REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV IKEA OG FURUSET IDRETTSPARK, TEVLINGVEIEN 4C, KAGGEN GÅRD OG LIVING

Transkript

1 REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV IKEA OG FURUSET IDRETTSPARK, TEVLINGVEIEN 4C, KAGGEN GÅRD OG LIVING Delutredning 3, 4 prosjekter i sammenheng 3 GRØNNSTRUKTUR OG ROMLIG ORDEN 4 PROSJEKTER, DELUTREDNING 3: GRØNNSTRUKTUR OG ROMLIG ORDEN 1

2 REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV IKEA FURUSET OG FURUSET IDRETTSPARK, TEVLINGVEIEN 4C, KAGGEN GÅRD OG LIVING. Emne: Grønnstruktur og romlig orden Kommentar: Forfatter: Prosjektnr: Migrant a+u 001 IKEA Furuset Rapportnavn: Vedlegg 3, Delutredning 3: 4 prosjekter i sammenheng GRØNNSTRUKTUR OG ROMLIG ORDEN Oppdragsgiver: IKEA Eiendom Holding AS Kvalitetskontrollert av migrant a+u, november PROSJEKTER, DELUTREDNING 3: GRØNNSTRUKTUR OG ROMLIG ORDEN

3 Ill. 1: Ortofoto med de 4 prosjektene markert. 1: IKEA og FIF, 2: Kaggen gård (plantesalg), 3: Tevlingveien 4C (møbelvarehus), 4: Strømsveien 319 (Living). 4 PROSJEKTER, DELUTREDNING 3: GRØNNSTRUKTUR OG ROMLIG ORDEN 3

4 4 4 PROSJEKTER, DELUTREDNING 3: GRØNNSTRUKTUR OG ROMLIG ORDEN

5 Forord På vegne av IKEA utarbeider Migrant a+u reguleringsplan med konsekvensutredning for Strømsveien 303 (IKEA) og Tevlingveien 5 (Furuset idrettsforening). Parallelt pågår det planarbeid på 3 nabotomter: Strømsveien 336 /Kaggen gård: ønskes tilrettelagt for planteutsalg, Tevlingveien 4c: ønskes tilrettelagt som møbelvarehus, er fjernlager for IKEA i dag, Strømsveien 319: ønskes tilrettelagt for møbelvarehus (Living). Eiendommene ligger i et influensområde med sammenfallende kommunale planføringer. Med unntak av Kaggen gård har prosjektene samme formål, møbelsenter. Slik vareslaget møbler defineres i Oslo kommune, er formålet i strid med Kommunedelplan for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner av (KDP varehandel). Det utløser krav om konsekvensutredning. Plantesalg defineres som plasskrevende og strider dermed ikke mot kommunedelplanen. IKEA har inngått et samarbeid med de tre andre eiendomsbesitterne for å se planene i sammenheng og for å oppnå en best mulig helhetsløsning. Plan- og bygningsetaten har utpekt tre hovedtema de fire prosjektene skal ses i sammenheng i forhold til: 1. trafikk, 2. handel, 3. grønnstruktur og romlig orden. Denne delutredningen tar for seg tema 3 grønnstruktur og romlig orden. Migrant a+u, november PROSJEKTER, DELUTREDNING 3: GRØNNSTRUKTUR OG ROMLIG ORDEN 5

6 Innhold side 0 Sammendrag 7 1. Innledning 1.1 Hensikt Metode Begrepsbruk 8 2. Fire prosjekter 2.1 IKEA og Furuset idrettspark Kaggen Gård Tevlingveien 4C Strømsveien 319, Living Analyse av grønnstruktur og romlig orden: overordnede føringer og prinsipp 3.1 Eksisterende situasjon: grønnstruktur Eksisterende situasjon: romlig orden Føringer og prinsipp for grønnstruktur Føringer og prinsipp for romlig orden Utviklingsmuligheter og utbyggingsprinsipp 4.1 Grønnstruktur: muligheter og utbyggingsprinsipp Romlig orden: muligheter og utbyggingsprinsipp Konsekvenser 5.1 Alternativ 1, IKEA og Furuset idrettspark Alternativ 2, IKEA og Furuset idrettspark Kaggen gård Tevlingveien 4C Strømsveien 319, Living Konsekvenser i forhold til overordnede planer Vedlegg: Ilustrasjonsliste 6 4 PROSJEKTER, DELUTREDNING 3: GRØNNSTRUKTUR OG ROMLIG ORDEN

7 Sammendrag Overordnet Tiltakene er i samsvar med Helhetlig Utviklingsplan for Groruddalen (HUG) sine mål ved at de: innebærer fortetting/effektivisering av etablert arealbruk, åpner for mer bymessig utvikling av service- og handelsfunksjoner og idrett/ rekreasjon, innebærer en mulig bedring av offentlige møteplasser og forbindelseslinjer for turveisystemet mellom boligene i dalsida og Alnaelva i dalbunnen. Tiltakene legger grunnlag for bedre tverrforbindelser mellom boligområdene og Alnaelva, og mellom boliger og viktige arbeidsplasskonsentrasjoner, idrettstilbud og kommersielle servicetilbud. Det gjelder spesielt for IKEA sitt alternativ 2. Konkret Tiltakene vil ikke føre til at Strømsveien blir bygate (målsetning i HUG) i betydningen sentrumsgate, men spesielt alternativ 2 for IKEA innebærer en mer bymessig orden i planområdet. I dette tilfelle kan de nye anleggenes estetiske rolle sies å introdusere en ny romlig orden med en klarere arkitektonisk ambisjon for området. Tiltakene medfører estetisk forbedring av bygde og åpne omgivelser. Bygningene forholder seg bedre til gateløpet enn nå, ved å ta en romdannende rolle. Store, utflytende parkeringsareal erstattes med parkering under varehuset. Turveisystemet ( IKEA alternativ 2) vil nyanseres ved nye plassdannelser som introduserer knutepunkt i turvei- og grønnstrukturen. Tverrforbindelsene i dalen blir bedre og åpner nye og forbedrete muligheter for sammenbinding mot Alnavassdraget. 1 Innledning 1.1 Hensikt I tråd med Plan- og bygningsetatens ønske er hensikten med Delutredning 3, Grønnstruktur og romlig orden, å drøfte muligheter for at de fire prosjektene samlet kan bidra til en utvikling i dalbunnen i tråd med overordnede føringer. 1.2 Metode Tiltakene beskrives enkelt. Det er gjort en analyse av eksisterende situasjon i influensområdet med hensyn til grønnstruktur og romlig orden. Det er videre gjort en enkel analyse av hva som ligger i de overordnede føringer og planer med relevans for de fire prosjektene. For å utrede om prosjektene er i henhold til eller i strid med overordnede føringer er føringene omformulert til et sett prinsipper som kan være normdannende for ny utvikling og nye prosjekter. Deretter drøftes de fire prosjektene i forhold til prinsippene, for å se i hvilken grad de samsvarer eller avviker. 4 PROSJEKTER, DELUTREDNING 3: GRØNNSTRUKTUR OG ROMLIG ORDEN 7

