Oikos Nord-Trøndelag Rita Natvig Nordvikvegen Verdal. Steinkjer/Verdal 15. februar 2014

Transkript

1 Oikos Nord-Trøndelag Rita Natvig Nordvikvegen Verdal Steinkjer/Verdal 15. februar 2014 Nord-Trøndelag Fylkeskommune Fylkets Hus Seilmakergata Steinkjer Landbruksoppgjeret 2014 Oikos Nord-Trøndelag er kjent med at fylkeskommunen skal uttale seg om det komande landbruksoppgjeret. Vi ønskjer i samband med dette å uttale følgjande: Vi vil vise til den regionale Landbruksmeldinga for Trøndelag, vedtatt av Fylkestinga i Sørog Nord-Trøndelag i Vi vil understreke Fylkestinga si målsettinga om Trøndelag som foregangsregion for økologisk landbruk og forbruk med ei målsetting om 17 % økologisk produksjon/forbruk innan Vi minner også om vedtaket i fylkestinget etter interpellasjon frå Jostein Trøite 24. april 2012: Fylkestinget ber om at fylkeskommunen sine innkjøp av matvarer blir i samsvar med målsettinga i Landbruksmelding for Trøndelag (ft-sak 10/4) om at Trøndelag skal bli ein foregangsregion for økologisk landbruk. Vi gjer også merksam på at statistikken viser at Nord-Trøndelag er det fylket i landet som har størst øko-areal (ca da øko+karens i 2012) og at fylket er nr 3 når det gjeld storleik på øko-arealet sett i forhold til totalt dyrka areal: 8,1 % mot 5,1% i gjennomsnitt. Berre Buskerud(8,9) og Sør-Trøndelag(8,6) slår oss. Dette er fin bakgrunn og det forpliktar - for ein uttale frå Nord-Trøndelag fylkeskommune. Det er her i Trøndelag vi finn dei fleste øko-bøndene og det er her vi finn den største økokompetansen. Arealtilskott for gras ØKO-arealtilskottet for gras har blitt senka fleire gonger og er no nede på 25 kr pr da. Det vart sist senka frå 50 til 25 kr pr da frå 2011 til Økologisk kornareal har tilskott på kr 300 pr da (+ ekstra kr 100 pr da i økokornkampanjen i 2011 og 2012). Det er mye som tyder på at arealtilskottet for gras no er for lågt. Ein av grunnane til at Trøndelag har storparten av økokornarealet i landet, er at det har vore interessant for konvensjonelle nabo-bønder til økologiske husdyrbruk å legge om til økologisk, for så å inngå ein samarbeidsavtale med økobonden. Økobonden kjøper økologisk for frå planteprodusenten og planteprodusenten får gras inn i sitt vekstskifte og får kanskje også kjøpt husdyrgjødsel. Når no skilnaden i arealtilskott pr da er oppe i 275 kr, hemmer dette inngåing av nye slike samarbeidsavtalar. Eit

2 kornbruk på f.eks 300 da som legg inn 100 da gras pr år i vekstskiftet vil da tape kr pr år i redusert økologisk arealtilskott. Nord-Trøndelag fylkeskommune bør foreslå for avtalepartane at det økologiske arealtilskottet for gras bør opp i alle fall til satsane for 2011 kr 50 pr da. Kanskje helst opp til kr 75 pr da. Det er fortsatt alt for lite økologisk korn her i landet. Ca 50% av økologisk forkorn importeres. Ved å heve økologisk arealtilskott for gras oppnår ein både å utjamne ein urimeleg stor skilnad mellom tilskott gras/korn og ein vil oppnå at fleire kornprodusentar legg om til økologisk for dermed å få gras inn inn i vekstskiftet. Du får både ei heldigare agronomisk utvikling og du får auka økologisk kornproduksjon og dermed redusert importen av økologisk korn til kraftfor. Omleggingstilskottet Omleggingstilskottet vart i si tid etablert for å kompensere for auka kostnader og avlingsnedgang i samband med omlegging til økologisk drift. I ei tidligere evaluering av tilskottsordningane (ECON-rapport nr. 72/00, Prosjekt nr ) er det bl.a. utrekna at netto omleggingskostnader på eit gjennomsnittsbruk med melkeproduksjon i år 2000 var på ca kroner/daa i omleggingsperioden (knytta til avlingsnedgang/tiltak/investeringar for tilrettelegging for økologisk produksjon). Rapporten peika på at omstillingstilskottet nødvendigvis ikkje må dekke alle omstillingskostnader fullt ut fordi det er den samla økonomien på bruket før og etter omstilling som har betydning for avgjerda bonden skal ta. Likevel konkluderes det med at "Det er imidlertid en fordel for bonden å få et slikt tilskudd i starten. Dette bedrer likviditeten, og reduserer dermed den økonomiske usikkerheten ved å legge om driften. Det gir dessuten et visst rom for prøving og feiling mht. å finne et passende driftsopplegg, noen som er viktig i mange tilfeller." I utgreiinga "Forslag til strategier og tiltak rettet mor primærprodusenter for å nå Regjeringens målsetninger for økologisk matproduksjon og matforbruk" (Jordbruksgruppa samansett av representantar fra LMD, NB, NBS og Oikos, 2006), drøftes spørsmålet om sammanslåing av omleggingstilskott og arealtilskott. I rapporten heiter det m.a.: "Uten en tydeliggjøring av utfordringer knyttet til omleggingsperioden og en dertil innrettet virkemiddelbruk, mener Jordbruksgruppen at signaler til produsenter om ønsket omlegging ikke er sterke nok. Jordbruksgruppen mener derfor at de arealbaserte tilskuddene fortsatt må være todelte." I "Evaluering av tilskudd som skal bidra til økt produksjon og forbruk av økologiskmat" (Vista Analyse AS, Rapportnummer 2012/36) understrekes også kor viktig det er at omleggingstilskottet vidareføres. I dagens situasjon - med nedgang både i økologisk areal og i tal produsentar som driv økologisk -, er det etter Oikos Nord-Trøndelag si meining viktig med sterke signal om ønska omlegging. Utan eit omleggingstilskott, og med garantert dårlegare økonomi i omleggingsfasen pga. meirkostnader knytta til omlegging og manglande høve til å ta ut meirpris i markedet, trur vi at bortfallet av omleggingstilskottet ved siste landbruksoppgjer svekker motiveringa for omlegging. Oikos Nord-Trøndelasg ønsker altså omleggingstilskottet tilbake.

