STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Planutvalget Møterom Skeikampen :00. Sak 39/17 DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Planutvalget Møterom Skeikampen :00 Det innkalles med dette til møte i Planutvalget. I forbindelse med sak 40/17 blir det en befaring. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 38/17 REFERATSAKER PLANUTVALGET Sak 39/17 DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET Sak 40/17 Sak 41/17 Sak 42/17 Sak 43/17 Sak 44/17 JON ERIK TOFT OG FINN/KARI W. MOE- KLAGE PÅ VEDTAK I PU SAK 28/17 FRADELING FRA G/BNR 128/2 TIL BOLIGTOMT I NYHUSGUTUA SØKNAD OM TILLATELSE TIL BRUK AV "HANDICAPVEG" PÅ VÆRSKEI TIL UTKJØRING AV VED G/BNR 241/1 - KLAGE PÅ ILAGT GEBYR VED BEHANDLING AV ULOVLIG ANLAGT AVLØPSANLEGG I FRITIDSBOLIG VED NEDRE ONGSJØEN I GAUSDAL VESTFJELL. TILTAKSHAVER: ANNE-GUNN VADHEIM REVISJON AV FORSKRIFT FOR SLAMTØMMING I GAUSDAL KOMMUNE - HØRING: REVIDERT FORSKRIFT FOR KOMMUNAL RENOVASJON FOR HUSHOLDNINGER OG FRITIDSBOLIGER I GAUSDAL, LILLEHAMMER OG ØYER Sak 45/17 DETALJREGULERING FOR HEGGEN BOLIGFELT ETAPPE 4-1 GANGS BEHANDLING Sak 46/17 Sak 47/17 Sak 48/17 DETALJREGULERINGSPLAN FOR GJEFSELYKKJA - 2 GANGS BEHANDLING DETALJREGULERING FOR KNUTEPUNKT SKEI SØR - VARSEL OM OPPSTART DELEGERING AV MYNDIGHET TIL LEDEREN I PLANUTVALGET

2 Habilitet og interessekonflikter: Medlemmer og varamedlemmer til politiske utvalg kan være inhabile i enkeltsaker til politisk behandling. Se derfor nøye gjennom saklisten. For at det skal være mulig å innkalle varamedlem i slike tilfeller, må medlem eller innkalt varamedlem i god tid før møtet ta opp spørsmål om egen habilitet med utvalgets leder. Ved behov kontaktes rådmannen for vurdering av habiliteten. Kommer man til at det kan foreligge inhabilitet, må melding gis til servicetorget så raskt som mulig for innkalling av varamedlem til den aktuelle saken. Det er organet selv som formelt avgjør habilitetsspørsmålet ved votering. For at forslag som settes fram i møtet skal være gyldige om de vedtas: Vedtak etter jordloven og plan- og bygningsloven krever en utredning og begrunnelse. Administrasjonens innstilling bygger på utredning og begrunnelse, og denne kommer fram i saksframstillingen. Vedtak etter jordloven og plan- og bygningsloven krever en utredning og begrunnelse også når det folkevalgte utvalget går mot administrasjonens innstilling, jf. forvaltningsloven 25 og rundskriv M- 1/2013 pkt. 5.1 og 5.2 om plikt til begrunnelse. Personlige og privatøkonomiske interesser kan ikke vektlegges i en dispensasjonssak, dersom de ikke samtidig har en vesentlig samfunnsmessig betydning. Vedtak kan være ugyldig på grunn av manglende begrunnelse og det vil kunne oppstå problemer dersom naboer klager på framtidige tiltak på tomten. Kommunen kan få problemer i framtiden med naboklager angående, veg, vann, kloakk, hjemmetjenester og transport, landbruksdrift, mm. Om en folkevalgt planlegger å sette fram et alternativ forslag kan en ta kontakt med administrasjonen for veiledning/ hjelp til formulering av forslaget. Kontaktperson: Torbjørn Furuhaugen eller Carl Olav Holen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget på e-post: servicetorget@gausdal.kommune.no, evt. på tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Jan Erik Kristiansen Leder Torbjørn Furuhaugen Enhetsleder

