HELSE SUNNMØRE HF STYRET. Høyring Ny inntektsfordelingsmodell Helse Midt-Norge

Transkript

1 HELSE SUNNMØRE HF STYRET Sak 37/2011 Høyring Ny inntektsfordelingsmodell Helse Midt-Norge Saka vert behandla i: Styret for Helse Sunnmøre HF Møtedato: Saksbehandlar: Økonomidirektør Arild Eiken Arkivkode: 2011/550 Saksmappe: 008 Adm. direktør sitt framlegg til vedtak: 1. Styret for Helse Sunnmøre anbefaler at kostnadsindeksene i Magnussenmodellen utredes nærmere. 2. Styret for Helse Sunnmøre anbefaler et somatiske gjestepasientoppgjør på 100 % av nasjonal pris for regionsykehuspasienter og 80 % av nasjonal pris for lokalsykehuspasienter. 3. Styret anbefaler at modellen implementeres for 2012 med ingen omfordelingseffekter. Modellen bør implementeres over fem år. 4. Styret anbefaler at omfordelingseffektene i modellen blir holdt tilbake i HMN for å skape økt overskudd i perioden. Ålesund, 20. juni 2011 Astrid J. Eidsvik adm. direktør Vedlegg: 1. Høyringsbrev frå HMN datert Notat datert Implementering Magnusen-modellen i HMN 3. Notat datert frå Sintef 4. Behovsindekser for helseforetaksområdene i HMN

2 SAKSUTGREIING Bakgrunn Styret for Helse Midt-Norge vedtok i sak nr 33/2011 at Magnussen-modellen skal benyttes for å fordele inntektsrammer til helseforetakene i HMN. Styresak om utformingen av modellen skal legges frem for det regionale styret i september I brev av er vi fra Helse Midt-Norge bedt om å foreta en lokal styrebehandling på innspillene fra det enkelte HF i forhold til fremlagt forslag til modell. Helse Midt-Norge er spesielt opptatt av å få tilbakemelding på de områdene som delvis er basert på bruk av skjønn(fastsettelse av kostnadsindekser) og implementeringshastighet. I tillegg ønsker vi å gi en vurdering av nivået på gjestepasientoppgjøret. Nivået på skjønn i modellen I modellen er det lagt opp til å utøve skjønn i fastsettelse av kostnadsindekser. Skjønnsvurderingen består av en vurdering av hvor stor kompensasjonen en skal gi for de kostnadsulemper i pasientbehandlingen som blir synliggjort gjennom kostnadsdriverne i modellen. En har kommet frem til tre slike ulemper: reisetid, forskning og andel langtidsliggedager. I tillegg er det gjort vurderinger knytt til oppgjør av regioninterne gjestepasienter. Her er det to modeller som er vurdert. Enten 80% oppgjør av nasjonal DRG-refusjon, som tilsvarer det oppgjøret en har mellom regionene (for eksempel det Helse Sunnmøre betaler for en sunnmøring behandlet hos Oslo Universitetssykehus). Den andre modellen er 100% av nasjonal DRG-refusjon. Hvordan en velger å utøve skjønn for disse fire ovenfornevnte variablene har store omfordelingseffekter. Dette er synliggjort i tabellen under. Utfall av skjønn HMR HNT STO "Beste" utfall "Verste" utfall ( ) ( ) Spenn i skjønn For Helse Møre og Romsdal vil omfordelingseffekten være fra en økning i ramme på 28 mill. kr. til et trekke i ramme på 221 mill. kr. Det vil si et spenn på hele 249 mill. kr. (kilde: regneark utsendt fra HMN 26. april 2011). ). I beste utfall for Helse Møre og Romsdal i tabellen over legges det 50% vekt på analysene knyttet til kostnadsdriverne i modellen og det innføres 80% gjestepasientoppgjør. I verste utfall for Helse Møre og Romsdal legges det 100% vekt på analysene knyttet til kostnadsdriverne i modellen og det innføres 100% gjestepasientoppgjør. Jo mindre vekt det legges på kostnadsdriverne og jo lavere gjestepasientprisen er, dess bedre blir utfallet for Helse Møre og Romsdal. Spennet på skjønn er i realiteten enda større enn beskrevet over dersom en setter kostnadsdriverne med en enda lavere prosentsats. Internt gjestepasientoppgjør Det er foreslått en modell for justering i basisrammer for interne pasientstrømmer som følger: 2

