HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

Transkript

1 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 40/13 Finansieringsmodellen endring psykisk helsevern Saksbehandler Kjell Solstad Ansvarlig direktør Anne-Marie Barane Saksmappe 2012/560 Dato for styremøte Forslag til vedtak: 1. Styret fastslår at dagens finansieringsmodell benyttes til fordeling av rammene mellom helseforetakene med følgende justering av modellen for psykisk helsevern: a. 50 % av rammen fordeles etter kostnadsindeks og behovsindeks b. 50 % av rammen fordeles etter behovsindeks alene 2. Endringen innfases i løpet av 2014 og 2015 Stjørdal Daniel Haga Administrerende direktør 1

2 SAKSUTREDNING: VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER UTRYKTE VEDLEGG NIFU-rapport 15/2012 Ressursbruk til forskning i helseforetakene i 2011 Styresak nr 70/2011 Implementering av ny finansieringsmodell (Magnussen-modellen) for helseforetak i Helse Midt-Norge Styresak nr 73/2012 Orienteringssak om Finansieringsmodellen Styresak nr 96/2012 Orienteringssak om opplegg for en følgeevaluering HELHETLIG DRØFTING 1. Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge RHF (HMN) baseres i hovedsak på prinsippene i den såkalte Magnussen-Modellen 1. HMN tok i bruk modellen første gang for inntektsfordelingen for budsjettåret 2012 og den ble videreført inn i budsjett Det er lagt opp til en innføringsfase over 4 år med gradvis opptrapping (se styresak nr 70, 2011). Dette betyr at halvparten av innføringsperioden er tilbakelagt før budsjett 2014 blir gjeldende. Dagens styre i HMN ble oppnevnt etter at finansieringsmodellen ble tatt i bruk i HMN. Det ble derfor foretatt en gjennomgang av hovedprinsipper for og utforming av finansieringsmodellen i en orienteringssak for styret i oktober 2012 (styresak nr 73/2012). I forbindelse med dette ble det fremmet et ønske om en følgeevaluering knyttet til innføringen av finansieringsmodellen. I desember 2012 ble det presentert et opplegg for en følgeevaluering med første presentasjon av resultater når aktuelle data for 2012 foreligger (styresak 96/12). Hovedmålet med denne evalueringen er å følge utviklingen i helsetjenestetilbudet i regionen for eventuelt å avdekke behov for korrigeringer i forhold til forbruksnivå og sammensetning av tilbudet i de tre fylkene i regionen. I drøftingen av dette opplegget ble det fremsatt et ønske om å avholde 1 Magnussen modellen ble tatt i bruk for første gang i inntektsfordelingen fra staten til RHF-ene i Dette var et resultat av prinsippene som ble skissert i NOU 2008:2 Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak. Utvalget ble ledet av professor Jon Magnussen ved NTNU. Alle RHF-ene har finansieringsmodeller som bygger på prinsippene fra denne modellen. 2

3 et seminar for styret med en detaljert gjennomgang av finansieringsmodellens oppbygging og virkemåte og med en gjennomgang av skjønnskomponentene i modellen. 2. Seminar - oppsummering Ønsket ble fulgt opp gjennom å avholde to seminarer for styret. Det første i januar 2013, der Jon Magnussen orienterte om hovedprinsippene i modellen og om hvordan tilsvarende modeller er utformet i de andre RHF-ene, mens det andre seminaret ble avholdt i mars 2013 der bruken av skjønn i modellen ble belyst nærmere. I dette seminaret ble de ulike områdene for skjønnsbruk i modellen gjennomgått og diskutert. Drøftingene i styreseminaret viste at styret for HMN er opptatt av å benytte en finansieringsmodell som er dynamisk i den forstand at den tilpasses de rådende driftsforholdene og andre rammebetingelser til enhver tid. Det kom ikke frem ønsker om å endre bruken av behovskomponenten i modellen. Denne komponenten oppdateres årlig med data for kommunene i HMN, og ivaretar derfor endringer i befolkningens behov for spesialisthelsetjenester over tid. Dette er forenlig med målet om mest mulig likhet i tjenestetilbudet uavhengig av hvor pasientene bor. Videre fremkom det heller ingen ønsker om å endre utformingen av kostnadskomponenten i modellen. Kostnadskomponenten bør oppdateres når det foreligger nye nasjonale analyser knyttet til sammenhenger mellom kostnadsdrivere og kostnadsnivå. Det er naturlig å ha en lengre oppdateringsperiode på kostnadsindeks enn på behovsindeksene. Det ble imidlertid ytret et ønske om å foreta en vurdering av eventuelle behov for å endre bruken av kostnadsindeks for hele rammen for psykisk helsevern. Bakgrunnen for dette ønsket var at kostnadsanalysene var gjennomført med basis i data fra somatisk sektor alene på grunn av manglende data fra psykisk helsevern. Det er derfor en usikkerhet knyttet til om kostnadsindeksen bør benyttes på hele basisrammen for psykisk helsevern slik som i dagens utgave. Det ble i lys av denne diskusjonen fremsatt ett ønske om å fremme en sak for styret i mai 2013 der eventuelle behov for endring i bruk av kostnadskomponenten for psykisk helsevern belyses. 3. Forslag til forbedring i finansieringsmodellen Datatilfanget innenfor psykisk helsevern blir stadig bedre, men er fortsatt mangelfullt. Det er fortsatt ikke gjennomført nasjonale kostnadsanalyser omkring kostnadsdrivere og kostnadsnivå i psykisk helsevern. Vi har derfor ingen ny kunnskap i dag som skulle tilsi en endring i fastsettelsen av kostnadsindeksen. Den foreslås derfor uendret inntil det gjennomføres nye nasjonale kostnadsanalyser. Det vi kan si noe om er om det er grunn til å anta at det er like tunge regionfunksjoner i psykisk helsevern som i somatisk sektor, om forsknings-andelen ved universitetssykehusene er like høy som i somatisk sektor og om de interne pasientstrømmene i regionen er like omfattende som i somatisk sektor. 3

