Økt verdiskaping på mat fra arktisk landbruk Årsrapport Økt verdiskaping på mat fra arktisk landbruk

Transkript

1 Årsrapport 2016 Økt verdiskaping på mat fra arktisk landbruk 1

2 Boks 3021 Kanebogen, 9498 Harstad Tlf: (+47) E-post: Nordnorsk landbruksråd Tittel: Årsrapport 2016 i Prosjekt Økt verdiskaping på mat fra arktisk landbruk Forfatter: Anne Karine Statle Dato: Prosjekteier: Nordnorsk landbruksråd Prosjektansvarlig: Grete-Liv Olaussen Antall sider: 17 Prosjektleder: Anne Karine Statle Antall vedlegg: ingen Prosjektfinansiering: Prosjektet er finansiert i hovedsak av Arktiske midler som forvaltes av en styringsgruppe med representanter fra Fylkesmennene i landsdelen, bondeorganisasjoner, Sametinget og Nordland fylkeskommune. Fylkesmannen i Nordland er saksbehandler for prosjektet Økt verdiskaping på mat fra arktisk landbruk. I tillegg til offentlige midler legger både bedrifter, organisasjoner og andre betydelig med egeninnsats i prosjektet. Sammendrag: Denne årsrapporten sammenfatter det som er gjennomført i løpet av 2016 og bygger videre på årsrapporten for Rapporten inneholder en oppdatering av prosjektstatus, status i den nasjonale diskursen om lokalmat og erfaringer fra andre prosjekter. Prosjektet eies av Nordnorsk landbruksråd. Styringsgruppen for prosjektet er ansvarlig for fremdrift og prioriteringer i hht målsetning. Forsidebilder er hentet fra Instagram #stoltarktiskbonde. Eiere av bildene er: finnmarkbondelag, akstatle, hegesmatopplevelser, jacobsenpaberg og finnmarkrein. Du er hjertelig velkommen til å bidra med å tagge fra et nordnorsk landbruksmiljø! 2

3 Innhold 1. Innledning: Bakgrunn Mål med prosjektet Fremdrift: Styrking av fremdrift og forankring Justering av aktivitetsplan Organisering og kommunikasjon fra prosjektet Styringsgruppemøter Møter med styringsgruppeleder og prosjektansvarlig Presentasjon og statusoppdatering gjennom møter Kommunikasjon i sosiale medier - #stoltarktiskbonde Forankring av begrep og prosjekt gjennom seminar Regional mat en modningsprosess Trender Lokalmatbegrepet om igjen Behov for regionalisering av mat Landsdelsprosjekt til Innovasjon Norge Verdiskaping gjennom merkeordninger Erfaring fra Alaska og Canada Forretningsmodell Referanser: Vedlegg: Aktivitetsplan Styringsgruppen

