MEDLEMSKONTAKT. Fra bygn. 22. til bygn. 37. FPF på flyttefot: Forsvaret status og utfordringer. Landsstyremøte i Bodø Side 14 og 22

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MEDLEMSKONTAKT. Fra bygn. 22. til bygn. 37. FPF på flyttefot: Forsvaret status og utfordringer. Landsstyremøte i Bodø Side 14 og 22"

Transkript

1 F O R S VA R E T S P E N S J O N I S T F O R B U N D NUMMER FPF på flyttefot: Fra bygn. 22 til bygn. 37 Side 24 Foto: AK BiLAg til F nr Forsvaret status og utfordringer Foto: FMS/Anton LigAArden Landsstyremøte i Bodø Side 14 og 22 Foto: AK Foto: AK Side Rekrutteringens mangfold Side 12

2 FORSVARETS PENSJONIST FOR BUND (FPF) er en landsomfatten de organisasjon for alle som er fylt 50 år og får utbetalt pensjon på bakgrunn av tjeneste i Forsvaret samt deres livsledsagere. Forbundet ble stiftet i 1983 og har ca medlemmer, fordelt på 44 lokale foreninger. FORMÅL Forsvarets Pensjonistforbund har som mål å: Ivareta og fremme medlem - me nes økonomiske, sosiale og velferdsmessige interesser. Arbeide for saker som har tilknytning til pensjonistenes livs - situasjon i sam arbeid med landsomfattende pensjonistsammenslutninger. Samarbeide med sentrale militære og politiske myndigheter, staber og avdelinger, befals- og tjenestemannsorganisasjoner og andre organisa sjoner for å løse problemer av betydning for For - svarets pensjonister. Støtte arbeidet med forsvars - tanken i det norske folk og derved styrke For svarets stilling i sam - funnet. KONTOR: Bygn. 37, Akershus festning, Oslo (åpent ) TELEFONER: LEDER ARILD KRISTENSEN, / NESTLEDER KARL O. BOGEVOLD / ORG.SEKR. EGIL VINDORUM / KASSERER ARNULF N. EILERTSEN / / TELEFAKS: ORG.NR.: E-POST ADRESSE: HJEMMESIDE: HILSEN FRA LEDER Nytt år og nye muligheter er det noe som heter. Og isolert sett kan nok det være riktig. Men som leder for Forsvarets pensjonistforbund, så må jeg erkjenne at 2011 så åpenbart også innebærer begrensninger. Hverdagsutfordringene har blitt skjerpet for mange, og det kreves i større og større grad at en selv evner å orientere seg om hvordan nye reformer og bestemmelser har innvirkning på den enkeltes hverdag. Arild Kristensen, leder Fpf skal etter mange år i bygning 22 flytte innenfor murene på Akershus festning. Fra senest 1 mai er ny adresse Bygning 37, som er en kontorrigg i bakgården til Mynt gt 1 (det gamle forsvarsdepartementet). Selv om kontorfasilitetene blir vesentlig forbedret, er det hevet over enhver tvil at utsikten blir en smule redusert. Med god hjelp fra forbundets vertsavdeling (FAKT) vil nok dette gå greit. Vinterhalvåret er for de fleste av våre foreninger årsmøtetid. Det er med bekymring jeg registrerer at flere virkelig sliter med å etablere et funksjonsdyktig styre. «vi er blitt så gamle og ingen vil påta seg verv» er omkvedet en hører. Her har vi alle en jobb å gjøre. Og i vår søken etter løsninger, må en tørre å stille spørsmålet om vi trenger et «fulltallig styre» i alle foreninger, når det primære er å kunne komme sammen til en hyggelig kaffeprat noen ganger i måneden? Vil det for enkelte foreninger/klubber være nok med en kontaktperson, og «en hjelpende hånd» til nødvendig administrasjon fra sentralt ledd? Budskapet er; unngå nedleggelse! På telefon og i e-poster kommer det mange henvendelser fra medlemmer, og andre også for den del, om rådgiving i en jungel av nye uttrykk og konsekvenser i forbindelse med pensjonsreformen. Hovedspørsmålet fra aldersgruppen 62 til 66 år er «Lønner det seg for meg å ta ut folketrygd». Et korrekt svar på det er å spørre tilbake om hvor lenge har du tenkt å leve, og hvordan har du tenkt å innrette deg? Det er sjelden det blir fruktbare og gode samtaler rundt en slik vinkling. Som organisasjon er vi i siste «runde» i vår toårige valgperiode. Til sommeren er det landsmøte. Her skal landstyret gi anbefalinger i saker som har stor betydning for framtiden. Landsstyret arbeider med nytt strategidokument for perioden 2012 til Basert på denne skal det i tillegg lages en toårig handlingsplan gjeldende for Disse dokumentene vil gi føringer for hva et nytt landsstyre skal arbeide med i kommende periode. Landsmøtet 2011 vil i tillegg få enkeltsaker som hver for seg vil ha stor betydning for vår evne til å være en god medspiller i samfunnsutviklingen generelt, og i arbeide for våre medlemmers levekår spesielt. På slutten av neste valgperiode skal vi som organisasjon markerer vårt 30-årsjubileum. Det er ikke lenge til 15. feb La oss benytte den tiden til fornying og vitalisering slik at vi kan passere «30 årsgrensen» som en organisasjon i framgang og vekst til beste for de som kommer etter oss. Arild ANSVARLIG REDAKTØR: ARILD KRISTENSEN Redaksjonen avsluttet 21/ STOFFRIST NR 2/2011 er 29/ Foto: FPF 2 NR

3 TIL ETTERTANKE ORD I SAND OG ORD I STEIN Alle fellesskap har sine konflikter små eller store. Det som kjennetegner et godt fellesskap er ikke at det er uten konflikter, men at det er rom for å ta opp konflikter og gjøre noe med dem. I samlivet er det rom for uenigheter og dueller. Men duellene må ikke overskride duettene. I familien vil det være gnisninger. Konflikter oppstår i arbeidsfellesskap og vennerelasjoner. Spørsmålet er hva vi gjør når slike situasjoner oppstår. Det er en liten historie om to venner som var på tur i ørkenen en historie med et viktig budskap. På et tidspunkt begynte de to vennene å krangle. Og det gikk ikke bedre enn at den ene ga den andre en lusing. Han som ble slått følte seg såret. Uten å si noe satte han seg ned og skrev i sanden: «I dag ga min beste venn meg en lusing». De fortsatte å gå inntil de fant en et vannhull, en oase og der bestemte de seg for å bade. Men da skjedde det at den vennen som hadde fått en lusing, holdt på å drukne. Men han som hadde slått, reddet sin venn. Da han hadde kommet til seg selv etter ulykken, satte han seg ned og graverte i stein: «I dag reddet min beste venn livet mitt». ARNE SVILOSEN har teologisk embetseksamen, pastoralklinisk utdanning, samt utdanning i familieterapi administrasjon og ledelse. Han har også Forsvarets Høgskole. Arne har vært sokneprest i Hjørundfjord i 10 år, deretter på Lillehammer i ca 10 år. Så ble det 11 år i For svaret, først på DKØ, så stabsprest i Hæren for så fem år som feltprost, Utenlandstjeneste i Bosnia. Svilosen er nå prest på Lillehammer. Han som først hadde gitt sin venn en lusing og deretter reddet livet hans, spurte: «Da jeg slo deg skrev du i sanden. Men nå når jeg reddet deg fra å drukne, graverte du i stein». Den andre vennen svarte: «Når noen gjør oss vondt, skal vi skrive det i sanden der tilgivelsens vinder kan slette det. Men når noen gjør det gode mot oss, skal vi gravere det i stein, slik at ingen vinder kan slette det». Det er sagt at det tar et minutt å møte et menneske. En time å sette pris på det. En dag å elske det. Men et helt liv å glemme det. Våre «sår» skal vi skrive i sand, men vår «lykke» skal vi gravere i stein. NR

