Nasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner
|
|
- Bente Egeland
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 av Oskar Puschmann, NIJOS Side Landskapsregion 34 Indre bygder i Troms Referanse: Puschmann, Oskar Nasjonalt referansesystem for landskap.. NIJOSrapport 10/2005. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås. Side
2 Landskapsregion 34 Indre bygder i Troms. NIJOS-rapport 10/2005 Side 142
3 LANDSKAPETS HOVEDFORM * varierte landformer * stedvis stort relieff * åser og vidder * forrevent, alpint * flate dalbunner * U-daler, sidedaler LANDSKAPSREGION 34 INDRE BYGDER I TROMS Regionen består av fem underregioner 1 Regionens landformer varierer, noe som gjør at også landskapsinntrykkene veksler. Relieffet kan være stort, og omkringliggende fjelltopper rager ofte mellom 1200 til 1500 m o.h. I sør er landformene mer rolige, og mellom dalførene i 34.1 Bardu/Målselvdalen ses både større åsdrag og små- og storkupert vidde. I midtre deler er hele 34.2 Signaldalen og 34.3 Skibotn, samt de ytre dalavsnittene til 34.4 Kåfjorddalen, omgitt av mer forrevne glasiale- og alpine fjellformer. Lenger nord ligger indre del av 34.4 Kåfjorddalen og hele 34.5 Reisadalen som godt nedsenka daler i et storkupert viddelandskap. De fleste dalfører har dalbunn med til dels flate dalfyllinger og elvesletter. Dalførene er generelt godt utviklet og med klar U-profil over store strekninger. Enkelte hoveddaler har også betydelige sidedaler. Noe annerledes formet er de nordligste dalførene, Skibotndalen og særlig Reisadalen. Dalene her er nærmest uten forgreninger, og er mer uryddige i dalbunnen, med nesten viltre mellomfjell, avsatser og dypt V-skårne sidedaler. BE- TYD- NING *** *** LANDSKAPETS SMÅFORMER * ulike løsmassetyper * elveavsetn./morene * terrasser / raviner * raskjegler / bergflåg * skifrig rasmark VANN OG VASSDRAG * lite kontakt med sjø * unntak; 24.4 Kåfjord * elvene et særpreg * stedvis rolige buer * elvebåter * terskler & stryk * kraftutbygg. & laks * terskler & stryk VEGETASJON * sam.heng. skogomr. * mye vital furuskog * både rein bjørkeskog & over barskog * ulike lauvtrær * større myrområder JORDBRUKS- MARK * mye jordbruk * engmark + beiter * fra 1700 til i dag Siden regionens høydeforskjeller ofte er på over 1000 meter, er det stor spennvidde av ulike løsmasser. I dalbunnen dominerer likevel elveavsetninger på flatene, særlig der elva renner rolig. I dalbunn og nedre deler av dalsidene ses ofte gamle terrassekanter og eskere, samt nyere bekkeravineringer. Noen daler har dessuten isranddeltaer, og de fleste av disse kan være avsatt p.g.a topografiske hindre, som f.eks ved Bardufoss der Fosshøgda og Svarthammeren kan ha utgjort naturlige hindre for isen. De aller laveste regiondeler har en del marine leirer. Morene er regionens vanligste løsmassetype, men mektigheten varierer veldig. Tjukke bunnmorendekker ses helst i dalbunnen, mens jordlaget blir skrinnere og skrinnere dess høyere opp i dalsiden en kommer. Raskjegler langs fjellfoten og skredbaner i fjellsidene er vanlig å se. I tillegg har flere bratte fjell store flater med blankskurte flåg. Skifrige rasmarker er stedvis utbredt, og der disse ligger i sørvendte hellinger kan plantelivet være særdeles rikt. De fleste underregioner har liten kontakt med sjøen. Et unntak er 34.4 Kåfjorddalen. Her munner to atskilte daler, Manndalen (Ommáivággi) og Kåfjorddalen, ned til Kåfjorden (Gávuotna) en fjordarm av Lyngenfjorden (Ivgovuotna). Avgrensingen her gjør at hele fjordbotnen også (noe atypisk) inngår i regionen. I selve dalførene er det først og fremst elvene som særpreger regionens vannforekomster. Flere steder renner elvene rolig i store løkker over en bred dalbunn. Bruk av elvebåter/båter som fremkomstmiddel er vanlig, særlig på Reisaelva. I noen daler fins også enkelte markerte terskler som gjør at elva her stritt kan buldre i store stryk. Regionen har flere kjente fosser, bl.a. Bardufossen, Målselvfossen og Molisfossen (Reisadalen). Hyppige tilsig fra flere sideelver og fjellbekker er vanlig, og pga. dalenes U-form ses også stedvis større fossestrenger oppe i dalsidene. Da underregionene i nord er tettere avgrenset rundt de enkelte dalførene, så er innslaget av mindre vann og innsjøer lite her. Sør i regionen, hvor også mindre mellomliggende ås- og viddelandskap inngår, ligger det imidlertid også flere vann innenfor regionen. Flere av vassdragene har kraftutbygging, men her finnes også upåvirka strekninger med bl.a. godt laksefiske. Klimaet er svakt kontinentalt med kalde vintre og relativt høye sommertemperaturer, noe som har gitt regionen betydelige områder med vital furuskog. Furu finnes i alle regionens daler, og danner sammenhengende skog over relativt store områder. Furua fins i bestander opp til 400 m.o.h. (i Dividalen), men enkelt trær ses atskillig høyere. I avsidesliggende områder kan man fortsatt se urskog med stor furu, bl.a. i Dividalen nasjonalpark. Vegetasjonen i furuskogen varierer, men preges stort sett av lyng og andre lite krevende planter. Men furuskogene er også ofte