8 Utredningen er delt i 4 hovedkapitler som omhandler: - Beskrivelse av 4 prosjekter (kap. 2) - Analyse av overordnede føringer for temaene grønnstruktur og romlig orden, prinsipper for utforming, studie- og influensområdet med hensyn til grønnstruktur og romlig orden(kap. 3) - Drøfting av muligheter for utvikling i tråd med overordnede føringer, (kap. 4) - Konsekvenser. (kap. 5) 1.3 Begrepsbruk Planområdet : de fire prosjektene/-områdene sett samlet. Influensområdet : planområdet inkludert de omkringliggende områdene som antas å bli berørt av planforslagene. Influensområdet har ingen klar avgrensning. Utstrekningen følger av utredningstema. Eksempelvis vil influensområdet for transport være annerledes enn for grønnstruktur. Grønnstruktur : er her definert som nettverket av store og små natur- og vegetasjonsdekte arealer i bebygde områder. Nettverk indikerer struktur, selv om grønne areal ikke nødvendigvis danner strukturer 1. Det er derfor viktig å skille mellom grøntareal og grønnstruktur. Oslo kommune har brukt betegnelsen blå-grønne strukturer på sammenhengende elveløp/vann (blå) og natur-/parkområder (grønne). Romlig orden: de ordensprinsippene som gjelder for bebyggelse og plassrom, og deres forhold til omliggende kommunikasjonsstruktur. De kan f. eks. bygge på ortagonal orden (eks rutenett), eller følge lineære strukturer. Romlig orden brukes her bl. a. for å dekke krav om estetiske forbedringer på et nivå som har relevans for utredningens virkefelt. Det viktigste er tydelighet og et klart (selvforklarende) hierarki av rom. Øvrige begrep som trenger en presisering er forklart i teksten der de brukes. Forkortelser som brukes i utredningen er: EBY Eiendoms- og byfornyelsesetaten FIF Furuset Idrettsforening GBK Groruddalen Ballklubb HUG Helhetlig Utviklingsplan for Groruddalen KDP varehandel Kommunedelplan for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner MD Miljøverndepartementet PBE Plan- og bygningsetaten ROS- analyse Risiko og Sårbarhetsanalyse RPR Rikspolitiske retningslinjer SGG Strategisk grønnstrukturplan for Groruddalen 1 Se Skogforsks definisjon, som bruker begrepet vev i stedet for nettverk. Vi mener vev er mindre presist enn nettverk ( 8 4 PROSJEKTER, DELUTREDNING 3: GRØNNSTRUKTUR OG ROMLIG ORDEN

9 2 Beskrivelse: fire prosjekter Ill. 2: Ortofoto med de fire planene markert; IKEA (1),Kaggen gård (2), Tevlingveien 4c (3) og Living (4). 2.1 IKEA og Furuset idrettspark Planforslag: Omfang: Parkering: Status: Utvide eksisterende varehus og idrettsanlegg. To alternativ vurderes. IKEA sitt varehus og lagerkapasitet planlegges utvidet fra m2 (inkl. ekstern lager i Tevlingvn 4C) til m2. Furuset idrettsforening planlegger å utvide med nye idrettshaller, stadion- anlegg med tribuneplass inntill minimumskrav i Adecoligaen, kunstgressbane for fotball, ny hall og 3 utendørs baner for tennis. Anlegget består i dag av en tennishall og utendørs tennisbaner, en grusbane og 2 gressbaner for fotball plasser (IKEA) +120 (FIF)= I dag har IKEA og FIF 800 overflateplasser til sammen. På grunn av omfang og fordi planene er i strid med KDP for varehandel kreves det konsekvensutredning. Planprogrammet er fastsatt PROSJEKTER, DELUTREDNING 3: GRØNNSTRUKTUR OG ROMLIG ORDEN 9

10 Ill. 3: Alternativ 1, IKEA utvider mot vest. Furuset idrettspark bygger ut vest for utvidet varehus Alternativ 1 IKEA utvider nåværende bygning mot vest, der tennishall og tennisbaner ligger i dag. Furuset idrettspark bygges ut vest for utvidet varehus, på dagens gresslette. Det planlegges 800 parkeringsplasser i parkeringshus og 500 uteplasser, samt 120 uteplasser for idrettsanlegget. Atkomst til nye anlegg forblir som i dag. Tevlingveien (gang- og sykkelforbindelse mellom planområdet og boligområdene sør for E6) vil gå bak det nye parkeringshuset og opp mellom parkeringshus og nye idrettshaller, fram til eksisterende interngate og parkeringsareal i planområdet PROSJEKTER, DELUTREDNING 3: GRØNNSTRUKTUR OG ROMLIG ORDEN

11 Ill. 4: Alternativ 2, IKEA og Furuset idrettspark bytter plass Alternativ 2 IKEA bytter plass med idrettsanlegget. Atkomst til nytt varehus etableres ved rundkjøring R1 (den vestre av dagens to rundkjøringer i Strømsveien, markert på illustrasjon 4), mens atkomst til idrettsanlegget etableres ved rundkjøring R2 (østre, markert på illustrasjon 4). Parkering til IKEA skjer i sin helhet under varehuset. Parkering til Furuset idrettspark anlegges med 120 plasser ved hovedinngangen og noen av-/påstigningsplasser ved avkjøring til Strømsveien i øst. Mellom varehuset og idrettsanlegget etableres et aktivitetstorg. Langs E6 opparbeides et grøntbelte. Gangforbindelsen Tevlingveien føres i direkte linje til Furuset idrettspark, videre gjennom grøntbelte i begge retninger, og koples til viktige framtidige forbindelser til Alnaelva Miljøpark. 4 PROSJEKTER, DELUTREDNING 3: GRØNNSTRUKTUR OG ROMLIG ORDEN 11

12 2.2 Kaggen gård Ill. 5: Kaggen gård, med nytt plantesenter Planforslag: Omfang: Parkering: Status: Etablere hagesenter på Kaggen gård med tilhørende friareal. Selve gårdsanlegget er vernet og planlegges bevart i sin helhet. 3000m 2 ny bygningsmasse. Ca 200 plasser. Trafikkanalyse er gjennomført. Planforslag lå ute til offentlig høring fra PROSJEKTER, DELUTREDNING 3: GRØNNSTRUKTUR OG ROMLIG ORDEN

13 2.3 Tevlingveien 4C Ill. 6: Tevlingveien 4C, plan over eksisterende bebyggelse Planforslag: Omfang: Parkering: Status: Omregulere fra lager til handel. Ingen ytre endringer foreslås, forslaget innebærer formålsendring og økning/omkalfatring av innendørs areal. Møbelsenter er mest aktuelt. Eksisterende grunnflate er på 4500 m 2. Ved varehandel tenkes inntil 1000 m 2 grunnflate satt av til innendørs parkering. Dette gir inntil 3000 m 2 parkeringsareal samlet over 3 plan, og minimum 7000 m 2 varehandel samlet over to plan. 120 plasser innendørs + ca 30 utendørsplasser. Planene er i strid med KDP varehandel, og det kreves derfor konsekvensutredning. Planprogrammet ble fastsatt av Plan og Bygningsetaten semtember PROSJEKTER, DELUTREDNING 3: GRØNNSTRUKTUR OG ROMLIG ORDEN 13