4 SAMARBEIDENDE ORGANISASJONER: Landslaget for offentlige pensjonister HENTET FRA LOPS HJEMMESIDE Er en politisk og livssynsmessig uavhengig interesseorganisasjon for offentlige pensjonister med tjenestepensjon fra statlige, fylkeskommunal eller kommunal virksomhet, samt for deres ektefeller/ samboere. Også personer som enda er yrkesaktive, kan være medlemmer. LOP er pensjonistenes talerør og er partipolitisk uavhengig. LOP deltar i møter med stats - råden om statsbudsjettet og pensjonsoppgjøret, ivaretar og utvikler offentlige tjenestepensjonister kår og rettigheter, er pådriver i arbeidet for bedre eldreomsorg, gir orientering om saker som er viktige for pensjonister med rettigheter fra offentlig sektor, gir råd og veiledning, utvikler sosiale relasjoner gjennom kontaktskapende lokal virksomhet. Det er du som med ditt medlemskap gir oss tyngde til å nå fram med våre saker. Vi trenger en sterk og engasjert organisasjon. Alle som har eller vil få pensjon fra offentlige tjenstepensjonsordninger, kan være medlem av LOP. Det samme kan ektefellen/samboeren. Det er ingen aldersgrenser for medlemskap. Velkommen som medlem! Lokallagene som er organisasjonens viktigste ledd, velger Å Risikere delegater til landsmøtet og gir forslag til innspill til sentralstyret. Omlag 70 prosent av LOPs ca medlemmer er organisert i nærmere 50 lokallag. Resten er individuelle medlemmer direkte knyttet til Landslaget. Lokal lagene samarbeider både innen fylket og på tvers av fylkesgrenser. Landsmøtet, som er LOPs øverste myndighet, består av representanter for og fra medlemsmassen, valgt etter regler som går fram av vedtektene. Landsmøteperioden er to år. Sentralstyret er LOPs øverste ansvarlige myndighet mellom landsmøtene og leder organisasjonen i perioden mellom landsmøtene. Styret har sju medlemmer, minst 40 prosent av hvert kjønn. LOP utgir medlemsbladet Vi i LOP som utkommer fire ganger årlig. Du kan lese hittil utkomne nr i 2010 og årgang 2009 på nettsiden. LOP har også sin egen nettside, (www.lop.no), der også lokal - lagene kan ha sine hjemmesider. LOP har kontor i Stortingsgt. 2, 0158 Oslo. Tlf Postadresse: Postboks 2083 Vika, 0125 Oslo Telefonen er døgnåpen. Nord-Norge kontoret: Petter Grubens gate Mo i Rana. Tlf Å le er å risikere å bli tatt for å være dum Å gråte er å risikere å bli oppfattet å være svak Å komme en annen i møte er å risikere å bli involvert Å vise følelser er å risikere å vise sitt egentlige jeg Å gi uttrykk for sine drømmer er å risikere å tape ansikt Å vise omsorg er å risikere å ikke få noe igjen Å leve er å risikere å dø Når du risikerer, utsetter du deg for farer Men den største faren i livet er ikke å risikere Den som ikke risikerer å gjøre noen ting, har ingen ting, er ingen ting Du kan kanskje unngå lidelse og sorg, men du kan ikke forandre deg, føle, vokse, elske, leve Den som ikke risikerer er lenket til sine holdninger Den som ikke risikerer har forspilt friheten og blir en slave Bare en person som risikerer er fri. 4 NR

5 SAMARBEIDENDE ORGANISASJONER: Seniorsaken «La oss stå sammen for å få økt innflytelse i norsk seniorpolitikk meld deg inn». Seniorsaken er en organisasjon for deg som er lei av eldrefiendtlige holdninger, aldersdiskriminering, yrkesdiskriminering og uverdige forhold i helse- og omsorgssektoren. Seniorsaken arbeider for å gjøre Norge til et bedre land å leve og bli gammel i. Seniorsaken vil bidra til å gjøre eldre synlige i næringsliv, politikk og kulturliv, vi vil være med på å definere standarden på de tjenester som det offentlige bør og skal yte en aldrende befolkning og over - Verdidokument våke at løftene holdes. Seniorsaken arbeider for at seniorer skal kunne: delta i styre og stell i samfunnet (utvalg og råd) og være re pre - sentert på alle politiske nivåer delta i arbeidslivet så lenge en selv ønsker og så lenge en fungerer tilfredsstillende kjøre bil så lenge dette er helse - messig og trafikkmessig forsvarlig ha økonomiske betingelser og pensjoner i tråd med pris- og vel - standsutviklingen i samfunnet ha de samme rettigheter og forpliktelser gjennom hele livet velge sin boform være trygge i eget hjem og i samfunnet uten frykt for å bli ydmyket, ranet eller utsatt for vold kreve at behandling, pleie og omsorg er kvalitativt på høyde med det en får i yngre år få sykehjemsplass når helsetilstanden tilsier at de ikke lenger kan klare seg selv oppleve seg som verdsatte medlemmer av samfunnet. 1. SENIORSAKEN er en frivillig medlemsorganisasjon som vil fremme de eldres sak i Norge. Vi vil bidra til et samfunn der alle også eldre kjenner seg verdsatt og ivaretatt hele livet. Foreningen skal være en organisasjon for seniorpolitikk, for eldres interesser og verdier i full bredde. 2. SENIORSAKEN s verdier kan sammenfattes i begrepene: Respekt, likeverd, selvbestemmelse, verdighet og livskvalitet 3. SENIORSAKEN s hovedmål - setting er å: Kjempe for eldres rett til å bestemme over egne vilkår og sikre de svakeste gamle en verdig alderdom Andre viktige målsettinger: Være en interesseorganisasjon for voksne mennesker innenfor alle deler av samfunnslivet: arbeid, økonomi, kultur, sosial integrasjon, trygghet og politikk Arbeide for at alle over 50 i alle sam menheng skal behandles som borgere med fulle rettigheter. Kjempe for synliggjøring, inn - flytelse og integrasjon av eldre i arbeids- og samfunnsliv. Sikre de eldre et helhetlig helsetilbud med gode muligheter til forebygging av sykdom, samt til forlengelse av et sunt og aktivt liv. Sikre de eldre demente et fullverdig behandlingstilbud og retts vern. 4. SENIORSAKEN vil fremme sine mål gjennom å: Arbeide for at ingen diskrimi - neres på grunn av alder Arbeide for respekt mellom generasjonene. Etablere lokale SENIOR SAKEN - aktiviteter Organisere «eldre hjelper eldre» Være pådrivere, høringsinstans og pressgruppe i alle sentrale seniorspørsmål Arbeide for større smidighet og fleksibilitet i pensjons- og overgangsordninger i arbeidslivet. Bidra til spredning av informasjon og helsetilbud til alle over 50 slik at de kan beholde sin helse og kreativitet så lenge som mulig Utarbeide «fordelspakker» til foreningens medlemmer in n en - for aktuelle områder: forsikring, reisetilbud, juridisk rådgivning, kurs- og seminarer, etc. Etablere websider med utveksling av informasjon og råd til eldre Utgi medlemsavis NR

6 HØRINGSUTTALELSE: Forslag til ny lov om kommunale helseog omsorgstjenester Seniorenes fellesorganisasjon er en paraplyorganisasjon for de frittstående seniorforbundene Forsvarets pensjonistforbund, Landslaget for offentlige pensjonister og Seniorsaken. Vår uttalelse omfatter nåværende offisielle høringsinstanser Lands laget for offentlige pensjonister og Senior saken. Seniorenes fellesorganisasjon viser til høringsnotat om lovforslaget og vil med dette komme med våre merknader. Vi vil sterkt understreke at likeverdige helse- og omsorgstjenester, som fungerer godt lokalt med nærhet til brukerne, er grunnleggende for hele befolkningens helse, velferd og trygghet. Dette gjelder alle mennesker uavhengig av alder og med ulike behov for helse- og omsorgstjenester. Vi forutsetter derfor at iverksetting av en samhandlingsreform er ment å styrke alle de omtalte tjenestene både kvantitativt og kvalitativt. Positive intensjoner med lovutkastet Seniorenes fellesorganisasjon ser det som en fordel at de nåværende lovene om kommunehelsetjenester og sosialtjenester harmoniseres og erstattes med en felles lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Det er derfor viktig å understreke at regelverket skal ivareta hele spektret av tjenester som gir hjelpetrengende et trygt og verdig liv. Generelt om samhandlingsreformen Seniorenes fellesorganisasjon mener likevel at samhandlingsreformen er for dårlig begrunnet og at mange av konsekvensene ikke er tilstrekkelig utredet. Det foreliggende lovutkastet bærer også preg av at reformen ikke er ferdig utredet. Vanskelige spørsmål er skjøvet på og foreslått løst ved at departementet blir gitt forskriftshjemmel til å fastsette reglene på et senere tidspunkt, uten at de blir gjenstand for en bred politisk behandling i Stortinget. Et eksempel på dette er forskriftshjemlene for å komme tilbake til finansieringen av ulike deler av reformen. Dette er, etter Seniorenes fellesorganisasjons vurdering, en uheldig fremgangsmåte når det gjelder så viktige spørsmål av nasjonal interesse. Det er derfor særdeles viktig at det snarest kommer på plass reelle finansieringsordninger slik at kommunene kan oppfylle de lovpålagte oppgaver som loven omfatter. Særlig om kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp Høringsnotatet har på side 162ff en vurdering av konsultasjoner som omfatter pasienter med kroniske lidelser, bl.a. hjertesykdommer, diabe- 6 NR

