Saksliste Politiske saker 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring /4 Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående

Transkript

1 Utdanningskomitéen ( ) Saksdokumenter med vedlegg

2 Saksliste Politiske saker 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring /4 Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring /5 Aust-Agder fylkeskommunes pris for arbeid mot mobbing i grunnopplæringen 71 17/6 Mentorordning for nyutdannede lærere i videregående opplæring 75 17/7 Samarbeidsavtale mellom Vegårshei kommune og Aust-Agder fylkeskommune 82 Meldingssaker 17/2 Innføring av opplæring med praksisbrev i Aust-Agder fylkeskommune 92 17/3 De videregående skolenes arbeid mot radikalisering av ungdom 99

3 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 Saksframlegg Arkivsak-dok. Saksbehandler 17/ Inger-Johanne Danielsen Utvalg Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Utdanningskomitéen Fylkestinget Møtedato Tilstandsrapport for videregående opplæring FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak 1. Den fremlagte tilstandsrapporten med tydeliggjorte hovedutfordringer for videregående opplæring i Aust-Agder fylkeskommune 2016 tas til etterretning. 2. Utfordringsbildet i tilstandsrapporten legges til grunn for det videre kvalitetsarbeidet i utdanningssektoren med særlig vekt på tre av hovedutfordringene. Dette gjelder: Styrke skolenes ansvar for tett oppfølging gjennom hele opplæringsløpet. Dette sikrer at flest mulig elever er kvalifisert for overgang til neste trinn og færrest mulig avbryter opplæringen. Forbedring av læringsutbyttet gjennom økt fokus på læringsfellesskap, pedagogisk ledelse og systematisk kvalitetsutviklingsarbeid. Fortsatt sterkt fokus på elevenes psykiske helse. Dokumentnr.: 17/ side 1 av 3

4 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport for videregående opplæring SAMMENDRAG Gjennom flere år har Aust-Agder fylkeskommune hatt fokus på å styrke gjennomføringen i videregående opplæring. Et mangfold av tilnærminger og tiltak har vært, og er i gang. Selv om det i fylket kan vises til forbedring av hovedtall for gjennomføring de siste årene, viser gjennomgangen av status for målene at det fortsatt er flere overordnete hovedutfordringer å ta tak i. Dette gjelder både på gjennomføringsområdet og andre felt. Tilstandsrapporten fremlegges parallelt med fylkeskommunens årsrapport samt helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring. 3. INNLEDNING OG BAKGRUNN FOR SAKEN Kravet om tilstandsrapportering er pålagt i i opplæringsloven. Tilstandsrapporten skal omfatte læringsmiljø, gjennomføring og læringsresultater. Formålet med tilstandsrapporteringen er å skape økt oppmerksomhet om kvaliteten på opplæringsvirksomheten. Rapporten gir skoleeier et kunnskapsbasert grunnlag for videre prioriteringer, strategier og tiltak. Aust-Agder er blant fylkene i landet med tydelige utfordringer knyttet til levekår. Det er godt dokumentert at utdanning er det sentrale virkemiddelet for å styrke levekår og folkehelse. Dette perspektivet gjennomsyrer Regionplan Agder For Aust-Agder fylkeskommune står derfor mål og aktiviteter for å styrke gjennomføringen i videregående opplæring i fokus. Tilstandsrapporten gjenspeiler fokuset på dette viktige området. Årets tilstandsrapport legges frem samtidig med en oppdatert helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet. Disse to dokumentene må dermed sees i sammenheng. Tilstandsrapporten gjør opp status for målene og munner ut i en drøfting av utfordringsbildet. Helhetlig plan for gjennomføring og kvalitet fremstiller tiltakene for å nå målene. Tilstandsrapporten er del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet for grunnopplæringen, og rapporten inngår også i skoleeiers forsvarlige system for utdanningssektoren. Tilstandsrapporten for 2016 legges frem i tråd med lovkravet og Utdanningsdirektoratets føringer. 3.1 Rapportens struktur Etter en fremstilling av de ulike målsettingene for utdanningssektoren, gjennomgås resultater for fastsatte kvalitets- og resultatmål på områdene «inntak», «gjennomføring», «læringsmiljø» og «læringsresultater». Området «ledelse og kompetanse» er primært omtalt i helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet, men trekkes noe inn i rapportens avslutningskapittel. Dette kapitlet gjennomgår utfordringsbildet for videregående opplæring i Aust-Agder. Her bygges det på status for mål vist tidligere i rapporten. Til sist vedlegges nøkkeldata for de videregående skolene. Tilstandsrapporten inneholder data hentet fra Utdanningsdirektoratets database Skoleporten samt flere andre datakilder. 4. KONKLUSJON Dokumentnr.: 17/ side 2 av 3

5 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 Ut i fra funnene i rapporten fremkommer følgende hovedutfordringer knyttet til økt gjennomstrømning i videregående opplæring og øvrige relaterte temaområder: 1. Styrke skolenes ansvar for tett oppfølging gjennom hele opplæringsløpet. Dette sikrer at flest mulig elever er kvalifisert for overgang til neste trinn og færrest mulig avbryter opplæringen. 2. Fortsatt sterkt fokus på formidling av elever til læreplasser. 3. Kvalitativt godt tilbud for de som får tilbud om Vg3 fagopplæring i skole. 4. Styrking av Oppfølgingstjenestens tilbud til de som ikke er i skole eller arbeid. 5. Forbedring av læringsutbyttet gjennom økt fokus på læringsfellesskap, pedagogisk ledelse og systematisk kvalitetsutviklingsarbeid. 6. Styrke motivasjonen for læring. 7. Tilrettelegge for gode læringsmiljø med fortsatt sterkt fokus på å redusere mobbingen. 8. Fortsatt sterkt fokus på elevenes psykiske helse. Samtlige av hovedutfordringene er viktige. Fylkesrådmannen foreslår at punkt 1, 5 og 8 særlig vektlegges. Forskning viser at punkt 1 og 5 anses som viktige faktorer for god skoleutvikling, som også vil gi positive bidrag for de øvrige utfordringene. Når det gjelder satsing på psykisk helse (punkt 8), viser funn i Ungdataundersøkelsen at Aust-Agder har store utfordringer. I løpet av 2017 må det tas stilling til hvordan en skal arbeide videre med disse etter at prosjektperioden for de to psykisk helseprosjektene er over i TIDLIGERE BEHANDLING Saken legges frem for yrkesopplæringsnemnda for behandling i møte med slikt forslag til vedtak: Saken tas til etterretning. Saken legges frem for hovedsamarbeidsutvalget for behandling i møte med slikt forslag til vedtak: Saken tas til etterretning. Saken legges frem for administrasjonsutvalget for behandling i møte med slikt forslag til vedtak: Saken tas til etterretning. Vedlegg Tilstandsrapport 2016 AAFK.docx Dokumentnr.: 17/ side 3 av 3

6 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport 2016 AAFK.pdf Tilstandsrapport for videregående opplæring i Aust-Agder fylkeskommune 2016

7 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport 2016 AAFK.pdf Tilstandsrapport 2016 Innhold 1.1 Innledning Leserveiledning Målsettinger Inntak Innfrielse av førstevalg Kjønnsoverskridende utdanningsvalg Voksenopplæring Gjennomføring Gjennomføring årskull Overganger mellom trinn Fagopplæring formidling og gjennomføring Oppfølgingstjenesten (OT) Gjennomføring blant voksne elever Læringsmiljø Lærlingundersøkelsen Elevundersøkelsen Mestring Motivasjon Mobbing Læringsutbytte Grunnskolepoeng Fag-/svenneprøver Karakterer elever Karakterer voksne elever Utfordringsbildet Konklusjon Skolesider

8 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport 2016 AAFK.pdf Tilstandsrapport Introduksjon 1.1 Innledning Kravet om tilstandsrapportering er pålagt i i opplæringsloven. Tilstandsrapporten skal omfatte læringsmiljø, gjennomføring og læringsresultater. Formålet med tilstandsrapporteringen er å skape økt oppmerksomhet om kvaliteten på opplæringsvirksomheten. Rapporten gir skoleeier et kunnskapsbasert grunnlag for videre prioriteringer, strategier og tiltak. Aust-Agder er blant fylkene i landet med tydelige utfordringer knyttet til levekår. Det er godt dokumentert at utdanning er det sentrale virkemiddelet for å styrke levekår og folkehelse. Dette perspektivet gjennomsyrer Regionplan Agder For Aust-Agder fylkeskommune står derfor mål og aktiviteter for å styrke gjennomføringen i videregående opplæring i fokus. Tilstandsrapporten gjenspeiler fokuset på dette viktige området. Årets tilstandsrapport legges frem samtidig med en oppdatert helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet. Disse to dokumentene må dermed sees i sammenheng. Tilstandsrapporten gjør opp status for målene og munner ut i en drøfting av utfordringsbildet. Helhetlig plan for gjennomføring og kvalitet fremstiller tiltakene for å nå målene. 1.2 Leserveiledning Etter en fremstilling av de ulike målsettingene for utdanningssektoren, gjennomgås resultater for fastsatte kvalitets- og resultatmål på områdene «inntak», «gjennomføring», «læringsmiljø» og «læringsresultater». Området «ledelse og kompetanse» er primært omtalt i helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet, men trekkes noe inn i rapportens avslutningskapittel. Dette kapitlet gjennomgår utfordringsbildet for videregående opplæring i Aust-Agder. Her bygges det på status for mål vist tidligere i rapporten. Til sist vedlegges nøkkeldata for de videregående skolene. Tilstandsrapporten har et mindre volum enn rapportene for de siste par årene. Dette har dels sammenheng med at rapportens primære fokus er status i forhold til kvalitets- og resultatmål. Videre er tiltakene fremstilt i helhetlig plan for gjennomføring og kvalitet. Når det gjelder forholdet til årsrapporten, er det fortsatt slik at temaene læringsmiljø og læringsresultater kun presenteres i tilstandsrapporten. Dette gjelder i hovedsak også for temaet gjennomføring. Siden datamaterialet i tilstandsrapporten følger de fastsatte målene for utdanningssektoren, kan det her være noe overlappende informasjon. 1.3 Målsettinger Et av Utdanningsdirektoratets premisser for tilstandsrapporteringen er at indikatorer og annet erfaringsmateriale vurderes opp mot fastsatte mål, ambisjoner og tidligere resultater. Nedenfor gjengis 2

9 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport 2016 AAFK.pdf Tilstandsrapport 2016 kort overordnete mål fra Regionplan Agder Deretter følger målformuleringer for Aust-Agder fylkeskommune. Regionplan Agder 2020 Agderfylkene har utfordringer knyttet til levekår og lavt utdanningsnivå i befolkningen. I Regionplan Agder 2020 tas det derfor sikte på et regionalt kunnskapsløft, der kvalitet skal være den gjennomgående tråden i hele utdanningsløpet. Regionplanen og tilhørende strategisk notat for utdanning inneholder overordnete målsettinger for hvert av de tre områdene gjennomføring, læringsmiljø og læringsutbytte. Disse knytter også an til nasjonale mål- og føringer. Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller arbeidsliv. Innen 2020 skal frafallet i videregående opplæring være vesentlig redusert. I strategisk notat anbefales det å satse på tidlig innsats, overgangene og tett oppfølging av den enkelte elev gjennom hele opplæringsløpet. Læringsutbytte Alle elever og lærlinger som går ut av grunnopplæringen, skal ha holdninger, kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å mestre livet, videre utdanning og arbeidsliv. Målet er at grunnskolepoengene skal være over landsgjennomsnittet i Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes, trives, oppleve mestring og få faglige utfordringer. Det er et mål at elevene opplever en skolehverdag med kompetente lærere som fremmer motivasjon, mestring og faglig utvikling. Gjennom Agder-fylkenes regionale planstrategier ble det bestemt at det skulle utarbeides en regional plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM-planen). Det ble videre bestemt at diskrimineringsgrunnlagene kjønn og etnisitet skulle prioriteres i planen i første omgang. 3

10 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport 2016 AAFK.pdf Tilstandsrapport 2016 Fylkeskommunens overordnete mål for utdanning Fylkeskommunens visjon for opplæringen er Læring for alle utvikling for den enkelte. Hovedmålene for opplæringsvirksomheten er disse: Aust-Agder fylkeskommune skal gi en likeverdig og inkluderende opplæring tilpasset den enkelte. Aust-Agder fylkeskommune skal aktivt arbeide med kompetanseutvikling innen videregående opplæring. Aust-Agder fylkeskommune skal legge forholdene til rette for økt medvirkning for elever, lærlinger, lærekandidater og foresatte. Aust-Agder fylkeskommune skal ha et nært samarbeid med lokalt næringsliv, kommuner og andre organisasjoner/aktører. Aust-Agder fylkeskommune skal gjennom effektiv ressursutnyttelse gi tilbud om videregående opplæring til riktig kvalitet i tråd med nasjonale føringer. Videre har fylkeskommunen fire strategier som gir føringer før arbeidet på sektoren. Disse er den lærende organisasjon, den inkluderende organisasjon, den digitale organisasjon og den samarbeidende organisasjon. Kvalitets- og resultatmål Det er utarbeidet skoleeierbaserte kvalitets- og resultatmål innen områdene inntak, gjennomføring, læringsmiljø, læringsresultater samt ledelse og kompetanse. Disse er nedfelt i økonomiplan Målene knytter an til både Regionplan Agder 2020, samt nasjonale og fylkeskommunale mål. Inntak Alle søkere til skoleplass med ungdomsrett får et tilbud før skolestart, og alle søkere til læreplass med ungdomsrett får et tilbud innen 15. september. Dimensjonering av klasser i videregående skole tar hensyn til både elevens førsteønske og samfunnets kompetansebehov. Andel søkere til utdanningsprogram (Vg1) med innfrielse av førstevalget er på over 90 %. Andel elever som foretar kjønnsoverskridende utdanningsvalg er lik eller bedre enn landsgjennomsnittet. Alle voksne søkere med opplæringsrett får et adekvat tilbud. Gjennomføring 4 Aust-Agder fylkeskommune er aktiv i frafallsforbyggende arbeid gjennom et mangfold av tilnærminger og tiltak. Andelen som fullfører og består videregående opplæring etter fem år er 75 %. Andel elever med direkte overgang fra Vg1 til Vg2 er på 86 %. Andel elever med direkte overgang fra Vg2 til Vg3/lære er på 82 %. Alle elever som søker læreplass, får et godt og relevant opplæringstilbud. Andel søkere som får lærekontrakt, er på landsgjennomsnittet eller bedre. Andel søkere som får opplæringskontrakt, øker fra 36% i 2014 til 50 %

11 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport 2016 AAFK.pdf Tilstandsrapport 2016 Andel ungdommer i OTs målgruppe i forhold til antall rettselever er lavere enn landsgjennomsnittet. Andelen gjengangere i OT er redusert fra 38 % i 2014 til 25 %. Kvalitativ god veiledning og rådgivning er tilgjengelig for alle i målgruppa for Karriere AustAgder1. Andelen voksne som avbryter opplæringen, er halvert i forhold til Andelen minoritetsspråklige voksne som avbryter opplæringen, er redusert i forhold til Læringsmiljø Ingen elever, lærlinger, lærekandidater eller praksisbrevkandidater i fylkeskommunens videregående skoler eller lærebedrifter opplever mobbing eller krenkelser. Eventuelle hendelser følges konsekvent opp. Elev- og lærlingundersøkelsene viser en klar forbedret læringsmotivasjon og mestring. Læringsresultater Karakternivået i fylkeskommunens videregående skoler er likt eller bedre enn landsgjennomsnittet. Gjennom et systematisk samarbeid med kommunene bidrar fylkeskommunen til at grunnskolepoengene er like eller bedre enn landsgjennomsnittet. Andelen lærlinger/lærekandidater som består fag-, svenne- eller kompetanseprøve, er høyere enn landsgjennomsnittet. Andelen jenter som består fag- eller svenneprøven øker i forhold til Gjennomsnittlige skoleprestasjoner for voksne i fellesfagene er 10 % bedre enn i Ledelse og kompetanse 1 Tydelig ledelse og nødvendig kompetanse på alle nivåer i Aust-Agder fylkeskommune nås gjennom systematiske etter- og videreutdanningstiltak. For de ulike nivåene forstås dette slik: - Skoleeier - økt forvaltnings-, regelverks- og systemkompetanse - Skoleledere - alle skoleledere har gjennomgått lederutdanning - Lærere kompetansetiltak innen fag, klasseledelse, vurdering for læring og digital kompetanse - Andre ansatte i skolen gis nødvendig kompetanseutvikling - Instruktører i lærebedrifter og prøvenemndsmedlemmer gis nødvendig kompetanseutvikling Tidligere Karriere Aust-Agder ble del av den nye virksomheten Kompetanse Aust-Agder fra

12 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport 2016 AAFK.pdf Tilstandsrapport Inntak Arbeidet med inntaket til videregående opplæring styres av en rekke forhold, slik som rettigheter fastsatt i opplæringsloven, elevenes valg og samfunnets behov for kompetanse. Målene knyttet til inntak omfatter også kjønnsoverskridende utdanningsvalg. 2.1 Innfrielse av førstevalg Hvorvidt ungdom får oppfylt sitt førstevalg ved inntaket har betydning for sannsynligheten for å gjennomføre hele utdanningsløpet. Samtidig må dimensjoneringen av utdanningstilbudet ta hensyn til samfunnets kompetansebehov. Dette er særlig tydelig for yrkesforberedende utdanningsprogrammer med opplæring både i skole og i bedrift. Ved inntaket til Vg1 skoleåret ble drøyt 89 % av elevene tatt inn på utdanningsprogrammet de hadde som sitt førsteønske. Dette er rett i underkant av målsettingen på 90 %. Flere utdanningsprogrammer hadde en andel elever med oppfylt førsteønske klart høyere enn 90 %. Dette gjelder eksempelvis elektrofag, helse- og oppvekstfag og studiespesialisering. De tre utdanningsprogrammene med lavest andel var restaurant- og matfag (74,2 %), bygg- og anleggsteknikk (71,9 %) og service og samferdsel (67,3 %). Arbeidet med å dimensjonere opplæringstilbudet gjøres i tett samarbeid med fagopplæringen. Forslaget til klasseoppsett diskuteres i yrkesopplæringsnemnda og sendes også på høring til opplæringskontorene. Fra og med i år vil tilbudet til de voksne og Vg3 fagopplæring i skole bli en del av det ordinære dimensjoneringsarbeidet. Ved slik å ivareta det samlede tilbudet tidlig i dimensjoneringsprosessen, får skolene bedre tid til å planlegge og forberede opplæringstilbudene. I tråd med målsettingen fikk alle søkere med ungdomsrett et tilbud før skolestart Videre fikk alle søkere til læreplass med ungdomsrett et tilbud, og så godt som alle fikk tilbudet innen 15. september. For et par svake søkere til læreplass ble fristen overskredet noe på grunn av utfordringer med å lage et relevant tilbud. 2.2 Kjønnsoverskridende utdanningsvalg Tradisjonelle kjønnsforestillinger kan bidra til å hemme valgmulighetene til ungdom. Aust-Agder fylkeskommune har et mål om å oppnå en bedre kjønnsbalanse i de «kjønnstradisjonelle» utdanningsprogrammene. En slik målsetting er helt i tråd med et av målene innenfor LIM-planen (Regional plan for likestilling, kjønn og mangfold) knyttet til utdanningsfeltet. 6

13 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport 2016 AAFK.pdf Tilstandsrapport 2016 Analyser viser at det er særlig tre utdanningsprogram hvor det fremkommer en markant skjev kjønnsfordeling, henholdsvis bygg- og anleggsteknikk, elektro samt design- og håndverk. Det var kun to jenter (1 %) i bygg- og anleggsteknikk på Vg1 i Andelen jenter var lav også i , med et oppsving året etter. Fordi det er et lite antall som utgjør jentegruppa, så vil andelen naturlig nok svinge relativt mye mellom år. Det var også en begrenset andel jenter (7 %) i innenfor elektrofag, og andelen har vært relativt stabil i løpet av treårsperioden. Også innenfor design- og håndverk er det en betydelig skjev kjønnsfordeling i Aust-Agder, og denne skjevheten er klart mer markant i Aust-Agder enn den er på landsbasis. Guttene utgjør kun 7 % av elevene på Vg1 innenfor design- og håndverk i , mens andelen på landsbasis er 14 %. Andelen utgjør kun tre gutter det året, og andelen svinger naturlig nok en del mellom årene i en så liten gruppe. Sett i forhold til målet om kjønnsoverskridende utdanningsvalg, er det særlig innenfor bygg- og anleggsteknikk og design- og håndverk fylket kommer svakest ut når resultatene sammenliknes med landet. 2.3 Voksenopplæring Antallet voksne søkere til videregående opplæring har økt gradvis de siste årene, og var mer enn fordoblet i 2016 sammenliknet med I 2016 var det registrert 769 søknader fra voksne (inkludert søkere til læreplass), mot 360 søknader i Av disse hadde 416 rett til voksenopplæring. Det skoleeierbaserte målet om at alle voksne med opplæringsrett skal få et adekvat tilbud imøtekommes ved at de aller fleste voksne har fått opplæring i tråd med ønsket sluttkompetanse. De som ved siste inntak søkte om å bli elektrikere og ambulansearbeidere fikk tilbud om alternative fag. Alle voksne som søker om veiledning tilbys en kvalitativ god veiledning. Dersom målet om at kvalitativ god veiledning og rådgivning skal være mulig for alle i målgruppa også i årene fremover, er det viktig at dette tilbudet vokser i tråd med omfanget av voksne søkere. Trykket på veiledning av de voksne er dessuten sesongbetont. Dette medfører at søkere uten voksenrett ofte må vente med veiledningssamtaler til høstsemesteret, fordi søkere med voksenrett prioriteres før ved hovedinntaket på våren. 3 Gjennomføring Økt gjennomføring i videregående opplæring har vært gjenstand for fokus gjennom flere år både nasjonalt og i Aust-Agder. Arbeidet med å styrke gjennomføringen omfatter flere sider ved opplæringsvirksomheten. For det første opplæringsaktivitetene i skole og i bedrift. For det andre tjenester fra Oppfølgingstjenesten (OT) for unge som enten ikke har søkt skoleplass, ikke har fått læreplass eller har avbrutt opplæringen. I tillegg har fylkeskommunen ulike prosjekter og tiltak som 7