14 2.4 Strømsveien 319, Living Ill. 7: Strømsveien 319, planen viser hvordan eiendommen kan bebygges Planforslag: Etablere møbelvarehus og kontor/lettindustri. Eiendommen er på ca 12 daa. Gjeldende regulering tillater TU=150% til formålet kontor/industri. Omfang: m 2 møbelvarehus m 2 kontor/lettindustri. Parkering: 240 parkeringsplasser, i hovedsak under varehuset. Status: Planprogram ble fastsatt av Plan og Bygningsetaten september PROSJEKTER, DELUTREDNING 3: GRØNNSTRUKTUR OG ROMLIG ORDEN

15 3 Analyse av grønnstruktur og romlig orden: overordnede føringer og eksisterende situasjon 3.1 Eksisterende situasjon: grønnstruktur Ill. 8: illustrasjon som viser de viktigste grøntområdene For definisjon av grønnstruktur se kap 1.4 Begrepsbruk. Dalbunnen i Groruddalen har store og til dels sammenhengende grøntområder. Studieområdet berører Alfasetmorenen, som er en framtredende tverrmorene i dalen. Friområdene i dalen er ikke underlagt en samlet behandling. I rapporten Sårbarhetsanalyse Alfasetmorenen 2 pekes det på at friområdene er i gjengroingsmodus, eller representerer en naturtilstand (Alnaravinen). Grøntområdene er generelt lite tilgjengelige på grunn av funksjonelle barrierer i form av vei, jernbane og gjerder og manglende stisystem. En del grøntområder er uformelle dumpeplasser for industriavfall og fristeder for uteliggere og rusmisbrukere. Alnaelvas ravine utgjør en natur- og rekreasjonsstruktur av betydelig verdi. Tverrforbindelser 2 Asplan Viak AS og Code AS for Plan- og bygningsetaten og Riksantikvaren PROSJEKTER, DELUTREDNING 3: GRØNNSTRUKTUR OG ROMLIG ORDEN 15

16 inn mot elva er av stor betydning for landskapskvaliteten, biologien og bruksmulighetene. Langs Nedre Kalbakkvei går en av få sammenhengende tverrgående gang- sykkelforbindelser mellom E6 og Trondhjemsveien, turvei D15. Den er markert på prinsippskissen i områdeprogrammet og omtalt i SGG. Tevlingveien under E6 krysser planområdet øst for turvei D15. Den er regulert til gang- sykkelvei og markert på prinsippskissen i områdeprogrammet. Det er ikke foretatt tellinger, men observasjoner tilsier at forbindelsen brukes til fordel for D15, og at den er den viktigste tverrforbindelsen i influensområdet. Fra Strømsveien kan Tevlingveien koples til Alna via Kjellsrud gård og i motsatt retning fra Kaggen via Tevlingveien til Alna. Furuset idrettspark, Stubberudmyra og Alfaset gravlund er de største og tydeligste grøntområdene i influensområdet. De har høy grad av opparbeiding og er tilrettelagt for spesifikk bruk. Strategisk grønnstrukturplan for Groruddalen (SGG) vurderer Furuset Idrettspark som et av flere grønne områder som er sikret i dag. Stubberudmyra med dammen er vernet og klassifisert som en viktig naturtype for biologisk mangfold. Grønn slette nord for Stubberudmyra, mellom Strømsveien og Kjellsrud gård, er regulert til næringsområde og må derfor betraktes som midlertidig grønn. To viktige bekkedrag, klassifisert som potensielle for åpning, går i utkanten av planområdet til IKEA og FIF. Stubberudbekken ligger i vestkanten av planområdet, parallelt med Nedre Kaldbakkvei, og Lindebergbekken går i kulvert under E6 med videre trasé, dypt i grunnen (>5 m), rett sør for Kaggen gård. Det foreligger konkrete planer for gjenåpning av Lindebergbekken fra Professor Birkelandsvei ned til Alna. Vann- og avløpsetaten har ikke gjort nyere registreringer av vannkvaliteten i Lindebergbekken, men opplyser at den går åpen på deler av strekningen øst for E6. De har ikke mottatt klager fra beboerne med hensyn til vannkvalitet og kloakkutslipp og antar derfor at vannet har tilfredsstillende kvalitet. Det er en uttalt politikk at alle bekker skal åpnes når det bygges nytt. Vannkvaliteten er en løsbar størrelse. Fra Kaggen går det en svak grøntkile langs veinettet i industribebyggelsen og nesten helt fram til Alnaelva. I denne kilen ligger Lindebergbekken i rør. Langs E6 er det tilløp til en sammenhengende grøntkile på begge sider av veien. Men langs E6 og i studieområdet har grøntinnslaget et fragmentarisk preg og tydelig karakter av restareal eller areal på vent. Lindeberg og Trosterud, boligbebyggelsen ovenfor E6, har et stort og dominerende innslag av grønt mellom bebyggelsen, både hager, opparbeidede leke- og fellesarealer, og mer ubearbeidede felt. Tre gårdsanlegg ligger i plan- og influensområdet; Kaggen, Kjellsrud og Lindeberg Nordre. Kjellsrud er regulert til jord- og skogbruksområde. Lindeberg Nordre og Kaggen inngår i Groruddalens kulturminner, og er omtalt i SGG. Gårdene er vernet. Kaggen ligger lavere i terrenget enn de langt mer framtredende Lindeberg- og Alfasetgårdene. Kaggen er svakt forankret i landskap og grønnstruktur. Det er en tidligere husmannsplass som aldri har hatt jordeiendom av vesentlig omfang. Jorda dekket mulighet for å holde ei ku og noen høner, samt til grønnsakdyrking til eget formål. Vi vet ikke noe særlig om hvordan Kaggen tidligere var avgrenset av vegetasjon og andre topografiske skiller, eller om disse varierte sterkt over forholdsvis korte tidsspenn. Det er imidlertid trolig at området ikke har vært trebevokst siden leirskredet gikk for mange tusen år siden. Ravinedalene på gårdens tre sider er mer eller mindre gjenfylt av veibygging. Oppgaven avgrenser seg derfor til å ivareta bygninger og tun, sikre tilgjengelighet og en viss synlighet/ tydelighet i nærområdet PROSJEKTER, DELUTREDNING 3: GRØNNSTRUKTUR OG ROMLIG ORDEN

