Overhalla barne- og ungdomskole - Sluttbehandling av forstudie for byggetrinn 2.

Transkript

1 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Overhalla barne- og ungdomskole - Sluttbehandling av forstudie for byggetrinn 2. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 87/ Overhalla kommunestyre 77/ Rådmannens innstilling 1. Ut fra en samlet vurdering av de framlagte alternativenes beregnede totale årskostnader, kapasitetshensyn og pedagogisk tilrettelagte løsninger, velges alternativ 1 (nybygg) som framtidig løsning for byggetrinn 2 ved OBUS. Beregnet investeringsramme på 80 mill kr inkl mva med en låneramme på 64 mill kr (dvs. eks mva), legges til grunn for videre planlegging. 2. I tråd med kommunens klima- og energiplan skal det tas sikte på bygging som energieffektiv passivhusstandard (energimerke A). 3. Prosjektplanlegging av byggetrinn 2 ved Overhalla barne- og ungdomsskole ferdigstilles i 2012, med sikte på oppstart bygging i 2013 og fullføring i Avklaringer om videre bruk av Gimle til skoledrift avklares i forbindelse med detaljplanlegging og anbudsinnhenting. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Behandling i Overhalla kommunestyre Behandlet.

2 Vedtak i Overhalla kommunestyre , enst.: Formannskapets forslag til vedtak vedtas slik: 5. Ut fra en samlet vurdering av de framlagte alternativenes beregnede totale årskostnader, kapasitetshensyn og pedagogisk tilrettelagte løsninger, velges alternativ 1 (nybygg) som framtidig løsning for byggetrinn 2 ved OBUS. Beregnet investeringsramme på 80 mill kr inkl mva med en låneramme på 64 mill kr (dvs. eks mva), legges til grunn for videre planlegging. 6. I tråd med kommunens klima- og energiplan skal det tas sikte på bygging som energieffektiv passivhusstandard (energimerke A). 7. Prosjektplanlegging av byggetrinn 2 ved Overhalla barne- og ungdomsskole ferdigstilles i 2012, med sikte på oppstart bygging i 2013 og fullføring i Avklaringer om videre bruk av Gimle til skoledrift avklares i forbindelse med detaljplanlegging og anbudsinnhenting. Dokumenter i saken(utsendes) 1.Forstudie for byggetrinn 2 datert Saksopplysninger Overhalla kommunestyre vedtok den at det skulle utarbeides en forstudie for Overhalla barne- og ungdomskole(obus). Hensikten med dette planarbeidet er å beskrive alternative løsningsvalg slik at kommunestyret kan prioritere og velge en mest mulig framtidsrettet løsning for skolen. Kommunestyret fattet slikt vedtak : 1. Det utarbeides en forstudie med beskrivelse av 3 alternative løsninger for byggetrinn 2 ved Overhalla barne- og ungdomskole. Alt. 1: Sanering av barneskolen og bygging av ny tidsmessig skole. Dette vil gi størst investeringskostnad, men samtidig gi muligheter for optimalisering av gode praktiske løsninger. Samtidig vil dette alternativet kunne medføre vesentlig reduksjon i driftskostnader ved mer effektiv arealbruk og at det bygges med energieffektive løsninger.

