Tilstandsrapport Innhold

Transkript

1

2

3 Innhold 1 Introduksjon Inntak Gjennomføring Utenforskap Gjennomføring årskull Skoleårsmåling Fagopplæring Voksne i videregående opplæring Læringsmiljø Lærlingundersøkelsen Elevundersøkelsen og lærerundersøkelsen Læringsutbytte Kompetansen fra grunnskolen Fag-/svenneprøver Elevenes karakterer Ledelse og kompetanse Konklusjon

4

5 1. Introduksjon Kravet om tilstandsrapportering er pålagt i i opplæringsloven. Tilstandsrapporten skal omfatte læringsmiljø, gjennomføring og læringsresultater. Formålet med tilstandsrapporteringen er å sette søkelyset på kvaliteten for opplæringsvirksomheten. Rapporten gir skoleeier, både på politisk og administrativt nivå, et kunnskapsbasert grunnlag for videre prioriteringer, strategier og tiltak. Befolkningen i Aust-Agder har et lavere utdanningsnivå enn landet. Aust-Agder har en lavere andel med universitets- og høgskole, og en høyere andel som har grunnskole som høyeste gjennomførte utdanning. For grunnskole som høyeste utdanningsnivå er det dessuten kvinnenes andel som gjør at vi kommer dårligere ut enn landet. Utdanning er både en verdi i seg selv og en viktig drivkraft for utvikling, både for den enkelte og for samfunnet. I Aust-Agder blir dessuten utdanning en ekstra viktig faktor for bedre likestilling mellom kjønnene. Gjennom arbeidet med ny regionplan ses utdanning i sammenheng med andre sektorer og samfunnsspørsmål. Selv om tilstandsrapporten har et noe smalere fokus enn dette, er det grunn til å understreke at det viktige arbeidet som gjøres i skolene og lærebedriftene hver dag har stor samfunnsmessig betydning. Desto bedre en lykkes med de unges videregående opplæring, desto større bidrag til verdiskapning og levekår i fylket. Som i fjor legges årets tilstandsrapport frem samtidig med en oppdatert helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet. Disse to dokumentene må dermed sees i sammenheng. Tilstandsrapporten gjør opp status for målene og vurderer tilstanden. Helhetlig plan for gjennomføring og kvalitet fremstiller tiltakene for å nå målene. Et av Utdanningsdirektoratets premisser for tilstandsrapporteringen er at indikatorer og annet erfaringsmateriale vurderes opp mot fastsatte mål, ambisjoner og tidligere resultater. Nedenfor gjengis kort overordnete mål fra Regionplan Agder Deretter følger målformuleringer for Aust-Agder fylkeskommune. Til slutt gis en kort leseveiledning. Regionplan Agder 2020 Agderfylkene har utfordringer knyttet til levekår og lavt utdanningsnivå i befolkningen. I Regionplan Agder 2020 tas det derfor sikte på et regionalt kunnskapsløft, der kvalitet skal være den gjennomgående tråden i hele utdanningsløpet. Regionplanen og tilhørende strategisk notat for utdanning inneholder overordnete målsettinger for hvert av de tre områdene gjennomføring, læringsmiljø og læringsutbytte. Disse knytter også an til nasjonale mål- og føringer. For øvrig skal planen snart rulleres, og det arbeides nå med kunnskapsgrunnlaget for ny regionplan. Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller arbeidsliv. Innen 2020 skal frafallet i videregående opplæring være vesentlig redusert. I strategisk notat anbefales det å satse på tidlig innsats, overgangene og tett oppfølging av den enkelte elev gjennom hele opplæringsløpet. 3

6 Læringsutbytte Alle elever og lærlinger som går ut av grunnopplæringen, skal ha holdninger, kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å mestre livet, videre utdanning og arbeidsliv. Målet er at grunnskolepoengene skal være over landsgjennomsnittet i Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes, trives, oppleve mestring og få faglige utfordringer. Det er et mål at elevene opplever en skolehverdag med kompetente lærere som fremmer motivasjon, mestring og faglig utvikling. Gjennom Agder-fylkenes regionale planstrategier ble det bestemt at det skulle utarbeides en regional plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM-planen). Det ble videre bestemt at diskrimineringsgrunnlagene kjønn og etnisitet skulle prioriteres i planen i første omgang. Fylkeskommunens overordnete mål for utdanning Fylkeskommunens visjon for opplæringen er Læring for alle utvikling for den enkelte. Hovedmålene for opplæringsvirksomheten er disse: Aust-Agder fylkeskommune skal gi en likeverdig og inkluderende opplæring tilpasset den enkelte. Aust-Agder fylkeskommune skal aktivt arbeide med kompetanseutvikling innen videregående opplæring. Aust-Agder fylkeskommune skal legge forholdene til rette for økt medvirkning for elever, lærlinger, lærekandidater og foresatte. Aust-Agder fylkeskommune skal ha et nært samarbeid med lokalt næringsliv, kommuner og andre organisasjoner/aktører. Aust-Agder fylkeskommune skal gjennom effektiv ressursutnyttelse gi tilbud om videregående opplæring til riktig kvalitet i tråd med nasjonale føringer. Videre har fylkeskommunen fire strategier som gir føringer før arbeidet på sektoren. Disse er den lærende organisasjon, den inkluderende organisasjon, den digitale organisasjon og den samarbeidende organisasjon. Kvalitets- og resultatmål Det er utarbeidet reviderte skoleeierbaserte kvalitets- og resultatmål innen områdene inntak, gjennomføring, læringsmiljø, læringsresultater samt ledelse og kompetanse. Disse er nedfelt i økonomiplan Målene er lagt til grunn for denne tilstandsrapporten og knytter an til både Regionplan Agder 2020, samt nasjonale og fylkeskommunale mål. 4

7 Inntak Andel søkere med innfrielse av førstevalget er på over 90 % (Vg1). Andel elever som foretar kjønnsoverskridende utdanningsvalg, skal være lik eller bedre enn landsgjennomsnittet. Gjennomføring Andelen som fullfører og består videregående opplæring etter fem år er 75 %. Andel som fullfører og består et skoleår er på 84 %. Andel søkere som får lærekontrakt i bedrift per 31. desember er høyere enn landsgjennomsnittet. Andel ungdommer i oppfølgingstjenesten per 15. juni skal være lavere enn landsgjennomsnittet. Andel voksne (25 år eller eldre) som består videregående opplæring i løpet av tre år, økes. Læringsmiljø Andelen elever og lærlinger som opplever systematisk mobbing reduseres. Motivasjonen blant elever og lærlinger forbedres. Læringsutbytte Karakternivået i fylkeskommunens videregående skoler er likt eller bedre enn landsgjennomsnittet. Andelen lærlinger som består fag- og svenneprøve forbedres. Ledelse og kompetanse Gjennom systematiske etter- og videreutdanningstiltak bygges tydelig ledelse og nødvendig kompetanse på alle nivåer i organisasjonen. I fortsettelsen gjennomgås resultater for fastsatte kvalitets- og resultatmål på områdene «inntak» (kap. 2), «gjennomføring» (kap. 3), «læringsmiljø» (kap. 4) og «læringsutbytte» (kap. 5). Området «ledelse og kompetanse» er primært omtalt i helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet, men får en kort omtale i kapittel 6. Tilstandsrapporten munner ut i en kort oppsummering. Til sist vedlegges nøkkeldata for de videregående skolene. Tilstandsrapporten har et noe mindre volum enn tidligere. Dette har sammenheng med at rapportens primære fokus er status i forhold til kvalitets- og resultatmål. Videre er tiltakene fremstilt i helhetlig plan for gjennomføring og kvalitet. Når det gjelder forholdet til årsrapporten, er det fortsatt slik at temaene læringsmiljø og læringsresultater primært presenteres i tilstandsrapporten. Dette gjelder i hovedsak også for temaet gjennomføring. 5

8

9 2. Inntak Arbeidet med inntaket til videregående opplæring styres av en rekke forhold, slik som rettigheter fastsatt i opplæringsloven, elevenes valg og samfunnets behov for kompetanse. Hvorvidt ungdom får oppfylt sitt førstevalg ved inntaket har betydning for sannsynligheten for å gjennomføre hele utdanningsløpet. Samtidig må utdanningstilbudet tilpasses til samfunnets kompetansebehov. Dette er særlig tydelig for yrkesforberedende utdanningsprogrammer med opplæring både i skole og i bedrift. Et av de to målene som er satt for inntak er at andelen søkere til Vg1 som får oppfylt sitt førstevalg skal være 90 %. Med førstevalg er det i målet lagt til grunn førsteønsket til utdanningsprogram. Ved inntaket for var denne andelen 89 % for fylket. Av datatekniske årsaker har det ikke vært mulig å ta ut akkurat dette forholdstallet for Andelen som ble tatt inn både på utdanningsprogrammet og skolen de hadde som sitt førsteønske var imidlertid drøyt 86 %. Dette er noe lavere enn målsettingen på 90 %. Tatt i betraktning at dette tallet også inneholder førsteønske til skole, er likevel vurderingen at en for førsteønsket til utdanningsprogram ligger rundt 90 %. For øvrig har ordningen med friere skolevalg ført til et mindre oversiktlig og dyrere inntak enn tidligere. Flere utdanningsprogrammer hadde en andel elever med oppfylt førsteønske til program og skole på 90 % eller høyere. Dette gjelder eksempelvis elektrofag, idrettsfag og studiespesialisering. De tre utdanningsprogrammene med lavest andel var design og håndverk (73,5 %), bygg- og anleggsteknikk (73 %) og teknikk og industriell produksjon (72 %). Yrkesfagene har generelt lavere andeler som får innfridd sitt førsteønske enn studieforberedende programmer. Unntaket er det studieforberedende utdanningsprogrammet kunst, design og arkitektur med 79 %. Arbeidet med å dimensjonere opplæringstilbudet gjøres i tett samarbeid med fagopplæringen. Forslaget til klasseoppsett diskuteres i yrkesopplæringsnemnda og sendes også på høring til opplæringskontorene. Videre er tilbudet til de voksne og Vg3 fagopplæring i skole en del av det ordinære dimensjoneringsarbeidet. Ved slik å ivareta det samlede tilbudet tidlig i dimensjoneringsprosessen, får skolene bedre tid til å planlegge og forberede opplæringstilbudene. Tradisjonelle kjønnsforestillinger kan bidra til at ungdom tar feil utdanningsvalg. Aust-Agder fylkeskommune har et mål om å oppnå en bedre kjønnsbalanse i de «kjønnstradisjonelle» utdanningsprogrammene. Konkret arbeides det for at andelen elever som foretar kjønnsoverskridende utdanningsvalg skal være lik eller bedre enn landsgjennomsnittet. En slik målsetting er helt i tråd med et av målene innenfor LIM-planen (Regional plan for likestilling, kjønn og mangfold) knyttet til utdanningsfeltet. For det første viser figuren nedenfor at andelen jenter i Aust-Agder er lav innenfor bygg- og anlegg samt teknikk og industriell produksjon. Andelen er for øvrig enda lavere i landet, men dette rettferdiggjør ikke resultatet i fylket. Når det gjelder elektrofag er andelen jenter svært lav (2,6 %) i Aust-Agder, og enda lavere enn i landet samlet sett. Helse- og oppvekstfag er det største yrkesfaglige utdanningsprogrammet. Antallet gutter innen helse- og oppvekstfag har økt fra , men andelen er fortsatt lavere i Aust-Agder enn i landet (20 % i landet og 18 % i fylket). 7

10 Utdanningsvalgene til ungdom er kjønnstradisjonelle både i fylket og i landet. For å stimulere ytterligere til kjønnsoverskridende utdanningsvalg, bør man derfor tilstrebe en likere og mer balansert kjønnsfordeling i Aust-Agder fremfor å arbeide for å oppnå samme fordeling som i landet. Kilde: Skoleporten Foto: Sam Eyde vgs. 8