4 1. Innledning: Nordområdemeldingen som kom i 2011 omtaler nordnorsk landbruk som «Arktisk landbruk». Det blir her vist til at landbruket i nord har fortrinn gjennom den unike og lyse sommeren og kaldt klima, og regjeringen viste til trender om økt etterspørsel etter mat med lokal identitet. Regjeringen skrev videre om Arktisk landbruk at «Landbruks- og matproduksjonen vil være basis for utvikling av nye produkter og tjenester knyttet til blant annet reiseliv og naturbaserte opplevelser» 1. Samme år kom Stortingsmeldingen Velkommen til bords. Også i denne meldingen fokuserer regjeringen på lokale og regionale mattradisjoner og matmangfold som fortinn og omdømmebygger. Det vises her til at lokale matprodukter og matproduksjon vil være med på å styrke andre sektorer så som reiseliv. Videre vises det til at «Matkultur og lokal matproduksjon vil være viktige elementer i omdømmebygging for norske lokalsamfunn og av norsk matproduksjon» 2. I 2015 kom Stortingsmeldingen Garden som ressurs marknaden som mål, der regjeringen blant annet har en ambisjon om en samlet omsetning av lokalmat for 10 milliarder innen Skal dette målet innfris må lokalmaten få nye kunder. Målet er oppnåelig, og med en merkeordning på nordnorske landbruksprodukter vil lokalmaten fra Nord-Norge være mer synlig for kunder også utenfor fylkesgrensene og landsdelen. Nordnorsk landbruksråd eier prosjektet og er prosjektansvarlig. Styringsgruppeleder har hovedansvar for fremdrift i prosjektet. Målet med prosjektet er å øke verdiskapingen hos den nordnorske bonden, gjennom å utvikle en merkeordning som skal gi et fortrinn i markedet. Målsetningen om en regional merkeordning synes nærmere i år enn i fjor. Allikevel er forankringen og finansieringen utfordringen fremover. Dette prosjektet er det første prosjektet i Norge med mål om å etablere en merkeordning for mat fra en landsdel. Det betyr at arbeidet er nytt, også på fylkesnivå og nasjonalt nivå. Fremdriften er forsinket i forhold til forventet resultat. Grunnen til det er flere, sen oppstart, avklaringer i prosjektstart, og sykdom hos prosjektleder. Videre innser styringsgruppen at dette arbeidet er et langsiktig arbeid, der tanker, ideer og eierskap må modnes hos fremtidige brukere. Fremdriften er avhengig av modning i flere ledd, både hos produsenter og bedrifter, organisasjoner og til departementsnivå. Prosjektets vellykkethet er avhengig av å ha fremtidige brukere (og finansiører) med og modningsprosessen det tar var det ikke tatt høyde for i prosjektet. Årsrapporten 2016 er en beskrivelse av status i prosjektet pr desember S. 129 i Nordområdemeldingen. Meld. St Kapittel 5 i Meld.St

5 2. Bakgrunn 2.1. Mål med prosjektet Bakgrunnen for prosjektet er å øke lønnsomheten for den nordnorske bonden. For å oppnå verdiskaping er det ønskelig å utvikle en merkeordning som skal gi et fortrinn i markedet. Overordnet mål med prosjektet er: Å bidra til økt verdiskaping på mat fra arktisk landbruk ved å utvikle en merkeordning som skal gi et fortrinn i markedet Fremdrift: Arbeidet er organisert i tre faser: kartleggings-, organiserings- og driftsfase. Fremdriften for arbeidet er planlagt og redegjort i aktivitetsplan. Se vedlegg. Arbeidet med å få en merkeordning på plass krever et bredt eierskap, ønske om å benytte ordningen og kapital for å drifte en ordning. I løpet av 2016 har det vært jobbet med å sikre et bredt eierskap, men styringsgruppen mener at det fremdeles må jobbes med forankring. Gjennom dialog med flere produsenter og videreforedlere ser vi at det er et behov for en merkeordning, en regional avsender med garanti for kunden, samtidig har det tilkommet nye ønsker fra fremtidige brukere. Styringsgruppen stiller spørsmål ved om det er hensiktsmessig å teste ut/starte opp en merkeordning dersom organiseringen og finansieringen for videre drift ikke er på plass. Kartleggingsfasen Organiseringsfasen Driftsfasen 2.3 Styrking av fremdrift og forankring. Styringsgruppen ser behov for å styrke ressursene rundt prosjektleder med en ressursgruppe i tillegg til arbeidsgruppene som ble etablert i fjor. En ressursgruppe opprettes i disse dager bestående av en representant fra hvert fylke. Gruppens oppgave er å være tett på prosjektleder og samtidig bidra til å spre budskapet. Det er etablert arbeidsgrupper i både Nortura og Tine. Prosjektet har ikke aktivisert arbeidsgruppene i henhold til ønsket formål. Det er heller ikke opprettet temamessige arbeidsgrupper slik som planen var. 5