3 Alt. 2: Utbygging i tråd med den plan som er lagt tidligere. Det vil si bygging av et nytt bygg mellom ungdomskolen og barneskolen som gir plass til administrasjon, personalrom og evt. andre funksjoner. I tillegg restaurering/ombygging av barneskolen. Alt.3: Restaurering/ombygging av barneskolen. Felles for alle 3 alternativer vil være at fremtidsrettede pedagogiske løsninger utredes, at vurdering av videre bruk av Gimle innarbeides i utredninga og at det innarbeides kostnader til forbedring av uteområdene. 2. Forstudien skal inneholde en kortfattet beskrivelse av bygningsmessige og pedagogiske løsninger, kostnadsoverslag over investeringer og stipulerte forskjeller i årlige drifts- og kapitalkostnader mellom alternativene. 3. Arbeidet finansieres med låneopptak som avdras over 40 år. Det brukes følgende kontoplan: Til å gjennomføre forstudien nedsettes en arbeidsgruppe bestående av leder byggekomiteen, rektor, fagsjef oppvekst og teknisk sjef. Formannskapet fungerer som styringsgruppe. 5. Det delegeres til rådmannen å innhente nødvendig konsulentbistand for å få arbeidet utført. 6. Det tas sikte på at forstudien forelegges formannskapet og kommunestyret til behandling og valg av løsning innen utgangen av Det ble innhentet pristilbud på arkitekttjenester og skrevet kontrakt med HUS arkitekter som er lokalisert i Trondheim og har dokumenterbar realkompetanse på planlegging av skoleanlegg. Arbeidsgruppens prosessuelle gjenomgang av saken oppsummeres i tabellen nedenfor: Aktivitet Arbeidsgruppen Formannskapet Kommunestyret Igangsettingsvedtak Møte 1. Valg av arkitekt Møte 2. Innledende møte med arkitekten. Befaring. Møte 3. Gjennomgang og foreløpige vurderinger. Styringsgruppen drøfting Møte 4. Befaring skoler i Sør- 22/ Trøndelag med etterfølgende møte. Møte 5. Gjennomgang av 1 utkast forstudie. Styringsgruppen orientering og drøfting. Notat fra formannskapet med innspill. Møte 6. Godkjenning av forstudie Sluttbehandling av forstudie Vurdering Viser til vedlagte utredning/forstudie som skisserer prosjektmessige forutsetninger, beskrivelse av skolens funksjoner, beskrivelse av de alternative løsninger, kostnadsberegning og arealoppstilling. I tillegg er det utarbeidet tegningsliste som skisserer mulige løsninger. Ved utarbeidelse av denne forstudien har det vært et poeng å gjøre utredninga enklest mulig og gjøre de 3 hovedalternativene mest mulig sammenlignbare. Analysen som er utarbeidet har tatt utgangspunkt i Statsbyggs beregningsprogram. I tillegg til prosjektkostnader med bygging og levetid for investeringene, er det fokusert på forvaltning, drift

4 og vedlikeholdskostnader (FDV) i ett langsiktig perspektiv. Dette for å kunne fastslå hvilken summert beregnet årlig kostnad (kapitalkostnader og FDV-kostnader) de forskjellige alternativer vil påføre Overhalla kommune i framtiden. Det er eksempelvis åpenbart at investeringer i nybygg vil ha en helt annen levetid enn en investering i oppussing av eksisterende eldre bygningsmasse. En sentral kostnadsfaktor vil ellers være totalt areal og i hvilken grad areal kan utnyttes. Etter rådmannens oppfatning har utvalget på en god måte beskrevet forskjellene mellom alternativene, og har lagt fram et beslutningsgrunnlag som skal være egnet til å foreta best mulige valg i forhold til både økonomiske vurderinger og hensiktsmessige pedagogiske løsninger framover. Dimensjoneringsgrunnlag. Det er tatt utgangspunkt i en barneskole med 200 elever. Ved gjennomgang av statistikk og skolens behov er det i denne utredninga kalkulert med 12,5 m2/elev. Samlet behov for areal er beregnet til 2850 m2. (Sammenlignet med dagens areal på barneskolen er dette ca 500 m2 mindre bruksareal). Ett arealbehov på 12,5 m2 pr. elev er sammenlignet med andre skoler vurdert av arbeidsgruppen på dette tidspunkt i prosessen til å være fornuftig. Arbeidsgruppen påpeker ellers at arealet i dagens bygningsmasse (som følge av strukturen/romløsningen i bygningene) har lav utnyttelsesgrad i forhold til undervisningsformål. Det innebærer at selv om arealet totalt sett er ca 500 m2 større enn ved stipulert arealbehov, er kapasiteten marginal i forhold til en potensiell økning i elevtallet framover. I dagens barneskole er det 137 elever og 24 lærere. Ved dimensjonering av antall elever er det gjort forsøk på å prognosere framtida både i forhold til generelt mulig økt elevtall og i forhold til mulige endringer i framtidig skolestruktur. Alt.1 A. Ny barneskole alle funksjoner samlet. Alternativ 1 A innebærer nytt bygg med en mest mulig samlet og komprimert skole. Dette alternativet er kostnadsberegnet til kr inkl mva og med en samlet årlig kostnad på kr Alt.1 B. Ny barneskole og sambruk av Gimle Alternativ 1 B innebærer nytt bygg, men med bruk av Gimle til noen funksjoner. Her er forutsatt kunst og håndverksfag. Det er forutsatt ombygging/restaurering av ca.284 m2 av samfunnsdelen av Gimle. Dette alternativet er kostnadsberegnet til kr inkl mva og med en samlet årlig kostnad på kr (Av denne årlige kostnaden utgjør ombygging av Gimle kr ) Alt.2. Restaurering barneskolen og tilbygg. Alternativ 2 innebærer restaurering av barneskolen og bygging av nytt mellombygg mellom barneskolen og ungdomskolen. Restaureringa er her definert som hovedombygging og dette medfører at dagens krav i tekniske forskrifter skal tilfredsstilles. Mellombygget på ca. 400 m2 skal i hovedsak gi plass til administrasjon, personalrom, og andre rom for personalet. Dette alternativet er kostnadsberegnet til kr og med en samlet årlig kostnad på kr (Det er da medregnet kostnader til midlertidige skolelokaler i byggeperioden) Alt.3. Restaurering barneskolen. Alternativ 3 innebærer å gi eksisterende barneskole og kulturskole en lettere ombygging. Det vil si at prosjektet ikke er definert som hovedombygging og at ikke alle krav i teknisk forskrift er tilfredsstilt. Det er allikevel medtatt oppgradering av bygningen i forhold til universell

