Innholdsfortegnelse Ideer til bruk av sangleker og andre aktiviteter i svømmeopplæringen... 2

Transkript

1 Innholdsfortegnelse Ideer til bruk av sangleker og andre aktiviteter i svømmeopplæringen... 2 Hilsesirkel... 2 Plaskeaktiviteter... 2 Sanger... 2 Aktiviteter i vann... 3 Aktiviteter fra bassengkanten... 4 Rim og regler... 5 Avslutning... 5 Sang... 5 Lage timeopplegg for 3 første timene på begynnernivå (vann, hval, skilpadde, pingvin eller selunge)... 6 oppgave vannkurs - sammen med foreldre i basseng hvor barna ikke står i bunn... 7 Skilpadde 3 dagers kursopplegg gruppearbied på impulsuka 2012 bergen... 7 De tre første kursdagene for Pingvin... 8 Hvordan arbeider dere med progresjonsøvelser innen dyking, flyting, grovkoordinert crawl/rygg, glistup?... 9 Glistup... 9 "Hvordan arbeider dere med progresjonsøvelser innen dykking?"... 9 Øvelser for grovkoordinert crawl og rygg Hvordan arbeide med selvberging/livredning I begynneropplæringen? En kurskveld varer minutter. Noen foreldre har reagert på at barna ikke lærer livredning

2 Ideer til bruk av sangleker og andre aktiviteter i svømmeopplæringen Hilsesirkel Instruktøren starter: Hei, jeg heter Anne (dukker under vann, eventuelt tar haka under vann.) Alle svarer: Hei Anne (Slik fortsetter man til alle har hilst.) Alle står i sirkel: Instruktøren starter med å kaste en vår svamp eller en ball for å hilse: Hei, jeg heter Anne! Alle i sirkelen svarer: Hei, Anne! (Slik fortsetter man til alle har hilst.) Plaskeaktiviteter Instruktøren spør: Er det noen som har vasket seg i dag? Man tar utgangspunkt i barnas svar og vasker seg f.eks. i panna, på haka, hele ansiktet, håret, under armene osv. Instruktøren sier: Taket er litt skittent i dag. Kan dere hjelpe meg å vaske taket? Alle barna hjelper til med å sprute vann opp mot taket. Sanger Mandag tirsdag, klapp, klapp, klapp (alle klapper/plasker med hendene i vannet) Onsdag torsdag tramp tramp, tramp, tramp (eventuelt spark spark spark) Fredag lørdag rundt omkring (alle går en runde rundt seg selv) Og søndag gjør vi ingenting (flyter på ryggen) Hode, skulder, kne og tå Synges over og under vann Alternativt: Hode, skulde, mage, lår, rumpa går Bjørnen sover Man starter med å velge hvem som skal være bjørn. Er gruppa stor kan man starte med flere bjørner. Resten av barna går i ring rundt bjørnen men de synger sangen. Etter sangen prikker alle forsiktig på bjørnen, som våkner. Alle løper unna. Den som blir tatt først må være bjørn neste gang. Man kan eventuelt ha flere og flere bjørner etterhvert som barna blir fanget. Hjulene på bussen Man synger sangen og legger inn ulike bevegelser som passer til teksten. Tre små fisk Man synger sangen og legger inn ulike bevegelser som passer til teksten. Refreng x 2: Bob bob (klapper i hendene), dædi, dædi (slår håndflatene i vannet) bob, bob suh (løfter vann med hendene over hodet)

