HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 41/09 Implementering av finansieringsmodellen for psykisk helsevern

Transkript

1 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 41/09 Implementering av finansieringsmodellen for psykisk helsevern Saksbeh: Kjell Solstad Arkivkode: 012 Saksmappe: 2009/24 Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Midt-Norge slutter seg til at HF-enes basisrammer for psykisk helsevern for 2010 fordeles etter den samme modellen som tidligere. Det er imidlertid viktig å synliggjøre hvordan basisrammene slår ut i kostnadsindekser for psykisk helsevern når det settes et nivå på budsjettert aktivitet og resultatkrav. Det forutsettes at de aktivitetsmålene som er foreslått i rapporten benyttes. 2. Styret forutsetter videre at finansieringsmodellen for psykisk helsevern videreutvikles i tråd med administrerende direktørs anbefaling. 3. Styret forutsetter at finansieringsmodellen deretter tas i bruk fra budsjettåret 2011 Stjørdal Bjørn Erikstein Adm. direktør

2 SAKSUTREDNING: Implementering av finansieringsmodellen for psykisk helsevern VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken 1. Uttalelse fra referansegruppen for finansieringsmodellen for Helse Midt-Norge 2. Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge Implementering for psykisk helsevern. Rapport fra arbeidsgruppen datert Drøftingsprotokoll fra tillitsvalgte Utrykte vedlegg i saksmappen Aktivitetsmål og enhetskostnader for psykisk helsevern i Helse Midt-Norge RHF. Rapport nr A9558 SINTEF Teknologi og samfunn, Helsetjenesteforskning januar 2009 Høringsuttalelse fra Helse Sunnmøre HF. Protokoll fra styresak 06/09 Høringsuttalelse fra Helse Nordmøre og Romsdal HF Protokoll styresak 2009/06 Høringsuttalelse fra St. Olavs Hospital HF. Protokoll styresak 03/09, Arkivsak 07/ Høringsuttalelse Fra Helse Nord-Trøndelag HF. Protokoll styresak 02/09 GJELDENDE FORUTSETNINGER Styret for Helse Midt-Norge RHF, sak nr 101/07 Finansiering av helseforetak i Helse Midt-Norge Styret for Helse Midt-Norge RHF, sak nr 19/08 Finansieringsmodell psykisk helsevern utsettelse av implementering BAKGRUNN Styret for Helse Midt-Norge RHF har vedtatt at finansieringsmodellen for fordeling av basisrammer til helseforetakene (HF-ene) i Helse Midt-Norge skal omfatte både somatisk virksomhet og psykisk helsevern (styresak 101/07). For den somatiske virksomheten ble modellen første gang tatt i bruk for fordeling av basisrammer for For psykisk helsevern har styret vedtatt at modellen skal tas i bruk første gang i budsjettarbeidet for Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som har jobbet med å utvide og implementere modellen for bruk i psykisk helsevern. Arbeidsgruppen har bestått av 6 representanter for fagfeltet fra HF-ene og 3 fra RHF-et. Det ble avhold 5 møter i arbeidsgruppen og resultatet av arbeidet er presentert i rapporten Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge Implementering for psykisk helsevern. Arbeidsgruppen leverte en enstemmig anbefaling. Det er opprettet en egen referansegruppe for finansieringsmodellen. Referansegruppen består av representanter fra HF-ene (økonomidirektører og sjefer), RHF-et og arbeidstakerorganisasjonene. Gruppens mandat er å diskutere forslag til endringer i modellen og generelt å komme med råd og innspill til utvikling og bruk av modellen. Referansegruppen har laget en egen kommentar til arbeidsgruppens anbefaling. Rapporten Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge Implementering for psykisk helsevern ble sendt på høring til HF-ene med anmodning om å levere styrebehandlede uttalelser innen ut-

