartsrutiner: Vi ønsker å bruke oppstartskjema fra Sisiktoppen barnehage. Vi vil tilpasse det til vår barnehage og bruke det i oppstartsamtalen som vi har med foreldrene den første uken av tilvenningen. Tolk bruker vi allerede, og det vil vi fortsette med. Billeddokumentasjon: Hensikten med billeddokumentasjon blir for oss flere ting. Det kan skape mange gode barnesamtaler. Barna kan vise og fortelle ut fra sitt perspektiv, og de kan øve på muntlig fortelling. For foreldre er dette en dokumentasjon som viser dem hva som skjer i barnehagen. De får innsikt og forståelse for hva barna opplever i barnehagen. Bildene må henge i barnehøyde slik at barna når dem. De må gjerne lamineres slik at de kan brukes av barna. Vi har ønsker å ta bilder av opplevelsene våre. Vi vil bruke store bilder, og heller begrense antallet. Pr i dag har vi 1 kamera pr avdeling. Vi har behov for flere kamera. Barna kan også få bruke disse. Vi vil ha arbeidsbord til pc en på hver avdeling. På denne måten er det lettere for barn og voksne å bruke den. Våren 2013 legger vi til rette for intern opplæring slik at hele personalet skal lære å bruke kameraet, overføre bilder til pc og kunne skrive ut. At samtlige ansatte føler seg trygg med det verktøyet de bruker er avgjørende for at de faktisk vil komme til å gjøre det. Kunnskap gir mestring. Språkgrupper: Studieturen har gitt oss ny kunnskap om ulike måter å drive språkgrupper på. Man kan ha ordgruppe der man bare arbeider med ett ord, man kan ha lekegrupper der man gjennom

7 leken får fokus på noen enkle ord og begreper og vi har i tillegg den metoden vi bruker med språkposer og språkkofferter. Fra nå ønsker vi at barn fra 2-3 år skal få tilbud om en type språkgruppe. Det betyr at ikke alle barn får tilbud om den samme typen, men at de får delta i en gruppe som er tilpasset deres behov. Det blir da opp til personalet på avdelingen å avgjøre hvordan de vil lage språkgrupper for barna. Film av barnehagedagen: Å filme innholdet i barnehagedagen er en god, visuell måte å forklare for foreldre hva som skjer i løpet av dagen. Dette synes vi er en flott ide. Vi vil ta ideen med oss og se om vi har mulighet til å gjennomføre dette i fremtiden. Når det vil skje er ubestemt. Butikklek: Voksentilrettelagt lek der man lager til en butikk kan gi lek som er gøy, konstruktiv og utviklende for barn. Ikke bare i forhold til språk men også i med tanke på lekens egenverdi, barnas evne til å utvikle fantasien, til forming, drama og matematikk. Å handle i butikken er også noe barn har erfaring med. De fleste barn har vært sammen med foreldre i butikken, og kan bruke sine erfaringer fra dette i leken uansett hvilket språklig nivå de er på. Ved å tilrettelegge for denne type lek utvikles språket. Vi synes dette var en flott ide og vil gå til innkjøp av det utstyr vi trenger for å starte opp denne leken. Noen vil starte våren 2013 og noen vil starte høsten Rommet som den 3 pedagog: Vi ble inspirert av det vi så i Grunerløkka bydel. Hvordan de hadde tilrettelagt avdelingene sine for god lek. På planleggingsdagen den arbeidet vi med dette temaet. Hver avdeling så på hvordan de ville utforme sine avdelinger. Det ble samtaler og refleksjoner, ommøblering og handlelister over hva vi hadde behov for av nytt utstyr. Personalet var ivrige og så hvordan våre lekemiljøer kunne utbedres. Dette vil vi arbeide med våren Etter to dagers opphold med mye informasjon og mange besøk sitter vi igjen med mye ny kunnskap og mange nye tanker. Vi opplever å ha fått ny inspirasjon og lærdom. At hele personalet fikk dra sammen på denne turen har stor verdi. Da har alle fått de samme inntrykkene og erfaringene som de kan bygge videre på sammen. Som leder er det en fantastisk følelse og se et personale som har fått ny inspirasjon og brenner for det videre arbeidet de skal gjøre! Heldigvis ser vi også at vi har utviklet gode metoder i vår egen barnehage og at også vi har kunnskap på dette fagfeltet. Det er godt å få bekreftelse på det; at vi er på rett vei og arbeider hensiktsmessig for barna. Vi er svært takknemlig overfor alle menneskene vi har møtt på turen vår. Tusen hjertelig takk for all gjestfrihet og at dere tok så godt imot oss disse to dagene i Bjerke og Grunerløkka bydel!!