REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV IKEA OG FURUSET IDRETTSPARK KONSEKVENSUTREDNING

Transkript

1 REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV IKEA OG FURUSET IDRETTSPARK KONSEKVENSUTREDNING 1

2 REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV IKEA FURUSET OG FURUSET IDRETTSPARK. Emne: Konsekvensutredning Kommentar: Forfatter: Migrant a+u Prosjektleder Ingunn Kvernstuen Øystein Grønning, Marit Øhrn Langslet, Eli Grønn Asplan Viak Olav Schou Knutsen, Jan Martin Ståvi, Erik Lønnebakke, Faste Arne Lynum. DARK Anna Lina Toverud og Christina Walberg. Prosjektnr: 001 IKEA Furuset Rapportnavn: KONSEKVENSUTREDNING Oppdragsgiver: IKEA Eiendom Holding AS Kvalitetskontrollert av migrant a+u, november

3 FORORD På vegne av IKEA utarbeider Migrant AS konsekvensutredning i tilknytning til reguleringsplan for utvidelse av IKEA (Strømsveien 303) og Furuset Idrettsforening (FIF, Tevlingveien 5). Både FIF og IKEA har for små fasiliteter. For idretten er etterspørselen vesentlig større enn tilbudet. Det er av meget stor betydning å utvide aktivitetstilbudet. IKEA opplever en tilstrømming som gjør at anlegget arbeider på kapasitetsgrensa, og ofte over. Utvidelsen er av avgjørende betydning for å opprettholde servicen og for å unngå avviklingsproblemer og misnøye. IKEA er en stor og viktig arbeidsplass for Groruddalen. I 2004 tok FIF et initiativ overfor IKEA for å samordne tiltak for å løse kapasitetsproblemene. Siden har de to samarbeidet tett med planleggingen. Plandokumentene er formelt framført av IKEA på vegne av begge. Migrant arkitektur + urbanisme AS Ingunn Kvernstuen, prosjektleder Oslo, november

4 INNHOLD side 0. SAMMENFATNING Tiltak Alternativ Forutsetninger Viktige utredningstema Anbefaling INNLEDNING OG TILTAKSBESKRIVELSE Tiltak Drøftingsmetode Tilleggsutredninger Vedlegg 1 Delutredning 1 Trafikk Vedlegg 2 Delutredning 2 Handel Vedlegg 3 Delutredning 3 Grønnstruktur og Romlig orden Vedlegg 4 Referat fra arbeidsseminaret Vedlegg 5 Fotos fra befaring Vedlegg 6 Vurdering av støy fra vegtrafikk Vedlegg 7 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse) Vedlegg 8 Arkeologisk registrering 1.4 Byggeperioden Begrepsavklaring 13 2 ALTERNATIVER alternativet og planlagte funksjoner Alternativ Planforslaget Etappevis utbygging Kommentarer 2.3 Alternativ Planforslaget Etappevis utbygging Kommentarer 2.4 Alternativ Alternativ OVERORDNEDE PLANER OG MÅL Målhierarki Inndeling og utredningstema 22 4 STATLIGE FØRINGER Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging (RPR ATP) Innledning Strekpunkt 1, utviding i et knutepunkt Strekpunkt 2, fortetting på hovedveinettet Strekpunkt 3, fortetting på hovedgangveinettet Strekpunkt 4, grunnlaget for kollektivtrafikk og kollektivsatsing i dalbunnen Strekpunkt 5, lokalisering nær jernbanen Konklusjon/ konsekvenser Avbøtende tiltak 4

5 4.2 Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge Innledning Arealregnskap Anlyse av grøntarealer Barns aksjonsradius Aktiv medvirkning Konklusjon/ konsekvenser 5 KOMMUNALE FØRINGER Blå-grønne strukturer Innledning Kommentarer Strekpunkt 1, opprustning av Alna miljøpark Strekpunkt 2, gode tverrforbindelser mellom dalsiden og Alna Strekpunkt 3, utnytte potensialet og høyne standarden på eksisterende grøntarealer, tilrettelegge for grøntkorridor Strekpunkt 4, gjenåpning av bekker Strekpunkt 5, lokk over E Konklusjon/ konsekvenser 5.2 Veisystem og kollektivtilbud Innledning Kommentarer Konklusjon/ konsekvenser Avbøtende tiltak 5.3 Arealbruk, fortetting og transformasjon (idrett og varehandel) Innledning Helhetlig utviklingsplan for Groruddalen (HUG), Områdeprogram for Alfasetmorenen - Nyland Kulepunkt 1, miljømessig og estetisk standardheving av næringsarealer Kulepunkt 2, arealeffektivisere dalbunnen med en romlig orden som gir god intern kommunikasjon og god tilgjengelighet til kollektivknutepunkt og grøntområder Kulepunkt 3 og 4, senterutvikling rundt holdeplass, langs Strømsveien og ved IKEA, gode møteplasser Kommunedelplan for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner Konklusjon/ konsekvenser 5.4 Kulturminnevern Innledning Forholdet til orverodnede planer Vurdering av Kaggen gård Konklusjon/ konsekvenser 5.5 Kulturaktivitetstilbud (idrett) Innledning Strekpunkt 1, eksisterende og planlagt kulturaktivitetstilbud innenfor planområdet Aktivitetstilbudet i byggeperioden Kulturaktivtetstilbudet i influensområdet Områdeprogram for Alfasetmorenen - Nyland, Alternativ Kommundelplan for idrett , vedtatt i bystyret Helhetlig utviklingsplan for Groruddalen (HUG) Konklusjon/ konsekvenser 6 ØVRIGE PLANFAGLIGE TEMA Landskap Innledning 5

6 6.1.2 Grunnforhold Topografi Naturtype Naturelementer Konklusjon/ konsekvenser og muligheter 6.2 Verneinteresser Miljøfaglige forhold Luftforurensning Støy Forurenset grunn Lokalklima Biologisk mangfold Befolkningens helse Konklusjon/ konsekvenser 6.4 Trafikkforhold Innledning Turer til/fra IKEA Trafikkøkning på vegnettet, døgnnivå Avbøtende tiltak Varetransport, Alnabruterminalen Kollektivtrafikk Gang-/sykkeltrafikk Trafikksikkerhet Konklusjon/ konsekvenser 6.5 Risiko og sårbarhet Sosial infrastruktur Innledning Idrettsbarnehage Skole Samarbeid mellom FIF og bydel Alna og Stovner Konklusjon/ konsekvenser 6.7 Teknisk infrastruktur Vann/avløp Energi Renovasjon 6.8 Estetikk og byggeskikk Innledning Konsekvenser, fortetting og romlig orden Konsekvenser, typologi og skala 6.9 Stedsutvikling Områdeutvikling Turisme Arbeidsplasser Egnethet for boligutvikling Torg og møteplasser, løkker for uorganisert lek Konklusjon/ konsekvenser 6.10 Barns interesser Universell utforming Juridiske forhold Interessemotsetninger 77 7 SAMMENSTILLING OG ANBEFALING Sammenstilling Anbefaling 81 6