oppblanda med lauvtrær, særlig der det er noe fuktigere. Bjørkeskogen kler det øvre beltet mellom barskogen og snaufjellet, og der barskogen evt. mangler vil bjørkeskog dominere. Vegetasjonen i bjørkeskogen varierer mye, men kan være svært frodig. Her er også flere lauvtrær, bl.a. gråor, osp, rogn, hegg, einer, setervier, silkeselje og istervier. De sammenhengende skogsområdene avløses ofte av større eller mindre treløse strekninger med myr. Til Nord-Norge å være er jordbruksmarka flere steder en betydelig arealfaktor i landskapet. Selv om dyrka marka kun dekker 2,3 % av regionens areal, er total jordbrukspåvirkning atskillig større da mange snaue beitemarker, både ved gårdene og i utmarka må regnes med. Jordbruket har ikke særlig lange brukstradisjoner, og mange av dalene ble først kolonisert og ryddet fra 1700-tallet og seinere. Totalt har regionen vel dekar dyrka mark, fordelt på ca. 475 aktive bruk. Driftsstørrelsen varierer ** **/*** *** - /*** 1 Underregionene er; 34.1 Bardu-/Målselvdalen, 34.2 Signaldalen, 34.3 Skibotn, 34.4 Kåfjorddalen og 34.5 Reisadalen. NIJOS-rapport 10/2005 Side 143
4 * ca. 475 aktive bruk * sentrale jordbruksstrøk; sammh. arealer * familiebruk * gras, sau, geit & ku med god og jevn spredning fra små til større bruk. Mye eldre innmark er tatt ut av drift. Mest fra nedlagte, spredtliggende bruk i midtre- og nordre regiondeler, men også fra tidligere marginal innmark på fortsatt hevdholdte gårder. I sentrale jordbruksstrøk, og da helst på flate og lett dyrkbare elvesletter, fins stedvis et nærmest sammenhengende belte med dyrka mark. Grasdyrking til slått og kulturbeite dominerer (99 %), og små potetåkre er mest til eget husbruk. Jordbruksutviklingen har vist tendens til en ganske sterk spesialisering. Bruksutbygging har gjerne gått i retning av familiebruk, ut fra eierens ønske om helårs beskjeftigelse på bruket. Her setter imidlertid arealtilgangen begrensninger, og leiejord er utbredt. Småfebruket står sterkt (ca sau på utmarksbeite og 4100 geiter), men storfehold (6000 dyr) er også vanlig. BEBYGGELSE OG TEKNISKE ANLEGG * stor kulturforskjell * i nord; brent i 1945 * før-krigsbebyggelse * sjøsamiske kult.min. * østlandsk bebygg. * militære + urørt omr. I regionen er det store forskjeller på tradisjonell bebyggelse og øvrige kulturminner. Lengst i nord ble nærmest alle bygninger og infrastruktur rasert av tyskerne i 1944/45, under tilbaketrekningen til forsvarslinja mellom Lyngenfjord-Skibotn. Disse områdene har i dag en blanding av tidlig gjenreisnings- og moderne bebyggelse, både på gårder og i tettsteder. I u.reg. med bevart før-krigsbebyggelse, gjenspeiles også ulike kulturer i den eldre bygningsmassen. I Kåfjord, som er en sjøsamisk kommune, fins bl.a. enkelte eldre sjøsamiske hus og tun. Også her var driften basert på jordbruk og utmarksressurser, men gamle fjærbuer og naust viser fortsatt fjorddalenes sterke tilknytning til sjøen. I dalbygdene lenger sør er det annerledes. Her hadde 1800-tallets bureisere med seg egne hustyper og byggeskikker sørfra, og i Målselv og Bardu ses mange eldre tømmerhus slik man kjenner dem fra Østerdalen og Gudbrandsdalen. Regionen har også særegne kulturmiljøer knyttet til samiske markabruk, + et sterkt øst-norsk inspirert seterbruk (i nedgang). Forsvaret er og en stor arealbruker, m. bl.a flyplass, øvingsfelt, militærleire og tekniske installasjoner. Men, regionen har også store naturområder. - / ** LANDSKAPS- KARAKTER * typisk dalregion * fjell- og dalsider luner; innlandsklima * variert berggrunn * næringsrik grunn; frodige skoger og vegetasjon * næringssvak grunn; langt fattigere preg * nasjonalt verdifulle planteområder * frodig kontrast mot blå fjelltopper/snø * beste barskogsområdene i Troms * furuskog i dalbunn, bjørkeskog over * lynghei og myr * ulike befolkningsgrupper dannet ulike kulturlandskaper * østerdalsk i sør * sjøsamisk i fjordomr. * finsk/samisk i nord * Østerdalsk seterbruk * elvebåter/laksefiske Til tross for at de store landskapsformene kan variere i både høyde og villskap, så er dette likevel utvilsomt en typisk dalregion. De høye dalsidene som skjermer om dalbunnen, gir en stor, men likevel sterk romfølelse. Og både fjell og åser rundt både luner og beskytter så mye at man de fleste steder har et tilnærmet kontinentalt innlandsklima, dvs. kalde vintre og varme somre. Regionen har også svært varierte berggrunnsforhold. I sør gir næringsrike kambrosilurbergarter grunnlag for frodig vegetasjon i Bardu- og Målselvdalen. Enkelte områder har stor likhet med naturen man finner på sørøstlandet. Allesteds ser man brede daler, mektige elver og vidstrakte furuskoger som særlig kan minne om Østerdalen (reg.9). Men straks det dukker opp mer næringssvake granitter, som for eksempel langs Målselvdalens nordside, så blir det karrige preget markant og iøynefallende. Lenger nord i regionen fortsetter de næringsrike kambrosilur- bergartene langs en vestlig fallende flate, og i de øvre delene av dalførene blottes underliggende sandsteiner og kvartsitter. En klar lagdeling i disse bergartene