3 Aktiviteter i vann Alle mine delfiner Instruktøren sier: Alle mine delfiner kom til meg Barna svarer: Som hva da? Instruktøren sier: Som frosker Da hopper alle barna i vannet som frosker fra bassengkant til bassengkant Slik fortsetter man med ulike dyr, kjøretøy osv. Gryte Instruktøren lager en stor sirkel med armene og sier: Hva skal vi ha i gryta i dag? Barna svarer: Poteter Instruktøren sier: Da må vi ned på bunn og hente poteter (Alle dykker for å hente poteter) Instruktøren sier: Hva mer skal vi ha i gryta i dag? Barna svarer: Vann Instruktøren svarer: Da må vi ned på bunnen og hente vann (Alle dykker for å hente vann.) Slik fortsetter man å hente forskjellige ingredienser. Så skal suppa koke. Da lager alle bobler. Racerbåt Alle står i sirkel. Instruktøren starter med å lage en lyd og bevege hodet ved å si f.eks.: Vrooom! med haka ned i vannet Nestemann i sirkelen gjør det samme til alle i sirkelen har laget den samme lyden og bevegelsen dvs. vroom- vroom- vroom osv. Vannet brenner Når instruktøren sier: Vannet brenner! skal alle barna opp på land. Når instruktøren sier: Flom! skal alle ut til banetauet eller over på den andre siden. Når instruktøren sier: Sandstorm! skal alle barna dykke under vann. Sistemann går u.t Båt, vann, land Instruktøren stiller seg et stykke ut i bassenget. Når instruktøren sier: Land! skal barna løpe/svømme inn til land. Når instruktøren sier: Båt! skal barna løpe/svømme ut til instruktøren. Når instruktøren sier: Vann! Skal barna ut i vannet mellom båt og land. Virvelvind Alle holder hverandre i hendene og løper i sirkel. Når strømmen begynner å bli sterk snur hele gruppa og begynner å løpe møt strømmen. Så slipper alle hendene for å flyte. Haien kommer Barna deles i to til fire lag som stiller seg på hver sin side eller i hvert sitt hjørne av bassenget. Lagene får forskjellige navn, f.eks. laks og torsk. Instruktøren sier: Alle lakser ut og svøm! (Alle laksene må bevege seg ut i bassenget.) Instruktøren sier: Haien kommer! og fanger så mange som mulig. Alle barna forter seg tilbake til utgangspunktet hvor det er fritt. Slik fortsetter det til alle barna er tatt av haien. Det vil si at det blir flere og flere haier.

4 Instruktøren kan også si: Alle fisker ut og svøm! (Alle fiskene må bevege seg ut i bassenget.) Vannpolo Banen går på tvers i bassenget. Barna deles i to lag. På land i hver ende av bassenget står to svømmebrett opp mot hverandre som et mål. Det spilles med en ball og det er om å gjøre å treffe målet, slik at svømmebrettene velter. Usynlig tråd/laserstråle Instruktøren starter med å kaste en usynlig tråd eller laserstråle over bassenget. Så må barna svømme under den usynlige tråden som f.eks. frosk, krokodille, bil osv. Hermegåsa Kan organiseres på forskjellige måter. F.eks. med alle barna etter hverandre som en slange som beveger seg i vanner. Den som går først, det vil si hodet til slangen, bestemmer hva alle skal gjøre. F.eks. alle skal legge det ene øret ned i vann, samtidig som slangen beveger seg rundt i bassenget. Kongen befaler Barna bytter på å være konge og sier f.eks. Kongen befaler ned på bunn! Osv. Rødt lys, grønt lys Man velger en deltaker som skal styre leken, lederen. Resten av deltakerne stiller seg langs bassengkanten. Lederen stiller seg med ryggen til deltakerne og sier: grønt lys. Da er det om å gjøre å komme seg så langt frem som mulig for lederen sier: Rødt lys idet han/hun snur seg. Deltakerne som er i bevegelse må rykke tilbake til start. Slik fortsetter man til deltakerne kommer seg helt frem uten å bli tatt. Hauk og due En deltaker blir valgt til hauk. De andre deltakerne stiller seg langs bassengkanten. Hauken stiller seg i midten av bassenget og skal fange duene når de passerer hauken på vei til den andre siden av bassenget. Alle som blir fanget blir forvandlet til hauker. Den duen som klarer seg lengst, har vunnet. Stiv heks En eller flere barn kan være heks, avhengig av størrelsen på gruppa. Den som blir tatt blir fri når et av barna dykker mellom beina på den som er stiv heks. Hvis barna ikke klarer å dykke mellom beina, kan de dykke under armen til den som er tatt. Aktiviteter fra bassengkanten Hoppe fra kanten. Man kan f.eks. late som man er et dyr og lage dyrelyd når man hopper. Hoppe fra kanten og hente en eller flere ringer, eller noe annet spennende, på bunnen. Stupe kråke på matte fra bassengkanten og ut i vannet Gå på matte ut i vannet