3 Kontrollgebyr Stortinget vedtok i samband med revidering av Statsbudsjettet hausten 2013 å auke gebyra i Mattilsynet med 39% med verknad frå 1. jan Sjå mattilsynet-justerer-gebyrene Vi i økomiljøet er redd dette vedtaket kan få dramatiske følgjer. Faren er at kontrollgebyra vil auke så dramatisk at det ikkje lenger vil vera okonomiske insitament for å legge om til økologisk. For små bruk med liten produksjon kan no snart gebyret for Debio-godkjenning bli så høgt at det tar store deler av øko-tilskottet. Vi er redd for at mange no ikkje ser at det er verdt bryet å melde seg inn i kontrollordninga. Alt før auken i gebyr har vi høyrt fleire som har sagt at ulempen med Debiogodkjenning er så stor at dei foretrekker å drive nestenøkologisk utan sprøyting og utan kunstgjødsel sjøl om dei ikkje er Debiogodkjente. Det offentlege bør no sjå på ei samordning av Økotilskotta og Debio-gebyra slik at det for den einskilde bonden blir enklare å sjå fordelen av på vera Debiogodkjent. Familiebruket Alle er einige om at familiebruket er den mest geniale formen for landbruk. Også i dagens Nationen onsdag ser vi at FN-koordinator Jose Antonio Osaba seier at familiejordbruket er den beste modellen for å skape berekraftig og stabil matproduksjon og matforsyning. På Yaras haustkonferanse nov 2008 stod 4 ulike Yara-direktørar og ein statsråd fram på podiet etter tur og lovprisa familiejordbruket og viste på plansje etter plansje kvifor det er slik. Etterpå gjekk dei same direktørane og Utvklingsminister Solheim i gang med å forklare oss i salen kor viktig det var å bygge ned det same familiejordbruket i Afrika og bygge opp robuste driftseiningar som kunne sørge for eksportinntekter til dei fattige landa i Afrika. (Dette trass i at det finnes fleire rapportar som viser at ingen land klarer å gjere seg rike på å eksportere uforedla matvarer.) Ein kan jamføre dette med dagens landbrukspolitikken. Stort sett alle parti seier dei ønsker å støtte familiebruket. Men i all hovedsak legges det opp til meir industrialisering større kvoter sleppe bonden fri enten dei styrande er Ap, Sp eller Frp. Når ein søker om produksjonstilskott så er det ikkje bonden, bruket eller garden som søker lenger, men tiltaket eller bedrifta. No kan også AS få produksjonstilskott. Ein kan da stille seg spørsmålet: Kva vil politikarane med landbruket? Eit mindretal av elevane på landbruksskolane synes for tida interessert i landbruk, og enda færre i økologisk landbruk og bærekraftig utvikling. Dette blir eit særskilt stort tankekors når vi ser at storparten av kommentarane i aviser og media elles no er positive til bærekraftig, miljømessig og økologisk landbruk. Dette er ingen kritikk av undervisinga på landbruksskolane i seg sjølv, men meir eit varsko til samfunnstrenden og den politiske trenden for tida. Vi ser at mange landbrukskolar har stort hell med miljø- og energiliner. Vi i Oikos ønsker oss sjølsagt så mye som muleg av økologi og biologi inn i undervisninga Vi i Oikos Nord-Trøndelag tenkjer: Kva skal det bli med familiebruket og bygda i framtida? Korleis kan vi hjelpe elevane i dag på landbruksskolen til å tenke bærekraftig? Korleis skal ungdommen få att trua på bygda og landbruket? Dette spørsmålet kan liksågodt stillast til politikarane som til lærarane på landbruksskolane. Politikarane bør med sin politikk vise at dei har tru på familiebruket. Alle synes no sjå at hovedproblema for landbruket i Europa no er store, tunge maskiner og manglande vekstskifte. I Noreg har vi også det spesielle med såkalla dårleg arrondering altså at bruka er små. Når ein ser på mange av dei samdriftene som er etablert dei siste åra så grenser det mot det absurde når ein ser dei enorme utgiftene til diesel og transport. Ein ser eksempel på at det er fleire mil mellom ytterkantane i ei samdrift. Dei første konkursane har vi da også sett.