gir landskapet en tydelig linjering og markerte dalskuldre. Forskjellene mellom bergartene gir altså ulike landformer, men også store ulikheter i den regionale floraen. Dalbunnene som bukter seg oppover mot vidde og fjell, oppviser et yppig vekstliv. Her finnes flere kjente planteområder, med særlig Reisadalen som en av landets tre hellige (Knutshø & Junkerdalsura) og mest verdifulle botaniske områder. I tillegg står den frodige vegetasjonen stedvis i sterk kontrast til blåsnaue, snøflekkete fjell og tinderekker. Barskogen har her sin største og beste utvikling innenfor Troms fylke, og skogen domineres av furu, i de sørligste dalførene med et betydelig bjørkeskogbelte i overgangen mot fjellet. Lenger opp i terrenget ses lyngkledde, overgrodde åser og bjørkelunder som brer seg innover mot utallige stille fiskevann. Myrer finnes overalt, også høyt til fjells, som følge av det ofte fuktig-kalde Troms-klimaet. Mens dalform, elver og et jevnt skogspreg binder regionens naturlandskap sammen, så kan det hevdes at ulike befolkningsgrupper engang bidro til å dele regionen i ulike kulturlandskaper. Mens nye byggeskikker, infrastrukturer og ulike bekvemmelige goder, bidrar til å forflate regionens opphavelige kulturforskjeller, så kan fortsatt enkelte rester ses i regionens eldre kulturlandskaper. Lengst sør i regionen opprettholder fortsatt et tradisjonsbevisst jordbruk en gammel østerdalsk bygningsmasse, men også her er innslag av moderne, stereotype bygningstyper stort. Det samme ses i de midtre sjøsamiske regiondeler, og her er den visuelle kulturforflatingen i landskapene kommet atskillig lengre. Nord for Skibotn preges av gjenreisningsarkitektur. Ulike måter å bruke naturressursene skaper imidlertid også viktige kulturelle forskjeller, som også stedvis setter spor i landskapet. Innenfor regionen ses dette f.eks av det østerdalsk inspirerte seterbruket sør i regionen (nå nedlagt), sjøsamiske minnesmerker knyttet til bruk av sjøens ressurser i midtre deler, og bruken av elvebåter til laksefiske og naturopplevelser lengst i nord. NIJOS-rapport 10/2005 Side 144
5 Regionens landformer varierer en del, noe som gjør at også landskapsinntrykkene veksler. Relieffet kan være stort, bl.a. som her; nedsenka i et storkupert viddelandskap. Reisadalen, Nordreisa/Troms. F: PB. Dalbunnene har gjerne elveavsetninger på flatene, bunnmorener opp mot dalfot, mens raskjegler og stedvis blankskurte bergflater er typisk oppe bratte dalsider. Viken mot Blåberget, Bardu/Troms. F: PB. I midtre regiondeler er dalene ofte omgitt av mer forrevne alpine fjellformer. Her ses ofte steile tindefjell som verdige blikkfang, og bidrar til dalenes særpreg. Otertinden i Signaldalen, Storfjord/Troms. F: P.B. I sør er landformene roligere, og dalene omkranses gjerne av større åser eller små- og storkupert vidde. En til dels bred og godt oppdyrka elveslette er stedvis et særtrekk. Målselva ved Ørvoll, Målselv/Troms. Jordbruket har relativt kort brukshistorie, da dalene først ble kolonisert fra 1700-tallet og seinere. Mange gårder er nedlagt siste tiåra, og regionen har i dag vel 475 aktive bruk. Tverrelvmo, Målselv/Troms. Fortsatt fins kulturelementer og miljøer knyttet til eldre sjøsamisk ressursbruk. Elvebåten er et eks, og ses fortsatt i modernisert form i bruk ved laksefiske og ferdselsturisme. Reisadalen. Nord-Reisa/Troms. NIJOS-rapport 10/2005 Side 145
6 Om nasjonalt referansesystem for landskap Interessen for landskapet som en ressurs, er økende både nasjonalt og internasjonalt. Dette kommer også til uttrykk gjennom den europeiske landskapskonvensjonen, en konvensjon Norge var et av de første landene til å signere. For å kunne forvalte landskapet som en ressurs er vi imidlertid avhengig av å ha en oversikt som viser de landskapsmessige og regionale forskjellene. Dette gjør NIJOS sitt nasjonale referansesystemet for landskap. Systemet deler Norge inn i 45 landskapsregioner basert på fellestrekk i landskapet. Hver region har sin særegne landskapskarakter basert på sammensetningen av de seks grunnleggende landskapskomponentene: landskapets hovedform landskapets småformer vann og vassdrag vegetasjon jordbruksmark bebyggelse og tekniske anlegg Mulig å se utviklingstrender NIJOS har valgt å bruke data fra landbrukstellingene som grunnlag for overvåking og utvikling innen de enkelte landskapsregionene. Data fra landbrukstellingene er sammenlignbare over tid. Dette åpner for en spennende 10- årig rapportering på status og utviklingstrend for de ulike landskapsregionene. Ved beskrivelse av landskapskomponenten jordbruksmark har vi benyttet data fra landbrukstellingen Dette fører til at oppgitte driftstall under jordbruksmark vil være noe for høye i forhold til dagens situasjon. Kontakt NIJOS Vi innser at det til tross for vår kvalitetssikring kan forekomme feil eller mangler i beskrivelsene. Finner du slike, eller er det noe du lurer på, vil vi gjerne høre fra deg. Send en e-post til: oskar.puschmann@nijos.no eller ring oss på tlf: For mer info se Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) skaffer informasjon om jorda, skogen, utmarka og landskapet i Norge til bruk i planlegging, offentlig forvaltning og næringsutvikling. Instituttet er et nasjonalt fagorgan og har ansvar for flere langsiktige nasjonale program for overvåking og kartlegging av landets arealressurser. Her inngår et nasjonalt referansesystem for landskap. NIJOS, Raveien 9, Postboks 115, 1431 Ås, Tlf: , Faks: , E-post: nijos@nijos.no, Hjemmeside:
