Nasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner

Transkript

1 av Oskar Puschmann, NIJOS Side Landskapsregion 06 Dalsland Referanse: Puschmann, Oskar Nasjonalt referansesystem for landskap.. NIJOSrapport 10/2005. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås. Side

2 Landskapsregion 06 Dalsland. NIJOS-rapport 10/2005 Side 30

3 LANDSKAPETS HOVEDFORM * lave daldrag * langsmale innsjøer * omkringligg. åser LANDSKAPETS SMÅFORMER * leirjord langs sjøene * leirbakker, terrasser * tynt morendekke * skrinne, nakne berg VANN OG VASSDRAG * Haldenvassdraget * sjødomin.landskap * kiler, sund, nes, * sluseanlegg LANDSKAPSREGION 06 DALSLAND Regionen består av en underregion i Norge 1 Region 06 Dalsland er en liten landskapsregion som ligger i østre del av smålenene i Østfold. Hovedtyngden av regionen ligger i Dalsland og Värmland i Sverige, mens i Norge omfattes regionen av skogstraktene langs Haldensvassdraget og Stora Le. Hele regionen ligger i den østnorske gneisregionen, et peneplan med lave høyder som her gir et lavt, bølgende åslandskap med lange sørgående daldrag. De lave åskonturene gir en svak dalform, som her er dannet i langstrakte og ofte uregelmessige fordypninger og furer i berggrunnen. Dalene særpreges av smale innsjøer som gir skoglandskapene her et eget regionalt trekk. Noen steder ligner dalfordypningene mer som bassenger oppdemt av terskler i et flatt grunnfjellsterreng. Her er og enkelte mer typiske sprekkedaler. Lave åser skiller daldragene. De største vassdragene ligger ikke høyere enn at havet trengte seg inn i slutten av istiden, slik at marine leirer ble avsatt i dalbunnen. Disse leiravsetningene er i dag viktige for regionens landskapskarakter. Flere steder opptrer de som en sammenhengende brem langs innsjøene, der de danner hellinger og leirbakker ned til innsjøene. Vel så typisk er de ofte langsmale terrassene som går langsetter innsjøene, og som gjerne er dekt med marine avsetninger. Over marin grense dekkes åslandskapene av et mer sparsomt morenedekke. Oppstikkende terrengformer og høydedrag med tynt og usammenhengde morenejord gir et åslandskap med nakne koller og mye bart fjell som gir landskapet en betydelig kupering. De nakne bergflatene har ofte et rødlig granittisk eller gneisisk opphav. Vest for Øymark finnes også amfibolitter og gabbro i et lite område, dette er mørke bergarter og langt rikere enn førstnevnte. Regionen er sjørik, med Haldenvassdraget som en mektig nord-sørgående åre gjennom det slake dallandskapet. Sjøene er smale og langstrakte med bredder som stedvis preges av små kiler, sund, nes, og viker. Elvene er korte og høydeforskjellen mellom sjøene er små. Nord i vassdragets ligger Rødnessjøen som ved Ørje renner over i Øymarksjøen via et 10 m høyt sluseanlegg. Herfra renner vannet via sluseanlegget ved Strømsfoss over i Aremarksjøen. Fra denne går vannveien gjennom et langstrakt sund inn i Aspern som er regionens sørligste innsjø. Den største innsjøen, Store Le, ligger i øst på begge sider av riksgrensen. Den strekker seg inn i Norge med en lang, trang kile (Otteidvika), og har flere øyer og stedvis uryddige strandlinjer. Mange tjern ligger i åsene, hvor vannkonturene ofte er tydelig formet av grunnfjellets varierte sprekkedalsstrukturer. BE- TYD- NING *** ** ** *** VEGETASJON * varmt innl.klima * furudominans * lauv rundt jordbruk * våtmarksbelter Regionen ligger i den nordlige edellauv- og barskogsone, og klimaet er innlands-preget med varme, tørre somre og relativt kalde vintre. På koller og grunnlendte åsdrag dominerer lågproduktiv, oftest furudominert skog med kraftig lyngdekning og lavt artsmangfold. I daler, renner og lier med bedre jordsmonn dominerer gran- eller blandingsskoger med høyere produktivitet. Blåbærskog dominerer, mens mer urterik skog finnes på bedre skogsbunn. Nær dyrka mark finnes større innslag av lauvskog. På gunstige steder, oftest i sørhellinger eller på rikt jordsmonn, finnes små forekomster av edellauvskog. Eik er sporadisk utbredt. Endel myrer ligger i åsene, de fleste med fattig vegetasjon. På grunner langs sjøer og tjern ses ofte belter med våtmarksvegetasjon. *** JORDBRUKS- MARK * dyrka mark = 15 % * mest langs vannene * noe også i skog * korn, noe gras/kyr Dyrka mark dekker ca. 15 % ( da.) av regionens totalareal, og ligger helst på leirjord langs vassdraget ( moh). I nord finnes jordbruk i et smalt sammenhengende belte på begge sider av Rødnessjøen. Fra Ørje og sørover er dyrka marka mer grendevist lokalisert langs Øymarkssjøen, Aremarksjøen og Aspern. Også på østsiden av vassdraget ligger jordbruket både i grender og mer spredt på morene-jord innover i åslandskapet, i sør også ofte som enkeltbruk. Korn dominerer produksjonene (80 %) og gir de fleste jordbruksområdene et betydelig kornbygdspreg. Jevnt fordelt over regionen dyrkes også grasfôr (12,5%) og noe oljevekster (5%). Husdyrholdet er beskjedent (2000 beitedyr). Storfeholdet dominerer (81% av alle beitedyra), og er helst lokalisert til regionens midtre og nordlige deler. Sauehold er mindre vanlig (15 %), og finnes spredt fordelt på ca. 10 mindre besetninger. ** 1 Underregionen er: Skogsbygder langs Haldenvassdraget og Stora Le. NIJOS-rapport 10/2005 Side 31

