MØTEINNKALLING SAKLISTE 14/15 FAGUTVALG FOR SAMFUNNSUTVIKLING - MØTE DEN 10. JUNI 2015.

Transkript

1 Lillehammer kommune Fagutvalg for samfunnsutvikling MØTEINNKALLING Utvalg: Fagutvalg for samfunnsutvikling Møtested: Møterom 21 Møtedato: Tid: 09:00. Eventuelt forfall meldes til tlf , Mildrid Einbu, eller e-post Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 14/15 FAGUTVALG FOR SAMFUNNSUTVIKLING - MØTE DEN 10. JUNI /15 KOMMUNEDELPLAN FOR MILJØ MED HOVEDTEMA KLIMA OG ENERGI HØRINGSUTKAST Lillehammer, 3. juni Ingrid S. Bungum leder

2 Sak 14/15 Sak 14/15 FAGUTVALG FOR SAMFUNNSUTVIKLING - MØTE DEN 10. JUNI Saksbehandler: Mildrid Einbu Arkiv: 15/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 14/15 Fagutvalg for samfunnsutvikling ORIENTERINGSSAK: Kl Status vedr. kollektivtrafikken i Sentrum v/leder for Opplandstrafikk Eirik Strand. SAKER: Kl Kommunedelplan for miljø med hovedtema klima og energi innspill. Kl Sentrumsutvikling forberedelse av sak til kommunestyret med bakgrunn i tidligere orienteringer og behandlinger i fagutvalget, jfr. spesielt fra møte 13. mai d.å. Innspill fra nestleder vil bli ettersendt fk. mandag. Forventet avslutning ca. kl Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : Lillehammer, 3. juni Side 2

3 Sak 15/15 KOMMUNEDELPLAN FOR MILJØ MED HOVEDTEMA KLIMA OG ENERGI HØRINGSUTKAST Saksbehandler: Mikkel Andreas Jørnsøn Kvasnes Arkiv: 144 K0 13/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 9/13 Kommuneplanutvalget /14 Kommuneplanutvalget /14 Kommuneplanutvalget /14 Kommunestyret /14 Kommunestyret /14 Fagutvalg for samfunnsutvikling /15 Planutvalget / Eldrerådet / Fagutvalg for helse og omsorg /15 Fagutvalg for samfunnsutvikling /15 Fagutvalg for oppvekst og utdanning /15 Ungdomsrådet /15 Rådet for funksjonshemmede /15 Kommuneplanutvalget /15 Fagutvalg for samfunnsutvikling Vedlegg: Klima- og miljøplan , høringsutkast datert bestående av: - Handlingsprogram - Kunnskapsgrunnlaget - Energi- og klimaregnskap 2013 Lillehammer kommune, datert Sammendrag: I denne saken foreslår rådmannen at høringsutkastet for Klima- og miljøplanen , datert legges ut til offentlig ettersyn, med frist for uttalelse Det tas sikte på sluttbehandling av planen i kommunestyres møte i august Bakgrunn: Gjeldende nasjonale miljømål for Norge er gjort greie for i stortingsproposisjon Prop. 1 s ( ). Miljømålene er fordelt mellom følgende seks resultatområder: 1. Naturmangfold 2. Kulturminner og kulturmiljø 3. Friluftsliv 4. Forurensing 5. Klima 6. Polarområdene Side 3

4 For klimaområdet har Norge sluttet seg til Kyoto- avtalen og målet om å overoppfylle forpliktelsene med ti prosentpoeng. Det forventes at kommunene bidrar til å nå Norges klimamål innenfor de sektorene kommunene besitter virkemidler. Videre pålegger statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene, vedtatt , kommunene å drive klima- og energiplanlegging. Lillehammer kommunes planstartegi sier at gjeldende kommunedelplan for klima og energi (handlingsplan for klima og energi, vedtatt ) skal revideres i planperioden. Fakta: vedtok kommuneplanutvalget at det skulle utarbeides en ny miljøplan for Lillehammer med klima og energi som hovedtema. Den vedtok kommunestyret planprogram for Miljøplan med klima og energi som hovedtema. Planen er en kommunedelplan, og skal følge plan- og bygningslovens krav til prosess, medvirkning og innhold. Klima- og miljøplanen , eller Kommunedelplan for miljø med klima og energi som hovedtema , er Lillehammer kommunes tredje klimaplan. Den første ble vedtatt i 2000, den andre i 2007 og tok særlig for seg Lillehammer kommune som organisasjon. I høringsutkastet som nå foreligger er tematikken utvidet til miljø generelt, men med hovedfokus på klima og energi. Og planen skal gjelde for hele Lillehammer både Lillehammer som geografisk område og Lillehammer kommune som organisasjon. Planen er todelt; handlingsprogram (del 1) inneholder status, mål, utfordringer og tiltak for følgende16 temaer: Energi Bygg og utbygging Areal- og transportplanlegging Transport Avfall og gjenvinning Landbruk Innkjøp Arrangementer Klimatilpasning Bymiljø Forurenset grunn Vann, avløp og vassdrag Friluftsliv Kulturminner og kulturmiljøer Naturmangfold Kunnskapsformidling, forbruk og holdninger Mange av de samme temaene er også beskrevet i del 2; Kunnskapsgrunnlaget. Kunnskapsgrunnlaget består av faktaark som beskriver tilstand, påvrikninger og aktuelle tiltak for viktige miljøområder samt et energi- og klimaregnskap for kommuneorganisasjonen. Faktaarkene og energi- og klimaregnskapet danner blant annet grunnlaget for de mål og tiltak som beskrives i handlingsdelen. Kunnskapsgrunnlaget skal publiseres på Side 4