7 7

8 0. SAMMENFATNING 0.1 Tiltak Tiltaket gjelder utvidelse av IKEA sitt varehus på Furuset, samt utvidelse av Furuset idrettspark (Furuset Idrettsforening, FIF, sine anlegg). Tiltaket innebærer nytt/utvidet varehus, samt nye idrettshaller og baneanlegg. 0.2 Alternativ Fire ulike alternative lokaliseringer har vært utredet. De ligger nødvendigvis nær hverandre, ettersom det dreier seg om lokale anlegg. To alternativ gjelder utbygging innefor planområdet til dagens anlegg mellom E6 og Strømsveien nordøst for Nedre Kalbakkvei (alternativ 1 og 2). To ligger delvis utenfor, det ene med nytt varehus samlokalisert med ny Vålerenga stadion på Stubberudfeltet vest for Nedre Kalbakkvei (alternativ 3). I alternativ 4 bytter Furuset idrettsanlegg og næringseiendommene nord for Strømsveien plass slik at friområde/grøntkorridor blir liggende mot framtidige Alnaelva miljøpark (alternativ 4). Alternativ 3 og 4 er initiert av PBE. Alternativ 4 er beskrevet i Helhetlig utviklingsplan for Groruddalen (HUG). 0.3 Forutsetninger Tiltakshaver har, i samarbeid med idretten, formulert to forutsetninger som må innfris dersom alternativene skal anses som relevante for tiltaket, dvs være realistiske utbyggingsalternativ: - at det samsvarer med selve tiltaket, dvs at det ikke på avgjørende vis motsier tiltaket, - at det er basert på realistiske forutsetninger, dvs gjør gjennomføring mulig. Alternativ 1 og 2 innfrir forutsetningene og er utredet til fulle. Alternativ 3 nødvendiggjør en juridisk prosess knyttet til oppsigelse av en lang rekke kommunale leiekontrakter og skaffing av erstatningstomter for industrivirksomhet, som kan ta flere år, etterfulgt av en antatt lang periode med rensing/skifting av sterkt forurenset grunn av betydelig omfang. Tidsbehovet gjør alternativet uaktuelt for IKEA. Oslo kommune (EBY), som eier grunnen og har ansvaret for leiekontraktene, anser også alternativ 3 som ikke aktuelt. I tillegg er Groruddalen en helt uaktuell lokalisering for Vålerenga. Alternativ 3 er i strid med tiltakets forutsetninger på flere punkt og utredes derfor ikke nærmere. Alternativ 4 forutsetter et arealbytte mellom Furuset idrettsanlegg og næringseiendommene nord for Strømsveien. Samt etablering av et friområdet mot fremtidige Alna Miljøpark med bebyggelse som skjerm mot E6. For idretten er det ikke aktuelt å fjerne banene ytterligere fra de tunge brukergruppene i boligområdene sør for E6. FIF avviser at alternativ 4 kan bygges for deres del. Alternativ 4 er dermed i strid med tiltakets grunnlag og utredes ikke nærmere. Det bemerkes at verken alternativ 1 eller 2 er til hinder for at for eksempel Oslo kommune kan lokalisere baneanlegg og liknende til områdene nær Alnaelva miljøpark. Men det anses innenfor rammene av denne konsekvensutredningen som et annet tiltak. 0.4 Viktige utredningstema Følgende tema anses å være avgjørende i forhold til tiltaket: Transport - Tiltaket innebærer 18% trafikkøkning (fra biler/virkedøgn til/fra IKEA, dersom kollektivandelen ikke øker (i dag 13,2% kollektivandel samt 1,5% gående/syklende). - Trafikkøkningen innebærer ingen konsekvenser for støy eller luftforurensning. - Trafikkøkningen innebærer ingen konsekvenser for trafikkavviklingen i forbindelse med Alnabru godsterminal og utvidelser av denne eller andre. Styrking av kollektivandelen er en premiss i RPR/ATP og øvrige overordnede planer og retningslinjer Utgangspunktet er at trafikk som følge av planforslaget skal betjenes med kollektive transportmidler. Kollektivtilbudet i planområdet er godt. Stoppesteder ligger innenfor 500 m fra planområdet med unntak 8

9 av T-banen som ligger 800m unna. Utfordringen ligger i å øke andelen som reiser kollektivt. Muligens kan også økt tilbud til reisende nord for IKEA, og langs Ring 2 og 3 i Oslo forbedres. Følgende konkrete forslag foreslås: Tiltak IKEA kan iverksette selv - ny IKEA-buss fra Lillestrøm og Ring 2/3, Oslo, - utvidet og forbedret hjemtransport, i sammenheng med IKEA-bussen og økt netthandel, - økt markedsføring av kollektivtilbudet (også i samarbeid med offentlige aktører), - bedre skilting i varehuset, til busstopp og T-bane, - billettautomat og oppdatert digital infotavle (sanntidsvisning) i varehuset (kommersielt tilgjengelig hos Trafikanten i Oslo), - refusjon av bussbillett i varehuset, - restriktiv parkeringsdekning. Offentlige tiltak - opprustning og skilting av gangvei til Trosterud T-bane og øvrige busstopp, - drift/vedlikehold av busstopp, - oppjustering av busstopp bl. med tak/skur. Alle tiltak er utarbeidet i samarbeid med Stor-Oslo Lokaltrafikk og Oslo Sporveier i møte Alternativ 2: Busstoppet i krysset Nedre Kalbakkvei, Strømsveien, kan flyttes til foreslått aktivitetstorg og samlokaliseres med en betydelig publikumstilstrømning dagens stoppested ikke har. Handel Tiltaket er i strid med kriteriene for lokalisering av møbelhandel i KDP handel. Vi mener det er grunnlag for å nyansere: - Planområdet ligger ca 800m fra T-bane (Trosterud) og ikke 500m slik KDP handel krever, samtidig gir flere busstopp innenfor 500m grensa et svært godt kollektivtilbud (ihht Sporveien og Stor Oslo Lokaltrafikk) se under transport over, - Andre fylker definerer IKEA i en kategori mellom detalj- og plasskrevende varer. - HUGs mål om fortetting og publikumsrettede funksjoner langs Strømsveien kan ikke realiseres dersom KDP handel skal følgens kategorisk, da de to planene har en målkonflikt. - Alternativ 2 gir mulighet for en senterutvikling med fortetting om et punkt (nytt busstopp, aktivitetstorg og ny trase for Tevlingveien til Alna) slik HUG og områdeprogrammet foreslår. - Handelsanalysen viser at tiltaket utvidelse av IKEA representerer 24% av den beregnede, økte etterspørselen etter møbler i regionen. Tiltaket påvirker ikke handelen i Oslo sentrum på nevneverdig vis. Tiltaket har heller ingen konsekvenser for handel i nabokommunene. Erstatningsareal I alternativ 1 mangler det m 2 erstatningsareal. Fullverdig erstatningsareal er ikke funnet. I alternativ 2 øker arealet til uorganisert lek og aktivitet med m 2, og det er derfor ikke behov for erstatningsareal. Biologisk mangfold Tiltaket har ingen vesentlige konsekvenser for biologisk mangfold i Stubberudmyra. I alternativ 1 blir arealet avsatt til verneområde 300m 2 mindre enn dagens areal, mens det øker med 1200m 2 i alternativ 2. 9