REGULERINGSPLAN FOR E6 HØYTVERRELV
Oppdragsgiver Statens Vegvesen, Region Nord Rapporttype KU-rapport 2015-09-03 REGULERINGSPLAN FOR E6 HØYTVERRELV FAGRAPPORT LANDSKAP FAGRAPPORT LANDSKAP 2 Feil! Fant ikke referansekilden. FAGRAPPORT LANDSKAP
DetaljerNasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner
av Oskar Puschmann, NIJOS Side 30-33 Landskapsregion 06 Dalsland Referanse: Puschmann, Oskar. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap.. NIJOSrapport 10/2005. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging,
DetaljerNasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner
av Oskar Puschmann, NIJOS Side 134-137 Landskapsregion 32 Fjordbygdene i Nordland og Troms Referanse: Puschmann, Oskar. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap.. NIJOSrapport 10/2005. Norsk institutt
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA
MAI 2015 KARLSØY KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss TLF +47 02694 WWW cowi.no KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAPSBILDE OPPDRAGSNR.
DetaljerNasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner
av Oskar Puschmann, NIJOS Side 166-169 Landskapsregion 40 Fjordene i Finnmark Referanse: Puschmann, Oskar. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap.. NIJOSrapport 10/2005. Norsk institutt for jord-
DetaljerNasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner
av Oskar Puschmann, NIJOS Side 138-141 Landskapsregion 33 Innlandsbygdene i Nordland Referanse: Puschmann, Oskar. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap.. NIJOSrapport 10/2005. Norsk institutt for
DetaljerNasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner
av Oskar Puschmann, NIJOS Side 158-161 Landskapsregion 38 Kystbygdene i Vest-Finnmark Referanse: Puschmann, Oskar. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap.. NIJOSrapport 10/2005. Norsk institutt for
DetaljerINNHOLD. Vedlegg analysekart: Sommarøy Hillesøy Brensholmen
HØRINGSUTGAVE 19.02.2016 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. TEORETISK INNFALLSVINKEL... 4 2.1 Landskapets hovedformer... 5 3. BESKRIVELSE AV LANDSKAPET... 6 4. SOMMARØY... 8 4.1 Fjærasone... 8 4.2 Høydedrag...
DetaljerKONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G
Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.
DetaljerNasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner
av Oskar Puschmann, NIJOS Side 26-29 Landskapsregion 05 Skog- og heibygdene på Sørlandet Referanse: Puschmann, Oskar. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap.. NIJOSrapport 10/2005. Norsk institutt
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR SOMMA PUKKVERK
SEPTEMBER 2015 SOMMA PUKK AS REGULERINGSPLAN FOR SOMMA PUKKVERK ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss TLF +47 02694 WWW cowi.no KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAPSBILDE OPPDRAGSNR. A050999 UTGIVELSESDATO
DetaljerNasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner
av Oskar Puschmann, NIJOS Side 94-97 Landskapsregion 22 Midtre bygder på Vestlandet Referanse: Puschmann, Oskar. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap.. NIJOSrapport 10/2005. Norsk institutt for
DetaljerNasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner
av Oskar Puschmann, NIJOS Side 182-185 Landskapsregion 44 Gaissene i Finnmark Referanse: Puschmann, Oskar. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap.. NIJOSrapport 10/2005. Norsk institutt for jord-
DetaljerLANDSKAPSVURDERING AV OPPFYLLING AV GAUSTATIPPEN OG OMRÅDE VED MÆL, SØR FOR MÅNA
Oppdragsgiver: Rjukan Mountain HAll AS Oppdrag: 524981 Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan Del: Dato: 2011-05-20 Skrevet av: Inger Synnøve Kolsrud Kvalitetskontroll: Sissel Mjølsnes LANDSKAPSVURDERING AV
DetaljerLandskapsanalyse. Sløvåg, Gulen kommune. Line Merete Valle 26.09.2013
Landskapsanalyse Sløvåg, Gulen kommune Line Merete Valle 26.09.2013 Landskapsanalyse Landskapet rundt Sløvåg i Gulen kommune ligger i landskapsregion 20, Kystbygdene på Vestlandet, i følge NIJOS (Norsk
DetaljerNasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner
av Oskar Puschmann, NIJOS Side 98-101 Landskapsregion 23 Indre bygder på Vestlandet Referanse: Puschmann, Oskar. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap.. NIJOSrapport 10/2005. Norsk institutt for
DetaljerLandskapsforståelse hvordan tolke og forstå et landskap og et område?
Landskapsforståelse hvordan tolke og forstå et landskap og et område? Landskapsforståelse 3 deler Hvordan oppfatter vi landskapet? Hvordan kan vi arbeide systematisk for å tolke, forstå og utvikle landskapet?
DetaljerNasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner
av Oskar Puschmann, NIJOS Side 62-65 Landskapsregion 14 Fjellskogen i Sør-Norge Referanse: Puschmann, Oskar. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap.. NIJOSrapport 10/2005. Norsk institutt for jord-
DetaljerSEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark
SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte
DetaljerNasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner
av Oskar Puschmann, NIJOS Side 186-189 Landskapsregion 45 Varangervidda Referanse: Puschmann, Oskar. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap.. NIJOSrapport 10/2005. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging,
DetaljerKystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år
DetaljerLandskap. Revisjon av V712 konsekvensanalyser, hvordan vil landskapstema utvikle seg? Bodø 4-5.november 2015
Landskap Revisjon av V712 konsekvensanalyser, hvordan vil landskapstema utvikle seg? Bodø 4-5.november 2015 Dette vil jeg si noe om: Den europeiske landskapskonvensjonen Ikke-prissatte konsekvenser Tema
DetaljerNasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner
av Oskar Puschmann, NIJOS Side 74-77 Landskapsregion 17 Breene Referanse: Puschmann, Oskar. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap.. NIJOSrapport 10/2005. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging,
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR KOPPANGEN
Oppdragsgiver Lyngen kommune Rapporttype KU-rapport 2014-08-14 REGULERINGSPLAN FOR KOPPANGEN FAGRAPPORT LANDSKAP FAGRAPPORT LANDSKAP 2 FAGRAPPORT LANDSKAP 3 (15) REGULERINGSPLAN FOR KOPPANGEN FAGRAPPORT
DetaljerKOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN
VEDLEGG KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning LANDSKAPSANALYSE NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert juli 2010 1 LANDSKAPSANALYSE VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER JULI
DetaljerKnibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune
R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S
DetaljerLANDSKAPSANALYSE FOR HAVNEBERGET - del av arbeid med detaljreguleringsplan
LANDSKAPSANALYSE FOR HAVNEBERGET - del av arbeid med detaljreguleringsplan Ingebjørg Løset Øpstad 13.02.2013 Innledning I denne analysen vil man rette fokus mot de landskapsmessige verdiene innenfor og
DetaljerVASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE
VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE 1 Landskapsanalyse for Reguleringsplanens konsekvenser for landskapsbildet Dette dokumentet er et vedlegg til planbeskrivelse til reguleringsplanforslag
DetaljerNasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner
av Oskar Puschmann, NIJOS Side 90-93 Landskapsregion 21 Ytre fjordbygder på Vestlandet Referanse: Puschmann, Oskar. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap.. NIJOSrapport 10/2005. Norsk institutt
DetaljerNissedal kommune Sandnes
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nissedal kommune Sandnes GNR. 1, BNR. 3 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Nissedal Gardsnavn: Gardsnummer: 1 Bruksnummer: 3
DetaljerLOKALITET 101: URGJELET
LOKALITET 101: URGJELET 1 POENG Referansedata Lok. 101 Prosjekt Bekkekløftprosjektet naturfaglige registreringer i Hordaland 2009 Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning Kommune Masfjorden Naturtype
DetaljerNOEN FAKTA. Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune
NOEN FAKTA Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune Finsåsmarka er et kalkskogområde, som er kjent og beskrevet helt fra 1940-årene. Området er mest kjent for store forekomster av orkideen marisko, som
Detaljer1 OVERORDNA LANDSKAPSTREKK
Oppdragsgjevar: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 606498-01 Reguleringsplan Alver, gnr. 137, bnr. 23. i Lindås Karianne Eriksen Skriv inn LANDSKAPSANALYSE 1 OVERORDNA LANDSKAPSTREKK For skildre
DetaljerNasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner
av Oskar Puschmann, NIJOS Side 86-89 Landskapsregion 20 Kystbygdene på Vestlandet Referanse: Puschmann, Oskar. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap.. NIJOSrapport 10/2005. Norsk institutt for jord-
DetaljerSkien kommune Fjellet kraftstasjon
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK
DetaljerSystemer for kartlegging av landskap. Wendy Fjellstad Norsk institutt for skog og landskap
Systemer for kartlegging av landskap Wendy Fjellstad Norsk institutt for skog og landskap Landskap «et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom
DetaljerRAPPORT OMRÅDEREGULERING KIRKENES MARITIME PARK KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP 4.9.2014. Sweco Norge AS. Odd Kåre Sørensen
662201 OMRÅDEREGULERING KIRKENES MARITIME PARK KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP Sweco Norge AS Odd Kåre Sørensen Sammendrag Sweco Norge AS har på oppdrag fra Kirkenes Maritime Park AS utarbeidet en konsekvensutredning
DetaljerHusøy hotell Potensiale for virkninger på naturmangfold, friluftsliv, reindrift og landskap
VEDLEGG 8 Husøy hotell Potensiale for virkninger på naturmangfold, friluftsliv, reindrift og landskap Ecofact notat 2018 Det planlegges utbygging av hotell med tilhørende anlegg ved Bjørnhaugen i Husadalen
DetaljerTema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor området.
Dok: 38-1 Forslagstiller: Hilde Mari Loftsgård LNF Hytter Antall: 10-15 Ca 281 daa Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor
DetaljerVestby kommune. Sole skog skole og idrettsanlegg, Vestby kommune Konsekvenser for grunnforhold
Vestby kommune Sole skog skole og idrettsanlegg, Vestby kommune Konsekvenser for grunnforhold RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 250131-8 250131 14.08.2008 Kunde: Vestby kommune Sole skog skole og
DetaljerUllsfjorden Geologi og landskap som ressurs. Verdiskapning - Urørt natur!
Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs Verdiskapning - Urørt natur! Foto: Steffen Bergh 2008 Lyngen og Ullsfjord et unikt alpint kyst/fjordlandskap i Troms Ullsfjordområdet har mange av de samme geologiske
DetaljerÅdland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan
Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan Kulturminnedokumentasjon 2014-05-21 Dokument nr.: 03 Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan Kulturminnedokumentasjon 00 Rev. 00 Dato: 21/5-14
DetaljerHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I BERGEN. Arkeologiske undersøkelser 1968 ved. Lærdalsvassdraget, Borgund s., Lærdal pgd., Sogn og Fjordane.
HISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I BERGEN Arkeologiske undersøkelser 1968 ved Lærdalsvassdraget, Borgund s., Lærdal pgd., Sogn og Fjordane. Utført av De arkeologiske museers registreringstjeneste. 145. Innberetning
DetaljerLandskapskartlegging av Hordaland fylke
Landskapskartlegging av Hordaland fylke Landskapstypeklassifisering av innland Lars A. Uttakleiv Rapport 02 2009 Tittel: Landskapskartlegging av Hordaland fylke Forfatter: Lars A. Uttakleiv Rapportnr:
DetaljerDETALJREGULERING HAUGALAND NÆRINGSPARK, GISMARVIK UTVIDELSE AV DELOMRÅDE 1 TYSVÆR KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING TEMARAPPORT LANDSKAP
DES 2017 ØLEN BETONG AS ADDRESS COWI AS Rennesøygata 12 5537 Haugesund Norway TEL +47 02694 WWW cowi.com DETALJREGULERING HAUGALAND NÆRINGSPARK, GISMARVIK UTVIDELSE AV DELOMRÅDE 1 TYSVÆR KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING
DetaljerFrivillig skogvern - melding om oppstart av verneplanarbeid for skogområder
Frivillig skogvern - melding om oppstart av verneplanarbeid for skogområder Vedlegg: Kart og kort beskrivelse av områdene. Siden dette er en oppstartmelding, så er det en kort oppsummering av naturkvaliteter
DetaljerI Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.
10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet
DetaljerNasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner
av Oskar Puschmann, NIJOS Side 82-85 Landskapsregion 19 Jæren og Lista Referanse: Puschmann, Oskar. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap.. NIJOSrapport 10/2005. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging,
DetaljerTa vare på matjorda driveplikt og jordleie i Troms
Ta vare på matjorda driveplikt og jordleie i Troms Fagsamling Alta 19. - 20. mars 2019 21. mar 2019 Jordvern og matjord Dyrka mark er en knapp ressurs. 3% av Norges landareal er i dag dyrka mark 1 % av
DetaljerPlantelivet i Roltdals-området
undersøkelser har artens utbredelse i Trøndelag vært dårug kjent i detalj, men den har i alle fau vist seg å være forholdsvis vanlig over 8-900 m i Skarvan og Fongen. Mange er det vel også som har sett
DetaljerSærtrekk ved norsk vassdragsnatur
Særtrekk ved norsk vassdragsnatur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/ferskvann/elver-og-innsjoer/sartrekk-ved-norsk-vassdragsnatur/ Side 1 / 7 Særtrekk ved norsk vassdragsnatur Publisert
DetaljerOmråderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune
Sør-Varanger kommune og Norterminal AS Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune Konsekvensvurdering landskaps- og terrengforming 2014-09-22 Oppdragsnr.:5123076 - Områderegulering Norterminal
Detaljer! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn
! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn Nordland fylkeskommune mottok i 2009 melding om oppstart av arbeidet med reguleringsplan i forbindelse med utvinning av industrimineraler og bergarter, og da spesielt
DetaljerHver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.
Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter
DetaljerFredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune
Ecofact rapport 400 Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Registrering av beiteskader fra elg 2014 Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-398-8 Fredet furuskog
DetaljerNasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner
av Oskar Puschmann, NIJOS Side 10-13 Landskapsregion 01 Skagerrakkysten Referanse: Puschmann, Oskar. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap.. NIJOSrapport 10/2005. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging,
DetaljerNOTAT Foreløpig geologisk vurdering av ravinen ved gnr./bnr. 123/53, Tertittvegen, 1925 Blaker INNHOLD. 1 Innledning. 2 Befaring.
HERBERT NEVJEN NOTAT Foreløpig geologisk vurdering av ravinen ved gnr./bnr. 123/53, Tertittvegen, 1925 Blaker ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD
DetaljerRegionale planer for villreinområdene
Regionale planer for villreinområdene Landskapsanalyse som kunnskapsgrunnlag i regionalplan for Nordfjella Lillehammer 20.09.2011 Hanne Lykkja Siri Wølneberg Bøthun Trender i landskapsforvaltningen Fra
DetaljerNOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE
NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE Noreg er eit land i Nord-Europa. Noreg er eit nordisk land. Noreg, Danmark, Sverige, Finland og Island vert kalla dei nordiske landa. Noreg, Danmark og Sverige har òg
DetaljerSidetall: 7 Kartbilag:
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.067 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kvartærgeologiske trekk i nedbørsfeltet til Skorgeelva,
DetaljerMetoder for kartlegging og analyser av landskap en oversikt.
Metoder for kartlegging og analyser av landskap en oversikt. Del 1 Lars Erikstad Bakgrunn: Analyse av eksisterende verktøy for kartlegging og/eller analyse av landskap. NIKU Oppdragsrapport 14/2015 Oppdraget:
DetaljerOmrådeplan for Arsvågen næringsområde
Statens vegvesen Områdeplan for Arsvågen næringsområde Fagrapport landskapsbilde Konsekvensvurdering 2015-05-20 Oppdragsnr. 5144240 01 2015-05-20 Revidert etter tilbakemeldinger fra SVV og Bokn kommune
Detaljer2 Overordna rom. Rom 5 forholder seg til elvedalen fra Vassenden og videre mot sørvest.