7 tes, luftveislidelser og muskel- skjelettlidelser i regi av kommunal helse- og omsorgstjeneste. Man henviser til at Kunnskapssenteret mener at det ikke kan dokumenters at disse pasientgruppene har signifikant bedre effekt av behandlingen i spesialisthelsetjenesten enn i kommunehelsetjenesten. Ved forespørsel til Kunnskapssenteret kan de imidlertid opplyse at de ikke har foretatt undersøkelser som kan vise en slik konklusjon. Det er på side 162 i høringsnotatet også anvendt begrepsbruk med statistisk uttrykk «signifikant», som vil gi leseren et inntrykk av at det foreligger vitenskapelige undersøkelser som støtter departementets syn. Seniorenes fellesorganisasjon mener derfor at konklusjonen ikke kan trekkes slik det gjøres her. Den bør revurderes. Undersøkelser nylig fra Bærum sykehus av type 2 diabetikere i en randomisert undersøkelse viste vesentlig bedre langtidskontroll (HbA1c) og en vesentlig bedring av kardiovasculære risikofaktorer i spesialistpraksis enn det man gjorde i allmenn praksis (Johansen OE et al. Diabetes Care 2007; 24(9): Dette er en konklusjon som står klart i strid med departementets saksfremstilling. Satsing på spesialisthelsetjeneste i kommunene Lovforslaget innebærer større satsing på lokale sentra som kan overta deler av spesialisthelsetjenestens oppgaver. Man har store forhåpninger til at disse sentra vil kunne redusere sykehuspågangen med %. Dette er ikke dokumentert, og ingen forsøksdrift er gjort. Det vil kunne ha en betydelig omkostningsside for den enkelte og for samfunnet hvis behandlingen lokalt ikke er optimal. Seniorenes fellesorganisasjon stiller seg tvilende til om det er mulig over hele landet å bygge opp en tjeneste lokalt som i noen vesentlig grad kan avlaste spesialist - helsetjenesten og samtidig opprettholde den ønskede kvaliteten på tjenestene. Dels er et stort antall kommuner i Norge så små at de vil ha problemer administrativt og faglig med å yte kvalifisert hjelp utover å henvise til spesialisthelsetjenesten. Dels mener vi at den faglige kompetansen som nå finnes i spesialisthelsetjenesten først og fremst bør brukes der. Vi må ikke risikere å svekke kompetansemiljøene ved at den medisinske fagekspertisen spres ut over landet. En spesialisthelsetjeneste på lokalt nivå kan bare fungere godt dersom de sentrale helse - tjenestene har tilstrekkelig faglig tyngde. Seniorenes fellesorganisasjon mener det ikke er tilstrekkelig utredet hvordan modellen med lokale medisinske sentra vil bli organisert. Vi vil derfor advare mot å gå for raskt frem. Et hovedprinsipp skal alltid være at alle landets innbyggere skal ha tilgang til nødvendige helsetjenester, uansett bosted. Avtalebasert lovpålagt samarbeid mellom kommunene og helseforetakene Lovforslaget beskriver regler for inngåelse av forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommunen og det regionale helseforetaket. Avtalens innhold og tidsfrist for inngåelse er foreslått. Lovutkastet har imidlertid ikke noen form for sanksjonsmidler eller tvisteløsningsmekanisme for de tilfellene der avtalene ikke blir inngått eller ikke overholdt. Dette er en alvorlig svakhet ved lovutkastet. Et spørsmål som trolig vil få stor betydning i samhandlingen mellom de regionale helseforetakene og kommunene er kriterier for når en pasient er utskrivningsklar. Hvis dette ikke blir regulert sentralt kan man risikere store forskjeller mellom de ulike helseforetakene. Sykehjemsplasser, heldøgns omsorgsplasser og omsorgsboliger Seniorenes fellesorganisasjon er tilfreds med at høringsnotatet så klart skiller mellom sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser på den ene siden og omsorgsboliger på den andre, jfr. side 124 i høringsnotatet. Hvordan defineres så en «heldøgns omsorgsplass»? Seniorenes fel- NR

8 lesorganisasjon baserer seg på at sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser er likestilt når det gjelder medisinsk hjelp og omsorg. Det må tydeliggjøres hvilke økonomiske ordninger dette er ment å være. Hvem skal betale for utgifter som beboerne i heldøgns omsorgsplasser har til bl.a medisiner og andre helsemessige støttebehov? Krav til trygghet og forutsigbarhet må bli oppfylt. Vi forutsetter at pasientene ikke skal det ha samme økonomisk ansvar som hjemmeboende. Omsorgsbolig blir der beskrevet som mindre enheter som kommunene bygger og som defineres som beboernes eget hjem. Deres rettslige stilling er som for andre som bor i eget hjem og de mottar derfor heller ikke «sykehjemstjenester», men «hjemmetjenester». Dette er en viktig presisering og det bør også være ordlyden når man i notatets omtale av «rett til et verdig tjenestetilbud» på side 268 gjentar regjeringens løfte om at den vil gi tilskudd til sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015 for å sikre nok kapasitet, og utvide rammene ytterligere dersom søknads - inngangen fra kommunene tilsier det. Det kan da virke noe forvirrende at man i samme avsnitt skriver «Regjeringen vil sikre full sykehjemsdekning innen 2015 ved at alle som trenger sykehjemsplass eller omsorgsbolig (vår utheving) skal få dette». Profesjonsnøytral koordinator i stedet for pasientansvarlig lege Lovforslaget innebærer at nåværende ordning med en pasientansvarlig lege erstattes med en profesjonsnøytral koordinator. Det er uklart hvordan denne ordningen er tenkt utformet i praksis. Wisløff-utvalgets påpekning om at ordningen med en pasientansvarlig lege ikke alltid fungerer slik den er forutsatt i lov og forskrift er et godt argument for å gjøre noe med ordningen, men Seniorenes fellesorganisasjon vil sterkt understreke at tilbud om diagnostikk og behandling ikke må nedprioriteres. Pleie og omsorg er viktig, men symptomer må tolkes profesjonelt og sykdommer som kan kureres skal følges opp på en forsvarlig måte. Etter vårt syn er det både fare for medisinsk dobbeltarbeid og profesjonskamp på den ene siden og ansvarspulverisering på den andre dersom dagens pasientansvarlige lege skal erstattes med en koordinator uten at dennes faglige bakgrunn og myndighetsområde blir nærmere presisert. En nyordning kan også bety en fordyrende og byråkratisk ordning som ikke vil tjene pasienten. Slik forslaget nå er presentert er det ikke tilstrekkelig begrunnet for å vedta en endring. Seniorenes fellesorganisasjon vil derfor tilrå at nåværende ordning beholdes og at etterlevelsen av lov og forskrift i stedet innskjerpes. Ernæring og fysisk aktivitet Seniorenes fellesorganisasjon er stort sett enig i det som er anført om forebyggende virksomhet i kap. 14. Fysisk aktivitet for alle mennesker meget positivt for å få bedre helse, uansett alder. Ernæringsproblem hos eldre løses imidlertid ikke bare ved ernæringsmessig rådgivning, men mer med generelle stimuleringstiltak for å bringe de som trenger det ut av sosial isolering og depresjon. Det krever at hjelpeapparatet har tid til de pasienter de ivaretar. Uklare finansieringsmodeller forslag til forskriftshjemmel Faktagrunnlaget som er brukt for at kommunale medisinske sentra i vesentlig grad vil avlaste spesialisthelsetjenesten er svak, og argumentasjonen i notatet er til dels forvirrende. Høringsnotatet inneholder heller ikke konkrete forslag til løsning på kommunal medfinansiering for rehabiliteringstjenestene. Høringsnotatet har forslag om at departementet skal gis hjemmel til å gi bestemmelser om kommunenes medfinansieringsansvar for pasient - behandling i spesialisthelsetjenesten. Dette er helt sentrale bestemmelser i lovforslaget som Seniorenes fellesorganisasjon mener ikke kan unndras en bred politisk behandling. Stortinget 8 NR