5 utforming. Dette alternativet er kostnadsberegnet til kr og med en samlet årlig kostnad på kr (Det er da medregnet kostnader til midlertidige skolelokaler i byggeperioden) Kostnadssammenstilling. Alternativ Areal Investeringskostnad Årskostnad Alt. 1 A m Alt. 1 B 2600/284 m Alt /400 m Alt Levetiden for de forskjellige alternativer er skissert til 60 år for nybygg, 30 år for ombygging/restaurering og 15 år for alternativ 3 som er en lettere ombygging. I investeringskostnaden er det ikke medregnet inventar/utstyr. Investeringskostnadene er vurdert i forhold til erfaringstall både lokalt og fra arkitektkontoret ut fra kostnadsnivå i 2010 tall. Det knytter seg større risiko for feilmargin når det gjelder restaurering/ombygging sammenlignet med nybygg. Valg av framtidsrettet løsning. Skolen har klart tydeliggjort at de vil forerekke en mest mulig komprimert skole som skissert i alternativ 1A. Det er enighet i arbeidsgruppen om at alternativ 1A og 1 B skiller seg ut som de klart beste alternativer. Dette vurdert ut fra årskostnader og mest mulig framtidsrettede løsninger. Det er åpenbart at alternativ 2 og 3 som innbærer bruk av eksisterende bygningsmasse ikke vil gi de samme mulighetene som et nybygg til utforming av gode løsninger. I tillegg tilsier årskostnadene at alternativ 1 bør velges. Rådmannen slutter seg til den utredning som er foretatt og vil foreslå at alternativ 1 som den mest framtidsrettede løsninga velges. Når det gjelder valget mellom alternativ 1 A og 1 B tilrås dette avklart i forbindelse med detaljplanlegging og anbudsinnhenting. Budsjettmessige konsekvenser. I forbindelse med økonomiplan tilrår rådmannen at det settes en målsetting om byggestart i 2013 med en kostnadsramme på kr inkl. mva. og ut fra det en netto lånebelastning beregnet ut fra 64 mill kr (total kostnadsramme ut fra dagens prisnivå, fratrukket momskompensasjon). Det forutsettes i budsjettsammenheng at detaljplanlegging og anbudsinnhenting gjøres innen utgangen av 2012, og at gjennomføringa med bygging fordeles på 2 år med halvparten av byggekostnaden på hvert av årene 2013 og Ordninga med momskompensasjon er inne i en overgangsordning og fra 2014 skal all merverdiavgift bli tilbakeført til investeringsbudsjettene. (For 2013 vil 20 % av merverdiavgifta bli tilbakeført driftsbudsjettet). Rådmannen forutsetter at all momskompensasjon ved OBUSinvesteringen benyttes til å redusere låneopptaket. Det vises til ytterligere kommentarer i forslaget til økonomiplan hva angår økonomiske konsekvenser og hvordan byggetrinn 2 ved OBUS kan innpasses i forhold til budsjettrammene. For at det skal være realistisk med byggestart våren 2013 bør planlegginga startes i Det er viktig at det avsettes nok tid til behovsavklaringer. Planleggingskostnaden vil avhenge av type

6 anbudskonkurranse, om det skal innhentes totalentreprise basert på en kravspesifikasjon eller om prosjektet skal detaljplanlegges før anbudsinnhenting. Valg av metodikk er ikke bestemt og avklares i samband med at utbyggingssak fremmes. I tråd med kommunens klima- og energiplan forutsettes det at vi ved nybygg legger opp til en energieffektiv passivhusstandard og energimerke A. I tillegg skal en ha fokus på at det blir valgt bygningsmessige løsninger ut fra vurderinger av livsløpskostnader og løsninger med lav miljøpåvirkning. Videre framdrift. Forutsatt at rådmannens økonomiplan for perioden vedtas av formannskapet og kommunestyret skisseres oppstart av detaljplanlegging i Det settes en målsetting om byggestart våren 2013.