Sivilombudsmannen Fagforbundet 5. september 2012

Transkript

1 Sivilombudsmannen Fagforbundet 5. september 2012

2 Sivilombudsmannen Hvem er ombudsmannen? Hva gjør ombudsmannen? Hvorfor skal man ta hensyn til hva han mener? Hva mener faktisk ombudsmannen?

3 1. Hvem er Sivilombudsmannen? (1) Sivilombudsmannen kontrollerer forvaltningen. Kontrollen utføres på grunnlag av klager fra borgerne om urett og feil som måtte være gjort av offentlig forvaltning. Ombudsmannen behandler klager som gjelder både statlig, kommunal og fylkeskommunal forvaltning. Skal utføre sitt verv helt selvstendig og uavhengig forvaltningen. Skal ikke utøve noen politisk kontroll med forvaltningen, men skal først og fremst beskytte den enkelte borgers rettslige stilling. Ikke et ledd i forvaltningsapparatet. Oppgaven er å utøve etterfølgende kontroll med forvaltningens avgjørelser.

4 1. Hvem er Sivilombudsmannen? (2) - Grunnloven 75 bokstav l Det tilkommer Storthinget at udnævne en Person, der ikke er Medlem af Storthinget, til, paa en Maade som er nærmere bestemt i Lov, at have Indseende med den offentlige Forvaltning og alle som virke i dens Tjeneste, for at søge at sikre at der ikke øves Uret mod den enkelte Borger. - Sivilombudsmannsloven 3 Som Stortingets tillitsmann skal ombudsmannen på den måte som fastsatt i denne lov og i hans instruks, søke å sikre at det i den offentlige forvaltning ikke øves urett mot den enkelte borger og bidra til at offentlig forvaltning respekterer og sikrer menneskerettighetene. - Sivilombudsmannsinstruksen 1... og at embets- og tjenestemenn og andre som virker i forvaltningens tjeneste ikke gjør feil eller forsømmer sine plikter.

5 Sivilombudsmannen 1. avdeling 2. avdeling 3. avdeling 4. avdeling 5. avdeling Administrativ enhet Trygd Skatt Toll Merverdiavgift Statlige særavgifter Utlendingssaker Påtaleforhold Politiet Kriminalomsorg Sykehus og helse Sosiale tjenester Barnevern Familie og person Barnehager Skoler og universitet Studiefinansiering Bostøtte Veitrafikk Erstatningsordninger Fri rettshjelp Annet under justis Bevillinger og næring Plan- og bygg Kart og deling Ekspropriasjon Refusjon/erstatning Fredning og vern Veier Fiske og fangst Landbruk Kontraktsforhold Samferdsel Forurensning Naturskade Tilsetting Tjenesteforhold Kommunale avgifter Offentlighet og innsyn Personal Økonomi Arkiv Bibliotek Resepsjon Kontortjenester IT Generell drift

6 Hva gjør Sivilombudsmannen? I tilknytning til konkrete klager: Undersøke klager mot myndighetene fra borgerne - Klager over avgjørelser, saksbehandling m.m. - Klager over manglende svar fra forvaltningen. Si sin mening om de spørsmål som er undersøkt Påse at ombudsmannens uttalelser blir fulgt opp i forvaltningen

7 Hva gjør Sivilombudsmannen? Uten tilknytning til konkrete klagesaker: Ta opp saker av eget tiltak Påse at forvaltningen følger opp Norges menneskerettslige forpliktelser Forvaltningsbesøk og inspeksjoner Besvare henvendelser per telefon Foredrag

8 Hva gjør Sivilombudsmannen? Sivilombudsmannsloven 7: Ombudsmannen kan hos offentlige tjenestemenn og hos alle andre som virker i forvaltningens tjeneste, kreve de opplysninger han trenger for å kunne utføre sitt verv. I samme utstrekning kan han kreve fremlagt protokoller og andre dokumenter. Sivilombudsmannsloven 10: Ombudsmannen har rett til å uttale sin mening. Ombudsmannen kan påpeke at det er gjort feil eller utvist forsømmelig forhold.. Kommer Ombudsmannen til at en avgjørelse må anses ugyldig eller klart urimelig, eller klart strir mot god forvaltningspraksis, kan han gi uttrykk for dette. Mener Ombudsmannen at det knytter seg begrunnet tvil til forhold av betydning i saken, kan han gjøre vedkommende forvaltningsorgan oppmerksom på det. Finner ombudsmannen at det foreligger forhold som kan medføre erstatningsansvar, kan han etter omstendighetene gi uttrykk for at det bør ytes erstatning. Ombudsmannen kan la saken bero med retting av feilen eller med den forklaring som gis.

9 Fremdeles kommer det klagebrev til Kongen - Etter at vi fikk sivilombudsmann, sender jeg en del av forespørslene dit.

10 Hvorfor skal man høre på Sivilombudsmannen? Mange saker om innsyn og offentlighet Noen som direkte angår journalføring og arkivtekniske spørsmål Ombudsmannens syn blir vektlagt i disse typer saker, se for eksempel saksbehandlingstid for behandlingen av innsynsbegjæringer og forarbeidene til Offentleglova, se NOU 2003:30 på side 37:«Ombudsmannens praksis har stor betydning for forståelsen av reglene i offentlighetsloven.» Uttalelsene publiseres på Lovdata, Gyldendal Rettsdata og de senere årene på ombudsmannens hjemmeside

11 Hvorfor skal man høre på Sivilombudsmannen Kun argumentene egenvekt? Ingen vanlig rettsteoretiker Konstitusjonelt mandat Stortinget har forutsatt at ombudsmannens uttalelser skal respekteres i forvaltningen Ombudsmannen skal ha kvalifikasjoner som høyesterettsdommer

