Nummereringsregler i distribusjonsnettet

Transkript

1 Spesifikasjon Nummereringsregler i distribusjonsnettet Dok. ansvarlig: Dok. godkjenner: Berit Gulbrandsen Anita Bjørklund Gyldig fra: Versjon: 3.0 Distribusjon: Åpen Side 1 av 15 INNHOLD SIDE 1 GENERELT INNLEDNING UTTAK OG OPPDATERING AV UNIKE NUMMER UTTAK AV UNIKE NUMMER Nummer som tas ut av netteier Nummer som tas ut av Entreprenør OPPDATERING AV IFS (UTFØRES AV NETTEIER) OPPDATERING AV ISCU (UTFØRES AV NETTEIER) OPPDATERING AV GEONIS OPPDATERING AV SPECTRUM (UTFØRES AV NETTEIER) KOMMUNEBOKSTAV STASJONER NETTSTASJONER Reinvestering eller utskiftning av eksisterende nettstasjon PROVISORISKE ANLEGG KOBLINGS- OG LIKERETTERSTASJONER (MOTORANLEGG) ELEKTROKJELER OVERSIKT OVER NUMMERSERIER FOR ELEKTROKJELER, KOBLINGS- OG NETTSTASJONER.7 6 FORDELINGSTRANSFORMATOR MELLOMTRANSFORMATOR SAMLESKINNER HØYSPENNINGS BRYTERANLEGG/KOBLINGSUTSTYR LAVSPENNINGSKOMPONENTER I NETTSTASJON LAVSPENNINGSAVGANGER(-KURSER) I NETTSTASJONER Reklametårn GJENNOMFØRINGSPLATE OG SKINNER HØYSPENNINGS KABLER OG LINJER LAVSPENNINGS KABLER OG LINJER LAV- OG HØYSPENNINGS MASTER FORDELINGSKAP GATELYSSKAP OG GATELYS TENNPUNKT EKSEMPEL PÅ TA... 15

2 Spesifikasjon : Nummereringsregler i distribusjonsnettet 2 av 15 1 Generelt Nummerering av distribusjonsnettet skal utføres i henhold til gjeldende forskriftskrav og denne tekniske spesifikasjonen. Spesifikasjonen gjelder for all etablering av nye eller endringer eksisterende anleggdeler, samt i beredskapssammenheng, som medfører oppdatering av nummereringen. Dersom det mangler nummerering, eller nummereringen er feil, på eksisterende anlegg skal denne oppdateres i henhold til gjeldende spesifikasjoner for nummerering, merking og dokumentasjon. 2 Innledning Dokumentet beskriver navne- og nummereringsstrukturen av komponenter i Hafslund Nett (Netteier) sitt distribusjonsnettet. TA- strukturen (Teknologisk Adresse) er grunnlaget for den unike navngivningen av komponenter i hele nettet (se spesifikasjon 042_02_ Teknologisk navngivning av avleggskomponenter). TA-strukturen har en hierarkisk oppbygning hvor deler av navnet er arvet. Derfor vil en som oftest måtte bruke alle blokkene i TA-strukturen for å kunne skille komponenter fra hverandre. Dokumentet gir en kort oppsummering av TA-reglene for komponenter i distribusjonsnettet med tilhørende nummereringsregler. Med TA menes Teknologisk Adresse. En TA er et ord bestående av totalt 32 tegn. Denne tekststrengen består av 4 blokker, hver på 8 tegn, kalt B1 B2 B3 Element. TA blir benyttet for å gi komponentene et unikt navn i teknisk arkiv og i driftssentralsystemet. To komponenter kan ikke ha samme TA. TA reglene benyttes ikke for vei - og gatelyskomponenter. Imidlertid ivaretar allikevel denne spesifikasjon også vei- og gatelyskomponenter. Hafslund Nett s struktur på nummerering v.h.a. TA Brytere (lavspent.nett) / Stasjonskomponenter Kabler / Linjer (>1000V) Stasjonstilhørighet B1 Nett-tilhørighet Spenningsnivå B2 Spenningsnivå Avgangstilhørighet / komp.navn B3 Komponentnavn Komponentnavn / -type Element Komponenttype Figur 1: Den hierarkiske oppbygningen av TA-strukturen. For utfyllende beskrivelse av TA-struktur i hele Netteiers nett henvises det til spesifikasjonen 042_02_ Teknologisk navngivning av avleggskomponenter i Netteiers Nettbibliotek.