14 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport 2016 AAFK.pdf Tilstandsrapport 2016 knytter an til gjennomføringsmålene. Eksempler på dette er formidlingstiltak i regi av fagopplæringen og deltakelsen i IKO-prosjektet. Sistnevnte er et forsknings- og utviklingsprosjekt som fokuserer på tidlig identifisering, kartlegging og oppfølging av frafallsutsatt ungdom. Fylkeskommunens målsettinger for økt gjennomføring gjenspeiler bredden i innsatsen på området. Det er en klar sammenheng mellom elevenes kompetanse fra grunnskolen og mulighetene til å fullføre og bestå videregående opplæring. Se avsnitt 5.1 for en fremstilling av grunnskolepoengene. 3.1 Gjennomføring årskull Andelen av et kull som fullfører og består opplæringsløpet er en viktig indikator for å følge gjennomføringen i videregående opplæring. Indikatoren omfatter både opplæring i skole og opplæring i bedrift. Med utgangspunkt i antallet elever som startet på Vg1 om høsten et gitt år gjøres status opp fem år senere. Fylkeskommunen har som mål å oppnå en gjennomføringsandel på 75 %. Kilde: SSB 8

15 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport 2016 AAFK.pdf Tilstandsrapport 2016 Kilde: SSB De to figurene ovenfor viser tidslinjen for gjennomføring og fylkesoversikt for siste kull. Med en gjennomføringsandel for 2010-kullet på 72,1 % viser tidslinjen at Aust-Agder fortsetter fremgangen fra tidligere år. Av kullet på 1455 elever som startet på Vg1 høsten 2010, var det 1084 som fullførte og besto innen fem år. En måloppnåelse på 75 % for dette kullet ville forutsatt at 35 flere unge fullførte og besto. Fylkesoversikten indikerer dessuten at fylkeskommunens målsetting er ambisiøs. For 2010kullet hadde kun fire fylker en gjennomføringsprosent høyere enn 75 %. Aust-Agder hadde for øvrig noe lavere grunnskolepoeng enn landet for dette kullet (hhv. 39,6 mot 39,9). Kilde: SSB Fremgangen i gjennomføringsandelen de seneste årene handler i første rekke om en positiv utvikling for yrkesfag, jf. figuren over. For 2010-kullet har Aust-Agder en høyere andel enn landet for begge utdanningsretningene. Når fylket samlet sett likevel har en noe svakere gjennomføringsandel enn 9

16 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport 2016 AAFK.pdf Tilstandsrapport 2016 landet (hhv. 72,1 % og 72,5 %, jf. tidligere diagram), henger dette sammen med at Aust-Agder har en høyere andel enn landet som velger yrkesfag (hhv. 54,6 % og 49,1 % for 2010-kullet), parallelt med at gjennomføringen er svakere på yrkesfag enn for studieforberedende. Kilde: Skoleporten Figuren over viser at det er stor variasjon i gjennomføringsandeler mellom programmene. De største utdanningsprogrammene er studiespesialisering, helse- og sosialfag, teknikk og industriell produksjon og bygg- og anleggsteknikk. Andelen for bygg- og anleggsteknikk har styrket seg fra tidligere år. Motsatt har teknikk og industriell produksjon en svært lav andel for 2010-kullet, både sett i forhold til landet og når en ser tilbake på tidligere år. 3.2 Overganger mellom trinn Målene for overganger handler om andelene som har ordinær progresjon mellom trinn i videregående opplæring. Fylkeskommunens mål er 86 % for overgangen Vg1-Vg2 og 82 % for overgangen Vg2Vg3/lære. De siste offisielle tallene gjelder overgangen mellom skoleårene og

17 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport 2016 AAFK.pdf Tilstandsrapport 2016 Overganger mellom trinn. Andel med ordinær progresjon , ,2 85,5 79,9 80, ,2 78, Vg1-Vg2 Aust-Agder Vg1-Vg2 Nasjonalt Vg2-Vg3 Aust-Agder Vg2-Vg3 Nasjonalt 2015 Kilde: Skoleporten Som de siste årene har Aust-Agder også ved siste måling en høy måloppnåelse (87 %) ved overgangen Vg1-Vg2, jf. figuren ovenfor. Dette er positive tall og bedre enn målet om 86 %. Det hører likevel med til bildet at ordinær progresjon ikke betyr at alle fagene er bestått. Dersom en for eksempel ser på andelen som fullfører og består Vg1, viser andre tall at Aust-Agder i hovedregelen har noe lavere andeler enn landet. For skoleåret var Aust-Agders andel som fullførte og besto Vg1 på 81,3 %, mens landets gjennomsnitt var 82,6 %. Som vist i figuren over var overgangsandelen fra skoleåret til på 87 % for Aust-Agder. Dermed var det om lag fem-seks prosent av elevene som fortsatte på Vg2 uten å ha bestått Vg1. Disse har enten strøket i ett eller flere fag, eller de kan ha manglende vurderingsgrunnlag i ett eller flere fag. For overgangen Vg2-Vg3/lære er andelen 78,8 %. Fjorårets andel var 81 %. Samtidig er det et stykke opp til målsettingen (82 %). En nærmere gjennomgang av tallene forteller at fylket på studieforberedende har en klart høyere andel enn landet (96 % versus 94,8 %). For yrkesforberedende er Aust-Agders andel 67,2 %, mot landets 71,1 %. Tilsvarende andel for fylket ved forrige måling var 70,5 %. Nedgangen i totalandelen handler dermed om overgangen fra Vg2 yrkesfag. De to største veiene videre fra Vg2 yrkesfag er overgang til lære og til påbygg. Andelen med lærekontrakt/annen kontrakt har styrket seg noe fra i fjor, fra 34,5 % til 35,5 %. I dette tallet inngår også de som tar Vg3 fagopplæring i skole. Andelen som tar påbygg har gått ned fra 22 % ved forrige måling til 20,2 %. Denne nedgangen kan ha sammenheng med at flere velger Vg3 fagopplæring i skole. 11

18 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport 2016 AAFK.pdf Tilstandsrapport 2016 Kilde: Skoleporten Tidligere har ulike gjennomføringstall vist at Aust-Agders jenter på yrkesfag har svake gjennomføringstall. For de siste fem årene er hovedbildet for overgangen Vg2-Vg3/lære at andelen gutter med ordinær progresjon er høyere enn for andelen jenter, selv om den siste målingen (2015) viser om lag samme andel, jf. figuren over. Nasjonalt er dette styrkeforholdet klart motsatt. For 2015overgangen nasjonalt hadde 72,9 av yrkesfagjentene ordinær progresjon fra Vg2, mens prosentandelen for guttene var 69,7 %. Guttene i Aust-Agder har i flere år hatt bedre tall enn landet, men ved siste måling ble denne trenden brutt. 3.3 Fagopplæring formidling og gjennomføring Høy gjennomføring for videregående opplæring handler både om opplæring i skole og opplæring i bedrift. Fylkeskommunen har satt mål for formidling av søkere til opplæring i bedrift. For det første skal andelen søkere som får lærekontrakt være likt eller bedre enn landet. Videre er det satt mål om at 50 % av de som søker opplæringskontrakt skal få slik kontrakt. Telling av kontrakter avhenger blant annet av telletidspunkt samt håndtering av gjestelærlinger og lærlinger som har kontrakt i andre fylker. I denne fremstillingen brukes Utdanningsdirektoratets tall. Her inkluderes ikke kontrakter for austegder med læreplass i andre fylker. 12

19 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport 2016 AAFK.pdf Tilstandsrapport 2016 Kilde: Utdanningsdirektoratet Aust-Agder har en lavere andel enn landet med godkjent lærekontrakt, jf. figuren ovenfor. Fylkets andel på 59,6 % er om lag på nivå som fjoråret, og om lag 9 % lavere enn landet. Antallet kontrakter i Aust-Agder er også om lag på samme nivå som i fjor. Tallene i figuren ovenfor omfatter alle søkere, både med og uten ungdomsrett. Dersom en ser på tall kun for gruppen med ungdomsrett, steg fylkets andel med lærekontrakt fra 59,2 % i fjor til 62,6 % for For denne viktige gruppen viser dermed tallene en bedring. Landsgjennomsnittet for denne gruppen var 68,7 %. Når en også trekker inn Vg3 fagopplæring i skole og opplæringskontrakter, har både fylket og landet andeler på i overkant av 77 %. Medregnet alle kontraktstyper har fylket dermed resultater som oppfyller målsettingen. Med en andel på 15 % med Vg3 fagopplæring i skole har Aust-Agder den høyeste andelen med dette tilbudet blant landets fylker. Dersom en avgrenser til søkere med ungdomsrett, har Aust-Agder en andel på 78,9 % mot 77,8 % for landet. I Utdanningsdirektoratets statistikk gjengitt ovenfor fremstilles tall på formidling til bedrifter i AustAgder fylke. Hvis en i stedet setter fokus på formidling av unge fra Aust-Agder uavhengig av hvor kontrakten inngås, blir formidlingsandelen høyere. Dette har sammenheng med at Aust-Agder er «nettoeksportør» av lærlinger til andre fylker. Korrigert for dette øker andelene for fjorårets formidling med 4-5 %poeng. Et annet aspekt er at Aust-Agder er et fylke hvor en stor andel av elevene søker læreplass. Andelen som søkte læreplass av alle søkere til videregående opplæring var 9,4 % for landet ved inntaket til inneværende skoleår. Aust-Agders andel var 11,9 %. Fylkets andel var nest høyest blant landets fylker. Direktoratets tall fordelt på utdanningsprogrammer gir følgende bilde per for andel godkjente lærekontrakter sett i forhold til søkerne (både søkere med og uten ungdomsrett): 13

20 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport 2016 AAFK.pdf Tilstandsrapport 2016 Kilde: Utdanningsdirektoratet Aust-Agder har lavere andeler enn landet for de fleste utdanningsprogrammene, og avviket er størst for design og håndverk. Videre har fylket lave andeler for teknikk og industriell produksjon og for service og samferdsel. Dersom en ser på utviklingen de siste tre årene, har både bygg- og anleggsteknikk og naturbruk stigende andeler. For det største programmet helse- og oppvekstfag varierer tallene. For søkere med ungdomsrett har imidlertid fylket svært gode tall per Fylkets andel for denne gruppen var 83 % mot landets 72,6 %. Utdanningsdirektoratets tall viser at det per var inngått 20 nye opplæringskontrakter i AustAgder. Antallet søkere var 41. Andelen søkere til opplæringskontrakt som fikk slik kontrakt er dermed nær målsettingen om 50 %. Prosentmessig er dette en klar fremgang fra tidligere år. I fjor var andelen kontrakter i kommunal sektor rekordhøy med hele 32,4 %. Tallene for 2016 viser at denne andelen er redusert til 29,3 %. Andelen i privat sektor har steget med om lag 3 %poeng til 65,1 %. Tilsvarende andel for landet er 71,6 %. Andelen i statlig sektor er 4,4 % og fortsatt lav. For landet er den statlige andelen 7 %. Tall fra Utdanningsdirektoratets statistikkportal ( ) viser at andelen bedrifter i Aust-Agder som er godkjente lærebedrifter er 6 %. Dette er en høyere andel enn landsgjennomsnittet (4,7 %). For andelen godkjente lærebedrifter som har lærling er imidlertid bildet motsatt. Her har fylket en andel på 65,3 %, mens landets er 70,9 %. Dette viser at det i arbeidet ut mot virksomhetene kan være mer å hente i forhold til allerede godkjente lærebedrifter. 14

21 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport 2016 AAFK.pdf Tilstandsrapport 2016 Kilde: Skoleporten I tillegg til formidlingstall er det relevant å følge med på gjennomføringen til de som starter i lære, jf. figuren ovenfor. De sist publiserte tallene for denne indikatoren handler om 2011-kullet. For dette kullet har fylkets lærlinger høyere andeler som gjennomfører enn landet. Dette gjelder enten en gjør opp status etter 2, 3, 4 eller 5 år. Også sett i forhold til tidligere kull er dette positive tall for Aust-Agder. Drøyt 82 % av 2011-kullet fullførte og besto innen fem år fra påbegynt lære, mens andelen var 80 % for de to foregående kullene. 3.4 Oppfølgingstjenesten (OT) Målgruppen til Oppfølgingstjenesten (OT) er ungdom med ungdomsrett som ikke er i opplæring eller arbeid. Formålet med tjenesten er å sørge for at ungdommene i målgruppen får tilbud om opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak. Kilde: Statistikkportalen Udir 15

22 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport 2016 AAFK.pdf Tilstandsrapport 2016 Andelen av unge med ungdomsrett i OTs målgruppe er på samme nivå som i fjor (476 per juni 2105 og 470 per juni i 2016), jf. figuren over. Målsettingen er at fylkets andel skal være lavere enn landets. Fylkets andel for 2016 er noe høyere enn andelen på landsplan. Fylkets tydelige levekårsutfordringer peker i retning av høyere andel for fylket enn landet. Når det gjelder kjønnsfordelingen viser 2016-tall at andelen jenter i målgruppen har gått ned fra 49 % i fjor til 45 %. Aust-Agders jenteandel er fortsatt høyere enn landet, der denne andelen er 43 %. Andel ungdommer som er registrert i OT to skoleår på rad. Kilde: Statusrapport OT fra Utdanningsdirektoratet Det andre målet som er nedfelt for OT i Aust-Agder handler om de såkalte gjengangerne, jf. figuren over. Dette er ungdom som er i OTs målgruppe to år på rad. Målet er at denne andelen blir 25 % innen planperioden. De siste tallene forteller at utviklingen her har gått i motsatt retning. Ved målingen sommeren 2016 var andelen gjengangere 45 %. Landets andel var 41 %. Fylkets andeler for 2015 og 2014 var henholdsvis 41 og 38 %. Det sentrale formålet med OTs virksomhet er at ungdom utenfor skole eller arbeid får en kompetansegivende aktivitet. Fylkets andel av målgruppen som er i slik aktivitet er 42 % og om lag på nivå som landet. Når det gjelder type aktivitet har Aust-Agder høye andeler som enten er i tiltak i regi av NAV eller i kombinasjonstiltak fra fylkeskommunen og NAV. Andelen som er i skole eller i arbeid er imidlertid lavere enn landets andeler, dessuten er andelen i tilrettelagte tiltak i regi av fylkeskommunen fortsatt lav. Det arbeides med å starte opp et fylkeskommunalt kvalifiseringsverksted tilknyttet Kompetanse Aust-Agder. Dette initiativet vil kvalifisere deltakerne til å komme inn i skole eller arbeid, og dermed etter hvert ut av OTs målgruppe. En del av OTs målgruppe har omsorg for barn, er syke, er i militæret eller annet. Felles for disse er at de ikke er klar for utdanning eller arbeid. Aust-Agder har gjennom noen år hatt en høy andel i denne kategorien. Per juni 2015 var fylkets andel 39 %, mens tallet per juni 2016 hadde gått ned til 33 %. 16

23 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport 2016 AAFK.pdf Tilstandsrapport 2016 Dette har primært sammenheng med at andelen syke/i institusjon er redusert fra snaue 24 % til 19 %. Fortsatt er fylkets andel syke klart høyere enn landet som har 11 % i denne kategorien. Like fullt er den siste utviklingen positiv ved at flere kan komme ut i kompetansegivende virksomhet. For øvrig er andelen jenter blant de syke redusert og er med drøyt 52 % omlag som landets andel. Fylkets andel av ungdom med ukjent status har økt fra i fjor. Med 6 % er Aust-Agders andel på nivå med landsgjennomsnittet, mens den tidligere var om lag 2 %. For denne gruppen har OT ikke lykkes med å komme i kontakt med ungdommene. Dermed har OT ikke kunnskap om den enkeltes livssituasjon eller aktivitet og får ikke startet med avklaring og eventuell veiledning. 3.5 Gjennomføring blant voksne elever Når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring blant voksne elever dreier de fylkeskommunale målene seg om å redusere andelen som avbryter opplæringen samlet sett i hele elevgruppen, samt blant de minoritetsspråklige elevene eksplisitt. Innenfor helsefag og barne- og ungdomsarbeiderfag ved Dahlske og Sam Eyde videregående skole er det generelt veldig få elever som avbryter opplæringen. Innenfor studiekompetansefag blant voksne elever er imidlertid situasjonen annerledes. Det er derfor mest hensiktsmessig å ta utgangspunkt i studiekompetansefag for å belyse utfordringsbildet knyttet til gjennomføring av opplæringen blant voksne elever. Samlet sett har det vært en økning i andelen voksne elever innenfor studiekompetansefag som avbryter opplæringen fra 2014/15 til 2015/16, nærmere bestemt fra 24 % til 39 %. Dette utgjør henholdsvis 41 og 77 elever som slutter. Dersom målet om en halvering fra 2014 i forhold til andel voksne som avbryter opplæringen skal nås innen 2020, kreves trolig en målrettet og systematisk satsing de kommende årene innenfor studiekompetansefag. Studieforberedende og yrkesfaglig studieretning blant voksne elever er organisert svært ulikt. Den yrkesfaglige opplæringen er organisert mer som en samlet kursmodul, mens opplæringen knyttet til studiekompetanse består av enkeltfag. Det faktum at gjennomføringen av opplæringen blant voksne elever ser ut til å være mer utfordrende innenfor studiekompetansefagene sammenliknet med yrkesfagene, skyldes trolig at det er en lavere terskel for å slutte på enkeltfag fremfor et mer samlet opplæringsløp som innenfor yrkesfagene. Dessuten er det nærliggende å anta at «klassefølelsen» og opplevelsen av fellesskap med de andre elevene er mer fraværende innenfor et mer fragmentert faglig studiekompetanseløp enn hva som er tilfelle innenfor yrkesfagkursene, noe som er svært viktig for motivasjon for læring. Når det gjelder andelen minoritetsspråklige som avbryter opplæringen, så er denne redusert fra 33 % i 2014/15 til 10 % i 2015/16 innenfor studiekompetansefag. Sett i forhold til det skoleeierbaserte målet om at andelen minoritetsspråklige som avbryter opplæringen, skal reduseres i forhold til 2015, så tyder utviklingen de siste par årene på at man er på riktig vei. Fordi andelen er såpass lav i 2015, vil det imidlertid være krevende å forbedre tendensen ytterligere frem mot Dersom gjennomføringen av opplæringen blant voksne elever innenfor studiekompetansefag skal forbedres, kan resultatene tyde på at det knytter seg en større utfordring blant etnisk norske sammenliknet med minoritetsspråklige voksne elever. 17

24 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport 2016 AAFK.pdf Tilstandsrapport Læringsmiljø For å belyse læringsmiljø presenteres resultater hentet fra Utdanningsdirektoratets obligatoriske elevog lærlingundersøkelse. Mestring, motivasjon og mobbing blant elever og lærlinger er trukket frem som skoleeierbaserte målsettinger, derfor gås det noe mer i dybden på disse tre indikatorene. 4.1 Lærlingundersøkelsen Snitt 1. Kvalitet i lærebedriften 1.1 Fornøydhet med opplæringen 1.2 Faglig utfordring 1.3 Medvirkning 1.4 Tilbakemelding 1.5 Planlagte samtaler 2. Arbeidsmiljø 2.1 Trivsel/inkludering 2.2 Mobbing/samarbeidsproblemer 3. Motivasjon, innsats og mestring 3.1 Innsats og mestring 3.3 Skolen som forberedelse til opplæring i arbeidslivet 3.4 Lærebedriftens evne til å skape motivasjon 4. Dokumentasjon og plan 4.1 Dokumentasjon 4.2 Mål- og planfokus 5. Rammer for opplæringen 5.1 Utstyr og hjelpemidler 5.2 Muligheter for læring og utvikling 5.3 HMS 5.4 Opplæringskontor 6. Sluttvurdering og veien videre 6.1 Fag-/svenneprøven 6.2 Muligheter med fag-/svennebrev Nasjonalt ( ) Aust-Agder ( ) Aust-Agder ( ) Aust-Agder ( ) 4,18 3,90 3,55 3,95 4,08 4,32 3,95 3,67 4,03 4,10 4,30 3,94 3,59 4,02 4,04 4,24 3,91 3,62 4,04 4,05 4,44 4,59 4,51 4,67 4,47 4,65 4,50 4,69 4,28 3,50 4,29 4,33 3,56 4,35 4,32 3,51 4,32 4,21 3,46 4,33 2,86 3,69 3,10 3,73 2,98 3,73 3,01 3,71 4,25 3,43 4,04 3,94 4,25 3,45 3,95 4,01 4,20 3,22 3,87 4,09 4,22 3,35 3,89 4,04 3,50 3,66 3,46 3,62 3,47 3,53 3,41 3,61 Kilde: Fagopplæringsportalen Resultatene fra lærlingundersøkelsen er overordnet positive i Dessuten er resultatene relativt stabile over år, samtidig som lærlingene i fylket samlet sett svarer noe mer positivt på enkelte indikatorer sammenliknet med lærlingene i landet som helhet. Dette gjelder fornøydhet med opplæringen, innsats og mestring samt lærebedriftens evne til å skape motivasjon. To av disse belyser skoleeierbaserte målsettinger om innsats og mestring blant lærlinger. På tross av at skåren i fylket er bedre enn nasjonalt og oppnår «grønn» skåre, betyr ikke det nødvendigvis at det ikke er rom for forbedring. Bak en positiv gjennomsnittskåre befinner det seg enkelte lærlinger som opplever en laber grad av motivasjon og mestring. I tillegg består indikatorene av flere enkeltspørsmål som kan gi verdifullt innblikk i forhold til å identifisere områder for forbedring (se tabeller nedenfor). Dessuten er det viktig å merke seg at svarprosenten på undersøkelsen har hatt en nedgang ved siste måling, fra over 70 % i til 43 % i Den lave svarprosenten kan skyldes endringer i Utdanningsdirektoratets prosedyrer knyttet til personinformasjon om respondenter som ikke har besvart undersøkelsen. En konsekvens av såpass lav svarprosent kan være at svarene kun er representative for de mest «ivrige» og pliktoppfyllende lærlingene, og at man i mindre grad klarer å 18