12 Hvorfor skal man høre på Sivilombudsmannen Saken i Rt s. 683 Jeg legger etter dette avgjørende vekt på den praksis som har dannet seg på grunnlag av Sivilombudsmannens uttalelse og at Sivilombudsmannens standpunkt gir den reelt sett beste løsning. Spørsmål om en gitt byggetillatelse gir vern mot senere byggeforbud/omregulering Høyesterettsdom fra 1968 vs. Ombudsmannsuttalelse fra 1989 Førstvoterende og Justisdepartementets lovavdelingen Juridisk litteratur om uttalelser fra ombudsmannen

13 Hva hvis man ikke hører på ombudsmannen? Forvaltningen følger ombudsmannens uttalelse Forvaltningen fastholder Ny vurdering av ombudsmannen - Aksepterer den nye avgjørelsen - Søker å oppnå enighet - Kan anbefale fri sakførsel, jf. rettshjelploven 16 nr. 3: Fri sakførsel innvilges uten behovsprøving for den private part i saker hvor søksmål er anbefalt av Stortingets ombudsmann. - Særskilt melding til Stortinget

14 Ombudsmannens grunnmantra om journalføring «Det er mange hensyn som begrunner journalføringsplikten. Jeg finner særlig grunn til å peke på at journalføring er det hovedredskapet forvaltningen har for å føre kontroll med sakene og saksavviklingen. Journalen er bl.a. en viktig del av grunnlaget for utarbeidelsen av restanselister, som skal sørge for at saker ikke blir liggende ubehandlet over lengre tid, jf. forskriften 3-7 annet ledd. Manglende eller mangelfull journalføring kan derfor føre til at behandlingen av sakene trekker unødig ut, og i ytterste konsekvens at saker og henvendelser overhodet ikke blir ferdigbehandlet eller besvart. Journalføring er dessuten i mange tilfeller det viktigste grunnlaget for offentlig innsyn i forvaltningsorganenes virksomhet. Det er i praksis først og fremst ved regelmessig gjennomsyn av journalen at presse og andre interesserte kan følge med i virksomheten, og eventuelt velge ut de dokumentene man ønsker å be om innsyn i. De interesser som offentlighetsloven skal ivareta, kan derfor lett lide skade dersom ikke journalen inneholder de opplysningene den skal.» (somb , 2000 s. 92)

15 Journalføring av dokumenter i saker om behandlingen av innsynsbegjæringer Sak SOMB Eget tiltak om journalføring av dokumenter i saker om innsyn Sak SOMB Krav til konkretisering og konsekvensene av manglende journalføring Oppfølgingen av de to sakene Modifisert i sak 2009/544? Innsyn hos Mattilsynet og hensynet til kontroll og etterprøvbarhet Høringsforslag om endring i arkivloven Ombudsmannen var taus. Ombudsmannen hadde ikke synspunkt på hvordan det burde være, men uttalte hvordan dagens regelverk skal forstås.

16 Journalføring av SMS SOMB : «Det kan ikke være tvilsomt at innholdet i en SMS må anses som «en logisk avgrenset informasjonsmengde». Slik saken er opplyst, legger jeg videre til grunn at både de ut- og inngående meldingene ble lagret på statsministerens telefon. Ut fra ordlyden i offentlighetsloven 3 kan det derfor neppe være tvilsomt at en lagret SMS utgjør et «dokument» i offentlighetslovens og arkivforskriftens forstand.» Saksdokument? Høringen om endring i arkivforskriften Ombudsmannens høringsbrev

17 Innsyn i interne saksbehandlingssystem Sak 2010/2411 Nav ansatt som fant taushetsbelagte opplysninger på bakgrunn av hendelse i privat regi Taushetsplikt Fvl. 13 «hindre at andre får adgang eller kjennskap til» «Tjenestelig behov» Bruk for opplysningene? Ingen retningslinjer som regulerer ansattes tilgang til taushetsbelagte opplysninger

18 Innsyn i gamle helseopplysninger og fritak fra taushetsplikten Sak 2009/1391 Forfatter som skulle biografi om psykiateren Johan Scharffenberg. Hvor langt gjaldt dispensasjonen? Hvilke hensyn var relevante? Hvor var dokumentene og hvor skulle de vært? Hadde det betydning

19 Ulike saker Innsyn i tepper (ikke publisert) Lagring i personalmapper (ikke publisert) Ny innsynsbegjæring i samme dokument (2010/870) Manglende journalføring i saker om dispensasjon til motorferdsel i utmark (2008/163, ikke publisert) Journalføring av e-poster Feil saksmappe og manglende journalføring. Bufdir/Bufetat (2010/2991) ett eller flere organ Innsyn i dokumenter om offentlige ansatte og taushetsplikt (2011/1374 og 2011/1273)

20 Behandlingen av et innsynskrav Et innsynskrav kan kreves skriftlig eller muntlig, se 28 første ledd Må gjelde en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt art med mindre det gjelder innsyn i journal eller register. Avgjørelse skal komme «utan ugrunna opphald» - som utgangspunkt innen 1-3 virkedager, se bl.a. Somb Foreløpig svar? Merinnsyn, jf. 11 Begrunnelse («begrunnet tvil knyttet til begrunnelsen for avslaget.») Klagefristen er tre uker, men Etter fem dager uten svar på innsynskravet, skal det regnes som avslag som kan påklages, se 32 annet ledd. En klage skal også forberedes og avgjøres «utan ugrunna opphald»

21 Takk for oppmerksomheten! 21