3 Spesifikasjon : Nummereringsregler i distribusjonsnettet 3 av 15 3 Uttak og oppdatering av unike nummer 3.1 Uttak av unike nummer Nummer som tas ut av netteier Følgende unike nummer skal tas ut/reserveres av Netteier: Nettstasjonsnummer Koblingsstasjonsnummer Provstasjoner Elektrokjeler Linjebrytere T-avgreninger Gatelystennpunkt Uttak av ovennevnte nummer foretas av ansvarlig planelegger i Nettselskapet i egen nummergenerator, IdGen, som er tilgjengelig via Hafslunds Citrix-portal. Man logger seg inn ved å benytte brukernavn som benyttes ved innlogging i GeoNIS. Brukerdokumentasjon/ hjelpfunksjon ligger i applikasjonen ved å trykke på Dok - knappen. 1 2 Nummeret, eller numrene, som tas ut oppgis i arbeidsordre eller prinsippløsning til entreprenøren. Entreprenøren er selv ansvarlig for å bestille skilt i henhold til spesifikasjon Skilt i distribusjonsnett Nummer som tas ut av Entreprenør Følgende unike nummer skal tas ut/reserveres av Entreprenøren: Fordelingsskap Gatelysskap Stolper (høy-, lavspenning og gatelys) Uttak av ovennevnte nummer foretas i egen nummergenerator, IdGen, som er tilgjengelig via Hafslunds Citrix-portal, se bildeforklaring over. Man logger seg inn ved å benytte brukernavn som benyttes ved innlogging i GeoNIS. Brukerdokumentasjon/hjelpfunksjon ligger i applikasjonen ved å trykke på Dok -knappen. Det skal kun tas ut nummer til anlegg som er til utførelse. Alle nummer som tas ut skal benyttes og dokumenteres i GeoNIS. Dersom man har nummer eller skilt som ikke benyttes skal disse returneres til Netteier. Det er kun mulig å ta ut 10 nummer for fordelingsskap og 100 nummer for stolper. Alle unike nummer til anlegg som demonteres skal merkes/kryss av som Demontert i nummergeneratoren. Trykk på knappen Demontert, søk opp aktuell komponent og kryss av for demontert. Felt for reservert skal være avkrysset.

4 Spesifikasjon : Nummereringsregler i distribusjonsnettet 4 av Oppdatering av IFS (Utføres av Netteier) Nettstasjoner og koblingsstasjoner skal registreres som anleggsobjekter i IFS. Midlertidig nettstasjoner skal ikke registreres som anleggsobjekt i IFS. Dersom man oppretter nye eller fjerner ovennevnte anlegg skal dette rapporteres inn til avd. Datakvalitet for å opprette anleggsobjekt i IFS. Ansvarlig planlegger skal melder inn nytt anleggsobjekt for registrering i IFS på skjema som ligger på Intranett under Maler og skjemaer. 3.3 Oppdatering av ISCU (Utføres av Netteier) Nettplanlegger skal oppdaterer feltet Knutepunkt i FFM2 bildet i ISC ved: Opprettelse av nytt anlegg Omlegging av last der anlegg endrer transformatorkrets. Fremgangsmåte for oppdatering er beskrevet i Netteiers brukerdokumentasjon for IS-Customer. 3.4 Oppdatering av GeoNIS Entreprenøren skal dokumentere alle endringer i GeoNis. Endelig plan/versjon sendes til avd. Kvalitet for kontroll og posting. 3.5 Oppdatering av Spectrum (Utføres av Netteier) Ved koblingsordre oppgir entreprenøren nettstasjonsnummerert som skal spenningssettes. Nettstasjonen legges inn i Spectrum (driftsentralsystemet) når koblingsordren utarbeides av driftssentralen. Nettstasjoner som ikke er spenningssatt legges ikke inn i Spectrum. Entreprenøren skal gi driftsentralen beskjed via koblingsordre når stasjoner skal fjernes.