17 De åpne områdene rundt gården har preg av restareal uten klare program, og utgjør ingen klar grønnstruktur. Det er imidlertid ingen mangel på åpent areal. 3.2 Eksisterende situasjon: romlig orden Definisjon, romlig orden For begrepsavklaring: se kapittel 1.4 Begrepsbruk. I Rundskriv om estetikk H-7/97 fra Statens byggetekniske etat brukes estetikk og god byggeskikk som en slags synonyme begrep. Det vises til statlige utredninger som fastslår at behovet for å utvikle vakre og funksjonelle byer/tettsteder hvor styrking av eksisterende verdier gjennom fortetting og estetisk god utforming av enkeltanlegg og helhet er viktig. 3 Under rundskrivets kapittel Konsekvensutredninger står det at Tiltakets estetiske rolle, konsekvens og utforming forutsettes drøftet i konsekvensutredningen. I utredningen drøftes estetikk og byggeskikk som romlig orden i samband med den fortettingen tiltakene innebærer. Eksisterende verdier i Groruddalens dalbunn består (når det gjelder byggeskikk) av transportavhengig virksomhet preget av store hallbygg for industri, logistikk, handel etc, med utendørs lagerareal og parkeringsplasser. Strukturen er av meget stor betydning for Oslos økonomiske bærekraft, og definitivt å regne som en bystruktur. Styrking av disse verdiene vil først og fremst innebære en romlig orden som bidrar til klarhet i orientering og i det romlige hierarkiet. Estetisk rolle, konsekvens og utforming vil bli forsøkt klargjort i tråd med rundskrivets krav. Det innebærer at en må trekke inn både typologi og topologi Eksisterende situasjon De overordnede ordnende elementene motorveier og jernbane er lineært orientert i dalens lengderetning. Avhengigheten mellom bygningsmassen og transportstrukturene har ellers ikke gitt klare ordensprinsipp for bebyggelsen. Den oppleves som stedvis romlig oppløst eller med andre estetisk-romlige mangler. Planområdet er preget av Strømsveien som organiserende funksjonell akse. Større anlegg som IKEA og FIF-hallen er ikke ordnet langs Strømsveien, men ligger med store parkeringsfelt mellom hovedvei og bebyggelse. Det gir utflytende rom som må karakteriseres som estetisk utilfredsstillende. Bygningenes manglende forhold til veistrukturene gir et likegyldig urbant landskap. Bebyggelsen nord for Strømsveien er sammensatt med eldre, mindre boliger og lagerbygninger innimellom større lagerhaller og åpne lagringsarealer. Flere bygg står tomme og er i tydelig forfall. Området er i transformasjon og ligger på vent i forhold til ny utvikling. 3.3 Føringer og prinsipper for grønnstruktur Følgende kommunale planer er relevante for temaet: Kommuneplan 2004, vedtatt i bystyret 26 mai 2004: Alnaelva med tilhørende grøntdrag er det bærende element i planen. Kommuneplan 2008, "Oslo mot 2025" har vært på høring, men er enda ikke vedtatt. Når det gjelder Groruddalen er planen bearbeidet i overenstemmelse med HUG. Her omtaler vi Kommuneplan 2004, da den fortsatt er gjeldende. 3 Stortingsmelding nr. 31 ( ) «Den regionale planleggingen og arealpolitikken» 4 PROSJEKTER, DELUTREDNING 3: GRØNNSTRUKTUR OG ROMLIG ORDEN 17

18 Helhetlig utviklingsplan for Groruddalen, strategier for et bedre miljø mot 2030, vedtatt i bystyret 21 juni 2006 (HUG): Blå-grønne strukturer skal styrkes ved å: etablere Alna Miljøpark med gjenåpning av elva, etablere og bygge ut parkområder, fullføre det overordnete turveinettet og verne biologisk mangfold. Planen bygger på en rekke planer og utredninger. Følgende gir føringer for temaet: Områdeprogram for Alfasetmorenen Nyland, utarbeidet i 2004: Alnaelva Miljøpark skal utvikles som naturpark med fokus på biologisk mangfold og en urban park i tilknytning til ny byutvikling. Alnaelva Miljøpark skal bli det sentrale samlingsområdet i Groruddalen. Gode forbindelser til parken fra omkringliggende bolig- og byområder, både til fots og med kollektivtransport, må sikres. Områdeprogrammet ble ikke vedtatt som en del av HUG. I følge bystyrets vedtak skal Alnaparken og andre grønnstrukturer i området utvides, videreutvikles og kombineres med logistikk og annen næringsvirksomhet til et mer intensivt utnyttet område med en grønnere profil. Transformasjon til flerfunksjonelle byområder med boliger, kultur og næringsvirksomhet vil først være aktuelt på lang sikt. Strategisk grønnstrukturplan for Groruddalen (SGG), Oslo kommune v/friluftsetaten, utarbeidet i 2004, vedtatt som en del av HUG: Groruddalen har relativt god dekning av grønne oppholdsareal. Utfordringen er å utnytte potensialet og høyne standarden. Planen anbefaler at E6 bygges om til miljøtilpasset hovedåre med bl.a. trerekker langs veien. Kaggen gård inngår i gårdsanleggene omtalt i planen. Om gårdsanlegg sier planen at det først og fremst er gjennom å integrere enkelte av de gamle gårdsanleggene, beitemark og slåtteområder i grønnstrukturen, at en kan bidra til å ta vare på deler av jordbrukshistorien til Groruddalen, I forarbeidene til planen ble det spesielt framhevet etablering av hagesenter som middel til å oppgradere gården. Det er vurdert hvordan intensjoner i disse vedtatte planene kan opprettholdes i de ulike alternativene. Følgende forhold anses å være av prinsipiell karakter: opprustning av Alna Miljøpark, gode tverrforbindelser mellom dalsida og Alna, utnytte potensialet og høyne standarden på eksisterende grøntareal, gjenåpning av bekker, lokk over E6, ivareta Kaggens bygninger og tun, sikre synlighet og tilgjengelighet. De seks temaene nevnt over berører planområdet og influensområdet. Lokk over E6 er verken gitt en utstrekning eller noen bestemt plassering i Groruddalen, men er angitt som prinsipp for miljøforbedring. Influensområdet er et av flere som kan være aktuelt for etablering av lokk PROSJEKTER, DELUTREDNING 3: GRØNNSTRUKTUR OG ROMLIG ORDEN

19 3.4 Føringer og prinsipper for romlig orden HUG: Målsettingene i planen kan sammenfattes slik: Effektivisere arealbruken, tettere bystruktur med bolig, kultur, rekreasjon og næringsutvikling i dalbunnen, Strømsveien som bygate, gode møteplasser. Tolkning: Det er ikke godtgjort hva Oslo kommune mener med at Strømsveien skal bli bygate. Begrepet antas knyttet til to forhold, det romlig-estetiske og det programmatiske: - at romlig omslutning rundt Strømsveien er viktig, - at det ønskes etablering av et mer sammensatt kommersielt/kulturelt servicetilbud. "Bygate i betydningen sentrumsgate vil normalt forutsette kontinuerlige tettheter som ligger fjernt fra de forutsetningene Groruddalens dalbunn vil kunne framvise innenfor de tidsspenn det gir mening å omtale her. Derimot kan en se for seg punktvise fortettinger som kan gi en viss senterkarakter, slik også illustrasjon 7 fra områdeprogrammet (under, ill. 10) antyder. Ill. 9: Skissen er hentet fra områdeprogrammet og viser hvilken utvikling programmet legger opp til. I neste kapittel drøftes hvordan intensjoner i disse vedtatte planene kan opprettholdes i de ulike alternativene. Følgende forhold anses å være av prinsipiell karakter: miljømessig og estetisk standardheving av næringsarealer og utomhusarealer, arealeffektivisering i dalbunnen med en romlig orden som gir god intern kommunikasjon og god tilgjengelighet til kollektivknutepunkt og grøntområder, senterutvikling rundt holdeplass, langs Strømsveien, ved IKEA/Kaggen, gode møteplasser. De fire temaene nevnt over berører planområdet, studieområdet og influensområdet. 4 PROSJEKTER, DELUTREDNING 3: GRØNNSTRUKTUR OG ROMLIG ORDEN 19