3 gangen av januar Fire uttalelser er mottatt der protokoll fra styrebehandlingen er vedlagt. Resultatene fra høringene er oppsummert under faktiske opplysninger nedenfor. FAKTISKE OPPLYSNINGER Arbeidet med finansieringsmodellen er beskrevet i rapporten Finansieringsmodellen i Helse Midt- Norge Implementering for psykisk helsevern datert Rapporten gir en beskrivelse av bakgrunnen for oppdraget og organisering av arbeidet. Rapporten understreker at finansieringsmodellen består av to modeller: Analysemodellen Budsjettmodellen Analysemodellen er en beregningsmodell for å beregne kostnadsindekser basert på data fra siste tilgjengelige regnskaps- og aktivitetsdata. Analysemodellen bidrar som ett av flere vurderingsgrunnlag for å fastsette hvilke kostnadsindekser som skal i bestilling i budsjettet. Budsjettmodellen viser basisrammer for HF-ene når styret for Helse Midt-Norge har fastsatt ønsket nivå på tre styringsparametre som ligger i modellen: Aktivitetsvolum eller kapasitet for HF-ene Kostnadsindeks for HF-ene Driftsresultat for HF-ene Rapporten drøfter videre hvilke aktivitetsmål og enhetskostnader som skal inngå i modellen. Mesteparten av arbeidet med rapporten har vært knyttet til fastsettelse av aktivitetsmål og tilhørende enhetskostnader. Rapporten viser videre eksempler på hvordan budsjettmodellen gir omfordeling av basisrammer knyttet til ulike scenarier og analyser knyttet til spesielle problemstillinger. Til slutt gis en kort drøfting omkring bruk av modellen og styrets muligheter for å påvirke basisrammene gjennom aktiv bruk av de tre styringsparametrene i modellen. Helt til slutt i rapporten presenteres arbeidsgruppens anbefaling i forhold til implementering av modellen for psykisk helsevern. Det vil føre for langt å gjengi innholdet i rapporten fra arbeidsgruppen. Det vises derfor til rapporten for detaljer i arbeidet. Her gjengis kun hvilke aktivitetsmål arbeidsgruppen har foreslått å benytte og arbeidsgruppens anbefaling. Under avsnittet innkomne uttalelser presenteres hovedinnholdet i referansegruppens kommentar og en kort oppsummering av høringsuttalelsene fra HF-ene. Dette danner utgangspunktet for helhetlig drøfting nedenfor. Aktivitetsmål og enhetskostnader I den somatiske sektoren har antall DRG-poeng blitt benyttet som aktivitetsmål sammen med polikliniske inntekter. I budsjettarbeidet for 2010 inkluderes den polikliniske aktiviteten i DRGpoengene. For psykisk helsevern finnes det ikke noe DRG-system som kan korrigere for forskjeller i pasientsammensetning mellom HF-ene. Det blir derfor noe større usikkerhet i aktivitetsmålene her enn i somatisk sektor. Samtidig finnes det ingen nasjonale referansetall for enhetskostnader slik at her er gjennomsnittet for HF-ene i Midt-Norge benyttet som referanse. Vi har data som viser at det er noen forskjeller mellom HF-ene i forhold til gjennomsnittlig liggetid for døgnbehandlingen. I rapporten anbefales derfor at for døgnbehandling benyttes et aktivitetsmål som er en kombinasjon av antall utskrivninger og antall liggedøgn. I modellen er vektleggingen mellom disse 50 prosent på hver. Dette gjelder både for psykisk helsevern for voksne (VOP) og for barn og unge (BUP). For den polikliniske aktiviteten ble vurderingen at det målet som er best standardisert er det som innrapporteres til Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette betegnes som antall refusjonsberetti-