5 Spesifikasjon : Nummereringsregler i distribusjonsnettet 5 av 15 4 Kommunebokstav For alle nettstasjoner, elektrokjeler, koblingsstasjoner, høyspennings linjebrytere, maste- og T- avgreninger skal en kommunebokstav leggs til foran det unike nummeret til komponenten. Kommunebokstavene er vilkårlig valgt, og det er ingen sammenheng mellom kommunenavn og kommunebokstav. Kommunebokstaven benyttes i den fysiske merkingen samt at den skal legges inn i anleggsregisteret for ovennevnte komponenter. Det presiseres at det i Oslo, ikke benyttes kommunebokstav. Kommune Kommunebokstav Kommunenr.(nasjonalt) Oslo Ingen 0301 Asker D 0220 Bærum B 0219 Aurskog/Høland A 0221 Eidsvoll E 0237 Fet F 0227 Hurdal H 0239 Lørenskog L 0230 Nes N 0236 Nittedal T 0233 Rælingen R 0228 Skedsmo S 0231 Sørum K 0226 Gjerdrum G 0234 Nannestad M 0238 Ullensaker U 0235 Frogn P 0215 Oppegård O 0217 Vestby V 0211 Ås C 0214 Rygge Y 0136 Råde J 0135 Lokalnett* X Blå farge er tidligere Østnett og grå er tidligere Hafslund Nett Øst. * Lokalnettene knyttet til kraftstasjonene i bla. i Askim, Sarpsborg og Fredrikstad tildeles bokstaven X. I kommuner der nettselskapet kun har konsesjon for deler av distribusjonsnettet tildeles kommunebokstaven X. Det forutsettes at dette ikke gjelder et stort antall komponenter. Dersom det tilkommer andre områder enn ovennevnte lokalnett skal dette avklares med nettselskapet.

6 Spesifikasjon : Nummereringsregler i distribusjonsnettet 6 av 15 5 Stasjoner 5.1 Nettstasjoner Nye nettstasjoner tildeles kommunebokstav deretter et fortløpende 4-sifferet nummer i B1- elementet. Nummerserien som benyttes for nettstasjoner er Nettstasjonen skal merkes fysisk med kommunebokstav og 4-sifferet nummer. Kommunebokstav benyttes ikke i Oslo. Nummer til nettstasjoner som kondemneres/fjernes skal ikke gjenbrukes på andre adresser. Disse stasjonene kan ikke fjernes fra anleggstrukturen i IFS. Dersom nummeret gjenbrukes går anlegghistorikken tapt i IFS. Kromunnebokstaven fastsettes ut i fra kommunen hvor nettstasjonen fysisk er plassert. Selv om nettstasjonen forsynes fra en transformator stasjon som er plassert i en annen kommunen skal kommunebokstaven til kommunen nettstasjonen er plassert benyttes. Navn B1 B2 B3 Element Nettstasjon i Oslo Nettst Nettstasjon i Asker D Nettst Nettstasjon i Fet F Nettst Koblingsstasjon i Gjerdrum GK Nettst Tabell 5-1: Eksempel på TA-nummerering for nettstasjoner. Tabell 5-1 viser eksempel på TA-nummerering for nettstasjon i hhv. Oslo, Asker, Fet og koblingsstasjon i Gjerdrum. Merk at nr 1182 er benyttet som identitet for en nettstasjon både i Oslo og Fet, men at begge stasjoner likevel har en unik TA-streng som følge av kommunebokstaven Reinvestering eller utskiftning av eksisterende nettstasjon Ved reinvestering eller utskiftning av eksisterende stasjoner benyttes samme nummer på stasjon som fjernes videre på ny stasjon. Dette forutsetter at ny stasjon beholder samme anleggs -adresse som stasjonen som fjernes. Dersom eksisterende skilt ikke kan benyttes vider på ny stasjon, pga. skade eller tilgrising o.l., bestilles nytt skilt med samme nummer. Det er svært viktig at alle tekniske arkiv og kartunderlag blir oppdatert med komponentdata for den nye nettstasjonen. 5.2 Provisoriske/midlertidige anlegg. Provisoriske/midlertidige nettstasjoner navngis med kommunebokstav, deretter P etterfulgt av et 3-sifferet fortløpende nummer fra 001 til 999 i B1-elementet. For eksempel DP001 for midlertidig nettstasjon i Asker, P005 i Oslo og KP020 i Sørum. Dersom provisoriske anlegg blir permanente skal disse omnummereres med identifikasjonen som gjelder for kommunen. Dette kan eksempelvis gjelde en provkiosk som etter endt anleggs- /byggeperiode blir stående permanent. 5.3 Koblings- og likeretterstasjoner (motoranlegg). Koblingsstasjoner navngis med kommunebokstav, deretter K etterfulgt av et 3-sifferet fortløpende nummer fra 001 til 999 i B1-elementet. For eksempel PK009 for koblingsstasjoner i Frogn, K156 for koblingsstasjoner i Oslo, og FK025 for koblingsstasjoner i Fet.