11

12 3. Gjennomføring Økt gjennomføring i videregående opplæring er et overordnet mål både nasjonalt og i Aust- Agder. Målet omfatter flere sider ved opplæringsvirksomheten. For det første handler den om inntak av elevene, både hvilken kompetanse de har fra grunnskolen og i hvilken grad elevene får starte på utdanningen de ønsker. For det andre selve opplæringsaktivitetene i videregående skole og i bedrift. For det tredje aktiviteter fra oppfølgingstjenesten (OT) for unge som enten ikke har søkt skoleplass, ikke har fått læreplass eller har avbrutt opplæringen. I tillegg kommer ulike prosjekter og tiltak for å styrke gjennomføringen. Eksempler på dette er samarbeid med kommunene om overgangen mellom 10. trinn og videregående opplæring, formidlingstiltak i regi av fagopplæringen og deltakelsen i IKO-prosjektet som omfatter tre av fylkeskommunens skoler. Fylkeskommunens oppfølgingstjeneste er nå en del av Kompetanse Aust-Agder, og denne virksomhetens aktivitet er fremstilt samlet i fylkeskommunens årsrapport for La det likevel være nevnt at det overordnete målet som er satt for OT, er at andelen i målgruppen per skal være lavere enn landsgjennomsnittet. Ved denne målingen per 2017 var andelen 7,7 % i Aust-Agder, mot 8,5 % for landet. Det hører også med til bildet at andelen unge som OT har bidratt til å få i aktivitet er høyere i 2017 enn tidligere år. Det er en tydelig sammenheng mellom elevenes kompetanse fra grunnskolen og mulighetene til å fullføre og bestå videregående opplæring. Dette viser seg både ved nasjonale analyser av forholdet mellom nasjonale prøver og gjennomføring, og av sammenhengen mellom grunnskolepoeng og gjennomføring. Se avsnitt 5.1 for mer om dette. 3.1 Utenforskap Bestrebelsene for å øke gjennomføringen i videregående opplæring handler om å redusere ungdoms utenforskap. I Skoleporten publiseres det tall for ungdom i alderen år som både er uten og utenfor videregående opplæring. En kan også undersøke andelen som i tillegg til å være uten og utenfor videregående opplæring også står utenfor arbeidslivet. Kilde: Skoleporten 10

13 Det fremgår at Aust-Agders andel som er uten og utenfor videregående opplæring synker, samtidig som fylket har en noe høyere andel i denne gruppen enn landet. Dette samsvarer med hovedbildet for kulltallene for gjennomføring. Samtidig viser figuren ovenfor at Aust-Agder har en klart høyere andel enn landet som også står utenfor ordinært arbeid. Selv om flesteparten av disse vil ha tilknytning til NAV og tilbud derfra, representerer dette likevel en klar utfordring. Kilde: Skoleporten Analyser av gjennomføringstall for Aust-Agder de siste årene har vist at det er grunn til å rette fokus mot jentenes vei gjennom videregående opplæring. Diagrammet ovenfor bekrefter dette bildet. Riktignok er andelen uten og utenfor videregående opplæring høyere for guttene enn jentene, både for Aust-Agder og for landet. Mens guttene i Aust-Agder som oftest har en noe lavere andel enn guttene for landet, er imidlertid bildet klart motsatt for jentene. Nærmere undersøkelser av kjønnsfordelte tall som også trekker inn variabelen arbeid, viser dessuten at jentene i Aust-Agder da taper ytterligere terreng i forhold til landet. Videre får også guttene i Aust-Agder en høyere andel i utenforskap enn landet når en trekker inn hvorvidt de er i arbeid. Alt i alt har dermed Aust-Agder en utfordring når det gjelder ungdom som står utenfor både utdanning og arbeid, og sett i forhold til landet er forskjellen størst for jentene. Kilde: Imdi.no 11

14 Blant ungdom med innvandrerbakgrunn er det en høy andel unge som står uten og utenfor videregående opplæring. Dette gjelder særlig 1. generasjons unge innvandrere, det vil si unge som er født i utlandet av utenlandsfødte foreldre. Sammenlignet med landet har Aust-Agder en noe høyere andel både 1. generasjons og 2. generasjons unge innvandrere som er uten og utenfor videregående opplæring. Det foreligger ikke tall på unge innvandrere som heller ikke er i arbeid, men det er grunn til å tro at det negative avviket i forholdet til landet blir større når også dette trekkes inn. Trass i at andelen unge som verken er i videregående opplæring eller har fullført og bestått videregående opplæring synker for Aust-Agder, viser denne gjennomgangen også at arbeidsmarkedstall for de unge gir et mer utfordrende bilde. Dette betyr at ulempen knyttet til å falle fra videregående opplæring er høy i vårt fylke, siden det blir krevende å finne arbeid. Når det gjelder kjønn, og sett i relasjon til landet, er dessuten utfordringen størst for jentene. I tillegg gir tallene en påminnelse om behovet for tiltak for å styrke gjennomføringen for unge med innvandrerbakgrunn. Det er også grunn til å peke på sammenhengen mellom andelen unge i denne typen utenforskap og det stadig økende behovet for tjenestene i regi av Kompetanse Aust-Agder knyttet til voksenopplæring og karriereveiledning. 3.2 Gjennomføring årskull Andelen av et kull som fullfører og består opplæringsløpet er en viktig og helhetlig indikator for å følge gjennomføringen i videregående opplæring. Indikatoren omfatter både opplæring i skole og opplæring i bedrift. Med utgangspunkt i antallet elever som startet på Vg1 om høsten et gitt år gjøres status opp fem år senere. De ferskeste tallene handler om elevene som startet på Vg1 høsten Kilde: SSB Fylkeskommunens mål er at 75 % fullfører og består videregående opplæring etter fem år. Etter flere år med fremgang viser tidslinjen ovenfor at pilen for Aust-Agder peker noe ned fra forrige kull. For 2011-kullet er fylkets resultat om lag ett prosentpoeng lavere enn landets. Grunnskolepoengene for dette kullet var 39,3 mot landets 39,9. Fra og med 2011-kullet har SSB begynt å publisere gjennomføringstall som også inkluderer elever og lærekandidater som går mot planlagt grunnkompetanse. Grunnkompetanse vil 12

15 si en mindre omfattende kompetanse enn full yrkes- eller studiekompetanse, og elevene/ lærekandidatene får kompetansebevis istedenfor vitnemål/fagbrev. Disse tallene gir et bedre grunnlag for å vurdere gjennomføringen, siden alle planlagte løp etter opplæringsloven inngår. Kilde: SSB I diagrammet vises andelen som fullfører og består videregående opplæring totalt sett. Når grunnkompetanse inkluderes i målingen har Aust-Agder en andel på 74,3 % og dermed rett i underkant av målet om 75 %. Andelen av 2011-kullet for Aust-Agder som gikk mot planlagt grunnkompetanse var 2,5 %, hvilket er noe høyere enn gjennomsnittet for landet (2,1 %). Av de 1463 elevene som påbegynte videregående opplæring i Aust-Agder i 2011, var det 1087 som fullførte og besto innen fem år, enten med full kompetanse eller grunnkompetanse. En måloppnåelse på 75 % for dette kullet ville forutsatt at 11 flere fullførte og besto. De som ikke fullfører og består innen fem år er enten fortsatt i videregående opplæring, har fullført uten å bestå eller de har sluttet underveis og ikke vendt tilbake. Når det gjelder denne siste kategorien, nemlig «kullsluttere», det vi ofte regner som det mest relevante bildet på frafallet, var Aust-Agders andel 12 % og om lag ett prosentpoeng lavere enn landet. Dette er et positivt tall for Aust-Agder, selv om vi må vente på flere kull for å se om en lavere andel kullsluttere blir en tendens over tid. Mange vil hevde at det er for tidlig å måle frafall allerede etter fem år fra påbegynt Vg1. Flere OECD-land måler gjennomføringen i videregående opplæring etter 8-10 år fra oppstart. For 2010-kullet målt etter 10 år hadde Aust-Agder samme andel fullført og bestått som landet, nemlig 78 % (inkluderer ikke grunnkompetanse). Av 2011-kullet valgte for øvrig 48,5 % av elevene studieforberedende utdanningsprogram og 51,5 % yrkesforberedende utdanningsprogram. Andelen på yrkesfag var om lag 3 prosentpoeng høyere i Aust-Agder enn i landet. Siden den gjennomsnittlige gjennomføringen er om lag 25 prosentpoeng lavere på yrkesforberedende enn på studieforberedende, påvirker en høy andel på yrkesfag dermed fylkets samlete gjennomføringstall. 13

16 Kilde: SSB I diagrammet ovenfor fremgår tidslinjen for andelen fullført og bestått etter utdanningsretning. Tallene inneholder ikke grunnkompetanse og begrenser seg dermed til elever og lærlinger som går mot full kompetanse. For yrkesfag har gjennomføringen de siste årene stabilisert seg på rundt 60 %, og dermed på et nivå over landsgjennomsnittet. Dette er positivt. For studieforberedende utdanningsprogram er resultatet for 2011-kullet i utgangspunktet noe svakere enn tidligere år. Dersom en ser nærmere på studieforberedende for dette kullet, og også inkluderer de som går mot grunnkompetanse, viser det seg at Aust-Agders andel blir 87,7 %, og dette er et noe høyere tall enn landet (87,1 %). For 2011-kullet viser mer detaljerte tall at forbedringspotensialet for økt gjennomføring er størst for andelen som ikke består opplæringen innenfor studieforberedende. Kilde: Skoleporten 14

17 Når det gjelder gjennomføringen på de ulike utdanningsprogrammene er variasjonen stadig stor. På studieforberedende er det idrett som har den laveste andelen som fullfører og består. Her er andelen 82,6 % for 2011-kullet klart lavere enn landets med 86,5 %. Særlig elektro, men også bygg og anleggsteknikk, har gode tall sett i forhold til landsgjennomsnittet. For det største yrkesfaglige utdanningsprogrammet, helse- og oppvekstfag, har andelen som gjennomfører steget fra i fjor, samtidig som andelen på 63 % er lavere enn landets med 66 %. Service og samferdsel har en positiv utvikling og har med 60 % en høyere andel sammenlignet med landet. Dette er på tross av lave inntakspoeng for elevene på dette utdanningsprogrammet. I likhet med forrige kull er programmene med lavest gjennomføring fortsatt design- og håndverk, restaurant- og matfag og teknikk og industriell produksjon. Kilde: SSB Figuren viser kjønnsdimensjonen for gjennomføringstallene for 2011-kullet. Aust-Agders største negative avvik fra landet handler om jentene på yrkesfaglige utdanningsprogrammer, mens det største positive avviket handler om guttene på yrkesfag. Dette bildet har vi også sett i tidligere tall. Forskjellen i gjennomføringen ser ikke ut til å kunne forklares ut fra forskjeller i grunnskolepoeng. Aust-Agder har hatt dette særtrekket over flere år, og har gjennom flere år også skåret lavt i likestillingsundersøkelser. Uansett er det klart at det er behov for mer kunnskap om dette fenomenet slik at en kan komme på sporet av nye tiltak. 3.3 Skoleårsmåling Andelen som fullfører og består et skoleår angir ferskere tall for gjennomføring. Mens kulltallene omfatter både elever og lærlinger, begrenser imidlertid skoleårsmålingene seg til elevene. Målet som er satt for andelen som fullfører og består et skoleår er 84 %, jf. Økonomiplan

18 Kilde: Hjernen og Hjertet/Vigo Figuren viser andelen som fullførte og besto skoleåret både totalt og fordelt på hovedretning. I tillegg fremgår avvik i forhold til alle fylker. Med 81,8 % for fylket totalt er det en vei å gå for å nå målet om 84 %. På yrkesforberedende utdanningsprogrammer har Aust-Agder et noe bedre resultat enn landet, mens situasjonen er motsatt for studieforberedende og for påbygg. Nærmere analyse av studieforberedende viser at det kun er for musikk, dans og drama at Aust-Agder har en høyere andel enn landet. Det negative avviket er dessuten tydeligst for det nye utdanningsprogrammet kunst, design og arkitektur. Kilde: Hjernen og Hjertet/Vigo I tidsperioden kartlagt ovenfor har Aust-Agder en økning i andelen som fullfører og består skoleåret. Dette gjelder for alle utdanningsretningene. For øvrig er resultatet på yrkesforberedende for klart bedre enn tidligere år. Andre oversikter som sammenstiller Aust-Agder med landet over tid, viser at dette er første gang fylkets resultat for yrkesforberedende er bedre enn landets. 16

