Selvberging, svømming og livredningsmerker for NLS' kursvirksomhet. Instruktørveiledning

Transkript

1 Selvberging, svømming og livredningsmerker for NLS' kursvirksomhet Instruktørveiledning Norges Livredningsselskaps tilbud om kurs i selvberging, svømming, livredning og førstehjelp dekker opplæringen fra man er født (babysvømming) til man er voksen livredder. Merkene er delt i tre grupper ut fra alder, og med overganger ved ca. 8 år og 13 år, men uten at overgangene er bindende på noen måte. Gruppe 3 7 år, begynneropplæring i selvberging og svømming Gruppe 8 12 år, selvberging, svømming og førstehjelp Gruppe 13 år og oppover, livredning, svømming og førstehjelp Dette heftet gir veiledning til instruktører som har barn på det laveste trinnet, det vil si begynneropplæring i selvberging og svømming. Som en del av NLS' kombinerte motivasjons- og kvalitetssikringssystem er det utarbeidet et poengplukkekort. Etter hvert som barna mestrer øvelsene, kan man krysse av de øvelsene de har bestått. Tallene i rødt viser til obligatoriske øvelser, mens tallene i svart er valgfrie. Dette systemet er laget for å motivere barnet samtidig som foreldrene kan følge barnets progresjon.

2 Merker for begynneropplæring i selvberging og svømming (gruppe 3 7 år) Det er vanlig at kursene i selvberging og svømmeopplæring blir holdt i et svømmebasseng. Det anbefales derfor at foreldrene tar med barna til utemiljøet, der de kan lære mer gjennom å leke i strandkanten. Når barna etter hvert blir kjent med kaldere vann, vil de opparbeide en respekt for vannet og en bevissthet om forholdene ute. Hva barna skal gjøre for å oppnå de ulike merkene, er beskrevet under med litt flere detaljer samt forslag til øvelser, lek, aktiviteter, sanger osv. Rødt rumpetroll og Rumpetroll Målet er å komme seg trygt ned i og opp av vannet å bevege seg i vannet å bevisstgjøre barna på hvor kanten er, og at de skal kunne forholde seg til den å nærme seg vannet med ansiktet og øve på pustekontroll Barna skal oppnå målet gjennom å bli kjent med stedet de er på, og de skal lære hvordan de skal oppføre seg for å komme seg trygt ut i vannet og tilbake på land. De skal etter hvert kunne takle et fall i vannet uten å miste kontrollen. 2

3 Rødt rumpetroll er et deltakermerke. Barna må allikevel vise at de kan komme seg ut i vannet, bevege seg gjennom det og klatre ut igjen på en trygg måte. Oppgaver: Elevene skal gå ned i vannet på en trygg måte. De skal flytte seg i vannet på en trygg måte, dvs. gå på bunnen hvis det er grunt nok, eller i basseng holde seg fast i og bevege seg langs kanten. Alternativt kan de bruke noe som de kan holde fast i, som armen til en voksen, en plate eller en flytestang. De skal kunne klatre ut av vannet igjen, enten på en stige eller over kanten. Rumpetroll Oppgaver: 1. Elevene skal gå langs kanten og gjennom en rokkering som foreldrene eller instruktøren holder slik at barnet kommer helt ned til vannflaten med ansiktet. En annen fin øvelse er parlek med hverandre eller foreldre, der man kan dytte en ball til hverandre med haka. Senere dytter man ballen med nesa og til slutt med panna. 2. Elevene skal lære å blåse ut mot vannet, og etter hvert blåse ut under vann, og puste inn over vann. De kan blåse fargerike flytekuler til hverandre. De kan synge sanger der det er naturlig å legge inn bobling (blåse bobler under vann). Bruk av speil og briller gjør det lettere å få ansikt ned i vannet, og de kan leke med matter eller flytepølser. 3. Elevene skal hente en leke fra bunnen der vannet rekker dem til midjen. Det er ikke nødvendig å ta hele ansiktet under vann, men bobling er et krav. Barna kan oppdage en verden under vannflaten når de begynner å ta ting opp av vannet. Hvis de voksne på kurs er gode rollemodeller, vil barna imitere. Hver gang barnet nærmer seg vannet, kan en voksen eller en partner 3