7 Spesifikasjon : Nummereringsregler i distribusjonsnettet 7 av Elektrokjeler. Elektrokjeler navngis med kommunebokstav, deretter E etterfulgt av et 3-sifferet fortløpende nummer fra 001 til 999 i B1-elementet. For eksempel DE068 for elektrokjeler i Asker, E373 i Oslo og KE015 i Sørum. 5.5 Oversikt over nummerserier for elektrokjeler, koblings- og nettstasjoner. Type nettstasjon/komponent Nummerserie Nettstasjoner Provisoriske anlegg (Egne og private) Koblingsstasjoner/Likeretter anlegg (Benyttes også til høyspennings motoranlegg) K001 K999 Elektrokjeler E001 E999 Tabell 5-2: Nummerserier for nettstasjoner, koblingsstasjoner og elektrokjeler. 6 Fordelingstransformator Transformatorene nummereres med TR etterfulgt av løpende nummer som angis ut i fra tilhørende nummer for bryteravgang for transformatoren. Eksempelvis vil transformator med bryteravgang T1 få identifikasjon TR1, T2 vil få TR2 osv. Dette gjelder for B3 nivå i TA strengen. Dersom en transformatorbryter bryter mer enn en transformator nummereres transformatorene fortløpende under hver bryter. Dersom det er flere transformatorbrytere i stasjonen fortsetter transformatornummereringen fortløpende under påfølgende bryter som vist i Figur 2 under. Flere transf. per bryter T1-3 TR1 TR2 TR3 TR4 T4 Normalt Figur 2: Nummerering av transformatorbrytere som bryter mer enn en transformator. Årsaken til at en bruker TR1 i stedet for bare T1 er at høyspenningsbryter i transformatoravgang navngis T1. T1 Tabell 6-1 viser eksempler på TA-streng for ulike fordelingstransformatorer i Netteiers nett. Navn B1 B2 B3 Element Transformator 1 i stasjon 2339 i Oslo TR1 Trafo Transformator 1 i stasjon D5012 i Asker D TR1 Trafo Transformator 2 i stasjon D5012 i Asker D TR2 Trafo Transformator 1 i stasjon T0791 i Nittedal T TR1 Trafo Tabell 6-1: TA-nummerering for fordelingstransformatorer i Netteiers nett. T2 T3 TR1 TR2 TR3 T4 TR4 6.1 Mellomtransformator I lavspenningsdistribusjonsnettet finnes det et fåtall mellomtransformatorer. Omsettingen på disse kan eksempelvis være 0,230/0,400, 0,400/0,230, 0,230/1, 1/0,230 og lignende. Nummereringen av disse skal foretas på følgende måte: - Mellomtransformatore i lavspenningsnettet merkes ikke med unikt nummer. - Mellomtransformatorer i høyspenningsnettet (eks. 22/17,5, 22/11) merkes som andre transformatorer og nettstasjoner.