6 2.4 Justering av aktivitetsplan Styret mener på nåværende tidspunkt at fremdriften vil endres noe. Dette vil være både styrking rundt prosjektleder, men også fremdriften i prosjektet. Det er behov for å etablere en ressursgruppe rundt prosjektleder jmf punkt 2.3. Det stilles spørsmål ved om det er hensiktsmessig å teste ut en merkeordning når denne ikke på nåværende tidspunkt er videre finansiert. Dermed vil det være flere elementer i driftsfasen som ikke vil gjennomføres, jmf punkt 2.2. Det er også ønskelig å koble merkeordningen mot andre på landsdelsnivå for å utløse et potensial på tvers av næringer. På grunn av flere prosjekter som pågår i landsdelen avventes noen avklaringer. Dette gjelder blant annet utvikling av logo og arktisk matmanifest. 6

7 3. Organisering og kommunikasjon fra prosjektet 3.1 Styringsgruppemøter Det har vært gjennomført tre møter i styringsgruppen. Status, fremdrift, modeller, og halvårlige arbeidsplaner settes av styringsgruppen. Arbeidsinnsats justeres i forhold til prioriteringer. Styringsgruppen har hatt tre fysiske møter i Tromsø (april, juni, november). Referater fra disse møtene legges ut på hjemmesiden til Nordnorsk landbruksråd. Det var planlagt en studietur til Rørosregionen for å få innsikt i den regionale ordningen de har etablert der. Studieturen ble avlyst. 3.2 Møter med styringsgruppeleder og prosjektansvarlig Det er jevnlig kontakt med både styringsgruppeleder og prosjektansvarlig. Kontakten som er gjennom fysiske møter og telefonisk kontakt, er preget av en åpen og god dialog. 3.3 Presentasjon og statusoppdatering gjennom møter Det har vært en rekke møter både fylkesvis, i landsdelen og på nasjonalt nivå. Prosjektet har også blitt presentert på en rekke seminar og konferanser. Det har både vært formelle og uformelle møter, presentasjoner for styringsgruppen, deltagelse på konferanse og avisinnlegg. - Møter med Mat fra Nord-Norge (FMLA, IN, Fylkeskommune, Råfisklaget) - Møter med Nordlandsforskning ang landbruk og det grønne skiftet - Møte om økologisk landbruk - Møter med prosjektledere og i referansegruppen i Landsdelsprosjektet til Innovasjon Norge (Nordland, Troms og Finnmark) - Møter (3) med Statsråden i og med Landbruks og matdepartementet. Temaer som har vært luftet: synlighet, regional identitet/opprinnelse, omsetningsmål lokalmat - Kontakt med Nordland bondelag - Møter med Matmerk - Kontakt med Fylkesmannen i Nordland, Troms og Finnmark; status på prosjektet - Kontakt med Fylkeskommunene i Nordland, Troms og Finnmark - Kontakt med Innovasjon Norge i Nordland, Troms og Finnmark - Møter og kontakt med både produsentleddet, videreforedlere, serveringsbransjen og matnettverk i landsdelen. - Presentasjon/diskusjon med Markedsutvalget for rein - Presentasjon/diskusjon med Nordnorsk reiseliv - Kontakt med Rørosmiljøet - Kontakt med USUS sørlandet Presentasjoner: - Avslutningskonferanse Grønt reiseliv, presentasjon av prosjektet - Matfestivalen i Vesterålen, presentasjon av prosjektet - Circumpolar Agricultural Conference 2016 (Island), presentasjon av prosjektet - Artikkel i våronnavisa. 7