20 4 Drøfting av utviklingsmuligheter og løsningsprinsipper 4.1 Grønnstruktur: muligheter og utbyggingsprinsipp Følgende 6 utformingsprinsipp gjentas fra kapittel 3.3: 1. Opprustning av Alna Miljøpark, 2. Gode tverrforbindelser mellom dalsiden og Alna, 3. Utnytte potensialet og høyne standarden på eksisterende grøntareal, 4. Gjenåpning av bekker, 5. Lokk over E6, 6. Ivareta Kaggens bygninger og tun, sikre synlighet og tilgjengelighet Opprustning av Alna Miljøpark Studieområdet berører ikke Alnaelva direkte, men influensområdet er i noen grad sammenfallende. Det er viktig at prosjektene på den ene side ikke innebærer noe som svekker ambisjonene for miljøparken, og på den annen side om mulig styrker mulighetene. Det berører først og fremst spørsmålet om tverrforbindelser, se under Gode tverrforbindelser mellom dalsiden og Alna Det er viktig at planprosjektene styrker tverrsambandet mellom boligområdene, idrettsparken og alle arbeidsplassene, og Alna Miljøpark. Tevlingveien under E6 krysser planområdet øst for turvei D15 langs Nedre Kalbakkvei. Observasjoner tilsier at forbindelsen brukes til fordel for turvei D15, og at den er den viktigste tverrforbindelsen i influensområdet. Via Strømsveien kan Tevlingveien koples til Alna via Kjellsrud gård og i motsatt retning fra Kaggen via Tevlingveien til Alna. IKEA og Furuset idrettsforening, alternativ 1 Atkomsten langs Tevlingveien svekkes som følge at utbyggingen av IKEA, fordi nye bygninger vil komplisere gjennomgangen under E6. IKEA og Furuset idrettsforening, alternativ 2 Tevlingveien får god direkte tilknytning til idrettsanleggene, som er av svært stor betydning for barn og unge. I tillegg får veien gode forbindelser i nytt grøntdraget mellom E6 og de nye bygningene mot Kaggen og videre til Alna. Den andre veien koples Tevlingveien mellom idrettshallene og IKEA, til torget. Ny god turveiforbindelse over Kjellsrud gård til Alnaelva og turvei D15 langs Nedre Kalbakkvei etableres. Kaggen gård, Tevlingveien 4C og Strømsveien 319 ( Living) IKEA sin nåværende plassering utgjør en barriere mot Kaggens gangforbindelse med Tevlingveien, og det er ingen god forbindelse mot Alnaelva og dalbunnen. Gangvei under E6 mot Lindeberg ligger relativt tett ved Kaggen og Strømsveien 319. Selve tiltakene for de tre eiendommene påvirker ikke tverrsambandet direkte. Men den opprustningen av nærområdet som følger av tiltakene vil på generelt grunnlag kunne bedre tverrsambandet i en samkjøring med IKEA og FIF Utnytte potensialet og høyne standarden på grøntareal Det er mye grønt i området, men grønnstrukturen er svak, og tilgjengelighet og sammenheng er dårlig. I tråd med SGG er utfordringen å utnytte potensialet og høyne standarden. For å utnytte 20 4 PROSJEKTER, DELUTREDNING 3: GRØNNSTRUKTUR OG ROMLIG ORDEN

21 potensialet er stikkordene sammenhenger, økt standard og god tilgjenglighet (se 4.1.2). IKEA og Furuset idrettsforening, alternativ 1 Nåværende friareal på Stubberudsmyra er preget av tidvis høy grunnvannstand, som hindrer frilek og rekreasjon. I stedet vil det komme nye kunstgressbaner her, som vil innebære at vann og søle forsvinner og at aktivitetsintensiteten mangedobles. Erfaringstall viser at ved overgang fra gressbane til kunstgress 5-dobles bruksintensiteten. 4 IKEA og Furuset idrettsforening, alternativ 2 Mellom E6 og nye anlegg vil det bli opparbeidet et stort, sammenhengende grøntområde mellom Kaggen og den vernede skogen/dammen ved Stubberudmyra. Dette grøntbeltet vil være allment tilgjengelig for turvei, lek, rekreasjon og trening. Tiltaket gir mulighet for å etablere nye trerekker langs E6. Dette kommer i tillegg til at en ekstra kunstgressbane 5-dobler bruksintensiteten. Kaggen gård, Tevlingveien 4C og Strømsveien 319 ( Living) Generelt kan en forutsette at tiltakene betyr en standardheving av grøntarealene. Særlig betydningsfullt er dette for Kaggen. Hagesenter betyr en gjennomgripende opprustning av både nærområdet og gårdsanlegget med tunet. For Tevlingveien 4C og Strømsveien 319 ses muligheten for å utbedre tilliggende grøntareal i sammenheng med planene for øvrig Gjenåpning av bekker To viktige bekkedrag, klassifisert som potensielle for åpning, går i utkanten av planområdet til IKEA og FIF. Stubberudbekken ligger i vestkanten av planområdet, parallelt med Nedre Kaldbakkvei, og Lindebergbekken går i kulvert under E6 med videre trasé rett sør for Kaggen gård til Professor Birkelandsvei. IKEA og Furuset idrettsforening, alternativ 1 Dagens situasjon opprettholdes. En gjenåpnet bekk vil gå langs varehusets bakside uten kontakt med den øvrige grønnstrukturen i området. Åpning av bekken vil ha en viss verdi som biologisk korridor, men for øvrig ha begrenset verdi i alternativ 1. IKEA og Furuset idrettsforening, alternativ 2 I alternativ 2 vil en åpning av bekken ligge i tilknytning til et nytt grøntbelte og nye idrettsbaner. Alternativ 2 tilrettelegger for en framtidig åpning av Lindebergbekken, som vil øke rekreasjonsverdien av området, gi et viktig estetisk tilskudd, og bidra positivt til biologisk mangfold (biologisk korridor). Kaggen gård Lindebergbekken krysser planområdet, men ligger dypt i terrenget (>5m). Åpning av bekken i dette området er ikke realistisk. Living Lindebergbekken går i rør langs planområdet til Living. Det er hensiktsmessig å tenke seg at en åpning av bekken vil ha størst verdi dersom bekken ledes langs gang- og sykkelveien i Strømsveien. Planene for Living vil da ikke være til hinder for en framtidig åpning av Lindebergbekken. 4 Opplyst fra Oslo Idrettskrets, v. leder Børre Rognlien. 4 PROSJEKTER, DELUTREDNING 3: GRØNNSTRUKTUR OG ROMLIG ORDEN 21