8 Spesifikasjon : Nummereringsregler i distribusjonsnettet 8 av 15 7 Samleskinner 11kV samleskinner får et løpende nummer i B3-elementet, eks. 1, 2,3 osv. 0,230/0,400kV samleskinner nummereres med tilhørende nummer for transformatoravgang, deretter bindestrek og spenningsnivå i B3-elementet. Eks.T1-230, T Navn B1 B2 B3 Element 11kV-SSK i nettst SSK 230V SSK i nettst (forsynt fra T1) ,230 T1-230 SSK 400V SSK i nettst. D0656 (forsynt fra T2) D0656 0,400 T2-400 SSK Tabell 7-1: TA-nummerering for samleskinner i Netteiers nett.

9 Spesifikasjon : Nummereringsregler i distribusjonsnettet 9 av 15 8 Høyspennings bryteranlegg/koblingsutstyr Alt koblingsutstyr i stasjoner vil sortere under en avgang (felt) i stasjonen. Derfor vil alltid bryteranretninger i nettet være tilordnet den avgangen (feltet) som bryteren tilhører. Avgangene i stasjonen nummereres alltid fra venstre mot høyre når man ser mot samleskinne. Denne nummereringen utgjør B3-elementet i TA-strengen. Tabell 8-1 viser oversikt over nummereringsregler for bryteranlegg. Brytertype Nummereringsregel Eksempel Kabel-/linjeavgang H etterfulgt av løpende nummer fra venstre mot B3 = H1, H2, høyre når man ser mot samleskinnen. osv. Forsyner avgangen en tilstøtende nettstasjon der det ikke er transformatorbryter får denne avgangen H merking, ikke T merking (trafoavgang). Transformatoravgang T etterfulgt av løpende nummer fra venstre mot høyre når man ser mot samleskinnen. Dersom transformatorbryteren bryter mer enn en transf. nummereres transformatoravgangen med bryternummer, deretter bindestrek og antall transformatorer som ligger under bryteren, se Figur 2. Neste bryter i samme stasjon får da bryternummer ett nummer høyere enn antall transformatorer under bryter en. Eks T1-3, T4. *Dersom bryter i mast benyttes som trafobryter skal denne merkes H1. Dette forutsetter at stasjonen er mindre enn 100 meter og synlig fra bryterplasserningen samt at avgangen kun bryter en nettstasjon. Er det trafobryter i nettstasjonen, er den ikke synlig fra bryterplasseringen eller føder mer enn 1 nettstasjon skal bryteren betegnes som linjebryter. Avgang mot elektrokjele Kommunebokstav - E - etterfulgt av Bryter mellom samleskinne Bryter mellom samleskinne med jordkniv kjelenummeret(e001 E999). Bryter mellom samleskinner nummereres med nummer på samleskinnene bryteren er i mellom. Nummer på samleskinne bestemmes stigende fra venstre mot høyre. Bryter mellom samleskinne 1 og 2 får elementnavn 1-2 Der hvor vi har bryter mellom samleskinne (1-2) med jordkniv vil jordkniven få elementnavn 1J, 2J osv. avhengig av hvilken samleskinne en legger jord på. På et standard anlegg er det normalt samleskinne 2 vi jorder. Da skal 2J skilt monteres ved jordkniven. H2 H3 B3 = T1, T2, osv. B3 = AE058, FE255 Elementnavn = 1-2, 2-3 Elementnavn = 2J, 3J