5 Rim og regler Epler og pærer På slutten av regla dykker alle under vann. Man kan også avslutte regla med å si: Når dere faller ned så blir dere en pil osv. Hoppe sa gåsa På slutten av regla kan alle sette seg på rumpa, kne, legge seg på bunnen, blåse bobler osv. Avslutning Alle barna sier: Ha det bra under vann og går opp av vannet. Alle barna er i vannet og holder i bassengkanten. Instruktøren sier: Nå skal alle opp på kanten innen 10 sekunder! Instruktøren sier: Takk for i dag, når alle er på land. Alle barna står på kanten og roper: Ha det bra! så høyt de kan. Instruktøren sier: Høyere og barna roper høyere. Man fortsetter et par ganger til instruktøren sier: Takk for i dag! Sang Alle barna hopper, alle barna hopper, alle barna hopper Åh ja, åh ja, åh ja. Alle barna dykker, spruter, lager bobler osv.

6 Lage timeopplegg for 3 første timene på begynnernivå (vann, hval, skilpadde, pingvin eller selunge) Vann/Hval opplegg 3.kursdager Forutsetninger: 30 min, 8 barn og 2 instruktører 1.kursdag: mål: bli kjent Presentasjon, opprop og regler få alle barna i vannet (en instruktør går først) hjulene på bussen ormen/hemegåsa hoppe sa gåsa avslutning: tøffe tøffe toget/ballongen/buggi buggi 2.kursdag: mål: vann i ansiktet + skyve plate hoppe sa gåsa gå tur i regnet/dusjen hjulene på bussen skyve plate uten å komme nær avslutning: samme som over 3.kursdag: mål: dykke hoppe sa gåsa hvirvelvind roterom bro,bro,brille og stiv heks hoppe Avslutning: samme som over

7 Oppgave vannkurs - sammen med foreldre i basseng hvor barna ikke står i bunn intro i ring: epler og pærer - sang hjulene på bussen - sang vaske seg ulike deler i ansiktet vaske foreldrene inn til kanten og plaske med beina - lære hva som skal til for å ikke få vann i øynene. hoppe lille trille - regle øve på å høre med ørene nede i vannet. høre etter det søte snille vanntrollet. flytesirkel - i ring med annen hver barn voksen. voksne går rundt mens barna ligger på ryggen - dette gjøres gjerne 3 kurskveld 5 min leketid med foreldrene og leker Skilpadde 3 dagers kursopplegg gruppearbeid på impulsuka 2012 Bergen Skilpadde dag 1: Informasjon, regler og navneopprop Oppvarming 5 min (hoppe, løpe, hoppe m dukk være gravemaskin (inkluderer hvaltest) Sjøstjerne på magen alle x2 Sjøstjerne på ryggen alle x2 Lage virvelvind og flyte rundt Skilpadde dag 2: Navneopprop Oppvarming (som sist, men endret rekkefølge på øvelsene) Repetere sjøstjerne Pil på magen (à se om vi rekker ryggen) Roterom(evt dele i to lag og ha ryddekonkurranse) Skilpadde dag 3: Navneopprop Oppvarming(stiv heks) Repetere sjøstjerne og pil (rygg og mage) Stå på kanten hoppe uti m variasjoner (klapp, rop, skrik osv.)

8 De tre første kursdagene for Pingvin Dag 1. Informasjon Oppvarming: stiv heks Hei, hei, hei, jeg heter... (navnelek) Virvelstrøm (springe rundt i ring for å lage strøm) Flyte på rygg som sjøstjerne Flyte på mage som sjøstjerne Flyte i pil, mage til rygg og omvendt Gå baklengs med hode nedi vannet Oppmedenfot -Opp med andre foten -Opp med begge føttene Leketid Dag 2. Oppvarming: brett- tikken (sisten) Gå baklengs Oppmedenfot -Opp med andre foten -Opp med begge føttene Sparke fra på ryggen Benspark på kanten Benspark på rygg med brett Lille trille dukke helt under og flyte opp Leketid Dag 3. Oppvarming: skattejakt (synkeleker) Flyte i pil ball - pil Benspark på kant Rygg og Mage Ligge i pil på magen + benspark Ryggbenspark i pil Leketid

9 Hvordan arbeider dere med progresjonsøvelser innen dykking, flyting, grovkoordinert crawl/rygg, glistup? Glistup Tips: Det er alltid lurt å være to instruktører ved stuping, en som viser og en som forklarer ungene Forklar ungene at linjeholding er viktig Få de til å lage en pil- form med armene Hodet skal festes i mellom armene «lim ørene og armene inntil hverandre» Fortell dem at det er fil- formen på armene som beskytter hodet, når de treffer vannet En instruktør viser og den andre forklarer barna. Forklar at de skal gli ut i vannet med armene i pil- form og beina skal gli etter Mange barn er veldig stive i kroppen når de skal stupe, få de til å være like slapp i kroppen som «gummitarzan» Øvelser: Legg ungene på magen på kanten, armene i pil- form og dra dem forsiktig ut i vannet da skjønner de hvordan kroppen skal gli ut i vannet. Sitt på kanten med et kne som peker nedover og et som peker oppover, fortsatt armene i pil- form tippe ut i vannet med armene først og beina hengende etter. Sitte på huk på kanten, armene i pil- form og så tippe ut i vannet. Fortsatt viktig at armene med pil- formen peker ned mot vannet. Ettersom barna blir flinkere kan de gradvis heve rumpa høyere opp i været. Stå oppreist på kanten, rumpa i været og armene i pil ned mot vannet. Tippe ut i vannet og gli fremover, sparke crawlbeinspark bortover i bassenget. "Hvordan arbeider dere med progresjonsøvelser innen dykking?" Ansiktsvask - forsiktig strykning på kinn, nese, munn, panne, hår - - > plasking/spruting i ansiktet på seg selv Blåse "krokodillelyder" i vannoverflaten UFO: blåse så den snur seg - dytte med hake, nese, kinnet, øret, panna UFO: blåse til hverandre, blåse gjennom/under "pølsetunnel" Voksen holder dykkering under vann - barn strekker seg etter. Voksen senker dykkeringen, som til slutt ligger helt på bunnen. - Evt. legge ring på badetrapp. Øverste trinn først også nedover.. Hodet under vann og blåse ut, både gjennom munn og nese

10 "Hoppe sa Gåsa" - hodet under vann og blåse ut på slutten av sangen Dykke under pølser - flere på rad/etter hverandre. Opp og puste etter hver pølse som passeres Tørre å ha øynene åpne under vann. Eks: to ringer med forskjellige farger og be ungene om å hente "den grønne ringen" på bunnen Dykke gjennom de halve rockeringene på bunnen. Gi et forsiktig dytt i ryggen i starten, hvis det trengs. Hoppe fra kant Hoppe fra kant - hodet under vann Hoppe fra kant - ta i bunnen Hoppe fra kant - hente en eller flere dykkering(er) Til slutt en hinderbane: Hoppe fra kanten og hente en gitt farge på bunnen - svømme gjennom 2-3 halve rockeringer og plukke opp så mange dykkeringer på slutten av løypa :) Øvelser for grovkoordinert crawl og rygg. Armtak: Trillebår Lenke/tog. Armtak på førstemann, de i midten flyter, beinspark på bakerstemann. Dobbelarm på ryggen Padling med armene sitte på pølser Beinspark: Henda i lomma rotere. Ubåt på siden Pust: Henda i lomma vri hodet til siden Rotere fra mage til rygg puste Kenguruhopp - puste Sculling: Være dirigent for et orkester. Fokuser mest på balanse i kroppen. Husk at barna skal lære grovkoordinert crawl og rygg, ikke finmotorikk. Instruktør Thomas fra Skjetten har også god erfaring med å bruke oppbyggingsdrills på Selungen. Blant annet: Supermann Superhai på magen og på siden

