SAKSFREMLEGG. Ny finansieringsmodell Helse Midt-Norge, høringsbrev fra Helse Midt-Norge RHF

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Sak 18/11 Ny finansieringsmodell Helse Midt-Norge, høringsbrev fra Helse Midt-Norge RHF Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: Saksbehandler: Jan Morten Søraker Arkivsak: 10/ Arkiv: 121 Innstilling 1. Styret for St. Olavs Hospital HF tilrår at Magnussenmodellen tas i bruk ved fordeling av inntektsrammer i Helse Midt-Norge fra Det anbefales at de foreslåtte kostnadsvekter benyttes ved fordelingen i 2012, men at man i løpet av våren 2012 foretar en ny vurdering av vekting av kostnadsdriverne. 3. Det anbefales at man innfører regioninternt gjestepasientoppgjør også innenfor psykisk helsevern. 4. Det anbefales at man opprettholder en subsidiering av de helseforetak som til enhver tid har relativt høyere kapitalkostnader enn de øvrige foretak. 5. Det anbefales at modellen implementeres fra 2012 og at de eventuelle endringer som vedtas i løpet av 2012 hensyntas fra Innføringsperioden bør være maksimalt tre år.

2 VEDLEGG Nummererte vedlegg som følger saken: Vedlegg 1: Styresak 33/2011 HMN Vedlegg 2: Styresak 1/2011 St. Olav Vedlegg 3: Høringsbrev fra HMN, Vedlegg 4: Implementering av Magnussen-modellen i HMN, notat HMN Vedlegg 5: Notat Sintef Finansieringsmodell for Helse Midt-Norge Vedlegg 6. Notat Behovsindekser for helseforetaksområdene i Helse Midt-Norge BAKGRUNN Styret i Helse Midt-Norge RHF (HMN) vedtok i sak 33/2011 at Magnussen-modellen skal benyttes for å fordele inntektsrammene i HMN, se vedlegg 1. Forut for dette styrevedtak i HMN var det styrebehandling i de enkelte HF av saksutkastet, og i sak 1/2011 (vedlegg 2) gjorde styret i St. Olav følgende vedtak: Styret for St Olavs Hospital HF støtter Helse Midt-Norge RHFs forslag til vedtak i styresak om ny finansieringsmodell. I det høringsbrev som nå er kommet presenteres forslaget til den endelige utforming/detaljering av modellen og styret ved de enkelte HF i regionen bes om å ta stilling til forslaget. FAKTISKE OPPLYSNINGER Generelt Bakgrunnen for vedtaket om endring i modell, en beskrivelse av de vurderinger som er gjort og av de beslutninger som foreslås, er beskrevet i vedlegg 4, notat HMN 18. mai Nedenfor redegjøres derfor relativt kort for de elementer i notatet som betraktes som mest vesentlig og som har størst betydning for inntektsfordelingen. Magnussenmodellen skiller seg ut fra dagens inntektsfordelingsmodell først og fremst på følgende områder: - Inntektene bestemmes ut fra en forutsetning om lik tilgjengelighet til helsetjenester i alle deler av regionen. Dette innebærer at man på en mer direkte måte beregner befolkningens behov. I dagens modell fordeles aktiviteten i stor grad på historisk utvikling i aktiviteten. - Det beregnes individuelle kostnadsulemper pr HF målt mot de andre HF og gjennom dette fremkommer en indeks for forventet kostnadsnivå for det enkelte HF - I dagens modell er en stor andel av inntektene fordelt gjennom særfinansiering, dvs finansiering ut fra konkret beregnet/forventet kostnad. I Magnussenmodellen håndteres dette i stor grad gjennom kostnadsindeksene nevnt ovenfor. - Det må innføres et regioninternt gjestepasientoppgjør Behovsberegninger Behovsindeksene er basert på analyser av de tre bostedsområdene i HMN og er sammensatt av alders- og helse-/sosialkriterier. Analysen viser at det er et overforbruk av somatiske tjenester i Møre og Romsdal og et tilsvarende mindreforbruk i Sør-Trøndelag, mens Nord-Trøndelag har et forbruk omtrent på gjennomsnittet. Når det gjelder psykisk helsevern, er viser HMNs beregninger at St. Olav har et mindreforbruk når det gjelder barn og unge og et forbruk omtrent på gjennomsnittet når det gjelder voksne.

