Da vi har uttalerett i ovennevnte sak ønsker vi å komme med våre anmerkninger.

Transkript

1 Aun Elgsnes Utviklingslag!-- Aun 9402 Harstad Harstad Kommune Areal og byggesaktjenesten 9479 Harstad HØRINGSUTALELSE TIL NAVNESAKA OM AUN(E) Da vi har uttalerett i ovennevnte sak ønsker vi å komme med våre anmerkninger. Vi er svært overrasket over at Harstad Kommune tar saka opp til ny behandling. Kommunen har jo selv sendt denne begjæringen om gjenopptagelse fra Aune Grendelag v/ far og sønn Agnar J. Olsen og John Hugo Olsen, til navnekonsulentene for uttalelse slik loven krever. Derfra var meldingen krystallklar : Saka bør ikke tas opp til ny behandling da det ikke er kommet til nye momenter som skulle tilsi at saka vil få et annet utfall. Administrasjonen har så lagt dette fram for Formannskapet i kommunen den Her ble politikerne enige om at det ikke er grunnlag for å ta denne saka opp til ny behandling. I møte den har imidlertid Formannskapet ombestemt seg (!) og fattet nytt vedtak : Saka skal tas opp til ny behandling og det skal gjennomføres en folkeavstemming på Aun, der folk skal krysse av på en stemmeseddel hvilken skrivemåte man foretrekker. Vi finner Formannskapets framgangsmåte meget merkelig, og stiller oss undrende til at Formannskapet omgjør lovlig fattede vedtak på bakgrunn av at det opprinnelige vedtaket ble gjort med vararepresentanter til stede. Hvis dette er vanlig praksis i Formannskapet er det jo helt unødvendig med vararepresentanter. Vi merker oss videre at politikerne ikke stoler på offentlige fagfolks uttalelser. Hva skal vi da med offentlige fagfolk, hvis lokalpolitikere når som helst kan overprøve dem etter eget forgodtbefinnende?

2 HVEM HAR UTTALERETT I NAVNESAKA I paragraf 6 i lovteksten står følgende!"eier eller fester har rett til og uttale seg i saker som gjeld bruksnavn Eier eller fester har og rett til og uttale seg i saker som gjeld gårdsnavn, når skrivemåten av gårdsnavnet skal være retningsgivende for skrivemåten av bruksnavnet. Lokale organisasjoner har rett til å uttale seg i saker som gjeld stedsnavn organisasjonen har ei særlig tilknytning til." Det betyr at over 90 % av innbyggerne på Aun ikke har uttalerett i saka som enkeltpersoner Ikke nok med det.her skal oppsittere på Aun krysse av på en stemmeseddel hva man ønsker som skrivemåte. Argumentasjon og dokumentasjon for skrivemåten man ønsker er helt uvesentlig, med den saksbehandling man her legger opp til. I paragraf 3står følgende!" Ved fastsetting av skrivemåten skal det velgest en tillaten form i den målforma som passer best med den nedarvede lokale uttalen." Hva er nedarvd lokal uttale? Se vedlegg 1. Det må presiseres at det er uttalen i en naturlig talemålsituasjon som er viktig å få registrert, ikke en skriftpåvirka "leseuttale" står det i teksten. Samtlige i Harstad Kommunestyre vet at navnet uttales Aun. Om man bevisst gjennomfører en saksbehandling som er direkte feil for å omgå loven og dens intensjoner anser vi det for å være kameraderi og der man bevisst gir etter for særinnteresser. Det viser at det nytter og legge et utilbørlig press på politikerne for å få sine ønsker oppfyllt Resultatet av en slik saksbehandling vil overhode ikke bli akseptert. Dette sier vi klart ifra om. VIDEOFILM - DVDINNSPILLING Videofilmen som ble tatt opp under innvielsen av Aun Skole i 1988 har vi fått overført til DVD. Dette for at begivenheten skal være lettere tilgjengelig og være forsvarlig lagret for all framtid Her hører man tydelig at alle uttaler navnet Aun. Uttalen på opptaket er Aun, Aun Skole og Aun Baptistmenighet. Jamfør vedlegg 1. Er det mulig og dokumentere uttalen bedre?