3 Korrigering av rammen med 100 % av nasjonal DRG-refusjon for et forventet antall DRG-poeng Forventet antall DRG-poeng baseres på tidligere års nivåer Ingen justering dersom aktiviteten blir mindre eller større enn forventet Dette betyr at alle pasienter, både lokalsykehus- og universitetssykehuspasienter, vil bli likestilt. I samsvar med intensjonen i Strategi 2020 bør en i så stor grad som mulig stimulere til at lokalsykehuspasienter blir behandlet i sine respektive helseforetak. Det er også viktig at en har en god finansiering av St. Olavs Hospital for regionsykehuspasientene. Løsningen, slik den er foreslått, vil sementere en uønsket pasientstrøm. En bør gjennomføre en analyse som skiller mellom hva som er regionsykehuspasienter og hva som er lokalsykehuspasienter. En bør så ha en korrigering av ramme tilsvarende 100% av nasjonal DRG-refusjon for regionsykehuspasientene. For lokalsykehuspasienter bør en følge den nasjonale oppgjørsformen som gir 80% av nasjonal DRG-refusjon. Forskjellen mellom 80% og 100% gjestepasientoppgjør utgjør ca 71 mill. kroner for Helse Møre og Romsdal. Gjestepasientoppgjør HMR HNT STO Diff. i omfordeling mellom 80 og 100% (71 794) (57 228) Kostnadsindekser Kostnadsindeksen er ment å skulle kompensere for systematiske og uforskyldte kostnadsforskjeller mellom helseforetakene i Midt-Norge. I utsendt høring fra Helse Midt- Norge har de valgt å fokusere på kostnadsforskjeller knyttet til: Forskning Langtidsliggedøgn Reisetid til sykehus Analysene for kostnadsforskjeller er basert på en lineær sammenheng mellom sykehusenes enhetskostnader og tenkelige forklaringsfaktorer. Datagrunnlaget er hentet fra perioden Kostnadsforskjeller analyseres med utgangspunkt i forskjeller i gjennomsnittlig kostnad pr aktivitetsenhet. Det er vanskelig å finne sikre estimat på kostnadsulemper. Uansett vil det endelige resultatet bli en kombinasjon av resultatene fra de empiriske analysene og et skjønn i forhold til hvor mye disse skal gjelde. Kostnadsdriver Forskning Denne kostnadsdriveren skal fange opp generelle kostnadsulemper knyttet til det å drive forskning og ikke den direkte kostnaden knyttet til forskning. Den direkte kostnaden knyttet til forskning har egen finansiering og HF-et skal derfor ikke kompenseres for den gjennom en høyere forventet enhetskostnad. Den estimerte effekten av forskningspoeng fanger imidlertid opp begge disse forholdene. I finansieringsmodellen skal det kun kompenseres for de generelle ulempene knyttet til forskningsaktivitet og ikke de direkte kostnadene knyttet til forskning. Det blir derfor viktig å finne hvilken andel de to effektene utgjør på den samlede effekten av forskning. Fra HMN er det foreslått å benytte 75% effekt av forskningspoeng på forventet kostnad. Tilsvarende variabel er vurdert i Helse Vest til 50%. Det er lite 3