3 Samlet tilsier dette at St. Olav skal ha en økt aktivitet på pasienter i eget bostedsområde, spesielt gjelder dette innenfor somatikken. Kostnadsindekser Kostnadsindeksene er basert på analyser av kostnadsdrivere på et nasjonalt datamateriale i perioden 2005 til Det er foretatt analyser av et bredt utvalg av mulige kostnadsdrivere og så har man luket bort de som ikke har vesentlig påvirkning på kostnadsnivået. Etter dette er følgende kostnadsdrivere vurdert å ha vesentlig betydning på kostnader per DRG-poeng: - Gjennomsnittlig reisetid fra kommunesentrum til sykehus - Forskning målt i antall forskningspoeng - Andel langtidsliggedager Følgende kostnadsdrivere er vurdert å ha liten betydning for kostnadsindeksen og er derfor ikke medtatt i den foreslåtte modell: - Andel realkapital - Utdanningsnivå målt i andel ass.leger og turnusleger Det er så foretatt en vurdering av i hvor stor grad effekten av de enkelte kostnadsdrivere skal hensyntas i modellen. Etter en vurdering som i stor grad er basert på skjønn, foreslås følgende innvekting av de tre kostnadsdriverne: - Reisetid 50 % - Forskning 75 % - Langtidsliggere 75 % Omfordeling Behovsindeksene og kostnadsindekser er så lagt inn i modellen og man har med utgangspunkt i vedtatt inntektsfordelig 2011 kommet frem til følgende omfordelingseffekt: St. Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag + 98 mill kr mill kr + 35 mill kr Gjestepasientoppgjør Det foreslås at interne pasientstrømmer mellom regionens HF skal avregnes i hht 100 % av nasjonal DRG-sats (somatisk sektor). For å unngå en arbeidsom prosedyre med fakturering mellom foretakene foreslås at man i budsjettprosessen for det enkelte år stipulerer det pasientvolum som vil gå mellom foretakene og avregner inntekter etter dette. Avvik fra dette vil bli hensyntatt ved stipulering av pasientstrømmer det påfølgende år. Det foreslås ikke å innføre gjestepasientoppgjør innenfor psykisk helsevern. Hastighet innføring av omfordeling Det er ikke besluttet om endring av inntektsmodell skal innføres i sin helhet i 2012 eller om det skal skje gradvis over en periode. Høringsnotatet fra HMN (vedlegg 3) ber spesifikt om at HF`ene kommenterer dette i sin behandling av saken. DRØFTING Befolkningens behov Behovsforskjellene mellom de enkelte bostedsområder er uttrykt gjennom behovsindekser, som er sammensatt av alders-, helse- og sosialkriterier. Disse er de samme som ble benyttet i NOU 2008:2 (Magnussenutvalget) og er dermed et godt gjennomarbeidet grunnlag for beregningene.