10 Kulturaktivitetstilbudet - Det er stor mangel på idrettshaller og baner i hele Oslo. Sterk befolkningsvekst og en rekordhøy medlemsvekst senere år gjør at hvert Oslo-lag som trener i hall får i gjennomsnitt halvparten av treningstiden som tilbys i resten av landet. Forventet økende befolkningsvekst tilsier at noe må gjøres. - Den nye Furuset idrettspark vil gi en betydelig utvidelse av eksisterende aktivitetstilbud. - Bruksintensiteten av fotballens aktivitetstilbud trettendobles. ( se kap.5.5) - Ny tennishall utvider til 5 innendørsbaner samt tribune, og til 3 utendørsbaner. - Furuset idrettspark og IKEA vil styrkes som viktige møteplasser i dalen. - Furuset idrettspark kan være et viktig bidrag til målet om å styrke Groruddalens identitet og attraktivitet (HUG). - Furuset idrettspark vil være et viktig bidrag til å oppnå målsettingene i Kommunedelplan for idrett, Oslo IKEA påtar seg ansvaret for finansiering av idrettsanleggene, noe som gir en sikkerhetsgaranti for gjennomføring. Dette er betaling for tomtebyttet. 0.5 Anbefaling Alternativ 2, der IKEA bygger nytt i vestre del av planområde, anbefales gjennomført. Årsakene er hovedsaklig tre: - Byggetid: byggetida er kortere enn for alternativ 1 og avbruddsulempene mindre. - Arealregnskap: friarealene taper ikke i omfang og bruksverdien øker betraktelig. IKEA sin utvidelse skjer uten at fotavtrykket øker, parkering legges under bygningen. - Romlig orden: bebyggelsen konsentreres om Strømsveien og gir grunnlag for å etablere en ny romlig orden, som bygger opp om HUG ens målsettinger om senterdanning i området. 10

11 1 INNLEDNING OG TILTAKSBESKRIVELSE 1.1 Tiltak Tiltaket gjelder - utvidelse av anleggene på Furuset idrettspark med nye idrettshaller og baneanlegg, inkludert riving av nåværende hall, - utvidelse av varehuset til IKEA. Parkeringskapasitet, lager og handelsarealer utvides. Tiltaket representerer samlet en utvidelse i forhold til eksisterende bygningsmasse på ca m 2. Størrelsen gjør derfor at det skal konsekvensutredes i henhold til 2d, vedlegg 1.1A i forskrift nr 276 om konsekvensutredninger av Plan- og bygningsetaten i Oslo grunngir i tillegg krav om konsekvensutredning med støtte i kriteriene i 4a), 4d) og til dels 4i). Disse omtaler henholdsvis forholdet til naturmiljø, til Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging samt og kjøpesenter, og til tilgjengelighet. Det er utarbeidet et planprogram i henhold til krav framsatt i forskriften. Planprogrammet beskriver hva som skal utredes. Det er fastsatt av Plan- og bygningsetaten på delegert myndighet Konsekvensutredningen er utarbeidet i henhold til planprogrammet. 1.2 Drøftingsmetode Utredningen søker å kartlegge mål i offentlige føringer og planer, og drøfter deretter konsekvenser av tiltaket i forhold til disse. Alternativene gjennomgås i kap. 2. Det foreligger i utgangspunktet fire alternative lokaliseringer til utredning. To av disse er fremmet av Plan- og bygningsetaten. Hvert alternativ blir vurdert i forhold til to overordnete forutsetninger: - at det samsvarer med selve tiltaket, dvs at det ikke på avgjørende vis motsier tiltaket, - at det er basert på realistiske forutsetninger, dvs gjør gjennomføring mulig (innen relevant tidsramme). Dersom en av forutsetningene ikke kan innfris, må alternativet forkastes. Det er etter vårt syn metodisk uholdbart og feil bruk av ressurser å gjennomføre full drøfting av alternativ som strider mot tiltakets formål, forutsetninger, eller på annet vis ikke er gjennomførbare innefor de rammene tiltaket setter. Under kap. 4 Statlige føringer drøftes rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging (RPR ATP). Her drøftes 6 ulike samordningspunkt hver for seg, og drøftinger sammendras i egen konklusjon. Videre drøftes rikspolitiske retningslinjer for barn og unge (RPR barn og unge), der 4 forhold vedrørende bruken av arealene til uorganisert aktivitet drøftes og konkluderes i eget punkt. I kommunale føringer, kap. 5, drøftes kommunale planer og strategier under 5 hovedtema fra HUG; 1. Blågrønne strukturer, 2. Veisystem og kollektivtilbud, 3. Arealbruk, fortetting og transformasjon, 4. Kulturminnevern, 5. Kulturaktivitetstilbud. De planene som drøftes er: - Kommuneplan Helhetlig Utviklingsplan for Groruddalen, - Områdeprogram Alfasetmorenen- Nyland, - Strategisk grønnstrukturplan for Groruddalen, - Samferdselsplan for Groruddalen, 11