9 bør derfor ta stilling til medfinansierings - modellen. Modellen som antyder at somatiske pasienter over 80 år ikke skal få tilgang til spesialisthelsetjensten er totalt uakseptabel. Seniorenes fellesorganisasjon gjør oppmerksom på at den helsemessige spredningen blant seniorer er meget stor. De fleste 80-åringer har med riktig medisinsk behandling mange aktive år foran seg. Det er helt avgjørende at pasientene får den behandling som det er faglig grunnlag for. Det kan neppe være i tråd med lovutkastets bestemmelse i 1-1 pkt 6 «sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet». Seniorenes fellesorganisasjon har derfor en klar forventning om at en tydelig og realistisk finansieringsmodell utarbeides og presenteres for Stortinget basert på fagligmedisinske og allmennmenneskelige kriterier. Noe annet vil fremstå som klart aldersdiskriminerende. Pasientrettighetslovens klageregler tilsynsinstans Seniorenes fellesorganisasjon er enig i at klageadgangen etter pasientrettighetsloven kan skje etter lovforslagets regler. I likhet med departementet forutsetter vi at man søker å løse sakene på en smidig og hensiktsmessig måte før man går til en formell klage. Det innebærer at behandlende instans er åpen for uformell måte å løse sakene på. Vi er videre av den oppfatning at det er Fylkesmannen som skal være den formelle klage- og tilsynsinstansen i fylket. Vi er også enige i at Statens helsetilsyn skal ha direkte faglig instruksjonsmyndighet overfor fylkesmennene. Seniorenes fellesorganisasjon mener likevel at det er en svakhet ved lovutkastet at det er få sanksjonsmuligheter dersom loven ikke følges. Riktignok kan kommuner gis pålegg etter kommuneloven 60d, men vi mener dette ikke er tilstrekkelig i mange tilfeller. Finansiering av reformen Seniorenes fellesorganisasjon vil sterkt understreke behovet for en nøye gjennomgang av de totale kostnadene ved gjennomføringen av reformen. Oppfølging av økonomiske tiltak er en forutsetning for at gjennomføringen av samhandlingsreformen skal lykkes. De aller fleste kommuner har allerede en presset øko - nomi og her er det snakk om både utvidede tjenester, nye tjenester og høyere utdannet personell for å takle de nye oppgavene. Det vil koste penger ut over det staten kan trekke ut fra den nåværende sykehusfinansieringen. I tillegg må vi jo forvente at også spesialisthelsetjenesten vil få nye oppgaver i fremtiden med nye lidelser, økt sykelighet (på tross av forebyggende arbeid) og nye kostbare medikamenter og ny metodikk. Denne utviklingen kan en ikke forvente vil stoppe opp med samhandlings - reformen. Seniorenes fellesorganisasjon vil også sterkt anbefale at staten bevilger særskilte oppstarts - midler med tanke på arbeidet med reorganisering og oppbygging av nye systemer og ikke minst den kompetansehevingen som trenges på mange områder og nivå. Innføringstakten Ikke for rask Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester skal i følge høringsnotatet innføres med virkning fra den tidspunkt Kongen bestemmer. Selv om mange kommuner er i ferd med forberedelser, vil en anta at de færreste er klare til å oppfylle kravene i den nye loven. Med erfaringene fra innføringen av NAV reformen bør det gis overgangsordninger eller mulighet for en gradvis innføring av de ulike nye pliktene og økonomiske ordninger for dette som ikke fører kommunene ut i store økonomiske ufører. Man må heller ikke legge ned funksjoner som fungerer i dag før nye funksjoner og kompetanse er på plass. Konklusjon Seniorenes fellesorganisasjon mener at forslag til samhandlingsreform er bygget på gode intensjoner og visjoner om trygghet og helsemessig velferd for hele befolkningen. Det er NR

10 positivt, men endringen må ikke gå for hurtig frem. Det kan føre til uforutsigbare forhold og et sterkt forringet tilbud på helsesektoren for befolkningen. En forsøksordning i noen utvalgte kommuner bør vurderes, og forsøksordningen må også da følges meget nøye opp med grundige evalueringer. Vi er i det hele skeptisk til at man på det foreliggende grunnlag kan oppnå de målsettinger som er så godt beskrevet. Flere av forslagene er dårlig begrunnet, og som vist ovenfor er mange av konsekvensene heller ikke tilstrekkelig utredet. Vi er derfor i sterk tvil om kommunene er rede til å takle de oppgaver de blir pålagt i lovfor - slaget. Før en samhandling kan iverksettes er det bl.a. særdeles viktig at det kommer på plass reelle finansieringsordninger slik at kommunene er økonomisk i stand oppfylle de lovpålagte oppgaver som loven er ment å omfatte. Seniorenes fellesorganisasjon har en klar forventning om at en tydelig og realistisk finansieringsmodell utarbeides og presenteres for Stortinget basert på fagligmedisinske og allmennmenneskelige kriterier. Seniorenes fellesorganisasjon er skeptisk til forslaget om at det skal opprettes en ny ordning med profesjonsnøytral koordinator. Vi mener at nåværende ordning med pasientansvarlig lege bør beholdes, og at etterlevelsen av lov og forskrift i tillegg blir innskjerpet. Vi mener også at kommunenes økte kompetansebehov er for dårlig utredet. Her må kompetanseplaner og stillingsbehov klargjøres for at kommunene skal kunne ivareta brukernes behov både kvalitetsmessig og kvantitativt. Det må i det hele bygges på tidligere erfaringer og tilbakemeldinger fra brukerne om hvordan det praktiske arbeidet skal tilrettelegges. Alt dette må være på plass dersom man skal kunne følge opp samhandlingsreformens intensjon om den lokale nærheten for omsorg og behandling. Seniorenes fellesorganisasjon, 18. januar 2011 Denne brosjyren finner du på hjemme - siden vår. Last den ned les og bruk den. 1 0 NR

11 STØTT VÅRE SOLDATER Får Norges soldater støtte og anerkjennelse for sin innsats? Hm, hva svarer du på dette spørsmålet? Norges forsvarsrelaterte organisasjoner har gått sammen om kampanjen «Støtt våre soldater». Vi ønsker å gi de norske soldatene den anerkjennelse og støtte de fortjener. Det å være soldat er en samfunnsoppgave og samfunnet bør verdsette innsatsen.vi ønsker at flest mulig skal være med oss og si at: Jeg respekterer og anerkjenner de som velger å trekke i uniform, uavhengig av hvor norske myndigheter velger å bruke norske soldater. Jeg anerkjenner og gir min støtte til dem som har tjenestegjort som soldater i Norge eller andre steder i verden. Kampanjen «Støtt våre soldater» skal løfte frem soldaten og hedre en innsats som er uløselig knyttet til vår samfunnssikkerhet og som angår oss alle. Du vil finne mer informasjon på Facebookgruppen «Støtt våre soldater», og ut over våren vil internettsiden: komme opp å stå med fyldig informasjon. Følg med! Kampanjen har bred støtte i Forsvaret og hos Forsvarsdepartementet, men det understrekes at dette ikke er en kampanje for verken Forsvaret eller FD, men for soldatene. Organisasjonene som står bak kampanjen er: NROF NVIO TMO Tillitsmannsordingen i Forsvaret Forsvarets Høgskoleforening Folk og Forsvar Norges Forsvarsforening «Museum for fredsbevarende operasjoner» på Gardermoen Den norske Atlanterhavskomité Kvinners Frivillige Beredskap Norges Lotteforbund Det Frivillige Skyttervesen Forsvarets pensjonistforbund NR

12 Fra venstre: Per Hetty, (utvalgsleder) Tom Geir Svendsen, Jan Bye Iversen og Finn Nordstad FOTO: AK Rekrutteringens mangfold I en rekrutteringskampanje er det viktig at man er meget bevisst på hva man gjør og har en klar profil på kampanjen. Å drive rekruttering er en mangfoldig oppgave, både på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Først må man definere hvem som kan rekrutteres (markedet) deretter på hvilken måte dette skal gjøres (arenaen, på alle plan der det kan brukes medlemsverving) og hvordan man skal oppføre seg innen denne arenaen. Men før man gjør dette må man først finne ut hva man skal bruke som «salgsargument». For man opererer i et samfunn med en flora av tilbud, med medlemskap i alle former fra frimerkeklubber til idrettsforeninger. PER HETTY, LEDER REKRUTTERINGSUTVALGET Forsvarets Pensjonistforbund er det eneste som spesifikt arbeider med Forsvars pensjonistenes ve og vel, og dette er gode argumenter for medlemskap. FPFs to største motivasjonsfaktorer («salgsargumenter») for medlemsverving er Forbundets ekspertise og arbeid med pensjoner og skatt, og lokalforeningenes tilbud om sosialt samvær. Det første er kanskje det som «selger» best, siden det er av stor interesse og vil ha innvirkning på de fleste. Pensjonsreformen med alle dens nyanser slår ulikt ut på forskjellige folkegrupper, og Forsvarets pensjonister er blant de som kommer dårligere ut enn mange andre. Dette arbeider Forbundet med, og man er kommet litt på vei med å redusere pensjonsreformens negative virkninger. Men det arbeid som gjøres i lokalmiljøet har også stor betydning for rekrutteringen. Her har man mulighet for å treffe kollegaer og kjente, og dermed fortsatt ha kontakt med sitt gamle miljø. Og i den grad man kan delta i Kommunens eldreråd og synliggjøre dette, er dette også meget gode «salgsargumenter». Dette vil selvsagt variere med hvor man er i landet og hvilke muligheter man har innen sitt lokalmiljø, men uansett er det vik- 1 2 NR