19 Trass i fremgangen i andelen som fullfører og består, er det likevel et stykke opp både til landsgjennomsnittet og til målet om 84 %. Fylkeskommunen har et tydelig fokus på tett oppfølging og tidlig innsats for å forebygge frafall og dermed styrke gjennomføringen, og det kan ta tid før en ser effekten av disse. I tillegg til en rekke ulike tiltak initiert og iverksatt på skolenivå, kommer også flere satsinger fra skoleeiers side. Gjennom deltakelsen i IKO-prosjektet utvikles det metodikk for identifisering, kartlegging og oppfølging av frafallsutsatte elever. Videre er det gjort et løft ved å utvikle felles rutiner og prosedyrer for tett oppfølging for alle skolene. Nok et eksempel er system- og elevrettet aktivitet knyttet til psykisk helse. Det er dermed grunn til å forvente at tallet på andelen som fullfører og består skoleåret vil øke. Når en elev ikke fullfører og består et skoleår, kan det handle om stryk eller manglende vurderingsgrunnlag i ett eller flere fag, at eleven slutter eller at eleven blir forsinket og tar færre fag enn planlagt. En grundigere gjennomgang av tallene for Aust-Agder og landet for skoleåret , viser at både andelen «skoleårssluttere» og andelen som blir forsinket er høyere i Aust-Agder enn i landet. Ifølge tall fra analyseportalen Hjernen og Hjertet har Aust-Agder en slutterandel på 4,1 %, mens landet har 3,5 %. For elever som ikke har fullført hele skoleåret, og som dermed er forsinket, er andelen 3,4 % for Aust-Agder og 2 % for landet. Det viser seg videre at disse forskjellene handler om studieforberedende utdanningsprogrammer. For de yrkesforberedende programmene samlet har fylket om lag samme andel sluttere og elever som er forsinket som landet. Selv om en del elever opplever avbrudd og forsinkelser underveis i skoleløpet, er det likevel ting som tyder på at de videregående skolene er gode til å «holde på» elevene over år. Selv om elevene slutter i løpet av skoleåret, eller blir forsinket i forhold til normert løp, er de fortsatt del av videregående opplæring over tid. De siste kulltallene for sluttere omtalt ovenfor, det vil si andelen elever av et kull som avbryter underveis og ikke vender tilbake, viste nemlig at Aust-Agder her hadde en lavere andel enn landet. Dette indikerer at svakere tall for gjennomføringen målt per skoleår i høy grad oppveies i kullmålingene. 3.4 Fagopplæring Gode gjennomføringstall for det videregående løpet på yrkesfag handler for det første om at en størst mulig andel av de som søker læreplass får en læreplass. For det andre at de som påbegynner en kontrakt fullfører det planlagte løpet, og helst innen normert tid. Fylkeskommunen har satt mål for formidling av søkere til opplæring i bedrift. Målet er at andelen søkere som per får lærekontrakt i bedrift er høyere enn landsgjennomsnittet. Telling av kontrakter avhenger blant annet av telletidspunkt samt håndtering av gjestelærlinger og lærlinger som har kontrakt i andre fylker. I tråd med tidligere tilstandsrapporter brukes Utdanningsdirektoratets tall i denne fremstillingen. Disse teller kontrakter inngått i Aust-Agder og omfatter ikke kontrakter for austegder med læreplass i andre fylker. 17

20 Kilde: Utdanningsdirektoratet Per var det om lag 69 % av søkerne som fikk lærekontrakt. Selv om denne andelen er noen prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet, er resultatet klart bedre enn i fjor, da tilsvarende andel var rett i underkant av 60 %. Fremgangen gjelder flere utdanningsprogrammer, jf. nedenfor. Antallet nye inngåtte kontrakter har økt, fra 430 i fjor til 497 i år, mens nivået på søknadene er omlag likt. En viktig årsak til dette er økt vekt på tidlig formidling. Dessuten har samfunnskontrakten for flere læreplasser bidratt til økt trykk på formidlingsarbeidet. Når det gjelder gruppen ungdom med ungdomsrett, har det også vært en tydelig forbedring av andelen godkjente lærekontrakter sett i forhold til tidligere år. For de to foregående årene var andelene 59,2 % og 62,6 %, mens andelen nå sist år var rett i underkant av 69 %. Også her er Aust-Agders andel noen prosentpoeng lavere enn landets (72,4), men forskjellen er langt mindre enn tidligere år. Figuren ovenfor inneholder også tall for opplæringskontrakter og for Vg3 fagopplæring i skole (Vg3FIS). Når alle de tre kategoriene medregnes, oppnår Aust-Agder en samlet andel på 80,6 %. Dette er om lag ett prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet og ca tre prosentpoeng høyere andel enn ved tilsvarende måling for i fjor. Sett i forhold til i fjor har andelen på Vg3FIS gått tydelig ned, fra 15 % til om lag 10 % (fra 108 til 73 elever, tall per ), men andelen er fortsatt klart høyere enn landsgjennomsnittet. Denne endringen må sees i sammenheng med at resultatene for formidlingen til kontrakt i bedrift har styrket seg kraftig fra i fjor, jf. ovenfor. For øvrig er andelen med opplæringskontrakt 1,5 % og lavere enn tidligere år. I Utdanningsdirektoratets statistikk er fokuset på formidling til bedrifter i Aust-Agder fylke. Dersom en i stedet ser på formidling av unge fra Aust-Agder uavhengig av hvilket fylke kontrakten inngås i, blir formidlingsandelen høyere. Dette har sammenheng med at Aust-Agder er «nettoeksportør» av lærlinger tilsvarende om lag 100 kontrakter årlig. 18

21 Kilde: Utdanningsdirektoratet Figuren ovenfor viser andel godkjente kontrakter i bedrift fordelt på utdanningsprogrammene. Både søkere med og uten ungdomsrett inngår i tallene. Aust-Agder har bedre resultater enn landet for bygg- og anleggsteknikk, elektro, restaurant- og matfag og naturbruk. Ved målingen i fjor hadde ingen av disse bedre resultater enn landet. Som forrige år er det design- og håndverk som har det største negative avviket sett i relasjon til landet. To programmer med lavere andeler enn landet har knappet klart inn på forspranget og ser ut til å være i positiv utvikling. Dette gjelder helse- og oppvekstfag og service- og samferdsel. Teknikk- og industriell produksjon har økt andelen fra om lag 53 % i fjor til om lag 58 %, men har fortsatt en andel ca. 14 prosentpoeng lavere enn landet. En stor andel av lærekontraktene inngås i kommunal sektor, og denne andelen har økt fra 29,3 % i fjor til 30,8 % i år. For statlig sektor har andelen også økt. Med 5,8 % for Aust-Agder er den for 2017 rett i underkant av landets 6,2 %. Når det gjelder kontrakter i privat sektor har Aust-Agder fortsatt en lav andel. Fylkets andel er 62,6 % mens landet har en andel på 72,4 %. Antallet bedrifter i fylket som er godkjent lærebedrift, og som har lærling, har uansett økt kraftig sist år, fra 521 til 560. Dette vil bidra til at flere kontrakter inngås i privat sektor. Foto: Tvedestrand og Åmli videregående skole, avd. Holt. 19

22 Kilde: Skoleporten I tillegg til formidlingstall er det relevant å følge med på gjennomføringen til de som starter en lærekontrakt, jf. figuren ovenfor. Både unge i ordinær lære og i Vg3FIS regnes i denne sammenheng som lærlinger. Det siste kullet hvor vi kan følge utviklingen fem år etter påbegynt lære er for 2012-kullet. For dette kullet har fylkets lærlinger høyere andel enn landet ved tellingen etter 2 år. Når en gjør opp status etter 3, 4 og 5 år har imidlertid fylket noe lavere tall enn landet. De som ikke tar fagbrev har enten ikke fullført læretiden/skoleløpet, fullført læretiden/skoleløpet uten å oppnå fagbrev eller de er fortsatt i lære/skole. For 2012-kullet målt etter 5 år handler forskjellen mellom Aust-Agder og landet primært om at Aust-Agder har en høyere andel som har fullført løpet uten å ha oppnådd fagbrev. Dette kan handle om manglende oppmelding til fagprøven, eller at kandidaten ikke består fagprøven. Kilde: Skoleporten 20

23 Når en ser på andelen som får fagbrev etter to år og fem år etter påbegynt lære over tid, jf. figuren ovenfor, går det frem at Aust-Agders andel som fullfører etter 2 år er økende. For de to ferskeste kullene er den høyere enn landets. Dette kan tyde på at lærlingene følges tettere opp. For kullene vi har målinger på etter fem år (fra 2008-kullet til 2012-kullet), varierer Aust-Agders totale andel i forhold til landets. Tendensen for disse fem kullene sett under ett er at andelen som tar fagbrev innen fem år etter oppstart, øker svakt. På Skoleporten publiseres det også tall på sysselsettingsstatusen til nyutdannede fagarbeidere etter at de har oppnådd fagbrev. Disse tallene tegner et bilde der Aust-Agder gjennomgående har en lavere andel i arbeid i årene etter fagbrevet enn landsgjennomsnittet. Hvilken betydning disse utsiktene har for gjennomføringen av læretiden kan vi ikke si noe sikkert om, men det er grunn til å tro at det for mange vil virke negativt på motivasjonen. Det er uansett viktig å se utdanning og arbeid i sammenheng. 3.4 Voksne i videregående opplæring Aust-Agder fylkeskommune tilbyr videregående opplæring for voksne innen studiekompetansefag, helsearbeiderfag, barne- og ungdomsarbeiderfag samt restaurant- og matfag. Tilbudene er fordelt mellom Arendal, Dahlske og Sam Eyde videregående skoler. Figurene nedenfor presenterer andelen voksne i videregående opplæring som har bestått opplæringen i løpet av henholdsvis tre og fem år. I perioden har andelen voksne som besto opplæringen i løpet av tre år variert mellom 40 og 50 %, med et unntaksår i 2014 der andelen var kun 34 %. De siste par årene har andelen i Aust-Agder fylkeskommune ligget tre prosentpoeng høyere enn i landet. Det er et fylkeskommunalt mål at andelen voksne (25 år eller eldre) som består videregående opplæring i løpet av tre år, økes. Målet baseres på utvikling innad i fylket og ikke sett i forhold til nasjonalt nivå. Figuren viser imidlertid at det har vært en nedgang i andelen som besto opplæringen i fylket ved siste måling i 2016, fra 46 % til 43 %. Et slikt funn understøtter behovet for å arbeide målrettet videre med at flere av de voksne skal bestå videregående opplæring. Analyser viser at det er flere av de voksne som slutter innenfor studiekompetansefag enn yrkesfag. En årsak til dette kan være at tilbudene er organisert ulikt. Den yrkesfaglige opplæringen er organisert mer som en samlet kursmodul, mens opplæringen knyttet til studiekompetansefag består av enkeltfag. Terskelen for å slutte på enkeltfag fremfor en kursmodul er trolig lavere. Samtidig er ikke den juridiske voksenretten begrenset til et visst antall år, til forskjell fra ungdomsretten i ordinær videregående opplæring, noe som reduserer de negative konsekvensene av et avbrudd. Dersom gjennomføringsperioden øker fra tre til fem år, viser figurene nedenfor at andelen voksne som består opplæringen, øker markant. I 2016 besto om lag 20 prosentpoeng flere av de voksne opplæring i løpet av en femårsperiode fremfor en treårsperiode. Økningen kan muligens forklares av at tallgrunnlaget inkluderer både elever og lærlinger, og at en del lærlinger bruker betydelig mer enn normert tid til å gjennomføre læretida. Når det gjelder andelen voksne som besto opplæringen etter fem år, fremgår det av den nederste figuren at andelen er høyest i den ferskeste målingen i 2016 av de fem årene som er inkludert. I dette året viser det seg også at Aust-Agder skårer høyest sammenliknet med landet. Resultatene for Aust-Agder, både sett over tid, og sammenliknet med landet, er mer gunstige når det tas utgangspunkt i en gjennomføringsperiode på fem, fremfor tre år. I Aust-Agder fylkeskommune er det imidlertid et mål å effektivisere gjennomstrømmingen i videregående opplæring, og gjennomføring i løpet av tre år er derfor prioritert som målsetting. 21