12 - Kommunedelplan for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner, - Kommunedelplan for idrett Det gis en vurdering av måloppnåelse i forhold til kommunale føringer. Andre planfaglige tema drøftes i kap. 6, så som verneinteresser, estetikk og byggeskikk, stedsutvikling, miljøforhold og trafikk. Først redegjøres det kort for eksisterende forhold, deretter drøftes konsekvenser. Tematisk vil enkelte forhold bli berørt flere steder i utredningen. Det skyldes primært at selve drøftingskonteksten er ulik i de ulike kapitlene. Det er snakk om utfyllende drøftinger snarere en gjentakelser. Datagrunnlag er redegjort for spesifikt under hvert deltema og i tilleggsutredninger. 1.3 Tilleggsutredninger Parallelt med planarbeidet for IKEA OG FIF pågår det planarbeid på 3 nabotomter. Disse er: - Strømsveien 336 (Kaggen gård): ønskes tilrettelagt for plantesalg, - Tevlingveien 4c: ønskes tilrettelagt som møbelvarehus (fjernlager for IKEA i dag), - Strømsveien 319: ønskes tilrettelagt for møbelvarehus (Living). Eiendommene ligger i et influensområde med sammenfallende kommunale planføringer og ses derfor i sammenheng. Med unntak av Kaggen gård har prosjektene samme formål, møbelsenter. Plan og Bygningsetaten har utpekt tre hovedtema prosjektene skal utredes i sammenheng i forhold til; trafikk, handel og grønt og romlig. Det er gjort i vedlegg Vedlegg 1 Delutredning 1 Trafikk Vedlegg 2 Delutredning 2 Handel Vedlegg 3 Delutredning 3 Grønnstruktur og Romlig orden Vedlegg 4 Referat fra arbeidsseminaret Det ble avholdt et arbeidsseminar hvor kommunale aktører, statlige aktører og øvrige berørte parter i plansaken deltok. Referat fra dette møtet følger som vedlegg til konsekvensutredningen. Hensikten med arbeidsseminaret var å kartlegge viktige tema for planarbeidet generelt, samt verdi og bruk av grøntarealer og viktige atkomstveier til disse spesielt Vedlegg 5 Fotos fra befaring Bilder fra befaringer i plan- og influensområdet er vedlagt konsekvensutredning. Bildene viser grøntarealer og øvrige arealer som brukes til uorganisert aktivitet og lek i plan- og influensområdet samt atkomstveier til disse. Bildene inngår i kartleggingen av arealer egnet til uorganisert aktivitet og lek Vedlegg 6 Vurdering av støy fra vegtrafikk Multiconsult AS, seksjon akustikk, har beregnet lydnivå fra vegtrafikk rundt IKEA på Furuset. Vurderingen konkluderer med at utbygging av IKEA ikke medfører endring av lydforholdene for området, utover helt lokalt rund nye bygninger Vedlegg 7 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS analyse) Risiko- og sårbarhetsanalysen er utført av Asplan Viak med bistand fra IKEA, Migrant og DARK Arkitekter Vedlegg 8 Arkeologisk registrering En rapport utført av Vibeke Lia hos Oslo kommune, Byantikvaren. Det er ikke registrert funn i planområdet. 12

13 1.4 Byggeperioden Det er av meget stor betydning for idretten at virksomheten kan opprettholdes så nær dagens nivå som mulig i byggeperioden. Dette må sikres for å unngå at en mister utøvere og taper rekruttering av nye utøvere. Forholdene vil bli tillagt stor vekt i utredningen. 1.5 Begrepsavklaring I konsekvensutredningen brukes begrepet planområdet når området innenfor planavgrensningen omtales og influensområdet når omkringliggende områder som antas å kunne bli berørt av tiltaket inkluderes. Influensområdet har ingen klar avgrensning. Avhengig av utredningstema vil det variere hvilke områder som berøres. Eksempelvis vil influensområdet for transport være annerledes enn influensområdet til samfunn eller klima. Øvrige begreper som trenger en presisering er forklart i teksten der de brukes. Forkortelser som brukes i utredningen er: EBY Eiendoms- og byfornyelsesetaten FIF Furuset Idrettsforening GBK Groruddalen Ballklubb HUG Helhetlig Utviklingsplan for Groruddalen KDP handel Kommunedelplan for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner MD Miljøverndepartementet PBE Plan- og bygningsetaten ROS- analyse Risiko og Sårbarhetsanalyse RPR Rikspolitiske retningslinjer SGG Strategisk grønnstrukturplan for Groruddalen 13

14 2 ALTERNATIVER Følgende alternativer er vurdert: 0-alternativet: dagens situasjon. Alternativ 1: utvide eksisterende varehus, samt forskyve og utvide Furuset idrettsanlegg, med fullverdige erstatningsarealer (friområder) angitt. Alternativ 2: IKEA og Furuset idrettsanlegg bytter plass, med fullverdige erstatningsarealer (friområder) angitt. I tillegg har Plan- og bygningsetaten foreslått to alternativer: Alternativ 3: Ny lokalisering med evt. samordning med ny Vålerenga stadion på Stubberudfeltet. Alternativ 4: Arealbytte mellom Furuset idrettsanlegg og næringseiendommene nord for Strømsveien. Alternativ med friområde/grøntkorridor mot fremtidige Alna miljøpark m/bebyggelse som skjerm mot E6/ med mulighet for integrering med eventuelt miljølokk over E6. Kommentar: Alternativ 3 og 4 er foreslått av Plan- og bygningsetaten (PBE). For alternativ 1 og 2 krever PBE at fullverdige erstatningsarealer (friområder) skal angis. Samme krav er ikke framsatt for PBE sine alternativ. Det gir et viktig metodisk problem i sammenlikning mellom alternativene. Derfor er kravet med fullverdige erstatningsarealer (friområder) angitt gjort generelt gjeldende alternativet og planlagte funksjoner 0-alternativet er eksisterende situasjon, sammenligningsgrunnlaget som alternativene 1-4 vurderes opp mot. Ill.1: 0-alternativet, eksisterende situasjon 14

15 Tabell 1: Oversikt over eksisterende og planlagte funksjoner og utnyttelse: Eksisterende IKEA varehus areal / antall Planlagt IKEA varehus areal / antall - varehus m 2 nye salgsarealer og m 2 - lager/utlevering i Tevlingvn 4C m 2 varelevering som erstatter lager i Tevlingvn 4C, til sammen parkeringsplasser uteparkering 750 nye parkeringsplasser: 550 til sammen Eksisterende idrettsanlegg areal / antall Planlagt idrettsanlegg areal / antall - tennishall, - garderober m 2 - fotballhall, - tennishall, - treningssenter, - storstue, - garderober m 2 - kunstgressbane m. flomlys, - fotballbane gress, - tennisbaner 2 stk. utendørs - fotballstadion, - tennisbaner 3 stk. utendørs, - kunstressbane parkeringsplasser sambruk IKEA nye parkeringsplasser: sambruk IKEA Tabell 2: Arealfordeling på ulike formål: Formål Alternativ 0 Alternativ 1 Alternativ 2 Forretning IKEA inkl. parkering m m m 2 hvorav aktivitetstorg: m 2 Allmennyttig formål (idrettshaller) m m m 2 Friområde, idrett/ parkbelte, m m 2 hvorav fotball: m 2 hvorav tennis: 2000 m 2 fotball: m 2 Kommunalt serviceanlegg Offentlig trafikkområde (veg, gang- sykkelveg, annet vegareal, buss/taxi) Spesialområde bevaring, Stubberudsmyra Ikke bebygd eller opparbeidet areal i tilknytning til veianlegg m 2 hvorav tennis: 2000 m 2 fotball: m m m m m m m m m m m m 2 0 Planområdets begrensning m m m 2 Illustrasjoner som viser arealregnskapet er vist under kap Arealregnskap, Ill.6, Ill. 7 og Ill.8. For alternativene 3 og 4 gjelder at fotavtrykket for IKEA tilsvarer alternativ 1 for alt. 4 og 2 for alt 3. For øvrig er ikke alternativene konkretisert til et nivå der øvrige formålene lar seg kvantifisere og sammenlikne. Det er besluttet å ikke gå videre med alternativene 3 og 4, se konklusjonene i 2.4 og