4 BEBYGGELSE Bebyggelsen ligger svært spredt rundt Haldenvassdraget, og landbruksbebyggelsen ** OG TEKNISKE dominerer. De fleste gårdsbruk ligger langs vassdraget, men i sør finnes og en del ANLEGG gårdstun med mer spredt beliggenhet i skogslandskapet, både som einbølte gårder eller * gårdsbebygg. dom. som små grender. Ordinær boligbebyggelse har et klart tyngdepunkt i regionens eneste * mange hytter tettsted, Ørje, men ligger også spredt langs veier og nær enkelte gårdsbruk. Fritidshusa * tekniske kult.minn. ligger langs vassdraget. Her er også mange tekniske kulturminner knyttet til både vassdrag og skogbruk, bl.a. sluser, møller og sagbruk. Hovedveiene går i nord-sør retning på begge sider av vannveiene, og bindes sammen med bruer der vassdraget er smalest. I østre deler fins mange gårds- og skogsbilveier. E18 til Sverige går gjennom Ørje sentrum og østover. LANDSKAPS- KARAKTER * lavt åslandskap * langsmale sjøer * sjøene åpner opp landskapet * betydelig skogpreg * jordbruk langs vann Landskapet preges av et åpent og lavt åslandskap med flere langstrakte innsjøer som utgjør de sentrale delene av Haldenvassdraget. Innsjøene, som er et sterkt linjeførende element i landskapet, gir stor visuell effekt. Et annet viktig trekk langs vassdraget, især ved Rødnessjøen, er smale sammenhengende belter med dyrka leirjord hvor det hovedsakelig dyrkes korn. Disse jordbruksarealene åpner landskapsrommet ned mot vassdraget, og forsterker vannstrengens visuelle betydning. En spredt, triviell gårdsbebyggelse setter også sitt preg på det åpne landskapet. Sør for Ørje er jordbruksarealene i større grad lokalisert til små grender og enkeltgårder som danner idylliske tun og lysninger i et ellers skogdominert landskap. Vegetasjonen er dominert av barskog, med furuskog på åsryggene og gran- eller barblandingsskog med høyere produktivitet i små dalsenkninger og lier med bedre jordsmonn. E18 går gjennom Ørje, regionens eneste tettsted, og hvor ca. en tredjedel av innbyggerne bor. Ellers følger hovedveiene vannstrengene i nord-sør retning, hvorfra et nett av mindre veier utgår. Flere tekniske kulturminner som sluser, møller, sagbruk og minner fra tømmerfløtningen finnes langs vassdraget. En viss andel fritidshus finnes også langs vassdraget. NIJOS-rapport 10/2005 Side 32