4 blåse på vannet. Etter hvert vil barnet gjøre det samme. Når de senere skal hente ting som er lenger ned i vannet, vil utblåsing være et hjelpemiddel for å komme ned mot bunnen. 4. Elevene skal vise at de kan hoppe eller falle ut i vannet. Barn kan få assistanse hvis de trenger det. På dypt vann kan de for eksempel få en arm eller noe som flyter til å støtte seg til mens de orienterer seg og vender seg mot kanten. Barnet skal da bevege seg mot og ta i kanten for å sikre seg selv. Man kan assistere barnet inn slik at det får fraspark og fart inn mot kanten. Barnet begynner et hopp eller stup fra kanten (mot en voksen som står i vannet) fra sittende stilling, og det kan ende opp i stående stilling i vannet eller som et «fall». Det viktige er at barnet faller vekk fra kanten og selv initierer aktiviteten. Barnet kan også gjøre dette fra en matte. 5. En alternativ øvelse er å rulle fra en matte og ut i vannet, og deretter svømme eller gli bort til kanten. For noen barn er det lett å gli, mens andre ikke klarer å holde kroppen stille, og derfor er begge løsninger tillat. Forslag til lekeaktiviteter: Bruk leker som Spiderman, Rødt lys grønt lys, Hermegåsa, Tøffe tøffe toget (under matte), Haien kommer eller Slangeleken. Flytepølser (eller annet flyteutstyr) er fine å henge, sitte, ligge og stå på. Barna kan lære å finne balansen, og de kan bli dratt rundt, være to og to og sparke mot hverandre (mens de holder i hver sin pølse, livbøye eller svømmeplate). Karusell: Både foreldrene og barna eller bare barna står i ring. Annenhver person står som støtte, og annenhver ligger og flyter mens ringen beveger seg rundt. Trollet kommer: Barna ligger på en matte og sparker med beina for å skremme trollet. De «sover» med munnen nede i vannet på matten når trollet er borte. 4

5 Krokodillepusting: Elevene står med begge beina på bunnen. De holder hendene i ro og senker hodet slik at munnen er halvveis i vannet, men de kan fremdeles puste. Be dem vri hodet til den ene siden, slik at bare ett øye er over vannet. Da må de holder pusten. Be dem også om å gjøre det til den andre siden. Hinderløye: Sett opp utstyr som elevene skal klatre over, flytte på, hoppe av, osv. på faste steder i et basseng bruk. Bruk både foreldre og hjelpeinstruktører til å assistere på hver post. La barna finne sin egen løsning på oppgavene. Vannleker kan plasseres på matten eller kanten. Speil over og under vann kan også være morsomt. Hvis man holder et speil ned i vannet, kan barnet dykke under og se seg selv under vann. Hvis barnet ligger på ryggen, kan en voksen holde speilet og flytte det over barnets hode, slik at barnet må strekke hodet bakover for å se seg selv. Da oppnår barnet en god flytestilling. Bobbing. (Elevene skal hoppe gjennom vannet og dra seg selv med armene mens de hopper.) Etter hvert kan de senke seg ned i vannet ved hvert hopp. Øvelsen flyttes gradvis mot dypere vann. Plattform: Bruk gjerne en stol eller et hagebord i vannet som plattform for å gi de minste muligheter til å være selvstendige. Eventyr: Få barna med på å lage eventyr med innlagte aktiviteter, som for eksempel at de reiser til jungelen, at de står opp (strekker seg), at de vasker seg og pusser tenner (plasker vann over ansiktet), at de løper etter bussen (gjennom vannet), at de tar flyet, osv. Her er det ingen grenser for hva instruktøren eller barna kan finne på. Bruk gjerne et hinderløp som scene for historien og flett inn allslags «øvelser» som dykking, flyting, svømming, klatring, hopping osv. Forslag til sanger: Hjulene på bussen, Bæ, bæ lille lam, Mikkel rev, Hode, skuldre, kne og tå, Lille Petter edderkopp, Jeg gikk en tur på stien, Hermegåsa 5

6 Sølvfrosk Målet er å lære hvordan man skal rotere og gjenvinne balansen å komme under vann med ansiktet å oppleve oppdriften og bli trygg på den Oppgaver: 1. Eleven skal kunne ta fraspark og gli inn til kanten med ansiktet ned. Der det er for dypt til at barnet kan stå, kan man bruke enten en plattform eller kneet til en voksen som startpunkt. Elevene trenger ikke å ha armene foran hodet, mange barn glir ved å la armene ligge langs kroppen. Men vi må passe på at de ikke smeller hodet i kanten. 2. Elevene skal kunne flyte på magen eller ryggen, enten som ball, stjerne, pil eller skilpadde. Når ansiktet kommer under vann, kan de jobbe med å flyte på magen og en av de første stillingene, «ballen». Barna «krøller» seg sammen og flyter som en «ball». De begynner på kneet til instruktøren eller foreldrene og inntar etter hvert stillingen selv. Dette kan etter hvert byttes ut med skilpaddeflyting, der de «henger» i vannet. 3. Elevene sparker fra bassengkanten i Supermann-stilling, eller som en ballerina, dvs. med én arm strak fram, og legger til noen beinspark. Det er ikke noen bestemt distanse. En eller to beinspark av forskjellige slag er greit. Barnet finner sin egen løsning. 4. Elevene skal kunne plukke opp en leke fra bunnen. Det skal være såpass dypt at ansiktet kommer ned i vannet. Det er ofte lurt å la barna være to og to, og de kan holde en leke for hverandre under vannet. 5. Elevene skal kunne hoppe uti vannet mot noe som flyter. Barna skal hoppe eller falle framover i vannet og gripe noe som flyter. Det kan være en stang, en flytepølse, en matte eller en ball. 6

7 Barna begynner med noe som det er lett å holde seg fast i, og varierer øvelsen gjennom hele kurstiden. Ellers kan barna jobbe med rotasjon: De kan rulle på matte, bevege seg fra ryggen til magen og støtte hodet når de kommer i vannet. Etter hvert kan de rulle fritt i vannet og gli inn til kanten igjen. På denne måten utvikler barna viktige ferdigheter som pustekontroll og framdrift i sidestilling. Her skal de finne balansen. Dette skal være i «komfortsonen» til barna. Det gjør at de kan puste mens de beveger seg. Barna kan innta en «glistilling» med fart for å erfare oppdrift. De vil selv øke distansen de glir når stillingen og ferdighetene utvikler seg. Styrt lek kan gi barna nye erfaringer og ferdigheter. Men skal dette bli til barnas «egen kunnskap», må vi regelmessig åpne for fri lek der barna selv initierer aktivitetene. Styrt lek gir barna et mål og viser dem noen av de mulighetene som de kan imitere og veve inn i frileken sin. Gjennom sanger, hinderløp og partnersamarbeid kan styrt lek skape en mer «lystbetont» stemning. Her er forslag til noen lekeaktiviteter: I leker som Spiderman kan barna klatre langs kanten av bassenget. De kan også være tømmerstokker som ruller av en matte og ut i vannet. Flyleken betyr at barna leker at de er fly. Da har de to svømmeplater i vannet, en under hver arm. Parvis kan barna leke med å sende en torpedo til hverandre under vann. I vannet kan de også bruke rokkeringer og leke med synkeleker og baller. De kan også leke sisten med tilpassede regler (med flyting i alle slags stillinger). I vannet kan de dele seg to og to eller i lag og sparke mot hverandre. De kan henge på hver sin side av matter, bøyde 7

8 pølser eller plater eller ligge på ryggen og trekke tau mens de sparker. De kan ligge på ryggen eller på magen og vinke til fiskene (sculling). De kan være rakett, ballerina eller Supermann for å finne en god glistilling på magen, på ryggen og på siden. Instruktøren kan øke vanskelighetsgraden ved å øke dybden eller distansen etter hvert som barna klare målene. Flere forslag til sanger: Lille trille, Sjø og land, Svømme, svømme, Tre små fisk 8

9 Gullfrosk Målet er at barna mestrer pustekontroll mens de er flyter skaper framdrift på forskjellige måter blir introdusert til selvbergingsferdighetene Oppgaver: Vi begynner å sette krav til distanse og tid. Barna har forskjellige løsninger på hvordan de best skal bevege seg. Nå skal de begynne å lære av hverandre og prøve ut andre løsninger enn dem de har brukt hittil. Barna skal lære om vekselbeinspark og parallelle beinspark. Det er fokus på at man kan svømme med bare kroppen, dvs. med armene og beina i ro. Mange barn har allerede utviklet en god kroppsbevegelse, og i denne fasen viser vi hvor viktig det er for svømming i sin helhet. Dette er en kjernebevegelse som, sammen med flyting og dykking, må repeteres i alle trinn. Oppgavene er sammensatte, og barna må huske rekkefølgen av aktivitetene og bevegelsene. Barna bør få erfaring med å bytte fra den ene stillingen til den andre uten å stå på bunnen. Bruk av utstyr som svømmeføtter, baller og plater kan gi variasjon og utfordringer. Selvbergingsrutiner er synliggjort på dette nivået. Barna skal lære om hva som er trygt, hva som kan være farlig, og hvor viktig det er å kunne orientere seg om hvor man er, snu og komme seg i trygghet. På dette trinnet kan man godt bruke en bredde på 5 meter på den grunneste delen av bassenget som den lengste distansen barna skal 9