16 Ill. 2: Alternativ 1, IKEA utvider mot vest. Furuset idrettspark bygger ut vest for utvidet varehus. 2.2 Alternativ Planforslaget IKEA utvider mot vest, der tennishall og tennisbaner ligger i dag. Furuset idrettspark bygges ut vest for utvidet varehus, på dagens gresslette. Det planlegges 800 parkeringsplasser i parkeringshus og 500 uteplasser, samt 120 uteplasser for idrettsanlegget (som i dag). Atkomst til nye anlegg forblir som i dag. Tevlingveien som viktig gang- og sykkelforbindelse mell om boligområdene sør for E6 og planområdet vil gå bak det nye parkeringshuset og opp mellom parkeringshus og nye idrettshaller Etappevis utbygging 1. Furuset idrettspark bygges ut i sin helhet, estimert byggeperiode 12 mnd. 2. eksisterende tennishall og tennisbaner utendørs rives, estimert tid 1 mnd. 3. IKEA utvider og bygger parkeringshus, estimert byggeperiode 37 mnd. Til sammen: 50 måneder Kommentarer Idretten kan opprettholde driften gjennom hele byggeperioden. Mens nytt anlegg bygges på dagens gressbaner opprettholdes eksisterende kunstgressbane, tennishall og tennisbaner. Når det nye anlegget står ferdig rives eksisterende anlegg. IKEA utvider og bygger nytt parkeringshus. I alternativ 1 vil idrettsanlegget bli indirekte berørt ved at det opprettes byggeplasser rundt anlegget. Byggeperioden vil vare i ca 50 måneder, 8 måneder lenger enn i alternativ 2. 16

17 Tevlingveien Ill. 3: Alternativ 2, IKEA og Furuset idrettspark bytter plass. 2.3 Alternativ Planforslaget IKEA bytter plass med idrettsanlegget. Atkomst til nytt varehus etableres ved rundkjøring R1 (den vestre av dagens to rundkjøringer i Strømsveien, markert på illustrasjon 3). Atkomst til idrettsanlegget etableres ved rundkjøring R2 (østre, markert på illustrasjon 3). Parkering til IKEA skjer under varehuset. Dermed bindes relativt mindre overflate til parkering. Parkering til Furuset idrettspark anlegges med 120 plasser ved hovedinngangen og noen av-/påstigningsplasser ved avkjøring til Strømsveien i øst. Mellom varehuset og idrettsanlegget etableres et aktivitetstorg. Langs E6 opparbeides en grøntkorridor. Tevlingveien, den viktigste gang- og sykkelforbindelsen mellom boligområdene og planområdet, føres i direkte linje til Furuset idrettspark, gjennom grøntkorridoren i begge retninger, og kan kobles til viktige framtidige forbindelser til Alnaelva Miljøpark. Det nye grøntområdet vil ha en tilgjengelighet og kvalitet som den nåværende gressletta mangler på grunn av høy grunnvannstand og mangel på bearbeiding. Idrettsbygningene og IKEA sitt varehus vil danne siderom (plassrom) til Strømsveien som introduserer et tydeligere romlig hierarki, det vil si mer bymessige strukturer og former i området. Plassen og grøntkorridoren kan programmeres for flere aktiviteter som i dag ikke er aktivert Etappevis utbygging 1. IKEA bygger nytt varehus, estimert byggeperiode 18 mnd. 2. eksisterende varehus rives når det nye åpner, estimert tid 3 mnd. 3. Fotballstadion, kunstgressbane, tennishall med garderobeanlegg og utendørs tennisbaner bygges, estimert byggeperiode 12 mnd. 17

18 4. eksisterende tennishall med utendørs baner rives, 1 mnd. 5. ny fotballhall bygges, estimert byggeperiode 12 mnd. Til sammen: en viss overlapp mellom fasene gir en antatt besparelse i tid på ca 4 måneder, det vil si en total tid på 42 måneder Kommentarer Idretten kan opprettholde driften gjennom hele byggeperioden. Mens IKEA bygger nytt varehus opprettholdes eksisterende tennishall, -baner og kunstgressbane. Når varehuset står ferdig og eksisterende varehus er revet bygges fotballstadion, kunstgressbane, tennishall med garderobeanlegg og tennisbaner. Når eksisterende tennishall og kunstgressbane rives bygges fotballhallen. Idrettsanlegget blir indirekte berørt ved at det opprettes byggeplasser rundt anlegget. Byggeperioden er i sin helhet estimert til ca 42 måneder, eller ca 3,5 år. Det er 8 måneder kortere byggeperiode enn i alternativ 1. Alternativ 2 innebærer at idrettsanleggene bygges til slutt. Dette er en løsning idretten er inneforstått med og aksepterer. 18

19 Ill. 4: Alternativ 3, IKEA flytter til Stubberudfeltet og samlokaliseres med Vålerenga stadion. Furuset idrettsanlegg forblir som i dag. 2.4 Alternativ 3 IKEA flytter til Stubberudfeltet og samlokaliseres med Vålerenga stadion. Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) håndterer salg av Oslo kommunes eiendommer. Stubberudfeltet eies av kommunen. Grunnen er meget forurenset (tidligere kommunal søppelfylling). Feltet består av mange festetomter med langtidskontrakter. Alternativet medfører store problemer med forurenset grunn. Avvikling av de mange ulike festekontraktene er konfliktfylt, komplisert i samordning, og vil bli meget tidkrevende. Alternativ 3 forutsetter en tidsakse til en juridisk-praktisk prosess ved oppsigelse av kontrakter, skaffing av et stort antall erstatningstomter, rensing av betydelige mengder forurenset grunn etc, som gjør det uforenlig med tiltakshavernes behov, se forutsetning 1 og 2 i kapittel 1.1. Det er ikke mulig for FIF å flytte så langt unna brukerne. Vålerenga er ikke et Groruddalenlag og avviser en lokalisering til Stubberud. I dialog med Oslo kommune EBY, er det besluttet å ikke gå videre med alternativ 3. 19

20 Ill. 5: Alternativ 4, arealbytte mellom Furuset idrettsanlegg og næringsarealene på den andre siden av Strømsveien. 2.5 Alternativ 4 Arealbytte mellom Furuset idrettsanlegg og næringsarealene på den andre siden av Strømsveien. Forslaget stammer fra områdeprogram for Alfasetmorenen - Nyland. Områdeprogrammet ble ikke vedtatt som en del av HUG. I følge bystyrets vedtak skal Alnaparken og andre grønnstrukturer i området utvides, videreutvikles og kombineres med logistikk og annen næringsvirksomhet til et mer intensivt utnyttet område med en grønnere profil. Transformasjon til flerfunksjonelle byområder med boliger, kultur og næringsvirksomhet vil først være aktuelt på lang sikt. Plan og bygningsetaten har allikevel ønsket alternativ 4 utredet. Motivasjonen er å legge idrettsanlegget i tilknytning til Alnaelva Miljøpark og næring mot E6. Samtidig er det antatt at idretten skjermes bedre mot støy og luftforurensning. Forurensningsberegninger for Groruddalen NILU OR 5/2003 viser at luftforurensning ikke er et avgjørende problem. Støyberegninger viser at støyforholdene vil være noe bedre i dalsøkket mot elvedraget i nord, men forøvrig tilnærmet uendret (se kap Miljøfaglige forhold under luftforurensning/støy). For idretten er det avgjørende at idrettsanlegget ikke fjernes ytterligere fra boligområdene sør for E6. Nærhet anses som helt avgjørende for bruken, og enhver flytting lenger bort fra boligområdet må dermed anses som i strid med formålet, dvs tiltaket, se forutsetning 1 i kap 1.1. Alternativet er vurdert i dialog med idretten som avviser forslaget som ikke aktuelt. Det er også vurdert om deler av idrettsanlegget kan flyttes mot Alnaelva, men av hensyn til drift av idrettsanleggene er dette uaktuelt. Det er besluttet å ikke gå videre med alternativ 4. En utvidelse av IKEA og FIF etter alternativ 1 eller 2 er derimot ikke til hinder for at kommunen eller andre kan legge idrettsaktiviteter til nordsida av Strømsveien. 20