4 gede konsultasjoner. I rapporten gjøres det et poeng av at det antakelig er noen praksisforskjeller i hvordan disse konsultasjonene telles og kodes, men hvilke konsultasjoner dette gjelder er i alle fall beskrevet i egen forskrift. Dette gjelder både for VOP og BUP. Opprinnelig var det tenkt å benytte samme typen aktivitetsmål, men ulike enhetskostnader i sykehusavdelinger og DPS-er. På grunn av vanskeligheter med å skille disse to typene virksomheter regnskapsmessig ble det besluttet å benytte samme enhetskostnad både i sykehusavdelinger og i DPS-er. Aktivitetsmål og enhetskostnader er oppsummert i tabell 1 nedenfor. Tabell 1 Aktivitetsmål og enhetskostnader i finansieringsmodellen. Sektor og behandlingsnivå Aktivitetsmål Enhetskostnad 2007 Enhetskostnad 2008 Somatisk sektor Poliklinikk Døgn- og dagbehandling Inntekt i kroner 1) Antall DRG-poeng 2,40 1) Kr 2,40 1) Kr Psykisk helsevern voksne Poliklinikk (DPS og sykehus) Døgnbeh. (DPS og sykehus) Psykisk helsevern barn og unge Poliklinikk Døgnbehandling Antall ref.berett. kons. Antall opphold 2) Antall liggedøgn 2) Antall ref.berett. kons. Antall opphold 2) Antall liggedager 2) Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr 1) Innenfor somatisk sektor benyttes de samlede polikliniske inntektene som kostnadsdriver. Undersøkelser utført av SINTEF Helse viser at de polikliniske kostnadene utgjør om lag 2 ganger inntektene. Dette er uten avskrivningskostnader. Med justeringen for avskrivningskostnader på 0,40 blir kostnadene beregnet som 2,40 multiplisert med inntektene. For budsjettet for 2010 erstattes dette med DRG-poeng. 2) I modellen teller opphold og liggedøgn halvparten hver i aktivitetsmålet slik at når kostnadene beregnes benyttes halvparten av enhetskostnadene på begge komponentene. Arbeidsgruppens anbefaling Arbeidsgruppen anbefaler at modellen tas i bruk for fordeling av basisrammer til HF-ene også for psykisk helsevern med noen bemerkninger. Dette har det vært konsensus om i gruppen. Gruppen vil fremheve følgende punkter i forbindelse med bruk av modellen: Arbeidsgruppen slutter seg til de aktivitetsmålene som er benyttet i budsjettmodellen som er beskrevet i rapporten. Arbeidsgruppen er klar over at det er ulikheter i hvordan disse aktivitetsmålene avgrenses og telles både mellom HF og innen HF. En forutsetning for å ta i bruk modellen er at dette standardiseres mellom HF-ene. Aktivitetsmålene for psykisk helsevern må følges opp i forhold til endringer i praksis og i forhold til hvordan de avgrenses og telles. Det anbefales at en gruppe av fagfolk opprettes for å vurdere behov for endringer i aktivitetsmålene. Resultater av dette arbeidet spilles inn til referansegruppen som vil være rådgivende for hvilke aktivitetsmål som benyttes i modellen. Arbeidsgruppen presiserer at det er en større utfordring å etablere gode aktivitetsmål i psykisk helsevern enn i den somatiske virksomheten. Andre områder denne faggruppen kan komme med tilrådinger til er eventuelle behov for å endre nivå på aktivitetene i forhold

5 til målene i opptrappingsplanen (som ikke er innfridd per i dag), demografi, psykososiale behov etc. Basisrammene som fordeles til psykisk helsevern i dagens modell er mindre avhengig av aktivitets- og kostnadsendringer enn den nye modellen. Samtidig foregår det en omstillingsprosess mellom de to HF-ene i Møre og Romsdal. Det er derfor stor grunn til å forvente at det kan bli relativt store endringer i basisrammene i forhold til dagens nivå når modellen tas i bruk. Det anbefales derfor at det lages en plan for gradvis innføring av modellen, slik at virksomhetene kan tilpasse seg de nye betingelsene før modellen virker fullt ut. Det vil alltid være behov for å finansiere deler av tjenestene etter andre kriterier enn de som benyttes i budsjettmodellen (kalt særfinansiering). Dette er forhold som endres over tid. Det anbefales at diskusjoner omkring hva som skal særfinansieres til enhver tid foretas i referansegruppen for modellen. Referansegruppen vil være rådgivende i disse sammenhengene. RHF-et har ansvar for å sikre gode prosesser i dette arbeidet. Gruppen anbefaler at det innarbeides flere mål i analysemodellen i forhold til å si noe om ventetider, kapasitetsutnytting, kvalitet etc. Målene må være i tråd med de nasjonale der de eksisterer. INNKOMNE UTTALELSER Referansegruppens kommentar Det vises til vedlagte kommentar fra referansegruppen. Referansegruppen slutter seg til hovedprinsippene i modellen. Gruppen maner til forsiktig bruk av kostnadsindeksene i modellen, da aktivitetsmålene kan være for grove til at indeksene gir et reelt bilde av kostnadsnivået. Gruppen påpeker videre at det ikke vil være behov for en gradvis innføring av modellen dersom parametrene settes slik at modellen er nullstilt i utgangspunktet. Referansegruppen påpeker også at det er behov for at analyseressurser gis et ansvar i forhold til å følge opp aktivitetsmålene som benyttes i modellen. Til slutt presiserer gruppen at særfinansiering generelt sett bør begrenses som finansieringsform. I den grad det er behov for det, mener gruppen at de bør være rådgivende i forhold til hva som skal særfinansieres. Referansegruppen foreslår også at det kan settes av en liten andel av basisrammene som fordeles etter befolkning i HF-områdene. Høringsuttalelsene Helse Sunnmøre HF (HSM), Helse Nordmøre og Romsdal (HNR), St. Olavs Hospital (StOlav) og Helse Nord - Trøndelag HF (HNT) har alle levert styrebehandlede uttalelser i forhold til rapporten fra arbeidsgruppen. Uttalelsene gjengis ikke detaljert her, men i tabell 2 er hovedkonklusjonene fra høringene oppsummert.