25 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport 2016 AAFK.pdf Tilstandsrapport 2016 fange opp synspunktene til lærlingene med svakere forutsetninger for å besvare undersøkelsen. Mest sannsynlig vil sistnevnte gruppe preges av større utfordringer knyttet til sin lærlingsituasjon. Mestring I nokså stor grad I svært liten grad I nokså liten grad Verken eller Opplever du at du mestrer arbeidsoppgavene dine? 0% 1% 6% I svært stor grad 62 % 31 % Lærebedriftens evne til å skape motivasjon I svært liten grad I nokså liten grad Har erfaringene i læretiden ført til at du har fått mer tro på deg selv? 0% Verken eller 3% I nokså stor grad 14 % Svært lite motivert Nokså lite motivert Verken eller Er du motivert for å lære i lærebedriften? 0% 0% I svært stor grad 47 % 35 % Nokså godt motivert Svært godt motivert 4% 37 % 59 % Skolen som forberedelse til opplæring i arbeidslivet Er du enig i disse utsagnene om skoledelen av opplæringen din (Vg1 og Vg2)? Helt uenig Verken enig eller uenig Nokså uenig Nokså enig Helt enig Undervisningen i fellesfagene (norsk, engelsk, matematikk, osv.) var tilpasset faget mitt 10 % 17 % 34 % 33 % 6% Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften 5% 11 % 19 % 46 % 19 % Utstyret vi brukte på skolen var oppdatert og i god stand 4% 11 % 28 % 43 % 15 % Lærerne mine hadde god innsikt i det jeg skulle møte i læretiden 3% 13 % 19 % 44 % 22 % Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet 4% 8% 16 % 47 % 25 % 16 % 5% 24 % 22 % 34 % Prosjekt til fordypning/praksis gjorde at jeg fikk læreplass Svært misfornøyd Nokså misfornøyd Hvor fornøyd er du med opplæringen i skolen som forberedelse til opplæringen i arbeidslivet? 2% 9% Verken fornøyd Svært godt Nokså fornøyd eller misfornøyd fornøyd 26 % 52 % 11 % Kilde: Fagopplæringsportalen Når det gjelder mestring, så oppgir over 90 % av lærlingene (ca. 200) at de i stor grad opplever at de mestrer arbeidsoppgavene sine. 12 lærlinger svarer at de opplever at de hverken mestrer eller ikke mestrer arbeidsoppgavene. 19

26 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport 2016 AAFK.pdf Tilstandsrapport 2016 Indikatorene i lærlingundersøkelsen som måler motivasjon belyser både læresituasjonen og opplæringen i skole før læretida. Om lag 95 % av lærlingene oppgir at de er motivert for å lære i lærebedriften, og langt de fleste lærlingene oppgir at læretida har gitt dem gode erfaringer (86 %). Vurdert ut ifra målet om klar forbedring av mestring og motivasjon blant lærlingene, så er det særlig et forbedringspotensial innenfor motivasjon, og nærmere bestemt i forhold til opplæringen i skole før læretida. Især yrkesfaglig tilpassing av undervisningen i fellesfagene utmerker seg som sentrale enkeltfaktorer for å oppnå økt motivasjon blant lærlingene. Mobbing/samarbeidsproblemer Har du lagt merke til noen av disse problemene på arbeidsplassen din? Svært sjelden Nokså sjelden Av og til eller aldri Samarbeidsproblemer på arbeidsplassen Mobbing eller ondsinnet erting av noen som har problemer med å forsvare seg Mobbing eller konflikter på grunn av ulik religion, nasjonalitet eller etnisk bakgrunn Seksuell trakassering Svært ofte eller alltid 37 % 38 % 21 % 3% 0% 78 % 12 % 9% 1% 0% 91 % 6% 1% 1% 0% 93 % 6% 1% 0% 0% Ikke i det hele tatt Er du blitt mobbet på arbeidsplassen de siste månedene? Nokså ofte En sjelden gang 85 % 13 % 2-3 ganger i måneden Omtrent en gang i uken 1% 1% Flere ganger i uken 0% Kilde: Fagopplæringsportalen Fem lærlinger (2 %) oppgir at de har blitt mobbet systematisk (2-3 ganger i måneden eller oftere) på arbeidsplassen de siste månedene. Når det gjelder å ha observert mobbing/ondsinnet erting på arbeidsplassen, så er det tre lærlinger som sier det skjer nokså ofte. Av øvrige problemer på arbeidsplassen, er det samarbeidsproblemer på arbeidsplassen som utmerker seg mest i negativ retning. Syv lærlinger oppgir at dette forekommer nokså ofte. Ellers kan det se ut til at mobbing på bakgrunn av religion, nasjonalitet eller etnisitet er noe mer utbredt enn seksuell trakassering. Resultatene viser at det stadig forekommer enkelttilfeller av mobbing, og at det må satses ytterligere for å oppnå målet om at ingen lærlinger/lærekandidater skal oppleve mobbing. 20

27 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport 2016 AAFK.pdf Tilstandsrapport Elevundersøkelsen Svarprosenten på Elevundersøkelsen er stabilt høy i Aust-Agder fylkeskommune, og endte på 85 % ved siste gjennomføring høsten Figuren under med indikatorene fra Elevundersøkelsen er hentet fra dataportalen «Hjernen og Hjertet». De blå grafene angir gjennomsnittsskåren i årets undersøkelse. Resultatene sammenliknes med gjennomsnittsskåren i fylket året før ( ). Dessuten sammenliknes resultatene med nasjonalt snitt. Ved sammenlikning med landet og tidligere år, er det fylkets resultater inneværende skoleår som er referansepunktet. På grunn av en tvist mellom Datatilsynet og Utdanningsdirektoratet presenteres dessverre ikke resultatene om mobbing i «Hjernen og Hjertet» foreløpig. Disse resultatene er derfor hentet fra Utdanningsdirektoratets rapportportal. Overblikksbilde indikatorer i Elevundersøkelsen , Aust-Agder fylkeskommune Aust-Agder fk Kilde: Hjernen og Hjertet og Udir 2016/17 21

28 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport 2016 AAFK.pdf Tilstandsrapport 2016 Resultatene i fylket er relativt stabile, men det er forbedringer på fire av indikatorene siden fjorårets måling. Dette gjelder mestring, vurdering for læring, utdanning og yrkesrådgivning 2 samt elevdemokrati og medvirkning. Til tross for en forbedring på sistnevnte indikator, er skåren i AustAgder på 3,4 stadig noe lavere enn nasjonalt snitt (3,5). Den eneste indikatoren hvor det fremkommer en nedgang i gjennomsnittskåren i fylket siden forrige skoleår, er knyttet til støtte hjemmefra (fra 3,8 til 3,7) Mestring Økt grad av mestring blant elevene er et av de skoleeierbaserte målene, og det er positivt at skåren viser en forbedring fra Forbedringen er imidlertid begrenset, og for å oppnå målsettingen om en klar forbedring når det gjelder elevenes opplevelse av mestring, kreves det ytterligere målrettet satsing. Elevenes svar på enkeltspørsmål som omhandler mestring (se nedenfor), viser at mange (nær 30 %) av elevene sier at de kun noen ganger, sjelden eller aldri forstår det læreren gjennomgår av nytt fagstoff på skolen. Svarfordeling spørsmål om mestring, Aust-Agder fylkeskommune Kilde: Hjernen og Hjertet/Rambøll management Motivasjon Når det gjelder elevenes motivasjon, som også er en skoleeierbasert målsetting, har snittskåren stått på stedet hvil på 3,6 siden fjoråret, i tillegg til at skåren i fylket er noe svakere enn i landet (3,7). Resultatene tyder på at det kreves et målrettet arbeid for å oppnå målet om en klar forbedring av elevenes læringsmotivasjon. En andel på hele 19 % av elevene som oppgir at de ikke liker skolearbeidet (se figur nedenfor) understreker utfordringen knyttet til faglig motivasjon blant elevene. Svarfordeling spørsmål om motivasjon, Aust-Agder fylkeskommune Gjelder spørsmålet Hvor fornøyd er du med den rådgivingen du fikk om valg av utdanning og yrke på ungdomsskolen (Vg1) 22

29 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport 2016 AAFK.pdf Tilstandsrapport 2016 Kilde: Hjernen og Hjertet/Rambøll management Mobbing På grunn av endringer i spørsmålet om mobbing, kan ikke resultatene på denne indikatoren sammenliknes med tidligere år. Fylkessnittet på 4,8 på mobbing er identisk med landet som helhet. 131 elever (3,6 %) i fylket oppgir at de har blitt mobbet systematisk (2 ganger i måneden eller oftere) av andre elever på skolen de siste månedene. Oftest dreier mobbingen seg om å bli kalt stygge ting og ertet på en sårende måte, og oftest er det elever i klassen eller på skolen som står bak mobbingen. Svært ofte skjer mobbingen uten at noen voksne på skolen vet at det skjer (60 %). Nær 2 % (71 elever) av elevene oppgir systematisk digital mobbing (2 ganger i måneden eller oftere). De som opplever digital mobbing oppgir ikke uventet at denne typen mobbing utføres både av elever på skolen og ungdom som de kjenner utenom skolen. Noe flere gutter enn jenter i fylket oppgir digital mobbing, dette er en kjønnsforskjell som ikke fremkommer på landsbasis. I overkant av 2 % av elevene (80 elever) sier at de har blitt mobbet av voksne på skolen systematisk på skolen de siste månedene. Oftest handler det om at den voksne fikk eleven til å føle seg utenfor. Nytt av året er at Utdanningsdirektoratet presenterer en samleindikator på mobbing. Indikatorene beregnes ut ifra andelen elever som oppgir at de i en eller annen kombinasjon er mobbet. I AustAgder oppgir 5,3 % av elevene at de i en eller annen kombinasjon er mobbet av medelever, digitalt mobbet av noen på skolen eller mobbet av voksne på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever på nasjonalt nivå som oppgir det samme er noe lavere (4,8 %). Til tross for at andelen elever som mobbes er lav, og gjennomsnittskåren er høy, er det stadig elever som opplever mobbing ved skolene i Aust-Agder fylkeskommune, både når det gjelder «tradisjonell» mobbing, digital mobbing samt mobbing utført av voksne på skolen. Skal det skoleeierbaserte målet om at ingen elever skal oppleve mobbing oppnås, må antimobbearbeidet videreføres og trolig styrkes. 23

30 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport 2016 AAFK.pdf Tilstandsrapport 2016 Svarfordeling mobbing av andre elever, Aust-Agder fylkeskommune Kilde: Rapportportalen Udir 24

31 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport 2016 AAFK.pdf Tilstandsrapport 2016 Svarfordeling digital mobbing, Aust-Agder fylkeskommune Kilde: Rapportportalen Udir Svarfordeling mobbing av voksne, Aust-Agder fylkeskommune Kilde: Rapportportalen Udir 5 Læringsutbytte 5.1 Grunnskolepoeng Læringsresultatene i videregående skole må ses i sammenheng med grunnskolepoengene til elevene. Nedenfor presenteres tre figurer som gir et bilde av utvikling og status. Grunnskolepoengene i fylket viser en gradvis forbedring de siste årene. Likevel er gjennomsnittet lavere i fylket enn i landet. Gjennomsnittlige grunnskolepoeng var 40,6 i fylket og 41,2 i landet i Når fylkessnittene fordeles stigende i forhold til landssnittet, plasserer Aust-Agder seg som det femte laveste fylket sammen med Nord-Trøndelag i Ellers er det klare forskjeller innad i fylket med tanke på grunnskolepoengsum. Det er stor spredning i grunnskolepoeng mellom kommunene, og skåren varierer fra laveste 37,9 til høyeste 41,9 poeng. Kun 4 av de 15 kommunene i Aust-Agder skårer høyere enn landssnittet. Det er en klar kjønnsforskjell i grunnskolepoengene både i fylket og i landet som helhet. Differansen i fylket i var på 3,3 poeng i favør av jentene. For landet var denne forskjellen 4,4 poeng, og dermed høyere. En betydelig kjønnsforskjell på dette området er ikke et nytt fenomen, men har vedvart over flere år både i fylket og på nasjonalt nivå. 25

32 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport 2016 AAFK.pdf Tilstandsrapport 2016 Kilde: Skoleporten Kilde: Skoleporten Kilde: Skoleporten 26

33 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport 2016 AAFK.pdf Tilstandsrapport Fag-/svenneprøver Resultater fag-svenneprøver, Aust-Agder og nasjonalt, Aust-Agder Nasjonalt Jenter Gutter Totalt Jenter Gutter Totalt Bestått Ikke bestått 89 % 11 % 92 % 8% 91 % 9% 93 % 7% 93 % 7% 93 % 7% Kilde: Bestilling Udir Samlet sett er det en noe lavere andel som består fag-/svenneprøven i Aust-Agder (91 %) enn i landet (93 %) i 2015/16. Tilsvarende differanse mellom fylket og landet fant sted også året før. Andelen jenter som besto fag-/svenneprøven i 2015/16 var 89 %. Til sammenlikning var andelen jenter som besto fagprøven året før 90 %, altså ett prosentpoeng høyere. Tabellen viser samtidig at det er en lavere andel jenter enn gutter i fylket som består fagprøven, en tendens som har vedvart i flere år. I tillegg er andelen jenter som består fagprøven klart høyere på landsbasis enn hva som er tilfelle i Aust-Agder, nærmere bestemt fire prosentpoeng høyere. Slike forhold bidrar til å understreke relevansen av målet om å øke andelen jenter som består fag/svenneprøven. Aust-Agders mål er at andelen lærlinger som består fag-/svenneprøven skal være høyere enn landsgjennomsnittet. Tallene viser at det er en klar utfordring å oppnå dette. Utfordringen gjelder i størst grad blant jenter som går opp til fag-/svenneprøve. Når det gjelder Vg3 fagopplæring i skole mangler det nasjonal statistikk for resultater av fag- eller svenneprøven. Tall for Aust-Agder hentet ut fra Vigo viser at andelen som består er lavere for Vg3 fagopplæring i skole enn for de som tar prøven etter ordinær læreplass. For 2015 var andelen 81 %, mens den var 73 % i Denne andelen gjelder for både planlagte Vg3-løp innenfor fagopplæring og de som går Vg3 i mangel av læreplass. Én årsak til at andelen som har bestått er lavere for de som har tatt Vg3 fagopplæring i skole kan være at sistnevnte gruppe i hovedregelen er faglig svakere kandidater enn de som har lykkes med å få ordinær læreplass. 5.3 Karakterer elever Tabellen nedenfor viser elevenes samlede karaktersnitt for Samlet karaktersnitt er et samlemål på elevenes eksamens- og standpunktkarakterer. Det fremgår at skåren for Aust-Agder er noe lavere enn for landet. For sist skoleår er differansen mellom landet og Aust-Agder størst for yrkesfaglige utdanningsprogram. 27

34 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport 2016 AAFK.pdf Tilstandsrapport 2016 Samlet karaktersnitt, Aust-Agder og nasjonalt, Aust-Agder Alle fylker Studieforberedende utdanningsprogram 4,00 4,07 Påbygging til generell studiekompetanse 3,26 3,29 Yrkesfaglige utdanningsprogram 3,58 3,69 Total 3,77 3,87 Kilde: Hjernen og Hjertet/Vigo I de fire tabellene nedenfor fremstilles standpunktkarakterer og eksamenskarakter i programfag og fellesfag. Fagene er sortert i stigende rekkefølge ut fra fylkesskåren. Samlet sett er standpunktkarakterene i fylket bedre enn eller lik landssnittet i 6 av 20 fellesfag og i 21 av 42 programfag, se tabeller lenger nede i fremstillingen. Når det gjelder eksamen viser tallene at gjennomsnittskåren er lik eller bedre enn landssnittet i 8 av 16 fellesfag og 9 av 25 programfag. Både når det gjelder eksamen og standpunkt er det altså et betydningsfullt antall fag hvor skåren er lavere enn nasjonalt snitt. I mange av disse tilfellene ligger snittet nært opp til landssnittet, både når det gjelder fellesfag og programfag. Det viser seg å være vanskelig å finne noe mønster i snittskårene knyttet til fellesfag på tvers av eksamen og standpunkt. En del av de svakeste standpunktkarakterene under programfag befinner seg innenfor utdanningsprogrammene medier og kommunikasjon, restaurant- og matfag, design- og håndverk samt naturbruk. I den sammenheng må det påpekes at programfagene særlig innenfor de to sistnevnte programmene er «små» fag. Dermed vil gjennomsnittskåren vil preges av tilfeldige variasjoner. Det samme poenget gjør seg også gjeldende for flere av eksamenskarakterene. Standpunkt fellesfag Aust-Agder fylke Nasjonalt Engelsk studieforberedende 4,1 4,3 Naturfag studieforberedende 4,0 4,2 Spansk 2 4,0 4,0 Matematikk 1T-Y yrkesfaglig 3,9 3,7 Samfunnsfag 3,9 4,1 Fransk 2 3,8 4,0 Matematikk 1T studieforberedende 3,7 4,0 Norsk hovedmål studieforberedende 3,7 3,9 Tysk 2 3,7 3,8 Matematikk 2P studieforberedende 3,6 3,5 Matematikk 1P studieforberedende 3,5 3,5 Norsk sidemål studieforberedende 3,5 3,7 Naturfag yrkesfaglig 3,5 3,5 Naturfag påbygg 3,5 3,6 Matematikk 2P-Y påbygg 3,3 3,2 Norsk yrkesfaglig 3,3 3,6 Engelsk yrkesfaglig 3,3 3,5 Matematikk 1P-Y yrkesfaglig 3,2 3,3 Norsk hovedmål påbygg 3,2 3,3 Norsk sidemål påbygg 3,0 3,1 Kilde: Skoleporten 28

35 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport 2016 AAFK.pdf Tilstandsrapport 2016 Standpunkt programfag Instrument, kor og samspill 2 Scenisk dans 3 Biologi 2 Produksjon - byggteknikk Matematikk R1 Treningslære 2 Dokumentasjon og kvalitet - industriteknologi Politikk og menneskerettigheter Sosialkunnskap Rettslære 2 Økonomi og ledelse Samfunnsfaglig engelsk Engelskspråklig litteratur og kultur Kjemi 2 Reparasjon og vedlikehold - industriteknologi Sikkerhet - salg, service og sikkerhet Matematikk R2 Fysikk 2 Elenergisystemer - elenergi Automatiseringssystemer - elenergi Data- og elektronikksystemer - elenergi Helsefremmende arbeid - helsearbeiderfag Kommunikasjon og samhandling - helsearbeiderfag Produksjon - industriteknologi Markedsføring og salg - salg, service og sikkerhet Matematikk S1 Yrkesutøvelse - helsearbeiderfag Medieproduksjon - medier og kommunikasjon Servering, bransje og miljø - kokk- og servitørfag Internasjonal engelsk Samfunnsøkonomi 2 Mediedesign og medieuttrykk - medier og kommunikasjon Mediekommunikasjon - medier og kommunikasjon Produksjon og tjenesteyting - landbruk og gartnernæring Matematikk S2 Bransjelære - byggteknikk Forvaltning og drift - landbruk og gartnernæring Produksjon - frisør Økonomi og administrasjon - salg, service og sikkerhet Kosthold, ernæring og helse - kokk- og servitørfag Frisyredesign - frisør Råvarer og produksjon - kokk- og servitørfag Kilde: Skoleporten 29 Aust-Agder fylke Nasjonalt 5,5 5,0 4,5 4,3 4,2 4,2 4,2 4,1 4,1 4,1 4,1 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 3,8 3,8 3,8 3,8 3,7 3,7 3,7 3,6 3,6 3,5 3,5 3,4 3,3 3,3 3,2 3,1 3,0 5,1 4,7 4,1 3,9 4,0 3,9 3,8 4,0 4,0 4,1 4,0 4,0 4,3 4,0 3,7 3,8 4,0 3,9 4,0 3,9 4,0 4,0 4,1 3,9 3,7 3,7 4,0 4,2 3,8 4,1 4,1 4,2 4,1 4,1 3,6 3,6 4,0 3,9 3,4 3,6 3,6 3,8