21 Erstatningsareal PBE krever at det må påvises fullverdige erstatningsareal for tap av friområdet i alternativ 1 og 2, som da også må gjelde for alternativ 4. Hvis hensikten er å etablere en skjerm av næringsbygg på nåværende idrettsområdet på Stubberudmyra, kan en anta at friområder blir bygget ned. Selv om en oppnår samme areal til friområder på gjenvunnet (nåværende) næringsareal nord for Strømsveien, vil det ligge i vesentlig større avstand fra boligområdene enn dagens. Det kan vanskelig framstilles som fullverdig erstatning. 21

22 3 OVERORDNEDE PLANER OG MÅL 3.1 Målhierarki Tiltaket er av et format og med funksjoner og publikumstilstrømning som gir ringvirkninger på flere nivå. Tiltak som dette kan være både i samsvar med og i strid med statlige og kommunale føringer på samme tid - avhengig av hvilket nivå tiltaket betraktes fra, eller hvilke planer en velger å prioritere som referansegrunnlag. Gjeldende planer kan ha programpunkt og føringer som divergerer fra plan til plan, og i noen fall er motstridende i så vel målhierarki som konkrete målsettinger. Det gjelder for eksempel mellom miljø og vegtransport, og mellom kulturminnevern og utvikling. For å kvalifisere konsekvensdiskusjonen vil vi søke å sortere og rangere hensyn etter betydning, for å unngå direkte sammenlikninger mellom mål på ulike geografiske nivå, eller ulike betydningsnivå. Der vi mener å finne divergens eller motsetninger mellom ulike offentlige planer/føringer vil vi kommentere dette. Prioriteringene avdekker alltid verdisyn, og vi vil søke å klargjøre våre. 3.2 Inndeling og utredningstema Utredningstemaene er inndelt i tre: statlige føringer, kommunale føringer og øvrige utredningstema. De kommunale føringene er delt i fem deltema i henhold til overordnede målsettinger i HUG. Under hvert deltema er de planer og utredninger som gir føringer for fagtemaet listet opp. 4 STATLIGE FØRINGER 4.1 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging (RPR, ATP) Innledning Retningslinjene omhandler samordning av areal- og transportplanleggingen. Under mål heter det blant annet: Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene." Det skal legges vekt på å tilrettelegge for kollektive transportformer ved utformingen av utbyggingsmønsteret og transportsystemet. Det skal legges til rette for bruk av sykkel og hensynet til gående og bevegelseshemmede skal tillegges vekt". Basert på RPR ATP har vi utredet 6 samordningspunkt som drøftes spesielt: - tiltaket utvider i et etablert handels- og idrettsknutepunkt, - tiltaket medfører en fortetting på hovedveinettet (E6, Nedre Kalbakkvei), - tiltaket medfører en fortetting på hovedgangveinettet (Tevlingveien), - tiltaket styrker grunnlaget for kollektivtrafikk og kollektivsatsing i dalbunnen, - tiltaket styrker lokalisering nær jernbanen, - avbøtende kollektivtiltak Strekpunkt1, utviding i et knutepunkt IKEA og Furuset Idrettsforening sine anlegg kan ses som en type knutepunkt. Besøkstallet til IKEA alene var på ca 3,2 millioner i Fordelt på virkedager tilsvarer det ca besøkende pr virkedag. Fem år etter ombygging/utviding er forventet besøkstall 4,7 millioner (år 2016), som tilsvarer ca besøkende pr virkedag. Det er mer enn Gardermoen, og like mye som Norges mest besøkte sted, hovedinngangspartiet til varehuset Oslo City. Furuset idrettsanlegg kommer i tillegg. I rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging, punkt 3.1 heter det: Planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet bør samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses. 22

23 Lokaliseringen tett på E6 og tverrforbindelsen må sies å være i hovedsak i samsvar med denne retningslinjen. I punkt 3.2 heter det: Det skal legges vekt på å utnytte mulighetene for økt konsentrasjon av utbyggingen i byggesonene i by- og tettstedsområder. Dette er en generell formulering. Tiltaket konsentrerer utbyggingen til et punkt der konsentrasjonen av denne typen handel og idrett gjennom IKEA og Furuset idrettsforening allerede har et betydelig nivå. Tiltaket må kunne sies å styrke konsentrasjonen. Dersom det i tillegg tillates etablering av tre andre handelspunkt i tråd med private planer (se innledning, kap. 1.2 i Delutreding 2 Handel, vedlegg 2), vil konsentrasjonen av ikke bare utbygging generelt, men samme type utbygging, øke. Det vil si at knutepunktet styrkes. Det kan sies å være samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, ettersom en bestemt temahandel samles om knutepunktet, i kontrast til at denne handelen spres mer vilkårlig i byen. I punkt 3.6 heter det: Regionale publikumsrettete offentlige eller private servicetilbud skal lokaliseres ut fra en regional helhetsvurdering tilpasset eksisterende og planlagt senterstruktur og kollektivknutepunkter. IKEA er et privat servicetilbud innen spesiell handel med store varer, hovedsakelig møbler. Det ligger regionale helhetsvurderinger bak lokaliseringen. Mengden kunder er, og vil forbli, så stor at IKEA aleine utgjør et senter. Kommer de øvrige planlagte handelsbedriftene, vil områdets senterfunksjon styrkes. Furuset Idrettsforenings anlegg trekker også betydelig aktivitet, som gir punktet større funksjonell bredde. Dette er imidlertid ikke del av den offentlig planlagte senterstruktur. Det er heller ikke et kollektivknutepunkt (selv om kollektivdekningen er god, se kap ) Strekpunkt 2, fortetting på hovedveinettet Utvidelsen betyr en fortetting rett ved det nasjonale og regionale hovedvegnettet, representert ved E6 og tverrforbindelsen Nedre Kalbakkvei til Trondheimsveien og Østre Aker vei. Fortettingen innebærer en styrking av konsentrasjonen av bilavhengig kundetransport til hovedvegnettets umiddelbare nærhet, og forebygger dermed spredning av trafikk utover i sekundærveisystemet Strekpunkt 3, fortetting på hovedgangveinettet I retningslinjenes punkt 3.5 hete det: Sykkel som transportform skal tillegges vekt der det ligger til rette for det. Hensynet til gående og bevegelseshemmede skal tillegges vekt i planleggingen. Både IKEA og Furuset idrettsanlegg ligger til gangveien Tevlingsveien, som leder fra Lindeberg- Trosterud-området under E6 til Strømsveien og videre til Alna. IKEA er en meget viktig lokal arbeidsplass, og mange ansatte kommer denne veien. Brukerne av idrettsanlegget er lokalt basert og benytter også gangveien. Å fortette, dvs øke tilbudet, langs hovedgangveinettet må sies å være i tråd med retningslinjenes punkt Strekpunkt 4, grunnlaget for kollektivtrafikk og kollektivsatsing i dalbunnen I punkt 3.5 heter det: I regioner eller områder der befolkningstettheten kan gi grunnlag for kollektivbetjening som et miljøvennlig og effektivt transportalternativ, skal det ved utformingen av utbyggingsmønsteret og transportsystemet legges vekt på å tilrettelegge for kollektive transportformer. Styrking av kollektivandelen er en premiss i RPR/ATP og øvrige overordnede planer og retningslinjer Utgangspunktet er at trafikk som følge av planforslaget skal betjenes med kollektive transportmidler. Nedenfor har vi drøftet trafikkøkning sett i forhold til eksisterende kollektivdekning og eksisterende fordeling av transportmidler. I følge trafikkanalysen vil planforslaget genererer 18% trafikkøkning (fra pr/virkedøgn) til- og fra varehuset. Eksisterende fordeling av transportmidler er: 85% bil, 13,2% buss (hvorav 7% IKEA-bussen) og 1,5% gående/syklende. Fordelingen er hentet fra en reisevaneundersøkelse utført av Asplan Viak for IKEA januar/mai Eksisterende kollektivtilbud er vist på ill.6 og i tabellen under: 23