13 tig å fremheve de fortrinn et medlemskap vil gi. Rekruttering er også et resultat av holdninger og ikke minst synliggjøring. Ved å gjøre seg synlig i lokalmiljøet på en positiv måte vil dette kunne danne et godt grunnlag for den videre rekrutteringen. Det må være en kontinuerlig prosess å synliggjøre sin lokalavdeling og Forbundet. Dette kan skje ved oppslag hos sin vertsavdeling, ved bruk av Forsvarets Intranet, ved avisinnlegg eller annonser og ved å være tilstede ved arrangementer hvor synliggjøring er mulig. Det blir til slutt også et spørsmål om hvor aktiv man skal være i en rekruttering. Skal man på best mulig måte legge forholdene til rette for deretter å vente på at «kundene» (nye medlemmer) kommer av seg selv, eller skal man gå aggressivt ut med kraftige anmodninger om at «det er dette som betyr noe, og her må dere være med»! Begge typer rekruttering kan være aktuelle ettersom hvordan man føler at dette blir tatt imot i lokalmiljøet. For det er på det lokale plan at hovedtyngden av rekruttering vil foregå. Uansett hvordan man angriper en rekrutteringsprosess er det til syvende og sist i lokalforeningene hovedinnsatsen må fokuseres. Det er disse som danner grunnlaget for Forbundet, og det er disse som er avhengig av en jevn og god tilstrømning av medlemmer. Vi er selvsagt klar over at dette er lettere sagt enn gjort mange steder, spesielt der hvor Forsvaret har lagt ned sin virksomhet og hvor vertsavdelingen er langt unna. Men det må allikevel ikke være til hinder for at man gjør et forsøk. Ethvert nytt medlem kan være en liten seier, som ansporer til flere. Til dette trenger vi hjelp og god innsats fra alle. KUNNGJØRING OM LANDSMØTE 2011 FPFs 15. ordinære landsmøte gjennomføres i uke 23 i Sarpsborg. I henhold til vedtektenes Kap er frist for innmelding av saker er mandag 21. mars For innmelding av delegater henvises det til Kap Frist for innmelding er 21. mars Landsstyret. Tenk deg... At det er en bank som hver eneste morgen setter inn kroner på din konto. Det er ingen feil, utbetalingsordren er riktig, utstedt av en utrolig rik velgjører. Men banken overfører ikke pengene til neste dag. Hver eneste natt blir alle pengene som du ikke har brukt opp den dagen, slettet fra kontoen din. Hva ville du gjort i et slikt tilfelle? Du ville selvsagt ha brukt opp alle pengene den dagen de ble satt inn! Hver og en av oss har virkelig en slik konto! Men det er ikke penger som blir satt inn på kontoen din. Navnet på denne kontoen er TID. Hver eneste dag blir du godskrevet med sekunder. Hver eneste natt blir den tiden du har unnlatt å bruke fjernet. Ingen ting blir overført til neste dag, og du kan heller ikke bruke noe på forskudd. Hver eneste dag blir en ny konto opprettet for deg. Hver eneste natt bli det som er ubrukt fjernet, Hvis du unnlater å bruke dagens innskudd er det du som må bære tapet. Det er ingen vei tilbake. Du kan ikke overtrekke kontoen for i morgen! Du må leve i nuet og bruke kontoens innskudd. Invester tiden slik at du får mest igjen i form av helse, glede og suksess. Tiden går. Gjør det beste ut av tiden i dag. For å forstå verdien av ET ÅR, spør en student som strøk til eksamen For å forstå verdien av EN MÅNED, spør en mor som fødte et barn for tidlig For å forstå verdien av EN UKE, spør en redaktør som utgir en ukeavis For å forstå verdien av EN TIME, spør de nyforelskede som venter på å møtes For å forstå verdien av ET MINUTT, spør den som kom for sent til flyet For å forstå verdien av ET SEKUND, spør den som akkurat unngikk en ulykke på motorveien For å forstå verdien av ET TI- ENDELS SEKUND, spør den som kom på andreplass i en OL konkurranse. Verdsett hvert eneste øyeblikk og verdsett det enda mer fordi du delte det med noen som betyr mye for deg, så mye at du delte tiden din med denne personen. Og husk at tiden ikke venter på noen. Gårsdagen er historie. Morgendagen er et mysterium. Dagen i dag er en gave. Det er derfor den kalles NUET. Venner er virkelig verdifulle juveler. De får deg til å smile og de ønsker at du skal lykkes. De hører på deg. De roser deg og de ønsker å dele sine tanker med deg. NR

14 Landsstyret på Norsk Luftfartsmuseum i Bodø I forbindelse med at landsstyre 1/2011 ble gjennomført i Bodø nyttet styret anledningen til å stikke innom Norsk Luftfartsmuseum for en «smakebit» Konklusjonen var at dette var meget vellykket, men at to timer er alt for liten tid til å kunne danne seg et bilde av alt museet har å by på. Vi takker likevel de som hadde satt av tid til å følge oss gjennom noen av hovedbegivenhetene i Norsk luftfarts historie. De som stod for omvisningen var; Bjørn Fossum (tidligere ansatt i Forsvaret, nå engasjert av museet), Anne Blix Gulstad, bibliotekar, Olav Øksnes, data og system ansvarlig, Ivan Kristiansen (tidligere ansatt i Forsvaret, nå engasjert i restaurering av gamle fly) Landsstyret oppfordrer alle som er innom Bodø å sette av en dag til et besøk ved museet. Og for å pirre nysgjerrigheten gjengis her fra museets hjemmeside: Tanken om et flymuseum i Norge går tilbake til tiden like etter andre verdenskrig, da kaptein John Amundsen begynte å ta vare på gamle fly, og startet restauringsarbeid ved Flyvåpenets Tekniske Skole på Kjevik ved Kristiansand. Senere ble det etter hvert en flysamling på Gardermoen som mange entusiaster fra hele landet FOTO: AK bidro til, og sammen med miljøet på Kjeller var det sterke krefter som foreslo at myndighetene måtte legge til rette for et nasjonalt flymuseum, lokalisert til Østlandet på Gardermoen eller Kjeller. Norsk Luftfartsmuseum (tidligere Norsk Luftfartssenter, Bodø) ble åpnet for publikum av HM Kong Harald V 15. mai Utstillingene er blitt til gjennom et samarbeid mellom Norsk Luftfartsmuseum, Luftforsvarsmuseet og AVINOR museum. Flymuseum i Bodø I 1989 ble Bodø Luftfartshistoriske FOTO: AK 1 4 NR

15 FOTO: AK Forening BLHF dannet. Bak sto blant annet flymekaniker og kaptein Birger Larsen, som la fram ideen om å få museet til Bodø. Det ble en kamp mellom entusiaster og politikere som ønsket et flymuseum på Østlandet, og minst like entusiastiske aktører og politikere i Bodø, som ønsket flymuseet lagt hit. Den 31.mars 1993 vedtok Stortinget at et nasjonalt luftfartsmuseum skulle etableres i Bodø, og museet stod ferdig i Antall besøkende museets første år ble hele personer. Siden 1997 har besøkstallet ligget på rundt gjester i året. Bygget og utstillingene Museet er bygget over den provisoriske flyplassen tyskerne bygde under okkupasjonen under andre verdenskrig. Det er ca 1,5 km både til Bodø sentrum og Bodø Lufthavn. Bygget er formet som en gigantisk propell, og er tegnet av arkitekt Per Morten Vik ved Boarch. Utstillingsarealet, som omfatter militær og sivil luftfartshistorie, er fordelt på rundt m 2. Utstillingen er Nordens største innen luftfart. I tillegg til hovedbygget og utstillingene, har museet et eget bygg ved siden av som inneholder bibliotek, arkiv, foto, gjenstander, og verksted for restaurering av fly. Forsvarsmuseets avdeling i Bodø, Luftforsvarsmuseet, har sin primære og faste utstilling av fly og luftmilitær historie integrert i Norsk Luftfartmuseums utstilling. AVINOR museum har også sin egen avdeling og utstilling her. Sammen med Norsk Luftfarts - museum presenteres luftfartens historie fra begynnelsen med de første pionerflygere og deres bragder til dagens jetfly. Målet er også å formidle at luftfart er langt mer enn bare fly. Opplevelser og arrangementer Sommeren er vår høysesong med mye besøk av turister. Lokalbefolkningen bruker museet ellers i året. Vi har mange arrangement hvert år, og disse er godt besøkt. Du kan oppleve luftfart og luftfartens spennende historie på nært hold i museets utstillinger. Se berømte og beryktede fly som Spitfire, Mosquito, Junkers Ju-88 og Ju-52, Twin Otter, spionflyet U-2 og mange flere. Bli med på en guidet omvisning, utforsk på egenhånd, eller fly selv i en av museets simulatorer. Foredrag, fly- og luftfartshistoriske relaterte seminarer, familiesøndager, en rekke skiftende utstillinger, er også noe av det som skjer i løpet av året. Høy kompetanse Museet har høy kompetanse innen forskning og restaurering av fly, og høster anerkjennelse for dette internasjonalt. Museet samarbeider i stor skala med andre aktører og museer i Europa og USA om forskning og restaurering. Skoler og barn Museet satser også mye på skoleelever og barnehagebarn, og har årlig rundt 8000 barn innom som deltar på pedagogisk tilrettelagte opplegg. Vi har en stor avdeling med museumspedagoger, og kjører flere undervisningsopplegg med ulike tema. Avinor I Norsk Luftfartsmuseum har Avinor sin egen avdeling og utstilling. Avinor har ansvar for sikkerheten for passasjerer og fly. Hvordan de utfører dette, kan du lære om i utstillingen. Avinor inviterer deg på en liten "flytur". Underveis finner du ut hvordan flyene kan frakte oss trygt fra et sted til et annet. Du får kikke bak kulissene, hva blir gjort før flyene tar av? Hvordan finner flygerne fram? Hvilke hjelpemidler benytter flygeren seg av? På toppen av museet kan du besøke kontrolltårnet fra den gamle flyplassen i Bodø. Her har du enestående utsikt over byen og flyplassen, og kan følge dagens fly og flytrafikk på nært hold. Norsk Luftfartsmuseum har rundt 20 ansatte på heltid. Les mer om Norsk luftfarts - museum på deres hjemmeside: NR

16 Vi forstår at du i dag ikke har morgendagens pensjon som det mest fremtredende i din hverdag, men vet du hva levealderjustering og indeksering vil bety for din pensjon?