24 Kilde: SSB/Kostra Kilde: SSB/Kostra 22

25

26 4. Læringsmiljø Hvert år gjennomfører Aust-Agder fylkeskommune Utdanningsdirektoratets brukerundersøkelser Elevundersøkelsen og Lærlingundersøkelsen for å belyse læringsmiljøet i opplæringen. I skoleåret 2017/18 ble Utdanningsdirektoratet sin Lærerundersøkelse gjennomført for første gang i fylkets skoler. Målgruppen for denne undersøkelsen er lærere og en del av temaene som tas opp tilsvarer temaene i Elevundersøkelsen. Dette muliggjør «speiling» av resultater fra både lærer og elev på de samme temaene. Utdanningsdirektoratet har ikke konstruert samleindikatorer i Lærerundersøkelsen slik de har gjort i Elevundersøkelsen. Resultatene fremstilles derfor kun på bakgrunn av enkeltspørsmål og ikke som et samlet overblikksbilde. Svarprosenten i årets Elevundersøkelse er rekordhøy på 88 %. Lærerundersøkelsen oppnådde en svarprosent på 66 %, mens i Lærlingundersøkelsen var det kun 46 % av lærlingene som besvarte undersøkelsen. I kapitlene nedenfor presenteres hovedtendensene i Elev- og lærlingundersøkelsen med særlig vekt på mobbing og motivasjon, jf. de fastsatte målene på dette området. Resultater fra Lærerundersøkelsen trekkes inn i kapitlet om Elevundersøkelsen der det er relevant. Figurene nedenfor er hentet fra dataportalen «Hjernen og Hjertet» der sammenlikning med landet og tidligere år tar utgangspunkt i siste års måling i fylket som referansepunkt. 4.1 Lærlingundersøkelsen Sammenliknet med landet, så er resultatene fra Lærlingundersøkelsen samlet sett positive i , og alle indikatorene oppnår gul eller grønn fargeskåre. Skåren i Aust-Agder er enten lik eller noe bedre enn i landet på alle indikatorene. Samtidig har resultatene gått noe ned på en del av indikatorene siden i fjor. Dette gjelder læringskrav, medvirkning, halvårssamtalen, trivsel, innsats og selvstendighet, planmessig opplæring samt utstyr og hjelpemidler. Endringen er kun 0,1 lavere snittskåre på nevnte indikatorer ved siste måling, men med tanke på at resultatene har vært stabile over en flere år, er det verdt å følge med på utviklingen fremover. Svarprosenten har ligget omtrent på samme nivå de siste to årene, og endringer i resultater kan ikke skyldes at svarene representerer lærlingene ulikt i de to årene. Enkelte av indikatorene i figuren utmerker seg mer enn andre ved at de skårer gul, det vil si at det ligger et forbedringspotensial der, i tillegg til at det har vært en tilbakegang i skåre siden i fjor. Dette gjelder blant annet trivsel, som er en indikator som sier mye om lærlingenes opplæringssituasjon generelt. Tilbakegangen i trivsel skyldes at noe færre lærlinger svarer at de trives med kollegaene sine og at de føler seg som en del av det sosiale miljøet på arbeidsplassen. Noe færre lærlinger enn i fjor svarer dessuten at de blir godt behandlet på arbeidsplassen, og at de får hjelp/støtte av instruktør/veileder ved behov. Viktigheten av å ivareta lærlingene, både faglig og sosialt, bør vies oppmerksomhet i oppfølgingen av resultatene. Det er ingen samlemål som måler lærlingenes motivasjon direkte i undersøkelsen, men enkelte av spørsmålene lærlingene besvarer kan likevel si noe om deres motivasjon. Motivasjon og mestring av faget henger ofte nøye sammen. De aller fleste lærlingene oppgir at de mestrer arbeidsoppgavene sine, mens 10 % av lærlingene er mer lunkne i sine svar. Opplevelse av faglige utfordringer kan også si noe lærlingenes motivasjon. Nær ¼ av lærlingene sier at jobben sjelden eller kun av og til er utfordrende på en positiv måte. Tilpasning av faglige utfordringer er vesentlig for læringsutbyttet, noe som muligens bør få et fokus i oppfølgingen av resultatene med lærebedrifter. Sammenliknet med fjorårets måling, svarer noe færre av lærlingene at de er 24

27 motivert for å lære i lærebedriften, men fortsatt svarer hele 93 % av dem at de er godt eller svært godt motivert for å lære i bedriften. Når det gjelder mobbing, så oppgir 4 % at de har blitt mobbet systematisk (2-3 ganger i måneden eller oftere) på arbeidsplassen de siste månedene. I fjorårets undersøkelse svare kun 2 % det samme. Av øvrige problemer på arbeidsplassen, er det samarbeidsproblemer på arbeidsplassen som utmerker seg i mest negativ retning, og av de som har svart, så er det 16 lærlinger som oppgir at dette forekommer ofte. Resultatene viser altså at det stadig forekommer enkelttilfeller av mobbing, og at det må satses ytterligere for å oppnå målet om at ingen lærlinger/lærekandidater skal oppleve mobbing. Kilde: Hjernen og Hjertet 25

28 4.2 Elevundersøkelsen og lærerundersøkelsen Samlet sett har resultatene på Elevundersøkelsen vært relativt stabile i fylket de siste årene, særlig fra til i år. Endringen innebærer en liten forbedring i skåren på støtte fra lærerne og støtte hjemmefra siden fjorårets måling. Til tross for en forbedring på støtte hjemmefra i fylket, skårer fylket noe svakere enn landet på denne indikatoren. Andre indikatorer hvor fylkesskåren er lavere enn i landet er elevdemokrati og medvirkning samt felles regler. I tillegg er det flere elever i fylket enn landet som oppgir mobbing 1. I fylket oppgir 5 % av elevene at de har opplevd systematisk mobbing fra medelever, voksne på skolen eller digital mobbing. Til sammenlikning oppgir 4,8 % av elevene i landet det samme. Til tross for en nedgang i samlemålet for mobbing siden i fjor i fylket (5,3 %) er det fortsatt 113 elever som oppgir systematisk mobbing fra medelever på skolen 2. Dessuten er det 58 elever i fylket som oppgir digital mobbing, mens noe flere oppgir systematisk mobbing fra voksne på skolen (73 elever). Det at mobbing forekommer på skolen understøttes av funn i Lærerundersøkelsen. Hele 7 % av lærerne sier at de observerer systematisk mobbing av elever på skolen. Mobbing ser ut til å forekomme noe oftere innenfor yrkesfaglig fremfor studieforberedende utdanningsretning. Det er særlig service og samferdsel samt teknikk og industriell produksjon (TIP) som utmerker seg med mest mobbing. Helse- og oppvekstfag samt bygg- og anleggsfag utmerker seg i noe mindre grad. Det er verdt å merke seg at andelen mobbing har økt noe innenfor studieforberedende utdanningsretning siden fjorårets måling, samtidig som andelen mobbing har avtatt noe innenfor yrkesfagene i samme periode. I tillegg viser det seg at utbredelsen av mobbing fra medelever avtar fra Vg1 til Vg2, mens utbredelsen på de to trinnene er mer stabil i landet. På Vg1 er andelen elever som mobbes systematisk av medelever høyere i fylket enn i landet (4,6 % i fylket mot 3,5 % i landet). På Vg2 snur imidlertid trenden, og det er flere elever i landet enn fylket som opplever mobbing av medelever (2,6 % i fylket og 3,7 % i landet). Resultatene tyder på at elevene opplever at mobbing kan skje uten at det nødvendigvis følges opp fra skolen sin side. 20 % av elevene i fylket som oppgir mobbing fra medelever, sier samtidig at skolen visste om mobbingen, men gjorde ikke noe med det. I august 2017 ble det iverksatt endringer i opplæringslovens bestemmelser om skolemiljø og mobbing. Den nye loven skal sikre nulltoleranse mot mobbing. Samtidig ble aktivitetsplikten for skolene skjerpet og har fått mer oppmerksomhet. Alle som jobber på skolen skal følge med, varsle og gripe inn overfor mobbing og krenkelser. Den tidligere vedtaksplikten for skolene er fjernet. Mobbing viser seg å samvariere systematisk med støtte fra lærerne og læringskultur. Læringskultur måler klimaet for læring i klassen med særlig fokus på arbeidsro, og om det oppleves som lov å feile. Det innebærer at dersom elevene opplever læreren som støttende og som en god klasseleder, oppgir elevene samtidig mindre grad av mobbing. Grad av arbeidsro i timene er en enkeltfaktor som kan gi en pekepinn på hvordan læreren håndterer rollen som klasseleder. I tillegg er arbeidsro i timene en viktig faktor for læring. Alt i alt oppgir en stor del av elevene at det er god arbeidsro i timene, nærmere bestemt 70 % av de som har besvart undersøkelsen. Dette betyr at en relativt stor andel av elevene er litt mer lunkne i sin tilbakemelding hva gjelder arbeidsro i timene. Hele 13 % av elevene svarer at det ikke er god arbeidsro i timene. 1 Mobbing er et samlemål som angir andelen elever som oppgir at de i en eller annen kombinasjon er mobbet av medelever, digitalt mobbet av noen på skolen eller mobbet av voksne på skolen. 2 Rambøll har kun fått tillatelse til å publisere resultater på mobbeindikatoren for skoleåret 2017/18, derfor presenteres ingen historiske data på denne indikatoren i figuren. Data fra tidligere år er hentet fra Utdanningsdirektoratets rapportportal. 26

29 Mobbing: (andel elever som har opplevd mobbing) Kilde: Hjernen og Hjertet. Foto: Fotolia.com 27

30 Yrkesfagelevene opplever mindre grad av arbeidsro enn elevene ved studieforberedende. Det er særlig elevene innenfor programmene restaurant- og matfag, design- og håndverk, teknikk og industriell produksjon samt bygg- og anlegg som rapporterer om liten grad av arbeidsro i timene. I Lærerundersøkelsen blir lærerne bedt om å ta stilling til samme påstand som elevene når det gjelder arbeidsro i timene. Resultatene viser at lærerne oftere enn elevene opplever at det er god arbeidsro i timene (83 %). Årsaken til forskjellen mellom elevene og lærerne er ikke entydig, men fordi elevene er i en læringssituasjon, er det grunn til å vektlegge elevenes opplevelse av arbeidsro i timene. Motivasjon er et av områdene i Elevundersøkelsen hvor skåren har vært noe lav over flere år. Dette gjelder både i fylket og på landsbasis. Som vist tidligere, har dessuten Aust-Agder ofte hatt en lavere skåre enn landet, både i grunnskolen og i videregående skole. Fordi motivasjon bidrar til innsats og læring 3, er det viktig å tilrettelegge for dette i skolen. Motivasjon måles ut i fra tre underliggende spørsmål i Elevundersøkelsen. Av disse er elevene mest negative på spørsmålet om hvor godt de liker skolearbeidet. Det er ikke uventet at ungdommene er noe lunkne til skolearbeid, men det at nær 20 % sier at de ikke liker skolearbeidet, er høyt. Motivasjonen daler gradvis etter hvert som elevene beveger seg oppover i trinnene, og er noe lavere på studieforberedende utdanningsretning enn i yrkesfaglig retning. De minst motiverte elevene befinner seg innenfor utdanningsprogrammene kunst, design og arkitektur samt medier og kommunikasjon. De mest motiverte elevene er innenfor elektrofag. Elevundersøkelsen viser at elevenes motivasjon samvarierer med en rekke forhold. Dette gjelder elevenes trivsel i skolen, mestring av skolearbeidet, støtte fra lærerne, læringskultur i klassen, praktisering av vurdering for læring, støtte hjemmefra og opplevelse av elevdemokrati og medvirkning på skolen. Når lærerne skal vurdere elevenes motivasjon, så er de svært positive til elevenes interesse for å lære på skolen. Langt de fleste opplever også at elevene liker skolearbeidet. Til tross for at svaralternativene er ulike i Elev- og Lærerundersøkelsen på dette spørsmålet, så kan resultatene tyde på at lærerne oftere opplever at elevene liker skolearbeidet enn det elevene selv oppgir. En del lærere oppgir imidlertid at elevene burde prioritere skolearbeidet i større grad (27 %). Foto: Fotolia.com 3 Hattie

31

32 5. Læringsutbytte I videregående opplæring handler det målbare læringsutbyttet om karakterer og fagbrev/kompetansebevis. I tillegg må læringsresultatene i videregående opplæring ses i lys av kompetansen fra grunnskolen. 5.1 Kompetansen fra grunnskolen Kompetansen som elevene tar med seg fra grunnskolen, består av flere elementer. Den faglige kompetansen kartlegges som oftest gjennom grunnskolepoengene. I tillegg kommer data om grunnleggende ferdigheter slik de testes gjennom nasjonale prøver. I et mer utvidet perspektiv handler kompetansen fra grunnskolen også om mestringserfaringer, motivasjon for læring med mer. Uansett får alle disse forholdene betydning både for den senere gjennomføringen i videregående opplæring og for læringsresultatene i form av karakterer. Dette budskapet dokumenteres, formidles og diskuteres årlig i fylkeskommunens møter med hver av kommunene. For fylkeskommunen er dette en prioritert oppgave, der målet er å bidra med kunnskap og skape felles oppmerksomhet om sammenhengene i det 13-årige løpet i grunnopplæringen. Kilde: Skoleporten I Regionplan Agder 2020 er målet at grunnskolepoengene skal være på nivå med landet eller bedre innen planperiodens utløp. Grunnskolepoengene i fylket viser en skrittvis forbedring de siste årene, og forskjellen til landet våren 2017 er en skarve tidel. Sett i forhold til landsgjennomsnittet er dette det beste resultatet for Aust-Agder som vi har data på. 30

33 Kilde: Skoleporten Når fylkessnittene fordeles stigende i forhold til landssnittet, plasserer Aust-Agder seg i den øvre halvdelen av fylkene. Som tidligere er det stor variasjon i grunnskolepoengene mellom kommunene i fylket. Våren 2017 hadde Froland kommune de laveste grunnskolepoengene med 38,2 poeng, og Bykle kommune kom høyest med 43,2 poeng. I alt 8 kommuner oppnådde grunnskolepoeng som var høyere enn landets, deriblant de største kommunene Arendal og Grimstad. Tilsvarende antall kommuner for våren 2016 var 4. Når det gjelder kjønn, er det jentene som står for den tydelige forbedringen i fylkets grunnskolepoeng fra 2016 til Våren 2017 hadde jentene i Aust-Agder en skåre på 44,1 mot 42,4 året før og mot 43,7 for landet. Guttenes poengsum var på sin side 38,8, mens landets sum for guttene var 39,2. På 9. trinn måles grunnleggende ferdigheter i lesing og regning, jf. nedenfor. Skalaen for prøvene går fra mestringsnivå 1 til 5, der mestringsnivå 5 innebærer høyest kompetanse. Kilde: Skoleporten 31

34 Kilde: Skoleporten For den grunnleggende ferdigheten lesing har Aust-Agder gjennomgående en høyere andel elever på de laveste mestringsnivåene enn landet. For regning er bildet mer sammensatt. Ved siste måling har imidlertid fylket en lavere andel enn landet på nivå 1 og 2. SSB har publisert tall som viser en klar sammenheng mellom prestasjoner på nasjonale prøver og sannsynligheten for å fullføre og bestå videregående opplæring. For øvrig gjennomføres de nasjonale prøvene på høsten. Ved prøvene på 9. trinn har dermed elevene minst 1,5 år igjen av tiden på ungdomsskolen. Kilder: Skoleporten og Hjernen og Hjertet Elevenes motivasjon har stor betydning for både trivsel og læring. I diagrammet ovenfor fremkommer tall for elevundersøkelsen fra 7. trinn frem til Vg3. Aust-Agder har nesten gjennomgående en noe lavere skåre enn landet. Dersom en skal få til et taktskifte både for gjennomføring og læringsresultater i videregående opplæring, er dermed motivasjonen for skole og læring en stor og grunnleggende utfordring. 32

35 Alt i alt er det positivt at grunnskolepoengene stadig styrker seg. Samtidig er det viktig å ha et bredere perspektiv på elevenes kompetanse fra grunnskolen, slik som resultatene fra nasjonale prøver bidrar til. Videre har elevene som går ut fra 10. trinn i Aust-Agder lavere motivasjon for læring og skole enn gjennomsnittseleven i landet. Dette innebærer en utfordring i forhold til gjennomføringen så vel som læringsresultatene i videregående opplæring. 5.2 Fag-/svenneprøver Aust-Agder fylkeskommune har som mål at andelen lærlinger som består fag-/ og svenneprøven skal økes. Som tabellen nedenfor viser, så har utviklingen i fylket vært positiv de siste årene, og med en topp ved siste måling i 2016/17. Utviklingen ser ut til å gå i riktig retning i Aust-Agder når det gjelder andelen av de som går opp til fag- /svenneprøve, som består. Fortsatt ligger imidlertid Aust-Agder noe lavere enn landet, men likevel nærmere landsnivået enn tidligere år. Som tabellen nedenfor viser, så var det ett prosentpoeng færre i fylket enn landet som består (93 % i Aust-Agder og 94 % i landet) i 2016/17. Resultater fag-svenneprøver, Aust-Agder og nasjonalt, Prosent. Aust-Agder Landet Bestått Ikke bestått Kvinner 93 7 Menn 93 7 Totalt 93 7 Kvinner 93 7 Menn 94 6 Totalt 94 6 Kilde: Bestilling fra Utdanningsdirektoratet Det har over flere år vært en klar kjønnsforskjell i fylket når det gjelder andelen som består fagprøven. Tabellen ovenfor viser at dette bildet er endret ved den siste målingen i 2016/17 der andelen i fylket som besto prøven var lik for både menn og kvinner (93 %). Hvorvidt dette er en tilfeldig variasjon mellom årene, eller om det signaliserer en etablert tendens, er vanskelig å si noe om før det foreligger tall for senere år. «Bestått» fag-/svenneprøve inkluderer både de som oppnådde karakteren «bestått» og «bestått meget godt». Videre analyser viser at noe færre av de som gikk opp til prøve i Aust-Agder 33

36 oppnådde karakteren «Bestått meget godt» sammenliknet med landet. Dette skyldes en forskjell mellom jentene i Aust-Agder og landet som helhet. Det var klart færre av jentene i fylket som oppnådde denne karakteren enn hva som var tilfellet i landet. Tallene fra Utdanningsdirektoratet skiller ikke mellom de ulike kandidattypene (lærling, praksiskandidat eller som elev med fagopplæring i skole). På grunn av mangel på læreplasser har om lag 70 til 110 søkere til læreplass bekreftet tilbudet om Vg3 fagopplæring i skole de siste årene. Som en del av kvalitetsoppfølgingen av Vg3-tilbudet i skole, hadde det vært nyttig å kunne skille resultatene mellom de ulike gruppene. Det finnes dessverre ikke offisielle tall utelukkende for elever i Vg3 fagopplæring i skole. Fylkeskommunen vil be Utdanningsdirektoratet om at dette utvikles og publiseres. Fylkesrådmannen utarbeidet en politisk sak om tilbud og kvalitetssikring i Vg3 fagopplæring i skole i juni I denne saken presenteres avlagte prøver med prøveresultat innenfor dette opplæringstilbudet for de tre siste årene ( ). Av de 157 personene som gikk opp til prøve i denne treårsperioden, var det 39 som ikke besto, noe som utgjør en andel på 25 %. En så høy andel vitner om et behov for økt oppmerksomhet rundt dette opplæringstilbudet. En har besluttet å gjennomføre Utdanningsdirektoratets nyutviklede Elevundersøkelse for Vg3 fagopplæring i skole våren 2018 som et ledd i kvalitetsoppfølgingen av dette tilbudet. 5.3 Elevenes karakterer Tabellen nedenfor viser elevenes samlede karaktersnitt for Samlet karaktersnitt er et samlemål på elevenes eksamens- og standpunktkarakterer 5. Det fremgår at skåren for Aust- Agder er noe lavere enn for landet, henholdsvis 0,1 karakter i snitt lavere innenfor alle de tre utdanningsretningene. De siste fem årene har elevenes samlede karaktersnitt forbedret seg gradvis. I 2012/13 var karaktersnittet 3,63, og det er særlig innenfor studieforberedende utdanningsprogram at det har vært en forbedring løpet av femårsperioden. Samlet karaktersnitt, Aust-Agder og nasjonalt, Aust-Agder Alle fylker Studieforberedende utdanningsprogram 4,0 4,1 Påbygging til generell studiekompetanse 3,3 3,4 Yrkesfaglige utdanningsprogram 3,7 3,8 Total 3,8 4,0 Kilde: Hjernen og Hjertet/Vigo I de fire tabellene nedenfor fremstilles standpunktkarakterer og eksamenskarakter i programfag og fellesfag. Fagene er sortert i stigende rekkefølge ut fra fylkesskåren. Samlet sett er standpunktkarakterene i fylket bedre enn eller lik landssnittet i 7 av 20 fellesfag og i 15 av 43 programfag (se tabeller lenger nede i fremstillingen). Når det gjelder eksamen viser tallene at gjennomsnittskåren er lik eller bedre enn landssnittet i 6 av 14 fellesfag og 12 av 24 programfag. Både når det gjelder eksamen og standpunkt, er det altså en overvekt av fag hvor skåren er lavere enn nasjonalt snitt. I mange av disse tilfellene ligger snittet nært opp til landssnittet både når det gjelder fellesfag og programfag. Resultatene varierer en del fra skoleår til skoleår, og særlig i de små fagene med få elever. For å kunne trekke noen slutninger ut i fra karakterskårene i fagene, bør ikke fylkesresultatene bare sammenliknes med siste års måling 4 Inkluderer både planlagte og ufrivillige Vg3-løp med fagopplæring i skole. 5 Med standpunkt menes her også sommerkarakteren i fag som ikke er avsluttende. 34

37 på landsbasis, men bør også ses på tvers av flere år samt på tvers av ulike vurderingsformer (eksamen og standpunkt). Det er noen fellesfag som utmerker seg ved at skåren i fylket er lavere enn landet i flere år, både når det gjelder standpunkt og eksamen. Dette gjelder yrkesfaglig norsk, norsk sidemål studieforberedende, norsk sidemål påbygg, yrkesfaglig engelsk og matematikk 1T studieforberedende. I noen av matematikkfagene har standpunkt- og eksamensskåren vært positiv i fylket sammenliknet med landet over flere år. Dette gjelder matematikk 1P-Y yrkesfaglig, matematikk 2P-Y påbygg og matematikk 1T-Y. Det sistnevnte faget er imidlertid et svært lite fag og få tilgjengelige eksamensresultater å sammenlikne med de siste årene. Dersom man skal trekke frem programfag hvor resultatene skiller seg negativt fra landssnittet, både i standpunkt og eksamen, og over flere år, så gjelder det særlig fag knyttet til medier og kommunikasjon. Standpunktskåren i andre programfag skiller seg imidlertid positivt fra landssnittet over flere år. Flere av fagene innenfor musikk, dans og drama kan her trekkes frem, samt biologi 2. I sistnevnte fag er det en tilsvarende positiv tendens også i eksamensresultatene. Standpunkt fellesfag 2016/17 Aust-Agder fylke Nasjonalt Norsk sidemål påbygg 3,0 3,2 Norsk hovedmål påbygg 3,3 3,4 Matematikk 1P-Y yrkesfaglig 3,4 3,3 Matematikk 2P-Y påbygg 3,4 3,3 Norsk yrkesfaglig 3,4 3,7 Engelsk yrkesfaglig 3,4 3,6 Naturfag påbygg 3,4 3,6 Matematikk 1P studieforberedende 3,5 3,5 Matematikk 2P studieforberedende 3,5 3,6 Norsk sidemål studieforberedende 3,6 3,8 Naturfag yrkesfaglig 3,6 3,6 Tysk 2 3,6 3,9 Spansk 2 3,7 4,1 Matematikk 1T studieforberedende 3,8 4,0 Norsk hovedmål studieforberedende 3,9 3,9 Samfunnsfag 4,0 4,2 Fransk 2 4,0 4,1 Engelsk studieforberedende 4,2 4,3 Naturfag studieforberedende 4,2 4,2 Matematikk 1T-Y yrkesfaglig 4,3 3,9 Kilde: Skoleporten 35

38 Standpunkt programfag 2016/17 Aust-Agder fylke Nasjonalt Kosthold, ernæring og helse, kokk/servitørfag 2,9 3,6 Produksjon - industriteknologi 3,2 3,9 Reparasjon og vedlikehold - industriteknologi 3,5 3,8 Forvaltning og drift - landbruk og gartnernæring 3,5 4,2 Matematikk R1 3,6 4,1 Matematikk S2 3,6 3,7 Treningslære 2 3,6 4,0 Produksjon - frisør 3,6 4,0 Mediekommunikasjon - medier og komm. 3,6 4,1 Mediedesign/medieuttrykk - medier og komm. 3,6 4,1 Medieproduksjon - medier og kommunikasjon 3,6 4,2 Matematikk S1 3,7 3,8 Bransjelære - byggteknikk 3,7 3,8 Dokumentasjon og kvalitet - industriteknologi 3,7 3,8 Råvarer og produksjon - kokk- og servitørfag 3,7 3,9 Servering, bransje og miljø, kokk/servitørfag 3,7 3,9 Økonomi og adm. - salg, service og sikkerhet 3,7 3,6 Fysikk 2 3,8 4,1 Yrkesutøvelse - helsearbeiderfag 3,8 4,1 Engelskspråklig litteratur og kultur 3,9 4,2 Sosialkunnskap 3,9 4,1 Kommunikasjon/samhandl. - helsearbeiderfag 3,9 4,2 Frisyredesign - frisør 3,9 3,8 Markedsføring og salg - salg, service/sikkerhet 3,9 3,9 Matematikk R2 4,0 4,1 Internasjonal engelsk 4,0 4,2 Samfunnsfaglig engelsk 4,0 4,1 Politikk og menneskerettigheter 4,0 4,1 Prod. og tjenesteyting - landbruk/gartnernæring 4,0 4,2 Rettslære 2 4,1 4,2 Økonomi og ledelse 4,1 4,1 Automatiseringssystemer - elenergi 4,1 4,0 Data- og elektronikksystemer - elenergi 4,1 4,1 Helsefremmende arbeid - helsearbeiderfag 4,1 4,2 Sikkerhet - salg, service og sikkerhet 4,1 3,9 Kjemi 2 4,2 4,1 Produksjon - byggteknikk 4,2 4,0 Elenergisystemer - elenergi 4,3 4,1 Biologi 2 4,4 4,2 Samfunnsøkonomi 2 4,5 4,1 Teaterproduksjon 2 5,3 5,1 Scenisk dans 3 5,5 4,9 Instrument, kor og samspill 2 5,6 5,1 Kilde: Skoleporten 36