22 Tevlingveien 4C Tiltaket påvirker ikke mulighetene for bekkeåpning direkte Lokk over E6, Lokk over E6 er et miljø- og grønnstrukturtiltak. Dersom det legges til side for planområdet, vil tiltakene bli berørt. Ved hjelp av fotomontasje synliggjøres at tiltaket ikke er i konflikt med et eventuelt framtidig lokk, og hvilke muligheter et lokk kan utløse. Allerede i dag er det grønt på begge sider av E6 i form av villahager i sørøst og restareal mot IKEA og FIF. Med et lokk over E6 vil man i framtida kunne etablere en ny grønnstruktur i dalbunnens lengderetning, og muligens bedre forbindelsen mellom boligområdene og dalbunnens tilbud av rekreasjon, arbeid og service. Av de 4 planforslagene er det først og fremst IKEA og Living som er aktuelle i forhold til denne problemstillingen. Ill. 10: Eksisterende situasjon, planområdet sett fra nord PROSJEKTER, DELUTREDNING 3: GRØNNSTRUKTUR OG ROMLIG ORDEN

23 Ill. 11: Fotomontasje som viser miljølokk over E6 i IKEA og Furuset idrettspark, alternativ 1 Ill. 12: Fotomontasje som viser miljølokk over E6 i IKEA og Furuset idrettspark, alternativ 2 4 PROSJEKTER, DELUTREDNING 3: GRØNNSTRUKTUR OG ROMLIG ORDEN 23

24 Ill. 13 Eksisterende situasjon, sett fra vest. IKEA/Furuset idrettsforening, alternativ 1 Alternativ 1 vil ikke være til hinder for et framtidig lokk over E6 langs planområdet. I vest ved Stubberudmyra og planlagt idrettsanlegg kan et lokk med "grønn" overflate være et vesentlig tilskudd. Langs varehusets bakside vil lokket ha noe mindre verdi. IKEA/Furuset idrettsforening, alternativ 2 I alternativ 2 vil Stubberudmyra, nytt grøntbelte og idrettsfunksjonene inngå i et større sammenhengende grøntbelte langs E6. Planene ligger godt til rette for at en framtidig lokketablering, blir et positivt tilskudd. Living Tiltaket er ikke til hinder for et framtidig lokk PROSJEKTER, DELUTREDNING 3: GRØNNSTRUKTUR OG ROMLIG ORDEN

25 Living Tevlingvn. 4C Kaggen gård FIF IKEA Ill. 14 Oversiktsperspektiv sett fra vest. 4 PROSJEKTER, DELUTREDNING 3: GRØNNSTRUKTUR OG ROMLIG ORDEN 25

26 4.1.6 Kaggens bygninger og tun, sikre synlighet og tilgjengelighet Forslaget om hagesenter på Kaggen vil bringe virksomhet til gården som har en viss sammenheng med opprinnelige gårdsdrift. Brakkområder som tidligere kan ha vært innmark og/eller beitemark vil bli tatt i bruk til salg av hageplanter, samt til parkering. Dette betyr opprustning av tun og bygninger. Se for øvrig punkt Konklusjon Muligheter for grønnstrukturen knytter seg særlig til to viktige overordnede forhold, som utløses ved IKEA og FIF sitt alternativ 2: - en klar forbedring av tverrforbindelsene mellom de store boligområdene og Alna Miljøpark og Alnaelva via IKEA og FIF-anleggene, - sammenhengende grøntareal mellom E6 og de nye anleggene. Ill. 15 Alternativ 2 IKEA, med grøntområder og tverrforbindelser PROSJEKTER, DELUTREDNING 3: GRØNNSTRUKTUR OG ROMLIG ORDEN

27 4.2 Romlig orden: muligheter og løsningsprinsipp Følgende 4 utformingsprinsipp gjentas fra kapittel 3.4: 1. miljømessig og estetisk standardheving av næringsarealer, 2. arealeffektivisering i dalbunnen med en romlig orden som gir god intern kommunikasjon og god tilgjengelighet til kollektivknutepunkt og grøntområder, 3. senterutvikling rundt holdeplass, langs Strømsveien, ved IKEA/Kaggen, 4. gode møteplasser. Kulepunkt 3 og 4 er slått sammen og vurderes under ett Miljømessig og estetisk standardheving av næringsarealer En miljømessig og estetisk standardheving innebærer at utendørs lagring og parkeringsareal begrenses og gis en tiltalende utforming, og at mest mulig av parkering bør skje under bygningsmassen. For bygninger og anlegg samt plassdanninger innebærer standardheving innføring av en klarere romlig orden enn dagens, med sterkere omslutning av veianlegg og annen kommunikasjons-infrastruktur. Estetisk-arkitektoniske krav til selve bygningene er vanskelig å sikre på et overordnet plannivå, ut over å forutsette at typologiene respekteres som utgangspunkt for arkitektur av høy kvalitet. Det samme gjelder for utforming av ytre rom som plasser og torg, gater, turveier, parker mm. IKEA og FIF, alternativ 1 Eksisterende varehus bygges på. Bygninger og anlegg ordnes etter de prinsippene som ligger til grunn i dag. Det betyr at utvidingen ikke gir grunnlag for å etablere en bedre romlig orden knyttet til omslutning om Strømsveien, som er det viktigste strukturerende elementet for planområdet. Heller ikke gis en ny mulighet for å nyansere romdanningen mellom byggene. Alternativet bygger videre på eksisterende ordensprinsipp. Nye idrettshaller og baner erstatter eksisterende idrettsanlegg. Idrettshallene har en forutsigbar typologi og sin egen estetikk, og en estetisk-arkitektonisk rolle knyttet til å signalisere funksjonen. De er innadvendte bygg. Tiltaket betyr en viss flytting av utendørs parkering til p-hus. Det fjerner 300 av dagens 800 overflateplasser (IKEA), dvs en reduksjon til 500. Med en økning på 120 plasser for FIF er reduksjonen på 180 overflateplasser. Det er vanskelig å tillegge IKEA en ny estetisk rolle i dette alternativet. IKEA og FIF, alternativ 2 Nytt varehus og nye idrettshaller bygges. Fotballhaller kan bli forholdsvis ekspressive, noe som må handteres bevisst i forhold til omgivelsene. Varehuset til IKEA er et logotypt bygg med sterke sentralstyrte føringer fra kjeden, der utfordringen særlig ligger i kombinasjonen av material og gitte farger, og i aksentuering av innganger etc. På plannivå må det legges sterk vekt på en velfungerende helhet for bygninger (orientering, henvendelse), torget i mellom, og henvendelsen mot krysset mot Strømsveien. På et plannivå er anleggets estetiske rolle primært knyttet til å opprette en klar og normdannende orden for bebyggelse langs Strømsveien. Her gjentas i tillegg at en åpning av Lindebergbekken vil bidra med et viktig element til estetisk og miljømessig opprustning av området. 4 PROSJEKTER, DELUTREDNING 3: GRØNNSTRUKTUR OG ROMLIG ORDEN 27

