Hilmar Iversen Aun 9402 Harstad. Harstad Kommune Areal og byggesaktjenesten 9479 Harstad UTTALELSE I NAVNESAKA AUN(E)

Transkript

1 Hilmar Iversen Aun 9402 Harstad Harstad Kommune Areal og byggesaktjenesten 9479 Harstad UTTALELSE I NAVNESAKA AUN(E) Viser til brev av og angående høring da alle navneformer skal opp til ny vurdering. Da jeg er brukseier på Aun der det nedarvede stedsnavnet Aun er en del av bruksnavnet har jeg uttalerett både angående bygdenavnet og bruksnavnet. I den forbindelse har jeg tatt opp høringsfristen som var satt til 1 mai med Harstad Kommune. Denne fristen var for kort da det skal settes av 2 mnd. til høring. For en sauebonde er disse tider travle tider Mye skulle ordnes i forbindelse med høringen slik at fristen rett og slett ble for kort for min del. Dessuten er det lurt og forholde seg til gjeldene regelverk fra første spark på ballen. Det står i loven som er retningsgivende for skrivemåten at saka skal være så godt som mulig opplyst før vedtak fattes. Til det er og si at det knapt finnes et stedsnavn i fedrelandet som er mer gransket enn stedsnavnet vårt. Navnekonsulenter har saumfart det fra alle vinkler og posisjoner, og konklusjonen er entydig. Skrivemåten av navnet er og skal være Aun. Skrivemåten skal være i samsvar med den nedarvede lokale uttalen som er løunl. I følge norsk rettskriving blir dette Aun. Dette er uttalen vi har fått overlevert fra våre forfedre, og det er denne arven vi skal ta vare på. Det er jo det som er formålet med Lov om stedsnavn Navnekonsulentene har dokumentert nedtegninger av uttalen her på Aun for over hundre år siden. Talemåten var da som nå /øun/. Nåværende uttale er dokumentert med DVD som ligger med uttalelsen fra Aun Elgsnes Utviklingslag. Agnar J. Olsen poengterer i sitt skriv av " Vi erkjenner igjen som før, at til og med vi som bor i bygda vanligvis uttaler /øun/ som navn på bygda ". Førøvrig kan man klikke seg inn på internett. Gå inn på Harstad Kommune, gå inn på politisk, videre inn på lydopptak fra kommunestyret og bruk søkeordet Aun på internt søk.

2 Klikk på posten " Aun skole nedlegges ". Der hører man kommunestyrerepresentanten Leitring fra Grytøya høyt og klart uttaler stedsnavnet Aun.. Det var jo nettopp han som gikk i bresjen for og få navnesaka tatt opp til ny vurdering og mener at en folkeavstemming vil være beste måten for og avgjøre hva som er riktig skrivemåte av navnet. Denne sekvensen er tatt opp slik at den vil være tilgjengelig for faginstanser og vedtaksorgan selv om dette skulle fjernes fra intemett. Hvilken opplysning er det for saka at folk setter et kryss på en stemmeseddel? De langt fleste har som enkeltpersoner ingenting med skrivemåten av stedsnavnet og gjøre. Nei, her er det argumenter og dokumentasjon som er avgjørende. Skrivemåten skal selvsagt være i samsvar med uttalen. Dermed blir skrivemåten fortsatt Aun. NATURNAVN MED AUN Alle naturnavnene som kommer inn under saksbehandlinga her skal selvsagt ha samme skrivemåten som i dag. Alle naturnavnene er i samsvar med den nedarvede lokale uttalen. Ifølge norsk rettskriving blir skrivemåten eksempelvis Ytter-Aunbukta. Dette er skrivemåter for sammensatte navn. Vi skriver Nord-Norge ikke Nordnorge, vi skriver Sør-Troms ikke Sørtroms. Geir Hansen i grendelaget hevder i skriv av "De riktige navnene er Ytteraunbukta, Meaun-neset, Meaunbukta, Bøen, evt. Meaunbøen ". Aunfjellet er iflg. Hansen ikke et naturnavn, men et begrep. Gå inn på intemett. Søk på Aunfjellet. Der ser man hvor mye navnet er brukt av allmenheten At grendelaget ikke klarer og plassere Aunfjellet på kartet viser til fulle hvor useriøse de er i denne navnesaka. Hva mener han med begrep? Mener han at Aunfjellet ikke skal være med i sakskomplekset? Dette må betegnes som tøv. Skrivemåten skal fortsatt være Aun i alle disse naturnavnene som denne saka omhandler, det gjelder selvsagt også Aunfjellet. BRUKSNAVN MED AUN Jeg er hjemmelsinnehaver av bruk Inner-Aun. Skrivemåten ble fastsatt av klagenemda den , og slik skal skrivemåten være. Den gamle skrivemåten Aune Indre er selvsagt ikke i samsvar med den