24 eie n gv vlin Te lan rke r Bi o s s Profe i ve ds 66, 401 akkvei Nedre Kalb 25 IKEA Furuset bussnr 66, , 401 veienikea buss og Taxi s øm Str FIF Lindeberg T-banestasjon Linje 2 Østerås - Ellingsrudåsen Alfaset Gravlund bussnr 25 Tv ete E6 nv eie n Skjønhaug bussnr 25,79 Trosterudkrysset bussnr 411, 331, 332, 334, 440 Nye holdeplasser, alt 2 Eksisterende holdeplasser som opprettholdes Trosterud T-banestasjon Eksisterende holdeplasser som flyttes Linje 2 Østerås - Ellingsrudåsen Ill. 6: Planområdet med busstoppene og t-bane stasjonene i nærområdet markert. Illustrasjonen viser alternativ 2, hvor vi foreslår og flytte busstopp. For alternativ 1 gjelder eksisterende situasjon. Rute Fra - til Reisetid Kommentar 25 Majorstuen - Karihaugen, stop- Hvert 15 min. pested i Tvetenveien: (Alfaset gravlund) Frekvens 3 min. til Rødtvedt (t-bane) 10 min. til Furuset senter. En viktig tverrgående forbindelse i dalen. Busstopp ved planområdet. 66 Grorud/Helsfyr o/ikea. Stoppested i Strømsveien: Kjelsrud (alt. 2) og IKEA Furuset (alt 1). Hvert 15 min. 5 min til Grorud st. 13 min til Helsfyr* Rutetilbudet startet opp sommeren 2006 og retter seg spesielt inn mot IKEA** Busstopp ved planområdet. 401 Oslo S bussterminalen Lillestrøm o/alnabru Hvert 15 min. 20 min til Oslo S. 11 min. til Helsfyr. 26 min. til Lillestrøm Busstopp som for rute Oslo S Bussterminalen Lillestrøm o/furuset Stoppested langs E6: Trosterudkrysset Hvert 15 min. 12 min. til Oslo S 4 min til Helsfyr 46 min til Lillestrøm m til busstopp fra planområdet. 79 Grorud - Holmlia, stoppested Skjønhaug Hvert 15 min. 10 min. til Grorud 35 min. til Holmlia ca. 600 m til busstopp fra planområdet. 2 T-banen: Trosterud stasjon: Linje 2 Østerås - Ellingsrudåsen Hvert 15 min. 16 min. til Oslo S 9 min til Helsfyr 800 m til planområdet. Tabell 3: Eksisterende kollektivtilbud. * Helsfyr er prioritert knutepunkt i Oslo med busser/t-baner i alle retninger. **IKEA står oppført som bestemmelsessted i all ruteinformasjon og foran på bussen. Tilbudet har fortsatt god kapasitet. Sporveien beregner ca 2 år før nye ruter er innarbeidet i folks reisevaner, og regner derfor med at flere kommer til å bruke tilbudet etter hvert. 24

25 14,2% av de besøkende til IKEA reiser i dag kollektivt. Kollektivdekningen i området er god. Bl.a. rute 66 er satt inn sommeren 2006 for å betjene IKEA spesielt. Stoppestedene ligger mindre enn 500 m fra planområdet, med unntak av T-banen som ligger 800m unna. I følge reisevaneundersøkelsen mener 70% av de som eventuelt skulle velge å reise kollektivt at buss ville være det beste alternativet. Dette støttes av Sporveien og Stor-Oslo Lokaltrafikk som mener at buss både kapasitetmessig og kvalitetsmessig er det beste transportmiddelet i influensområdet, i tillegg til at det er et svært fleksibelt alternativ. Da skulle det ligge godt tilrette for å øke kollektivandelen. Dersom vi forutsetter at det offentlige kollektivtilbudet ikke behøver å endres, må innsatsen dreies mot økt markedsføring og informasjon. Konkrete forslag til tiltak er beskrevet i kap under avbøtende tiltak. Reisevaneundersøkelsen viser at 7% av de reisende bruker IKEA-bussen. Et bidrag for å øke kollektivandelen kan være en ny rutestruktur/supplerende ruter for IKEA-bussen. Nye ruter bør vurderes for de besøkende fra Akershus nord, ettersom ca 20% av de besøkende kommer herfra. I tillegg kommer 20% fra områdene langs Ring 2 og Ring 3 i Oslo. Over 25% av de besøkende mener at et bedre tilbud av IKEA-bussen vil bidra til at de i større grad ville vurdere å reise kollektivt. En liten andel besøkende kommer med T-banen. Trosterud T-bane stasjon ligger 800m unna (10-15min gangtid), og Linderud T-banestasjon ligger 1100m unna. Det er ikke skiltet mellom IKEA og T-banen. Deler av strekningen mangler fortau. Dersom flere besøkende skal reise med T-banen, må informasjonen og tilgjengeligheten mellom IKEA og banen forbedres (se også forslag til tiltak i kap ). Ill. 7: Bilder fra strekningen mellom planområdet og Trosterud T-banestasjon. Se vedlegg 5 Fotos fra befaring. Konklusjon Kollektivtilbudet i planområdet er godt. Stoppesteder ligger innenfor 500m fra planområdet med unntak av T-banen som ligger 800m unna. Utfordringen ligger i å øke andelen som reiser kollektivt. Muligens kan også økt tilbud til reisende nord for IKEA, og langs Ring 2 og 3 i Oslo forbedres Strekpunkt 5, lokalisering nær jernbanen I punkt 3.6 heter det: Virksomhet som skaper tungtransport bør lokaliseres i tilknytning til jernbanen, havner eller hovedvegnettet. IKEA ligger i kort avstand fra Alnabruterminalen. 80% av varene til varehuset kommer med jernbane over denne terminalen. Kort avstand mellom terminalen og brukerpunktet sparer miljøet for betydelig belastning i biltransport. Lokaliseringen er nær optimal sett fra et miljøsynspunkt, når det gjelder transport av varer til IKEA, og tiltaket vil styrke dette forholdet. Tiltaket samsvarer godt med de rikspolitiske retningslinjene på et felt der gevinsten er stor. For persontransport er imidlertid avstanden for lang mellom Nyland stasjon som nærmeste holdeplass for jernbane med en avstand på 2 2,5 km. 25