10 Spesifikasjon : Nummereringsregler i distribusjonsnettet 10 av 15 Masteavgrening Kommunebokstav - M - etterfulgt av fortløpende 3- siffret nummer. Masteavgrening/linjebryter har følgende nummerserie per kommune: M001 M499 T-avgrenig har følgende nummerserie per kommune: M500 M Dersom nettstasjonen er plassert i eller inntil mast får avgangen til denne ingen T-avgrening. Se for øvrig* - Benyttes T-skjøt i høyspenningskabelnett betegnes denne som en T-avgrening. Tabell 8-1: Nummereringsregler høyspennings koblingsutstyr. B3 = Linjebryter i Oslo M061 og i Nes NM061. T- avgrening i Asker DM356 Tabell 8-2 viser eksempler på TA-nummerering for høyspennings bryteranlegg. Navn B1 B2 B3 Element Bryterfelt mot Trafo 1 i st. B0966 B T1 LB Bryterfelt mot Trafo 2 i st T2 LB Bryterfelt 1 mot matekabel i st H1 LB Bryterfelt 2 mot matekabel i st. D228 D H2 LB Bryterfelt mot E-kjel 48 i st. F2606 F FE048 LB Mastebryter M061 i Nes NM NM061 LB T-avgrenign i mast i Asker DM DM501 Kniv Tabell 8-2: Eksempel på TA-nummerering for koblingsutstyr. 9 Lavspenningskomponenter i nettstasjon Under er TA-nummereringen for lavspenningskomponenter i nettstasjon beskrevet. 9.1 Lavspenningsavganger(-kurser) i nettstasjoner - K etterfulgt av stigende løpenummer fra venstre mot høyre i B3-blokken avhengig av antall avganger. Eks., K02,..K13 osv. - Nummereringen av avgangen gjøres uavhengig av spenning. Dersom man har to lavspenningsstativ med forskjellig spenning nummereres avgangene for begge lavspenningsstativene fortløpende fra venstre mot høyre når man ser mot samleskinnen. - På avganger med parallelle kabler tilføyes en stigende bokstav etter kursnummeret. Kabler er parallelle dersom de går fra hver sin avgang i nettstasjon til samme tilknytningspunkt eller fordelingspunkt. Bokstav tilordnes fortløpende til slutt i avgangsnummeret avhengig av antall avganger med parallelle kabler Eks: A parallell med K02A og K9B parallell med K10B. Se eksempler på neste side.

11 Spesifikasjon : Nummereringsregler i distribusjonsnettet 11 av 15 PARALELLITET I TA Fra LS-kinne i stasjon til samme TP A K02A K03A K03A Fra LS-skinne i stasjon til felles tilkoblingspunkt i linje/stolpe TP IKKE PARALELLITET I TA Fra samme avgang i sitasjon til samme TP (forsterket tverrsnitt) TP Fra LS skinne i stasjon til ulike linjer i stolpe A K02A Stolpe K02 Stolpe Fra LS-skinne i stasjon til felles samleskinne i skap Skap A K02A B3 i TA SSK 1 Fra LS-skinne i stasjon til ulik samleskinne skap Skap SSK 1 K02 SSK 2 Fra samme avgang i stasjon til samme felles samleskinne i skap Skap SSK 1 Fra LS-skinne i skap til samme TP TP B3 i TA Reklametårn En del nedstigningstårn til underjordiske nettstasjoner erstattes med belyste reklametårn. Der hvor strømtilførsel til disse tas direkte fra lavspenningssamleskinnen plasseres det ut en avgang nederst på samleskinnen i stasjonen. Denne avgangen identifiseres med 500 i B3-elementet, eks. B3=K500. I anmerkningsfeltet i GeoNIS skal følgende tekst legges inn Strøm til reklametårn tas fra lysanlegg i stasjon fra egen 6A kurs.

