HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. 88/10 Regional plan for svangerskaps-, fødsels og barselsomsorgen

Transkript

1 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET 88/10 Regional plan for svangerskaps-, fødsels og barselsomsorgen Saksbeh: Svanhild Jenssen Arkivkode: 012 Saksmappe: 2009/464 Forslag til vedtak: 1. Regional plan for helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg , herunder kravene i rapporten Et trygt fødetilbud kvalitetskrav for fødeinstitusjoner, skal legges til grunn for videreutvikling av tilbudet innen svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. 2. Den regionale planen og styresaken oversendes Helse- og omsorgsdepartementet. Stjørdal Gunnar Bovim Adm. dir

2 SAKSUTREDNING: Helhetlig plan for svangerskaps-, fødsels og barselsomsorgen VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken Oversikt over høringsuttalelser Forslag til helhetlig plan for svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg i Midt-Norge Utrykte vedlegg i saksmappen Ingen GJELDENDE FORUTSETNINGER Helse Midt-Norge fikk i Oppdragsdokumentet i oppdrag å lage en helhetlig plan for svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorgen innen 1. juli i år. Før årsskiftet ble det av Helsedirektoretat nedsatt en arbeidsgruppe som skulle utarbeide forslag til kvalitetskrav til fødeinstitusjoner. Dette arbeidet ble sluttført og sendt på høring i april dette år. Forslaget er ikke vedtatt av myndighetene, men vi har lagt til grunn at de foreslåtte tiltakene skal gjennomføres. HMN og de andre regionene valgte å avvente oppstart av arbeidet med å lage helhetlig plan til forslag til kvalitetskrav var ferdig. Av samme årsak vedtok HOD å gi regionene utsatt frist for arbeidet med helhetlig plan til 1. oktober. Fristen ble senere utvidet til 15. november. Det er nedsatt en nasjonal arbeidsgruppe som skal komme med forslag til plan for barselsomsorgen. Resultatet av dette arbeidet kan påvirke behovet for å revidere det vedlagte planforslaget BAKGRUNN Plan for svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorgen er en fagplan som har til hensikt å definere kvalitetskrav til innholdet i tjenestene som tilbys til gravide, fødende og barselkvinner. Planen inneholder ikke forslag til hvor fødetilbudene skal finnes, og tar heller ikke stilling til hvilken profesjon som skal yte tjenestene. Innholdet i planen kan oppsummeres slik: Å innfri og kvalitetssikre myndighetskrav til tjenestene Å skape likeverdig innhold i tjenestene i regionen Å gi føringer for hvordan tjenestene skal utvikle seg i framtiden Gjennomføre risikovurderinger ved all kontakt mellom den gravide og helsevesenet, og dokumentere resultatet av disse vurderingene Utvikle felles rutiner og prosedyrer på tvers av helseforetak og forvaltningsnivå Redusere ressursinnsatsen til friske gravide/normale svangerskap for å kunne bedre ressursinnsatsen til gravide med identifisert risiko for mor eller barn Planen skal være generell i den forstand at den skal gjelde uavhengig av struktur for fødeinstitusjoner, helsestasjoner og fastleger.