3 Gausdal kommune 3 Ark.: Arkivsaksnr.: 17/924 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 38/17 Planutvalget Saksbehandler: Oddny Rakstad REFERATSAKER PLANUTVALGET Status drift og anlegg teknisk enhet. 2. Oversendelse av tillatelse, kopi av brev fra dsb. 3. Vedtak i klagesak dispensasjon arealgrense for garasje gnr.190/43, 61 Svarttjernlia nord Gausdal kommune. Klager: Arne Olstad og Berit Elise Zeil. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Referatsakene tas til etterretning. vedtak: Side 3 av 36

4 Gausdal kommune 4 Ark.: Arkivsaksnr.: 17/925 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 39/17 Planutvalget Saksbehandler: Oddny Rakstad DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET / DS 46/17 RÅD//JOSY X53 NVE region øst, Pb. 4223, 2307 HAMAR Søknad innvilget DELEGERTE VEDTAK - REGISTRERING AV FLOMSKADER JØRA 16/ DS 92/17 TEK//SMBR GNR 177/1 Arne Morten Granlien, Rødumsvegen 243, 2652 SVINGVOLL Annet forslag vedtatt TILLATELSE TIL FRADELING - G/BNR 177/1 - TOMTER REGULERT TIL FRITIDSFORMÅL INNENFOR OMRÅDEREGULERING SKEI SØR. REKVIRENT; ARNE MORTEN GRANLIEN 17/ DS 113/17 TEK//BJNY GNR 34/73 Arkitektkontoret Atelier 4 AS, Fåberggt. 131, 2615 LILLEHAMMER Søknad innvilget RAMME OG IGANGSETTINGSTILLATSLSE PÅ TILBYGG TIL BO- OG SERVICESENTER G/BNR 34/73 FLATAVEGEN 21 OG 23 I FORSET TILTAKSHAVER GAUSDAL KOMMUNE 17/ DS 120/17 TEK//GUKV GNR 215/3 Inger Rosenberg, Borgundvegen 78 A, 6007 ÅLESUND Søknad innvilget DELEGERTE VEDTAK - G/BNR 215/3 - FRITAK FOR OFFENTLIGE GEBYRER 17/ DS 121/17 TEK//SMBR GNR 131/1 Olaf Holen Skjelsvold, Holsbakkan 72A, 2656 FOLLEBU Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 131/1 - OPPFØRING AV TILBYGG TIL DRIFTSBYGNING, HOLSBAKKAN 72A I FOLLEBU. TILTAKSHAVER; OLAF HOLEN SKJELSVOLD 17/ DS 122/17 TEK//SMBR GNR 213/121 sigvartsen DESIGN as, Kragerudveien 140, 2013 SKJETTEN Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 213/121 - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG, HÅGÅSLETTVEGEN 27B INNENFOR OMRÅDEREGULERING FOR SKEI SØR. TILTAKSHAVER: JANNE RYDING OG HARALD BRANES Side 4 av 36

5 Sak 39/17 17/ DS 123/17 LAND//KASA GNRLG 49/2 Jan Olav Opseth, Solbergvegen 231, 2653 VESTRE GAUSDAL Søknad avslått AVSLAG PÅ SØKNAD OM SMIL MIDLER RESTAURERING AV SETERHUS G/BNR 49/2 ORG.NR SØKER JAN OLAV OPSETH - GAUSDAL KOMMUNE Del.sak 124/17 utgår eller er under behandling. 17/ DS 125/17 TEK//SMBR GNR 132/218 Privatmegleren Lillehammer, Kirkegata 62, 2609 LILLEHAMMER Søknad innvilget TILLATELSE TIL SEKSJONERING - G/BNR 132/218 - TO TOMANNSBOLIGER,PRESTÅKERVEGEN 10 A/B OG 12 A/B INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR HEGGEN BOLIGFELT OMRÅDE A OG B. TILTAKSHAVER; STIG-ESPEN TENNSTRAND 13/ DS 126/17 RÅD//JOSY X53 NVE, Region øst, Pb. 4223, 2307 HAMAR Søknad innvilget SIKRING MOT FLOMSKRED OG EROSJON VED FOSSBERG GARD - DISPENSASJON 17/ DS 127/17 TEK//SMBR GNR 207/174 Tinde Hytter AS, Brugt. 1, 2630 RINGEBU Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - GBNR 207/174 - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG, GLÅMHAUGEN 134 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR AUSTLID- GLÅMHAUGEN. TILTAKSHAVER; ELLEN MARIE HOFSVANG Del.sak 128/17 utgår eller er under behandling. 17/ DS 129/17 TEK//WEOV GNR 224/104 Byggmester Torgeir Staum AS, Solevegen 6, 2656 FOLLEBU Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 224/104 - TILBYGG TIL BOLIG I FJERDUMSSKOGEN 19 ØSTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER MARIT OG ARILD RINGEN 17/ DS 130/17 TEK//WEOV GNR 213/122 sigvartsen DESIGN as, Kragerudveien 140, 2013 SKJETTEN Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 213/122 - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG I HÅGÅSLETTVEGEN 41A INNENFOR OMRÅDEREGULERING SKEI SØR TILTAKSHAVER: HEIDI SUNDT 17/ DS 131/17 TEK//WEOV GNR 32/41 Ina Synsterud, Elvegata 44, 2653 VESTRE GAUSDAL Søknad innvilget Side 5 av 36

