Lykkes kommunene, lykkes Norge. Femte nettverkssamling, 31. mai 2017 Scandic Lerkendal hotell, Trondheim. v/ Dag Langfjæran og Hildegunn Andreassen

Transkript

1 Læringsnettverk for bosetting, kvalifisering og inkludering av innvandrere. Sør-Trøndelag Innvandrernes helse med fokus på psykisk helse Lærende samtaler som virkemiddel Femte nettverkssamling, 31. mai 2017 Scandic Lerkendal hotell, Trondheim Lykkes kommunene, lykkes Norge v/ Dag Langfjæran og Hildegunn Andreassen

2 Tid Onsdag 31. mai 2017 Innvandreres psykiske helse og multikulturell kommunikasjon 09:30 Åpning (kaffe/te og litt å bite i fra kl 09:00) 09:45 Deling av Gjort-Lært-Lurt-fortellinger + Hva vi skal gjøre videre Walk-The Talk i triogrupper 10:10 Innvandrernes helse med fokus på psykisk helse- erfaringer fra Oslo kommune. v/ Aida Kreso, Seksjonsleder Ressurssenter for migrasjonshelse, Oslo kommune 11:40 Samtale mellom Aida Kreso og kommunegruppene ut fra hver kommunes ståsted 12:00 Lunsj 13:00 Lærende samtaler som virkemiddel v/ Tom Tiller og Dag Langfjæran 14:30 Pause 14:45 Kommunevise drøftinger om hvordan vi skal forbedre oss på feltet «Innvandrernes helse med fokus på psykisk helse». Planlegging av mellomarbeidet fram til siste nettverkssamling 15:45 Avslutning 16:00 Hjemreise

3 6. desember 5. april 5. september nov. 28/2 & 1/3 31/5 30. nov.-1.des.

4 Bjugn Klæbu Meldal Oppdal Orkdal Osen Rennebu Rissa Selbu Skaun Trondheim Ørland Åfjord Arbeidsbok 4 4. koordinatorsamling og 5. nettverkssamling A: «Innvandrerreisen» X X X X X X X X B: Innvandrere som strategisk ressurs. Samhandlingen og arbeidsformene. 1: 2: Kvalifisering - Utforskning av ståsted X X X X X X X X X 3: Kvalifisering - Innovasjonsseminar X X 4: Eget arbeidslivsprosjekt X 5: Gjort Lært Lurt fortelling X

5 Gjort-Lært-Lurt-fortelling Fra sist nettverkssamling skulle hver kommune lager en gjort-lært-lurtfortelling til neste samling. Alle deltakerne på samlingen skal kunne fortelle egen kommunes fortelling.

6 Ide 1 Ide 2 Ide 3 Ide 4 Hva trenger jeg inspirasjon til: Ide 5 Ide 6 Ide 7 Ide 8 Lytt deg inn på gode ideer.

8 Migrantenes helse med fokus på psykisk helse erfaringer fra Oslo kommune Aida Kreso Seksjonsleder Trondheim, 31.mai 2017

9 Agenda Ressurssenter for migrasjonshelsekort presentasjon Strategisk arbeid med flyktninger og innvandrere i Oslo i lyset av helse Helse og migrasjon i lyset av psykisk helse Forebyggende helseundersøkelse - Erfaringer - Smarte grep 9

10 Ressurssenter for migrasjonshelse Styrke fagfeltet migrasjonshelse: 10

11 Hva gjør vi? Tilpasser og utvikler informasjonsmateriell Temaer/arenaer: Mat og helse Psykisk helse Tannhelse Prosjekt i mottak 11

12 Hva gjør vi? Utvikler ny kunnskap Forskningsprosjekt om svangerskapsomsorgen for nyankomne kvinner fra Sub Sahara Afrika 12

13 Hva gjør vi? Deler informasjon 13

14 Hva gjør vi? Utfører helseundersøkelse til - Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente 14

15 Våre målgrupper: Helsepersonell i primærog spesialisthelsetjeneste Innvandrere med flyktningbakgrunn, familiegjenforente og asylsøkere 15