8 3.4 Kommunikasjon i sosiale medier - #stoltarktiskbonde Nordnorsk landbruksråd har etablert tre kommunikasjonskanaler i Disse kanalene har prosjektet Økt verdi på mat fra Arktisk landbruk for å nå ut med budskapet; - Hjemmeside - Facebookside, - Instagramkonto: #stoltarktiskbonde #stoltarktisk bonde er felles slagordet for de tre kanalene. Mål er større engasjement, økt stolthet og kommunikasjon både med bønder, organisasjoner, forskning og ellers andre som er interessert i Nordnorsk landbruk. Oppbyggingen av stolthet innen matproduksjon og felles ramme er allikevel en utfordring. Reindrifta anser seg ikke som en del av landbruket. Dette har gitt en liten utfordring for prosjektet i forhold til å komme i dialog med reindrifta. Gjennom Markedsutvalget for rein har man i 2016 jobbet med standardisering av reinkjøtt på lik linje med øvrig landbruksnæring. Utfordringen videre er å få reindrifta til å se på seg selv som både kulturbærere og som kjøttprodusenter. Som kjøttprodusent vil reindrifta være en naturlig del av dette prosjektet. Næringsmessig vil kulturaspektet fremdeles og i fremtiden fortsatt være en viktig del av reiselivet. 3.5 Forankring av begrep og prosjekt gjennom seminar Prosjektets utfordring i denne fasen er forankring til fremtidige brukere. Status, innhold og tankegods fra prosjektet spres ved alle presentasjoner og samtaler. For å forankre prosjektet hos produsenter og videreforedlere var det planlagt et dagsseminar 14. oktober. Seminaret ble dessverre utsatt, men er planlagt gjennomført i uke 11 i Målet med seminaret er å få potensielle brukere til å få eierskap til prosjektets innhold og målsetning. 8

9 4. Regional mat en modningsprosess Å etablere en merkeordning for mat fra en region er nytt. På den måten er dette prosjektet med på å drive frem enten en regional merkeordning eller noe som kan resultere i en nasjonal merkeordning. Gjennom 2016 har det foregått en rekke diskusjoner i mediene, på seminar og konferanser. Det er også igangsatt en rekke prosjekter som trekker i samme retning som dette prosjektet. Det er også noen prosjekter som tendere inn mot dette prosjektet. 4.1 Trender Bærekraft, lokalprodusert, ren og sunn mat er alle megatrender som går og som ser ut til å forsterkes fremover. Mat fra Nord-Norge vil i så fall være en del av slike trender. Målet er at produktene skal forsterkes i budskap mot kunde gjennom en merkeordning, som igjen vil føre til økt omsetning av produkter fra landsdelen. 4.2 Lokalmatbegrepet om igjen Rammene for lokalmatbegrepet dukker med jevne mellomrom opp i media, også i år og spesielt i høst. Diskusjonen går på hvorvidt produkter fra industriprodusentene som Tine, Nortura, Grillstad, m.fl. kan bruke lokalmatbegrepet. De som reagerer er Hanen og mindre produsenter, som med riktighet, viser til Norturas Lam fra Hallingskarvet, ikke kan garantere at lammene har gått i denne avgrensede regionen. (Nortura har justert råvareleveransen i hht merket i høst.) Matmerk på sin side viser til at også de større industriprodusentene produserer blant annet pultost og fjellgris i liten skala, gjerne på ett produksjonssted og at de dermed kan få Spesialitetsmerket på sine produkter (Nationen ). Styringsgruppen er klar på at for en nordnorsk merkeordning ønsker man at også større produsenter som Tine og Nortura skal kunne definere sine produkter inn under mat fra Nord-Norge, dersom de oppfyller kriteriene som blir satt. Eksempler på produkter som kan være aktuelle er Balsfjordosten til Tine og Thulefjordserien til Nortura. 4.3 Behov for regionalisering av mat Direktør i Matmerk, Nina Sundqvist, har i løpet av høsten blitt tydelig på et ønske om regionalisering av mat. Matmerk forvalter både ordningene Nyt Norge, Beskyttede Betegnelser og kvalitetsordningen Spesialitetsmerke. Det har etter hvert blitt mange produkter med de ulike merkene. Så mange at det nå ovenfor kunden presser seg frem et behov for å tydeliggjøre opprinnelsesregion for kunden. Under Matstreif 2016 var produsentene plassert etter region; Nordpå, Østpå, Sørpå, Vestpå og Midtpå/Trøndelag. Dette er en inndeling ikke ulikt inndelingen som er brukt under konkurransen Det Norske Måltid. Matmerk viser også til at skal målet om årlig omsetning av lokalmat for 10 mrd innen 2025 oppnås, så må man også treffe nye forbrukere. De nye forbrukerne kjenner ikke til lokalmatprodusentene i lik grad som lokalmatentusiastene. Det vil derfor være nødvendig med en geografisk inndeling av matnorge slik at nye forbrukere enklere kan assosiere geografi (og historie) til et produkt. 9