10 «svømme». Bruk gjerne hagestoler eller bord av plast som plattformer på den dypeste delen av bassenget for at barna skal bli vant med dypt vann. Det er viktig med korte distanser med mulighet til å stå og gjenvinne en god stilling i aktiviteten eller øvelsen. Ved å svømme lenger vil barnet miste den gode stillingen når trangen til å puste melder seg. Blir stillingen dårlig, vil barnet kompensere med vrengt kropp og anstrengte arm- og beinbevegelser, noe som gir enda dårligere stilling og reduserte pustemuligheter. Jo flere repetisjoner med uhensiktsmessige bevegelser barnet gjør, desto lengre tid tar det før barnet mestrer effektive svømmebevegelser. Barnet opplever ikke mestringsglede når kroppen svikter. Men det er viktig å oppleve ugunstige stillinger når man har krefter og ferdighet til å rette på det. Dette kan være livsviktige erfaringer. Forslag til lekeaktiviteter: Elevene inntar «ballstillingen» i vannet, holder stillingen noen sekunder, strekker seg og inntar «pilstillingen», og holder den nye stillingen noen sekunder. De kan ha rollespill av forskjellige slag: tømmerstokker, tog, eventyr, osv. De kan ha parleker med synkeleker, rokkeringer eller baller. De kan ha svømmestafetter med forskjellige flytemidler. De kan gjøre forskjellige hopp fra kanten (også på dypet). Elevene kan klatre på en matte eller plattform og hoppe tilbake til kanten. 10

11 Havfrue Målet er at barna skal kunne skape framdrift på flere måter mestre pustekontroll mens de er i bevegelse lære om forlenget arm kunne håndtere egne reaksjoner i kaldt vann Aktivitet: Barna har etablert en trygghet rundt framdrift, oppdrift og selvbergingsaktiviteter, men beveger seg nå mot stadig dypere vann. Distanser og kompleksitet av oppgavene øker på dette trinnet. Det behøver ikke å være sammensatte øvelser. Det går an å legge det til en lekeaktivitet som Kongen befaler, Hermegåsa, Tur til jungelen osv. Barna introduseres til svømming og bading med klær. De må lære å håndtere dette også. Livbøyen introduseres som en et sikringsmiddel. Ett av barna kan sikre med bøya mens den andre «svømmer ved siden av». Barna skal lære om hvor viktig det er å bevare kroppsvarmen. De skal merke «når de blir for kalde», og lære hvordan de skal få igjen varmen. De skal lære at det ikke er farlig å bli kald, men farlig å forbli kald. Hopping i alle former og vinkler, inkludert variasjoner av livredningshopp er et spennende innslag. Instruktøren må påpeke at det å kunne hoppe ut og holde hodet over vann bidrar til å redusere varmetap om man faller i vannet ute. 11

12 Forslag til lekeaktiviteter: Barna ruller eller løper på en matte, faller i vannet og svømmer tilbake. De leker skattejakt eller Haien kommer med svømmeføtter på. De kan ha kappløp på «hest» (sitter på en flytepølse eller plate og forsøker å komme raskest mulig til mål). De kan leke at de maler taket eller bunnen med store armer (mens de sparker seg fram). Stormvær: To rekker med barn lager bølger med svømmeplater. Ett barn av gangen må svømme gjennom bølgene. Flere kan henge på samme bøye og trå vannet. Jo flere som henger der, desto dypere synker bøya. Trillebårleken kan være morsom i vannet (med og uten oppdriftsmidler). De kan ha stafett med klær (må kle av og på seg i vannet eller ved kanten), med livbøye, med plate osv. 12

13 Neptun Målet er at barna skal mestre allsidige bevegelser i vannet, også på dypet finne ro og balanse med tanke på å kunne svømme en noe lengre distanse få en tilfredsstillende selvbergingsevne i basseng lære å berge seg selv iført rednings- eller flytevest Nå jobber vi med litt lengre distanser og mye på dypet. Elevene skal fremdeles kombinere flere svømmearter, og de skal jobbe videre med å klare god rotasjon uten å forstyrre pustingen eller balansen. Det er viktig å svømme noe av tiden med klær hver uke. Det bidrar til styrketrening, og samtidig kjenner barna hvordan klær er både til hjelp og et hinder når de svømmer. Å trå vannet, skifte svømmeretning, kombinere svømmearter, akselerere og rygge tilhører også de forskjellige elementene innenfor vannpolo. Dette kan gjøre trening mer morsomt og spennende. Elevene jobber videre med dykking på ca. 1,5 m dypt vann, men svømmer nå lengre distanser under vann. Den siste testen dreier seg om bruk av redningsvest og seilvest. Man bør oppleve disse to PFD-ene og evaluere når det er behov for å bruke dem. Det er en forberedelse for utetrening. Elevene lærer om «sikkerhetsrutiner» og «lærer å bli reddet», det vil si kunne påkalle hjelp, kunne få tak i en line eller bøye når den blir kastet ut, osv. 13

14 Forslag til lekeaktiviteter: 1 Elevene trår vannet og sculler, så vinker de med én hånd deretter med begge hendene. 2 Elevene trår vannet i ring og sender en ball rundt. De kan endre størrelsen av ringen og bruke én eller flere baller. 3 Elevene kan trekke tau mens de trår vannet. 4 Elevene kan forsøke undervannsslalåm, undervannsrugby eller torpedo. 5 Elevene kan svømme stafetter med klær eller flyteelementer. 14