6 Sak 39/17 TILLATELSE TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT - GBNR 32/41 - TAKOVERBYGG OG INNGLASSING AV TERRASSER SAMT BYGGING AV CARPORT TILTAKSHAVER INA SYNSTERUD 17/ DS 132/17 TEK//SMBR GNR 238/1/637 Astrid Lindhjem, Storseterveien 259, 6260 SKODJE Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 238/1/637 - INNBYGGING AV TAKOVERBYGD INNGANGSPARTI, VÆRSKEIGREINA 45 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR VÆRSKEI 2. TILTAKSHAVER: ASTRID LINDHJEM 17/ DS 133/17 TEK//SMBR GNR 197/18 Baard og May Brit Kleven Aas, Haug alle 80, 2067 JESSHEIM Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 197/18 - OPPFØRING AV UTHUS, HESTKJØLLVEGEN 6 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR AUSTLID - GLÅMHAUGEN. TILTAKSHAVER: BAARD OG MAY BRIT KLEVEN AAS 17/ DS 134/17 TEK//BJNY GNR 60/6 Saltdalshytta Gudbrandsdalen as, Fåberggata 116, 2615 LILLEHAMMER Søknad innvilget TILLATELSE TIL OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG PÅ G/BNR 60/6 GAMLESETRA I OLSTAD TILTAKSHAVER RØNNAUG MADSLIEN Del.sak 135/17 utgår eller er under behandling. 17/ DS 136/17 LAND//ASHO GNRLG 93/7 Martinus Bækken, Svatsum Øvrebygd 766, 2657 SVATSUM Annet forslag vedtatt VARSEL OM AVKORTING- VEDTAK OM PRODUKSJONSTILSKUDD PR MARTINUS BÆKKEN - ORG.NR , G/BNR 93/7 17/ DS 137/17 TEK//WEOV GNR 225/297 Terje Bjørnstadjordet, Hampevegen 6, 2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT - G/BNR 225/297 - OPPFØRING AV STØTTEMUR, HAMPEVEGEN 6 I ØSTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER: TERJE BJØRNSTADJORDET Del.sak 138/17 utgår eller er under behandling. 17/ DS 139/17 TEK//WEOV GNR 225/293 Stig Erik Røysom, Homlevegen 14, 2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT - G/BNR 225/293 - OPPFØRING AV UTHUS, HOMLEVEGEN 14 I ØSTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER STIG ERIK RØYSOM Side 6 av 36

7 Sak 39/17 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Delegasjonssakene tas til etterretning. vedtak: Side 7 av 36

8 Gausdal kommune 8 Ark.: GNR 128/2 Arkivsaksnr.: 16/1315 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 40/17 Planutvalget Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt JON ERIK TOFT OG FINN/KARI W. MOE- KLAGE PÅ VEDTAK I PU SAK 28/17 FRADELING FRA G/BNR 128/2 TIL BOLIGTOMT I NYHUSGUTUA Vedlegg: Klage fra Jon Erik Toft datert Klage fra Finn og Kari Moe datert SAMMENDRAG: Både Jan Erik Toft og Finn/Kari W. Moe påklager planutvalgets vedtak om å tillate fradeling av to nye boligtomter i Nyhusgutua. Klagen fra Toft begrunnes med at hensynet til landbruket ikke er nok hensyntatt, og begge klagerne argumenterer med at bebyggelse på tomtene vil føre til mer overflatevann som vil øke flomfaren i bekken. Det foreslås at klagene tas til følge. Beskrivelse av søknaden og naboprotest. Andreas Sann Fougner søkte om fradeling av 2,5 daa til boligformål. Etter uttalelser i forbindelse med høring har søker redusert arealet til 2 daa med to tomter hver på 1 daa. I forbindelse med nabovarslingen er det innkommet to merknader. Det gjelder vannrett for g/bnr 128/22 med at eventuell vannledning må omlegges. I tillegg gjelder det adkomst til landbruksareal for g/bnr 128/4, som har vært benyttet i flere generasjoner. Dette er privatrettslige forhold, og må avklares mellom partene ved utstedelse av skjøte. Beskrivelse av tomta, reguleringsmessige