3 nedarvede lokale uttalen. Mange her vil beholde den kunstige skrivemåten Aune Indre, og hvordan Statens Kartverk ser på dette er jeg usikker på. Ett er klart. Skrivemåten på mitt bruk skal være i samsvar med hovedregelen.skrivemåten skal være i samsvar med talemåten, altså Inner-Aun. Geir Hansen i grendelaget skriver i sitt skriv av at "daglitalen er at "æ fær tel inneraun, meaun eller ytteraun ". FOLKEAVSTEMMINGEN Som middel i denne navnesaka kan folkeavstemmingen muligens ha en misjon. Det er og kartlegge den lokale innteressen for skrivemåten Aune. Det betyr at det kun er "aunestemmer" som er innteressant i demnne settingen. En skrivemåte av stedsnavnet som bunner i en lokal innteresse for skrivemåten har 2.prioritet som skrivemåte. Den må da komme i tillegg til skrivemåten som er i samsvar med den nedarvede uttalen, altså Aun Følgelig er det ingen vits for oss som skal ha skrivemåten i samsvar med regelverket og delta i denne avstemmingen. Vi følger de prosedyrer som loven foreskriver. Vi uttaler oss i saka. Skulle formodentlig Harstad Kommune vedta en skrivemåte av navnet som ikke er i samsvar med den nedarvede uttalen, blir saka anka. Det er latterlig at jeg som brukseier med uttalerett i saka skal sette et kryss på en stemmeseddel. Det skal altså være klargjørende for skrivemåten av stedsnavnet vårt. De langt fleste i bygda har som før nemt ikke uttalerett som enkeltpersoner i saka. Da sier det seg selv at det ikke er flertallets ønsker som er bestemmende for skrivemåten av navnet. De har tatt saka opp gjennom grendelaget og har ikke fått medhold i sin argumentasjon. Harstad Kommune bør undersøke om folkeavstemming i en slik sak er lovlig, ikke minst tatt i betraktning størrelsen eller mangel på sådan for Aun sitt vedkommende. Om folkeavstemming er lovlig, hvilken funksjon den i så fall skal ha i denne spesielle navnesaka. Dette blir nemlig tatt opp i full skala om Harstad Kommune går ut over sine fullmakter. Jeg minner om at jeg er direkte part i denne saka. ØVRIGE KOMMENTARER

4 Det er tragisk for ei lita bygd at folk får drive på med ei slik sak i årevis, uten at det er den minste substans i deres argumentasjon for den gamle skrivemåten Aune. Jeg sitter her med en søknad datert 9422 Aun den , sendt fra Aune grendelag underskrevet av Frank Einar Hansen til Harstad Postkontor. Søknad om navneendring på 9422 Aun til 9422 Aune.Stedets befolkning føler sterk tilknytning til Aune-navnet, og mange har benyttet det som slektsnavn. For mange synes Aun å virke "avstumpet", og navnet har ikke fått det innpass som et stedsnavn bør ha." Så refereres det til forskjellige skrivemåter opp gjennom historien, for så og ende i menighetsprotokollen til Aune Baptistmenighet for å dokumentere skrivemåten og tilknytningen til Aune -navnet. Navnet er altså ikke pent nok i følge Frank Einar Hansen. Hva er navnet på bygda? Vi hører han jo på DVDen som ligger med saka. Her uttaler han navnet Aun klart og tydelig. Hva betyr det? Jo, det er greit og si det, men og skrive det, fy. "Ved fastsetting av skrivemåten skal det takest utgangspungt i den nedarvede lokale uttalen Det må videre presiseres at det er uttalen i en naturlig talemålsituasjon som det er viktig å få registrert, ikke en skriftpåvirka "leseuttale"." Så står det i forskriftene til loven. Når vi hører han på DVDen, der han uttaler navnet på bygda Aun, og benevner skolen som Aun skole forstår man realitetene i dette sakskomplekset. Navnet skal i følge han og grendelaget skrives som i protokollene til Aune Baptistmenighet. At skrivemåten har vært Aun i hele vår levetid og er i samsvar med uttalen skal elegant oversees At flertallet i bygda stiller seg bak en slik argumentasjon forteller det meste om seriøsiteten og særinnteressene denne saka er knyttet opp mot. Her er det selvfølgelig mindretallets innteresser som skal ivaretas.det handler rett og slett om og ta vare på folks integritet. Vi skal vel ikke settes i bås med særinnteressene til en menighet. At han kommer som innflytter i bygda og kritiserer vårt språk og dialekt finner jeg meg ikke i. Husk at det er dette vi har fått overlevert fra våre forfedre, og som vi skal ta vare på. Forøvrig er det flust av innfløttere i bygda som ønsker skrivemåten Aune. Her kommer man fra fjern og nær og skriver under på disse diktatene fra Agnar.J.Olsen. Aune er den nedarvede lokale uttalen og vi har ingen naturnavn der Aun - navnet inngår i følge disse diktatene fra Olsen. Skal man være nødt til å finne seg i slikt? Mener Kommunen at Statens Kartverk skal følge denne såkalte tilrådningen som avstemmingen gir?

