E6 HÅGGÅ-SKJERDINGSTAD, BONDEALTERNATIVET TUNNELPÅHUGG, FORELØPIG VURDERING AV GJENOMFØRBARHET

Transkript

1 Side: 1 av 6 Til: Fra: Statens vegvesen Region midt v/ivar Berg Norconsult v/ingvar Tyssekvam Dato: 30. september 2010 (Foreløpig) E6 HÅGGÅ-SKJERDINGSTAD, BONDEALTERNATIVET TUNNELPÅHUGG, FORELØPIG VURDERING AV GJENOMFØRBARHET I anledning at Statens vegvesen ser på et nytt forslag til trase for ny E6 mellom Håggå og Skjerdingstad, har Norconsult utført en befaring og en helt foreløpig vurdering av gjennomførbarhet for tunnelpåhugg, slik de er vist i mottatte tegninger B1 og C1-C6 (utarbeidet av Rambøll). Det er ikke gjort noen betraktninger av tunneltraseen forøvrig, så gjennomførbarheten av disse står uavklart. Figur 1. Oversiktskart viser tunnelpåhugg (Utarbeidet på et utsnitt av tegning B 1 fra Rambøll). Tunnelene (T) er gitt en nummerering som går fra sør mot nord. Tilsvarende er påhuggene gitt navn med henvisning til sør eller nord, eksempelvis T1, Sør. Se Figur 1. Marin grense er ca 180 moh i området. TUNNEL T1 T1 Påhugg sør Tunnelpåhugget er vurdert av oss tidligere, ref. Rapport 01 E6 Skjerdingstad-Håggå_01. Det er ikke utført ytterligere vurdering nå. Påhugget er ca 135 moh. Det ligger bergblotninger i form av bergrygger som skrår oppover lia, avvekslet med søkk fylt med løsmasser. Typiske høydeforskjeller mellom søkk og bergrygger er 2-5 meter. Det er ei lita hylle ca 20 meter opp for dalbunnen lokalt ved påhugget. Ellers er det høy og bratt li over påhugget både i front og på høyre side. Berget vurderes til å være konglomerat med benker med skifer. Dette avviker fra berggrunnskartet, som sier grønnstein og grønnskifer.

2 Side: 2 av 6 I påhugget er det i følge løsmassekartet (NGU/Web) breelvavsetninger, og i dalsøkket foran påhugget er det hav- og fjordavsetninger. Det er utført en totalsondering i dalsøkket foran påhugget ved ca profil 640, venstre side av vegtraséen (pkt. 2T) Sonderingen viser over 18 meter løsmasser. T1 Påhugg Nord Påhugget ligger ca 321 moh i en stor langstrakt myrflate mellom to bergkoller, og tunnelen går videre sørover under dette myrsøkket. Bergkvaliteten under slike markerte søkk er ofte dårligere enn under høgdedrag, så traseen er noe uheldig. Linjen bør uansett flyttes slik at påhugg kan gjøres inn i et mer markert bergparti, fortrinnsvis ca 50 meter østover til bergkollen som hever seg litt over myrområdet. Dette vil gi et sikrere påhugg, men medfører fremdeles en lang forskjæring i myrterreng. Løsmassemektigheten er ikke kjent og må utredes. Figur 2. Tunnel 1 Påhugg Nord. Område hvor påhugg kan være mulig er indikert med rød bue. TUNNEL T2 NB! Tunnelen ligger for langt ut under åssiden. Må justeres, se tekst under påhugg nord. Også noe usikker overdekning midt inne på åsen i et markert søkk. T2 Påhugg Sør (Området ble besiktiget kun på noe avstand fra motsatt side av dalen). Påhugget ligger høyt i en bratt åsside/skrent ca 164 moh. Tynt løsmassedekke, definert i løsmassekart som forvitringsmateriale. Terrenget er her så bratt at de marine avsetningene mest trolig er erodert bort. Plasseringen høyt i åssiden har sine praktiske problemstillinger, men påhugget ansees som vel gjennomførbart.