forhold m.m. Arealet ligger i Øverbygda i Follebu inntil Nyhusgutua med direkte avkjøring fra denne. Arealet er skrånende og ligger igjen som et ubebygd restareal mellom de andre tomtene langs vegen. Vannforsyning vil bli fra privat borebrønn og avløpet blir tilknyttet til kommunalt ledningsnett som ligger langs vegen. Parsellen ligger innenfor kommuneplanens arealdel i sone LNF-2 med spesielle kulturlandskapsinteresser. Søknaden er således i strid med fastsatt arealbruk, og en godkjenning er betinget av at det kan gis dispensasjon. I brev herfra datert ble søknaden sendt på høring til overordna myndigheter, og det foreligger følgende uttalelser: - Oppland fylkeskommune datert : «Gausdal kommune har vurdert at det kan gis dispensasjon til fradeling på et areal på inntil 2 daa, i tillegg vurderer kommunen om det skal settes vilkår om at det bør fradeles som to boligtomter. På bakgrunn av at kommunen foreslår en høyere arealutnyttelse enn omsøkt har ikke Oppland fylkeskommunen merknader til at det gis dispensasjon, men anbefaler sterkt at Side 8 av 36

9 Sak 40/17 saken vedtas med vilkår om to boligtomter. Kommunen bør også vurdere faren for presedens i saken og at dette legges til grunn for kommunens vedtak.» - Fylkesmannen i Oppland datert : «Miljøfaglig vurdering Arealet på foreslått fradelt tomt virker unødig stort og kommunen bør vurdere vilkår i dispensasjonen om minst to boenheter på denne tomte, jf i pbl, 1.ledd. Kommunen bør også vurdere å sette vilkår i dispensasjonsvedtaket om tilpassing til lokal byggeskikk og landskap, siden tomta ligger innenfor verdifull kulturlandskapsområde Follebu - Rudsbygd. Konklusjon Fylkesmannen vil frarå deling av et areal på ca. 2,5 daa til boligformål i dette tilfellet. Vi vil likevel ikke motsette oss at det blir fradelt ei mindre boligtomt, der adkomsten til dyrka mark blir liggende som LNF-formål. Det bør samtidig ligge igjen ei buffersone som LNF-formål på 5 m mot dyrka marka vi vest.» - Statens vegvesen datert : «Det gis tilsagn til å utvide bruken av avkjørsel fra fylkesveg 318 hp2 km 3495 og fv. 341 hp 2 km 2862, for adkomst til boligtomt som søkes fradelt eiendommen gnr 128 bnr 1 i Gausdal kommune.» Landbrukskontoret i Lillehammerregionen har påpekt mulig ulemper både for de nye boligene i et landbruksområde, og ulemper for landbruksdrift ved at det kommer flere boliger. Siden det ligger flere boliger langs denne vegen og i samme område vurderes det at merulempen ved ytterligere utbygging i begrensa omfang ikke vil være større enn at deling kan tilrås. Administrasjonens vurderinger i første instans. For å ivareta det verdifulle kulturlandskapet som området er en del av, er det en forutsetning at nye boliger tilpasses eksisterende boligbebyggelse. Da vil ikke nye boliger påvirke kulturlandskapet negativt, i og med at omsøkte areal ligger inneklemt mellom etablerte boligtomter i et landbruksområde langs Nyhusgutua. Adkomst til tomtene blir fra eksisterende privat veg, Nyhusgutua. Rekvirent har opplyst at vannforsyning vil bli fra privat borebrønn og avløpet blir tilknyttet til kommunalt ledningsnett. Parsellen ligger i nærheten av Lundeklufta med regulerte boligtomter, i tillegg til at området består av en god del spredte boligbygg. Etter justering av omsøkte parsell, viser situasjonskart mottatt , at omsøkte areal er 2 daa, som er tenkt til to boligtomter på hver ca m2. Dette er i samsvar med innspill i forbindelse med høringsrunden. På situasjonskart er det avsatt areal der eksisterende adkomst til landbruksområde og