3 FAKTISKE OPPLYSNINGER I juni 2010 ble det avholdt oppstartmøte hvor utvalgte kommuner og HF representanter deltok for å gi innspill til innhold for helhetlig plan for svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorgen. Helse Nord-Trøndelag fikk deretter i oppdrag å lage forslag til plan sammen med kommuner i Nord-Trøndelag. Etter at planforslaget var utarbeidet ble det avholdt høringsmøter for kommuner og helseforetak i Trøndelagsfylkene den 13. september og for Møre og Romsdal den 14. september. Det deltok over 70 personer på hvert av møtene. På grunn av korte tidsfrister ble planforslaget ikke sendt ut i forkant av møtene. Deltakerne representerte de ulike faggruppene og ledere fra begge forvaltningsnivå. Møtedeltakerne fikk anledning til å sende inn kommentarer og forslag i etterkant av møtene. Det ble gitt mange nyttige innspill både i møtene og i etterkant. I møtet for Trøndelag kom det fram mange positive tilbakemeldinger på den valgte prosessen. I møtet for Møre og Romsdal var deltakerne kritisk til at planforslaget ikke var sendt kommunene og møtedeltakerne i forkant av møtene. Vi har forståelse for kritikken fra Møre og Romsdal. I etterkant har vi mottatt brev fra Romsdal Regionråd hvor de ber om at det settes av tid til en høringsrunde på planutkastet før endelig behandling/godkjenning. Vi har i etterkant fått utsatt frist for innlevering av forslag til plan til HOD. Den 7.10 ble planforslaget sendt på høring i alle helseforetak, kommuner og brukerutvalget. Fordi dette er en fagplan, har vi valgt å ikke involvere tillitsvalgte og ansattes organisasjoner til å delta i arbeidet. Invitasjonene har gått til helseforetak og kommuner, som igjen har meldt på deltakere. Planen sendes til HOD for endelig godkjenning etter at styret har fattet sitt vedtak. I oversendelsesbrevet til HOD har vi tatt forbehold om styrets godkjenning av planen Implementering av planen Planen inneholder mål og tiltak som skal gjennomføres både i kommuner og helseforetak. Etter at planen er vedtatt er det nødvendig å etablere et prosjekt bestående av representanter fra kommune- og helseforetaksledere for implementering av plan for svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorgen. Kvalitetskravene i planen skal innfris ved alle fødeinstitusjoner og være ett av beslutningsgrunnlagene når beslutning om framtidig fødestruktur skal fattes. INNKOMNE UTTALELSER De fleste høringssvarene ga verdifulle innspill og støtte til høringsutkastet. Se vedlagte oversikt over sammendrag fra høringssvarene. Det kom inn 35 høringssvar. Mange av høringsuttalelsene er innarbeidet i det endelige planforslaget som nå foreligger. Trondheim kommune avga følgende høringssvar: På bakgrunn av dette er det vanskelig å se at Trondheim kommune kan forplikte seg til innholdet i høringsforslaget. Formannskapet deler Rådmannens vurdering om at planen slik den er foreslått, ikke kan være forpliktende for Trondheim kommune. Rådmannen bes fortsette samarbeidet innen fagfeltet svangerskap, fødsel og barsel i de samarbeidsfora som er etablert lokalt Slik vi oppfatter det har vi i det endelige forslag til plan for svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorgen tatt hensyn til de innspillene fra Trondheim kommune bortsett fra at kommunen er spørrende til det oppdrag som Helse Midt-Norge har fått fra Helse og omsorgsdepartementet om å utarbeide en felles plan for helseforetakene og kommunene i

4 regionen. Generelt utfordrer dette det kommunale styringsrommet, og oppdraget virker motsigende i forhold til regjeringens Retningslinjer for statlig regelverk rettet mot kommunesektoren, som er gjengitt i kap. 8.3 i forslag til ny Folkehelselov. Administrativt samarbeidsorgan mellom St. Olavs Hospital og tilhørende kommuner har gjort følgende vedtak: Administrativt samarbeidsutvalg anser det viktig å sikre gode forløp og helhet innen fagfeltet svangerskap, fødsel og barsel. Administrativt samarbeidsutvalg stiller seg spørrende til det oppdrag som Helse Midt- Norge har fått fra Helse og omsorgsdepartementet om å utarbeide en felles plan for helseforetakene og kommunene i regionen. Generelt utfordrer dette det kommunale styringsrommet, og oppdraget virker motsigende i forhold til regjeringens Retningslinjer for statlig regelverk rettet mot kommunesektoren, som er gjengitt i kap. 8.3 i forslag til ny Folkehelselov. En plan vedtatt av regionalt helseforetak og som omfatter alle kommuner, kan lett komme i konflikt med den ordinære styringslinjen. Både geografisk og demografisk er kommune-norge svært sammensatt, slik at en helhetlig plan gjeldende for alle kommuner, må gi tilstrekkelig rom for lokale tilpasninger og unngå skal - formuleringer. Forpliktende avtaler som er inngått lokalt, må tas hensyn til ved utarbeidelse og gjennomføring av planen, men planen kan gjerne peke på hvilke områder forpliktende lokale avtaler bør omfatte. Regionalt Brukerutvalg Ved en kommunikasjonssvikt er Regionalt Brukerutvalg for dårlig involvert i arbeidet med helhetlig plan for svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorgen. Dette beklager vi. Regionalt Brukerutvalg gjorde følgende vedtak i sitt møte den 8. november: Regionalt Brukerutvalg er ikke tilfreds med hvordan brukerutvalget er involvert i behandlingen av denne saken. Dette er påpekt ovenfor administrativ ledelse. Regionalt Brukerutvalg vil påpeke følgende: Regionalt Brukerutvalg mener at planen er nødvendig for å sikre likeverdige tjenester innenfor svangerskaps- og fødselsomsorgen, i tråd med nasjonale retningslinjer og anbefalinger. Brukermedvirkning på systemnivå må sikres ved at brukerutvalg og aktuelle brukergrupper trekkes med i det videre arbeidet. Brukermedvirkning på individnivå må sikres ved at den gravide og hennes pårørende involveres i planarbeidet som etableres ved førstegangskontroll. Usikkerhet om sykdom eller funksjonsnedsettelse hos fosteret må følges opp med kompetanse ut over det som kan forventes hos fastlege/jordmor. Den gravide må sikres rett til slik rådgivning selv om det ikke finnes i egen kommune.

5 Seleksjon er et av de viktigste virkemidlene for å finne riktig nivå for oppfølging i svangerskapet og planlegging av fødsel. Regionalt Brukerutvalg forutsetter at rett kompetanse er tilgjengelig for å foreta slik seleksjon. Fokuset for følgetjenesten for gravide må være å sikre trygghet og kvalitet for den fødende, barnet og pårørende. Regionalt Brukerutvalg er tilfreds med planens målsetning om at antall fødsler i ambulanse skal reduseres. HELHETLIG DRØFTING Forslag til plan for svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorgen forslår at faglige kvalitetskrav slik disse er beskrevet i rapporten Et trygt fødetilbud legges til grunn for utvikling av fødeavdelingene. Dette innebærer at: Kravet om robuste og stabile legemiljø ved fødeinstitusjonene krever minst 4-delt, helst 6-delt vaktording Fastansatte spesialister skal utgjøre hoveddelen av bemanningen. Ved vikarbruk skal faste vikarer benyttes. Det skal være kontroll av vikarers kompetanse og at vikarer skal beherske norsk eller nordisk språk Fødselen skal foregå i sykehus med barneavdeling eller fødeklinikk når de risikoforhold som er definert i rapporten er til stede Styret for Helse Midt-Norge RHF legger til grunn at hovedregelen skal være en fødeavdeling i hvert foretak. Geografiske forhold må imidlertid vektlegges i utformingen av det helhetlige tilbudet til de fødende. I det videre arbeidet med å iverksette styrets vedtak om Strategi 2020 vil de faglige kravene til fødeavdelinger danne grunnlaget for å diskutere framtidig fødestruktur. Administrerende direktør ser det som vanskelig at de faglige kravene skal kunne innfris med dagens fødestruktur. ØKONOMISKE KONSEKVENSER De fleste av anbefalingene i planforslaget har ikke økonomiske konsekvenser ut over den tid som trenges til å utarbeide nye prosedyrer og retningslinjer, og må ses som en del av det kontinuerlige kvalitetsarbeidet som kommuner og helseforetak alt gjør. Å utarbeide en implementeringsplan sammen med kommunene og koordinere dette arbeidet i regionen vil kunne gjøres innenfor de ressurser som helseforetakene disponerer. Å etablere samarbeidsorganer og arbeidet med å lage felles prosedyrer har en kostnad som ikke har beregnet. Å gjennomføre informasjonstiltakene som er foreslått vil kreve kroner i Å etablere følgetjenester i kommuner hvor innbyggerne har mer enn 1 ½ times reisevei til nærmeste sykehus vi kreve vel 7 mill kroner pr år. Beløpet er usikkert og vil avhenge av hvilke modeller for organisering av beredskap som kommuner og helseforetak enes om. Å redusere reiseavstanden til 1 time vil øke kostnadene betydelig.