17 17

18 Bosetting av flyktninger i Oslo År Avtalt bosetting Enslige mindreårige (EMA)

19 Dagbladet januar

20 «Flyktningmeldingen» in a nuttshell Målet med strategien er å legge til rette for asylsøkere og flyktningers egen innsats, gode og riktige kommunale tjenester, og god samhandling med sivilsamfunnet, næringslivet og statlige aktører Byrådet legger allmenngjøring og ikke særomsorg til grunn når det gjelder bosted, arbeid og studier - for å unngå langvarig avhengighet av offentlige stønader og tiltak Oslo kommune skal i sitt arbeid med asylsøkere og nyankomne flyktninger rette særlig oppmerksomhet mot kvinner og barns situasjon, samt andre utsatte grupper, som kjønns- og seksuelle minoriteter og mennesker med nedsatt funksjonsevne 20

21 Oslo kommunes handlingsplan for psykisk helsearbeid Hovedmål: å forebygge psykiske helseproblemer, med særlig vektlegging på barn og unge å gi lett tilgjengelig helsehjelp til mennesker med lette og moderate psykiske helseutfordringer å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv for mennesker med psykiske helseutfordringer eller lidelser

22

23 Rett til helsetjenester Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente har samme rett til helsetjenester som den øvrige befolkningen. Retten til helsehjelp for asylsøkere gjelder fra de kommer til Norge for å søke beskyttelse. Flyktninger og familiegjenforente har også fulle rettigheter til helsehjelp fra de ankommer landet

24 Internasjonale konvensjoner Menneskerettserklæringen fra 1948 slår fast at retten til helse er en menneskerett FN s Barnekonvensjon gir gravide og barn opp til 18 år rett til helsetjenester på linje med andre selv om man ikke har lovlig opphold. FN s konvensjon om økonomiske og sosiale rettigheter (ØSK) anerkjenner retten for enhver til å ha den høyest oppnåelige helsestandard både i fysisk og psykisk henseende. 24

25 Likeverdige helsetjenester "Alle mennesker bosatt i Norge skal tilbys likeverdige helsetjenester, uavhengig av blant annet etnisk, kulturell eller religiøs tilhørighet" (St.meld. nr. 49, s. 174) Les artikkel 25

26 Nasjonal strategi om innvandrerhelse Regjeringen vil at: Helsepersonell på alle nivåer skal ha kunnskap om ulike innvandrergruppers sykdomsforekomst og om kulturelle utfordringer knyttet til å sikre innvandrere en likeverdig helse- og omsorgstjeneste. Helsepersonell på alle nivåer skal tilrettelegge for god kommunikasjon med pasienter med ulik språklig bakgrunn. Dette forutsetter blant annet å ha oversikt over tolkebehov og benytte kvalifiserte tolker. Helse- og omsorgstjenestene skal ha tilgang til oppdatert kunnskap om innvandreres helse og bruk av helsetjenester og benytte kunnskapen i utviklingen av tjenestene. 26

27 Likeverdige helsetjenester i Oslo? 27

28 28

30 Helse og migrasjon 30

31 Helse og migrasjon- hvordan henger det sammen? Avhengig av type migrasjon frivillig/ tvungen Risiko for uhelse øker med lengden på oppholdet i mottak og med arbeidsledighet (Porter 2005) Avhengig av mottakelse i vertslandet SSB fersk levekårsundersøkelse 2016 lite diskriminering i helsevesenet! 31

32 Ørnulf Ødegård «Emigration and Insanity» - studie av psykiske lidelser hos norske utvandrere til USA 32

33 Psykisk helse? Verdenshelseorganisasjons (WHO) definisjon: «Psykisk helse er en tilstand av velvære der individet kan realisere sine muligheter, håndtere normale stressituasjoner i livet, arbeide på en fruktbar og produktiv måte og ha mulighet til å bidra overfor andre og i samfunnet. God psykisk helse er altså en positiv tilstand ikke bare fravær av sykdom og vansker.» 33

34 Psykisk helse blant migranter De fleste som kommer har god fysisk og psykisk helse! Opplevelser og erfaringer i mottakslandet har ofte større innvirkning på den psykiske helsen enn opplevelser før og under migrasjonen Fokus ofte på PTSD, men forekomsten av psykiske lidelser (angst, depresjon) er dobbelt så høy blant flyktninger sammenlignet med økonomiske migranter (Lindert et al 2009) Sannsynlighet for å ha PTSD er 10 ganger høyere blant flyktninger enn vertskapsbefolkningen (Fazel et al 2005) 34

