PSYKISK HELSE HOS ASYLSØKERFAMILIER OG FLYKTNINGFAMILIER? -ET KORT INNBLIKK TIL PSYKIATRISK SYKEPLEIRE I SANDNES KOMMUNE.

Transkript

1 PSYKISK HELSE HOS ASYLSØKERFAMILIER OG FLYKTNINGFAMILIER? -ET KORT INNBLIKK TIL PSYKIATRISK SYKEPLEIRE I SANDNES KOMMUNE. MORGENUNDERVISNING ONSDAG 25 april 2012 Ragnhild Viste, Helsetjasjonstjenester,Dale mottak Ann-Elisabeth Tandstad, Flyktningenheten: Eli Bentsen, Mestringsenheten, Psykisk helseteam:

2 Helsetjenesten Dale Mottak Psykisk helse hos asylsøkerfamilier

3 Hvem er vi? Helsesøster, jordmor, psyk.sykepleier, daglig leder (3,4 årsverk) sekretær (0,8 årsverk) Fastlege hver torsdag Blodprøvetaking ca 14.dag

4 Hva gjør vi? Helsestasjon Oppfølging av gravide Tuberkulosearbeid Drop-in; lavterskeltilbud med oppfølging ved fysiske og psykiske problemstillinger Velkomstsamtaler Kartleggings-, vurderings-, og støttesamtaler fastlegekontor

5 Dale Mottak Ordinær avdeling, 340 plasser Avdeling for enslige mindreårige (EM), 30 plasser Forsterket Avdeling (FA), 20 plasser Barnehagen, 28 plasser

6 Hvem er asylsøkerne? Kommer fra ca 30 forskjellige land Fra de som er analfabeter til de som har doktorgrader Bor på mottaket fra ca 2 år og for tiden opptil 12 år Til sammen ca 30 barnefamilier og 96 barn bor på mottaket Flere av barna har bodd på mottaket i 9 år

7 Ventetiden. Å leve i eksil. Å leve i eksil vil si å måtte leve i en annen kulturell kontekst. Et liv i eksil innebærer en rekke påkjenninger som kan få negative helsemessige konsekvenser. Et liv i eksil innebærer tap, savn og sorg. Men det innebærer også nye muligheter( ) Den psykiske helsen til mennesker som lever i eksil, bestemmes av flere forhold: Av traumatisering forut for ankomst, av forhold i eksillandet, men også av vedkommendes personlige mestringsevne( ) Av størst betydning er spørsmålet om flyktningen har vært utsatt for grove krenkelser av menneskerettigheter. ( Flyktninger og asylsøkere i helsetjenesten, Reidun Bruvatne, 2006)

8 Å leve i eksil innebærer Tap av et hjem Tap av tilhørighet Å være uønsket Møtet mellom mennesker og skam Tap av identitet og status Tap av den politiske kampen Savn av relevant kulturkompetanse Savn av språkkompetanse

9 Hvem møter vi? Foreldre med barn som har blitt igjen i hjemlandet Mødre som frykter at barna vil bli tatt fra dem om de må returnere Foreldre som ikke klarer å ta godt nok vare på sine barn, hvor gjerne omsorgsrollene blir byttet om Kvinner som er gravide og /eller som har fått sin barn etter voldtekt i fengsel, i en krigssituasjon eller under flykt Lengeværende barn som tar mye ansvar hjemme, som sliter på skolen, som sammenlikner seg med andre barn og spør hva er galt med oss, hvorfor får ikke vi opphold?

10 Hvem samarbeider vi med? SUS; somatiske og psykiatriske avdelinger Voksenpsykiatrisk poliklinikk BUP Psykiatrisk hjemmesykepleie Barnevernet Hjemmesykepleien

11 FLYKTNINGENHETEN PSYKIATRISK SYKEPLEIER OG HELSESØSTERS HVERDAG

12 ANSATTE TVERRFAGLIG TEAM ( lærere, vernepleier, sosionom, barnevernspedagog, psykolog, jurist, mm) Flyktningenheten har 11 årsverk med flere prosjektstillinger. Nå er det fordelt på 19 personer fra 10 nasjonaliteter. Flyktningenheten består av to avdelinger: Bosetting og Kvalifisering ( introduksjonsprogram som går over 2 år. )

13 BOSETTINGER Sandnes kommune har avtale med IMDI ( inkluderings og Mangfoldsdirektoratet) og bosette: 60 bosettinger per år: Fra asylmottak Kvoteflyktinger Familie gjenforeninger kommer i tillegg ( ca 10 stykker i året ) ( Nå i disse dager får en av våre brukere mann og 6 barn hit ) Enslige mindreårige bosettinger, avtale 3-4 ( i fjor 11 stykker ) Alle har hver sin kontaktperson i bosettingsprosessen.

14 BOSETTINGSPROSESSEN - Helsesøster HELSESAMTALEN Mantoux / Tuberkulose kontroll ( direkte fra utlandet ) Fastlege 1 gangs lege kontroll ( direkte fra utlandet / Vurderer bosettingene individuelt og behovet) Helsestasjoner for barna Helsesøster for skolebarn Tannlege / optiker Individuell oppfølgning ( jordmor, sykehus, spesialister )

15 SAMTALEN fokuserer på: Individuell omsorg Din unike historie Normalisere reaksjoner Gi støtte Styrke håpet i situasjonen Ressurs fokusert Anerkjennelse til alle tegn på mestring Informere angående kommunens tjeneste tilbud Søke, guide, være med på avtaler, Hva er bra for deg?