kraftlinje ligger. Det er faresone med byggegrense på kraftlinjen avhengig av størrelse/styrke. Dette er ikke eksakt avklart, men måles til 15 meter for del av den som omfattes av reguleringsplan Lundeklufta. Det bør tinglyses rett for g/bnr 128/22 til å ha liggende vannledning over tomtene, eventuell må eksisterende vannledning omlegges. I og med at omsøkte areal ligger mellom etablerte eneboligtomter i tillegg til at det ligger ledningsnett for vann og avløp i området, vurderer kommunen at det i dette tilfelle ikke kan Side 9 av 36

10 Sak 40/17 legges til grunn presedens ved en fradeling av to nye boligtomter. For slike inneklemte arealer i et område med etablert boligbebyggelse, er det en fordel å utnytte arealene for å skape tilflytting til kommunen. Etter kommunens vurdering blir ikke hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra i kommuneplanens arealdel vurdering vesentlig tilsidesatt, og fordelene ved dispensasjon er større enn ulempene, fr. plan- og bygningsloven Kravet for å kunne gi dispensasjon ble vurdert som oppfylt. Planutvalget fattet i PU sak 28/17 følgende vedtak: Med hjemmel i jordloven 12, tilhørende bestemmelser og delegert fullmakt, godkjennes fradeling av inntil 2 daa skogsmark langs Nyhusgutua fra landbrukseiendommen g/bnr 128/2 slik at dette kan nyttes til boligformål. Det bør etterstrebes en god arealutnyttelse Dersom omsøkte deling ikke er gjennomført innen tre år bortfaller delingstillatelsen I medhold av Plan- og bygningslovens bestemmelser 19-2, jfr. kommunestyrets delegasjon av , gir Gausdal kommune dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av en parsell på ca. 2 daa til to boligtomter. I medhold av Plan- og bygningslovens bestemmelser 20-1 m, jfr. kommunestyrets delegering av , godkjenner Gausdal kommune foreliggende søknad om fradeling av en parsell på ca. 2 daa fra eiendommen Langset g/bnr. 128/2 til to boligtomter, hver på ca. 1 daa. For delingstillatelsen gjelder følgende vilkår: 1. Grensene fastsettes av oppmålingsmyndigheten. 2. Vegrett må sikres i tinglyst dokument, jfr. Plan- og bygningslovens Fradelt parsell må ta hensyn til eksisterende vannledning til g/bnr 128/22. Det bør tinglyses rett for g/bnr 128/22 til å ha liggende vannledning over tomtene, eventuell må eksisterende vannledning omlegges. 4. På tomtene godkjennes oppført enebolig med garasje og uthus. Ved en søknad om byggetillatelse skal det legges til grunn at området ligger i et verdifullt kulturlandskapsområde, slik at nybygg må tilpasses lokal byggeskikk og landskap. 5. Eiendommene skal ha vannforsyning fra privat borebrønn og tilknyttes kommunalt avløpsnett, jfr. Plan- og bygningslovens 27-1 og Før byggetillatelse kan gis, må det foreligge analyseresultater som viser godkjent drikkevann. 6. Vilkår satt i brev datert fra Statens vegvesen må etterkommes. 7. Dersom omsøkte deling ikke er gjennomført innen tre år bortfaller delingstillatelsen. KLAGEBEHANDLING: Klage: Jon Erik Toft påklager i brev datert kommunens vedtak. Klagen berører først og fremst den landbruksmessige vurderingen, men også forholdet til dispensasjonsvurderingen etter plan- og bygningsloven. Klagen må behandles både etter jordloven og plan- og bygningsloven. I klagen påpekes flere uheldige virkninger for hans landbruksdrift, og at disse momentene ikke er tilstrekkelig hensyntatt i behandlingen. Side 10 av 36