4 Eit allsidig landbruk har større berekraft enn eit landbruk der målet om maksimalt økonomisk utbytte er einerådande. Dette er hovudkonklusjonen i eit forskingsprosjekt som no er avslutta ved Bygdeforskning. Prosjektet "Tilbake til framtida? Landbrukspolitisk respons til stigande matprisar og klimakrise", har sikta mot å utvikle omgrep og kunnskap som trengst for å reformere landbruket sine institusjonar og verkemiddel. Prosjektet har mellom anna sett på den norske landbruksmodellen, for å sjå om dagens politikk må endrast grunnleggjande for å vere berekraftig. Ein har no i mange år sett ein nedgang i avlingane i heile Europa. Det settes ned utvalg etter utvalg som skal utgreie spørsmålet som eigentleg alle veit svaret på: Bonden må igjen bli interessert i agronomi, vekstskiftet må inn, jorda må drenerast og maskinene må bli lettare. Soneinndelinga Vekstskifte Vi må få innatt vekstskiftet i landbruket. For å få til dette på soneinndelinga mjukast opp. Det må storfe tilbake på flatbygdene slik at bruka kan drivast meir agronomisk riktig. Marknaden for økologisk mat må stimulerast For å nå regjeringas mål om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk(trøndelags mål 17%) må sterkare verkemidlar takast i bruk. Vista Analyse understreka i si evaluering i 2012 at Etterspørselen etter økologisk mat må styrkes for å redusere gapet mellom produksjon og forbruk. Utviklingstilskuddene bør derfor i større grad rettes inn mot generisk markedsføring mot husholdningene, ( ). Det viktigaste tiltaket for å auke økobøndenes økonomi på sikt, vil væra å styrke etterspørselen. Dette er i tråd med anbefalingane frå Vista Analyse. På kort sikt vil auka produksjonstilskott betre lønsemda til økobøndene, men det er fleire forhold som tilseier at markedsstimulerande tiltak (gjennom utviklingsmidlane) heller bør styrkast: Auka etterspørsel i marknaden er viktigare for økobøndenes langsiktige lønsemd enn auka produksjonstilskott Større tilskott styrker ikkje etterspurnaden i marknaden (som er ein føresetnad for økobøndenes meirpris) Skilnaden til dei konvensjonelle bøndene blir for stor ved enda større tilskott Opplysningskontor for økologiske produkt Både Debio og Oikos-Økologisk Norge foreslo i brev til avtalepartane av 28. februar 2013 å utgreie oppretting eit nytt Opplysningskontor for økologiske produkt i samarbeid med Matmerk. Det vart foreslått at midlar burde avsettast til dette formålet gjennom jordbruksforhandlingane. Bakgrunnen er behovet for eit betra informasjonsarbeid om økologisk mat retta mot forbrukaren. Mange forbrukarar har kjennskap til Ø-merket, men det er framleis stor mangel på kunnskap om kva økologisk mat betyr for miljø, ressursbruk og helse. Marked Offentleg innkjøp av økologisk mat Sjølv om det ikkje høyrer heime i landbruksoppgjeret tar vi her med at det offentlege i Norge burde lære meir av sine danske og svenske naboar. Her har både kommunar og stat offentlege mål for innkjøp av økologisk mat. I praksis fører dette til at det offentlege blir ein vegvisar i innkjøp og servering av økologisk mat. Det er også oppsiktsvekkande at dei fleste innkjøpskontor og kjøkken greier dette utan å auke matbudsjetta. I Nord-Trøndelag er Overhalla kommune eit eksempel på dette. Men det krevst vilje, kunnskap og planlegging for å lukkast.

5 Sluttord Sjølv om vi ovanfor ikkje har argumentert for auka tilskott til økologisk landbruk så er det maktpåliggande for oss å seie at tilskotta ikkje må gå ned. Vi forstår at mange trur at økologisk landbruk er ineffektivt og ressursøydande. Det finnes no så mange rapportar som seier det motsette. I FN er det produsert fleire rapportar dei siste åra som viser store samfunns- og miljømessige fordelar ved økologisk landbruk. Vi bruker derfor ikkje meir plass her på dette. Men vil til slutt minne om at det fortsatt er viktig at alle fylka fortsatt har sin økologisk handlingsplan. Beste helsing Oikos Nord-Trøndelag Rita Natvig(sign) Leiar Jakob Bjerkem(sign) nestleiar