4 grunnleggende dokumentasjon for disse valgene. Som vist i tabellen under gir 100% effekt av kostnadsdriveren en omfordeling til St. Olavs på 370 mill. kr. Ved 75% er omfordelingen på 277,5 mill. kr. Forskning 100% Forskning 75% Forskning 50% Differanse 100% og 75% Differanse 100% og 50% St. Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag En måte å se nærmere på disse tallene er å prøve å regne omfordelingsbeløpet om til for eksempel doktorgrader. Dette kan være med på å gi et bilde som gjør det mer praktisk å forholde seg til tallene. Vi har gjort følgende øvelse: I gjennomsnitt for perioden 2005 til 2009 har St. Olavs Hospital produsert ca. 207 forskningspoeng mer pr. år enn de andre foretakene. Det er disse poengene som i modellen gir en omfordeling på 370 mill. kr. Dvs. en får en omfordeling pr. poeng på ca. 1,8 mill. kr. For en dr. grad oppnår foretaket 5 poeng. Dvs. at den estimerte kostnaden i modellen (både direkte og indirekte kostnader) for en dr. grad blir ca. 9 mill. kr. Med 75% vekt på variabelen blir kostnaden 6,7 mill. kr. i generelle kostnadsulemper for en dr. grad. Dette virker usannsynlig høyt. For å illustrer dette nærmere. Helse Sunnmøre har i dag 6 doktorgradsstipendiater. Om disse bruker i snitt 4 år på sin grad vil foretaket ha en estimert generell kostnadsulempe tilsvarende (6,7 mill. / 4 år * 6 personer) ca. 10 mill. kr. årlig. Intuitivt virker dette tallet alt for høyt! Med utgangspunkt i dette bør nivået settes vesentlig lavere enn 75%. Det er grunn til å stille spørsmålstegn til hva denne variabelen egentlig måler. Det er svært stor forskjell på nivået mellom St. Olavs Hospital og de andre HF ene når det gjelder årlige produserte poeng (St. Olavs 230 poeng, snitt for de andre HF ene 8 poeng). Ved linjærregresjon kan dette være med på å skjule andre forklaringsfaktorer i variabelen. Et annet moment er ønsket fra HMN om å øke nivået på forskning. I notatet fra HMN står følgende: Forskning er et område som det er ønskelig å stimulere til i HMN. Dette betyr at det er viktig å få kompensert de kostnadsulempene som analysene har identifisert. I dag er det satt mål for nivået på forskning for foretakene. Ved å benytte modellen slik den er skissert i dag ligger her ingen form for stimulans - snarere tvert i mot. Ved å omfordele store midler til St. Olavs Hospital vil muligheten til å øke forskningen for de andre foretakene bli sterkt redusert/vanskeliggjort. Skal en stimulere til økt forskning ved de andre helseforetakene må dette gjøres med øremerkede midler. Med de resultatene synliggjort over er det grunn til å sette spørsmålstegn ved om variabelen kan benyttes slik den her blir fremstilt. Langtidsliggedager Andel langtidsliggedager vil kunne fange opp kostnadsulemper ved å ha mange pasienter med lang liggetid. Variabelen måles som andel DRG-poeng for langtidsliggere i forhold til totalt antall DRG-poeng. Forventet kostnadsnivå stiger med antall langtidsliggedager i analysen. Siden 2005 har antall langtidsliggedager blitt mer enn halvert. Bare ved St.Olavs Hospital har antall langtidsliggedager blitt redusert med nærmere 60 % siden 2005, tilsvarende