6 Tabell 2 Helseforetak HSM HNR StOlavs HNT Oppsummering høringsuttalelser Innstilling Vedtak Drøftingsmøte Innstilling på at modellen skal innføres fra Følge opp arbeidsgruppas anbefaling Støtter modellen, men ikke gis virkning før aktivitetsog kostnadsmål er forbedret Adm dir. slutter seg ikke direkte til modellen. Slutter seg til alle endringsforslag til modellen fremsatt av en intern arbeidsgruppe. Inneholder forslag til hva som bør særfinansieres. Prinsipielt for dagens modell. Mener at ny modell ikke er optimal for finansiering av psykisk helsevern. Styret vedtar innstillingen Lik innstilling pluss 5.pkt om gjennomføring av ROS - analyse Styret vedtar innstillingen Styret omformulerer innstillingen, men vedtaket er i innhold lik innstillingen. Foretrekker altså dagens modell. Støtter administrasjonen Viktig å gjennomføre en ROS - analyse. Det understrekes at omstillingsprosessen for nedbygging har vært ressurskrevende. Ytterlige reduksjoner i rammer alt i 2010/11 vil kunne få alvorlige konsekvenser. Uttalelsen går på hvilke momenter det er viktig å fokusere på i den videre implementeringen av modellen for psykisk helsevern Tar ikke stilling, bekrefter drøfting HSM signaliserer den klareste støtten til modellen og anbefaler at den innføres fra Det presiseres samtidig at anbefalingene fra arbeidsgruppa må følges opp. HNR vil innføre modellen fra 2010, men uten at den gis budsjettmessig virkning. Dette begrunnes med at det er behov for å følge opp aktivitetsmålene som arbeidsgruppen har foreslått. Det understrekes også at det er viktig at det utvikles gode aktivitetsmål for den ambulante virksomheten før modellen tas i bruk. Innstillingen og vedtaket fra styremøtet ved StOlavs inneholder ingen direkte uttrykt støtte eller motstand i forhold til modellen. Innstillingen gir imidlertid mange kommentarer til hvordan modellen kan forbedres. Dette tolkes derfor som en indirekte støtte til modellen. Viktigheten av å foreta årlige vurderinger omkring behov, demografi og pasientstrømmer når modellen tas i bruk understrekes. HNT er eneste foretak som mener at modellen ikke er optimal for finansiering av psykisk helsevern. Styret anbefaler at dagens modell for finansiering videreføres for psykiatriske enheter inntil konsekvenser knyttet til den nye modellen er nærmere kartlagt.