35 Psykisk helse blant migranter Høyere risiko for psykisk uhelse Dårligere forutsetninger for å få hjelp og behandling Komplekse sammenhenger Tar gjennomsnittlig 11 år før en får behandling 35

36 Bruk av helsetjenester Innvandrere har lavere bruk av helsetjenester Fastlegen Legevakt Spesialisthelsetjenester Store variasjoner! 36

37 Tilgang til helsetjenester påvirkes av: Kunnskap om rettigheter Språkkunnskapen / rett til tolk Administrative barrierer (f.eks tilgang til fastlege) Økonomi Helseinformasjonsforståelse Health Litteracy 37

38 38

39 Helseinformasjonsforståelse (HL) Personlige, kognitive og sosiale ferdigheter som er avgjørende for enkeltindividets evne til å få tilgang til, forstå og anvende helseinformasjon for å fremme og ivareta god helse

40 Lav helseinformasjonsforståelse Gir problemer med å: formidle symptomer og bekymringer forstå og følge råd og behandlingsregimer Navigere i helsetjenestesystemet Risikogrupper: høy alder lav utdanning lav sosial klasse etnisk minoritetsbakgrunn Farer/konsekvenser: høyere innleggelsesrater mer bruk av akutte helsetjenester lite kunnskap om egen sykdom begrenset evne til å fortolke helseinformasjon ukorrekt bruk av legemidler sjeldnere bruk av forebyggende helsetjenester dårligere helsestatus høyere dødelighet hos eldre Problemer med å få tilgang til nødvendig helsehjelp 40

42 Helseundersøkelse av asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente Samfunnets behov: Beskytte mot smitte Økonomisk gevinst Den enkeltes behov: Tidlig behandling Få informasjon om: norsk helsevesen plikter og rettigheter helsefremmende og forebyggende tiltak 42

43 Helseundersøkelse forts. Kartlegging av psykisk og fysisk helse Informasjon om helsesystemet 43

44 Helseundersøkelse i Oslo kommune Antall land Antall undersøkelser Antall konsultasjoner 3 største land: Somalia, Irak, Afghanistan 3 største land: Somalia, Syria, Eritrea

45 Del 1: Somatisk undersøkelse BT og puls Høyde og vekt Visusundersøkelse Symptomrettet undersøkelse Laboratorieundersøkelser: HIV Hepatitt B og C Syfilis Vaksinasjonsstatus Rubellavirus av kvinner i fertil alder 45

46 Del 2: Kartlegging av psykisk helse Generell kartlegging av psykisk helse/ uhelse Formål: å kartlegge behov for oppfølging og evn henvisning til behandling 46

47 Helseundersøkelse - Hva finner vi? De fleste er friske! Dårlig ernæring, mangel på jern og vitamin D Gravide uten tidligere oppfølging i svangerskapet Dårlig tannhelse Smertetilstander Smittsomme sykdommer Ukjent diabetes Skader og plager etter tortur / traumer Psykiske plager - PTSD/depresjon/angst Angstlidelser og atferdsendringer hos barn. 48

48 Grunnlaget for god kartlegging Behandler skal møte pasienten med: Følsomhet Høflighet Respekt Bevissthet Reveal Listen Understand 49

49 Vektlegge under samtaler God tid til helseundersøkelsen Tolk til stedet Fokus på alliansebygging: Være varsom Skape tillitt Skape følelse av kontroll 50

50 Erfaringer fra klinisk arbeid «jeg har ikke psykisk helse» Varierende grad av kunnskap og forståelse Mangel på begreper og negative assossiasjoner Tabu 51

51 Case Henvisning: Ali Bali Henvist fra: Introduksjonsprogram Henvisningsdato: Henvisningsårsak:???? Opprinnelsesland: Eritrea Tolkebehov: Tigrinja Fastlege: Ingen 52 Foto: ThinkstockPhotos

52 Bakgrunn: Case Ali Bali er 25 år og kommer opprinnelig fra Eritrea. Har 12 års grunnskoleutdanning. Er gift. Hans kone befinner seg i Sudan. Ali har etter skolen vært i militæret i to år. Da han kom for sent fra en permisjon, ble han mistenkt for å ha forsøkt å rømme fra landet. Han ble derfor fengslet i 6 mnd. Forteller at han ble utsatt for tortur under fengselsoppholdet. Ali klarte å rømme fra fengslet og etter hvert fra Eritrea. Han kom via sjøveien til Italia. Båten fra Libya til Italia tok han sammen med 75 andre mennesker. Aktuelt: Ali opplever seg selv som 50 prosent frisk. Han opplever smerter i ryggen der han tidligere har blitt slått. Videre har Ali søvnvansker. Forteller at han tenker mye på sin kone i Sudan og familien i Eritrea før leggetid. Rapporterer videre konsentrasjonsvansker, hodepine, isolasjonstendens og følelse av 53 nedstemthet.