36 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport 2016 AAFK.pdf Tilstandsrapport 2016 Eksamen fellesfag Aust-Agder fylke Nasjonalt Engelsk studieforberedende 3,8 3,6 Fransk 2 3,7 3,3 Tysk 2 3,6 3,4 Spansk 2 3,5 3,4 Matematikk 1P-Y yrkesfaglig 3,4 2,9 Norsk hovedmål studieforberedende 3,4 3,4 Matematikk 1T-Y yrkesfaglig 3,2 3,1 Norsk sidemål studieforberedende 3,2 3,3 Norsk yrkesfaglig 3,0 3,4 Matematikk 2P studieforberedende 2,7 2,9 Matematikk 2P-Y påbygg 2,7 2,6 Matematikk 1T studieforberedende 2,6 3,3 Norsk hovedmål påbygg 2,6 2,8 Norsk sidemål påbygg 2,6 2,7 Matematikk 1P studieforberedende 2,4 2,5 Engelsk yrkesfaglig 2,3 2,9 Kilde: Skoleporten Eksamen programfag Aust-Agder fylke Medier og kommunikasjon tverrfaglig Helsearbeiderfag tverrfaglig Industriteknologi tverrfaglig Kokk- og servitørfag tverrfaglig Kjemi 2 Internasjonal engelsk Elenergi tverrfaglig Salg, service og sikkerhet tverrfaglig Sosialkunnskap Fysikk 2 Byggteknikk tverrfaglig Matematikk R2 Biologi 2 Matematikk R1 Engelskspråklig litteratur og kultur Samfunnsfaglig engelsk Frisør tverrfaglig Rettslære 2 Økonomi og ledelse Samfunnsøkonomi 2 Treningslære 2 Landbruk og gartnernæring tverrfaglig Matematikk S2 Politikk og menneskerettigheter Matematikk S1 4,2 4,0 4,0 3,9 3,8 3,7 3,7 3,7 3,6 3,6 3,6 3,5 3,5 3,4 3,4 3,3 3,3 3,1 3,0 3,0 3,0 3,0 2,9 2,8 2,6 Nasjonalt 4,3 4,1 3,8 3,9 3,7 3,3 3,9 3,8 3,4 3,4 3,9 3,4 3,3 3,5 3,6 3,2 3,9 3,3 3,5 3,5 3,4 4,3 3,1 3,3 3,0 Kilde: Skoleporten Resultatene i videregående skole må tolkes i lys av grunnskolepoengene til elevene. Som vist i kapittel 5.1, så er snittet i grunnskolepoeng på 10. trinn vedvarende lavere i fylket enn i landet. Vurdert ut ifra målet om at karakternivået i fylkeskommunens videregående skoler skal være likt eller bedre enn landsgjennomsnittet, er det like fullt et klart forbedringspotensial på dette området. Det er rimelig å anta at godt tilrettelagte overganger mellom de ulike trinnene i opplæringen er gunstig for elevenes karakteroppnåelse. I den sammenheng er elevenes karakterutvikling en interessant 30

37 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport 2016 AAFK.pdf Tilstandsrapport 2016 indikator. Tall for karakterutviklingen blant elevene i fylkets videregående skoler tyder på at noen overganger mellom trinn er mer utfordrende enn andre. Især kan «dumpen» fra 10. trinn til Vg1 innenfor studieforberedende utdanningsretning trekkes frem som en klar utfordring blant elevene i fylkets videregående skoler. Nærmere bestemt falt karaktersnittet med fra 4,47 til 4,00 blant elevene fra 10. trinn i til Vg1 studieforberedende utdanningsprogram i Tilsvarende tendens har funnet sted i fylket over flere år. Differansen er dessuten større enn for landet. Mens differansen i karaktersnittet for Aust-Agder var -0,47, var tilsvarende differanse -0,32 for landet. Fordi karakternivået i videregående skole i stor grad henger sammen med grunnskolepoengene, forutsetter forbedrede resultater på videregående skole et parallelt fokus på samarbeid med grunnskolene med sikte på å forbedre grunnskoleresultatene. 5.4 Karakterer voksne elever Det skoleeierbaserte målet om karakteroppnåelse blant voksne elever omfatter kun fellesfag. For studiekompetansefagene omfatter fellesfag de seks studiekompetansefagene som voksne elever trenger for inntak til universitet eller høyskole. Samtidig inngår fellesfagene som en del av fagsammensettingen i yrkesfagmodulene rettet mot voksne elever. Når det gjelder yrkesfag viser tall for helsearbeiderfaget ved Sam Eyde videregående skole at karakterene har gått noe opp fra til i to av de fem fellesfagene. Karakterene ved Dahlske videregående skole viser en nedgang i alle de fem fagene. Innenfor barne- og ungdomsarbeiderfaget ved Dahlske videregående skole er det for få elever som tok fellesfagene til at de kan rapporteres. Ved Sam Eyde videregående skole har imidlertid karakternivået hevet seg for samtlige fem fellesfag på barne- og ungdomsarbeiderfaget i løpet av toårsperioden. Når det videre gjelder studiekompetansefagene, har karakterene gått ned fra til i fire av de seks fellesfagene. For de to fagene naturfag og historie har det ikke vært endring i resultatene i løpet av den kartlagte toårsperioden. Målet som er satt for voksenopplæringen er at de gjennomsnittlige skoleprestasjonene i fellesfagene skal være 10 % bedre enn i Tallene indikerer at en kun for barne- og ungdomsarbeiderfaget ved Sam Eyde videregående skole er på vei til å nå målet. I den sammenheng bør det understrekes at det er få av de voksne elevene som tar fellesfag innenfor helsefag samt barne- og ungdomsarbeiderfag. Det vil derfor være naturlig med svingninger på karakterene innenfor disse utdanningsprogrammene. Innenfor studiekompetansefag vil man med større sikkerhet kunne si at resultatene ikke skyldes tilfeldig variasjon. Forbedringsbehovet later dermed til å være tydeligst for studiekompetansefagene. 31

38 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport 2016 AAFK.pdf Tilstandsrapport 2016 Utfordringsbildet Videregående opplæring i Aust-Agder skjer i en krevende kontekst, og listen over levekårsfaktorer med negativt utslag er lang. Sett i forhold til landet har Aust-Agder lavere utdanningsnivå, høyere andel med lav inntekt, høyere andel barn av enslige forsørgere, høyere andel unge på uføreytelser, høyere andel unge med psykiske problemer og høyere arbeidsledighet samlet og blant unge. Gjennom Ungdata-undersøkelsen har fylkeskommunen fått ytterligere kunnskap om krevende forhold knyttet til unges levekår. Videre er grunnskolepoengene lavere enn i landet. Nettopp på grunn av disse utfordringene er det viktig å lykkes med den videregående opplæringen i Aust-Agder. Som nevnt i innledningen til tilstandsrapporten er utdanning det sentrale virkemiddelet for å styrke levekår og folkehelse. Og gevinstene er klare og godt dokumenterte. For den enkelte bidrar utdanning til økt livskvalitet langs flere dimensjoner. På et overordnet plan bidrar utdanning til samfunnsutvikling. Flere av de fastsatte resultat- og kvalitetsmålene er ambisiøse sett i forhold til levekårsutfordringene i Aust-Agder. Gjennomgangen av status for målene tidligere rapporten viser at det er en vei å gå på alle de tre hovedområdene gjennomføring, læringsmiljø og læringsutbytte. Siktemålet med dette avslutningskapitlet er å se materialet i sammenheng med sikte på å synliggjøre det som fremstår som hovedutfordringene for videregående opplæring i fylket. Gjennomføring av videregående opplæring Måling av gjennomføring og frafall i videregående opplæring har lenge vært gjenstand for debatt. Både hvem som regnes med i statistikken/telles og når det gjøres opp status ( telletidspunkt ) diskuteres. Norges offisielle tellemåte for gjennomføring regner andelen av elever som har oppnådd full kompetanse innen fem år fra påbegynt videregående opplæring. Dermed utelates gjennomføring for unge som ikke går mot full kompetanse. Dessuten fungerer telling etter fem år i disfavør av yrkesfagene. Både fordi disse fagene har minst ett år lenger løp enn studieforberedende programmer, pluss usikkerheten knyttet til læreplass. Videre viser det seg at «tidsfristen» for telling er kortere i Norge enn i flere andre land. Dette betyr at ungdom kommer inn under betegnelsen «frafallsungdom» tidligere i Norge enn i andre land. Ved bruk av indikatoren er det relevant å ha dette bakteppet med seg. For det siste kullet (2010) har fylket for første gang på lenge i overkant av 72 % som fullførte og besto innen fem år, noen tideler bedre resultat enn for foregående kull. Trass i lavere grunnskolepoeng har fylket bedre gjennomføringstall enn landet både for studieforberedende og for yrkesforberedende retning. Resultatene for dette siste kullet samsvarer med resultater fra skolebidragsforskning på tidligere kull. Der fremkommer et klart samlet skolebidrag på gjennomføring i fylkeskommunenes videregående skoler (SØF-rapport nr. 01/16). Fortsatt fremgang på denne hovedindikatoren for gjennomføring er positivt, også tatt i betraktning at det blir mer krevende å heve resultatet etter hvert som nivået har blitt høyere. Aust-Agder har en høyere andel som velger yrkesfaglige utdanningsprogrammer enn andelen som velger studieforberedende utdanningsprogrammer. Gjennomgangen av mål knyttet til overganger og formidlingstall viser at overgangen fra Vg2 yrkesfag er mest kritisk. For å nå det langsiktige målet om 75 %, er det imidlertid flere utfordringer å håndtere, og flere av disse henger tett sammen med hverandre. 32

39 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport 2016 AAFK.pdf Tilstandsrapport 2016 Kvalifisering til neste trinn Et viktig spørsmål er om elevene ivaretas godt nok gjennom skolegangen, slik at de er kvalifisert til neste trinn. Dette handler dels om tidlig avklaring av elever som sikter seg inn mot grunnkompetanse, dels om at elever som går mot full kompetanse er kvalifisert for å søke Vg3 eller læreplass. Selv om dette er et spørsmål som gjelder begge studieretningene, blir det tydeligst for yrkesfag ved søking til læreplass. Tall fra den pågående innsøkingen indikerer at andelen ukvalifiserte søkere til læreplass øker. Dermed blir formidlingsarbeidet og arbeidet med å lage relevante tilbud mer krevende. Det er derfor behov for økt fokus på skolens ansvar for at elevene kvalifiseres til å fortsette opplæringsløpene. Spørsmålet om kvalifisering til neste trinn må også sees i sammenheng med de nye fraværsreglene. I hovedregelen betyr mer enn 10 % udokumentert fravær i et fag at det ikke skal gis karakter i faget. Tall innhentet fra skolene forteller at fraværet fra 1. termin til 1. termin reduseres med om lag 25 %, men at antallet IV-karakterer (ikke vurderingsgrunnlag) øker med om lag 60 %. Uansett årsaker til at elever ikke fullfører og består skoleåret, vil det være nødvendig med økt vekt på tett oppfølging av elever i skolen. Formidling til læreplass og Vg3 fagopplæring i skole En annen utfordring handler om formidling til ordinære lærekontrakter. Selv når en korrigerer tallene for «nettoeksport» til andre fylker, er behovet for læreplasser høyere enn tilbudet. Ovenfor er det pekt på spørsmålet om ukvalifiserte søkere. Det er tilfeller der det finnes læreplasser, men ikke tilstrekkelig kvalifiserte søkere. I tillegg kommer forhold knyttet til konjunkturer og arbeidsmarkedet. Aust-Agder har høy generell ledighet og høy ungdomsledighet. Fylkeskommunen er i ferd med å få på plass formidlingskoordinatorer for å styrke overgangen fra Vg2 til lære. Gjennom «Regional samfunnskontrakt Agder 2020» arbeides det både generelt og bransjevis for å styrke formidlingen. Det er også en vei å gå for å oppnå flere læreplasser i offentlige virksomheter. Eksempelvis er det kun fire av fylkets kommuner som har en større andel enn 3 kontrakter per 1000 innbyggere. Kun én kommune, Evje og Hornnes kommune, oppfyller KS sitt måltall om 4 kontrakter per 1000 innbyggere. Aust-Agders høye andel som tar Vg3 fagopplæring i skole er ytterligere et krevende tema. Når det ikke lykkes med å formidle søkere til ordinær læreplass, er det positivt at en lykkes med å opprette relevante tilbud. Samtidig øker omfanget av dette tilbudet. Andelen som består fag- eller svennebrev etter endt opplæring er lavere enn for kandidater fra ordinære læreplasser. Dette kan ha sammenheng med at elever på Vg3 fagopplæring i skole i utgangspunktet har et lavere kompetansenivå. En del elever på Vg3 fagopplæring i skole får ordinær lærekontrakt etter en stund. Alt i alt er det behov for økt kunnskap rundt omfang, gjennomføring og kvalitet på Vg3 fagopplæring i skole. Det legges frem en politisk sak om dette senere i vår. Læringsutbytte Målbart læringsutbytte handler både om gjennomføring av videregående opplæring og om læringsresultater i form av karakterer. Dessuten har grunnskolepoengene betydning, både for gjennomføring og karakternivå. 33

40 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport 2016 AAFK.pdf Tilstandsrapport 2016 For kullmålinger for gjennomføring har fylket etter hvert gode resultater, selv om det gjenstår et stykke til målet om 75 %. Dersom en isteden ser på andelen elever som fullfører og består et skoleår, viser tall at fylket har svakere tall enn landsgjennomsnittet, og for skoleåret var differansen to prosentpoeng (79,6 % versus 81,6 %). Som nevnt ovenfor er tidlig identifisering og tett oppfølging av elever med svake forutsetninger for å gjennomføre opplæringen en strategi som fortjener økt fokus og systematikk. Dette handler om skolens fokus og rutiner i arbeidet med elevene. Fylkeskommunen deltar i forsknings- og utviklingsprosjektet «Systematisk frafallsforebygging i videregående skole» (IKO-prosjektet). Gjennom dette vil fylkeskommunen forbedre systematikken i arbeidet med frafallsutsatte elever, med sikte på at flere fullfører og består videregående opplæring. I første omgang omfatter prosjektet elevene på Vg1. Som nevnt ovenfor påvirker grunnskolepoengene påvirker læringsutbyttet både med henblikk på gjennomføring og karakterer. Målsettingen i regionplan Agder 2020 er at fylkets grunnskolepoeng skal være lik eller bedre enn landet, og fylkeskommunen har som målsetting å bidra. Selv om fylkets poengsum stiger, er nivået for landet fortsatt høyere. Læringsutbyttet fra grunnskolen er dermed fortsatt en grunnleggende utfordring. Samtidig er det slik at skårene på flere faktorer i elevundersøkelsen på 10. trinn, slik som elevens trivsel og motivasjon, er lavere for Aust-Agder enn for landet. Fylkeskommunen har etablert samarbeid mellom grunnskoler og videregående skoler i fem regioner i fylket. I én av disse regionene er det også lagt til rette for at faglig sterke elever på 10. trinn kan ta fag på videregående skolenivå. I tillegg gjennomføres det årlige dialogmøter mellom utdanningsavdelingen og kommunene om felles problemstillinger. I likhet med i fjor er andelen som består fag- eller svenneprøven noe lavere i fylket enn i landet. Målet er at fylkets andel er høyere. Når det gjelder læringsutbytte i form av karakterer i skolen, har fylkeskommunen satt seg mål om at fylkeskommunen har et karakternivå som er likt eller bedre enn landsgjennomsnittet. Skåren for elevenes samlede karaktersnitt for siste skoleår viser at fylket har et noe lavere resultat enn landet. Dette gjelder også de tre foregående skoleårene. Siden fylket gjennomgående har lavere grunnskolepoeng enn landet, blir elevenes karakterutvikling et bedre mål på skolenes bidrag enn karakternivået. Disse tallene viser imidlertid om lag det samme bildet. For tre av de fire siste skoleårene er elevenes karakterutvikling svakere i fylket enn i landet. Dette samsvarer for øvrig med hovedbildet fra den siste skolebidragsrapporten (SØF-rapport nr. 01/16), der fylkets bidrag i form av gjennomføring er tydeligere enn bidrag knyttet til karakterer. Forskning viser at skoler som lykkes med å forbedre elevenes læringsutbytte har systemer som gir informasjon om elevenes læringsprogresjon i forhold til forventet måloppnåelse. I tillegg kommer redskaper for å se sammenhenger mellom pedagogisk ledelse, innholdet i opplæringen, læringsmiljø og læringsresultater. Dette er et viktig utviklingsområde både for de videregående skolene og for AustAgder fylkeskommune som skoleeier. Fylkeskommunene har nylig anskaffet ny kvalitetsportal for utvikling av kvalitet i videregående opplæring. Aust-Agder fylkeskommune arbeider for at denne portalen blir et godt verktøy for skolenes innsats for å styrke læringsutbyttet. Ledelse og kompetanse Godt læringsutbytte fra opplæringstilbudet både i skole og i bedrift forutsetter satsing på kompetanse hos skoleeier, skoleledelse, lærere, andre ansatte i skolen, instruktører og prøvenemndsmedlemmer. Fylkeskommunen har derfor mål om systematiske etter- og videreutdanningstiltak for tilsatte på alle nivåer. Som det fremgår i «Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet 2017» er tiltakene mange og omfatter både statlige satsinger og lokale satsinger. Vurdert ut fra aktivitetsnivå og relevansen av tiltakene vurderes måloppnåelsen som god. 34

41 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport 2016 AAFK.pdf Tilstandsrapport 2016 Tallene knyttet til læringsresultater viser at fylket har et forbedringspotensial for å forbedre elevens karakterutvikling. For å oppnå dette, er økt vekt på pedagogisk ledelse en kritisk faktor. En annen kritisk faktor er utvikling av gode, profesjonelle læringsfellesskap i skolene. I gode læringsfelleskap skjer planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringen i samarbeid. Dette gjør at den samlede kompetansen i kollegiet blir tatt i bruk. I tillegg til kompetanseheving for den enkelte, er det derfor viktig å ha fokus på den kollektive dimensjonen. Motivasjon for læring Læringsmiljøet har betydning for elevenes læringsutbytte. Dette gjelder flere aspekter ved læringsmiljøet som kartlegges i elevundersøkelsen. Fylkeskommunen har satt mål om bedring av resultatene på indikatorene «motivasjon» og «mestring». Lærelyst, motivasjon og mestring er sentralt for læring. Dette handler om skolenes evne til å skape interesse og engasjement for skolearbeidet. Lærlingundersøkelsen viser at indikatorer som knytter an til motivasjon og mestringer på landsgjennomsnittet. Videre viser de siste tallene fra elevundersøkelsen fremgang for mestringsindikatoren. For motivasjon har det ikke vært endring fra i fjor til i år, og fylkets skåre er lavere enn landsgjennomsnittet. Som nevnt tidligere finnes den samme motivasjonsutfordringen også på 10. trinn i grunnskolen. Det er derfor på det rene at de videregående skolene har en krevende jobb med å skape motivasjon for skole og utdanning. Dette har også sammenheng med at løsningene for å få til en mer engasjerende og motiverende skolehverdag kan være ulike for faglig sterke og faglig svake elever. Fortsatt satsing på vurdering for læring er viktig, slik at hver enkelt får tatt ut sitt potensial. Ordningen med praksisbrev innføres som et eget opplæringstilbud fra neste skoleår, og dette vil gi faglig svake elever et alternativt tilbud. Dessuten er det verdt å nevne at resultatene fra lærlingundersøkelsen fortsatt gir tilbakemelding om behovet for å bedre tilpassingen av fellesfagene til de ulike yrkesfagene. Ungdata og psykisk helse I følge Opplæringsloven 1-1 skal opplæringa bidra til at elevene og lærlingane skal utvikle ( ) holdningar for å kunne meistre liva sine ( ). Livsmestring trekkes videre frem innenfor ett av de tre tverrfaglige temaene i høringsutkastet til den nye generelle læreplanen. På grunnlag av dette skal skolen tilrettelegge for at elevene skal kunne håndtere utfordringer utover det rent faglige. Dette krever kunnskap om ulike sider ved ungdommenes liv og livssituasjon. Dermed er det behov for kunnskap om de unges oppvekstvilkår. Ungdata-undersøkelsen bidrar til å dekke dette behovet. Den nasjonale Ungdata-undersøkelsen ble for første gang gjennomført for alle de videregående skolene i Aust-Agder fylkeskommune i Det var obligatorisk for alle Vg1-elevene i fylket å besvare undersøkelsen. Resultatene fra undersøkelsen gir god innsikt i helse- og levekårssituasjonen blant elevene i fylkets videregående skoler. Når det gjelder de mest «skolenære» indikatorene i undersøkelsen så oppgir flesteparten av ungdommene at de trives godt på skolen samt at lærerne er støttende og bryr seg om dem. De oppgir dessuten at de har et godt forhold til foreldrene og har en generell positiv tro på fremtiden. Samtidig skårer mange av ungdommene svakt på «depressivt stemningsleie», ved at de opplever å være ensomme, plaget med bekymringer og føler at alt er et slit. Det viser seg også at en betydelig andel av ungdommene har forsøkt å skade seg selv, og noe flere jenter enn gutter oppgir at de har forsøkt «selvskading». En kjønnsforskjell fremkommer også når man ser på resultatene som omhandler 35