11 Sak 40/17 Finn Moe og Kari W. Moe påklager vedtaket med begrunnelse i økt flomfare. Denne klagen behandles bare etter plan- og bygningsloven. Klagene er innkommet innen fristens utløp, og klagerne er klageberettiget. Landbrukskontoret ved Geir Vedum og Teknisk ved Bjørn Nyfløtt var på befaring med partene 19. mai der både søker og klagerne la fram sine synspunkter. VURDERING AV KLAGEN ETTER JORDLOVEN: I klagen fra Jon Erik Toft anføres det at de landbruksmessige forholdene ikke er tillagt tilstrekkelig vekt, særlig mhp. de drifts- og miljømessige ulemper som vil følge ved en fradeling. Han har tunet med driftsbygning på den ene siden av det aktuelle arealet og dyrkamark på den andre siden. Han påpeker at han på dyrkamarka driver beiting, det spres husdyrgjødsel og drives jordbearbeiding. Han mener det er uheldig å utvide boligbebyggelsen ved aktivt drevne jordbruksarealer og at dette vil kunne påvirke drifta negativt. Ved befaring den uttrykker Toft også at en ytterligere boligbygging i området vil legge begrensninger for hans utviklingsmuligheter på eget bruk. Dette dreier seg om mulighet til å bygge på fjøs, evt. å kunne oppføre ny driftsbygning på ny tomt. Rådmannen mener det er viktig å vektlegge de landbruksmessige forholdene ved en slik sak, både i forhold til dispensasjonsspørsmålet og om det skal kunne gis delingstillatelse etter jordloven 12. I tilsvarende delingssaker har man i mange tilfeller valgt å legge til grunn at det er fare for ulemper for landbruksdrift i områder og dermed avslått søknader om dispensasjon og deling. I dette tilfellet mente rådmannen at det kunne aksepteres noe mer boligbygging ut fra at det allerede var flere boliger i området. Så er det er en relativt uvanlig problemstilling at det er eiere av nabobruk som klager på at det gis delingstillatelse. Desto viktigere er det å da ta disse momentene inn i vurderingen. Jon Erik Toft eier og driver nabobruket Langset Øvre, g/bnr 128/4. Han driver med melke- og kjøttproduksjon på storfe. Toft er en ung gardbruker med planer om utvidelse av drifta, han har bl.a. søkt tilskudd til IBU-midler (Investerings- og bygdeutviklingsmidler) til oppføring av ny ammekuavdeling, dette som tilbygg til eksisterende kufjøs. Dersom disse planene blir satt i verk vil det innebære en ytterligere intensivering av drifta på eiendommen. Det kan innebære større transportaktivitet, både med fôr og husdyrgjødsel, forflytning av dyr m.m. Erfaring fra andre gardsbruk er også at en utvidelse av fjøs og besetning gjerne skaper ytterligere tekniske behov slik som utvendige gjødsellager, rundballelager og plansiloer. Rådmannen mener Jon Erik Toft sine klagemomenter har høy relevans for saken. Det er ikke uvanlig at det kan oppstå interessemotsetninger mellom boliginteresser og landbruksdrift når boliger plasseres i nærheten av dyrkamark og tun. Spesielt gjør dette seg gjeldende når det blir nye byggetiltak på gardsbruk. Plassering av gjødsellager skaper særlig mye støy. Kommunen erfarer også ofte at det kommer henvendelser om lagring av rundballer og at dette både avgir lukt og avrenning m.m. som er til sjenanse for naboer. Rådmannen mener ut fra dette at det bør tillegges særlig vekt at en driftsenhet i vekst har innsigelser på tiltaket, rådmannen mener at klagers påstand om påregnelige driftsulemper er riktige og dermed bør hensynstas. Rådmannen er derfor kommet til at de landbruksmessige konsekvensene av tiltaket er tillagt for liten vekt i saksutredningen ved første gangs behandling og at kommunen bør omgjøre sitt vedtak om fradeling etter jordloven 12. Side 11 av 36

