Psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere

Transkript

1 Psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Ved Gudrun Nordmo, spesialrådgiver, og Henning Herrestad, senterleder

2 Vi gjør dyktige fagfolk enda bedre Se:

3 Vår kompetanse: Kriser og Traumer, herunder psykososial beredskap Vold og overgrep, inkludert vold i nære relasjoner Forebygging av selvmord og selvskading Flyktningehelse og tvungen migrasjon

4 Våre tilbud Kompetanseheving i form av kurs, undervisning og veiledning/nettverksmøter Målgrupper er: kommunale helsetjenester, asylmottak, kommunalt og statlig barnevern, familievern, NAV, barnehage/skole, krisesenter, politi og øvrig innsatspersonell, spesialisthelsetjeneste, og frivillige organisasjoner. RVTS Øst - tre årsverk: Spesialrådgivere med hovedfokus på flyktningehelse og tvungen migrasjon.

5 Innsats i Østfold : Omfattende program for ansatte som arbeider med flyktninger i de fleste kommuner i fylket 3 dager opplæring og påfølgende veiledning Tryggere traumeterapeuter i Sykehuset Østfold HF Toårige program med grunnkurs, fordypningskurs og veiledning Kurs for kommunale kriseteam i Østfold ( )

6 Tilbud innen flyktningrelaterte temaer: «Hjelp som nytter» et program over fem dager. Kompetanseheving for ansatte i asylmottak, et samarbeid med UDI, to dager: Psykisk helse forebyggende helsearbeid i asylmottak. Nettverkssamlinger for helsepersonell som arbeider inn mot asylmottak. Kompetanseheving for ansatte i bofellesskap (to dager, under utvikling). Samarbeid med BUF-etat: kurs for ansatte i omsorgssentre. Også dagskurs/innlegg/veiledning/konsultasjon avhengig av kapasitet.

7 «Hjelp som nytter» Målgruppe: ansatte i førstelinjetjenesten, f.eks helsesøstre, fastleger, Nav, Psykisk helse, barnehage, barnevern, skole, og spesialisthelsetjenesten, frivillige organisasjoner, politi i tillegg til ansatte i asylmottak og boliger for EMA(EM) Mål: Øke forståelsen for hva som kan være til god hjelp i arbeidet knyttet til: fenomenforståelse, utfordringer og beskyttelse, relasjonsbygging og kontakt, kartlegging, gode tiltak i kommunen, og ivaretagelse av hjelperen. Nettverksmøter to ganger i året etter endt program for 2-4 deltakere fra hver kommune ved RVTS i Oslo.

8 «HJELP SOM NYTTER» HVOR? Hjelp som nytter Østfold Moss Sarpsborg Halden, Aremark, Rakkestad: Høst 2016 (invitert) Hjelp som nytter Oslo Bydel gamle Oslo Bydeler i Oslo vest og Østensjø 2 dagers kurs for 50 helsesøstre i Oslo vår 2016 Hjelp som nytter Oppland En rekke kommuner er dekket Hjelp som nytter Akershus Asker Frogn Rælingen 2 dagers kurs i Oppegård vår dagers Nannestad og nabokommuner vår dagers Ski og Enebakk vår 2016 Nesodden med nabokommuner i Akershus og Østfold høst 2016 (planlagt) Hjelp som nytter Hedmark Åpent kurs for Hedmark Tynset vår 2015 Trysil vår 2015 Kongsvinger høst 2016 (planlagt)

9 Psykisk helse hos flyktninger og asylsøkere De fleste som kommer har god fysisk og psykisk helse! Men mange kan ha vært utsatt for belastninger. Forekomst av psykiske lidelser særlig høy blant flyktninger og asylsøkere som har opplevd krig, tortur og andre traumatiske hendelser. Opplevelser og erfaringer i mottakslandet har ofte større innvirkning på den psykiske helsen enn opplevelser før og under migrasjonen Psykososiale plager kommer i skyggen av somatisk sykdom og smittevern ved ankomst.

10 HVA PÅVIRKER REAKSJONER OG BEARBEIDINGEN AV HENDELSEN? Kvaliteter ved hendelsen: Omfanget, grad av fare Konsekvenser (antall skadde og døde) Hvor brått, hvor lenge Grad av forberedelse Menneskeskapt eller ikke Trussel mot integritet Før hendelsen: Tidlig traumatisering Tilknytningshistorie og oppvekstsvilkår Psykisk helse Personlighet, livssituasjon Kjønn, alder Etter hendelsen: Opplevd omsorg og støtte Samfunnets reaksjon Den rammedes evner og ressurser og ytre muligheter til å bearbeide hendelsen 10

11 KULTURSENSITIV TILNÆRMING Kulturell bakgrunn påvirker hvordan man opplever symptomer, beskriver plager, når og hvordan man søker hjelp, relasjon til behandler. Men mange andre forhold enn flyktningens kulturelle bakgrunn kan være utslagsgivende. Kultursensitiv tilnærming handler om å forstå hva som er hva. Hjelperens kulturelle briller kan også spille inn!