11 mål: Flyte- god nok når de mestrer dette både på rygg og på mage. og de må kunne være like trygg under vann som over vann. (lek før oppgaver (Hvor ligger fokuset til barna)) - ikke tving, men oppmuntre - hopp i fra kanten ( i begynnelsen av hvert kurs ) - gli på mage/ i en pil - flyte på mage og på rygg (m beinspark) - telle til 20 mens de flyter - gli først på mage så snu til rygg. lek: - svøm gjennom hinder under vann - hent ting på botten - stiv heks - ligge på bunnen - svømme gjennom ben - epler og pærer.

12 Hvordan arbeide med selvberging/livredning I begynneropplæringen? En kurskveld varer minutter. Noen foreldre har reagert på at barna ikke lærer livredning. Mellom linjene lærer barn selvberging hele tiden. Eksempel leker med hode under vann (Alle mine delfiner kom til meg). Vi lurer de til å lære gjennom lek. Svømme gjennom ringer gir barna noe konkret og svømme under vann for. Slepebåten er også et eksempel på prinsippet om forlenget arm. Slepebåt kan også gjøres med plate. Alle leker som innehar samarbeid blir i prinsippet livredning. Allerede på vannmerket skal barna føle trygghet gjennom samarbeid eksempelvis når man har ormen lange og går på rekke mens man holder hverandre på skuldrene/hoftene Alle grovmotoriske bevegelser er selvberging. Eksempelvis flyting og svømming på ryggen (forutsetning for selvberging). Hvordan kan man gjøre opplæringen mer ekte for barn og foreldre: Siste kurskveld i bølgebasseng? Siste kursdag av gjensidiges Svømmeaksjon i sjø/ innsjø? Hvordan blir barnas ferdigheter hvis de plasseres i kaldere vann? Et tips til instruktører (spesielt på skilpadde og pingvin nivå) er å lage bølger med plate, mens barna skal flyte. Hva skjer da med flyteferdighetene? Kanskje flere barn kan lage bølger mens en flyter? Sanger som får frem selvberging/ Livrednings budskap? Nevne badevettregler og/ eller Livredningsprinsipper hver kurskveld? Da spesielt stabilt sideleie, ringe 113 Barna kan kanskje ta med seg en bamse på kurset og redde den i stedet for hverandre? Vise barn hva Trygg Vesta ringen skal brukes til (ref; svømmeaksjon). "NSF ønsker å legge inn selvberging som en del av begynneropplæringa. Kom med forslag til hvordan det kan gjøres." Diskusjon om hva var selvberging: - det å redde seg selv - det å kunne bidra til å hjelpe å redde andre Vi kom fram til at: - trygghet i og ved vann - det å lære seg å flyte avslappet på mage, stående eller på rygg - sculling/bevegelse av hender gir fremdrift - trå vannet/ beinspark eller bevegelse av beina - kunne orientere seg under vann om en skulle falle over bord, ut fra kai eller kant i hallen - viktigheten i bruk av redningsvest i båt, forskjellen mellom den og flytevest

13 - klær som kan gi oppdrift og overlevelsesdrakt med forsøk innendørs og utendørs - når tar du av det støvler og klær, og når har du dem på - noe båt- og badevett - forlengede arm og andre bade- og flyteting/klær som gjør armen lengre - Tidlig HRL- opplæring og nødnumre - Gjensidigestiftelsen sitt program er flott utgangspunkt, med enkle tilpasninger I FSK har vi hver vår at alle har med seg klær og sin egen redningsvest. De får prøvd seg i vannet og erfare hvordan vesten oppfører seg når en hopper eller faller uti, hvilken måte er det lettest å få til å flyte trygt og enkle fremdrift bevegelser. Beinspark og padle med hendene. Litt om hvem som skal bruke redningsvest og hvem som bør. Til de ungene som ikke har sin vest tilgjengelig, låner vi gratis fra Brannvesenet.