7 HELHETLIG DRØFTING Arbeidsgruppens anbefaling er at modellen tas i bruk for fordeling av basisrammer til psykisk helsevern for foretakene i Helse Midt-Norge. Det presiseres imidlertid at aktivitetsmålene som benyttes i modellen må utvikles videre i forhold til standardiserte tellemåter og hva som inngår i aktivitetsbegrepet. Ambulant virksomhet er ett av områdene som det etterlyses gode aktivitetsmål for. Referansegruppens uttalelse og de innkomne uttalelsene fra HF-ene støtter i hovedsak arbeidsgruppens anbefaling. Unntaket er Helse Nord Trøndelag som anbefaler at dagens modell videreføres. I forbindelse med videre implementering av modellen ble SINTEF Helse engasjert for å foreta en vurdering av hvilke aktivitetsmål og enhetskostnader som kan benyttes ut fra dagens datagrunnlag, hvordan datakvaliteten er på pasientdata, hvordan forbruket i Helse Midt-Norge er osv. Rapporten fra dette arbeidet ble levert samtidig som høringsuttalelsene fra HF-ene kom inn. Resultatene fra denne rapporten gjengis ikke her, men rapporten gir verdifull informasjon i forhold til hvordan aktivitetsmål kan utformes og hvordan enhetskostnader kan beregnes. Dette betyr i praksis at det gjenstår mer utredningsarbeid i forhold til videreutvikling av aktivitetsmålene som skal benyttes i modellen og etablering av nye mål på ambulant virksomhet før modellen kan gis full effekt. En hensikt med å innføre denne modellen er at styret skal påvirke utviklingen i tilbudet av tjenester for psykisk helsevern i tråd med de helsepolitiske mål og føringer som gjelder. Styrets muligheter til påvirkning av dette ligger i fastsettelse av HF-enes budsjetterte kostnadsindeks, resultatkrav og aktivitetsvolum. For at styret skal kunne ta denne typen beslutninger kreves informasjon om forbruksnivå i opptaksområdene, pasientstrømmer mellom HF-ene, ventelisteinformasjon og informasjon om kapasitetsutnyttelse og produktivitetsnivå. Potensialet for å gjøre beslutningsgrunnlaget for styret bedre er stort i forhold til hva som er etablert av datagrunnlag og analyserutiner på disse områdene i dag. Her bør det etableres systematiske forbruks- og kapasitetsanalyser innenfor psykisk helsevern før modellen tas i bruk. Det bør også etableres gode datagrunnlag for beregning av indikatorer som sier noe om HF-enes utvikling i produktivitet og kostnadsnivå over tid for psykisk helsevern. Dette vil gi et godt vurderingsgrunnlag i forhold til fastsettelse av kostnadsindeksene i modellen. Et siste viktig punkt er at det etableres gode rutiner som sikrer at berørte HF og berørte primærleger i de aktuelle opptaksområdene involveres i planlagte endringer i pasientstrømmer mellom HF-områdene. I rapporten er det ikke foreslått hvilke deler av tjenestene innenfor psykisk helsevern som skal særfinansieres. Det foreslås i rapporten at referansegruppen for finansieringsmodellen er rådgivende i forhold til hvilke tjenester som skal finansieres utenfor modellen. I høringssvarene er det delvis tilslutning til dette samtidig som det fra noen HF kommer klare forslag til hvilke deler som skal særfinansieres. Dette betyr at det vil være behov for en mer detaljert gjennomgang av dette området før modellen tas i bruk i budsjettsammenheng. Det bør lages en spesifikasjon for hvilke deler av tilbudet som skal særfinansieres. Administrerende direktørs vurdering Momentene som er omtalt ovenfor er alle temaer som krever tid til utredning. Flere av momentene må diskuteres med involverte HF og HEMIT. Det vil derfor være urealistisk å gå ut fra at alle disse spørsmålene vil være utredet før budsjettet for 2010 må være ferdigstilt. Det er derfor realistisk å ha som utgangspunkt at budsjettåret 2011 blir det første året modellen kan benyttes slik den er tenkt. Flere av HF-ene påpeker i høringsuttalelsene at det er viktig at modellen implementeres allerede fra 2010 for å synliggjøre virkningen av parametrene slik at modelltenkningen etableres, uten

8 at den reelt sett har betydning for fordeling av basisrammene til psykisk helsevern. Dette kan løses ved at tildelingen av HF-enes basisrammer til psykisk helsevern skjer etter dagens modell, men at det samtidig settes et ønske om hvilket aktivitetsnivå og resultatkrav HF-ene skal ha for psykisk helsevern. Dette kan tas inn i modellen og modellen vil vise hvilke kostnadsindekser som kreves for å oppnå dette. Det understrekes at dette blir en teoretisk øvelse mer enn en reell bruk av modellen. Ut fra en helhetsvurdering foreslår derfor administrerende direktør at følgende momenter gjennomføres i den videre implementeringen av finansieringsmodellen for psykisk helsevern: HF-enes basisrammer for psykisk helsevern for 2010 fordeles etter den samme modellen som tidligere. Det er imidlertid viktig å synliggjøre hvordan disse basisrammene slår ut i kostnadsindekser for psykisk helsevern når det settes et krav til budsjettert aktivitet og resultat. Det forutsettes at de aktivitetsmålene som er foreslått i rapporten benyttes. Aktivitetsmålene må videreutvikles basert på: SINTEF rapporten Anbefalinger fra arbeidsgruppa Innspill fra høringssvarene Det må etableres prosedyrer for gjennomføring av systematiske forbruks-, ventetids- og kapasitetsanalyser innenfor psykisk helsevern. Det må etableres prosedyrer for hvordan aktivitetsnivået innen psykisk helsevern fastsettes i budsjettene basert på: Utligning av eventuelle forbruksforskjeller Tilpasning til omforente funksjonsendringer i tilbudet Det må etableres datagrunnlag og metoder for vurdering av potensialer for produktivitets forbedringer og reduksjoner i kostnadsnivå. Det må utarbeides en spesifikasjon for hvilke tjenester innenfor psykisk helsevern som helt eller delvis skal særfinansieres utenfor modellen. Forutsatt gjennomføring av momentene ovenfor tas modellen i bruk for budsjettåret ØKONOMISKE KONSEKVENSER Modellen vil ha økonomiske konsekvenser for de berørte HF i form av at dette påvirker HF-enes basisrammer for psykisk helsevern.