42 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport 2016 AAFK.pdf Tilstandsrapport 2016 kroppsbilde. Jentene rapporterer oftere enn guttene at de ikke er fornøyde med utseendet sitt og at de skulle ønske at kroppen deres så annerledes ut. Det fireårige forsknings- og utviklingsprosjektet (Skolen som arena for barn og unges psykiske helse) etablert av Utdanningsdirektoratet i fokuserer på skolenes elevmiljø totalt sett. Prosjektet har som formål at barn og unge skal oppleve trygghet, tilhørighet, mestring, læring og mulighet til livsutfoldelse. Tre av de videregående skolene i fylket er med i dette prosjektet. I tilknytning til det omfattende prosjektet «Elevers psykiske helse og arbeid mot mobbing» i Aust-Agder fylkeskommune tilbys blant annet et kursopplegg for lærere med fokus på kommunikasjon og relasjonskompetanse. Det er også utviklet et veiledningshefte som beskriver psykiske plager hos ungdom med råd myntet på lærerne. Fylkeskommunen tilbyr dette veiledningsheftet og annen kompetanseheving også til grunnskoler. Mobbing Mobbing øker risikoen for å utvikle langvarige psykiske helseplager. Både Ungdata-undersøkelsen og Elevundersøkelsen belyser utbredelsen av mobbing blant ungdom. I Ungdata måles mobbing i noe bredere forstand enn i Elevundersøkelsen. Andelen som oppgir mobbing i denne undersøkelsen blir således en del høyere enn i Elevundersøkelsen. 9 % av elevene på Vg1 oppgir at de har blitt mobbet, plaget eller truet av andre ungdommer. Som vist i rapportens første del, så oppgir 3,6 % av elevene i fylkets videregående skoler at de mobbes systematisk av andre elever på skolen (Elevundersøkelsen 2016). Dette er en noe høyere andel enn i landet der 3 % av elevene oppgir det samme. Det faktum at mobbing ser ut til å være noe mer utbredt i fylket enn i landet som helhet understøttes av samleindikatoren på mobbing, som beskrevet i kapittel Resultatene i Elevundersøkelsen tyder videre på at guttene i fylkets videregående skoler mobber noe oftere enn jentene, samtidig som formen på mobbing følger tradisjonelle kjønnsmønstre. Det betyr at gutter oftere enn jenter oppgir at mobbingen preges av å bli slått, dyttet eller holdt fast, mens jentene oftere sier at den handler om utestenging. Forskning rundt mobbing har de siste årene hatt økt fokus på det generelle læringsmiljøet for å forebygge mobbing. I den sammenheng vektlegges gode skole- og klassemiljøer frem som essensielt. Relasjonene mellom lærere og elever samt mellom medelever anses som nøkkelfaktorer i et forebyggingsarbeid. Rus Det er ofte en sterk sammenheng mellom psykiske lidelser og rusproblemer. Ungdata belyser utbredelsen av utvalgte rusmidler blant ungdom. Hovedbildet er at ungdom i Aust-Agder noe sjeldnere enn i landet oppgir at de har drukket seg beruset eller brukt hasj. 40 % sier de har drukket så mye at de har følt seg tydelig beruset det siste året (58 % i landet), mens 6 % av ungdommene i fylket sier de har brukt hasj eller marihuana det siste året (11 % i landet). Nær 20 % av ungdommene i fylket sier at de har blitt tilbudt hasj eller marihuana det siste året (27 % i landet). Videre oppgir i underkant av ¼ av ungdommene i fylket at de får lov til å drikke alkohol av foreldrene sine. Dette er færre enn i landet samlet sett, hvor nær halvparten av ungdommene oppgir det samme. Analyser viser at foreldres regler knyttet til alkohol, særlig hvorvidt ungdommene får lov av foreldrene 36

43 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport 2016 AAFK.pdf Tilstandsrapport 2016 sine til å drikke alkohol, har en klar sammenheng med hvor ofte ungdommene selv drikker alkohol. Det viser seg samtidig at dårlig tilknytning til skolen3 representerer risiko for økt rusatferd. Det å være ofte sosial med venner er tydelig assosiert med hyppig alkoholbruk blant ungdommene, og jenter drikker seg oftere beruset enn det guttene gjør. Sett i forhold til landet som helhet, så er resultatene overveiende gode i fylket på de utvalgte indikatorene belyst ovenfor når det gjelder rusproblematikk. I den sammenheng er det imidlertid viktig å understreke at resultatene kun gjelder for Vg1-nivå. Bruken av rusmidler øker ofte i takt med ungdommenes alder, noe man trolig vil kunne avdekke dersom Vg2 og Vg3 inkluderes i gjennomføringen av Ungdata. Ungdom utenfor utdanning og arbeid Oppfølgingstjenesten (OT) har ansvaret for å fange opp, veilede og sette i verk kompetansegivende aktiviteter for ungdom utenfor utdanning og arbeid. Til tross for forbedring har Aust-Agder fortsatt en klart høyere andel OT-ungdom enn landet som på grunn av sykdom ikke er klar for relevante aktiviteter. I mange tilfeller handler dette om psykisk sykdom, og dette peker i samme retning som utfordringene knyttet til psykisk helse blant ungdom beskrevet ovenfor. Et fylkeskommunalt kvalifiseringstilbud for ungdom som er for syke til å være i skole eller arbeid er under oppstart. For OT er det et tema at for mange blir værende i tjenesten i mer enn ett år, ved at de ikke kommer ut i skole eller arbeid. For å lykkes i dette arbeidet, er det viktig at tjenesten, enten alene eller i samarbeid med NAV, kan tilby kvalifiseringstiltak som de unge vil delta i, og som gir et sosialt og kompetansemessig løft. I den forbindelse er det en hovedutfordring at NAVs regler for tiltakspenger er endret. For å kunne motta tiltakspenger, må deltakerne ha fylt 18 år. Når det dermed ikke kan betales ut økonomisk godtgjørelse for 16- og 17-åringene, innebærer dette at OT får en stor utfordring med å motivere til deltakelse på relevante tiltak. Dermed blir markedsføringen av tilbud for denne aldersgruppen viktig. Videregående opplæring for voksne Aust-Agder har høyere andel enn landet med grunnskole som høyeste fullførte utdanning. En konsekvens av dette er at mange av innbyggerne søker seg inn på videregående opplæring i voksen alder. Videregående opplæring for voksne hadde rekordhøy innsøking i 2016, og både søkere med og uten voksenrett har økt. På grunn av et stort omfang søkere, og fordi arbeidstrykket er sesongbetont etter inntaksdato, prioriteres realkompetansevurdering og veiledning for voksne med opplæringsrett på våren. Alt i alt later det til å være et stort behov for veilednings- og opplæringstilbud til voksne. Dessuten gir den store aktiviteten utfordringer for skolene knyttet til å tilby opplæringstilbud for voksne med god kvalitet. Hvorvidt pågangen vil fortsette å øke i samme omfang er usikkert. Gjennom opprettelsen av Kompetanse Aust-Agder er det uansett lagt til rette for at ressursene kan brukes mest mulig effektivt. 3 Måler hvor godt elevene trives på skolen, hvorvidt de kjeder seg på skolen, i hvilken grad de gruer seg til å gå på skolen og i hvor stor grad de mener lærerne bryr seg om dem. 37

44 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport 2016 AAFK.pdf Tilstandsrapport 2016 Likestilling I et levekårsperspektiv er likestilling et viktig spørsmål. I Regionplan Agder 2020 pekes det på at Agder-fylkene har store utfordringer knyttet til likestilling, eksempelvis gjennom en høy andel kvinner som jobber deltid. Gjennom LIM-arbeidet (likestilling, integrering, mangfold) er det særlig satt fokus på likestilling knyttet til kjønn og etnisitet. For noen av de skoleeierbaserte målene er disse dimensjonene tydeliggjort, oftest for kjønn. Når det gjelder inntak til videregående opplæring har fylket fortsatt klare utfordringer knyttet til tradisjonelle, «kjønnsbestemte» utdanningsvalg. For de ulike gjennomføringsindikatorene er hovedbildet over tid at Aust-Agders jenter sammenlignet med jentene nasjonalt gjør det dårligere enn ved tilsvarende sammenligning for guttene. Utfordringen handler klarest om jentene på yrkesfag, og det hører med til bildet at fylket har en høyere andel jenter enn landet som velger nettopp yrkesfag. Ved fag- og svenneprøven er jenteandelen som består lavere enn gutteandelen. Selv om forskjellen mellom fylket og landet er redusert, har Aust-Agder dessuten en høyere jenteandel i OTs målgruppe enn landet. Tall fra Ungdata viser videre at jentene i større grad enn guttene opplever problemer knyttet til forhold ved psykisk helse, som i sin tur kan bety avbrutt opplæring. I et gjennomføringsperspektiv er det dermed viktig å lykkes bedre med jentene. Kjønnsforskjellene som avdekkes i videregående opplæring kan ikke ses i et sosialt vakuum. Ofte er det en sammenheng mellom ulike diskrimineringsgrunnlag. Det innebærer at utjevning av sosioøkonomiske forhold vil være gunstig eksempelvis for kjønnsforskjeller. Økt kjønnslikestilling i Aust-Agder vil derfor trolig betinges av mer jevnt fordelte sosioøkonomiske forhold som utdanning og inntekt, og vil samtidig kunne utfordre tradisjonelle kjønnsmønstre. Gjennomføring av videregående opplæring er derfor et avgjørende virkemiddel for forbedrede levekår i befolkningen, også med henblikk på kjønnslikestilling. 38

45 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport 2016 AAFK.pdf Tilstandsrapport 2016 Konklusjon Gjennom flere år har Aust-Agder fylkeskommune hatt fokus på å styrke gjennomføringen i videregående opplæring. Et mangfold av tilnærminger og tiltak har vært, og er i gang. Selv om det i fylket kan vises til forbedring av hovedtall for gjennomføring de siste årene, viser gjennomgangen av status for målene at det fortsatt er flere overordnete hovedutfordringer å ta tak i. Dette gjelder både på gjennomføringsområdet og andre felt. Disse utfordringene blir å forstå som kritiske faktorer for forbedring: 39 Styrke skolenes ansvar for tett oppfølging gjennom hele opplæringsløpet. Dette sikrer at flest mulig elever er kvalifisert for overgang til neste trinn og færrest mulig avbryter opplæringen. Fortsatt sterkt fokus på formidling av elever til læreplasser. Kvalitativt godt tilbud for de som får tilbud om Vg3 fagopplæring i skole. Styrking av Oppfølgingstjenestens tilbud til de som ikke er i skole eller arbeid. Forbedring av læringsutbyttet gjennom økt fokus på læringsfellesskap, pedagogisk ledelse og systematisk kvalitetsutviklingsarbeid. Styrke motivasjonen for læring. Tilrettelegge for gode læringsmiljø med fortsatt sterkt fokus på å redusere mobbingen. Fortsatt sterkt fokus på elevenes psykiske helse.

46 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport 2016 AAFK.pdf Tilstandsrapport 2016 Skolesider Veiledning For hver av indikatorene settes det nasjonale målet/snittet til 100. Skolens resultat beregnes og vurderes så i forhold til nasjonalt snitt. Eks. Norsk hovedmål fellesfag: Nasjonalt snitt 3,55 = 100 Skolens snitt 3,85 = 108 Et resultat høyere enn 100 er følgelig bedre enn nasjonalt snitt, og jo lengre søyle, jo bedre resultat. Kort beskrivelse av indikatorene: Karakterpoengsum fra ungdomsskolen: Hjernen og Hjertet, skoleåret Fullført og bestått: Andeler fullført og bestått skoleåret hentet fra Hjernen og Hjertet. Skoleår: 2015/16. Karakterer: Standpunkt. Norsk (NOR1211+NOR1206), matematikk (MAT1011+MAT1001), naturfag NAT1002+NAT1001), engelsk (ENG ). For hvert av fagene vektet snitt av de to fagkodene. Hentet fra Hjernen og Hjertet på skolenivå, hentet fra Skoleporten på nasjonalt nivå (for å få frem antall). Skoleår: 2015/16. Læringsmiljø: Indikatorene mobbing, motivasjon og mestring: Hentet fra rapportportalen til Udir basert på data for Elevundersøkelsen høsten Når det gjelder andelen fullført og bestått ved Arendal videregående skole er det usikkerhet knyttet til påliteligheten av tallene. Dette kan blant annet skyldes kodingen av IB-elevene ved skolen skoleåret

47 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport 2016 AAFK.pdf Tilstandsrapport

48 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport 2016 AAFK.pdf Tilstandsrapport

49 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Tilstandsrapport 2016 AAFK.pdf Tilstandsrapport

50 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Vedtak HSU, , Sak 17/5, Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Vedtak HSU, , Sak 17/5, Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 Saksprotokoll Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 Arkivsak-dok. Saksbehandler 17/1958 Inger-Johanne Danielsen Behandlet av 1 Yrkesopplæringsnemnda 2 Hovedsamarbeidsutvalget 3 Administrasjonsutvalget 4 Utdanningskomitéen 5 Fylkestinget Møtedato Saknr 17/13 17/5 17/5 17/5 17/15 Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: Saken tas til etterretning. Hovedsamarbeidsutvalget har behandlet saken i møte sak 17/5 Hovedsamarbeidsutvalgets vedtak: Saken tas til etterretning. side 1 av 1

51 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Vedtak YON, , Sak 17/13, Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Vedtak YON, , Sak 17/13, Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 Saksprotokoll Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 Arkivsak-dok. Saksbehandler 17/1958 Inger-Johanne Danielsen Behandlet av 1 Yrkesopplæringsnemnda 2 Hovedsamarbeidsutvalget 3 Administrasjonsutvalget 4 Utdanningskomitéen 5 Fylkestinget Møtedato Saknr 17/13 17/5 17/5 17/5 17/15 Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak 1. Den fremlagte tilstandsrapporten med tydeliggjorte hovedutfordringer for videregående opplæring i Aust-Agder fylkeskommune 2016 tas til etterretning. 2. Utfordringsbildet i tilstandsrapporten legges til grunn for det videre kvalitetsarbeidet i utdanningssektoren med særlig vekt på tre av hovedutfordringene. Dette gjelder: Styrke skolenes ansvar for tett oppfølging gjennom hele opplæringsløpet. Dette sikrer at flest mulig elever er kvalifisert for overgang til neste trinn og færrest mulig avbryter opplæringen. Forbedring av læringsutbyttet gjennom økt fokus på læringsfellesskap, pedagogisk ledelse og systematisk kvalitetsutviklingsarbeid. Fortsatt sterkt fokus på elevenes psykiske helse. Yrkesopplæringsnemnda har behandlet saken i møte sak 17/13 Møtebehandling Fred Skagestad fremmet følgende tilleggsforslag: Yrkesopplæringsnemnda mener at SSB statistikk over andel fullført og bestått videregående opplæring innen 5 år gir et feilaktig bilde, spesielt når det gjelder yrkesforberedende opplæring. Yrkesopplæringsnemnda ber administrasjonen undersøke muligheten for at rapporteringsperioden utvides slik at alle de som fortsatt er under opplæring og fullfører og består på et senere tidspunkt telles med. Votering Yrkesopplæringsnemnda vedtak/innstilling Fylkesrådmannens forslag til vedtak med Fred Skagestads tilleggsforslag enstemmig vedtatt. side 1 av 2

52 17/3 Tilstandsrapport for videregående opplæring / Vedtak YON, , Sak 17/13, Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 : Vedtak YON, , Sak 17/13, Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 side 2 av 2

53 elhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring / Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring 2017 : Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring 2017 Saksframlegg Arkivsak-dok. Saksbehandler 17/ Valgerd Mørch Utvalg Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Utdanningskomitéen Fylkestinget Møtedato Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannens fremmer slikt forslag til vedtak «Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring 2017» legges til grunn for arbeidet i Dokumentnr.: 17/ side 1 av 3

54 elhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring / Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring 2017 : Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring SAMMENDRAG Fylkesrådmannen har fulgt opp den helhetlige planen for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring i Aust-Agder for 2016 med en plan for Planen baserer seg på de skoleeierbaserte kvalitets- og resultatmålene i Økonomiplan , og er koordinert med Tilstandsrapporten Planen inneholder en oversikt over gjeldende kvalitetsdokumenter i sektoren, status for målene samt oversikt over tiltak. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN I desember 2015 fattet fylkestinget flg. vedtak i forbindelse med behandlingen av Økonomiplan (sak 79/2015 tekstpunkt 4): Det utarbeides en helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring med konkrete måltall for hvert enkelt tiltak i løpet av ( ). Det ble i den forbindelse bestemt at planen rulleres årlig i etterkant av at ny økonomiplan er vedtatt. Under arbeidet med planen for 2017 ble det klart at den må sees i sammenheng med Tilstandsrapport for videregående opplæring i Aust-Agder fylkeskommune Disse to dokumentene utfyller hverandre. 4. INNHOLDET I PLANEN Planen for 2017 er en oppdatering av 2016-planen, basert på de skoleeierbaserte kvalitetsog resultatmålene i Økonomiplan Helhetlig plan for gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring 2017 presenteres samtidig med Tilstandsrapport Målstrukturen vil derfor være den samme som i tilstandsrapporten: Inntak Gjennomføring Læringsmiljø Læringsutbytte Ledelse og kompetanse Innenfor hvert av hovedområdene er det satt opp status for hvert enkelt delmål. Dette etterfølges av en oversikt over tiltak. Til sammen gir dette et helhetlig bilde av hva fylkeskommunen gjør for å øke gjennomføringen og bedre kvaliteten i videregående opplæring i Aust-Agder. 5. VIDERE ARBEID MED PLANEN Fylkesrådmannen vil ta initiativ til at det, i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune, utarbeides en felles plan for gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring i Agder. Inntil den er på plass, tar en sikte på å rullere planen i etterkant av at ny økonomiplan er vedtatt, og legge den fram sammen med tilstandsrapporten. Dokumentnr.: 17/ side 2 av 3

55 elhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring / Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring 2017 : Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring 2017 Vedlegg Helhetlig plan 2017.pdf Dokumentnr.: 17/ side 3 av 3

56 17/4 Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring / Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring 2017 : Helhetlig plan 2017.pdf Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring

57 17/4 Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring / Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring 2017 : Helhetlig plan 2017.pdf Innhold Innledning... 3 Sentrale dokumenter... 3 Mål og tiltak... 4 Inntak... 4 Gjennomføring... 5 Læringsmiljø... 8 Læringsutbytte... 9 Ledelse og kompetanse Rullering av planen

58 17/4 Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring / Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring 2017 : Helhetlig plan 2017.pdf Innledning Aust-Agder fylkeskommunes visjon for utdanning er Læring for alle utvikling for den enkelte For å nå denne visjonen må alle ledd i organisasjonen jobbe systematisk og langsiktig. Det er viktig med god samhandling mellom profesjon, administrasjon og politisk nivå. Fylkesrådmannen har utarbeidet denne helthetlige planen for gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring i Aust-Agder med bakgrunn i flg. politiske vedtak fra desember 2015: Det utarbeides en helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring med konkrete måltall for hvert enkelt tiltak i løpet av I forbindelse med planen må ordningen med praksisbrev og gjennomføringsklasse være vurdert. Planen for 2017 er en oppdatering av 2016-planen, basert på de skoleeierbaserte kvalitets- og resultatmålene i Økonomiplan Helhetlig plan for gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring 2017 presenteres samtidig med Tilstandsrapport Målstrukturen vil derfor være den samme som i tilstandsrapporten. Sentrale dokumenter I Regionplan Agder 2020: Med overskudd til å skape er det fokus på at kompetanse og læring er viktig for regional utvikling. Det skal være kvalitet i hele utdanningsløpet gjennom å heve kompetansen til de ansatte, og frafallet skal reduseres vesentlig bl.a. gjennom å fokusere på tiltak som gir økt lærelyst. Videre skal kontakten med næringslivet være tett. Agder-fylkene har utfordringer knyttet til levekår og lavt utdanningsnivå i befolkningen. I Regionplan Agder 2020 tas det derfor sikte på et regionalt kunnskapsløft, der kvalitet skal være en gjennomgående tråd i hele utdanningsløpet. Regionplanen og tilhørende strategisk notat for utdanning inneholder overordnete målsettinger for hvert av de tre områdene gjennomføring, læringsmiljø og læringsutbytte. Disse knytter også an til nasjonale mål og føringer. Gjennom Agder-fylkenes regionale planstrategier er det utarbeidet en regional plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM-planen). Diskrimineringsgrunnlagene kjønn og etnisitet er prioritert i planen i første omgang. Formålet med Overordnet plan mot rus for fylkeskommunale videregående skoler i Aust-Agder er å forbygge for å skape et rusfritt miljø, skape trygghet, hjelpe elever som ruser seg og avklare ansvar. Aust-Agder fylkeskommunes overordnete målsettinger for utdanningssektoren er nedfelt i Økonomiplan Aust-Agder fylkeskommune skal gi en likeverdig og inkluderende opplæring tilpasset den enkelte arbeide aktivt med kompetanseutvikling innen videregående opplæring legge forholdene til rette for økt medvirkning for elever, lærlinger, lærekandidater, praksisbrevkandidater og foresatte. ha et nært samarbeid med lokalt næringsliv, kommuner og andre organisasjoner/aktører gjennom effektiv ressursutnyttelse gi tilbud om videregående opplæring til riktig kvalitet i tråd med nasjonale føringer Et felles overordnet kvalitetssystem for både Aust- og Vest-Agder er nedfelt i Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder (2011). Her er det meislet ut fire styringsområder som skolene rapporterer på (Årsrapport): læringsmiljø, gjennomføring, læringsutbytte og ledelse og kompetanse. 3