2 rom 2.1 Landskapsrom, tegn.nr. 2.1: Den overordna romanalysen tar for seg områdene tilknyttet. Romanalysen viser de overordna veggene og rommene som fremstår i landskapet, oppfattet fra et fugleperspektiv.
DetaljerKOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper
KOLA Viken Kantsoner i skogbruket Åsmund Asper Pkt 12 i Norsk PEFC Skogstandard «Kantsoner» Der det er naturlig grunnlag for det, skal en ved hogst og skogbehandling bevare eller utvikle en flersjiktet
DetaljerSted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar
Botanikk.no E-mail Oversikt over spesielle botaniske steder. Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Øyastøl
DetaljerKulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester
S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og
DetaljerLANDSKAP VESTLIA. Konsekvenser for landskap ved områderegulering i Vestlia, Geilo, Hol kommune Opus Bergen AS Desember 2014
LANDSKAP VESTLIA Konsekvenser for landskap ved områderegulering i Vestlia, Geilo, Hol kommune Opus Bergen AS Desember 2014 LANDSKAPSANALYSE VESTLIA Hol kommune 1 SAMANDRAG... 2 2 INNLEIING... 3 3 LANDSKAPSKARAKTER...
DetaljerLandskapskartlegging av verneområdene på Saltfjellet
Landskapskartlegging av verneområdene på Saltfjellet Lars A. Uttakleiv Hanne Lykkja Rapport 05-2011 Tittel: Landskapskartlegging i verneområdekomplekset på Saltfjellet Forfatter: Uttakleiv, Lars A. og
DetaljerBeiteressursar i Nord Østerdalen
Beiteressursar i Nord Østerdalen Ressursgrunnlag for utmarksbeite og areal av innmarksbeite Yngve Rekdal, Tynset 16.02.17 Arealrekneskap for utmark Vegetasjonskartlegging 16 % Selskapet for Norges Vel
DetaljerNydyrking i Kjurrudalen Landskapsvurdering. Utført av: Feste NordØst AS Dato:
Landskapsvurdering Utført av: Feste NordØst AS Dato: 2016-06-15 www.feste.no 1 INNHOLD 1. Bakgrunn... 2 2. Synlighetsvurdering... 3 2.1. Synlighet fra Kjurrudalsvegen og stevneplassen... 3 2.2. Synlighet
DetaljerFJERNVIRKNING HERBERGÅSEN NÆRINGSPARK. Innholdsfortegnelse. Snitt E Snitt F Bakgrunn... 1 Planområde... 2
FJERNVIRKNING HERBERGÅSEN NÆRINGSPARK Oppdragsnavn Herbergåsen næringspark Prosjekt nr. 1350025214 Versjon 1 Dato 14.09.2018 Utført av Andrea Høibakk Kontrollert av [Navn] Godkjent av [Navn] Innholdsfortegnelse
DetaljerBesøksrapport 2017 Oversikt over ferdsel og bruk i Reisa NP
Rapport 02/03/2018 1 Oversikt over ferdsel og bruk i Reisa NP Innhold 1 Oppsummering for ferdsel i Reisa NP 2017... 2 2 Innledning... 2 2.1 Generelt om bruk og ferdsel i Reisa NP Ráisdouttarháldi LVO...
DetaljerANALYSE AV LANDSKAPSBILDE OG FRILUFTSLIV
ANALYSE AV LANDSKAPSBILDE OG FRILUFTSLIV som grunnlag for boligutbygging på felt B26-29 Kirkenes, Sør- Varanger kommune 07.05.2006 1 Denne analysen er ment å skulle fungere som et grunnlagsmateriale i
DetaljerKULTURMINNE- DOKUMENTASJON. Reguleringsplan Langeskogen Bergen kommune Opus Bergen AS
KULTURMINNE- DOKUMENTASJON Reguleringsplan Langeskogen Bergen kommune Opus Bergen AS 30.01.2015 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 2 Dagens situasjon terreng og bebyggelse... 3 3 Historie... 5 4 Kulturminner
DetaljerKULTURHISTORISK REGISTRERING
TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I VINJE KOMMUNE TROVASSTJØNN / ØYFJELL GNR. 80, BNR. 2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Trovsstjønn,
DetaljerReguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune
Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune Kulturhistorisk vurdering av Brubakken, gnr./bnr. 142/3 Figur 1. Brubakken omgitt av veg og jernbane. Sett fra Drømtorp Intern rapport utarbeidet av Ragnar
DetaljerSkavika detaljregulering naturmangfoldvurdering
Skavika detaljregulering naturmangfoldvurdering 03.08.2018 er engasjert av ing. Geir Gjertsen AS og Pål Dalhaug AS til å utføre en naturmangfoldvurdering av planområdet Skavika. Lovgrunnlaget Et tilstrekkelig
DetaljerJøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg. Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat
Jøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging Sigve Reiso BioFokus-notat 2012-32 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Norconsult v/ Torgeir
DetaljerKLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER
KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:
DetaljerSkjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)
Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630
DetaljerMiljøvennlig og bærekraftig boligplanlegging med utgangspunkt i kulturlandskapet Tun + prosjektet
Miljøvennlig og bærekraftig boligplanlegging med utgangspunkt i kulturlandskapet Tun + prosjektet Seminar: Mellom bakkar og berg.. Solund 11-12 september 2012. Ingvild Austad Høgskulen i Sogn og Fjordane