3 STEDSNAVNET AUN Stedsnavnet Aun er flere hundre år gammelt. Uttalen har i manns minne vært /øun/ som i skrivemåte blir normert til Aun. Dette er også fastslått av klagenemda den Dette faktum kan verken politikere eller en folkeavstemming på Aun rokke ved. Det har aldri eksistert noen annen daglig uttale av navnet. Dette vet også Aune-tilhengerne, og har også tildels innrømmet dette i tidligere uttalelser. I tillegg dokumenterer DVDen fra innvielsen av Aun Skole i 1988 at alle sier "Aun". Agnar J.Olsen hevder i sitt skriv av 'Vi erkjenner igjen som før, at til og med vi som bor i bygda vanligvis uttaler / øun / som navn på bygda. I loven står følgende: "Ved fastsetting av skrivemåte skal det tas utgangspunkt i den nedarvede lokale uttalen" (vår understreking ). Hva er nedarvd uttale? " Det må presiseres at det er uttalen i en naturlig talemålssituasjon som er viktig å få registrert, ikke en skri#tpåvirka "leseuttale". Videre står det i lovteksten at "Det skal tas omsyn til tidligere normeringspraksis så langt en kan gjøre det uten å komme i strid med lova " (vår understreking). Dette innebærer at om skrivemåten i dag hadde vært "Rune" skulle den etter loven forandres til "Aun ". Her skal man altså gå helt motsatt vei, og evt. innføre en skrivemåte som ikke er i samsvar med uttalen. Det blir ikke aktuelt. Stedsnavnet skal fortsatt ha skrivemåten Aun. NATURNAVN I området vårt har vi mange naturnavn der Aun er en del av navnet. Det mest kjente er Aunfjellet som er godt kjent også utenfor kommunens grenser. Alle naturnavnene der Aun er med i navnet og er med i sakskomplekset skal selvsagt skrives som i dag. Dette er skrivemåter som er i samsvar med den nedarvede lokale uttalen. Skrivemåter som for eksempel Aunfjellet og Ytter-Aunbukta skal videreføres. Geir Hansen i grendelaget poengterer i sitt skriv av "De riktige navnene er Ytteraunbukta, Meaun-neset, Meaunbukta, Bøen, evt. Meaunbøen ". Aunfjellet er i følge Geir Hansen i det samme skriv ikke et naturnavn, men et begrep. Aunfjellet er selvfølgelig et naturnavn. Feilen

4 sett med Geir Hansens øyne er selvfølgelig at det er viden kjent og er et Hunnavn. Naturnavnene skal fortsatt skrives med Aun, selvfølgelig også Aunfjellet BRUKSNAVN På Aun har vi flere bruk der skrivemåten av navnet skal fastsettes i henhold til Lov om stedsnavn. Skrivemåten skal som hovedregel tas utgangspunkt i nedarvd lokal uttale. Klagenemda har i sine vedtak den fastsatt skrivemåtene til "Inner-Aun", "Med-Aun" og "Ytter-Aun". Etter at Lov om Stedsnavn er blitt revidert heter det nå at man skal ta hensyn til hva brukerleier mener når skrivemåten skal fastsettes. Når det gjelder skrivemåten av bruksnavn så er dette først og fremst et anliggende mellom det offentlige og hver enkelt bruker. Skrivemåter som "Aune Indre", "Anne Mellom" og "Aune Ytre" kan altså etter loven godtas som skrivemåter slik vi tolker det. Slike skrivemåter vil likevel ikke få noen konsekvens for navn på Statens Kartverks materiale. FOLKEAVSTEMMINGEN I utgangspunktet høres det ut som en besnærende tanke at flertallet i bygda skal bestemme skrivemåten av stedsnavnet vårt. Men slike saker kan ikke avgjøres av folks skiftende ønsker. Så lenge skrivemåten er regulert med lov er det dokumentasjon og faglige vurderinger som er avgjørende. I forbindelse med at saka ble sendt inn til klagenemda sist den var til behandling, kom grendelaget med en klar melding til klagenemda: "Da 90% prosent av bygda vil ha skrivemåten aune forventer vi at klagenemda følger flertallets ønsker, og fatter sine vedtak i henhold til det". Vi tok dette opp med Terje Larsen som er sekretær for klagenemda. Han kom med følgende uttalelse : Her er det kun loven som gjelder. Prosenter for og imot er uvesentlig. Loven er som før nevnt helt klar når det gjelder skrivemåte av bygdenavnet. Skrivemåten av navnet skal være i samsvar med uttalen. Folkeavstemmingen det legges opp til kan kun ha som mål og kartlegge den lokale innteressen for skrivemåten Aune. Resultatet av en folkeavstemming er uten verdi, såfremt man ikke går inn for to skrivemåter av bygdenavnet. Dette vil vi be navnekonsulentene presisere klart og tydelig for Harstad Kommune som er vedtaksorgan. Det betyr igjen at det kun er de som ønsker skrivemåten Aune som trenger og delta i denne avstemmingen, da skrivemåten Aun har 1.prioritet. Vi trenger ikke gå noen "kanossagang" for å bevare skrivemåten av stedsnavnet vårt. Dette punkt ber vi også navnekonsulentene kommentere.