5 Videre skriver han "Et annet viktig moment som bør tillegges vekt er at stedets befolkning enstemmig har sluttet opp om vedtaket som går ut på å søke navnet endret til 9422 Aune". Hvor har han denne fullmakten fra? Det får man kalle frekkhetens nådegave. Jeg var med i grendelaget og satt selv som poststyrer på Aun, og ante ingenting om at det var søkt om navneendring. Dette fikk jeg greie på ad tjenestevei og slik fikk jeg kopi av denne søknaden. Når en ser at han har vært i protokollene til Aune Baptistmenighet for å dokumentere den sterke tilknytningen til skrivemåten Aune så burde strengt tatt søknaden hatt Aune Baptistmenighet som avsender Det hadde satt søknaden i sitt rette perspektiv. Forøvrig trenger man ikke være navneforsker for å begripe at skrivemåten av et stedsnavn ikke skal normeres etter slike kriterier. Agnar J. Olsen hevder selv i ett skriv at de fleste i bygda er baptister. Det skal altså være avgjørende for hvordan stedsnavnet i dag skal skrives. Jeg håper Harstad Kommune nå ser realitetene i navnesaka. Er det slik at kommunen går ut over sine fullmakter, at lov og forskrifter blir satt til side, blir om nødvendig Fylkesmannens juridiske apparat koblet inn i saka. Dette er ikke et ris bak speilet, men en realitet. Når Harstad Kommune igjen har valgt og ta denne saka opp til ny behandling, så forstår vel de fleste at denne saka på nytt havner i klagenemda. Det som da er spørsmålet er om det blir to skrivemåter av bygdenavnet. Det bør bli en lett juridisk aweiing Skrivemåten Aune kan bli aktuell i egenskap som lokal innteresse for skrivemåten. Dermed har den 2.prioritet som skrivemåte, idet den ikke er i samsvar med den nedarvede lokale uttalen.oppsittere på Aun bør klart ha anledning til å reservere seg mot denne skrivemåten, som dokumentasjonen viser er et religiøst anliggende. Dette er ikke et oppkonstruert problem. Henvisningen til Aune Baptistmenighet går som en rød tråd gjennom hele sakskomplekset. Se brev av og der jeg har komentert dette samrøre med menigheten. For det andre har vi et Aun-navn til i området, Auna. Etter at grendelaget begynte og rote med navnet har vi hatt flere episoder der folk har kjørt feil. Ved og innføre to skrivemåter av navnet legger man opp til forveksling og forvirring om stedsnavnene. Først Aun, så Auna og til sist Aune som ikke er i samsvar med uttalen. Et stedsnavn er jo først og fremst en adresse. Det forteller hvor folk bor. To skrivemåter av navnet ivaretar ikke denne viktige funksjonen.

6 Forøvrig så har disse aunetilhengerne kriget med faginnstanser og vedtaksorgan i årevis. Ved og innføre to skrivemåter av navnet vil selvfølgelig denne krigen fortsette. Jeg kan ikke se at det er formålstjenlig og utsette offentlige etater for slikt, og tvinge dem til å bruke en skrivemåte av navnet som i opplysningsøyemed er null verdt, da skrivemåten ikke er i samsvar med uttalen av navnet. Det er disse problemstillingene Harstad Kommune må ta stilling til. Uten at kommunen går inn for to skrivemåter av navnet er avstemmingen som er bebudet uten verdi. Jeg går ut fra at navnekonsulentene som faginstanser kommenterer dette viktige punkt nærmere. Forøvrig skal vedtaket som fattes begrunnes faglig. Det skal henvises til hvor i Lov om Stedsnavn man har hjemmel for vedtaket. Se diverse vedlegg som stadfester uttalen av navnet, stadfester naturnavnene og som viser det religiøse aspekt i saka. Dessuten nytten av å ha folk i viktige posisjoner som man kan kontakte eller "trekke på" hvis behovet skulle oppstå. Med hilsen Hilmar Iversen