5 langtidsliggedøgn. Dette gir et uttrykk for endringer i den medisinske behandlingen og fokus på redusert liggetid. I analysen har man brukt kostnadsnivå og langtidsliggedager tilbake til 2005, noe som vi mener ikke er gjeldende for dagens driftssituasjon. Når vi videre går inn og ser på gjennomsnittlig liggetid er denne forholdsvis lik ved St.Olavs Hospital og Helse Møre og Romsdal med hhv. 4,8 og 4,9 dager i Helse Nord-Trøndelag skiller seg ut med den laveste gjennomsnittlige liggetiden på 4,3 dager. Vi kan derfor ikke ut fra disse tallene lese at St.Olav Hospital har pasienter generelt sett med lengre liggetid. Basert på skjønn foreslår regionen at langtidsliggedager skal telle med 75% av utfallet i regresjonsanalysen. Dette medfører følgende økonomisk omfordeling i HMN: Tall i Langtidsliggedager Helse Møre og Romsdal St Olavs Hospital Helse Nord Trøndelag En slik omfordeling vil medføre at St.Olav får tildelt ca kroner pr langtidsliggedag helseforetaket har utover det samlede antallet langtidsliggedager ved Helse Møre og Romsdal og Helse Nord Trøndelag. Dette finansiers gjennom forutsetning om tilsvarende lavere kostnadsindeks ved HMR og HNT. Vi stiller spørsmålstegn ved begrunnelsen for å bruke et skjønn på at denne faktoren skal telle 75 %. Til sammenligning har Helse Vest valgt å la denne faktoren telle 50 %, noe som også kan synes noe høyt. I samhandlingsreformen benyttes til sammenligning en pris på 4000 kr pr ferdigbehandlingsdøgn. Reisetid I analysene er reisetid målt som gjennomsnittlig reisetid fra kommunesentrum i kommunene i HF-området til nærmeste akuttsykehus. Det er en viss usikkerhet ift forhold som bruk av ferger og reisetid innen sykehuskommuner i denne variabelen. Reisetid kommer i analysene ut som robust og klart signifikant. Forventet kostnadsnivå stiger med reisetid til sykehus. I analyser av kostnadsforskjeller vil effekten av reisetid være usikker. Reisetid er her inkludert i modellen fordi det er en kostnadsdriver som antas å fange opp forhold knyttet til akuttberedskap, smådriftsulemper og kostnader knyttet til lengre liggetid. Helse Nord Trøndelag kommer ut med en kostnadsulempe innenfor dette området. Psykisk helsevern Det relative kostnadsnivået som er beregnet for somatisk sektor skal også anvendes på psykisk helsevern. Det bør diskuteres nærmere om dette er riktig. I all hovedsak dekkes tilbudet innenfor psykisk helsevern innenfor eget foretak, med unntak av tilbudet til særs krevende sikkerhetspasienter. Dette tyder på at kun behovsnøkkelen bør være gjeldende ved fordeling av rammen. Det foreligger ikke analyser over kostnadsulemper i psykisk helsevern. Lokalt kjenner vi til at Helse Nordmøre og Romsdal fortsatt har overtallighet i voksenpsykiatrien etter tidligere omstilling. En av grunnene til dette er at det ble besluttet å gjennomføre omstillingen uten oppsigelser. Forutsatt at hastigheten på naturlig avgang i voksenpsykiatrien fortsetter som i de siste årene, vil psykiatrien ha omstillingskostnader i flere år etter Implementeringshastighet 5

6 Dersom modellen innføres med de konsekvenser som er skissert i forslaget fra Helse Midt Norge bør modellen gradvis innføres over 5 år. Modellen bør ikke gi noe effekt i 2012 da Helse Nordmøre og Romsdal og Helse Sunnmøre slås sammen og vil ha problemer å komme opp med større omstilling første driftsår. Helse Midt Norge er inne i en svært vanskelig periode knyttet til likviditetsbehovet knyttet til gjennomførte og fremtidige investeringer. Vi anbefaler derfor at omfordelingseffektene blir holdt tilbake i HMN for å skape økt overskudd. Konklusjoner Gjennom de forsøk en har gjort for å realitetsvurdere innholdet i kostnadsdriverne gir resultatet konklusjoner som virker til dels helt ulogiske. Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved om kostnadsdriverne i modellen tar opp i seg andre forklaringsfaktorer enn de som er beskrevet i forklaringene. Det er mye som tyder på dette. Det vil være uforsvarlig å vedta en modell der en ikke kan forklare utfallet. Vi kan ikke se at skjønnsvurderingene i modellen er godt nok begrunnet. St. Olavs Hospital bør få dekt regionsykehuspasientene med 100% av nasjonal DRGrefusjon. For lokalsykehusoppgaver bør oppgjøret være gjort med grunnlag i 80% av nasjonal DRG-refusjon. Dvs. samme finansiering som for pasienter mellom helseregionene. Ved innføring av forskningsvariabelen med statisk kompensasjon vil dette gjøre det vanskeligere for de små foretakene å øke forskningsaktiviteten. Skal en stimulere til økt forskning må dette øremerkes og ikke baseres på historisk aktivitet. De økonomiske virkemidlene (også for følgekostnadene) må være i samsvar med målene og ikke i samsvar med dagens nivå på forskningen. Omfordelingseffektene i modellen bør holdes tilbake i HMN for å styrke den regionale likviditeten. 6