59 17/4 Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring / Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring 2017 : Helhetlig plan 2017.pdf I Økonomiplan har fylkesrådmannen utarbeidet skoleeierbaserte kvalitets- og resultatmål som vurderes innpasset i skolenes satsingsområder og virksomhetsplaner. Noen av disse målene er konkrete og målbare, andre mer skjønnsbaserte. Målområdene her er gjennomføring, inntak, læringsmiljø, læringsutbytte og ledelse og kompetanse. Tilstandsrapport for videregående opplæring i Aust-Agder fylkeskommune skal bidra til å gi skoleeier og politikere et kunnskapsbasert grunnlag for videre prioriteringer, strategier og tiltak. I tillegg til dette har Aust-Agder fylkeskommune utviklet kvalitetsdokumenter som beskriver standarder for elevinntak til videregående skole i Aust-Agder fortrinnsrett og individuell søknadsbehandling spesialundervisning - rutiner oppfølging av elever i videregående opplæring «Tett på!» - et helhetlig system med felles rutinebeskrivelser, skjemaer og maler oppfølgingstjenesten fagopplæringen felles krav til lærebedrifter Aust- og Vest-Agder med beskrivelser av hvordan fylkeskommunens forventninger til lærebedriftene kan innfris Mål og tiltak Målene er knyttet til inntak gjennomføring læringsmiljø læringsresultater ledelse og kompetanse I oversikten nedenfor nevnes målene, og det gjøres kort rede for status. Deretter gis en oversikt over tiltak. Status er dels hentet fra tilstandsrapporten for 2016 som legges fram samtidig som helhetlig plan. Noen av tiltakene kan inngå i flere av områdene, men er plassert der det har størst relevans. Inntak Mål Status Alle søkere til skoleplass med ungdomsrett får et tilbud før skolestart, og alle søkere til læreplass med ungdomsrett får et tilbud innen 15. september. Dimensjonering av klasser i videregående skole tar hensyn til både elevens førsteønske og samfunnets kompetansebehov. Andel søkere til utdanningsprogram (Vg1) med innfrielse av førstevalget er på over 90 %. Andel elever som foretar kjønnsoverskridende utdanningsvalg, er lik eller bedre enn landsgjennomsnittet. Måloppnåelse i tråd med målet. Dimensjonering er en kontinuerlig prosess som søker å balansere hensyn til elevens førsteønske og tilgangen på læreplasser. Andelen inntatt på sitt førsteønske til utdanningsprogram på Vg1 var 89 prosent for inntaket Innenfor de mest kjønnstradisjonelle utdanningsprogrammene er det særlig innenfor bygg- og anleggsteknikk samt design- og håndverk at en skjev kjønnsfordeling utmerker seg og hvor fylket kommer svakere ut enn landet. 4

60 17/4 Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring / Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring 2017 : Helhetlig plan 2017.pdf Alle voksne søkere med opplæringsrett får et adekvat tilbud. I 2016 var det 769 søkere til videregående opplæring for voksne. De aller fleste har fått opplæring i tråd med ønsket sluttkompetanse. Tiltak Et av vedtakene knyttet til oppfølgingen av LIM-planen omhandler at det skal stimuleres til utradisjonelle og kjønnsoverskridende utdanningsvalg. Fylkesutvalget ønsker en sak til fylkestinget der en ser på tilbud til de ulike skolene i fylket der en drar nytte av lokalt næringsliv og UiA, og samtidig arbeider for å utdanne folk til å kunne kvalifisere seg til bærekraftige yrker og utdanninger. Utdanningskomiteen drøfter saken og kommer med innspill til hvilke tilbud man ser for seg å utrede. Praksisbrev innføres som eget opplæringstilbud i Aust-Agder fra august Det lages sak til fylkestinget med gjennomgang og kvalitetssikring av Vg3 fagopplæring i skole. Samhandlingsmøter med kommunene og voksenopplæring blant annet ang. utfordringer knyttet til minoritetsspråklige elevers språk- og fagkunnskaper Gjennomføring Det første av gjennomføringsmålene i økonomiplanen anses for å være overordnet: Aust-Agder fylkeskommune er aktiv i frafallsforbyggende arbeid gjennom et mangfold av tilnærminger og tiltak. Mål Status Andelen som fullfører og består videregående opplæring etter fem år er 75 %. Andel elever med direkte overgang fra Vg1 til Vg2 er på 86 %. Andel elever med direkte overgang fra Vg2 til Vg3/lære er på 82 %. Alle elever som søker læreplass, får et godt og relevant opplæringstilbud. Fullført og bestått etter fem år er 72,1 % (2010kullet). Direkte overgang fra Vg1 til Vg2 er 87 % (2015). Andel søkere som får lærekontrakt, er på landsgjennomsnittet eller bedre. Andel søkere som får opplæringskontrakt, øker fra 36 % i 2014 til 50 %. Andel ungdommer i OTs målgruppe i forhold til antall rettselever er lavere enn landsgjennomsnittet. Andelen gjengangere i OT er redusert fra 38 % i 2014 til 25 %. Direkte overgang fra Vg2 til Vg3/lære er 78,8 % (2015). Alle elever som søker læreplass får et relevant opplæringstilbud. Etter å ha gjennomgått et kurs (Bedre forberedt) over fire uker i hvordan skaffe seg læreplass, tilbys Vg3 i skole for de som da står igjen uten læreplass. Pr. 1. januar 2017 hadde AA en andel søkere med godkjent lærekontrakt på 59,6 % mot 68,9 % på landsbasis. Det samlede formidlingstallet (inkl. også opplæringskontrakt og fagopplæring i skole) er 77,3 % i AA, og 77,2 % på landsbasis. Andel søkere som fikk opplæringskontrakt i 2016 er 49 % Andelen er 9,1 % mot landets 8,6 %. Andelen gjengangere i OT er på 45 %. 5

61 17/4 Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring / Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring 2017 : Helhetlig plan 2017.pdf Kvalitativ god veiledning og rådgivning er tilgjengelig for alle i målgruppa for Kompetanse Aust-Agder. Andelen voksne som avbryter opplæringen, er halvert i forhold til Andelen minoritetsspråklige voksne som avbryter opplæringen, er redusert i forhold til Alle som søker om veiledning tilbys en kvalitativ god veiledning. Det er ikke foretatt målinger som kan si noe om kvaliteten på veiledningen. Andel voksne som avbryter opplæringen i studiekompetansefag var 24 % i 2014/15 og 39 % i 2015/16 (n=41 og 77 sluttere). Et veldig lite antall sluttere på yrkesfagene gjør det lite hensiktsmessig å følge utviklingen her. Andel minoritetsspråklige som avbryter opplæringen var 33 % i 2014/15 og 10 % i 2015/16 innenfor studiekompetansefag. Tiltak IKO-prosjektet1 er et treårig forskningsprosjekt (august 2016 februar 2019) for utprøving og evaluering av en systematisk modell for frafallsforebygging. Møglestu, Risør og Sam Eyde videregående skoler er trukket ut som forsøksskoler, og de resterende fire videregående skolene i fylkeskommunen er kontrollskoler. Høgskolen i Oslo og Akershus har utgitt en første underveisrapport2. Forskningsprosjektet vil gi svar på om IKO-modellen bidrar til redusert frafall i videregående skole. Tettere oppfølging og tidlig innsats: Tett på! 3 - skal sikre elever i de videregående skolene i fylket felles oppfølging ved hjelp av årshjul, rutinebeskrivelser, maler og skjemaer. Etter å ha vært i bruk ett år, skal det revideres og digitaliseres. FYR4: fellesfag, yrkesretting og relevans, videreføres med et forsterket fokus på mellomlederrollen. Aust-Agder fylkeskommune har utarbeidet en rammeplan for yrkesretting og relevans for perioden Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk6 (FKK) er et initiativ forankret i Forum for fylkesutdanningssjefer og har som hovedmål å arbeide for bedre gjennomføring og økt kvalitet i grunnopplæringen. Kunnskapsdepartementet bruker FKK som en arena for diskusjon og erfaringsdeling som kan understøtte departementet i arbeidet med bedre gjennomføring i videregående opplæring. Sommerskole i august med sikte på dels å bistå til økt gjennomføring ved å avlegge eksamen i yrkesfaglig matematikk og naturfag, dels å forbedre ferdigheter for å stå bedre rustet til et nytt skoleår. Utdanningsavdelingen tilbyr også kurs i matematikk før utsatt/ny (sentralgitt) prøve høst og vår. Forsterkning av undervisningstiltak og eksamensforberedende kurs: Ekstraundervisning/ekstraoppfølging for elever med lave skår på kartleggingsprøver i Vg1 Skoler holder kurs for elever som skal ta ny/utsatt eksamen

62 17/4 Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring / Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring 2017 : Helhetlig plan 2017.pdf Samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunene både på skoleeiernivå, skoleledernivå og på faglærernivå, hospiteringsordninger Kommunebesøk til alle de 15 kommunene i Aust-Agder med formål å gi tilbakemeldinger om hvordan det går med deres elever i videregående opplæring. Dialog med fokus på utdanningsvalg, gjennomføring og læringsutbytte. I tillegg vektlegging av kommunen som lærebedrift samt andre relevante tema. I 2017 settes et særlig fokus på Ungdata og elevers psykiske helse. Kommunesamarbeid: samarbeidsavtaler mellom fylkeskommunen og den enkelte kommune der kommunebesøkene og øvrige samarbeidstiltak vil inngå. Det er til nå inngått avtaler med Arendal kommune og Gjerstad kommune. Fylkestinget ønsker tettere dialog med kommunene om de elevene som dropper ut og ikke har noen ny aktivitet å gå til. Samarbeid mellom OT og NAV om konkrete fellestiltak for utsatte elever er en del av kommuneavtalene. Samarbeid om det 13-årige løpet: samarbeid mellom ungdomsskoler og videregående skoler fordelt på fem regioner: hospitering for lærere i fellesfag (særlig matematikk og naturfag, men også noe norsk og engelsk), nettverksbygging og fagsamlinger, rektor til rektor samarbeid. Fokus særlig på gjennomgående læreplaner, pedagogisk metode/fagdidaktikk, klasseledelse og vurderingspraksis. Utdannings- og karriereveiledning Regionale utdanningsmesser i samarbeid med ungdomsskoler og opplæringskontor. Frittstående videregående skoler inviteres til å delta på like vilkår som de fylkeskommunale skolene. Hospitering i vgs. for 9. og 10.-klassinger gjennom faget Utdanningsvalg. Formidling av heftet Min framtid til alle u-skolene i fylket. I løpet av 2017 arrangeres en inspirasjonsmesse for elever i vgs. og i u-skoler med fokus på nye muligheter innen landbruk og matproduksjon i samarbeid med lokale bedrifter. Opprettelse av formidlingskoordinatorer ved skolene for å bedre sette skolene i stand til å hjelpe elevene med å skaffe seg læreplass Det er inngått en regional samfunnskontrakt for flere læreplasser på Agder og bransjevise avtaler for utdanningsprogrammene teknikk og industriell produksjon, helse- og oppvekstfag, service og samferdsel, restaurant- og matfag og elektrofag. Det arbeides med å få til god oppfølging av disse. Ordningen med stimuleringstilskudd til lærebedrifter som inngår kontrakt med ungdom med svake læreresultater skal evalueres i Ordningen med garanti for ekstraordinært tilskudd til lærebedrifter til særskilt opplæring av lærlinger og lærekandidater videreføres. Kurset «Veien til læreplass»: der elever lærer om hvordan de skal søke læreplass og presentere seg, samt får kunnskap om hvordan de skal gå frem for å finne mulige lærebedrifter, videreføres. Kurset «Bedre forberedt» for søkere uten tilbud om læreplass videreføres i regi av beredskapsskolene for Vg3 fagopplæring i skole. 7

63 17/4 Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring / Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring 2017 : Helhetlig plan 2017.pdf Tiltak for ungdom i oppfølgingstjenestens (OT) målgruppe videreutvikles med utgangspunkt i OT/NAV-avtalen. I tillegg settes det i gang et fylkeskommunalt kvalifiseringstilbud for ungdom som er for syke til å være i skole eller i arbeid. OT gir informasjon til skolene om OT-ungdom som tas inn på nytt i skolen. For at disse ungdommene får tett oppfølging i begynnelsen av skoleåret. Oppfølgingsavtalen kan være et nyttig redskap her. Prosjekt fagutdanning for voksne: samarbeid med NAV om voksne praksiskandidater (privatister). Voksne med yrkesfaglig praksis som trenger litt praksis og noen eksamener, vil kunne få fagbrev. Prosjektet var et samarbeidsprosjekt med NAV. Læringsmiljø Mål Status Ingen elever, lærlinger, lærekandidater eller praksisbrevkandidater i fylkeskommunens videregående skoler eller lærebedrifter opplever mobbing eller krenkelser. Eventuelle hendelser følges konsekvent opp. For skoleåret oppgir 131 elever (3,6 %) i AA at de mobbes 2 eller flere ganger i måneden av andre elever på skolen. Samleskåren for mobbing viser at 5,3 % av elevene oppgir at de i en eller annen kombinasjon har blitt mobbet av medelever, digitalt mobbet av noen på skolen eller mobbet av voksne på skolen 2-3 ganger i måneden. Fem lærlinger (2 %) i AA har blitt mobbet systematisk på arbeidsplassen de siste månedene. Alle skolene har oppdaterte tiltaksplaner mot mobbing. Elever: For er mestringsskåren til AustAgder på landssnittet, mens motivasjonsskåren er noe lavere enn landssnittet. For mestring har det vært en svak fremgang de siste årene. Når det gjelder motivasjon, har skåren ikke forandret seg. Lærlinger: For har AA noe bedre resultater enn landsgjennomsnittet både for motivasjon og mestring. Elev- og lærlingeundersøkelsene viser en klar forbedret læringsmotivasjon og mestring. Tiltak Skolen som arena for barn og ungdoms psykiske helse (SAPH) er et fireårig forsknings- og utviklingsprosjekt etablert i 2013 i regi av Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet. Formålet med prosjektet er å bidra til at barn og unge opplever trygghet, tilhørighet, mestring, læring og muligheter til livsutfoldelse slik at de er i stand til å ta hånd om eget liv i skolen og på andre arenaer. Prosjektet fokuserer på skolenes elevmiljø totalt sett og omfatter ikke enkeltsaker eller spesielt utsatte grupper elever. Møglestu, Dahlske og Tvedestrand og Åmli er med i prosjektet. Prosjektet avsluttes i Elevers psykiske helse og arbeid mot mobbing i regi av Aust-Agder fylkeskommune videreføres. Prosjektperioden varer ut Det er utviklet en folder som beskriver psykiske plager hos ungdom. Folderen skal hjelpe lærere og andre eleven kommer i kontakt med i skolehverdagen, i å avdekke psykiske plager og gi tips om hva som kan gjøres. Det er utviklet et kursopplegg for lærere med fokus på kommunikasjon og relasjonskompetanse. 8

64 17/4 Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring / Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring 2017 : Helhetlig plan 2017.pdf 23. mai 2017 blir det en fagkonferanse om psykisk helse og mobbing der målgruppen er skoleledere, kontaktlærere og rådgivere i videregående skoler og ungdomsskoler samt politikere. Et stressmestringskurs for elever er under utvikling. Med utgangspunkt i Overordnet plan mot rus for fylkeskommunale skoler har alle skolene utarbeidet egne skolebaserte planer og prosedyrer for rusforebyggende arbeid. Utdanningsavdelingen kartlegger hvordan midlene til styrking innen rus/psykiatri fra satsingen fra 2008 er benyttet fram til i dag, og hvilke resultater dette har gitt. Strategi for folkehelse: Punktene nedenfor følges opp av utdanningsavdelingen i samarbeid med rådgiver for folkehelse. Økt fokus på arbeid mot mobbing og arbeid med elevers psykiske helse. Alle de videregående skolene skal arbeide for å implementere det nye partnerskapet mot mobbing i sin virksomhet, for eksempel gjennom et kunnskapsbasert antimobbeprogram. Alle de videregående skolene i fylket skal være knyttet til et program som styrker elevers psykososiale miljø, som for eksempel veiledning og informasjon om psykisk helse i skolen (VIP). Allerede eksisterende lavterskel helsetilbudet i regi av kommunene skal styrkes på de videregående skolene, gjerne med flere yrkesgrupper inn i tillegg til helsesøster, så som psykolog, psykiatrisk sykepleier og andre helsearbeidere som kan supplere hverandre. Sørge for at alle videregående skoler har grønne uteområder for elever og ansatte, slik at det blir mulig for disse å tilbringe tid utendørs i pauser og fritimer. Alle skoler skal ha oppstillingsplass for sykler for elever og ansatte. Data fra Ungdata-undersøkelsen i 2016 analyseres og følges opp. Ny undersøkelse planlegges i HELLAS-prosjektet: helse, levekår og levevaner blant unge utenfor arbeid og skole. Hovedmål er å utvikle kunnskap om helse, levekår og levevaner blant ungdom som ikke er i varig arbeid eller videregående opplæring. Fylkestingets vedtak i sak 35/2015 pkt. 7: Det «ønskes å kartlegge et utvalg av jentene som er droppet ut av skolen, og som har psykiske vansker. Gjerne fra de kommunene som ligger høyest på statistikken». I regi av HELLASprosjektet er OT ungdom invitert til å svare på en spørreundersøkelse. I tillegg skal det gjennomføres dybdeintervjuer med jenter i forhold til psykisk helse. Resultatet av prosjektet vil bli presentert i løpet av første halvår Det lages en melding til fylkestinget om hvordan de videregående skolene arbeider med radikalisering og ekstremisme. Læringsutbytte Mål Status Karakternivået i fylkeskommunens videregående skoler er likt eller bedre enn landsgjennomsnittet. Elevenes samlede karaktersnitt (samlemål på eksamen- og standpunktkarakterer) i 2015/16 er noe lavere i fylket (3,77) enn landet (3,87). For skoleåret er standpunktkarakterene i fylket bedre eller lik landssnittet i 6 av 20 fellesfag 9

65 17/4 Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring / Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring 2017 : Helhetlig plan 2017.pdf og i 21 av 42 programfag. Eksamenskarakterene i fylket er lik eller bedre enn landssnittet i 8 av 16 fellesfag og i 9 av 25 programfag. Gjennom et systematisk samarbeid med kommunene bidrar fylkeskommunen til at grunnskolepoengene er like eller bedre enn landsgjennomsnittet. Andelen lærlinger/lærekandidater som består fag-, svenne- eller kompetanseprøve, er høyere enn landsgjennomsnittet. Andelen jenter som består fag- eller svenneprøven øker i forhold til Gjennomsnittlige skoleprestasjoner for voksne i fellesfagene er 10 % bedre enn i Grunnskolepoeng i AA 2015/16: 40,6 Landssnittet 2015/16: 41,2 Variasjonene er stor mellom kommunene i fylket. Lærlinger som består fag-, eller svenneprøven (inklusive Vg3 fagopplæring i skole) er i AA 2015/16 på 91 %, noe under landsgjennomsnittet som er på 93 %. 8 % av guttene og 11 % av jentene bestod ikke fagprøven i fylket i 2015/16. Med fellesfag forstås de seks studiekompetansefagene som voksne trenger for inntak til universitet/høyskole. I studiekompetansefagene har karakterene gått ned i alle fellesfag fra til , med unntak av naturfag og historie der resultatet er stabilt. Tiltak Siden fagene er så forskjellige sett i forhold til antall elever og innhold, vil det være hensiktsmessig at et kvalitetsarbeid knyttet til å forbedre læringsresultatene fokuserer på utvalgte fag. Utfordringene ligger uansett i å få hver enkelt elev til å gjøre det best mulig i forhold til sine forutsetninger. Ulike utviklingstiltak ute i skolene: vurdering for læring 7, klasseledelse8, pedagogisk bruk av IKT9 herunder også bruk av læringsressursene på NDLA 10, fokus på resultatmål Teoriopplæring for lærlinger: Lærlinger som mangler fag, får tilbud om teoriopplæring. Dette delfinansieres ved at bedriftenes tilskudd reduseres fordi lærlingen tas ut av opplæringen i bedriften, for eksempel en dag i uka. Skolene oppretter klasser for disse. I tillegg omfatter ordningen lærlinger som har stryk eller manglende vurdering i ett eller flere fag underveis i skoledelen. Det gis undervisning i både fellesfag og programfag. Det kommer en melding våren 2017 om de muligheter som ligger innenfor nettbaserte løsninger når det gjelder ekstra faglige utfordringer. Det skal settes fokus på å spre kunnskap om å identifisere elever med stort læringspotensiale samt metoder som gir dem utfordringer tilpasset deres behov. Det er utarbeidet rammeplan for faget yrkesfaglig fordypning (YFF) i samarbeid med VestAgder fylkeskommune