26 4.1.7 Konklusjon/ konsekvenser Tiltaket samsvarer med føringer i Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging på viktige punkt når det gjelder fortetting generelt og konsentrasjon om hovedveinett og gang veinett, styrking av kollektivtilbud, og lokalisering nær jernbaneterminal for varetransport. Tiltaket er ikke del av den offentlig planlagte senterstrukturen. Men store varer og høy vekt gjør det heller ikke godt egnet for de etablerte lokalsentrene. Allerede er IKEA et av Norges mest besøkte sted. Dersom utvidelsen kommer sammen med annen planlagt faghandel, vil stedet nærme seg et lokalt faghandelssenter av betydelig format for møbler og interiør. En kan dermed hevde at tiltaket ikke er i strid med planlagt senterstruktur, slik senter her forstås Avbøtende tiltak Kollektivtilbudet i planområdet er godt. Stoppesteder ligger innenfor 500m fra planområdet med unntak av T-banen som ligger 800m unna. Utfordringen ligger i å øke andelen som reiser kollektivt. Muligens kan også økt tilbud til reisende nord for IKEA, og langs Ring 2 og 3 i Oslo forbedres. Følgende konkrete forslag foreslås: Tiltak IKEA kan iverksette selv: - ny IKEA-buss fra Lillestrøm og Ring 3/2, Oslo, - utvidet og forbedret hjemtransport, i sammenheng med IKEA-bussen og økt netthandel, - økt markedsføring av kollektivtilbudet (også i samarbeid med offentlige aktører), - bedre skilting i varehuset, til busstopp og T-bane, - billettautomat og oppdatert digital infotavle (sanntidsvisning) i varehuset (kommersielt tilgjengelig hos Trafikkanten i Oslo), - refusjon av bussbillett i varehuset, - restriktiv parkeringsdekning. Offentlige tiltak: - opprustning og skilting av gangvei til Trosterud T-bane og øvrige busstopp, - drift/vedlikehold av busstopp, - oppjustering av busstopp bl. med tak/skur. Alle tiltak er utarbeidet i samarbeid med Stor-Oslo Lokaltrafikk og Oslo Sporveier i møte Alternativ 2: Busstoppet i krysset Nedre Kalbakkvei, Strømsveien, kan flyttes til foreslått aktivitetstorg og samlokaliseres med en betydelig publikumstilstrømning dagens stoppested ikke har. 4.2 Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge Innledning I forskriften heter det at det skal skaffes fullverdig erstatning for arealer som i planen er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk, eller egnet for lek, dersom disse omdisponeres. Planområdet brukes til organisert idrettsaktivitet eller uorganisert aktivitet og frilek. Dette kapittelet omhandler uorganisert aktivitet og frilek. Følgende forhold er omtalt for å kartlegge verdi og bruk av grøntarealene, tilgjengelighet til dem, og om tiltaket danner grunnlag for å kreve erstatningsareal: - arealregnskap, - analyse av grøntarealene i plan og influensområdet, - avstand mellom planområdet og boliger i influensområdet og barns aksjonsradius, - aktiv medvirkning. 26

27 4.2.2 Arealregnskap Areal til frilek tilsvarer forskriftens betegnelse areal avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk til, eller egnet for lek. I dialog med Friluftsetaten er det enighet om at idrettsbanene kan regnes som del av dette arealet. Arealoppsettet viser hvor stor andel idrettsbanene utgjør. Tabellen under viser eksisterende areal egnet til frilek og uorganisert aktivitet, og omfang sammenlignet med alternativ 1 og 2. Areal til frilek Alternativ 0 Alternativ 1 Alternativ 2 Idrett/ parkbelte m 2 hvorav fotball utgjør: m 2 Tabell 4: Arealregnskap for Alternativ 0, 1 og m 2 hvorav tennis: 2000m 2 fotball: m m 2 hvorav tennis: m 2 fotball: m 2 Verneområde m m m 2 Stubberudmyra Aktivitetstorg m 2 Til sammen: m m m 2 Aktuelt erstatningsareal: m m 2 IDRETTSHALL FOTBALLBANER TENNISBANER VAREHUS Forretning IKEA inkl. parkering, ekskl. aktivitetsto Forretning IKEA inkl. parkering, 0m ekskl. Bebygd aktivitetstorg 50m 100m areal allmennyttig alt.2. formål (idrettshall) Bebygd areal allmennyttig formål (idrettshall) Friområde, idrett / parkbelte Ill. 8: Friområde, idrett / parkbelte Friområde (kommunalt seviceanlegg) Arealbruk for eksisterende situasjon. Friområde (tittelfelt (kommunalt se under) seviceanlegg) Gangvei / turvei / sykkelvei Forretning IKEA inkl. parkering, Gangvei ekskl. aktivitetstorg / turvei / sykkelvei alt.2. Vei, parkering, adkomst Bebygd areal allmennyttig formål Vei, (idrettshall) parkering, adkomst Aktivitetstorg Friområde, idrett / parkbelte Aktivitetstorg Spesialområde bevaring Friområde (kommunalt seviceanlegg) Spesialområde bevaring Ikke bebygd eller opparbeidet areal i tilknytning til Gangvei / turvei / sykkelvei Ikke bebygd eller opparbeidet areal i tilknytning til veianlegg Vei, parkering, adkomst Tittelfelt til Ill. 8, 9 og 10, arealbruk. Aktivitetstorg Spesialområde bevaring Ikke bebygd eller opparbeidet areal i tilknytning til veianlegg 27