5 SKRIVEMÅTEN AUNE Skrivemåten av navnet har variert opp gjennom historien. De eldste skrivemåtene har ingen vokal til slutt i navnet. E-endelsen som gradvis innføres er langt yngre. Skrivemåtene stammer fra en tid med sterk dansk påvirkning av skriftspråket. Da var skrivemåter som "Ervigen", "Sørvigen", "Bjarkø, "Senjen", osv. vanlig. Det er Aune Baptistmenighet som har holdt denne gamle skrivemåten i hevd. I søknaden fra grendelaget om å få endre poststedsnavnet til "Aune " har man anvendt protokollene til Aune Baptistmenighet for å dokumentere skrivemåten. Det henvises stadig til Aune Baptistmenighet, og det kreves bl.a. at skrivemåten skal være i samsvar med Aune Baptistmenighet (se vedlegg 2...). At Agnar J. Olsen føler seg knyttet til skrivemåten "Aune" er forståelig. Han har sittet som forstander i Aune Baptistmenighet i flere tiår, og hans kone har drevet søndagskole på Aun i menighetens regi i over 40 år, og de har også fått Kongens forijenestemedalje for dette arbeidet. Det er klart at han gjennom sitt virke i Aune Baptistmenighet har opparbeidet seg stor autoritet og innflytelse på alle nivåer i bygda, en innflytelse han har hatt fra lenge før bygda fikk vegforbindelse. Det er også nære slektsforbindelser i bygda. Det vil for mange være vanskelig å si han i mot. Dette kommer bl.a. til uttrykk når han sender brev med underskrifter fra alle menighetens/grendelagets medlemmer. Navnekonsulentene har kalt interessen for skrivemåten "Aune" for en "særinteresse". Dette vil vi slutte oss til Selv om ikke alle i grendelaget er medlemmer i Aune Baptistmenighet så er det samme argumentasjon man bruker Særinteresser skal ikke nedfelles i stedsnavn som alle skal bruke. For oss er skrivemåten Aune i dag så nært knyttet opp mot Aune Baptistmenighet at vi ber om at kun hovedregelen i loven her blir gjeldene. TO SKRIVEMÅTER AV STEDSNAVNET Da Lov om stedsnavn er blitt revidert er det nå anledning til å innføre to offisielle skrivemåter av stedsnavn. Først skal skrivemåten fastsettes i henhold til nedarvet lokal uttale, som her vil måtte bli "Aun ". Dersom det er stor lokal interesse for to eller flere skrivemåter, kan det vurderes å innføre også andre skrivemåter av navnet. Vi ønsker å fraråde to skrivemåter av navnet. For det første har vi pekt på den nære tilknytningen skrivemåten "Aune" i dag har til Aune Baptistmenighet. Her

6 må oppsittere på Aun ha anledning til å reservere seg mot en slik særinteresse. For det andre har vi et Aun-navn til i distriktet ; Auna. Med ytterligere to navn, Aun og Aune, frykter vi forvirring og forveksling angående stedsnavnene Se vedlegg 3. Hvis kommunen ønsker å innføre to skrivemåter ber vi om at det hentes uttalelser fra alle etater som har med helse, miljø og sikkerhet og gjøre, om det er tilrådelig med to skrivemåter av stedsnavnet vårt. Forøvrig ber vi Harstad Kommune klargjøre for navnekonsulenttjenesten om man ser det hensiktsmessig med to skrivemåter av stedsnavnet. ilsen, Hilmar Iversen Leder