12 Stat 2 Stat 1 K02 K03 K04 K90 K05 K06 K07 K08 K80 Hafslund Nett AS Spesifikasjon : Nummereringsregler i distribusjonsnettet 12 av Gjennomføringsplate og skinner - K etterfulgt av stigende nummer fra 80, deretter økes nummeret med 10 for hver gjennomføringsplate/skinne i B3-elementet. Eks. gjennomføringsplate 1= K80, gjennomføringsplate/skinne 2= K90, 3=K100 osv. - Nummereringen foretas med stigende nummer ut i fra tilhørende transformatornummer. Eks TR1 = 80, TR2 = 90. Dersom det er flere transformatorer skal gjennomføringsplatene/ skinnen med lavest nummer på transformator med laveste nummer (T1). Det kan være flere gjennomføringsplater/skinner på samme transformator. K80 K90 Enlnjeskjema i GeoNIS H1 T1 TR1 T2 TR2 H2 Fysisk plassering i stasjon TR1 TR2 H1 T1 T2 H2 Figur 3: Eksempel på nummerering av lavspenningsavganger og gjennomføringsplater/skinner Tabell 9-1 illustrerer hele TA-strengen for ulike lavspennings komponenter i nettstasjonen. Navn B1 B2 B3 Element Lavspentkurs (avgang) 5 i nettstasjon ,230 K05 A(løpende nr) Gjennomføringsplate/skinne 1 i nettst. A5368 A5368 0,230 K80 løpende nr (TP-nr/ID) Gjennomføringsplate/skinne 2 i nettst A5368 A5368 0,415 K90 løpende nr (TP-nr/ID) Tabell 9-1: Eksempel på TA-nummerering for ulike lavspenning komponenter i en nettstasjon. 10 Høyspennings kabler og linjer For alle høyspenningskabler og -linjer gjelder følgende syntaks-regler for TA-tilordning: - Man tar nettstasjonsnummeret til den stasjonen som har lavest nummer og deretter nettstasjonsnummeret til den stasjonen som kabel/linje går til. Dette skal til sammen gi et 8 siffer kabelnummer. Kommunebokstav utelates. - Hvis kabelen går til eller fra koblingsstasjon, elektrokjel eller mastebryter vil disse alltid komme som siste del av navnet. For linjer mellom mastebrytere følges samme regler for rekkefølge som for nettstasjoner med laveste nummer først. Kommunebokstav utelates. - Fødekabler fra understasjon har navn etter avgangsnummer med en K foran. - I B1-elementet benyttes F for fordelings- /distribusjonsnett deretter benyttes kommunebokstaven, f.eks. G for Gjerdrum, etterfulgt av -nett. B1 elementet i dette tilfellet FG-nett. - Dersom T-skjøt benyttes til å forgrene høyspenningskabler skal denne nummereres som en T-avgreing i nettarkivet. Kabler fra/til dette avgreningspunktet får T-avgreningsnummeret sist i kabelnummeret.

13 Spesifikasjon : Nummereringsregler i distribusjonsnettet 13 av 15 Eksempler: Navn B1 B2 B3 Kabel mellom stasjon 5414 og 1840 F-nett Linje mellom stasjon G0543 og G3469 FG-nett Kabel mellom st. E2019 og kobl.st. EK092 FE-nett K092 Kabel mellom st og E-kjel nr. 058 F-nett E058 Linje mellom st.h0931 og mastebr. HM028 FH-nett M028 Fødekabel 21 i Rommen (ust.nr. 51) F-nett 11 K5121 Linje mellom mastebr. M014 og M124 F-nett 11 M014M124 Kabel mellom stasjon B0037 og B1861 FB-nett Kabel mellom stasjon D5128 og D5078 FD-nett Tabell 10-1: Eksempler på TA-nummerering for linjer og kabler. I B1-elementet i TA-strengen skiller man mellom ulike kommuner ved at kommunebokstav benyttes etter F'en. F angir at kabelen tilhører fordelingsnettet. Kommunebokstav benyttes ikke i Oslo. 11 Lavspennings kabler og linjer For alle lavspenningskabler og -linjer benyttes følgende syntaksregel for TA-tilordning: - For kurs på lavspenningsavgangene i nettstasjon benyttes en K etterfulgt av kurs nummer i B3-elemetet. Eks:, K13. I elementnavnet får vi B for kabel etterfulgt av et løpenummer, N for linje etterfulgt av et løpenummer og A for gjennomføringsplate etterfulgt av et løpenummer. - Parallelle kabler angis ved å tilføye en fortløpende bokstav etter kursnummeret for de parallelle kablene. Eks: A parallell med K02A og K13B parallell med K14B. I kartet vil kursnummereringen på kabelavgang i nettstasjon gi informasjon om hvilke kabler som er parallelle. Se kapittel 9.1 for presisering av parallellitet. Eksempel Navn B1 B2 B3 Element Lavspenningskabel fra kurs 5 i nettstasjon D4697 D4697 0,230 K05 B(løpende nr) Lavspenningslinje fra kurs 3 i nettst. L0183 0,230 K3 N(løpende nr) Eks. på parallelle kurskabler. Her er kurs 2 og 5 sammenkoblet ute i nettet ,230 0,230 K02A K05A B(løpende nr) B(løpende nr) Tabell 11-1: Eksempler på TA-nummerering for linjer og kabler.