28 Kaggen Gården er i dårlig forfatning og har ingen virksomhet som bringer inntekt av betydning. Gårdsanlegget gir et noe uordentlig inntrykk med sin blanding av tydelig forfall og uryddige overganger mot veianlegg og nabotomter. Fortsatt forfall er ventelig gårdens framtid dersom det ikke legges til rette for virksomhet som kan gi økonomisk bærekraft. Tiltaket innebærer en mulighet for å rydde i vegetasjon og annen topografi for å bedre ordenen og estetikken i forhold til omgivelsene. Anleggets estetiske rolle kan endres fra forfall og forsømmelse til et funksjonelt og kulturhistorisk levende samlingssted. Tevlingveien 4C Tiltaket innebærer ikke bygningsmessige endringer og bygget vil derfor framstå tilnærmet som i dag. Eksisterende lagerbygg ble bygget for IKEA i I planlagt nytt varehus vil parkering og lagring i hovedsak foregå innomhus. Living Bygging av handelshus for Living innebærer et nytt bygg i skråningen mot E6 øst for Kaggen. For arkitekturen gjelder alminnelige kvalitetskrav Arealeffektivisere dalbunnen med en romlig orden som gir god intern kommunikasjon og god tilgjengelighet til kollektivknutepunkt og grøntområder Tiltakene innebærer en bygningsmessig fortetting primært ved at FIF får nye hallbygg og ved bygging av Living. Fortettingen gir en viss mulighet for å presisere romlige forhold bedre (for eksempel langs hovedårer, grøntdrag, rundt plasser mv.). IKEA Alternativ 1 I tillegg til nye hallbygg for FIF, øker bygningsmassen til IKEA. Endringen gjelder først og fremst mengden bygg, ikke den romlige ordenen. Utover økningen betyr ikke tiltaket en arealeffektivisering som gir bedre orden for arealutnyttelsen. IKEA Alternativ 2 (+ transformasjonsområdet nord for Strømsveien) I tillegg til nye hallbygg for FIF, øker bygningsmassen til IKEA. Form og kapasitet vil være ulik, sammen med at all parkering for IKEA legges under varehuset. Idrettsanleggene vil være større enn dagens og ordnet forskjellig fra alternativ 1. Tilgjengelighet etc vil ikke endres i nevneverdig grad. For romlige orden gir alternativ 2 helt andre muligheter for arealeffektivitet enn alternativ 1 og dagens løsning. Bygningene legges inntil og langs Strømsveien, som ordner bygningene på en klar og presis måte. Parkering under bebyggelsen gjør at en unngår de store og romlig oppløsende parkeringsfeltene mot Strømsveien. Løsningen introduserer et nytt ordensprinsipp for bebyggelsen langs veien ved planområdet. Det kan få umiddelbare og direkte virkning ved at bebyggelsen på den andre sida av Strømsveien ordnes på samme vis. Insitamentet for endring kan være høyere utnytting og større funksjonsmiks dersom ordensprinsippet følges. Forholdet mellom viktige bygg og kollektivnettet bedres ved større nærhet til holdeplass for buss PROSJEKTER, DELUTREDNING 3: GRØNNSTRUKTUR OG ROMLIG ORDEN

29 Kaggen I dag er Kaggen omgitt av store veganlegg og næringsbygg, som for eksempel IKEA. Opprustningen endrer ikke arealeffektiviteten. Tevlingveien 4C Tiltaket innebærer ingen videre utbygging og påvirker dermed ikke romlig orden direkte. Utnyttelsen av selve bygningen styrkes ved overgang fra lager til handel. Strømsveien 319 Bygging av nytt bygg bidrar positivt til arealutnyttelsen Senterutvikling rundt holdeplass, langs Strømsveien og ved IKEA/Kaggen, gode møteplasser IKEA og FIF alternativ 2, Tevlingveien 4 og Kaggen er aktuelle i forhold til temaet. IKEA og FIF alternativ 2 IKEA og idrettshallene danner et torg mellom seg. Torget er forankret mot Strømsveien i den ene enden og mot friområde og turveisystem i den andre. Ordensprinsippet bygger på sammenfallet mellom to strukturer, Strømsveien som områdets hovedvei, og turvei- og grønnstrukturene der de krysser denne. Bebyggelsen brukes til å etablere en offentlig møteplass i kryssingspunktet. Plassen kan igjen brukes til å ordne bussholdeplasser og drosjestopp, og den utgjør en avveksling i turveiens forløp. Plassen skal programmeres for aktiviteter som utdyper det tilbudet IKEA og idrettsanleggene utgjør, og den kan også anta andre program. Punktet På motsatt side av Strømsveien kan en se for seg tilsvarende fortetting, med nye bygg på den til nå ikke bebygde tomta. Situasjonen gir rom for at turveien fortsetter over en motsvarende plass og videre ned til Alnaelva eller mot turvei D15 via Kjellsrud gård. Med en slik fortetting vil en ha skapt et punkt med klart bedre og mer bymessige kvaliteter enn hva dagens situasjon byr på. Punktet må kunne sies å samsvare godt med områdeprogrammets skisse for senterutvikling rundt holdeplass (se ill. 9 ). Både IKEA og FIF må anses å være gode møteplasser. Influensområdet Dette ordnende prinsippet kan utgjøre en standard for nye anlegg og annen fortetting i og ved planområdet, og som kan gis ordnende virkning for videre utvikling, opprydding, fortetting og endring langs den handelsfunksjonelle konteksten som strekker seg mellom IKEA - Kaggen og Smart Club - Alnasenteret. 4 PROSJEKTER, DELUTREDNING 3: GRØNNSTRUKTUR OG ROMLIG ORDEN 29

30 lll. 16 Alternativ 2 IKEA, med handelspunkter. Bare alternativ 2 av de aktuelle har potensialet for å initiere et slikt ordensprinsipp for bebyggelsen langs Strømsveien. Slik sett oppfyller utvidingen av IKEA og FIF-anleggene i alternativ 2 flere mål i HUG, som å omdanne Strømsveien til bygate, her forstått som hovedvei med sterkere romlig-funksjonell omslutning, styrket grunnlag for kollektivtrafikk, tettere bystruktur, bedret orden for tverrforbindelsene mellom dalbunn og dalsidenes boligområder, og gode møteplasser. Kaggen gård og Tevlingveien 4C En kan se for seg en liknende utvikling i krysset Strømsveien og Tevlingveien, mellom Kaggen gård og Tevlingveien 4C. Betydningen av dette punktet avhenger av program og innhold på Kaggen gård, selv om den romlig-funksjonelle omslutningen vil være klart svakere i dette punktet enn ved IKEA alt PROSJEKTER, DELUTREDNING 3: GRØNNSTRUKTUR OG ROMLIG ORDEN