17 Etter en samlet vurdering foreslo departementet at pensjonsgrunnlaget for pensjonister med alderspensjon etter særaldersgrense eller AFP omregnes ved 67 år ved at pensjonsgrunnlaget oppreguleres med lønnsveksten fra fratredelsesalderen til 67 år. Selv om FPF hadde krav om å gå lenger, deler vi depatementets vurdering. FORSVARETS PENSJONISTFORBUND HAR I MER ENN 25 ÅR STÅTT VAKT OM VÅRE OPPARBEIDEDE RETTIGHETER, OG REALVERDIEN AV VÅRE PENSJONER. STØTT VÅRT ARBEID GJENNOM MEDLEMSKAP

18 FP-ALTA Leder Kolbjørn Johansen Komsa terrasse Alta FP-HAMAR Leder Erik Helge Eriksson Hulda Garborgsgt Hamar FP- LEVANGER/VERDAL Leder Hans Paul Hansen Urds vei Levanger FP-LILLEHAMMER Leder Erling Burøy Ågårdveien Lillehammer FP-STAVERN Leder Edmund Fagernes Kurerveien Stavern FP-STEINKJER Leder Alf Berg Moloveien Steinkjer FP-ANDØY Leder Vivi Bernhoff R. Amundsensgt Andenes FP-HARSTAD Leder Julian Stien Postboks Harstad FP-BERGEN Leder Bjarne Furnes Skålevikstølen Loddefjord FP-HASLEMOEN Leder Olav Bjørneseth Ranum 2436 Våler i Solør FP-MIDT-TROMS Leder Magnor Olsen Skøelv 9310 Sørreisa FP-TROMSØ Leder Birger Tokle Siriusvei Tomasjord FP-BJERKVIK Leder Aase Seiness Laberg Ytterseinesveien Narvik FP-HORTEN Leder Gullborg H Lachmann Utheimsgate Horten FP MÅGERØ Leder Per N Sønnervik Haugåkervn Husøysund FP-TRONDHEIM Leder Berit Falkberget Engøy Nedre Alle Trondheim FP-BODØ Leder Per Hetty Reinslettvn 23 B 8009 Bodø FP-DRAMMEN Leder Ove Norland Tyristubben Røyken FP-ELVERUM Leder Knut Erik Wedum Turvegen Elverum FP-FAUSKE Leder Bernt Kristiansen Sjøgata Fauske FP-FREDRIKSTAD Leder Johan Gjevikhaug Fru Ingersgt Gamle Frstad FP-GARDERMOEN Leder Jan Bye Iversen Nordbysvinigen Jessheim FP-INDRE TROMS Leder Herulv Tunheim Holtveien 9350 Sjøvegan FP-INGENIØRVÅPENET Leder Ole Sannes Teglverksvn Hønefoss FP-KJELLER Leder Thorleif Kristiansen Fayesvei Fetsund LP-KJEVIK Leder Gunnar K. Wiik Balchens vei Hamresanden FP-KONGSBERG Leder Peder Geitle Ringveien Kongsberg FP-KONGSVINGER Leder Terje Petter With Tamburkroken Kongsvinger FP-NEDRE ROMERIKE Leder Sigurd Mygland Violvn 9 D 1488 Hakadal FP-OSLO Leder Ivar Jensen Ankervn 66 A 0767 Oslo FP-PORSANGER Leder Jan Næss Bakkeliveien Lakselv FP- RINGERIKE/HOLE Leder Erling Thunshelle Øvre Grøndokkv Krokkleiva FP-ROGALAND Leder Odd Magnar Solem Havnegt Sandnes FP RYGGE Leder Rolf Tvedt Olsen Åskanten Dilling FP-VESTERÅLEN Leder Tore Lysfjord Slalomveien Sortland FP-VESTOPPLAND Leder Gunnar Andreas Hauglien Vestbyveien Raufoss FP-VOSS Leder Ole Johan Sanden Høydalane Voss FP-VÆRNES Leder Jon Wengstad Hognesaunvn Stjørdal FP-ØRLAND Leder Bjørn Vandvik, Ivers vei Brekstad FP-ØST FINMARK Leder Erling Fagerheim, PB Vadsø FP- ØVRE ROMERIKE Leder Tor Ulf Bygmester Boks Råholt FP-HALDEN/SARPSBORG Leder Thor Johansen Grenadervn Halden FP-KRISTIANSAND Leder Tom G Ludt Svendsen Rødvingevn Kr.sand FP-SENIORKLUBBEN Leder Odd Nordstrand Karl Staffsvei Oslo NR

19 Vandringer i Tyrkia - nytelser og opplevelser Lykia Kappadokia Kaçkar 1 uke 6/5 7990,- 1 uke 16/9 8790,- 1 uke 9/ ,- Fra hav til fjell på den lykiske vei - den gamle romerske handelsruten! Velduftende pinjeskoger. Antikkens Olympos. Chimenas evige flamme. Store opplevelser for glade vandrere. Kappadokias Unesco-listede landskap byr på eventyraktige fjellformasjoner, underjordiske byer, hulesamfunn, grottekirker, månelandskap og frodige daler. Garantert en opplevelse utenom det vanlige! De pontiske alper ved svartehavet. Vilt, vakkert og mektig! Turen går i variert landskap, gjennom nasjonalparker med frodige daler og himmelhøye tinder. Den storslagne utsikten er trofast følgesvenn. Fra Oslo, Haugesund og Trondheim. På turene inngår helpensjon. Turene kan kombineres med badeferie på et av våre reisemål. tyrkiareiser.no

20 NYTT FRA STATENS PENSJONSKASSE Pensjon og inntekt Du kan ha arbeidsinntekt selv om du har gått av med alderspensjon, men vær oppmerksom på at pensjonen fra Statens pensjonskasse i mange tilfeller reduseres. Da pensjonsreformen trådte i kraft i januar 2011, fikk du samtidig flere valgmuligheter når det gjelder å kombinere inntekt og pensjon. Inntektsreglene er de samme enten du har særalderspensjon eller tar ut alderspensjonen fra Statens pensjonskasse når du er 67 år eller senere. HVORDAN PÅVIRKES ALDERSPENSJONEN FRA STATENS PENSJONSKASSE? Inntekt fra privat stilling som ikke gir rett til medlemskap i SPK eller i en kommunal pensjonsordning, påvirker ikke pensjonen fra Statens pensjonskasse (SPK) Inntekt fra offentlig sektor (stat, fylke, kommune), i en stilling med medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning, reduserer pensjonen fra SPK Hvis du har pensjonistlønn, reduseres ikke pensjonen fra SPK. Inntekt fra privat sektor Hvis du har inntekt fra arbeid i privat sektor som ikke gir rett til medlemskap i SPK eller en kommunal pensjonsordning etter at du har tatt ut alderspensjon fra Statens pensjonskasse, påvirkes ikke pensjonen. Du kan i hovedsak arbeide så mye du vil og fortsatt beholde full tjenestepensjon. Med privat sektor menes arbeidsgivere som ikke har offentlig tjenestepensjonsordning. INNTEKT FRA OFFENTLIG SEKTOR Hvis du har inntekt fra arbeid i offentlig sektor etter at du har tatt ut alderspensjon fra SPK, påvirker dette størrelsen på pensjonen dersom du har inntekt fra en stilling med medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsording. Det vil si at du er medlem i en pensjonsordning innenfor den såkalte Overføringsavtalen. Denne avtalen skal sikre at arbeidstakere som har vært medlem av flere offentlige tjenestepensjonsordninger, får pensjon som om de hele tiden har vært medlem av en og samme pensjonsordning. Om du som alderspensjonist begynner i en stilling som gir rett til medlemskap i SPK, vil alderspensjonen bli redusert fra første krone, dvs. ingen friinntekt. Dette skyldes at du som alderspensjonist blir medlem av Statens pensjonskasse uansett stillingsstørrelse. Det kan være andre regler for rett til medlemskap for alderspensjonister i andre pensjonsordninger. Du må undersøke reglene for rett til medlemskap for den pensjonsordningen som gjelder for din nye arbeidsgiver. PRIVAT ARBEIDSGIVER KAN HA OFFENTLIG TJENESTEPENSJON På grunn av Overføringsavtalen får ansatte, som skifter jobb innenfor offentlig sektor, med seg sine pensjonsrettigheter over i ny pensjonsordning. Dette er samtidig bakgrunnen for at alderspensjonen fra SPK blir redusert om du blir medlem av en annen pensjonsordning under Overføringsavtalen. Vær oppmerksom på at en arbeidsgiver i privat sektor kan ha avtale om offentlig tjenestepensjon. Eksempler er private aktører som har en så nær tilknytning til offentlig sektor at de har en kommunal tjenestepensjonsordning, f.eks. energi- og kraftselskap og andre fristilte kommunale virksomheter. Hvis dette gjelder deg, blir likevel alderspensjonen din redusert selv om du jobber i privat sektor. Kommunene er ikke private arbeidsgivere, men enkelte kommuner benytter Storebrand og Vital som pensjonsleverandør. Disse er fortsatt med i Over - føringsavtalen. INNTEKT I FORM AV PENSJONISTLØNN Hvis du er alderpensjonist og blir engasjert på pensjonistvilkår, det vil si at du får pensjonistlønn, beholder du alderspensjonen fra SPK uten reduksjon. Dette er uavhengig av hvor mye du tjener. Pensjonistlønnen i staten per 1. januar 2011 er 165 kroner per time. Pensjonistvilkår for pedagoger har en egen beregning av pensjonistlønn. Per 1. januar 2011 bereg- 2 0 NR