10 4.4 Landsdelsprosjekt til Innovasjon Norge Nord-Norge skal bli en internasjonalt kjent matregion er målet til Landsdelsprosjektet til Innovasjon Norge. Prosjektleder har hatt flere møter med prosjektlederne underveis, og flere fra styringsgruppen i Økt verdiskaping på mat fra arktisk landbruk har deltatt på flere møter i Landsdelsprosjektet er planlagt å rapportere forstudien høsten Verdiskaping gjennom merkeordninger Både Norge og EU har gjennom merkeordninger beskyttede betegnelser på produkter. Beskyttede betegnelser (BB) er etablert for å sikre beskyttelse av matprodukter (produksjonsmåte og unik smak). Det pågår nå et arbeid i Norge for å øke verdiskapingen på produkter med Europeisk beskyttet betegnelse (PGI). Dette gjelder både Tørrfisk fra Lofoten, og Fenalår fra Norge som har søknad inne om PGI. For at en produsentgruppe skal være tjent med en merkeordning må det bidra til økt verdiskaping på produktene. Det er interessant å følge disse produktene i møte med EU som stiller strenge krav til opprinnelse, produksjon, foredling og kvalitet i disse ordningene. Erfaringer fra dette arbeidet kan overføres til krav til nordnorske produkter under en felles merkeordning. 4.6 Erfaring fra Alaska og Canada Under konferansen Circumpolar Agriculture Conference på Island ble prosjektet Økt verdiskaping på mat fra Arktisk landbruk presentert. Prosjektleder inviterte til innspill fra deltagerne om det fantes lignende merkeordninger. Det viser seg at det eksisterer lignende ordninger i både Alaska og i Canada. Begge disse ordningene ser ut til å være initiert og finansiert av staten. 10

11 5. Forretningsmodell Det skal utarbeides en forretningsmodell for merkeordningen. Det er gjort skisser til en modell. Denne skal presenteres på seminaret. Det som er klart er at det må en grunnfinansiering på plass for å drive den generiske markedsføringen av mat fra landsdelen. Videre er det tenkt at det må en inntjening fra bedriftene for kjøp/salg av tjenester. I skjæringsfeltet mellom mat og reiseliv er det et stort potensial. Dette potensialet er ikke tatt ut enda. Det er ønskelig å se nærmere på et mulig samarbeid med reiselivet i landsdelen. 11

12 6. Referanser: Harstad, Lisbeth - Har industrien spist lokalmaten i Nationen ( ) Om Beskyttede betegnelser: Meld. St 7 ( ) Nordområdene visjon og virkemidler Med. St 9 ( ) Velkommen til bords Meld. St. 31 ( ) Garden som ressurs marknaden som mål 12