31 5 Konsekvenser 5.1 Alternativ 1, IKEA og FIF Konsekvensene for fortetting og romlig orden er ikke store. Anleggenes estetiske rolle og konsekvens vil derfor ikke endres nevneverdig på et ordensnivå. Konsekvensene for grønnstrukturen er først og fremst at det meste av Stubberudsletta tas til bebyggelse og baneanlegg. 5.2 Alternativ 2, IKEA og FIF Alternativ 2 redefinerer ordensprinsippet for IKEA og FIF-anleggene helt i forhold til dagens situasjon. Bebyggelsen orienteres direkte mot Strømsveien, de nåværende parkeringsflatene forsvinner og erstattes hovedsakelig med parkering under IKEA. Dette ordensprinsippet gir mulighet til å introdusere et tydelig romhierarki ved IKEA, med IKEA og idrettshallene som hovedbygg, og med atkomsttorg og aktivitetstorg/møteplass med tydelig tilknytning til det overordnede turveinettet i grønnstrukturen rundt. Konsekvensene for fortetting og romlig orden er forholdsvis store, og kan gis et mer omfattende gyldighetsområde både geografisk og normdannende. Anleggenes estetiske rolle må kunne sies å være viktig på et overordnet nivå (struktur og orden), og konsekvensen er dermed potensielt stor og positiv. Konsekvensen for grønnstrukturen er at de åpne områdene omkalfatres. Mellom E6 og anleggene kommer det et sammenhengende grøntfelt fra Kaggen til den vernede skogen, og turveisystemet vil utvikles med bedre tilknytninger mot Kaggen gård og åpninger ned mot Alnaelva. Også her må konsekvensen sies å være positiv. 5.3 Kaggen gård Tiltaket ved Kaggen gård har primært som konsekvens at grønnstrukturen forbedres gjennom opprustning av tunet og uteområdene. Konsekvensene for estetikk (orden) vil ligge i at gårdsanlegget (bygningene) opprustes og vedlikeholdes. Anleggets estetiske rolle kan endres fra forfall og forsømmelse til et funksjonelt og kulturhistorisk levende samlingssted. Dersom alternativ 1 velges for IKEA og FIF, vil dagens situasjon i hovedsak opprettholdes for det romlige forholdet mellom Kaggen gård og IKEA. Alt 1 vil i seg selv ikke ha direkte konsekvenser, utover at idrettsanlegget vil få flere brukere og mye høyere aktivitet, og IKEA vesentlig større besøksmengde. Det gir i det minste et annet potensial for eventuell ny virksomhet på Kaggen, som igjen kan gi et økonomisk grunnlag for bærekraftig bruk. Ved alternativ 2 for IKEA vil endringen i det romlige forholdet være betydelig, ved at det store hallbygget til IKEA flyttes til den andre enden av sletta. Til erstatning får Kaggen to nye fotballbaner som nabo. Det betyr at gårdsanlegget får en endret forankring i et åpent landskap. Det kan ses som positivt. Det betyr videre at naboskapet får preg av en meget høy utendørsaktivitet, særlig i sommerhalvåret. Tevlingveiens nye utløper vil knytte Kaggen godt til turveisystemet. Gården kan bli et knutepunkt mellom Lindeberg/Trosterud og Alnaelva. 4 PROSJEKTER, DELUTREDNING 3: GRØNNSTRUKTUR OG ROMLIG ORDEN 31

32 5.4 Tevlingveien 4C Ny handelsutvikling i bygningen vil ikke endre grønnstrukturen eller det romlige forholdet i omgivelsene. 5.5 Strømsveien 319, Living Bygging av handelshus for Living innebærer et nytt bygg i skråningen mot E6 øst for Kaggen. Konsekvensene for grøntinnslaget er at et åpent felt bygges ned i henhold til vedtatte planer. For grønnstrukturen er konsekvensene små. For romlig orden representerer utbyggingen en fortetting etter en orden bestemt i gjeldende regulering. 5.6 Konsekvenser i forhold til overordnede planer Helhetlig utviklingsplan for Groruddalen Essensen i HUG er å effektivisere arealbruken i Groruddalen gjennom foredling, fortetting og transformasjon. Offentlige møteplasser og byrom skal rustes opp. En langsiktig målsetting er å transformere dalbunnen til en tettere utnyttet bystruktur hvor bolig, kultur, rekreasjon og næring integreres. Tiltakene betyr en fortetting på et gitt område, dvs en effektivisering av arealbruken. Tiltakene muliggjør etablering av en tettere struktur langs Strømsveien, programmert for handelsnæring, rekreasjon og idrett med tilknyttede funksjoner. Men tiltakene muliggjør også etablering av bymessige plasser av en type dalbunnen mangler, slik alternativ 2 for IKEA og FIF viser. Tiltakene åpner også for å utvikle turveiforbindelsene mellom boligområdene sørøst for E6 og Alnavassdraget, via rekreasjonsområdet rundt FIF-anlegget og plassene ved handelspunktene Områdeprogram for Alfasetmorenen Nyland Områdeprogrammet ble ikke vedtatt som en del av HUG. I følge bystyrets vedtak skal Alnaparken og andre grønnstrukturer i området utvides, videreutvikles og kombineres med logistikk og annen næringsvirksomhet til et mer intensivt utnyttet område med en grønnere profil. Transformasjon til flerfunksjonelle byområder med boliger, kultur og næringsvirksomhet vil først være aktuelt på lang sikt. Områdeprogrammet er formulert som en visjon om å utvikle dalbunnen til et "attraktivt byområde" med blandet arealbruk, utvalgte knutepunkt og møtesteder. Tiltakene betyr ikke i seg selv at dalbunnen nærmer seg visjonen om et attraktivt byområde med blandet arealbruk. Men funksjonene kan godt ses som ønskede servicefunksjoner innen en tematisk handel som er gode bestanddeler til et levende byområde. Tilstrømmingen vil styrke Strømsveien som kollektivåre, jfr knutepunkt, og både møtetorg og idrett er gode møteplasser. En styrking av tema- eller faghandel kan gi et nytt grunnlag for utvikling av sekundær handel og service av mer senter- eller sentrumsorientert karakter. Uten fortettingen vil ikke grunnlaget styrkes PROSJEKTER, DELUTREDNING 3: GRØNNSTRUKTUR OG ROMLIG ORDEN

33 Illustrasjoner Ill. 1: Ortofoto med de 4 prosjektene markert s. 3 Ill. 2: Ortofoto med de fire planene markert s. 9 Ill. 3: Alternativ 1, IKEA utvider mot vest. s. 10 Ill. 4: Alternativ 2, IKEA og Furuset idrettspark bytter plass s. 11 Ill. 5: Kaggen gård, med nytt plantesenter s. 12 Ill. 6: Tevlingveien 4C, plan over eksisterende bebyggelse s. 13 Ill. 7: Strømsveien 319, planen viser hvordan eiendommen kan bebygges s. 14 Ill. 8: Illustrasjon som viser de viktigste grønområdene s. 15 Ill. 9: Skisse hentet fra planområdeprogrammet s. 19 Ill. 10: Eksisterende situasjon, planområdet sett fra nord s. 22 Ill. 11: Fotomontasje som viser miljølokk og alternativ 1 s. 23 Ill. 12: Fotomontasje som viser miljølokk og alternativ 2 s. 23 Ill. 13: Eksisterende situasjon sett fra vest s. 24 Ill. 14: Oversiktsperspektiv sett fra vest s. 25 Ill. 15: Alternativ 2 IKEA, med grøntområder og tverrforbindelser s. 26 Ill. 16: Alternativ 2 IKEA, med handeslpunkter s. 30 Ill. 17: Ortofoto med de 4 prosjektene markert s PROSJEKTER, DELUTREDNING 3: GRØNNSTRUKTUR OG ROMLIG ORDEN 33

34 34 4 PROSJEKTER, DELUTREDNING 3: GRØNNSTRUKTUR OG ROMLIG ORDEN

35 Ill: 17 Ortofoto med de 4 prosjektene markert.