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL NY LOV OM KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL NY LOV OM KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0032 OSLO HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL NY LOV OM KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER Vedlagt oversendes høringsuttalelse fra Seniorenes fellesorganisasjon

Detaljer

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor 1 Innledning Forsvarets pensjonistforbund (FPF) viser til høringsnotat av 20. november 2009. Med bakgrunn i Stortingets pensjonsforlik

Detaljer

Beretning 2011 for Forsvarets seniorforbund (FSF)

Beretning 2011 for Forsvarets seniorforbund (FSF) Beretning 2011 for Forsvarets seniorforbund (FSF) 1. GENERELT Beretningen dekker perioden fra 1. jan 2011 fram til 31.des 2011. Dette er første gang at forbundets beretning er i fase med regnskapsåret.

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Aktuelle saker FSFING 5.Februar 2014

Aktuelle saker FSFING 5.Februar 2014 FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) Aktuelle saker FSFING 5.Februar 2014 Rådhusgata 2, Oslo (Samlokalisert med FPVS) Geir Anda Forsvarets Pensjonistforbund Stiftet 15.februar 1983 FSF vil påvirke FSF vil være

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

Strategidokument for perioden 2014 til 2019

Strategidokument for perioden 2014 til 2019 Strategidokument for perioden 2014 til 2019 1. INNLEDNING Hvor står forbundet i dag? 1.1. Gjeldende strategidokument gjelder til 2018. Dokumentet har fra 2007 vært et godt styringsdokument for strategiske

Detaljer

International Insurance Brokers & Consultants. Tjenestepensjon og AFP i KCA Deutag 28.5.2010. Aon Grieg AS

International Insurance Brokers & Consultants. Tjenestepensjon og AFP i KCA Deutag 28.5.2010. Aon Grieg AS International Insurance Brokers & Consultants 28.5.2010 Aon Grieg AS Tjenestepensjonene tilpasses ny folketrygd Fra 2011 kan du starte uttak av tjenestepensjon i privat sektor når du fyller 62 år. Det

Detaljer

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF)

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) Orientering Oslo militære samfund Rådhusgata 2, Oslo (Samlokalisert med VPV/FPT) 28.januar 2013 Oblt (P) Karl O Bogevold 1 FORSVARETS SENIORFORBUND Forsvarets Pensjonistforbund

Detaljer

Strategidokument 2007-2013. Forord

Strategidokument 2007-2013. Forord 1 Strategidokument 2007-2013 Forord Forsvarets Pensjonistforbund (FPF) møter nye og krevende utfordringer som følge av omorganiseringen av Forsvaret. Fra å være en samfunnsaktør med stor grad av lokalt

Detaljer

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf)

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person) I AIPK kan

Detaljer

Ved tariffoppgjøret i 1993 ble det innført en ordning med avtalefestet pensjon.

Ved tariffoppgjøret i 1993 ble det innført en ordning med avtalefestet pensjon. Avtalefestet pensjon (AFP) Søknad om avtalefestet pensjon (http://aipk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person)

Detaljer

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon FOR DAGENE SOM KOMMER 2 Innhold Uførepensjon eller midlertidig uførepensjon 4 Når har jeg rett på uførepensjon eller midlertidig uførepensjon fra KLP? 5 Hva får

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

www.mesta.no/pensjonist Møtereferat.

www.mesta.no/pensjonist Møtereferat. www.mesta.no/pensjonist Møtereferat. Møte 03-2013. Møte avholdt i Oslo, Lysaker onsdag 04.12.2013 kl. 0930 Tilstede: Olav Lien-Tore Foss-Haldor Tryggestad-Ola Gumdal- Per Hagesæter Referat sendes: Møtedeltakerne,

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Utkast til forskrift om opptjening av pensjonsrettigheter i lovfestet offentlig tjenestepensjonsordning for personer som har midlertidig uførepensjon og uførepensjon

Detaljer

HVORFOR BLI MEDLEM. Forsvarets Pensjonistforening Øvre Romerike?

HVORFOR BLI MEDLEM. Forsvarets Pensjonistforening Øvre Romerike? HVORFOR BLI MEDLEM Av Forsvarets Pensjonistforening Øvre Romerike? FORORD Forsvarets Pensjonistforening Øvre Romerike er en livskraftig forening som organiserer seniorer, som med bakgrunn i tjeneste fra

Detaljer

Høring fra Grimstad kommune Endringer i kommunehelsetjenesteloven et verdig tjenestetilbud. Forslag til ny forskrift om en verdig eldreomsorg. Verdighetsgarantien Grimstad kommune viser til brev datert

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon

Detaljer

POSTENS PENSJONISTFORBUND HANDLINGSPLAN FOR LANDSMØTEPERIODEN 2009 2012

POSTENS PENSJONISTFORBUND HANDLINGSPLAN FOR LANDSMØTEPERIODEN 2009 2012 1 POSTENS PENSJONISTFORBUND HANDLINGSPLAN FOR LANDSMØTEPERIODEN 2009 2012 2 Forbundets formålsparagraf legger føringen for hvilke mål som skal nedfelles i handlingsplanen. Formålsparagrafen er gjengitt

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Samhandlingsreformen - høring forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter Arkivsak

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Revisjon: Revisjonsdato: 9. Mar 212 Side: 1 av 8 Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Pensjonsreformen har medført ekstra fleksibilitet både i forhold til opptjening og uttak av pensjon. I privat

Detaljer

TRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE

TRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE TRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE 1 GENERELLE OPPLYSNINGER Etternavn, fornavn SØKNAD OM AVTALEFESTET PENSJON (AFP) Fødselsnr (11 siffer) Postadresse Postnr Poststed Bokommune Telefon privat Mobiltelefon

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 2 1 Pensjon Alderspensjon i

Detaljer

Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune

Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune Saknr. 14/395-1 Saksbehandler: Geir Aalgaard Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

Prop. 95 L. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Prop. 95 L. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Prop. 95 L (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i folketrygdloven (midlertidig gjenlevendetillegg til ny alderspensjon) Tilråding fra Arbeids- og sosialdepartementet

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV \C3C,CA UN.yrRS,TEH-AR.,OHCeE55,_, 7MÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 4 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Orn Samarbeid om og beskrivelse

Detaljer

Høring Oppfølging av avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor

Høring Oppfølging av avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor ARBEIDSDEPARTEMENTE / ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET M OTTATT 18 JAN 2010 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Pensjonsavdelingen Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Deres ref: 200905712-/FH Vår ref.: Dato:

Detaljer

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 EKSEMPLER INNHOLD 1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 1.1 Straks begynnende pensjon 3 a) Sammenhengende medlemskap 3 b) Opphold i medlemskapet 3 c) Innmelding i tidligere ordning etter at utbetaling

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Folketrygd / Offentlig tjenestepensjon /AFP Lønn eller pensjon eller begge deler? Hvordan kombinere

Detaljer

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter Utdanningsforbundet 7. mai 2013 Kristoffer Sørlie 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP c) Uførepensjon 3. Pensjonsmuligheter 2 1 Pensjonssystemet

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav: KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med

Detaljer

FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER

FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER Forslag nr. 75: FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER Nytt: Vedtektene blir delt inn i del A forbundsvedtekter og del B som blir klubb og avdelingsvedtekter. For å få bedre oversikt

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Høringsuttalelse Ny utvidet ordning for kompensasjon av merverdiavgiftskostnader til frivillige organisasjoner

Høringsuttalelse Ny utvidet ordning for kompensasjon av merverdiavgiftskostnader til frivillige organisasjoner Høringsuttalelse Ny utvidet ordning for kompensasjon av merverdiavgiftskostnader til frivillige organisasjoner Kulturdepartementet 1 Innledning Vi viser til Kulturdepartementets høringsbrev av 19. februar

Detaljer

100 % modernisering av teknisk plattform har gitt muligheter for nye selvbetjeningsløsninger.