4 Data fra NIFU 2 viser at for sektorene samlet foregår 83 prosent av forskningen ved universitetssykehusene. Når psykisk helsevern betraktes isolert foregår 60 prosent av forskningen ved universitetssykehusene. Samtidig viser tall for de interne strømmene i psykisk helsevern at de er betydelig mindre i omfang enn for somatisk sektor. St Olavs Hospital HF har presentert en oversikt som viser at det er noe omfang av regionfunksjoner i psykisk helsevern, men omfanget er nok mindre enn i somatisk sektor. Vår vurdering er at det er regionfunksjoner i psykisk helsevern også, men at den er betydelig lavere enn i somatisk sektor. Det er samtidig viktig å understreke at det å ha en god faglig regionfunksjon innen psykisk helsevern bør være et mål. Dette betyr at eventuelle kostnadsulemper knyttet til dette må ivaretas i finansieringsmodellen. Ut fra dette kan det argumenteres for at kostnadsindeksen basert på analyser i somatisk sektor ikke bør benyttes for hele basisrammen for psykisk helsevern. Vi har imidlertid ingen informasjon om hvor stor andel av rammen for psykisk helsevern indeksen skal benyttes på. Når vi ikke har god informasjon om, eller kan argumentere for om den bør ha betydning over eller under femti prosent, velger vi 50 prosent. Dette er helt i tråd med metoden for bruk av skjønn i utformingen av kostnadsindeks. I praksis betyr dette at 50 prosent av basisrammen for psykisk helsevern fordeles etter kostnadsindeks og behovsindeks, mens resterende 50 prosent fordeles bare etter behovsindeks. 4. Diskusjon i HF-ene Forslaget til endring ble diskutert over to møter blant økonomidirektørene fra HF-ene Diskusjonen ble sterkt preget av konsekvensen av forslaget der en part ønsket at den skulle telle 75 % mens en annen part ønsket at den burde telle 25 %. En tredje part ga sin tilslutning til forslaget. Dette ble videre diskutert i direktørmøtet og resultatet ble at alle aksepterte at administrasjonen innstilte en utforming av modellen. ADM. DIREKTØRS OPPSUMMERING/ANBEFALING Helse Midt-Norge har en finansieringsmodell som i store trekk er den samme som anvendes i alle de fire helseregionene. Størstedelen av midlene fordeles ut fra behov i befolkningen, etter de samme prinsippene som gjelder for finansiering av norske kommuner. I tillegg skal modellen kompensere for kostnadsulemper som helseforetakene selv ikke kan påvirke, og det er i vurderingen av denne at det er nødvendig å anvende skjønn basert på lokale og regionale forhold. Administrerende direktør vurderer det som svært viktig å ha en finansieringsmodell som oppleves som et virkemiddel som legger grunnlaget for likeverdige helsetjenester til befolkningen i hele regionen. Ikke unaturlig er det i bruken av skjønn at meningene kan være ulike. For psykisk helsevern har vi i dag et bedre grunnlag for vurderingene enn da modellen i sin tid ble innført. I vår gjennomgang av finansieringen av psykisk helsevern har vi derfor ikke 2 NIFU Rapport 15/2012 Ressursbruk til forskning i helseforetakene 2011, Ole Wiig. NIFU gjennomfører årlig kartlegging av ressursbruk knyttet til forskning og utvikling. Rapporten er den 6. i rekken av tilsvarende kartlegginger. 4

5 vært i tvil om at det er nødvendig å gjøre endringer. Den regionale funksjonen har et mindre omfang enn i somatiske tjenester, men er likevel tydelig til stede. Det synes derfor klart at en ikke kan forsvare å legge kostnadsulemper til grunn for hele rammetildelingen. Som nevnt i saksutredningen, er det ulike syn i regionen på hvor stor del av rammen som skal tildeles ut fra ren behovsvurdering, og hvor stor del som bør tildeles på basis av de kostnadsulempene som er beregnet for somatisk sektor. Ut fra en samlet vurdering vil administrerende direktør anbefale at 50 % av rammen til psykisk helsevern tildeles på basis av behov alene. Basert på drøftingen ovenfor videreføres finansieringsmodellen i HMN med følgende endring: a. 50 prosent av rammen fordeles etter kostnadsindeks og behovsindeks b. 50 prosent av rammen fordeles etter behovsindeks alene Fordelingen mellom somatikk og psykisk helsevern baseres som tidligere på kostnadsandelene for sektorene (om lag 80 % somatisk sektor og 20 % psykisk helsevern) Denne forbedringen av modellen ville i budsjettet for 2013 ha følgende omfordelingseffekt på basisrammene: Tabell 1 Simulert effekt av den foreslåtte endringen på budsjett Tall i 1000 kroner. Omfordeling med 50% PH etter beh og kostn HMR HNT STO HMN Innføring av endringen tas i løpet av 2014 og Finansieringsmodellen i HMN bør være dynamisk i den forstand at den endres og forbedres i tråd med endrede driftsforhold eller andre rammebetingelser. Det bør videre være et kontinuerlig forbedringsarbeid knyttet til modellens utforming når det avdekkes områder som ikke er godt nok ivaretatt. Det er derfor viktig å følge opp den følgeevalueringen som styret vedtok i desember