13 7. Vedlegg: Aktivitetsplan Hovedaktivitet Beskrivelse Resultat Gjennomført Definere Hovedmål og delmål Det er viktig både for prosjektleder og styringsgruppen å komme til felles forståelse for mål og innhold i prosjektet Enighet hovedmål om Se vedtak Definere innsiktfasen delmål, Komme frem til definerte avklaringspunkter i innsiktsfasen Enighet om delmål og ønskede resultater Se vedlegg, vedtak Kartlegging Kartlegge tilsvarende prosjekter og potensielle samarbeidspartnere som eksempelvis Rørosmat, Sydtürol, Parma, Nord-Spania. Studietur i Syd Tyrol. Planlagt studietur til Røros i mars - avlyst Definere hva som er unikt for Nordnorsk landbruk Hvorfor skal kunden velge Nordnorske produkter? Komme frem til konkurransefortrinnene for NN produkter. Hva er kjøpsutløsende? Hva er konkurransefortrinnene? Spørreundersøkelse for å finne største kundegrupper, Spørreundersøkelse - dybdeundersøkelse for å komme frem til unikhet/begreper som kan brukes i merke/markedsføringen. Dialog med dagligvare og HoReCa Komme frem til konkurransefortrinn ved NN produkter. Komme frem til hvilke produkter som kommer innenfor merket NN. Komme frem til spesifikke kundegrupper - Enkel undersøkelse gjennomført. - Møte med Coop Nord og Norgesgruppen - Stor undersøkelse på senere tidspunkt Kartlegging av eksisterende prosjekter, ressurspersoner og miljøer innenfor andre miljøer/potensielle samarbeidspartnere. (Situasjonsanalyse av samarbeidspartnere) Nord-Norge brukes bevisst i markedsføringssammenheng av flere bransjer. Det er viktig å kartlegge hvem som gjør hva og finne potensielle samarbeidspartnere. Dette gjelder i hovedsak innenfor bransjene - Sjømat (Norges sjømatråd, Norges Råfisklag, Merkevareforeningen for hval) - Reiseliv (NN reiseliv) - Arktisk meny (NHO reiseliv) - Nord-norsk kompetansesenter for lokalmat Status og avklare mulige samarbeidspartnere Har hatt møter med: - Norges sjømatråd - Nordnorsk reiseliv - Tine (Anders J) - Nortura (Teig M) - IN (regionaldag 2015) - Arktisk meny - Nord-norsk kompetansesenter for lokalmat - Møter med Markedsutvalget for rein (Anders L) - Innovasjon Troms Kartlegging av eksisterende tiltak, prosjekter, ressurspersoner og miljøer innen landbrukssektoren. (Situasjonsanalyse av produsenter og miljø) Det skjer mye i de ulike fylkene så det er behov for å få en samlet oversikt over hva som skjer på de ulike nivåene innenfor landbrukssektoren: - Produsent - Produsentsammenslutninger - Matnettverk/utviklingsmiljøer på mat - Fylkeskommunene - Fylkesmannen - Landbruksdepartementet - Matmerk Det skal identifiseres hvilke initiativ som har potensial i et landsdelsperspektiv. Gi en status på hva vi har i dag av ressurser og mulige samarbeidspartnere Har hatt møter med: - Matmerk - Hanen - Nordland: fylkeskommune, fylkesmann og Innovasjon Norge - Troms: fylkeskommune, fylkesmann og Innovasjon Norge - LMD 13

14 Kartlegging av volum, etterspørsel, potensial, interesse for å være med i en slik ordning. - Finnmark: FMLA - Nofima - Akvaplan Niva Forskningsdokumentasjon Innhente forskningsdokumentasjon som skal underbygge unike nordnorske produkter. Dokumentasjon på egenskaper ved Nordnorske produkter Dokument sammenfattet av Bioforsk. All dokumentasjon skal legges på NNL sin hjemmeside og slik tilgjengeliggjøres for publikum. Avklare fremtidige produsenter/ underleverandører av merket Definere hvem som kan være produsenter av merket. - Råvare: Rein, lam, geit, storfe, gris, fjørfe - Bearbeidet vare: meieriprodukter, bearbeidet kjøtt - Grønnsaker og bær Komme frem til produsentgrupper - Redefinert til å gruppere etter distribusjon: landsdekkende, regionalt, BB og Spesialiteter, klynger, mindre produsenter. Avtalt etablering av arbeidsgrupper i Nortura og Tine. Forankre begrep og samarbeidsmodell lokalt og regionalt - Mange parter skal involveres i prosjektet både direkte og indirekte. Begrepet byr på kommunikasjonsutfordringer og det er derfor viktig å sikre felles forståelse av begrepsinnhold. - Videre må sentrale aktører få eierskap til prosessen og for at dette skal bli en langsiktig samarbeidsmodell. Dette må gjøres flere ganger i året ved møter/seminar, samt godt PR arbeid - Informasjonsflyt, digital løsning (pålogging til NNLR hjemmeside, facebook, etc) - Forankring til tillitsvalgte i landsdelen. - Kurs - God forankring til Fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark. Hovedaktivitet Beskrivelse Resultat Felles forståelse og eierskap til begrep og innhold Har hatt møter: - Hurtigruteseminaret - Finnmark (Karasjok) - Nordland (Bodø) - Troms gjennom Matmerk - Tines årsmøte - Møte med FOU i NNLR - Møte med Mat fra Troms - Møte med landbruksfamilien i Troms - Landsdelsprosjektet til IN. Definere delmål i organiseringsfasen Komme frem til definerte avklaringspunkter i organiseringsfasen Enighet om delmål og ønskede resultater Arbeidsplan for første halvår vedtatt Definere samarbeidsområder med samarbeidspartnere Definere hvilke områder som skal være samarbeidspartnere til prosjektet Definert samarbeidspartnere og avklaring av roller - Forretningsmodell skissert. 14