5 kommunens nettsider, fortløpende oppdateres, og være gjenstand for årlig gjennomgang som en del av arbeidet med kommunens øvrge kunnskapsgrunnlag og styringssystemer. Planens mål Planen tar hensyn til vedtatte mål fra kommuneplanens samfunnsdel og andre kommunale planer. Kommunens klima- og miljømål er således samlet i ett dokument. Ellers er også nasjonale mål og retningslinjer og aktuelt lovverk lagt til grunn for målsettingene. Økonomiske konskvenser Planen foreslår flere tiltak som vil få konsekvenser for kommunens økonomiske prioriteringer i økonomi- og handlingsplan og årlige budsjetter. Samtidig foreslås det også tiltak som enkelt vil kunne innarbedes i kommunens daglig drift uten vesentlige økonomiske konsekvenser. Vurdering: Planforslaget slik det foreligger, er et resultat av planprogrammet, arbeid internt i administrasjonen, åpne møter, dialogmøter med inviterte referansegrupper, samt andre innspill og vurderinger i prosessen. Foreløpig planutkast ble drøftet i regionalt planforum , med representanter for ulike enheter hos fylkesmannen, fylkeskommunen og statens vegvesen. Videre ble planen presentert for drøfting og innspill i ungdomsrådet , planutvalget , rådet for funksjonshemmede , fautvalg for samfunnsutvikling og fagutvalg for oppvekst og utdanning Rådene og utvalgene fikk planen for informasjon og drøfting med mulighet for å komme med innspill før høring. Rådmannen har innarbeidet innspill i høringsutkastet der det er relevant. Planprogram Planprogrammet er fulgt opp så langt som mulig. Av vesentlige tilpasninger kan nevnes utvidelsen av handlingsprogrammet til å gjelde flere miljøtemaer enn foreslått i planprogrammet. Planprogrammets intensjon om en plan med klima og energi som hovedtema er allikevel tatt hensyn til. Planen har et 10-års perspektiv for måloppnåelse, men handlingsprogrammets tiltaksdel skal rulleres årlig. De nasjonale klimamålene og målene fra kommuneplanens samfunnsdel er klare tallfestde mål, men siden det ikke foreligger noen statistikk over lokale klimagassutslipp i Lillehammer har ikke kommunen noen indikator for å følge den faktiske utviklingen. Planen gir derfor ikke tall på klimabidraget til de ulike tiltakene. De foreslåtte tiltakene for å nå klimamål er valgt ut fra den forutsetningen at de vil bidra til kutt i klimagassutslipp, uten at mengdene er kvantifisert. Klimaeffekt er synliggort i planens tiltakstabeller ved ja eller nei på om de bidrar til CO 2 kutt. Mange temaer i planen er sterkt knyttet mot andre kommunedelplaner, som for eksempel Hovedplan for vann og avløp, Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse og Kommunedelplan for Landbruk. Klima- og miljøplanen har ikke som mål å erstatte disse, men vil heller sørge for at overordnede klima- og miljømål er samordnet i ett dokument. Hvem gjør hva? Tiltakene i planens handlingsdel er delt mellom tiltak som berører hele samfunnet og tiltak som berører kommunen som organisasjon. For enkelte tiltak kan det imidlertid være noe uklarhet i om de hører hjemme i den ene eller den andre tabellen, men dette skal påvirke gjennomføringen av tiltaket. For tiltak som gjelder Lillehammersamfunnet foreslås det å invitere andre aktører i samfunnet til samarbeid, uten at det er forpliktende for andre enn Side 5

6 kommunen selv. Kommunens rolle kan i enkelte tilfeller være å innlede sammarbeid eller å være pådriver for å få gjennomført tiltak. For tiltak rettet mot Lillehammer kommune menes tiltak i kommuneorganisasjonen og driften av den. Her har kommunen selv mulighet til å påvirke direkte slik at ansvaret i større grad er plassert hos kommunen. Videre behandling av planen Prosjektgruppa for klima- og miljøplanen har lagt opp til sluttbehandling av planen i kommunestyrets møte i august Rådmannen foreslår at høringsutkastet sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn slik det foreligger nå. Siden store deler av høringsperioden jf. plan og bygningsloven vil sammenfalle med ferievvikling mener rådmannen at høringsfristen bør være så lang som mulig, uten at det går på bekostning av sluttbehandling i august. Frist for uttalelse vil være tilstrekkelig for å sluttbehandle planen for kommunestyre i august. Konklusjon: Rådmannen foreslår at høringsutkastet for Klima- og miljøplanen , datert legges ut til offentlig ettersyn, med frist for uttalelse Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : 1. Klima- og miljøplan , høringsutkast datert , legges ut til offentlig ettersyn i perioden Lillehammer, (dato) Christian Fotland Rådmann Lars Rudi Sektorsjef Behandling/vedtak i Kommuneplanutvalget den sak 2/15 Behandling: Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. V E D T A K: 1. Klima- og miljøplan , høringsutkast datert , legges ut til offentlig ettersyn i perioden Side 6