66 17/4 Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring / Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring 2017 : Helhetlig plan 2017.pdf Voksne som skal bli helsearbeidere, får nå et reelt YFF-tilbud (opplæring i bedrift). Barne- og ungdomsfagarbeidere mangler denne viktige kontaktflate inn mot det arbeidslivet som senere kan være aktuelt som lærebedrift. En tar sikte på å få til et reelt YFF også der. Internasjonalisering: utplassering i utlandet én måned for lærlinger, én uke for instruktører/lærere Tiltak minoritetsspråklige Særskilt språkopplæring i de videregående skolene Samarbeid med Arendal kommune ved at to klasser grunnskoleopplæring for voksne i alderen år ved Arendal Voksenopplæring får opplæring ved Sam Eyde vgs. sammen med de to innføringsklassene der. Arbeider med å utvide ordningen til andre skoler (Møglestu, Risør og Dahlske). Innføringsklasser for minoritetsspråklige elever ved Sam Eyde vgs. (to klasser), Møglestu vgs. og Risør vgs. Ledelse og kompetanse Mål Status Tydelig ledelse og nødvendig kompetanse på alle nivåer i Aust-Agder fylkeskommune nås gjennom systematiske etter- og videreutdanningstiltak. For de ulike nivåene forstås dette slik: - skoleeier - økt forvaltnings-, regelverksog systemkompetanse - skoleledere - alle skoleledere har gjennomgått lederutdanning - lærere kompetansetiltak innen fag, klasseledelse, vurdering for læring og digital kompetanse - andre ansatte i skolen gis nødvendig kompetanseutvikling - instruktører i lærebedrifter og prøvenemndsmedlemmer gis nødvendig kompetanseutvikling Alle rektorene og ass. rektorene har lederutdannelse, og det arbeides kontinuerlig for å oppdatere også de andre i ledelsen på dette. I 2016/17 har vi tre på rektorskolen, og tre nye navn sendes inn nå. I gjennomsnitt får lærere årlig kompetanseheving i ulike fag gjennom ordningen Kompetanse for kvalitet. I år er det 26 søkere som får svar i april. Praktisk pedagogisk utdannelse (PPU og PPU-Y og YFL): I 2015 startet 18 lærere på kurs, høsten 2016 startet 12. I år har 10 søkt. Ulike tilbud gis alle lærere via hospiteringsordninger, fagfora og lignende. Vurdering for læring (MOOC11): Risør vgs. og Tvedestrand og Åmli vgs. Alle rådgivere i ungdomskolene, de videregående skolene og OT får tilbud om kompetansetiltak i regi av AAfk. Ca. en tredjedel av instruktørene har nylig fått nødvendig kompetanseutvikling, og alle prøvenemdsmedlemmene har gjennomgått digital opplæring og/eller vært på dagskurs i vår. Kompetanse- og etterutdanningstiltak arrangeres via fagfora (Yrkesfaglærerløftet 2) Etterutdanningstilbudet for instruktører i fag- og yrkesopplæringen blir videreført, og 320 instruktører i ulike lærebedrifter fikk i 2015 tilbud om etterutdanning knyttet til læreplanforståelse og veiledning av lærlinger og lærekandidater i egen bedrift. 11

67 17/4 Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring / Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring 2017 : Helhetlig plan 2017.pdf Tiltak [1] Det etableres en mentorordning for nyutdanna lærere i videregående opplæring. Det legges fram en sak i løpet av våren 2017 for hvordan en slik ordning kan organiseres. Sørlandets fagskole vil i løpet av 2017 planlegge et kursopplegg for veiledere for lærlinger. Aust-Agder fylkeskommune har igangsatt en rekke kompetansetiltak for yrkesfaglærere: Yrkesfaglærerløftet12: del 1. Et kompetanseopplegg for yrkesfaglærere i regi av Utdanningsdirektoratet Yrkesfaglærerløftet del 2. En videreføring av kompetanseopplegg for yrkesfaglærere i regi av Utdanningsdirektoratet Utvikling av kombinerte etter- og videreutdanningstilbud for yrkesfaglærere i 2017 samarbeid mellom Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner. Regi Utdanningsdirektoratet i samarbeid med UiA Yrkesfaglærerutdanning (YFL) som del av den nasjonale kompetansestrategien «Kompetanse for kvalitet» Praktiskpedagogisk utdanning for yrkesfaglærere (PPU-Y) som del av den nasjonale kompetansestrategien «Kompetanse for kvalitet» Hospiteringsordning for yrkesfaglærere og instruktører i lærebedrifter (veksling mellom skole og bedrift) i regi av Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet13 - strategi for etter- og videreutdanning: Innenfor denne satsingen er all etter- og videreutdanning for lærere og skoleledere samlet. Under denne ordningen ligger også stipendordning for ansatte i undervisningsstillinger som mangler godkjent lærerutdanning. De kan få utdanningsstipend for å ta praktisk-pedagogisk utdanning (PPU og PPU-Y) eller yrkesfaglærerutdanning (YFL). Kompetanse for mangfold[1] som er en nasjonal satsing initiert av Kunnskapsdepartementet skal bidra til at ansatte i barnehager og skoler får økt sin kompetanse innen det flerkulturelle området. Målet er at barn, elever og voksne med minoritetsbakgrunn får støtte på en måte som bidrar til at disse fullfører og består utdanningsløpet. Kompetansehevingen for de ansatte skjer på den enkeltes arbeidsplass. Universitetet i Agder vil bidra med både prosess- og fagkompetanse til skoler som deltar i KFM. Skoleåret 2016/17 deltar Sam Eyde og Arendal. Skoleåret 2017/18 deltar dessuten Møglestu, Setesdal og Dahlske. Strategiplan for pedagogisk bruk av IKT beskriver forventninger og ansvar knyttet til alle aktører i utdanningssektoren. Dette gjelder blant annet kartlegging av digital kompetanse i skolene, tilrettelegging av kompetansetiltak og bruk av digitale læringsressurser og verktøy på en aktiv og innovativ måte Strategien ble vedtatt i fylkestinget i desember 2016 og gjelder fra til Samlinger med opplæringskontorene: tre ganger i året med ulike temaer, for eksempel gjennomføring Instruktøropplæring: etterutdanningstilbud for instruktører i fag- og yrkesopplæringen. Etterutdanning er knyttet til læreplanforståelse og veiledning av lærlinger og lærekandidater i egen bedrift

68 17/4 Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring / Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring 2017 : Helhetlig plan 2017.pdf Opplæring av prøvenemnder: herunder også Didac (digitale kurs for prøvenemnder og instruktører) Hospitering: Det er hospiteringsordninger både for lærere og instruktører for å tilpasse de ulike skoleslagene og næringsliv til hverandre. Kompetansetiltak for rådgivere i ungdomsskoleskole / vgs. / OT i regi av utdanningsavdelingen. Nye tiltak vurderes fortløpende i forhold til økonomi. Rådgivernettverk og rådgiversamlinger: Utdanningsavdelingen sørger for samarbeid med grunnskolene, partnerskapsnettverk med LO, KS, NHO i forhold til helhetlig rådgivning og samarbeid ved arrangementer. Hensikten er dels å bedre rådgivningen slik at elevene i større grad velger riktig utdanningsløp, dels å bedre den sosial-pedagogiske delen av rådgivninger. Kompetanseheving videregående opplæring for voksne Sørvest- samarbeid innen videregående opplæring for voksne (f.o.m. Sogn og Fjordane t.o.m. Aust-Agder). Her jobbes det med felles forståelse av regelverk og metoder for realkompetansevurdering samt erfaringsdeling. Hvert år arrangeres en nasjonal nettverkskonferanse. Årlig todagers samling i regi av Kompetanse Aust-Agder til kompetanseheving av lærere og ledere som har med voksenutdanning å gjøre, finansiert ved midler fra Kompetanse Norge. Videregående opplæring for voksne er representert på nasjonale samlinger som angår både regelverk, pedagogikk og spesielle utfordringer knyttet til voksne i utdanning. Brukerforum Vigovoksen hver høst Videre arbeid med planen Fylkesrådmannen vil ta initiativ til at det, i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune, utarbeides en felles plan for gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring i Agder. Inntil den er på plass, tar en sikte på å rullere planen i etterkant av at ny økonomiplan er vedtatt, og legge den fram sammen med tilstandsrapporten. 13

69 æring / Vedtak HSU, , Sak 17/6, Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring 2017 : Vedtak HSU, , Sak 17/6, Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring 2017 Saksprotokoll Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring 2017 Arkivsak-dok. Saksbehandler 17/2185 Valgerd Mørch Behandlet av 1 Yrkesopplæringsnemnda 2 Hovedsamarbeidsutvalget 3 Administrasjonsutvalget 4 Utdanningskomitéen 5 Fylkestinget Møtedato Saknr 17/11 17/6 17/6 17/4 17/16 Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: Saken tas til etterretning. Hovedsamarbeidsutvalget har behandlet saken i møte sak 17/6 Hovedsamarbeidsutvalgets vedtak: Saken tas til etterretning. side 1 av 1

70 ing / Vedtak YON, , Sak 17/11, Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring 2017 : Vedtak YON, , Sak 17/11, Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring 2017 Saksprotokoll Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring 2017 Arkivsak-dok. Saksbehandler 17/2185 Valgerd Mørch Behandlet av 1 Yrkesopplæringsnemnda 2 Hovedsamarbeidsutvalget 3 Administrasjonsutvalget 4 Utdanningskomitéen 5 Fylkestinget Møtedato Saknr 17/11 17/6 17/6 17/4 17/16 Fylkesrådmannens fremmer slikt forslag til vedtak «Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring 2017» legges til grunn for arbeidet i Yrkesopplæringsnemnda har behandlet saken i møte sak 17/11 Møtebehandling Dorrit Svenning fremmet følgende forslag til tillegg til 3. punkt i tabellen for «status» under punktet «Inntak» side 4 i handlingsplanen: Det samme gjelder helse- og oppvekstfagene. Punktet anbefales dermed endret som følger: Innenfor de mest kjønnstradisjonelle utdanningsprogrammene er det særlig innenfor byggog anleggsteknikk samt design- og håndverk at en skjev kjønnsfordeling utmerker seg og hvor fylket kommer svakere ut enn landet. Det samme gjelder helse- og oppvekstfagene. Votering Yrkesopplæringsnemnda vedtak/innstilling Fylkesrådmannens forslag til vedtak med Dorrit Svennings tilleggsforslag enstemmig vedtatt. side 1 av 1

71 Aust-Agder fylkeskommunes pris for arbeid mot mobbing i grunnopplæringen - 16/ Aust-Agder fylkeskommunes pris for arbeid mot mobbing i grunnopplæringen : Aust-Agder fylkeskommunes pris for arbeid mot mobbing i grunnopplæringen Saksframlegg Arkivsak-dok. Saksbehandler 16/ Stein Kristiansen Utvalg Utdanningskomitéen Fylkestinget Møtedato Aust-Agder fylkeskommunes pris for arbeid mot mobbing i grunnopplæringen 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak 1. Pris til skole som har vist særlig stor innsats for å forebygge og bekjempe mobbing skal bygge på følgende kriterier: a) Skolen har arbeidet og arbeider langsiktig og systematisk med bekjempelse av mobbing og for et psykososialt læringsmiljø. b) Skolemiljøet skal være preget av tilhørighet, trivsel, tillit og trygghet. c) Skolen har fokus på gode relasjoner elevene imellom og i forholdet elev-lærer. d) Skolens arbeid mot mobbing og arbeid for å fremme god psykisk helse er tydelig i skolens strategiske og operative dokumenter og skal involvere alle på skolen. e) Elevene er involvert i arbeidet for å fremme god psykososialt miljø på skolen. f) Godt samarbeid mellom skole og hjem er etablert. 2. Det nedsettes en jury for bedømming av prisvinner. Juryen består av: - Fylkesordfører Regiondirektør KS Agder Leder av Utdanningsforbundet i Aust-Agder Leder av Elevorganisasjonen i Aust-Agder Leder av fylkestingets utdanningskomite. Prisen består at et diplom og et beløp på kroner til elevmiljøtiltak på vinnerskolen. 3. Prisen for arbeidet mot mobbing deles ut av fylkestinget hvert år i juni. Dokumentnr.: 16/ side 1 av 4

72 Aust-Agder fylkeskommunes pris for arbeid mot mobbing i grunnopplæringen - 16/ Aust-Agder fylkeskommunes pris for arbeid mot mobbing i grunnopplæringen : Aust-Agder fylkeskommunes pris for arbeid mot mobbing i grunnopplæringen 2. SAMMENDRAG Fylkesrådmannen foreslår i denne saken kriterier for vurdering til en pris til en skole innenfor grunnopplæringen i Aust-Agder (offentlige og private grunnskoler og videregående skoler) som har vist særlig stor innsats for å forebygge og bekjempe mobbing. Det foreslås at prisen består av et diplom og et beløp på kroner som skal øremerkes elevmiljøtiltak på vinnerskolen. Tiltakene her skal elevene være med å beslutte. Videre foreslår fylkesrådmannen at det nedsettes en jury med aktuell representasjon og kompetanse som dekker grunnopplæringen. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Fylkestinget har i økonomiplanen for vedtatt en omfattende satsing på arbeid med psykisk helse og arbeid mot mobbing. Målgruppen for dette arbeidet er elever i videregående skole. Satsingen er vedtatt og organisert som et treårig prosjekt for perioden Prosjektet startet opp sent høsten 2015 og har iverksatt en rekke tiltak både gjennom egne prosjektmedarbeidere som bistår skolene i elevsaker og systemarbeid, og utvikling av veiledningsmateriell og kursopplegg både for lærere og elever. Prosjektet har arrangert en større fagkonferanse innenfor psykisk helse og mobbing i 2016 sammen med blant annet Arendal kommune og skal arrangere en ny fagkonferanse for ansatte i videregående skole i 2017 i regi av Aust-Agder fylkeskommune. Nye tiltak er hele tiden til vurdering. Som del av prosjektet har fylkestinget ønsket å etablere en pris til en skole som har vist særlig stor innsats for å forebygge og bekjempe mobbing. Det har vært knyttet noe usikkerhet til hvordan en slik pris skal etableres, hvem målgruppen skal være og hvilke kriterier som bør etableres knyttet til prisen. Fylkestinget behandlet ny sak om prosjekt «Styrking av arbeidet mot mobbing og arbeidet med elevers psykiske helse» og gjorde slikt vedtak i sak 16/75: 1. Status per utgangen av 2016 i prosjekt «Styrking av arbeidet mot mobbing og arbeidet med elever psykiske helse» tas til etterretning. 2. I det videre arbeidet skal prosjektet a) forsterke faglig bistand til de videregående skolene og til Oppfølgingstjenesten i konkrete elevsaker. b) utvikle og gjennomføre hensiktsmessige kompetansetiltak både for elever og pedagogisk personale herunder utvikle aktuell kompetansemateriell. c) også sette fokus på å spre kunnskap om å identifisere elever med stort læringspotensial samt metoder for å gi dem utfordringer tilpasset deres behov. 3. Det etableres en årlig pris til skole, grunnskole eller videregående skole, som har vist særlig stor innsats for å forebygge og bekjempe mobbing. Prisen utdeles av fylkestinget i juni hvert år. Fylkesrådmannen bes utarbeide forslag til kriterier for en slik pris. Elevene må tas med i planleggingen av kriterier for skoleprisen. Det vil være naturlig at det er fylkes utdanningskomite som innstiller på hvem som skal få prisen. Dokumentnr.: 16/ side 2 av 4

73 Aust-Agder fylkeskommunes pris for arbeid mot mobbing i grunnopplæringen - 16/ Aust-Agder fylkeskommunes pris for arbeid mot mobbing i grunnopplæringen : Aust-Agder fylkeskommunes pris for arbeid mot mobbing i grunnopplæringen 4. Fylkesrådmannen bes om at det fremlegges en sak for fylkestinget i 2017 om hvordan arbeidet mot mobbing og arbeidet med elevers psykiske helse, best mulig kan ivaretas etter prosjektavslutning i I tillegg ønsker fylkestinget en oversikt over hvordan midlene til styrking rus/psykiatri fra satsingen startet i 2008 (budsjett) er benyttet frem til i dag, og hvilke resultater det har gitt. Fylkestinget ønsker også å få en tilbakemelding på hvordan de prosjektene vi har innenfor dette området skal videreføres etter Elevene må i større grad engasjeres i arbeidet og bidra med innspill til hva som er viktig for elevene. De må tas med i planlegging både på overordnet nivå og på den enkelte skole, samt bidra med ideer til hvordan satsingen kan fortsette etter prosjektslutt. Her anbefales det å bruke Aust-Agder elev- og lærlingråd, ungdomsrådene i de forskjellige kommunene og elevrådene ved de videregående skolene. 6. At det jobbes for en bedre informasjonsflyt mellom grunnskolene til de videregående skolene, slik at dette arbeidet blir lettere og kommer i gang så tidlig som mulig. 7. Fylkestinget ber om at komitéen får muntlige oppdateringer om prosjektets utvikling i hvert komitémøte. I saksfremstillingen som dannet grunnlaget for fylkestingets vedtak når det gjelder punkt 3 over, hadde fylkesrådmannen foreslått et utkast til kriterier samt forslag om hvem prisen burde omfatte. Saken ble også behandlet av elev- og lærlingrådet. 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER 4.1 Kriterier for vurdering av kandidater til prisen Fylkesrådmannen har med bakgrunn i sakens punkt 3 gjort en vurdering av kriteriene og foreslår i denne saken kun en mindre justering i forhold til tidligere forslag. Når det gjelder vedtakets punkt 3 siste setning, om at det er naturlig at det er fylkets utdanningskomite som innstiller på hvem som skal få prisen, har fylkesrådmannen sett på dette på nytt og kommer med et alternativt forslag, jfr punkt 4.2 nedenfor. Kriteriene for pris i arbeidet mot mobbing er selve grunnlaget for å vurdere kandidater og må inneholde så klare føringer at forslagsstillere klart kan nominere aktuelle skoler. Kriteriene må fokusere på det skolene kan gjøre i dette arbeidet, selv om en vet at mobbing som fenomen er uavhengig av tid og sted og foregår på arenaer hvor kontroll, innsyn og inngripen kan være vanskelig. På denne bakgrunn vil fylkesrådmannen foreslå at prisen til en skole som har vist særlig stor innsats for å forebygge og bekjempe mobbing inneholder disse kriteriene: Skolen har arbeidet og arbeider langsiktig og systematisk med bekjempelse av mobbing og for et psykososialt læringsmiljø. Skolemiljøet skal være preget av tilhørighet, trivsel, tillit og trygghet. Skolen har fokus på gode relasjoner elevene imellom og i forholdet elev-lærer. Skolens arbeid mot mobbing og arbeid for å fremme god psykisk helse er tydelig i skolens strategiske og operative dokumenter og skal involvere alle på skolen. Elevene er involvert i arbeidet for å fremme god psykososialt miljø på skolen. Dokumentnr.: 16/ side 3 av 4

74 Aust-Agder fylkeskommunes pris for arbeid mot mobbing i grunnopplæringen - 16/ Aust-Agder fylkeskommunes pris for arbeid mot mobbing i grunnopplæringen : Aust-Agder fylkeskommunes pris for arbeid mot mobbing i grunnopplæringen Godt samarbeid mellom skole og hjem er etablert. 4.2 Jury for bedømming av kandidater til prisen og hva prisen omfatter Fylkestingets vedtak i punkt 3, siste setning, om at det er naturlig at fylkestingets utdanningskomite innstillinger på hvem som skal få prisen, bør etter fylkesrådmannens vurdering sees på på nytt. Fylkestinget representerer videregående skoler og prisens målgruppe er hele grunnopplæringen i fylket som består av både offentlige og private grunnskoler og videregående skoler. På denne bakgrunn vil fylkesrådmannen foreslå at det i stedet for utdanningskomiteen som innstillende organ, utnevnes det en jury med bred kompetanse og som vil kunne representere grunnopplæringen på en tilstrekkelig måte. På denne bakgrunn vil fylkesrådmannen foreslå at det utnevnes en jury for bedømming av kandidatene og at juryen innstiller på prisvinner. Juryen foreslås sammensatt slik: Fylkesordfører Regiondirektør KS Agder Leder av Utdanningsforbundet i Aust-Agder Leder av Elevorganisasjonen i Aust-Agder Leder av fylkestingets utdanningskomite. Fylkesrådmannen foreslår videre at prisen omfatter en spesialdesignet diplom samt et beløp på kroner som skal øremerkes til elevmiljøtiltak på vinnerskolen og hvor elevene selv er delaktig i beslutningen om hvilke tiltak skal iverksettes. 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen kommer i saken med forslag til kriterier for pris til skole som har vist særlig stor innsats for å forebygge og bekjempe mobbing slik de fremkommer i sakens punkt 4.1. Fylkesrådmannen fastsetter prosedyrer og krav til begrunnelser som forslagstillere skal benytte i nominasjonsprosessen. Videre tilrår fylkesrådmannen med at det utnevnes en jury for bedømming av kandidatene til prisen og at juryen innstiller på prisvinner. Det foreslås at prisen består av et diplom og en øremerket beløp på kroner til elevmiljøtiltak. Det er fylkestinget som utdeler prisen og dette skal skje i fylkestingets junimøte hvert år. For 2017 vil imidlertid prisen bli delt ut i oktober da en ikke regner med å rekke dette til junimøtet i år. Dokumentnr.: 16/ side 4 av 4