15 Utforme søknader Forankre begrep og samarbeidsmodell lokalt og regionalt Det vil være et kontinuerlig arbeid med å utforme søknader om midler til felles prosjekter blant de aktørene som er med i prosjektet (styringsgruppe). - Det må søkes spesifikt på utforming av design til Innovasjon Norge. - Mange parter skal involveres i prosjektet både direkte og indirekte. Begrepet byr på kommunikasjonsutfordringer og det er derfor viktig å sikre felles forståelse av begrepsinnhold. - Videre må sentrale aktører få eierskap til prosessen og for at dette skal bli en langsiktig samarbeidsmodell. Dette må gjøres flere ganger i året ved møter/seminar, samt godt PR arbeid - Informasjonsflyt, digital løsning (pålogging til NNLR hjemmeside, facebook, etc) - Forankring til tillitsvalgte i landsdelen. - Kurs Arktisk matmanifest Utarbeide en strategi for å øke oppmerksomheten og etabler en sterkere bevissthet omkring arktisk mat gjennom et Arktisk matmanifest. Kunne bidra til mindre underprosjekter som designprofil Felles forståelse og eierskap til begrep og innhold Eierskap i organisasjoner og offentlige institusjoner. Eierskap i forvaltningsledd. Økt omsetning av produkter. - Påbegynt dialog med IN Troms som er saksbehandler - Planlagt seminar utsatt til vår Styringsgruppen har satt saken på vent. Nordland bondelag har fått den underskrevet med Fylkestinget i Nordland. Arbeidsgrupper innen de ulike produktgruppene Arbeidsgruppene skal komme frem til kriterier for å kunne bruke merket. Arbeidsgruppene skal engasjere produsentene og gi eierskap til merket. Komme frem til kvalitetskriterier - Arbeidsgruppe Nortura. - Arbeidsgruppe Tine Arbeidsgruppe - distribusjon Arbeidsgruppen skal jobbe med distribusjon for (små-) produsenter som har utfordringer med å få varer ut. Komme til enighet og felles avtale med distributør? Få til felles avtaleverk for produsenter gjennom en distributør. NY: Etablere ressursgruppe Ressursgruppens oppgave er å være støtte og dialogpartner for PL Få fortgang i noen prosesser, spre budskapet, Definere merkekrav Det må defineres krav til de ulike leddene for å underbygge budskapet Komme frem til krav som stilles til produsenten - Skal skisses på seminar Krav til formidlere av merket Definere krav til formidlere av produkter med merke. Dagligvare og HoReCa må stilles krav til slik at merket /produktene er synlig for kunden. Sikre at formidlere (dagligvare og HoReCa) presenterer - Skal skisses på seminar 15