39 Eksamen fellesfag 2016/17 Aust-Agder fylke Nasjonalt Matematikk 1P studieforberedende 2,3 2,4 Matematikk 1T studieforberedende 2,4 3,4 Norsk sidemål påbygg 2,4 2,7 Matematikk 2P-Y påbygg 2,7 2,6 Norsk hovedmål påbygg 2,8 2,8 Engelsk yrkesfaglig 2,9 3,1 Matematikk 1P-Y yrkesfaglig 3,0 3,0 Norsk sidemål studieforberedende 3,0 3,3 Tysk 2 3,1 3,4 Spansk 2 3,2 3,4 Norsk yrkesfaglig 3,3 3,5 Norsk hovedmål studieforberedende 3,5 3,5 Fransk 2 3,6 3,3 Engelsk studieforberedende 3,7 3,7 Kilde: Skoleporten Foto: Fotolia.com 37

40 Eksamen programfag 2016/17 Aust-Agder fylke Nasjonalt Rettslære 2 3,1 3,3 Treningslære 2 3,1 3,3 Internasjonal engelsk 3,2 3,5 Matematikk R1 3,5 3,8 Samfunnsfaglig engelsk 3,5 3,3 Økonomi og ledelse 3,5 3,8 Matematikk R2 3,6 3,8 Matematikk S1 3,6 3,5 Fysikk 2 3,6 3,6 Byggteknikk tverrfaglig 3,6 4,0 Frisør tverrfaglig 3,6 4,0 Matematikk S2 3,7 3,5 Engelskspråklig litteratur og kultur 3,7 3,5 Sosialkunnskap 3,7 3,6 Biologi 2 3,7 3,4 Kjemi 2 3,7 3,3 Helsearbeiderfag tverrfaglig 3,8 4,2 Industriteknologi tverrfaglig 3,8 3,8 Medier og kommunikasjon tverrfaglig 3,8 4,3 Elenergi tverrfaglig 3,9 4,0 Landbruk/gartnernæring tverrfaglig 3,9 4,4 Kokk- og servitørfag tverrfaglig 3,9 3,9 Politikk og menneskerettigheter 4,0 3,5 Salg, service og sikkerhet tverrfaglig 4,1 3,9 Kilde: Skoleporten 38

41 Karakterer sier mer om læringsutbyttet dersom de ses i sammenheng med utgangspunktet. Elevenes utvikling i karakterer fra grunnskolen til de ulike trinnene i videregående skole sier noe om i hvilken grad skolen bidrar til å øke elevenes læringsutbytte, og dermed skolenes bidrag i form av merverdi. Karakterutvikling fra grunnskolen Kilde: Hjernen og Hjertet Som vist i figuren ovenfor er det nedgang i karakterskåren på -0,18 fra 10. trinn til videregående skole, uavhengig av hvilket trinn eleven befinner seg på i videregående skole. Historiske data viser imidlertid at i løpet av de siste fem årene, er karakternedgangen minst ved den siste målingen i 2016/17. I landet som helhet er det også en nedgang, men denne er noe svakere enn i fylket (-0,14). Det er en klar forskjell mellom de ulike utdanningsretningene når det gjelder elevenes karakterutvikling fra grunnskolen til videregående skole. I yrkesfaglige utdanningsprogram er det en positiv utvikling i karakterer (0,25), mens det i studieforberedende utdanningsprogram er en klar negativ utvikling (-0,47). Det er også en negativ karakterutvikling blant elevene innenfor studieforberedende utdanningsprogram på nasjonalt nivå, men nedgangen er noe mindre enn i fylket (-0,36). Det er især innenfor utdanningsprogrammene kunst, arkitektur og design, studiespesialisering og til dels musikk, dans og drama at nedgangen er tydeligst fra grunnskolen til fylkets videregående skoler. Innenfor kunst, arkitektur og design er nedgangen klart mindre på landsbasis enn på fylkesnivå. 39

42

43 6. Ledelse og kompetanse I Lærerundersøkelsen blir lærerne bedt om å besvare tolv spørsmål for å vurdere ledelse og samarbeid ved skolen. Flere studier viser en sammenheng mellom skoleledelse og elevers læring, og god skoleledelse kjennetegnes av aktivt engasjement i den pedagogiske virksomheten. De fleste lærerne er positive til ledelsens pedagogiske engasjement og støtte. Det faktum at i underkant av ¾ av lærerne svarer at de får god støtte, hjelp og veiledning av sin leder, vitner imidlertid om at det er flere lærere ved enkelte skoler som ikke opplever dette. Profesjonelle læringsfellesskap i skolen, og dermed den kollektive dimensjonen, trekkes ofte frem som en kritisk faktor for elevenes læringsutbytte. I gode læringsfellesskap skjer planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringen i samarbeid, noe som gjør at den samlede kompetansen i kollegiet blir tatt i bruk. Resultatene i Lærerundersøkelsen tyder på et forbedringspotensial når det gjelder skolens tilrettelegging for samarbeid mellom kollegaer. Nærmere bestemt gjelder dette samarbeid både om planlegging av opplæringen, vurdering av elevarbeid og om lokale læreplaner i fag. Nær 20 % av lærerne sier at de er uenig i at skolen legger til rette for samarbeid på disse områdene. Det viser seg videre at kontaktlærerne er noe mer negative enn øvrige lærere i vurderingen av samarbeidsområdene nevnt ovenfor. Et godt opplæringstilbud både i skole og bedrift forutsetter satsing på kompetanse hos skoleeier, skoleledelse, lærere, andre ansatte i skolen, instruktører og prøvenemndsmedlemmer. Aust-Agder fylkeskommune har mål om at det gjennom systematiske etter- og videreutdanningstiltak skal bygges tydelig ledelse og nødvendig kompetanse på alle nivåer i organisasjonen. Fylkeskommunen administrerer omfattende etter- og videreutdanning både i regi av statlige ordninger og med egne kompetansetiltak basert på foreliggende behov og etterspørsel. Eksempler som kan nevnes er «Kompetanse for kvalitet» som er videreutdanning for lærere og kompetansetiltak for yrkesfaglærere som er et pilotprosjekt som gir studiepoeng. Tiltaket er et samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune og UiA. Det har også blitt arrangert flere kurs/seminarer innenfor temaene psykisk helse, mobbing og relasjonsledelse. I tillegg ble det gjennomført etterutdanning for lærere og ledere som jobber med voksenopplæring på videregående skoles nivå, og som arbeider med innvandrere/minoritetsspråklige. Kompetansetiltak innenfor ikt med spesielt fokus på pedagogisk bruk av ikt i fagundervisningen kan også trekkes frem. Samlet sett er omfanget av kompetansetiltak for pedagogisk personale, og særlig for yrkesfaglærere, mer enn fordoblet i løpet av de siste årene. Den formelle kompetansen blant lærere i videregående skoler i Aust-Agder er likevel lavere enn i landet (Kostra 2016). Denne tendensen har funnet sted over flere år, og i 2016 hadde 24 % av lærerne i fylket utdanning på høyere nivå fra universitet/høgskole. Til sammenlikning hadde 28 % av lærerne i videregående skole på landsbasis utdanning på tilsvarende nivå. Høyere andel elever i yrkesfaglig enn studieforberedende utdanningsretning i fylket sammenliknet med landet forklarer i noen grad forskjellen. Likevel bør det være et mål å tilrettelegge for at andelen lærere med høyere utdanning nærmer seg landsnivået. 41

44

45 Konklusjon I denne delen oppsummeres funnene fra de tre hovedområdene gjennomføring, læringsmiljø og læringsutbytte. Utgangspunktet er målene som er satt på disse områdene. I målformuleringene er ofte landsgjennomsnittet satt som sammenligningsgrunnlag. En gjennomgangstone for resultatene i årets tilstandsrapport er at resultatene som oftest viser bedring i forhold til tidligere år, men at det på mange felt fortsatt gjenstår et stykke for å nå landsgjennomsnittet. Formidling til læreplasser er et helt sentralt utfordringsbilde for videregående opplæring i Aust- Agder. Derfor er det positivt at den største forbedringen i resultatene fra i fjor handler om formidlingen til læreplasser. Per årsskiftet hadde Aust-Agder en høyere total andel på formidlede søkere enn landet. Bakgrunnen for dette er klart flere lærekontrakter i bedrift. Dette er et svært gledelig resultat, som følger av en rekke bestrebelser for å styrke formidlingen. Gjennomføring Andelen unge uten og utenfor videregående opplæring synker, selv om fylkets andel er høyere enn landets. Sett i forhold til landet er det Aust-Agders jenter som bidrar til et negativt avvik. Ved å trekke inn hvorvidt unge ikke bare er uten og utenfor videregående opplæring, men også uten arbeid, blir den negative differansen til landet større. Alt i alt forteller dette at utenforskap er en tydelig problemstilling for Aust-Agder. De siste kulltallene for gjennomføring på 71,8 % (2011-kullet) viser en svak nedgang og en lavere andel enn målet om 75 % og landet (73 %). Nytt for 2011-kullet er at det også er laget tall som inkluderer de som går mot planlagt grunnkompetanse. Når disse inkluderes, har Aust-Agder en andel på 74,3 %. Fortsatt er det jentene på yrkesfag som står for det største negative avviket sammenlignet med landet. For skoleåret har Aust-Agder en høyere andel enn tidligere skoleår som fullfører og består skoleåret. Med 81,8 % er det imidlertid en vei å gå for å nå målet om 84 %. Sett i forhold til landet er det studieforberedende og påbygg som har negative avvik. For studieforberedende handler avviket fra landssnittet om høyere andeler som enten ikke tar alle de planlagte fagene et skoleår eller som slutter i løpet av skoleåret. Mange unge i fylket har helsemessige og sosiale utfordringer som gjør at videregående opplæring blir krevende. Dette handler om utfordringsbildet knyttet til behovet for tett oppfølging gjennom hele opplæringsløpet, herunder satsing på psykisk helse i skolen. Som nevnt ovenfor er formidlingen til læreplasser klart forbedret siden sist år. Formidlingen til ordinære læreplasser har økt fra under 60 % til om lag 69 %. Videre er totaltallet for formidlingen (80,6 %) om lag ett prosentpoeng høyere enn landet. Dette styrker grunnlaget for bedre kulltall for gjennomføring i videregående opplæring i fylket totalt sett. Når vi kun ser på gjennomføringen av påbegynte kontrakter, har fylket en klar forbedring for andelen som oppnår fagbrev to år etter påbegynt kontrakt. Målt etter fem år fra kontraktsinngåelsen har fylket en nedgang i andelen fra tilsvarende måling i fjor, samtidig en svak oppgang over en lengre tidsperiode. 43

46 Stadig flere etterspør fylkeskommunens karriereveilednings- og voksenopplæringstjenester. Gitt at en høy andel unge i Aust-Agder er utenfor videregående opplæring og arbeid, er voksenopplæring for mange en viktig vei ut av en krevende livssituasjon. Målet for gjennomføring for voksenopplæringen er å øke andelen som fullfører og består sin videregående opplæring tre år etter oppstart. Selv om de siste tallene viser at andelen har gått ned sist år, er tendensen positiv når en ser utviklingen i et lengre tidsperspektiv. Både ved telling etter tre og fem år fra oppstart har dessuten Aust-Agder høyere andeler som fullfører og består enn landet. Dette er oppløftende tall. Læringsmiljø Årets Lærlingundersøkelse viser gode resultater sammenliknet med landet, til tross for en nedgang på enkelte indikatorer fra i fjor. Eksempelvis trives færre av lærlingene faglig og/eller sosialt på arbeidsplassen. En del av lærlingene svarer dessuten at jobben ikke nødvendigvis er utfordrende på en positiv måte. Tilpasning av faglige utfordringer er avgjørende for motivasjon og bør vektlegges i lærebedriftene. Svarprosentene i Lærlingundersøkelsen er, som i fjor, svært lav i fylket. Kun 46 % av lærlingene svarte på undersøkelsen. Dette er nesten 10 prosentpoeng lavere svarprosent enn i landet (55 %). Resultatene i Elevundersøkelsen har samlet sett vært relativt stabile over flere år. Det er en liten forbedring i fylket på enkelte indikatorer i årets undersøkelse, men fortsatt er skåren lavere enn i landet på tre av indikatorene. Den faglige motivasjonen blant elevene i fylket er fortsatt en utfordring. Dette gjelder også i landet, der skåren på motivasjon har gått noe ned siden i fjor. Nivået i landet er nå identisk med Aust-Agder. Etter hvert som elevene beveger seg oppover i trinnene på videregående, synker den faglige motivasjonen. Yrkesfagelevene er dessuten noe mer motiverte enn elevene innenfor studieforberedende utdanningsretning. Utfordringsbildet skissert i fjorårets tilstandsrapport knyttet til å styrke motivasjonen for læring viser seg å fortsatt være gjeldende, dette indikeres både i Elev- og Lærerundersøkelsen. I Lærerundersøkelsen etterlyser en del lærere mer faglig innsats fra elevenes side. Lærernes rolle for å oppnå dette belyses imidlertid ikke i undersøkelsen. Foto: Fotolia.com 44

47 Både Elev-, Lærer- og Lærlingundersøkelsen viser at mobbing fortsatt skjer både i de videregående skolene og i lærebedriftene i fylket. Flere lærlinger enn i fjor sier at de mobbes på arbeidsplassen, og til tross for nedgang i andelen elever som mobbes, ligger fortsatt fylket høyere enn landet. For elevene er forskjellen fra landet særlig markant i Vg1. Utfordringen med å tilrettelegge for gode læringsmiljø for å redusere mobbing, som ble trukket frem i fjorårets tilstandsrapport, er fortsatt svært aktuell. Mobbing i denne sammenheng dreier seg dessuten ikke bare om mobbing mellom elever og lærlinger, men også om digital mobbing og ikke minst mobbing fra voksne. I tillegg avdekker Lærlingundersøkelsen opplevde samarbeidsproblemer i enkelte lærebedrifter. Resultatene gir grunn for å reise spørsmål om mobbing følges godt nok opp av skolen og i lærebedriftene. Læringsutbytte Kompetansen fra grunnskolen har betydning for gjennomføringen og læringsresultatene i videregående opplæring. Grunnskolepoengene i Aust-Agder øker, og for våren 2017 var disse kun ett tidel lavere enn landets. Resultater fra nasjonale prøver gir et mer blandet bilde, samtidig som motivasjonen for skole og læring ved flesteparten av målingene de siste årene er lavere i Aust-Agder enn landet fra 7. trinn og 10. trinn og helt frem til Vg3. Fylkeskommunen har satt mål om at andelen som består fag- og svenneprøven forbedres. I 2017 besto 93 % fagprøven, mens tallet i 2014 var 91 %. Selv om resultatet for 2017 var ett prosentpoeng lavere enn landets, går likevel utviklingen her i riktig retning. Et annet positivt trekk er kjønnsdimensjonen. Mens det tidligere har vært en kjønnsforskjell i Aust-Agder for andelen som består, der jentene har skåret lavere enn guttene, var andelen som besto prøven lik for begge kjønn i For karakternivået i videregående skole er fylkeskommunens målsetting at nivået er likt eller bedre enn for landet. Tall på samlet karaktersnitt viser at Aust-Agders gjennomsnittskarakter er en tidel lavere enn landet for alle de tre utdanningsretningene. Dermed er det stadig en vei å gå for å nå målsettingen. Enkelte fag har lavere standpunkt- og eksamenskarakter over tid, slik som norsk sidemål studieforberedende og påbygg samt norsk yrkesfag. Karakterutviklingen fra grunnskolen gir et bilde av merverdien som skapes i videregående opplæring. På yrkesfag har Aust-Agder en svakt bedre karakterutvikling enn landet, mens utviklingen på studieforberedende er svakere enn i landet. Arbeidet for å styrke elevenes læringsutbytte handler om en rekke ting, slik som pedagogisk ledelse, læringsfelleskap og fokus på systematisk kvalitetsutvikling. Dessuten handler det om kapasitet både i skolene og hos skoleeier. Uansett er arbeidet med å styrke elevenes læringsutbytte fortsatt en tydelig utfordring for Aust-Agder fylkeskommune. 45

48 Skolesider Indikatorene som presenteres per skole knyttes til satsingsområdene læringsmiljø, læringsresultater og gjennomføring, og dataportalen Hjernen og Hjertet er benyttet som kilde. Mer konkret presenteres samtlige overordnede indikatorer i Elevundersøkelsen for å belyse læringsmiljø. Resultatene for mobbing baseres på et samlemål på mobbing der digital mobbing, mobbing fra voksne til elev og mellom elever inngår. Resultatene for samtlige indikatorer i Elevundersøkelsen, foruten mobbing, vises ved bruk av gjennomsnittsskåre. Gjennomføring belyses ved bruk av andelen elever som fullførte og besto skoleåret. Når det gjelder læringsresultater vises eksamenskarakterene for den enkelte skole samt den gjennomsnittlige karakterutviklingen fra grunnskolen til videregående opplæring, uavhengig av hvilket trinn eleven går på i videregående skole. Karakterpoengsum fra grunnskole til trinn viser utvikling for alle elever i videregående opplæring, uansett hvilket trinn elevene er på i valgte skoleår. Eksamensresultatene i fellesfag og tverrfaglig eksamen i programfag presenteres for å belyse skolens læringsutbytte. Under eksamenskarakterer presenteres fagene hvor skolen har resultater i 2016/17, og hvor faget omfatter ti eller flere elever (Jf. skoleporten). På grunn av ulike studietilbud og ulik størrelse vil det variere hvor mange fag som presenteres ved skolene. Indikatorene har blitt drøftet med fylkets ressursgruppe knyttet til Hjernen og Hjertet. Gruppa består av én representant fra skoleledelsen ved hver skole. Dataene for fullført og bestått og karakterutviklingen fra grunnskolen til trinn er hentet ut i desember Dataene fra Elevundersøkelsen er hentet ut i februar

49 Dahlske videregående skole Foto: Dahlske videregående skole. Elevundersøkelsen 2016/ /18 AAFK Motivasjon 3,7 3,6 3,6 Mestring 4,0 4,0 4,0 Trivsel 4,3 4,3 4,2 Støtte fra lærerne 4,1 4,0 4,1 Felles regler 3,9 4,0 3,9 Læringskultur 4,0 3,9 3,9 Vurdering for læring 3,3 3,3 3,4 Utdanning og yrkesveiledning 3,7 3,6 3,6 Støtte hjemmefra 3,8 3,7 3,8 Faglig utfordring 4,4 4,4 4,4 Elevdemokrati og medvirkning 3,5 3,5 3,4 Mobbet på skolen, andel 4,4 5,0 47

50 Andel som fullfører og består opplæringen Dahlske vgs AAFK Nasjonalt Studieforberedende utdanningsprogram 87,4 87,6 87,0 85,3 86,9 Påbygging til generell studiekompetanse 75,9 83,9 64,2 64,1 67,0 Yrkesfaglige utdanningsprogram 80,8 83,7 81,8 80,4 79,9 Totalt 84,6 86,1 83,7 81,8 83,1 Karakterutvikling fra grunnskolen til trinn Dahlske vgs AAFK Nasjonalt Studieforberedende utdanningsprogram -0,44-0,42-0,44-0,47-0,36 Påbygging til generell studiekompetanse -0,26-0,38-0,53-0,33-0,28 Yrkesfaglige utdanningsprogram 0,24 0,24 0,26 0,25 0,24 Totalt -0,20-0,19-0,22-0,18-0,14 Eksamenskarakterer Dahlske vgs AAFK Nasjonalt Matematikk 1P-Y 3,3 4,1 3,0 (28) 3,0 3,0 Matematikk 2P-Y 3,1 3,3 2,5 (22) 2,7 2,6 Norsk hovedmål studieforberedende 3,4 3,6 3,6 (137) 3,5 3,5 Norsk sidemål 2,8 3,4 2,9 (48) 3,0 3,3 Norsk hovedmål yrkesforberedende 4,3 (14) 3,2 3,5 Norsk påbygg 3,3 2,6 2,9 (42) 2,8 2,8 Engelsk studieforberedende 3,4 3,6 (17) 3,6 3,7 Tverrfaglig eksamen elenergi 4,0 4,4 4,6 (15) 3,9 4,1 Tverrfaglig eksamen helsearbeiderfag 4,6 4,0 3,8 (22) 3,9 4,3 Tverrfaglig eksamen byggteknikk 4,5 (15) 3,7 4,0 Tverrfaglig eksamen salg, service og sikkerhet 4,1 4,0 4,1 (17) 4,1 3,9 48

51 Arendal videregående skole Foto: Arendal videregående skole. Elevundersøkelsen 2016/ /18 AAFK Motivasjon 3,6 3,5 3,6 Mestring 4,0 4,0 4,0 Trivsel 4,2 4,2 4,2 Støtte fra lærerne 4,0 4,0 4,1 Felles regler 3,9 3,8 3,9 Læringskultur 4,0 4,0 3,9 Vurdering for læring 3,4 3,3 3,4 Utdanning og yrkesveiledning 3,5 3,4 3,6 Støtte hjemmefra 3,8 3,8 3,8 Faglig utfordring 4,5 4,5 4,4 Elevdemokrati og medvirkning 3,3 3,2 3,4 Mobbet på skolen, andel 4,6 5,0 49

52 Andel som fullfører og består opplæringen Arendal vgs AAFK Nasjonalt Studieforberedende utdanningsprogram 84,2 78,1 82,6 85,3 86,9 Påbygging til generell studiekompetanse 41,7 51,2 70,0 64,1 67,0 Yrkesfaglige utdanningsprogram 54,1 40,4 63,3 80,4 79,9 Totalt 77,6 71,6 80,4 81,8 83,1 Karakterutvikling fra grunnskolen til trinn Arendal vgs AAFK Nasjonalt Studieforberedende utdanningsprogram -0,59-0,57-0,54-0,47-0,36 Påbygging til generell studiekompetanse -0,65-0,56-0,16-0,33-0,28 Yrkesfaglige utdanningsprogram 0,06 0,06 0,34 0,25 0,24 Totalt -0,54-0,5-0,46-0,18-0,14 Eksamenskarakterer Arendal vgs AAFK Nasjonalt Matematikk 2P 2,6 3,2 3,1 (29) 2,8 2,9 Matematikk 2P-Y 2,3 2,5 3,1 (38) 2,7 2,6 Norsk hovedmål studieforberedende 3,3 3,6 3,7 (217) 3,5 3,5 Norsk sidemål 3,4 3,5 3,2 (109) 3,0 3,3 Norsk påbygg 2,6 2,7 2,6 (56) 2,8 2,8 Engelsk studieforberedende 3,9 4,5 4,0 (29) 3,6 3,7 Tverrfaglig eksamen salg, service/sikkerhet 3,8 3,5 4,1 (19) 4,1 3,9 50

53 Møglestu videregående skole Foto: Møglestu videregående skole. Elevundersøkelsen 2016/ /18 AAFK Motivasjon 3,5 3,5 3,6 Mestring 3,9 3,9 4,0 Trivsel 4,2 4,0 4,2 Støtte fra lærerne 4,1 4,0 4,1 Felles regler 3,9 3,8 3,9 Læringskultur 3,8 3,8 3,9 Vurdering for læring 3,3 3,3 3,4 Utdanning og yrkesveiledning 3,3 3,4 3,6 Støtte hjemmefra 3,7 3,7 3,8 Faglig utfordring 4,3 4,3 4,4 Elevdemokrati og medvirkning 3,4 3,4 3,4 Mobbet på skolen, andel 5,8 5,0 51

54 Andel som fullfører og består opplæringen Møglestu vgs AAFK Nasjonalt Studieforberedende utdanningsprogram 82,4 86,2 87,1 85,3 86,9 Påbygging til generell studiekompetanse 61,4 64,1 55,2 64,1 67,0 Yrkesfaglige utdanningsprogram 69,4 73,8 82,2 80,4 79,9 Totalt 74,6 78,9 83,1 81,8 83,1 Karakterutvikling fra grunnskolen til trinn Møglestu vgs AAFK Nasjonalt Studieforberedende utdanningsprogram -0,58-0,58-0,51-0,47-0,36 Påbygging til generell studiekompetanse -0,38-0,36-0,37-0,33-0,28 Yrkesfaglige utdanningsprogram -0,02 0,01 0,11 0,25 0,24 Totalt -0,32-0,31-0,27-0,18-0,14 Eksamenskarakterer Møglestu vgs AAFK Nasjonalt Matematikk 2P-Y 2,5 2,5 2,2 (19) 2,7 2,6 Norsk hovedmål studieforberedende 4,1 3,0 3,6 (69) 3,5 3,5 Norsk sidemål 3,6 2,8 3,1 (29) 3,0 3,3 Norsk påbygg 2,8 2,6 2,7 (34) 2,8 2,8 Tverrfaglig eksamen barne- og ungdomsarbeiderfaget 4,0 4,1 5,0 (11) 4,6 4,4 Tverrfaglig eksamen ambulansefag 3,7 3,6 4,4 (14) 4,4 4,4 Tverrfaglig eksamen IKT-servicefag 3,3 2,4 3,3 (14) 3,7 3,8 Tverrfaglig eksamen medier/kommunikasjon 4,5 4,1 4,0 (24) 3,8 4,3 52

55 Sam Eyde videregående skole Elevundersøkelsen 2016/ /18 AAFK Motivasjon 3,6 3,7 3,6 Mestring 3,9 3,9 4,0 Trivsel 4,2 4,3 4,2 Støtte fra lærerne 4,0 4,1 4,1 Felles regler 3,9 3,9 3,9 Læringskultur 3,7 3,9 3,9 Vurdering for læring 3,4 3,5 3,4 Utdanning og yrkesveiledning 3,8 3,8 3,6 Støtte hjemmefra 3,7 3,8 3,8 Faglig utfordring 4,2 4,4 4,4 Elevdemokrati og medvirkning 3,4 3,4 3,4 Mobbet på skolen, andel 5,4 5,0 Andel som fullfører og består opplæringen Sam Eyde vgs AAFK Nasjonalt Studieforberedende utdanningsprogram 80,4 86,2 87,2 85,3 86,9 Påbygging til generell studiekompetanse 84,4 76,8 56,3 64,1 67,0 Yrkesfaglige utdanningsprogram 80,0 77,2 78,5 80,4 79,9 Totalt 80,3 78,6 78,8 81,8 83,1 Karakterutvikling fra grunnskolen til trinn Sam Eyde vgs AAFK Nasjonalt Studieforberedende utdanningsprogram -0,23-0,34-0,36-0,47-0,36 Påbygging til generell studiekompetanse -0,29-0,28-0,30-0,33-0,28 Yrkesfaglige utdanningsprogram 0,23 0,16 0,23 0,25 0,24 Totalt 0,13 0,05 0,07-0,18-0,14 53

56 Eksamenskarakterer Sam Eyde vgs AAFK Nasjonalt Matematikk 1P-Y 2,7 2,8 2,9 (38) 3,0 3,0 Matematikk 2P-Y 2,6 2,9 2,4 (40) 2,7 2,6 Norsk hovedmål studieforberedende 2,5 2,9 3,2 (55) 3,5 3,5 Norsk sidemål 2,5 2,6 2,7 (27) 3,0 3,3 Norsk hovedmål yrkesforberedende 3,1 2,9 2,8 (34) 3,2 3,5 Norsk påbygg 2,7 2,6 2,6 (70) 2,8 2,8 Engelsk studieforberedende 2,9 2,8 (12) 3,6 3,7 Engelsk yrkesforberedende 2,8 2,4 2,9 (47) 2,9 3,1 Tverrfaglig eksamen barne- og ungdomsarbeiderfaget 4,7 4,1 4,5 (22) 4,6 4,4 Tverrfaglig eksamen byggteknikk 3,4 3,6 3,3 (32) 3,7 4,0 Tverrfaglig eksamen elenergi 3,2 3,4 3,4 (28) 3,9 4,1 Tverrfaglig eksamen helsearbeiderfag 3,9 4,0 3,7 (33) 3,9 4,3 Tverrfaglig eksamen IKT-servicefag 4,4 4,0 3,9 (28) 3,7 3,8 Tverrfaglig eksamen industriteknologi 4,2 3,9 3,8 (18) 3,7 3,8 Tverrfaglig eksamen kjøretøy 2,9 3,0 2,9 (35) 2,9 3,5 Tverrfaglig eksamen kokk- og servitørfag 3,9 3,9 3,9 (22) 3,9 3,9 Tverrfaglig eksamen medier/kommunikasjon 4,3 3,9 3,5 (28) 3,8 4,3 Tverrfaglig eksamen anleggsteknikk 4,0 4,0 4,3 (67) 4,3 4,2 Tverrfaglig eksamen arbeidsmaskiner 3,3 3,4 3,8 (15) 3,8 3,8 Tverrfaglig eksamen bilskade, lakk/karosseri 2,8 3,3 (11) 3,3 3,6 Tverrfaglig eksamen hudpleie 2,8 3,8 3,8 (10) 3,8 4,2 Tverrfaglig eksamen interiør/utstillingsdesign 4,6 4,3 (12) 4,2 4,1 Tverrfaglig eksamen klima-, energi og miljøteknikk 4,0 4,1 4,4 (14) 4,4 3,9 Tverrfaglig eksamen matfag 3,9 (11) 3,9 4,1 Tverrfaglig eksamen hudpleier 3,5 3,5 (12) 3,5 4,3 54

57 Risør videregående skole Foto: Risør videregående skole. Elevundersøkelsen 2016/ /18 AAFK Motivasjon 3,7 3,7 3,6 Mestring 4,0 4,1 4,0 Trivsel 4,2 4,3 4,2 Støtte fra lærerne 4,1 4,1 4,1 Felles regler 3,9 3,9 3,9 Læringskultur 3,8 4,1 3,9 Vurdering for læring 3,4 3,4 3,4 Utdanning og yrkesveiledning 3,5 3,6 3,6 Støtte hjemmefra 3,7 3,8 3,8 Faglig utfordring 4,4 4,4 4,4 Elevdemokrati og medvirkning 3,4 3,5 3,4 Mobbet på skolen, andel 6,6 5,0 55

58 Andel som fullfører og består opplæringen Risør vgs AAFK Nasjonalt Studieforberedende utdanningsprogram 90,8 80,6 85,9 85,3 86,9 Påbygging til generell studiekompetanse 71,4 60,9 50,0 64,1 67,0 Yrkesfaglige utdanningsprogram 71,9 79,5 92,3 80,4 79,9 Totalt 78,9 78,5 86,0 81,8 83,1 Karakterutvikling fra grunnskolen til trinn Risør vgs AAFK Nasjonalt Studieforberedende utdanningsprogram -0,38-0,56-0,54-0,47-0,36 Påbygging til generell studiekompetanse -0,42-0,44-0,62-0,33-0,28 Yrkesfaglige utdanningsprogram 0,19 0,3 0,37 0,25 0,24 Totalt -0,08-0,15-0,17-0,18-0,14 Eksamenskarakterer Risør vgs AAFK Nasjonalt Norsk hovedmål studieforberedende 2,9 3,2 3,7 (42) 3,5 3,5 Norsk sidemål 2,7 3,2 3,1 (22) 3,0 3,3 Norsk påbygg 2,6 2,6 3,0 (24) 2,8 2,8 Engelsk studieforberedende 3,5 3,4 (51) 3,6 3,7 Tverrfaglig eksamen elenergi 2,7 3,5 4,1 (14) 3,9 4,1 56

59 Tvedestrand og Åmli videregående skole Foto: Tvedestrand og Åmli videregående skole. Elevundersøkelsen 2016/ /18 AAFK Motivasjon 3,7 3,7 3,6 Mestring 4,0 3,9 4,0 Trivsel 4,3 4,2 4,2 Støtte fra lærerne 4,1 4,1 4,1 Felles regler 3,9 3,9 3,9 Læringskultur 3,9 3,8 3,9 Vurdering for læring 3,3 3,4 3,4 Utdanning og yrkesveiledning 3,8 3,8 3,6 Støtte hjemmefra 3,8 3,8 3,8 Faglig utfordring 4,5 4,5 4,4 Elevdemokrati og medvirkning 3,5 3,4 3,4 Mobbet på skolen, andel 3,9 5,0 57

60 Andel som fullfører og består opplæringen Tvedestrand og Åmli vgs AAFK Nasjonalt Studieforberedende utdanningsprogram 79,5 87,5 87,0 85,3 86,9 Påbygging til generell studiekompetanse 65,2 84,6 66,7 64,1 67,0 Yrkesfaglige utdanningsprogram 78,0 75,4 82,2 80,4 79,9 Totalt 78,0 82,8 83,7 81,8 83,1 Karakterutvikling fra grunnskolen til trinn Tvedestrand og Åmli vgs AAFK Nasjonalt Studieforberedende utdanningsprogram -0,57-0,40-0,36-0,47-0,36 Påbygging til generell studiekompetanse -0,58-0,45-0,27-0,33-0,28 Yrkesfaglige utdanningsprogram 0,23 0,20 0,38 0,25 0,24 Totalt -0,29-0,20-0,06-0,18-0,14 Eksamenskarakterer Tvedestrand og Åmli vgs AAFK Nasjonalt Matematikk 2P-Y 2,2 2,7 3,2 (17) 2,7 2,6 Norsk hovedmål studieforberedende 2,8 3,3 3,1 (63) 3,5 3,5 Norsk sidemål 3,2 3,1 2,8 (37) 3,0 3,3 Norsk hovedmål yrkesforberedende 3,1 3,6 (12) 3,2 3,5 Norsk påbygg 2,9 2,4 2,8 (22) 2,8 2,8 Tverrfaglig eksamen barne- og ungdomsarbeiderfaget 3,9 3,6 4,9 (12) 4,6 4,4 Tverrfaglig eksamen helsearbeiderfag 4,2 3,7 4,3 (14) 3,9 4,3 58

61 Setesdal vidaregåande skule Foto: Setesdal vidaregåande skule, avd. Valle. Elevundersøkelsen 2016/ /18 AAFK Motivasjon 3,6 3,4 3,6 Mestring 3,9 3,9 4,0 Trivsel 4,2 4,1 4,2 Støtte fra lærerne 4,2 4,1 4,1 Felles regler 4,0 3,9 3,9 Læringskultur 4,1 3,8 3,9 Vurdering for læring 3,6 3,5 3,4 Utdanning og yrkesveiledning 3,6 3,7 3,6 Støtte hjemmefra 3,9 3,8 3,8 Faglig utfordring 4,5 4,4 4,4 Elevdemokrati og medvirkning 3,6 3,4 3,4 Mobbet på skolen, andel 5,1 5,0 59

62 Andel som fullfører og består opplæringen Setesdal vidaregåande skule AAFK Nasjonalt Studieforberedende utdanningsprogram 84,0 89,0 85,2 85,3 86,9 Påbygging til generell studiekompetanse 48,3 75,9 83,9 64,1 67,0 Yrkesfaglige utdanningsprogram 76,0 81,0 81,3 80,4 79,9 Totalt 78,6 85,6 84,1 81,8 83,1 Karakterutvikling fra grunnskolen til trinn Setesdal vidaregåande skule AAFK Nasjonalt Studieforberedende utdanningsprogram -0,50-0,47-0,41-0,47-0,36 Påbygging til generell studiekompetanse -0,50-0,59-0,29-0,33-0,28 Yrkesfaglige utdanningsprogram 0,29 0,28 0,39 0,25 0,24 Totalt -0,27-0,29-0,21-0,18-0,14 Eksamenskarakterer Setesdal vidaregåande skule AAFK Nasjonalt Matematikk 1P studieforberedende 2,4 3,0 2,3 (24) 2,3 2,4 Matematikk 2P 3,5 2,5 2,5 (11) 2,8 2,9 Matematikk 2P-Y 1,7 3,1 3,1 (14) 2,7 2,6 Norsk hovedmål studieforberedende 3,3 3,5 3,3 (63) 3,5 3,5 Norsk sidemål 3,4 3,5 3,0 (40) 3,0 3,3 Norsk påbygg 2,3 2,6 3,0 (30) 2,8 2,8 Engelsk yrkesforberedende 2,3 3,5 (10) 2,9 3,1 Tverrfaglig eksamen reiseliv 3,5 4,3 4,4 (11) 4,4 4,7 60

63 61 Tilstandsrapport 2017

64