75 17/6 Mentorordning for nyutdannede lærere i videregående opplæring - 17/ Mentorordning for nyutdannede lærere i videregående opplæring : Mentorordning for nyutdannede lærere i videregående opplæring Saksframlegg Arkivsak-dok. Saksbehandler 17/ Halvard Berg Utvalg Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Utdanningskomitéen Fylkestinget Møtedato Mentorordning for nyutdannede lærere i videregående opplæring 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak Det etableres ikke en ny mentorordning for nyutdannede lærere i videregående opplæring per dato da regjeringen vil utarbeide rammer og lovfesting for en nasjonal veiledningsordning for nyutdannede lærere. Fylkestinget ber fylkesrådmannen komme tilbake til saken når regjeringen har ferdigstilt et lovforslag til en ny nasjonal veiledningsordning, og redegjør for hvordan en slik ordning kan organiseres lokalt i Aust-Agder fylkeskommune. Dokumentnr.: 17/ side 1 av 5

76 17/6 Mentorordning for nyutdannede lærere i videregående opplæring - 17/ Mentorordning for nyutdannede lærere i videregående opplæring : Mentorordning for nyutdannede lærere i videregående opplæring 2. SAMMENDRAG Under behandling av Aust-Agder fylkeskommunes økonomiplan i desember 2016, ba fylkestinget administrasjonen etablere en mentorordning for nyutdannede lærere i videregående opplæring, og redegjøre for hvordan en slik ordning kan organiseres. I påvente av regjeringens arbeid med å utarbeide rammer og lovfesting for en ny nasjonal veiledningsordning for nyutdannede lærere, mener fylkesrådmannen at det per dato ikke er formålstjenlig å etablere en mentorordning for nyutdannede lærere i videregående opplæring i Aust-Agder. Fylkesrådmannen vil informere fylkestinget når regjeringen har ferdigstilt et lovforslag til en ny nasjonal veiledningsordning, og redegjør for hvordan en slik ordning kan organiseres lokalt i Aust-Agder fylkeskommune. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Som resultat av St.meld. nr. 11 ( ) Læreren Rollen og utdanningen og St.meld. nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen, ble ordningen med veiledning av nyutdannede lærere og barnehagelærere etablert i landets kommuner og fylkeskommuner høsten Intensjonen ble nedfelt i en avtale mellom Kunnskapsdepartementet (KD) og KS. KD og KS inngikk en ny samarbeidsavtale om kvalitetsutvikling i 2014 hvor det presiseres at alle kommuner og fylkeskommuner skal arbeide målrettet med å tilby veiledning til alle nytilsatte og nyutdannede pedagoger i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Under behandling av Aust-Agder fylkeskommunes økonomiplan i desember 2016, vedtok fylkestinget: «Det etableres en mentorordning for nyutdannede lærere i videregående skole opplæring. Fylkestinget ber administrasjonen legge frem en sak i løpet av våren 2017 for hvordan en slik ordning kan organiseres.» Rambøll har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet utført en evaluering av programmet Veiledning av nyutdannede lærere og barnehagelærere som ble etablert i Rambølls sluttrapport fra 2016 peker på at veiledning kan redusere «praksissjokket», og viser videre til at nyutdannede oppgir at veiledningen gir dem trygghet og bevisstgjøring av egen kompetanse, at de utvikler seg som yrkesutøvere og at de blir mer komfortable i rollen som lærer. Et godt arbeidsmiljø med støtte fra kollegaer og ledelse og mulighet for faglig samarbeid er viktige faktorer for opplevelsen av mestring. Lokal tilpasning er sentralt, fordi dette gjør det mulig å skape en veiledningsordning som er tilpasset og som tar hensyn til skoleeiers og læreres ønsker og behov. Organiseringen har lite å si for brukernes tilfredshet. De viktigste suksessfaktorene er tilliten mellom veileder og nyutdannet, samt avsatt tid og jevnlige møter. 3.1 Tidligere vedtak og andre føringer I juni 2012 (PS30/12) vedtok fylkestinget følgende: «Fylkestinget har i dag et introduksjonsprogram for nyansatte i fylkeskommunen, og lokale ordninger på skolene som møter behovet for rettledning og oppfølging av den Dokumentnr.: 17/ side 2 av 5

77 17/6 Mentorordning for nyutdannede lærere i videregående opplæring - 17/ Mentorordning for nyutdannede lærere i videregående opplæring : Mentorordning for nyutdannede lærere i videregående opplæring nytilsatte. Dersom den enkelte skole på egenhånd ønsker å etablere en mentorordning for nyutdannede lærere, stiller fylkestinget seg positive til dette.» Fylkesrådmannen skriver i saken at «Alle fylkets 8 videregående skoler, samt SMI-skolen, har etablert ordninger knyttet til nyansatte. I tillegg til det felles fylkeskommunale introduksjonsprogrammet, som alle skolene benytter, har skolene egne opplegg som ivaretar den nyansatte på best mulig måte, herunder også fadder- og/eller mentorordninger.» Per mars 2017 er skolenes bruk av de ulike veilednings- og mentorordninger slik: Arendal videregående skole AAfks introduksjonsprogram for nyansatte x Virksomhetenes egne lokale ordninger x Dahlske videregående skole x x Møglestu videregående skole x x Risør videregående skole Sam Eyde videregående skole UiAs mentorprogram Mentor-A Benyttes i liten grad x x Setesdal vidaregåande skule x x Tvedestrand og Åmli videregående skole x x SMI-skolen x x Benyttes i liten grad Skolene melder at de har gode erfaringer med bruk av de ulike veilednings- og mentorordningene som benyttes, enten dette er fylkeskommunens introduksjonsprogram for nyansatte eller egne opplegg. UiAs Mentor-A benyttes i liten grad. 3.2 Problemstillinger Fylkesrådmannen er tilfreds med at skolene har positive erfaringer med bruk av de veilednings- og mentorordningene som i dag benyttes for nyutdannede lærere. Alle skolene har egne ordninger som ivaretar den nyutdannede, og et flertall av skolene benytter fylkeskommunens introduksjonsprogram for nyansatte i tillegg. Fylkesrådmann mener at en god veilednings- eller mentorordning og et godt system for kompetanseutvikling kan være et godt og viktig rekrutteringstiltak, og som i tillegg kan bidra til at lærere søker seg til fylkeskommunen og blir værende der. I oktober 2016 fremmet stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Torgeir Knag Fylkesnes forslag om en nasjonal veiledningsordning (Dokument 8:5 S ( )) for Stortinget. Forslagsstillerne mener at dagens tilbud må videreutvikles gjennom å gi ordningen nasjonale rammer og lovfesting. Det må videre sikres kvalifiserte veiledere, nyutdannede og veiledere må ha avsatt tid til veiledning og det må øremerkes midler til ordningen. En samlet Kirke-, utdannings- og forskningskomité råder videre Stortinget til å gjøre følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene utforme nasjonale rammer for en veiledningsordning for nyutdannede lærere som ivaretar at alle nytilsatte omfattes av ordningen, og som gir rom for lokal tilpasning.» Stortinget vedtar enstemmig forslaget i møte 23. februar Dokumentnr.: 17/ side 3 av 5

78 17/6 Mentorordning for nyutdannede lærere i videregående opplæring - 17/ Mentorordning for nyutdannede lærere i videregående opplæring : Mentorordning for nyutdannede lærere i videregående opplæring Med bakgrunn i det nevnte representantforslaget, som et samlet Storting har stilt seg bak, mener fylkesrådmann at det ikke er hensiktsmessig å etablere en ny mentorordning i AustAgder fylkeskommune nå. En ny lokal mentorordning vil med stor sannsynlighet måtte endres og tilpasses den nye lovfestede ordningen, og fylkesrådmann mener at dette vil medføre unødig dobbeltarbeid knyttet til implementering av ordningene. Fylkesrådmann vil så snart regjeringen har utarbeidet rammer og lovfesting av en nasjonal veiledningsordning, komme tilbake til fylkestinget med forslag til hvordan en nasjonal ordning skal implementeres i fylkeskommunens virksomheter. De nasjonale rammene for en ny veiledningsordning vil så tilpasses lokale forhold der dette er nødvendig. 4. FORSLAG TIL LØSNING I påvente av regjeringens arbeid med å utarbeide rammer og lovfesting av en nasjonal veiledningsordning for nyutdannede lærere, mener fylkesrådmannen at det per dato ikke er formålstjenlig å etablere en ny mentorordning for nyutdannede lærere i videregående opplæring i Aust-Agder. 5. KONKLUSJON Det etableres ikke en ny mentorordning for nyutdannede lærere i videregående opplæring per dato da regjeringen vil utarbeide rammer og lovfesting for en nasjonal veiledningsordning for nyutdannede lærere. Fylkesrådmannen informerer fylkestinget når regjeringen har ferdigstilt et lovforslag til en ny nasjonal veiledningsordning, og redegjør for hvordan en slik ordning kan organiseres lokalt i Aust-Agder fylkeskommune. 6. TIDLIGERE BEHANDLING Fylkesrådmannen fremmer saken for yrkesopplæringsnemnda i møte med slikt forslag til vedtak: Sakens tas til etterretning. Fylkesrådmannen fremmer saken for hovedsamarbeidsutvalget i møte med slikt forslag til vedtak: Saken tas til etterretning. Fylkesrådmannen fremmer saken for administrasjonsutvalget i møte med slikt forslag til vedtak: Sakens tas til etterretning. Fylkesrådmannen fremmer saken for utdanningskomiteen i møte med slikt forslag til vedtak: Saken tas til etterretning. Dokumentnr.: 17/ side 4 av 5

79 17/6 Mentorordning for nyutdannede lærere i videregående opplæring - 17/ Mentorordning for nyutdannede lærere i videregående opplæring : Mentorordning for nyutdannede lærere i videregående opplæring Dokumentnr.: 17/ side 5 av 5

80 nede lærere i videregående opplæring - 17/ Vedtak HSU, , Sak 17/7, Mentorordning for nyutdannede lærere i videregående opplæring : Vedtak HSU, , Sak 17/7, Mentorordning for nyutdannede lærere i videregående opplæring Saksprotokoll Mentorordning for nyutdannede lærere i videregående opplæring Arkivsak-dok. Saksbehandler 17/2183 Halvard Berg Behandlet av 1 Yrkesopplæringsnemnda 2 Hovedsamarbeidsutvalget 3 Administrasjonsutvalget 4 Utdanningskomitéen 5 Fylkestinget Møtedato Saknr 17/12 17/7 17/7 17/7 17/18 Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: Saken tas til etterretning. Hovedsamarbeidsutvalget har behandlet saken i møte sak 17/7 Hovedsamarbeidsutvalgets vedtak: Saken tas til etterretning. side 1 av 1

81 de lærere i videregående opplæring - 17/ Vedtak YON, , Sak 17/12, Mentorordning for nyutdannede lærere i videregående opplæring : Vedtak YON, , Sak 17/12, Mentorordning for nyutdannede lærere i videregående opplæring Saksprotokoll Mentorordning for nyutdannede lærere i videregående opplæring Arkivsak-dok. Saksbehandler 17/2183 Halvard Berg Behandlet av 1 Yrkesopplæringsnemnda 2 Hovedsamarbeidsutvalget 3 Administrasjonsutvalget 4 Utdanningskomitéen 5 Fylkestinget Møtedato Saknr 17/12 17/7 17/7 17/7 17/18 Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak Det etableres ikke en ny mentorordning for nyutdannede lærere i videregående opplæring per dato da regjeringen vil utarbeide rammer og lovfesting for en nasjonal veiledningsordning for nyutdannede lærere. Fylkestinget ber fylkesrådmannen komme tilbake til saken når regjeringen har ferdigstilt et lovforslag til en ny nasjonal veiledningsordning, og redegjør for hvordan en slik ordning kan organiseres lokalt i Aust-Agder fylkeskommune. Yrkesopplæringsnemnda har behandlet saken i møte sak 17/12 Møtebehandling Votering Yrkesopplæringsnemnda vedtak/innstilling Fylkesrådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. side 1 av 1

82 amarbeidsavtale mellom Vegårshei kommune og Aust-Agder fylkeskommune - 17/ Samarbeidsavtale mellom Vegårshei kommune og Aust-Agder fylkeskommune : Samarbeidsavtale mellom Vegårshei kommune og Aust-Agder fylkeskommune Saksframlegg Arkivsak-dok. Saksbehandler 17/ Anita Henriksen Utvalg Samferdsels- og miljøkomitéen Utdanningskomitéen Kultur-, nærings- og helsekomité Fylkestinget Møtedato Samarbeidsavtale mellom Vegårshei kommune og Aust-Agder fylkeskommune 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak Fylkestinget vedtar samarbeidsavtalen med Vegårshei kommune for perioden i tråd med vedtak i Vegårshei kommunestyre Dokumentnr.: 17/ side 1 av 3

83 amarbeidsavtale mellom Vegårshei kommune og Aust-Agder fylkeskommune - 17/ Samarbeidsavtale mellom Vegårshei kommune og Aust-Agder fylkeskommune : Samarbeidsavtale mellom Vegårshei kommune og Aust-Agder fylkeskommune 2. SAMMENDRAG Forslag til samarbeidsavtale mellom Aust-Agder fylkeskommune og Vegårshei kommune skal legge til rette for et bedre planlagt og mer strukturert samarbeid mellom de to partene. Avtalen ble vedtatt i Vegårshei kommunestyre og legges nå frem for behandling i fylkestinget. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Fylkestinget vedtok i behandlingen av Aust-Agder fylkeskommunes økonomiplan , fylkestingssak 49/2013, punkt 19 følgende: Det etableres samarbeidsavtaler med hver enkelt kommune i fylket for å fremme regional utvikling med utgangspunkt i Regionplan Agder Med bakgrunn i samtaler mellom fylkesrådmannen i Aust-Agder fylkeskommune og rådmannen i Vegårshei kommune har det blitt utarbeidet et forslag til samarbeidsavtale, i tråd med fylkestingssak 49/2013. Fylkeskommunen og kommunen har felles interesse i å arbeide for at målene i Regionplan Agder 2020 blir oppfylt. Hovedmålet i regionplanen er å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og de indre distriktene. Kommunene er viktige samarbeidsparter og bidragsytere for å oppfylle regionplanens målsettinger. Avtaleområdene er knyttet opp til regionplanens hovedsatsingsområder 1) Klima: høye mål lave utslipp, 2) Det gode livet Agder for alle, 3) Utdanning: verdiskaping bygd på kunnskap, 4) Kommunikasjon: de viktige veivalgene og 5) Kultur: opplevelser for livet. 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Avtalen gjelder for perioden i tråd med vedtaket i Vegårshei. De tema og prosjekter som er tatt opp i avtalen skal prioriteres av begge parter. Det opprettes en samarbeidsgruppe for oppfølging av avtalen bestående av ordfører og rådmann i Vegårshei kommune og fylkesordfører og fylkesrådmann i Aust-Agder fylkeskommune. Det er ikke knyttet midler til samarbeidsavtalen. Økonomi knyttet til de ulike avtaleområdene vedtas gjennom ordinær budsjettbehandling. Gruppen har ansvar for oppfølging av avtalen og skal møtes minst en gang hvert år forut for budsjettbehandling av neste års budsjett. Fylkeskommunen innkaller samarbeidsgruppen til møte og kommunen fører referat. Fylkestingets vedtok følgende i sak 16/73: «Fylkestinget ønsker tettere dialog mellom fylkeskommunen og kommunene om de elevene som dropper ut og ikke har noen ny aktivitet å gå til. Dette bør være ett av punktene som ligger i samarbeidsavtalene med kommunene», Forslag til avtale med Vegårshei kommune ble sendt kommunen før fylkestingets vedtak, og er derfor ikke innarbeidet i avtalen. Fylkesrådmannen vil innarbeide det i de kommende samarbeidsavtalene. Fylkesrådmannen håper samarbeidsavtalene med kommunene Åmli, Tvedestrand, Froland og Risør kan bli lagt frem for politisk behandling i løpet av våren Arbeidet med de øvrige kommunene fortsetter. Dokumentnr.: 17/ side 2 av 3

84 amarbeidsavtale mellom Vegårshei kommune og Aust-Agder fylkeskommune - 17/ Samarbeidsavtale mellom Vegårshei kommune og Aust-Agder fylkeskommune : Samarbeidsavtale mellom Vegårshei kommune og Aust-Agder fylkeskommune 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen anbefaler fylkestinget å vedta forslag til samarbeidsavtale med Vegårshei kommune for perioden Vedlegg Samarbeidsavtale mellom Vegårshei kommune og Aust-Agder fylkeskommune - Melding om vedtak Dokumentnr.: 17/ side 3 av 3

85 lom Vegårshei kommune og Aust-Agder fylkeskommune - 17/ Samarbeidsavtale mellom Vegårshei kommune og Aust-Agder fylkeskommune : Samarbeidsavtale mellom Vegårshei kommune og Aust-Agder fylkeskommune - Melding om vedtak f0721 V E G Å R S H E 3C<1acf-4bSe-aade<2a460 l 09420d13 I Vegårshei Myra KO M M U N E kommune. fiif eifigai ihfsz oo Telefax: E-post: post@vegarshei.kommune.no Hjemmeside: Bankkontonr.: Organisasjonsnr.: AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Dato: Vår ref: 2016/ Deres ref: Saksbehandler: Anne Helene Espeland Baarøy Tlf MELDING OM VEDTAK SAMARBEIDSAVTALE FYLKESKOMMUNE BEHANDLING Votering: MELLOM VEGÅRSHEI I KOMMUNESTYRE KOMMUNE OG AUST- AGDER Enstemmig Vedtak i kommunestyre i PS 5I Vegårshei kommunestyre vedtar samarbeidsavtalen med Aust-Agder fylkeskommune for perioden Tallet 2016 rettes til 2017 i avtaleteksten. Avtalen følges opp ved årlig rapportering til formannskapet. Vedlagt oversendes særutskrift av saksbehandling og vedtak i ovennevnte sak til orientering. Vedlegg:. Samarbeidsavtale mellom vedtatt Vedlegg til samarbeidsavtalen. Med vennlig kommune og Aust Agder fylkeskommune hilsen Anne Helene Espeland Arkivansvarlig/konsulent Rådmannens Vegårshei Baarøy stab Brevet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur (03 'At \f VEGÅRSHEI ~levende og inkluderende

86 lom Vegårshei kommune og Aust-Agder fylkeskommune - 17/ Samarbeidsavtale mellom Vegårshei kommune og Aust-Agder fylkeskommune : Samarbeidsavtale mellom Vegårshei kommune og Aust-Agder fylkeskommune - Melding om vedtak 46%2465:4m7213c-1acf-4b9e-aade 2a d:5 Samarbeidsavtale mellom fylkeskommune og Vegårshei kommune Aust-Agder Samarbeidsavtalen er utarbeidet med bakgrunn i samtaler mellom fylkesrådmannen i Aust Agder og rådmannen i Vegårshei kommune. Avtaleområdene er knyttet opp til hovedsatsingsområdene i Regionplan Agder 2020, og dekker ikke alle prosjekter/områder der kommunen og fylkeskommunen er involverte. Målet er å peke på områder der partene i avtaleperioden skal gjøre en ekstra innsats, og tilrettelegge for et mer strukturert og bedre planlagt samarbeid. Avtalen er vedtatt i Vegårshei kommunestyre og i Aust-Agder fylkesting XX.XX Avtalen gjelder for perioden og de tema og prosjekter som er tatt opp i avtalen vil bli prioritert av begge parter. Det opprettes en samarbeidsgruppe for oppfølging av avtalen bestående av ordfører og rådmann i Vegårshei kommune og fylkesordfører og fylkesrådmann i Aust-Agder fylkeskommune. Gruppen har ansvar for oppfølging forut for budsjettbehandling av neste års budsjett. til møte og kommunen referat. Hovedsatsingsområde Nr Klima: 1. fører Prioriterte Areal- tiltak og av avtalen høye mål lave utslipp en gang hvert skal vektlegge arealplanlegging klimautfordringer og lokaliseringssaker legge til rette for en klimavennlig samfunnsutvikling. Planfaglig nettverk lanforum er arenaer for samhandlin Bygge ut ladeinfrastruktur Elbil som tjenestebiler der disse dekker behovet Overgang til biodiesel Folkehelse og levekår Stedsutvikling bomiljø og gode i for å og. Fylkeskommunen bidrar med soverførin. Partene skal holde oversikt over folkehelsen og påvirkningsfaktorer, og legge et folkehelseperspektiv til grunn for all samfunnsutviklin. Partene skal samarbeide for attraktive areal 7. lanle om å tilrettelegge steder og gode bomiljø gjennom in 0 stedsutviklin. Regional plan for Partene skal samarbeide om å nå målene i likestilling, LIM-planen og iverksette og mangfold inkludering (LIM- år Begge parter bidrar til å følge opp føringene i strategi for ladeinfrastruktur i Agder gjennom OFA. Forplikter begge parters virksomhet og anskaffes gjennom OFA. erfarin Det gode livet: Agder for alle minst Merknad Partene transportplanlegging og skal møtes Fylkeskommunen innkaller samarbeidsgruppen handlingsprogrammet. lanen) 8. Friluftsliv Partene skal samarbeide om å nå de nasjonale målene om kartlegging og verdisetting av friluftsområder innen ut an en av Tannhelsetjenesten Partene skal videreutvikle samarbeid om tannhelse. 10. Felles ansvar for det systematisk 13-årige skoleløpet grunnskolepoengene i 2019 skal være likt med eller høyere enn landsgjennomsnittet. Partene skal samarbeide om at flest mulig av eksisterende Vegårshei kommune forplikter Utdanning: verdiskaping bygd på kunnskap kommunens arbeide seg til å for at ungdommer gjennomfører videregående opplæring med bestått vitnemål eller fa -/svennebrev. 1