5 Regionen er liten og har sin hovedutbredelse i Dalsland og Värmland i Sverige. Karakteristisk er langsmale innsjøer omgitt av lave åser. Det gir en særegen vassdragsnatur. Bøensfjorden, Marker/Østfold. Regionens elver er korte, og høydeforskjellen mellom de langsmale innsjøene er gjerne små. Ved bruk av sluser gir det en langs sammenhengende kanal egnet for båtferdsel. Kanalbåter ved Ørje, Marker/Østfold. Bebyggelsen ligger spredt rundt Haldensvassdraget, stedvis med markant beliggenhet. Fra gammelt av var ferdsel på vannene vanlig, men nå går bilveier langs innsjøene. Aramarksjøen, Aremark/Østfold. Mange tjern ligger oppe i regionens bakland og åser. Stedvis er småvannenes ofte flikete form et tegn på grunnfjellets varierte sprekkestruktur. Slike småvann er gjerne attraktive turmål. Aremark/Østfold. Dyrka mark dekker vel 13 % av reg. total areal, og fins helst på leirjord langs vassdraget. I sør ses dyrka marka ofte grendevis eller spredt, mens i nord er den mer sammenhengende. Rødenessjøen, Marker/Østfold. Stedvis ligger gårdene på smale flater et stykke fra, og uten synskontakt med innsjøene. Jordbruksmiljøene skaper variasjon og gir overganger mellom skogsog innsjølandskaper. Nær Vestgård, Marker/Østfold. NIJOS-rapport 10/2005 Side 33

6 Om nasjonalt referansesystem for landskap Interessen for landskapet som en ressurs, er økende både nasjonalt og internasjonalt. Dette kommer også til uttrykk gjennom den europeiske landskapskonvensjonen, en konvensjon Norge var et av de første landene til å signere. For å kunne forvalte landskapet som en ressurs er vi imidlertid avhengig av å ha en oversikt som viser de landskapsmessige og regionale forskjellene. Dette gjør NIJOS sitt nasjonale referansesystemet for landskap. Systemet deler Norge inn i 45 landskapsregioner basert på fellestrekk i landskapet. Hver region har sin særegne landskapskarakter basert på sammensetningen av de seks grunnleggende landskapskomponentene: landskapets hovedform landskapets småformer vann og vassdrag vegetasjon jordbruksmark bebyggelse og tekniske anlegg Mulig å se utviklingstrender NIJOS har valgt å bruke data fra landbrukstellingene som grunnlag for overvåking og utvikling innen de enkelte landskapsregionene. Data fra landbrukstellingene er sammenlignbare over tid. Dette åpner for en spennende 10- årig rapportering på status og utviklingstrend for de ulike landskapsregionene. Ved beskrivelse av landskapskomponenten jordbruksmark har vi benyttet data fra landbrukstellingen Dette fører til at oppgitte driftstall under jordbruksmark vil være noe for høye i forhold til dagens situasjon. Kontakt NIJOS Vi innser at det til tross for vår kvalitetssikring kan forekomme feil eller mangler i beskrivelsene. Finner du slike, eller er det noe du lurer på, vil vi gjerne høre fra deg. Send en e-post til: oskar.puschmann@nijos.no eller ring oss på tlf: For mer info se Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) skaffer informasjon om jorda, skogen, utmarka og landskapet i Norge til bruk i planlegging, offentlig forvaltning og næringsutvikling. Instituttet er et nasjonalt fagorgan og har ansvar for flere langsiktige nasjonale program for overvåking og kartlegging av landets arealressurser. Her inngår et nasjonalt referansesystem for landskap. NIJOS, Raveien 9, Postboks 115, 1431 Ås, Tlf: , Faks: , E-post: nijos@nijos.no, Hjemmeside: