HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

Transkript

1 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 73/11 Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge : Litt bedre i dag enn i går Saksbeh: Ingerid Gunnerød Arkivkode: 012 Saksmappe: 2011/16 Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Midt-Norge, RHF vedtar at den fremlagte "Kvalitetsstrategi for Helse Midt- Norge : "Litt bedre i dag enn i går" skal danne grunnlag for kvalitetsforbedringen i helseforetaksgruppen i Midt-Norge. 2. Styret ber adm.dir. sørge for at strategien implementeres i alle helseforetak og at konkrete kvalitetsforbedringsmål for det enkelte helseforetak fastsettes i styringsdokumentet for Styret ber om at adm.dir. 1 gang pr. år rapporterer tilbake til styret om status for implementeringen av strategien og hvilke kvalitetsforbedringer som er oppnådd. Stjørdal Gunnar Bovim Adm. dir

2 SAKSUTREDNING: Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge : Litt bedre i dag enn i går VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken 1. Strategidokument: Litt bedre i dag enn i går Utrykte vedlegg i saksmappen Ingen GJELDENDE FORUTSETNINGER Strategi 2020 BAKGRUNN Vedtakspunkt 14 i styret i Helse Midt-Norge RHF sitt vedtak om Strategi 2020 lyder: Styret for Helse Midt-Norge RHF ber administrerende direktør legge fram egen sak som viser hvordan kvalitetsmål skal nås. Styret har gjennom den løpende rapporteringen av gjennomføring av Strategi 2020 blitt orientert om opprettelse av prosjekt for å utarbeide en ny kvalitetsstrategi for foretaksgruppen. Styret hadde videre 2. februar 2011 et eget styreseminar med fokus på kvalitet og arbeidet med kvalitetsstrategi. Administrasjonen legger nå fram den endelige kvalitetsstrategien Litt bedre i dag enn i går.. FAKTISKE OPPLYSNINGER Arbeidet med etablering av ny kvalitetsstrategi i Helse Midt-Norge har vært et regionalt prosjekt under Strategi 2020-paraplyen. Administrerende direktør i Rusbehandling Midt-Norge HF, Dag Hårstad, har vært prosjekteier. Prosjektgruppen har hatt en bred sammensetning, der også tillitsvalgte og brukere har deltatt. Koordineringsgruppen som består av direktører i HF, brukerrepresentanter og tillitsvalgte har vært styringsgruppe for prosjektet. 1. Kvalitetsstrategi Helse Midt-Norge litt bedre i dag enn i går.. Prosjektgruppen har lagt vekt på å utarbeide en overordnet og kortfattet strategi. Strategien skal anvise retning for å endre fokus i hele Helse Midt-Norge. Det er lagt særlig vekt på at strategien skal ha et språk som fagmiljøene vil identifisere seg med og adressere problemstillinger relevante for kvalitetsarbeid i den kliniske hverdag. Den regionale kvalitetsstrategien setter rammene for kvalitetsarbeidet i perioden. Det regionale helseforetaket må følge opp implementering av strategien som del av den ordinære styringsdialogen. De lokale helseforetakene skal utarbeide handlingsplaner for implementering av den regionale kvalitetsstrategien. Handlingsplanen bør samordnes med helseforetakenes arbeid med pasientsikkerhetskampanjen og lederutviklingsprogram. Handlingsplanen må identifisere målsetning for helseforetakets arbeid med kvalitetskultur og identifisere aktuelle virkemidler tilpasset utfordringene i det enkelte helseforetak. Den regionale kvalitetsstrategiens tittel er Litt bedre i dag enn i går..

3 Etablering av en kvalitetskultur Prosjektets utgangspunkt er at våre kvalitetsutfordringer må løses gjennom å arbeide med kvalitetskultur og systematisk og langsiktighet i kvalitetsarbeidet. Målet er derfor å utvikle en helhetlig kvalitetskultur i regionen hvor alle arbeider for å bli litt bedre i dag enn i går. Kvalitetskultur omfatter det vi sier og det vi gjør som påvirker kvalitet, og innebærer et systematisk og kontinuerlig kvalitetsarbeid basert på felles verdier, holdninger og normer som oppfattes som felleseie. Arbeidet for å bygge en felles kvalitetskultur innebærer en endring i ledelsens oppmerksomhet til hva som skaper kvalitet. Kvalitet skapes som resultatet av mange faktorer som gjerne virker sammen med hverandre. Det er de organisasjoner hvor kvalitet er en tydelig formulert driver for de valg og prioriteringer som gjøres som lykkes i kontinuerlig forbedring. Derfor skal arbeidet for å skape bedre kvalitet ledes ovenfra og bygges nedenfra på hvert nivå. Mål, strategi og virkemidler Det overordnede målet i kvalitetsstrategien er at pasientene skal få tjenester av god kvalitet og høy sikkerhet, oppleve trygghet og bli møtt med respekt. Det regionale brukerutvalget har i sin tilbakemelding gitt uttrykk for at verdighet bør synliggjøres som verdi. Dette blant annet med henvisning til Ot. Prp 91 ( ) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m hvor det i ny 2-1a i Pasientrettighetsloven foreslås å presisere at pasient og bruker har rett til et verdig tjenestetilbud. Retten til et verdig tjenestetilbud kan innfortolkes i det generelle forsvarlighetskravet, men lovgiver ønsker å synliggjøre verdighet som et selvstendig vurderingsgrunnlag for tjenestetilbudet. Prosjektgruppen er opptatt av at verdighet skal være et viktig aspekt i tjenesteutøvelsen i Helse Midt-Norge. Kjerneverdien respekt omfatter etter prosjektgruppens vurdering også verdighet og man har derfor valgt å bruke kjerneverdiene i målformuleringen. Kvalitetsstrategien formulerer fem strategier for å nå det overordnede målet: Kunnskap Kunnskap skal være grunnlaget for alle tjenester som tilbys i Helse Midt-Norge. Forskningsresultater og brukererfaringer skal anvendes systematisk. Personlig og faglig utvikling skal prioriteres høyt. Samhandling om gode pasientforløp Tjenestene skal være organisert slik at pasientene opplever sømløse behandlingsforløp. Pasientsikkerhet Ingen pasient skal oppleve unødig skade som følge av ytelse eller mangel på ytelse av helsehjelp Helse, miljø og sikkerhet HMS Helse Midt-Norge skal ha et arbeidsmiljøpreget av arbeidsglede med høy grad av tilfredshet, motivasjon og engasjement. Kvalitetskulturarbeid og HMS-arbeid skal innrettes slik at de gjensidig forsterker hverandre. Styring og ledelse Helse Midt-Norge skal være en kvalitetsbevisst, åpen og lærende organisasjon. Styrer og ledere på alle nivå skal i ord og atferd legge til rette for at pasienter skal få tjenester av god kvalitet og høy sikkerhet samt oppleve trygghet og respekt. Kvalitetsarbeidet skal innrettes mot de områder som har størst risiko.

4 Vurderinger rundt dokumentert kvalitet Strategi 2020 peker på krav til dokumentert kvalitet som en av hovedutfordringene i perioden. Prosjektgruppens utgangspunkt er at kvaliteten på våre tjenester vises i møte med den enkelte pasient. Men vi måler den sjelden der. Systemer for å måle og dokumentere kvalitet må derfor videreutvikles. Et viktig element i kvalitetskulturarbeidet er å skape eierskap. Naturlige grupper som team, seksjoner og avdelinger må definere lokale kvalitetsmål og indikatorer for hva som skaper kvalitet i egen hverdag. Brukerne må trekkes inn i arbeidet med å definere kvalitetsmål. Målene vil danne grunnlag for det kontinuerlige forbedringsarbeidet og det er et lederansvar å sørge for at de korresponderer med overordnede krav fra styrer og eier. Kvaliteten på tjenestene skal offentliggjøres. Det må utvikles nasjonale ordninger for offentliggjøring av kvalitet på tjenestene. Vurderinger rundt pasientsikkerhet Prosjektet foreslår en visjon om at ingen pasienter skal oppleve unødig skade som følge av ytelse eller mangel på ytelse av helsehjelp Diskusjonen rundt en nullvisjon for uønskede hendelser i helsevesenet har pågått i flere år. Flere mener at en nullvisjon ikke er realistisk. Prosjektet er opptatt av at man må sette en tydelig standard og avlære aksept for skader og det gjennomsnittlige i helsevesenet. Pasientens perspektiv må tillegges stor vekt. Når den enkelte pasient oppsøker helsevesenet for hjelp må målet være at pasienten skal slippe å oppleve unødig skade. Noe annet vil ikke være sosialt akseptabelt. Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen vil bidra til å sette fokus på pasientsikkerhetskultur og bygge varige systemer for forbedring. Vårt mål må være god meldekultur, systematisk læring og monitorering av at læring faktisk skjer. Vurderinger rundt styring og ledelse Bygging av kvalitetskultur krever et systematisk, kontinuerlig og langsiktig arbeid og forutsetter en dreining av fokus i hele organisasjonen. Her må styrer og ledere i ord og atferd gå foran og anvise retning. Organisasjonene som har lyktes i kvalitetskulturbygging har kvalitet som en tydelig formulert driver for de valg og prioriteringer som gjøres. Ledere på alle nivå må lede prosessene for lokalt å definere hva som skaper kvalitet, hvordan måle og dokumentere kvalitet samt sikre at læring av uønskede hendelser og avvik faktisk finner sted. Prosjektgruppen har diskutert om man skal anbefale ISO-sertifisering som virkemiddel i kvalitetskulturbyggingen. ISO-sertifisering vil bidra til å sikre at regionen ivaretar kravene i internkontrollforskriften samt innbære et godt løft på prosedyresiden. Prosessen mot sertifisering innebærer et felles mål og vil kunne være en viktig drivkraft for ansattes involvering og engasjement. I tillegg vil en ekstern aktør gjennomgå og vurdere virksomhetens kvalitetssystem. Høsten 2009 vurderte Helsedirektoratet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om sertifisering/ akkreditering bør anbefales som strategi i kvalitetsarbeidet fra nasjonalt nivå. De viser i sin konklusjon til at det ikke foreligger vitenskapelig dokumentasjon at på sertifisering eller akkreditering gir effekt bedømt ved anerkjente kvalitetsmål.

5 Det pekes på at styrings- og ledelsessystemer kan utvikles og kontrolleres gjennom en tydeliggjøring av internkontrollkravene, med oppfølging fra virksomhetens eiere og fra tilsynsmyndighetene. Prosjektgruppen anbefaler at man dreier fokus fra dagens systembaserte tilnærming til kulturfokusert ledelse. Gjennom total kvalitetsledelse og fokus på prosesser og behandlingsforløp vil man avdekke forbedringspotensial samt kontinuerlig gjennomføre små og store forbedringer. For å legge til rette for daglig forbedring må organisasjonen innrette sitt kvalitetsarbeid mot områder med størst risiko for svikt. Risikostyring må derfor videreutvikles som metode. Leder- og styreforankring av kvalitetsstrategien Prosjektet har i sitt arbeid blant annet innhentet erfaringer fra det norske Veritas. For å lykkes i kvalitetskulturarbeidet peker det norske Veritas på viktigheten av at man har en felles virkelighetsoppfatning av behovet for endring og sterk lederforankring av kulturarbeidet. Prosjektet har presentert og forankret sitt arbeid og innfallsvinkel for ny kvalitetsstrategi for Direktørmøtet HMN Regionalt brukerutvalg Konsernutvalget Styret i HMN RHF Ledergruppen i Helse Midt-Norge RHF Ledergruppen St. Olavs Hospital HF Ledergruppen Helse Nordmøre og Romsdal HF Ledergruppen Helse Sunnmøre HF Ledergruppen Helse Nord-Trøndelag HF Ledergruppen Sykehusapotekene HF Ledergruppen Rusbehandling Midt-Norge HF AU Regional toppledersamling Møtene har bidratt til å skape en felles forståelse for de kvalitetsutfordringer som regionen står overfor samt ledelsens avgjørende rolle for å bygge en felles kvalitetskultur i regionen. Styrene i de lokale helseforetakene har hatt kvalitetsstrategien som orienteringssak i juni. Implementering og metodikk for forankring på ledernivå 3 og 4 Den regionale kvalitetsstrategien setter rammene for kvalitetsarbeidet i regionene i de kommende årene og anviser retning for å nå langsiktige mål. Implementering av strategien for ledernivå 3 og 4 må gjennomføres i linjen og i lederutviklingsprogram i de lokale helseforetakene, og følges opp av RHF i den ordinære styringsdialogen. Tydelige kvalitetsmål og særlige satsingsområder skal identifiseres og tas inn i styringsdokumentene til de lokale helseforetakene.