12 RETT TIL HELSE- OG OMSORGSTJENESTER Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente har samme rett til helsetjenester som den øvrige befolkningen. Retten til helsehjelp for asylsøkere gjelder fra de kommer til Norge for å søke asyl. Retten omfatter somatisk og psykisk helsehjelp fra kommune- og spesialisthelsetjeneste, inkludert hjelp for rusmiddelproblemer. Gravide har rett til svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. De har også rett til svangerskapsavbrudd.

13 LIKEVERDIGE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER Kommunen har ansvar for at alle som oppholder seg i kommunen har tilgang til helsehjelp, men står fritt til hvordan de organiserer sine tjenester. For at tjenester skal fungere likeverdig, må de utformes/tilrettelegges slik at de kan oppleves som en reell tjeneste for bruker. Eksempel: Tolk hos legen. En ekstra innsats for at foreldre skal komme på foreldremøter i skole- og barnehage. Enkel info om helseplager/psykisk helse lagt inn i introduksjons-ordningen kan gi større selvforståelse og redusere plager.

14 Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente (IS-1022)

15 FOREBYGGING AV PSYKOSOSIALE PROBLEMER Breddetilnærming! Alle sektorer bør bidra Sosial støtte og aktivisering er viktig for å skape struktur i en vanskelig hverdag Det bør tilrettelegges for innflytelse på egen livssituasjon og for å fremme mestring Bruk flyktninger og asylsøkeres egne ressurser! Det styrker identitet og fremmer integrering!

16 FLYKTNINGEHELSETEAM Modell for å organisere et tverrfaglig arbeid tilpasset kommunens behov Teamet kan bemannes med lege, psykolog, sykepleiere, helsesøster og personer med sosialfaglig og flerkulturell kompetanse Kan inkludere både kommune og spesialisthelsetjeneste Bør ha en aktiv oppsøkende tilnærming Ikke alternativ til ordinære tjenester, men veien inn!

17 GOD KOMMUNIKASJON - TOLK Rettsikkerhet og likeverd Kvalitet og pasientsikkerhet Forsvarlige og likeverdige helseog omsorgstjenester Helse- og omsorgspersonell må få nødvendig opplæring i tolkebruk.

18 SAMARBEID Ikke la ildsjelene bli stående alene! Langt bedre hvis en etat > en kommune > eller en region definerer seg som ildsjel Fordeler: Man kan lettere organisere lavterskeltilbud som imøtekommer behov, og samtidig gir mindre trykk på ordinære tjenester. Alt som reduserer ensomhet og utenforskap er helsefremmende!

19 Barn som har vært utsatt for store påkjenninger trenger spesiell oppmerksomhet BARNS SPESIELLE BEHOV Opphold ved mottak kan oppleves belastende i seg selv. Barn i mottak skal tilbys vanlige helseundersøkelser ved helsestasjon og skolehelsetjenesten

20 ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE Studier tyder på at barn som flykter alene har opplevd flere potensielt traumatiserende hendelser enn barn som flykter sammen med sine foreldre. De har heller ikke foreldre sammen med seg, som kan hjelpe dem med å regulere stress i forbindelse med de belastningene de blir utsatt for. Kombinasjonen av en vanskelig bakgrunn, belastninger i forbindelse med å være alene i et nytt land og usikkerhet knyttet til om de vil få innvilget opphold kan være med å forklare hvorfor mange av barna strever. Mange av barna har også store bekymringer for familien i hjemlandet.

21 ENSLIGE ASYLSØKERE UNDER 15 ÅR Bor i omsorgssentre. Skal gå på skole, delta i fritidsaktiviteter etc. Omsorgssentrene har en tilknyttet psykolog. I statlige sentre er disse fra enhet for psykologressurser i Bufetat. Denne samarbeider med PPT, BUP, skole. Rollemodeller er viktige for denne gruppen. Kan kommunene legge til rette for samarbeid med innvandrerorganisasjoner, idrettslag eller voksne beboere på mottak?

22 Særlig sårbar gruppe? ENSLIGE ASYLSØKERE MELLOM 15 OG 18 Behov for gode rollemodeller og særskilt fokus på: - Aktivitet/sysselsetting - Egenomsorg - Kosthold og ernæring Forskning viser imidlertid (SSB) at aktivitetsnivået (skole og arbeid) for denne gruppen øker med alder og botid. Etter to års botid er aktivitetsraten på 70 %.

23 RASK BOSETTING GOD PSYKISK HELSE De fleste klarer seg til tross for alvorlige belastninger Noen synes å ha vokst på eller å ha blitt sterkere av det de har vært igjennom. Disse barna betegnes som resiliente. Men store belastninger i ankomstlandet, uklare tidsaspekter og usikkerhet knyttet til fremtiden gjør det vanskelig å starte prosesser og knytte relasjoner. Avklaring om fremtid og raskest mulig bosetting vil i denne sammenheng beskytte mot utvikling av psykososiale problemer og utvikling av traumerelaterte plager.

24 LIVET ER HER OG NÅ Man kan ikke ta pauser fra sitt eget liv. Barn og ungdom tar ikke pauser fra sin egen utvikling. La oss bidra til at denne utviklingen blir så positiv som mulig!