16 Stilles krav til dagligvare om håndtering av «merket» i butikk. merket /produkter slik som ønsket. Forretningsmodell Utarbeide og presentere flere alternative forretningsmodeller til styringsgruppen der de skal velge en modell. Utarbeide forretningsplan etablere selskapet en og Momenter som kan belyses er: - Partnere/nettverk, nøkkelaktivitet, nøkkelressurser, verdiforslag, kunderelasjon, kundetilgang, kundesegmenter, kostnader, inntekter, markedspåvirkning For den valgte forretningsmodellen må det utarbeides en forretningsplan. - Definere stillingsinstruks for daglig leder, og utlyse stilling Avklare forretningsmodellen Komme frem til en forretningsplan og etablere selskapet. Utlyse stilling som daglige leder. - Skisse skal presenteres på seminar - Utgår? Hovedaktivitet Beskrivelse Resultat Definere delmål i realiseringsfasen Komme frem til definerte avklaringspunkter i realiseringsfasen Enighet om delmål og ønskede resultater Forankre begrep og samarbeidsmodell lokalt og regionalt - Mange parter skal involveres i prosjektet både direkte og indirekte. Begrepet byr på kommunikasjonsutfordringer og det er derfor viktig å sikre felles forståelse av begrepsinnhold. - Videre må sentrale aktører få eierskap til prosessen og for at dette skal bli en langsiktig samarbeidsmodell. Dette må gjøres flere ganger i året ved møter/seminar, samt godt PR arbeid - Informasjonsflyt, digital løsning (pålogging til NNLR hjemmeside, facebook, etc) - Forankring til tillitsvalgte i landsdelen. - Kurs Felles forståelse og eierskap til begrep og innhold Design/profil Få utarbeidet et eget profilprogram for merket og en strategi. Felles profil/merke som kan brukes på kvalifiserte produkter. - Utgår? Mediestrategi Utarbeide en mediestrategi som gir informasjon og PR rundt arbeidet og merket. Skape interesse for merket hos forbruker - Utgår? Viktig å nå våre kundegrupper. Jevnlige pressemeldinger. Testing av merket i liten skala i dagligvare/horeca Merket skal gjøres kjent Uttesting om valgte løsninger fungerer. Avklaring på om merket fungerer. Avklare hvilke kanaler som skal brukes for å nå kundegruppene vi ønsker. - Utgår? - Utgår? 16

17 Rapportering Sluttrapport skal skrives for prosjektet - Be om forlenget frist Avslutte prosjektet Sikre en god avslutning på prosjektet og videreføring av merket - Be om forlenget frist 8. Styringsgruppen Styringsgruppen består av en bred sammensatt gruppe som representerer hele landsdelen. Styringsgruppen har bred erfaring både på produsentnivå, ulike næringer, i organisasjoner og forskningsnivå. Styringsgruppen består av: Navn Bo-/arbeidssted Stilling med mer Kåre Holand (leder) Vestvågøy, Nordland Bonde storfe og potet. Leder for Gartnerhallen Nord-Norge. Siri Stabbforsmo Grane, Nordland Bonde storfe, gris, osteprodusent og serveringssted. Medeier og produsent i distribusjonsselskapet Nordlandsmat. Odd Arild Finnes Tromsø, Troms Rådgiver Bioforsk/NIBIO Per Clausen Tromsø/Lenvik, Troms Prosjektleder for Art Nor (foredling av nordnorske råvarer til dagligvare og HoReCa) Anne May Olli Karasjok, Finnmark Bonde storfe. Foredler av reinkjøtt gjennom eget firma Viltglede. Vara, 1. vara møter i alle møter. 1 Jan-Vidar Olsen Nordkjosbotn, Troms Meieribestyrer Tine Storsteinnes 2 Bjørn Mathisen Kvæfjord, Troms Bonde storfe og styreleder i Norsk landbruksrådgiving (nasjonalt) 3 Frode Vik Harstad, Troms Nortura, og bonde storfe og gris, bær 4 Grete-Liv Olaussen Porsanger, Finnmark Bonde storfe. Leder for Nordnorsk landbruksråd 17