16 Veilederen fra Helsedirektoratet sier: 3.2 Helsetjenester til asylsøkere, flyktninger, familiegjenforente må tilrettelegges slik at disse pasientgrupper sikres tilbud som er likeverdige det tilbudet som ytes den øvrige befolkningen Psykiske lidelser arter seg svært forskjellig innad og mellom grupper. Flyktninger har økt risiko for utvikling av helseplager, som har sammenheng med forhold før, under og etter flukt.... I enkelte grupper antar man at mer enn halvparten av dem som søker opphold i Norge har psykisk senskader av en art som normalt krever behandling

17 Veileder fortsetter: De vanligste diagnosene i flyktninggruppen er såkalt post traumatisk stresslidelse, depressive lidelser, angstlidelser, somatiske lidelser, korte reaktive psykoser og tilpasningsforstyrrelser.. Sandnes Kommune Plan for psykisk helse arbeid Fokus på minoritetsspråklige barn og unge ( ) - Fokus på minoritetsspråklige familier ( )

18 Case 1. Far med sønnen Ali. Sønnen har PTSD og depresjon. Mor og søsken oppholder seg i Pakistan. Ali tenker mye på familien sin. Han savner de mye. De søker familiegjenforening. Venter. Hverdagen for Ali er skole, venner, aktiviteter og avtaler. Faren og Ali får en ramme i hverdagen litt etter litt. De har sitt norske liv, Samtidig som de jobber med prosessen å få familien samlet.

19 BOSETTINGSPROSSESN - Psykiatrisk sykepleier: Bli kjent med ungdommen. Hjemmebesøk sammen med sykepleier fra mottaket. Faste avtaler i starten Etablert kontakt med barnevern, og BUP Ansvarsgruppemøter Sortering av tjenestetilbudet I dag har bruker: Støttekontakt, trening, BUP og flyktningenheten.

20 CASE 2 Kadija 15 år. Vært i Norge under 1 år. Finner sin bror her uventet. Hun bor hos fosterfamilie. Hun forteller at flukten misslyktes for Resten av familien. Hun har sterkt savn. Det er vanskelig å sove Om natten. Våkner og får ikke sove. Hun er bekymret For familien som hoppholder seg i et land der det er vanskelig å være. Moren er syk. Jenta starter opp på skolen. Når hun kommer hjem er Hun utkjørt. Hun liker ikke å være alene. Ligger på sofa med familien Rundt. Gråter mye. Spiser lite.

21 Psykiatrisk sykepleier: Ny kartlegging - Tilby individuelle avtaler - Samarbeide med fosterfamilie - Fastlege / Legevakt ( venter på personnummer ) Barnevern

22 Rapport fra folkehelseinstituttet 2011:8 ( EM ) Etter bosettingen: Psykisk helse, mestring og sosial integrasjon blant ungdom som kom til Norge som Enslige mindreårige asylsøkere... Det har for eksempel vært påpekt at flyktninger ofte trenger praktisk hjelp med problemer de strir med, og at de oppfatter dette som viktigere enn psykoterapi(sveaas, 2009) Flere av ungdommen uttrykker at det hjelper å dele tankene sine med andre. Noen ser på det som helt nødvendig for å håndtere problemene sine, mens andre motvillig kun snakker med sine aller nærmeste..

23 CASE 3 Familie med 5 barn Under bosetting opplever de å miste et nært familiemedlem. Hele familien sliter. Mor har et sterkt lidelsesuttrykk. 2 av barna er under 18 år, og den minste av de går i barnehage. Familien har vært på flukt i mange år.

24 Psykiatrisk sykepleier: Helt spesiell situasjon. Omsorg, praktisk hjelp. Samarbeidspartnere: Fastlegen, Ressurshelsestasjon, Helsestasjon for ungdom, Barnehagen, Helsestasjon, Mestringsenheten / Psykisk Helseteam, NAV. Veiledning på hvordan tjenestene brukes. Hvor snakke om hva? Utredning på poliklinikken

25 Språk og tolk: En del av språkene vi jobber med: Sorani, farsi, kurmandji, amharisk, tigrinja, dari, somali, hazzargi, oromo, burmesisk, karen Vi er avhengig av tolk i samtalene og prosessene med brukerne. Konklusjon: Prosessene vi starter sammen med våre brukere trenger TID..

26 Psykisk helsearbeid til minoritetsgrupper i Mestringsenheten, psykisk helseteam

27 Mine oppgaver som psykisk helsearbeider: Individuell oppfølging/familiearbeid Støttesamtaler, stabilisering og symptomreduksjon Samarbeid og koordinering Medvirke i utviklingen av psykisk helsearbeid til denne målgruppen -gruppetilbud -tverrfaglig samarbeid Videreformidle kompetanse på området Sikre samme tilbud innen psykisk helse også for innvandrere

28 Brukeren representerer ofte komplekse og sammensatte problemstillinger Utfordring for oss som helsepersonell på grunn av Ulik: Språk/forståelse Religion Kjønnsroller Oppfatning av helse og sykdom Opplevelse av smerte

29 De vanligste diagnosene blant flyktningene er: PTSD Dissosiative tilstander Personlighetsforandringer Alvorlige smertetilstander Depressive lidelser Angstlidelser psykoser

30 Ulike utfordringer i forbindelse med helsetilbudet til flyktninger: Tolk Tid og tillit Hele familien Forståelsen av psykisk helse Familieorientert/individ Kulturforståelse Forventninger til helsehjelp Somatiske plager Problemer/spørsmål om trygdeytelser, bolig etc Religion

31 Samarbeid : Nav Fastlegen Spesialisthelsetjenesten Flyktningenheten Helsestasjonstjenester Hjemmebaserte tjenester Jordmor Fysio/ergo Skole/barnehage Samordningsenheten Barnevern

32 Forståelse og språk r_detailpage&v=dnfijd6vsia