4 Innenfor somatikken er det gode og innarbeidede metoder for aktivitetsmåling og disse betraktes derfor som objektive. Innenfor psykisk helsevern har man ikke like gode grunnlagsdata og man har dermed måttet ta forutsetninger for å måle den samlede aktivitet. Vi har imidlertid ikke alternative forsalg til beregningsmåte innenfor psykisk helsevern. Samlet sett betraktes behovsvurderingene som tilfredsstillende ut fra målet om en likeverdig helsetjeneste til alle deler av regionen. Kostnadsindekser Administrasjonen i St Olavs Hospital stiller seg bak det utvalg av kriterier som er valgt for beregning av kostnadsindekser; reisetid, forskningsaktivitet, langtidsliggere, andel kapital og utdanning. Disse er valgt ut fra et omfattende analyser av kostnadsdrivere på landsbasis, og det er liten grunn til å trekke HMNs konklusjoner i tvil. Det er imidlertid en svakhet i modellen at kostnadsindeksene er beregnet utelukkende med grunnlag i data fra somatisk sektor. Årsaken til at dette er gjort, er at det ikke foreligger tilstrekkelig datamateriale fra psykisk helsevern og at tilsvarende short-cut også ble benyttet i den nasjonale modellen. Før endelig beslutning om modell burde det vært foretatt analyser av om det kan være andre faktorer som påvirker kostnadsnivået i psykisk helsevern enn de som er benyttet i somatisk sektor. HMN har i sine høringsdokumenter foretatt beregninger av hel eller delvis innvekting ( %) av de enkelte kostnadsdrivere. Ulike innvektingsnivåer gir vesentlige utslag på fordelingen av inntekter, for St Olav er variasjonen ca 200 mill kr. Det vår oppfatning at vurderingene for mye basert på skjønn og at man i for stor grad lander på nivåer som ligger midt i laget. Ut fra dette ville modellens nøytralitet og robusthet øke dersom man la mindre vekt på bruk av skjønn og i stedet kunne fått frem mer objektive argumenter. Utryggheten knyttet til bruke av skjønn blir spesielt stor fordi man har tatt bort deler av den særfinansieringen som ligger i dagens modell, og for St Olavs del er det spesielt universitetssykehustilskuddet som er vesentlig i denne sammenheng. Dette forhold sammen med bruken av skjønn i kostnadsdrivere, gjør at det blir svært vanskelig å beregne hvorvidt St Olav oppnår kostnadsdekning for de regionale funksjoner vi i dag har. Tilakemeldingen fra våre klinikker er at 75 % vekting av forskningsindeksen er for lav. Gjestepasientoppgjør Det foreslås at gjestepasienter i somatisk sektor internt i regionen avregnes med en sats tilsvarende 100 % av nasjonal DRG-sats. Dette vil ikke gi kostnadsdekning for St Olav, da mange av DRG-satsene for diagnosene som berøres av regionfunksjonen er betraktelig lavere enn reelle kostnader. Isolert sett vil dette medføre et effektiviseringsbehov, men noe av dette vil sannsynligvis bli dekket gjennom forskningsindeksen nevnt ovenfor. Den foreslåtte modell inneholder ikke gjestepasientavregning for psykisk helsevern. Dette vil kunne skape incentiver for å sende egne pasienter til andre foretak. Videre tyder foreliggende data på en økende grad av gjestedøgn også innenfor psykisk helsevern. Disse forhold tilsier at man også innefor psykisk helsevern bør ha gjestepasientavregning. Kapitalkostnader Med kapitalkostnader menes her avskrivninger og renter på langsiktige lån. I den nye modellen foreslås ingen særskilt finansiering av kapitalkostnader, det er dermed slik at disse skal dekkes innenfor den inntektsramme modellen gir. Kapitalkostnader er i beskjeden grad omtalt i dokumentene fra HMN knyttet til denne saken. Slik St Olavs administrasjon har oppfattet det, skyldes dette at alle HF i 2010 hadde kapitalkostnader som var lavere enn de inntekter som var gitt til dekning disse kostnader, og at det dermed ikke var behov for særskilt finansiering. Kapitalkostnadene i St Olavs Hospital har økt i 2011 og vil øke ytterligere når sykehuset på Øya er ferdig utbygd. På denne bakgrunn er det vår oppfatning at man fortsatt bør sørge for en

5 utjevning av rentekostnadene i de kommende år og da gjennom en omfordeling til fordel for St Olav. ØKONOMISKE KONSEKVENSER I den modell som HMN har bedt om tilbakemelding på, foreslås en utjevning av forbruket av helsetjenester mellom de ulike HF i regionen, en reduksjon i særfinansiering av spesielle oppgaver, en skjønnsmessig fastsettelse av bruk av kostnadsindekser og et internt gjestepasientoppgjør i hat nasjonal DRG-sats. Basert på historiske tall er dette beregnet å gi økt basisinntekt til St Olav på 98 mill kr, hvorav økt aktivitet utgjør ca 65 mill kr. Dette må betraktes som et anslag på hvordan endelig fordeling vil bli i årene etter at modellen eventuelt blir innført, og vil medføre en netto forbedring i økonomisk situasjon for St Olav på mill kr. KONKLUSJON Administrerende direktør anbefaler at styret støtter innføring av den foreslåtte finansieringsmodell fra 2012, men at modellen revurderes på følgende punkter: - Vekting av kostnadsdrivere bør gjennomgås på nytt og begrunnes bedre - Det bør innføres regioninternt gjestepasientoppgjør også innenfor psykisk helsevern - Det bør foretas en viss subsidiering av foretak med høye kapitalkostnader - Implementeringsperioden bør være maksimalt tre år