14 Spesifikasjon : Nummereringsregler i distribusjonsnettet 14 av Lav- og høyspennings master Det benyttes en løpende nummerserie fra for gatelys-, lav- og høyspenningsmaster. Nummeret skal alltid bestå av 6 siffer/tegn. Det genereres ingen TA-syntaks for stolper da disse ikke er en del av den elektriske ledende veien. Nummeret og egenskapsdata til masten skal allikevel ajourføres i GEONIS. Forøvrig gjelder følgende regler: - Ved nummerering av høyspenningsmaste skal det tilstrebes at mastenummereringen er fortløpende. Der lengre strekk med nye master skal settes opp eller eksisterende master skal omnummereres skal numrene som tas ut være fortløpende, ref. FEA-F Dersom man erstatter eksisterende mast med ny flyttes gammelt nummer over på ny mast forutsatt at skiltet følger ovennevnte regel. Dersom nummeret ikke er i henhold til ovennevnte regel (ikke 6-siffret) merkes masten om med nytt 6-siffret nummer. Egenskapsdata oppdateres. - Ved omnummerering (for eksempel ved tek. råtekontroll) skal det settes opp 6-sifferet skilt der dette ikke finnes fra før. Gamle skilt skal fjernes og GeoNIS oppdateres med nytt mastenummer. - Ved omnummerering av master med gatelys i må også armaturen(e) i masten oppdateres med riktig nummer (Armatur i mast får nummer A). - Gatelysmaster i stål skal også nummereres.

15 Spesifikasjon : Nummereringsregler i distribusjonsnettet 15 av Fordelingskap Fordelingskap nummereres fortløpende med bokstaven FS (FordelingsSkapet) først, deretter med ett fortløpende 5- sifferet nummer. Det er kun fordelingsskap som eies av Nettselskapet som skal nummereres. Vedrørende eierforhold av fordelingsskap se spesifikasjon Stikkledninger utførelse. Det genereres ingen TA-syntaks for fordelingsskap da selve skapet ikke er en elektrisk ledende komponent. Nummeret og egenskapsdata til fordelingsskapet skal allikevel ajourføres i GEONIS. Forøvrig gjelder følgende regler: - Dersom man erstatter eksisterende skap med nytt flyttes gammelt nummer over på nytt skap forutsatt at skiltet følger ovennevnte regel. Dersom nummeret ikke er i henhold til ovennevnte regel (ikke FS og 5- sifrert nummer) merkes skapet om med nytt nummer. Egenskapsdata oppdateres. 14 Gatelysskap og gatelys tennpunkt Gatelysskap nummereres fortløpende med bokstaven VS (Veilys Skap) først, deretter med ett fortløpende 5- sifferet nummer. Gatelys tennpunkt er å betrakte som et eget objekt uavhengig av skap. Dette gis et nummer som begynner med VTP, deretter med ett fortløpende 4- sifferet nummer. Det er kun veilysskap som eies av Nettselskapet som skal nummereres 15 Eksempel på TA Under er TA-strukturen for en nettstasjon gjengitt som et eksempel. L TR2-Trafo L TR1-Trafo Figur 4: Eksempel fra GeoNIS på TA for en nettstasjon med to transformatorer, gjennomføringsplate og lavspenningsstativ