Erfaringer med og behov for reformer i den regionale inntektsfordelingen. Oddvar Kaarbøe Avd. for helseledelse og helseøkonomi

Transkript

1 Erfaringer med og behov for reformer i den regionale inntektsfordelingen Oddvar Kaarbøe Avd. for helseledelse og helseøkonomi

2 Inntekter til spesialisthelsetjenesten fra Storting til RHF Ramme og aktivitetsavhengige tilskudd Rammen skal sette RHF i stand til å gi et likeverdig tilbud De aktivitetsavhengige tilskuddene Innsatsstyrt finansiering innen somatikk er den største ordningen Bidra til aktivitet på en mest mulig effektiv måte Finansiering av investeringer (og pensjon) Styrer på likviditet Kvalitetsbasert finansiering For å heve kvalitet og pasientsikkerhet (1/2 % av budsjettet)

3 Fra RHF til HF Ramme og aktivitetsavhengige tilskudd Tilpasning til lokale kostnadsforhold Gjennom rammen og tilskudd utenfor inntektsmodellen Aktivitetsavhengige tilskudd videreføres uten endringer ISF-satsen følger hva Stortinget har vedtatt

4 Regionale inntektsfordelingsprosjekter I alle regioner I flere omganger Først somatikkmodell, så psykiatri og TSB, deretter prehospitale tjenester Prosjektene har vært ledes av forskere fra de helseøkonomiske miljøene HSØ og HN: Hagen og Kaarbøe HV og HMN: Magnussen, Kalseth, SINTEF 5

5 Hvorfor en inntektsfordelingsmodell? Helseforetakene (HF) i Norge er tildelt et befolkningsområde Behov for å fordele inntekter mellom HF-ene slik at de er i stand til å tilby befolkningen i sitt område likeverdige tjenester Enten gjennom behandling i eget HF Eller gjennom behandling i andre HF Eller gjennom behandling hos private 6

6 Hvordan håndterer inntektsmodeller dette? Fordele en gitt ramme mellom geografiske områder på en måte som tar hensyn til: Forskjeller i behov for tjenester Antall Alder Sosioøko. status Forskjeller i de driftsmessige betingelsene for å dekke behovet Urbanitet/avstand til sykehus

7 Inntektsfordelingsmodeller oppbygning Behovskomponent Fanger opp variasjoner i behov etterspørselssiden Kostnadskomponent Fanger opp variasjoner i kostnader tilbudssiden Mobilitetskomponent For å understøtte pasientvalg Kompensasjon for private tilbydere Særfinansiering Prehospitale tjenester og pasientreiser Øremerkede tilskudd fra HOD Kapital Nye oppgaver 8

8 Behovskomponenten Basert på analysene i Magnussenutvalget Data fra Somatikk Celledata (kombinasjoner av kjønn, alder og kommune) Psykiatri og TSB Pasienttellingsdata fra 2003 (voksenpsykiatri) og 2006 (TSB) Pasientdata fra NPR fra (barnepsykiatri) Helse Sør-Øst Psykiatri og TSB: Nye behovsanalyser gjennomført på pasienttellingsdata fra 2007/08 Nye regresjonsanalyser basert på celledata fra 2015 Separate analyser for tjenesteområdene Somatikk, Psykiatri, TSB Prehospitale tjenester og pasientreiser Helse Sør-Øst: Utviklet inntektsmodell i 2014 Helse Midt-Norge: Utviklet behovsmodell i Helse Vest: Utviklet inntektsmodell

9 Kostnadskomponenten Tilpasning til lokale kostnadsforhold Somatikk Analyser av kostnadsdrivere med data fra Forklare kostnad per DRG-poeng med et utvalg kostnadsdrivere Struktur, Utdanning, Forskning, Case-mix, Kapital Variasjon mellom RHF rundt tolkning og implementering Finansiering av spesifikke funksjoner 10

10 Kostnadskomponenten Psykiatri og TSB Spesifikke funksjoner Urbaniseringsgrad (HØS) Universitetsfunksjoner Forskning og utdanning Finansiering av utdanningsoppgaver ble lagt i rammen til RHF i 2006 Før 2006 eget tilskudd for å motta med.-studenter i klinikk Fra medisinerstudenter til alle utdanningsoppgaver 11

11 Mobilitetskomponenten To varianter Gjestepasientoppgjør med lik pris for alle pasienter 80% eller 100% ISF-pris? Håndtering av mva og regjeringens avbyråkratiseringsreform Abonnementsmodell Universitetssykehus: Høyere pris for en bestemt behandlingsvolum Et alternativ til kompensasjon for spesialisert medisin som gis i kostnadskomponenten

12 Behov for nye analyser 13

13 Behov for nye analyser Behovsanalyser Datagrunnlaget minst 10 år gamle Økt bruk av polikliniske konsultasjoner og dagbehandling Liggetiden ved sykehusene er også betydelig redusert Forbruket av spesialisthelsetjenester er endret som følge av Samhandlingsreformen og teknologisk utvikling Analysene er gjennomført på data som ikke er personidentifiserbare Pasientene følges ikke på tvers av institusjoner og år Behovsindekser pr. tjenesteområde, i stedet for én behovsindeks Ikke mulig å koble forbruksdata på individnivå til forklaringsvariablene (helsetilstand og sosioøkonomisk) status. Det at forbruk og forklaringsvariabler ikke er koblet sammen på individnivå øker risikoen for feil i analysene, og at sammenhengen mellom behov for forklaringsvariabler er spuriøs 14

14 Behov for nye analyser Kostnadsanalyser Datagrunnlaget minst 10 år gammelt Spuriøse analyser (få enheter) gir rom før skjønn og (regionale) tilpasninger Stilt spørsmål om det er feil i datagrunnlaget Mye frustrasjon og til dels høy temperatur når kostnadskompensasjon diskuteres Alle mener de har spesielle kostnader som må kompenseres Få kan dokumentere hvor store disse kostnadene er 15

15 Behov for nye analyser Kostnadsanalyser Utfordring med få enheter er ikke blitt mindre de siste årene KPP-data et alternativ? Brukes i ISF Brukes i HSØ Vurdert brukt i HN 16

16 Oppsummering Mesteparten av bevilgningene fordeles etter behovskomponentene Behov for analyser av individdata av nyere dato Tilpasning til lokale kostnadsforhold Behov for nye analyser av kostnadsdrivere Behov for bredere datagrunnlag KPP et alternativ? Nytt offentlig utvalg nedsatt Magnussen II-utvalget Særlig relevant mht behovsanalysene 17

17 11. april 2011 Ny Powerpoint mal