3 Side: 3 av 6 T2 Påhugg Nord Påhuggsområdet skrår nedover, og ligger mellom 185 og 175 moh, i overgangen mellom terreng med tykke løsmasser (leire?) og overliggende terreng med tynt løsmassedekke (forvitringsmateriale) og enkelte bergblotninger. Slik tunnelen er vist skrår tunnelen langs åssiden uten å få skikkelig overdekning. Det er her trolig mest hensiktsmessig å justere traseen ca 50 meter mot vest og ha påhugg ved profil ca det korter også tunnelen med over 200 meter. Påhugget ved profil 9000 ansees som vel gjennomførbart, samtidig som det ikke medfører store endringer for påhugg Sør. Alternativt kan traseen justeres mot øst. det kan imidlertid føre til at påhugg Sør kommer inn i søkket mellom de to åsene, noe som kan være uheldig. Dette vil imidlertid avklares i den videre prosjekteringen. T3 Sør T2 Nord Figur 3. Tunnel 2 Påhugg Sør og Nord. Områder hvor påhugg kan være mulig er indikert med røde buer. TUNNEL T3 T 3 Påhugg Sør Påhugg ligger ca 125 moh og et område med trolig mektig marine avsetninger. Dette må utredes med seismikk og boringer (totalsondering). Påhugget kan bli vanskelig gjennomførbart, men vanskelig å si mer uten grunnundersøkelser. Flytting mot vest er ikke til hjelp uten samtidig å løfte traseen til over lokalveg (og marin grense), ca 60 meter opp. Dette medfører massive fyllinger på den marine leiren, noe som kan være veldig problematisk stabilitetsmessig. Dette må geoteknikere svare på.

4 Side: 4 av 6 T3 Påhugg Nord. Tegninger viser påhugg ved ca profil Traseen går her rett inn i en rygg med det som mest trolig er mektige marine avsetninger (leire). Disse kan skjule også høytliggende berg, men mest trolig må påhugg flyttes frem til profil for å kunne etableres, om enn noe skrått mot åssiden. Det medfører i så fall en stor jobb med masseflytting. Det virker som et mye bedre alternativ å flyttetraseen meter sidelengs mot øst til en berghammer, samt heves fra ca 136 moh til ca moh for å redusere omfang av graving for traseen i dagen og i påhuggsområdet. T3 Nord T3 Sør Figur 4. Tunnel 3 Påhugg Sør og Nord. Områder hvor påhugg kan være mulig er indikert med røde buer. TUNNEL T4 T4 Påhugg Sør Traseen går midt gjennom to gårdstun og har påhugg inn i bratt skrent bestående av marine avsetninger, trolig leire. Avsetningen virker mektig, trolig titals meter tykk og strekker seg meter opp i lia. Dette må utredes. Terrenget i lia er dekket av tett granskog. Mindre justeringer av traseen nordover gir ingen effekt, da terrengtypen er lik. Dette med mindre hele traseen flyttes vel 1 km mot øst og opp på isranddeltaet (grusavsetning). Mindre justeringer sørover kan derimot være mulig, da det ble observert bergblotninger meter vest for det foreslåtte påhugget.

5 Side: 5 av 6 T4 Sør Figur 5. Tunnel 4 Påhugg Sør (klippet fra tegning C5). Påhugg bør trolig flyttes, se røde buer. Bergblotninger er observert 100 meter mot vest, og videre vestover langs eksisterende veg. T4 Påhugg Nord (Kun observert på noe avstand). Påhugg i berghammer med forvitringsmateriale. OK førsteinntrykk av bergmassen, men traselinjen kommer i konflikt med jernbanesporet til Dovrebanen. Traseen må senkes eller heves over. Trolig det siste, grunnet at senkning medfører at traseen kommer under vannspeilnivå til Gaula? Heving av traseen medfører liten overdekning, og trolig flytting av påhugg meter sørover langs trase. Får kanskje høye skjæringer. Vurder å justere hele traseen noe mot sør.

6 Side: 6 av 6 T4 Nord Figur 6 Tunnel 4 Påhugg Nord (klippet fra tegning C6). Påhugg må løftes over eksisterende jernbane. Det kan være også muligheter for å justere trase og flytte tunnelpåhugg ned til rundt profil 18900? (Se rød buer) NB! Disse er ikke sjekket i terrenget. Generelt Traseen i området øst for Ler bør vurderes flyttet mer mot øst for å unngå områdene med marine avsetninger. Pel Påhuggene må flyttes slik de er vist i dag. I dagsonen blir det mye fyllinger, skummelt dersom kvikkleire. Trondheim, 30. september 2010 Ingvar Tyssekvam Vedlegg 1. Bilder