100 % modernisering av teknisk plattform har gitt muligheter for nye selvbetjeningsløsninger. 100 % modernisering av teknisk plattform har gitt muligheter for nye selvbetjeningsløsninger. I 2013 økte selvbetjeningsgraden til 85 %. På spk.no ligger det informasjon og kalkulatorer som gjør det enklere

Detaljer

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Forsvar offentlig pensjon konferanse 8. september 2014 Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTL Pensjon Den nye regjeringens

Detaljer

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Notat 2:2010 Stein Stugu Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Om notatet: Norsk Post- og kommunikasjonsforbund (Postkom)

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380 DRIFTSREDUKSJONER I OMSORGSTJENESTEN. Rådmannens innstilling: Kommunestyret finner det ikke forsvarlig eller ønskelig å iverksette

Detaljer

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon

Detaljer

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune Meldal kommune 4. april 2006, versjon 3, redigert 18.06.13 HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE Meldal kommune Planstatus Fagplan Arkivsak og dato År/saksnummer 13/759 Vedtatt av Administrativt vedtatt 19.06.2013

Detaljer

POSTENS PENSJONISTFORBUND

POSTENS PENSJONISTFORBUND POSTENS PENSJONISTFORBUND HANDLINGSPLAN FOR LANDSMØTEPERIODEN 2015 2018 1 POSTENS PENSJONISTFORBUND HANDLINGSPLAN FOR LANDSMØTEPERIODEN 2015 2018 Overordnet mål er fastsatt i Postens Pensjonistforbunds

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Pensjon er penger - dine penger. NHO Tjenestepensjon

Pensjon er penger - dine penger. NHO Tjenestepensjon Pensjon er penger - dine penger NHO Tjenestepensjon 2007 Få mest mulig ut av din tjenestepensjon Visste du at du selv kan være med å påvirke størrelsen på din fremtidige pensjon? I denne brosjyren kan

Detaljer

Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige

Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige Produksjon: polinor.no Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige En miniveileder om samarbeid mellom kommunenes hørsels kontakter og HLFs likemenn HLF Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel - vår sak

Detaljer

Pensjonsordninger kjennskap og preferanse

Pensjonsordninger kjennskap og preferanse Pensjonsordninger kjennskap og preferanse Landsomfattende undersøkelse blant yrkesaktive 13. 23. november 2012 Oppdragsgiver: Akademikerne Prosjektinformasjon Formål: Måle kjennskap og holdning til pensjonsordninger

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon. Gå til ajourført versjon >> Trenger du brukerveiledning? Lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ) Fant

Detaljer

Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs

Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs INNLEDNING Pensjonstrygden for sjømenn er en offentlig og pliktig tjenestepensjonsordning som yter sjømannspensjon til medlemmer mellom 60 og 67 år. 2 3 2014

Detaljer

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 246 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:16 S (2012 2013) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Fra Åsen Sanitetsforening Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Uttalelse høring: Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel og revidering og utarbeidelse av kommunedelplaner. Helse og omsorg.

Detaljer

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen pr. 31. desember 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

PROTOKOLL FOR FORSVARETS PENSJONISTFORBUNDS 15. LANDSMØTE AVHOLDT 07 09 JUNI 2011 PÅ QUALITY HOTEL & RESORT SARPSBORG

PROTOKOLL FOR FORSVARETS PENSJONISTFORBUNDS 15. LANDSMØTE AVHOLDT 07 09 JUNI 2011 PÅ QUALITY HOTEL & RESORT SARPSBORG 1 PROTOKOLL FOR FORSVARETS PENSJONISTFORBUNDS 15. LANDSMØTE AVHOLDT 07 09 JUNI 2011 PÅ QUALITY HOTEL & RESORT SARPSBORG ÅPNING Leder for Forsvarets pensjonistforbund (FPF), Arild Kristensen, åpnet Landsmøtet

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Høring - Utvidelse av pasientskadelovens virkeområde til å omfatte barneboliger, kommunale rusinstitusjoner og aldershjem

Høring - Utvidelse av pasientskadelovens virkeområde til å omfatte barneboliger, kommunale rusinstitusjoner og aldershjem Se vedlagt høringsliste Deres ref Vår ref Dato 12/5170-20.12.2012 Høring - Utvidelse av pasientskadelovens virkeområde til å omfatte barneboliger, kommunale rusinstitusjoner og aldershjem Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Eide kommune Rådmannen Helse og omsorgsdepartementet Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/533-13 Liv Lyngstadaas Naas 03.10.2011 Høringsbrev - samhandlingsreformen - forslag til forskriftsendringer

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n november 2013

Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 3 1 4 Hovedpunkter i alderpensjon

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

Informasjonsbrev nr. 1/2016

Informasjonsbrev nr. 1/2016 Til lagene: Informasjonsbrev nr. 1/2016 fra fylkesstyret SENIORUKA PÅ STOREFJELL I 2016-20. 23. juni 2016 Invitasjon og program til Senioruka på Storefjell er sendt til alle lokalforeningene, seniordansgruppene,

Detaljer

FORSVARETS SENIORFORBUND

FORSVARETS SENIORFORBUND FORSVARETS SENIORFORBUND LANDSSTYREMØTE 1/2015 REFERAT Landsstyremøte nr. 1/2015 ble holdt i FVPS lokaler i Rådhusgata 2, møterom 150 den 2. og 3. februar 2015. Deltakere Leder Nestleder Forbundssekretær

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal Informasjonsmøte Kenneth Edvardsdal 1 Agenda Kort om Vital Pensjonsreformen alderspensjon AFP Uførepensjon Pensjonsforsikring Seniorpolitikk Informasjon Oppsummering 2 DnB NOR - 2,3 mill personkunder -

Detaljer

Valg 2011. En trygg og god alderdom

Valg 2011. En trygg og god alderdom Valg 2011 En trygg og god alderdom Kjære bergenser 12. september står vi ovenfor et av de viktigste lokalvalgene på lenge. Hvem som får makten i Bergen de fire neste årene vil bety mye for bergensere flest,

Detaljer

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd PENSJON Som medlem i SkP kan du søke pensjon dersom du slutter i jobb fordi du har nådd stillingens aldersgrense eller du har blitt midlertidig eller varig arbeidsufør. Gjenlevende ektefelle, registrert

Detaljer

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Innspill til Statsbudsjettet 2015 Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1

Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1 Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon og Avtalefestet pensjon (AFP)

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Hvorfor er seniorpolitikk viktig?

Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Derfor! Jeg har jobbet med seniorpolitikk i over 20 år, og er glad for å kunne si at interessen for seniorpolitikk er større en noen gang. Vi har aldri hatt flere eldre

Detaljer

Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR

Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandling; er uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling

Detaljer

Høringsuttalelse ny lov om kommunale helse- og omsorgstjeneste og ny folkehelselov

Høringsuttalelse ny lov om kommunale helse- og omsorgstjeneste og ny folkehelselov Høringsuttalelse ny lov om kommunale helse- og omsorgstjeneste og ny folkehelselov Bakgrunn Kommunene Bykle, Valle, Bygland og Evje og Hornnes har til sammen 6879 innbyggere (per 01.01.10). Det er ca 150

Detaljer

Valg av pensjonsordning for kommunens folkevalgte - presisering av vedtak i bystyresak 191-13

Valg av pensjonsordning for kommunens folkevalgte - presisering av vedtak i bystyresak 191-13 Byrådssak 342/13 Valg av pensjonsordning for kommunens folkevalgte - presisering av vedtak i bystyresak 191-13 GOMI ESARK-0870-201200048-107 Hva saken gjelder: Bystyret behandlet i møte 25 09 13 sak 191-13

Detaljer

Ca. 410 årsverk i alt 117 ansatte 55+ Gjennomsnittlig når 13 personer pensjonsalder hvert år i alle fall de 10 neste årene

Ca. 410 årsverk i alt 117 ansatte 55+ Gjennomsnittlig når 13 personer pensjonsalder hvert år i alle fall de 10 neste årene Sauda kommune Antall årsverk Ca. 410 årsverk i alt 117 ansatte 55+ Gjennomsnittlig når 13 personer pensjonsalder hvert år i alle fall de 10 neste årene 250 200 150 Alderssammensetning pr. tjenesteområde

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Uførepensjon og AFP - en refleksjon. Knut Dyre Haug

Uførepensjon og AFP - en refleksjon. Knut Dyre Haug Uførepensjon og AFP - en refleksjon Knut Dyre Haug AFP og UP -? Litt rar problemstilling? AFP er ikke alene i ledelsens makt, slik en beslutning om UP er Allikevel: bedriftene har en begrenset mengde penger

Detaljer

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan 1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan Begrepet seniorpolitikk dukket for første gang opp i en stortingsmelding i 1992; Om statens forvaltnings- og personalpolitikk. Her ble det pekt på at

Detaljer

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Agenda. Status KLP. Innmeldingsregler og permisjon. Rettigheter. Pensjonsreformen seniorpolitikk. Min Side Pensjon. Skade Privat.

Agenda. Status KLP. Innmeldingsregler og permisjon. Rettigheter. Pensjonsreformen seniorpolitikk. Min Side Pensjon. Skade Privat. Agenda Status KLP Innmeldingsregler og permisjon Rettigheter Pensjonsreformen seniorpolitikk Min Side Pensjon Skade Privat Lån Ungdomspresentasjon? Fakta om KLP KLP ble etablert i 1949 med formål å tilby

Detaljer