DetaljerLandskapskartlegging av kysten i Sogn og Fjordane. Lars A. Uttakleiv. Aurland Naturverkstad AS
Landskapskartlegging av kysten i Sogn og Fjordane. Lars A. Uttakleiv. Aurland Naturverkstad AS 1 Innhold 1. Føremål og avgrensing 2. Landskapet langs kysten av Sogn og Fjordane 3. Metode 4. Resultat og
DetaljerDokument type Analyse. Dato 09.09.2013. Rev.8.10.2013. Landskapsanalyse. Landskapsanalyse AUSVIGA. Landskapsanalyse for Ausviga
Dokument type Analyse Dato 09.09.2013 Rev.8.10.2013 Landskapsanalyse Landskapsanalyse AUSVIGA Revisjon A. 2013/10/08 Dato 2013/09/09 Utført av Hanne Alnæs Kontrollert Mari-Ann Ekern av Godkjent av Hanne
DetaljerDet går fortsatt skred nedover de bratte fjellsidene i Nord-Fron. Dette bildet er tatt i Skåbu. Foto: Eivind Solbakken, NIBIO
NIBIO POP VOL 3 - NR.23 - OKTOBER 207 Det går fortsatt skred nedover de bratte fjellsidene i Nord-Fron. Dette bildet er tatt i Skåbu. Foto: Eivind Solbakken, NIBIO Jorda i Nord-Fron Jordsmonnets egenskaper
DetaljerDitt nærmiljø en geotop
Ditt nærmiljø en geotop Hva finnes der? Michael Heim Inst. for miljøvitenskap - NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås Geotop-arbeid på flere nivå Grunnleggende inventar Berggrunn Løsmasser
DetaljerRegistrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark
Til: Bever Utvikling AS Fra: Norconsult Dato/Rev: 2015-10-01 Registrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark Det er planlagt å etablere næringspark ved Diseplass
DetaljerKvænangsbotn og Navitdalen
Kvænangsbotn og Navitdalen Kvænangen kommune Landskapsbeskrivelse/-evaluering Navitdalen Foto: Gjermund Gomo Utarbeidet av: 15. oktober 2005 Side 1 Miljøfaglig Utredning AS Kvænangsbotn og Navitdalen Landskapsbeskrivelse/-evaluering
DetaljerProsjektrapport Innfallsport Sieimma /12/2016 Rapport
Innfallsport Sieimma 2016 15/12/2016 Rapport Rapport 15/12/2016 2 Utførende institusjon Nasjonalparkstyret for Reisa nasjonalpark og Ráisdouttarhálti landskapsvernområde Kontaktperson Rune Benonisen Publikasjonsnummer
DetaljerSkjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning
Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Innledning Direktoratet for naturforvaltning ønsker å utvikle gode metoder for forvaltning av naturvernområder. Målstyrt forvaltning ønskes utprøvd
DetaljerBehov for kunnskap om landskapsmessig mangfold
Behov for kunnskap om landskapsmessig mangfold Landskapstyper i Norge - Seminar i Oslo 21. november 2013 Trond Simensen, seksjonssjef arealplanlegging, Trondheim - Kunnskapsgrunnlaget og -behovet - Formålet
DetaljerFjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3.
Fjellskred Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. På nordlige deler av Vestlandet viser historisk dokumentasjon at det har vært 2-3 store katastrofer
DetaljerKONSEKVENSUTREDNING. KOMMUNEDELPLAN FOR MYRKDALEN, VOSS KOMMUNE. Landskap
KONSEKVENSUTREDNING. KOMMUNEDELPLAN FOR MYRKDALEN, VOSS KOMMUNE Landskap Bergen mars 2009 Landskapsanalyse Myrkdalen 1 Innledning I forbindelse med kommunedelplan for Myrkdalen er det utarbeidet en landskapsanalyse
DetaljerMo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier
AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak
DetaljerSUDNDALEN HOL KOMMUNE
Skaper resultater gjennom samhandling KULTURMINNEKOMPASSET: REGIONAL PLAN FOR KULTURMINNEVERN I BUSKERUD SUDNDALEN HOL KOMMUNE Kulturmiljøet Sudndalen i Hol viser sammenhengen mellom gårdsbosetning og
DetaljerEtter at deponiet er avsluttet vil en få et dominerende høydebrekk som går i nord-sørlig retning. Deler av arealet vil få en brattere utforming.
Estimering av endret avrenning fra deponiområdet på Salte Innledning Det foreligger planer om etablering av et massedeponi på et areal på Salte. Endret arealbruk og endret topografi av området kan medføre
Detaljer1 Innledning Området Naturgrunnlag Berggrunn Løsmasser Grunnvann Hydrologi...
Oppdragsgiver: Gjøvik Kommune Oppdrag: 534737 Reguleringsplan Sagstugrenda II i Gjøvik Dato: 2014-07-03 Skrevet av: Petter Snilsberg Kvalitetskontroll: OVERVANN, GRUNNVANN I PLANOMRÅDET INNHOLD 1 Innledning...
DetaljerLOKALITET 100: DJUPEDALEN
LOKALITET 100: DJUPEDALEN 1 POENG Referansedata 100 Prosjekt Bekkekløftprosjektet naturfaglige registreringer i Hordaland 2009 Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning Kommune Masfjorden Naturtype
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: GBNR 075/001 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Nei
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: GBNR 075/001 Arkivsaksnr.: 17/1701-6 Klageadgang: Nei Gbnr 075/001 - Søknad om godkjenning av plan for nydyrking Administrasjonssjefens
DetaljerKartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune
Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde
Detaljer