53 Psykisk kartlegging Skjema for traumatiske erfaringer (HTQ) Første 10 spørsmål basert på pasientens traumatiske opplevelser 12 spørsmål om psykiske symptomer 54

54 55

55 Case fortsetter Psykisk kartlegging: Traumatiske erfaringer Skår 9/10 Bekrefter å ha levd i dekning, vært utsatt for krigshandlinger, vært i livsfare, vitne til tortur og drap, samt tvunget atskilt fra sin familie. Bekrefter å være utsatt for systematisk tortur, fysisk vold og andre ekstreme påkjenninger. Psykiske symptomer: Skår 5/12 Bekrefter søvnproblemer, depresjon, tendens til isolering, anspenthet i kroppen og nedsatt matlyst. 56

56 Symptomer og plager etter alvorlig traumatisering Ofte komplekse og avhenger av traumets alvorlighetsgrad personlighetsfaktorer tidligere traumer hjelp under og etter traumatiseringen samfunnets holdning til ofrene Vanlige tilstander hos alvorlig traumatiserte PTSD Psykogene smertetilstander Depresjon, angstlidelser Rusmisbruk Psykose, dissosiative lidelser Kilde: Varvin 2016, Flukt og eksil; «Psykiske lidelser hos flyktninger: Hvordan møte flyktning pasienten?» 57

57 Case fortsetter Aktuelt: Fulgt råd om å bryte ned isolasjonstendensen. Deltar på sosiale aktiviteter. Beskriver seg selv som 75 prosent frisk. Er samtidig i konflikt med kona, og mener den lange avstanden preger deres forhold. Ellers beskriver samme plager som før. Kartlegger synlige tegn på fysisk tortur Psykisk: Får informasjon om psykisk helsearbeid i bydelen. Tolken leser opp et forslag til søknad om helse- og omsorgstjenester, ved psykisk helsearbeid i bydelen. Under opplesning reagerer pasient på ordet psykisk helse. I hans hjemland er Psykisk helse = dum 58

58 Traumer/ Tortur Bedre å spørre enn å tie 59

59 Flaskehalsene? Ikke tilpasset tilbud i bydelene og DPS Ikke eksisterende tilbud Avslag DPS Lite kultursensitiv kommunikasjon Holdninger Lite kjentskap til pas.rettigheter 60

60 61

61 Smarte grep? 62

62 Kultursensitivt materiell Hva betyr det? Innhold Bilder/Illustrasjoner/ symbolbruk Språk/tekst Font Tekst + bilde Relevans/hensyn/respekt Ikke støtende, inkluderende, representativt for gruppen/e Enkle ord/ uttrykk/ Lik font/små bokstaver Sammenheng 63

63 64

64 65

65 Kultursensitivt materiell Hvordan sjekke materiell? 66

66 Overføring av helseundersøkelsen Alle skal med - og alle må bidra! Alminneliggjøring av målgruppen Ansvar for kartlegging av psykisk og fysisk helse av nyankomne Tverrfaglige team 67

67 Pilot bydel Alna, Grorud og Stovner (august juni 2016) Bydel Grorud Modell: Avtalebasert modell 1 fastlege Sted: 1 legesenter Antall h.u: 95 Bydel Stovner Modell: Tverrfaglig modell 1 fastlege/ sykepleier Sted. Helsestasjon Antall h.u: 36 Bydel Alna Modell: Avtalebasert modell 2 fastleger Sted: 2 legesentre Antall h.u: 58 68

68 Bydel Stovners modell politiet Barnevernet Helseundersøkelsen lagt til helsestasjon Smittevernhelsesøster og en fastlege Offentlig legearbeid Introduksjons programmet Flyktning koordinator Øvrige tjenest er Psykisk helse Helse etaten Tverrfaglig modell 69

69 Resultatene Flere blir kartlagt Flere oppdages tidlig Jobber mere på tvers av faggrupper Ser helseundersøkelse i lys av samfunnsøkonomisk lønnsomhet Fokus på kompetanse hos helsepersonell Kommunikasjon Profesjonalitet 70

70 Framtidens helseundersøkelse Tilgjengelig i lokalt miljø Tidlig kontakt Tidlig kartlegging og avklaring 71

71 Tilpasset helseinformasjon om psykisk helse Psykisk helse Prosjektet er et samarbeid med:

72 Undervisningsmodellen To trappetrinns- modell Grunnleggende modul To påbyggende moduler Grunnleggende del-moduler 73

73 Ferdig produkt 74

74 Samtale mellom innleder og deltakerne 1) Reflekter over innledningen (bruk notatene dine), og noter momenter til spørsmål og/eller kommentarer 1 minutt 2) Rekkeframlegg internt på gruppen 3) Gruppen drøfter seg fram til ett spørsmål / en kommentar til innleder 9 minutter

76 Ide 1 Ide 2 Ide 3 Ide 4 Hva trenger jeg inspirasjon til: Ide 5 Ide 6 Ide 7 Ide 8 Lytt deg inn på gode ideer.

77

78 Forutsetning for forbedring / utvikling Nåsituasjon Erkjenne behov for endring Ønsket framtidig situasjon (mål)

79 Involvering av de rette interessentene Utvikling av felles virkelighetsforståelse Analyse Utvikling av felles framtidsbilde Prioritering av satsingsområder Utvikling av nye arbeidstidsordninger Utvikling av strategiplan Målvalg Planlegging av tiltak / handlinger Gjennomføring av utviklingsarbeid Evaluering Ansatte Stab / Støtte Tillitsvalgte / Vernetjeneste Operativ ledelse Brukerne Involvering Sektorledelse Pårørende Folkevalgte Kommuneledelse

80

81 Dialog som verktøy Dialog / utforskende samtale ikke bare for å oppnå konsensus og tilslutning, men vel så mye for å skape erkjennelser om egen praksis og eget forbedringspotensial aha-opplevelser for å oppnå ny felles kunnskap ambisjoner endringsvilje interne forpliktelser ansvarlighet vi-holdning

82 Medarbeidere med indre motivasjon Indre motivasjon & Forpliktelse Eierskap Engasjement Ledelse Aksept Forståelse

83 Tre hovedtyper samtaler Økende åpenhet for læring Disputerende samtaler: uenighet, lite lydhørhet, forsvarer eget arbeid, korte utvekslinger Akkumulerende samtaler: bygger positivt, men ukritisk, på hverandres ytringer, bekrefter hverandre, parallelle fortellinger Utforskende samtaler: konstruktivt og kritisk undersøkende, synspunkter blir utfordret og alternative hypoteser blir framsatt, kunnskap og refleksjon kommer åpent til syne Mercer og Lilleton 2007

84 Spørsmål som virker! Hva Når Hvordan Hvor Hvem Hvilke (Hvorfor) Hva er effekten av å stille åpne spørsmål? Hvilke spørsmål bidrar til at den som blir utfordret får muligheten til å reflektere rundt egne tanker? Hvordan oppleves anerkjennelse og fokusert kommunikasjon?

85 Typer spørsmål Åpne spørsmål Utdypende spørsmål; hva tror du Kognitive spørsmål; utfordrer tanker Affektive spørsmål; hvilke følelser. Refleksjonspørsmål, metasnakk Mestringsspørsmål, en liknede situasjon du mestret Mirakelspørsmål: hvordan ser det ut om Avgrensende spørsmål,.. Prioriteringer Speiling kongruens

86 Tydelighet, motivasjon og mestringstro 3 viktigste elementene i motiverende lederspråk: gi retning og vise tillit gi mening og skape en opplevelse av tilhørighet vise empati Linda Lai i DN 2/ Språk skaper virkelighet vi oss sammen aktiv energi sterk gøy glad spennende takk

87 Utforskende samtaler Oppgave På hvilke arenaer har vi behov for å være mer utforskende i samtaleformen for å skape felles virkelighetsforståelse, felles framtidsbilde og felles erkjennelse om behovet for utvikling og endring? Metode 1. Reflekter individuelt 2. Dann grupper på Gjennomfør en utforskende samtale om temaet 4. Gjennomfør en metarefleksjon over i hvilken grad dere klarte å være utforskende i samtaleformen, og ikke disputerende eller akkumulerende 5. Plenumsopphenting fra prosessene 2 min. 15 min. 4 min. 10 min.

88 Tom Tiller om å møte mennesker, se, anerkjenne, verdsette og lære Film 1 Film 2 Film 3

90 6. desember 5. april 5. september nov. 28/2 & 1/3 31/5 & 1/

91 Arbeidsboka kap. 5: Skal besvares av hver kommune 1. Fortsett arbeidet med de gjennomgående problemstillingene A, B samt andre utvalgte problemstillinger fram mot nettverkssamling 6. Et tips er å lime kap. 1, 2, 3, 4 og 5 inn i samme dokument. Vi anbefaler å slette tabeller som dere ikke bruker. 2. Velg nytt tema fra kap. 5, og skriv direkte i tabellene i arbeidsboka. Bruk SMT. 3. Lagre fila lokalt. Gi fila et eget navn og bruk samme tekst i bunnteksten: NN kommune_arbeidsboka5_dato (Eks: Malvik_Arbeidsboka5_05.des2017). På den måten ser vi hvem som har skrevet dette (både i filnavnet og i bunnteksten), og at dette er skrevet rett før samling Send en foreløpig versjon av så langt dere er kommet i arbeidet med problemstillingene til 5. koordinatorsamling til Dag og Hildegunn innen 29. august Arbeidsbøkene skal brukes i planlegging av koordinatorsamlingen 5. sept. 5. Send inn endelig versjonen av arbeidsboka som vedlegg til en epost og send den til dag.langfjaeran@ks.no og hildegunn.andreassen@ks.no innen fristen mandag 23. nov Arbeidsbøkene skal brukes i planlegging av nettverkssamlingen

92 Gjort-Lært-Lurt-fortelling Hver kommune lager en gjort-lært-lurt-fortelling til neste samling. Alle deltakerne på samlingen skal kunne fortelle egen kommunes fortelling.

93 Arbeidsverksted: forberedelse av mellomarbeidet A. Hva trenger vi å videreutvikle / forbedre nå? Hvilke nye problemstillinger i arbeidsboka (kap. 1, 2, 3, 4 og 5) trenger vi å ta tak i? Hvilke problemstillinger er det vi har begynt på som vi må fortsette å jobbe med? B. Hvordan skal vi jobbe med dette i mellomperioden fram til neste nettverkssamling? Hvem gjør hva? C. Jobb med SMT i de problemstillingene dere har valgt. Forbered dokumentasjon i Arbeidsboka kap. 1, 2, 3, 4 og 5 D. Avtal dato for neste møte i kommunegruppa

94 Forslag til tema på siste nettverkssamling 30. nov 1.des Sette fokus på system for samhandling mellom fylkeskommunen og kommunene for videregående opplæring - Brochmann - utvalget sine konklusjoner Bygge broer inn i yrkeslivet. Arbeidsretting av introprogrammet og arbeidsrettet norsk - går det an å se det i en sammenheng Finne eksempler fra kommuner som har lykkes. For eksempel Trondheim. Hvem gjør konklusjonene i utvalget i praksis - utfordre aktørene Hvem bruker oppskriften til utvalget Eksempel verktøykassen til NAV Anne Britt Djuve, Grete Brochmann, Riber-Moen, Sigrun Vågeng Finland, borgerlønn, Tid til veien videre - gruppearbeid for den enkelte kommune er viktig Fokus på ledelse - se helhet. Ta ansvar i gråsonene. Etterspørres dette? Eller er det opp til den enkelte? Invitere fylkesdirektører og utfordre dem.. Åfjorden - eksempel lønnstilskudd Trondheim - yrkesrettet norskopplæring inn i videregående og prosjekt om grunnleggende norsk NTNU alle kommunene jakter på de gode grep - som gjerne ligger i gråsonene...

95 Evaluering av samlingen Gjør en helhetlig vurdering av denne nettverkssamlingen ved å besvare vurderingskrysset: Hva har vært bra og hvorfor? Hva kunne vært bedre og hvordan?

96 Vurdering av samlingen 31/5 Hva har vært bra med denne samlingen? Hvorfor var dette bra? Hva kunne vært gjort bedre? Hvordan skulle vi gjort det da?