12 Sak 40/17 VURDERING AV KLAGEN ETTER PLAN-OG BYGNINGSLOVEN: Moe og Toft viser til at det har vært problemer med oversvømmelse i bekken ved store nedbørsmengder. Hvis tomtene bebygges vil ikke arealet lenger absorbere nedbøren på samme måten og vannet ledes raskere til bekken. Dersom tomtene blir bebygd bør det derfor settes vilkår om fordrøyningsbasseng på tomtene. For vurdering av de landbruksmessige konsekvenser som Toft påpeker, henviser rådmannen til vurderingene etter jordloven. Vi må derfor foreta en ny vurdering av om vilkårene for å kunne gi dispensasjon etter plan- og bygningslovens 19-2 fortsatt er oppfylt. I LNF-sonen er det landbruks-, natur og friluftsinteressene som man ønsker å legge til rette for. I kommuneplanen er det anført at det ikke er ønskelig å legge til rette for spredt boligbygging. Med tanke på en effektiv arealutnyttelse for å unngå press på utbygging av dyrka mark andre steder kan det forsvares at arealet blir brukt til boligformål. Etter rådmannens syn vil hensynene som planen skal ivareta i dette tilfellet bli vesentlig tilsidesatt, og fordelene ved fradeling er ikke klart større enn ulempene. Dermed er ikke vilkårene i planog bygningslovens 19-2 for å kunne gi dispensasjon oppfylt. Klagen fra Jon Erik Toft og Finn Moe tas derfor til følge, og søknaden blir å avslå. Planutvalget anbefales å omgjøre sitt vedtak. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Klage fra Jon Erik Toft knyttet til de landbruksmessige konsekvensene av tiltaket tas til følge. Med hjemmel i jordloven 12 og tilhørende bestemmelser avslås fradeling av ca. 2 daa fra eiendommen Langset nedre g/bnr 128/2. Det er sannsynlighetsovervekt for at en fradeling til boligformål vil kunne gi drifts- og miljømessige ulemper for drift og utvikling av naboeiendommen Langset øvre g/bnr 128/4. Planutvalget tar klagene fra Jon Erik Toft og Finn og Kari Moe til følge og opphever vedtaket i PU sak 28/17. I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 og 11-6 avslår planutvalget foreliggende søknad om fradeling av inntil 2 daa skogsmark langs Nyhusgutua fra landbrukseiendommen g/bnr 128/2 til boligformål. Avslaget begrunnes med at søknaden er i strid med kommuneplanens arealdel, og at vilkårene for å gi dispensasjon fra arealbruken ikke er oppfylt. Side 12 av 36

13 Gausdal kommune 13 Ark.: K01 Arkivsaksnr.: 17/12 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 41/17 Planutvalget Saksbehandler: Sigbjørn Strand SØKNAD OM TILLATELSE TIL BRUK AV "HANDICAPVEG" PÅ VÆRSKEI TIL UTKJØRING AV VED Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad om tillatelse til til å bruke handicapveg på Værskei for uttransport av ved. SAMMENDRAG: Bjørn Johnsen søker om tillatelse til å benytte handicapvegen på Værskei til utkjøring av ved. Handicapvegen på Værskei er opparbeidet slik at den kan kjøres med bil, men vegen er definert som utmark, og bruk av motorkjøretøyer langs vegen må følgelig behandles etter Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Det er tidligere gitt dispensasjon for transport av ved langs vegen. Etter rådmannens vurdering vil ikke transport av ved, med bil med henger, langs handicapvegen, ha negativ innvirkning på natur eller naturmiljøet - med dens biologiske og økologiske prosesser, jfr Naturmangfoldloven Rådmannen foreslår med hjemmel i 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag at Bjørn Johnsen får tillatelse til å benytte handicapvegen på Værskei for transport av ved med bil med henger. SAKSOPPLYSNINGER: Bjørn Johnsen søker om tillatelse til å benytte handicapvegen på Værskei til utkjøring av ved. Bjørn Johnsen har hytte på Værskei, Hemtjønnvegen 12. Hogsten er godkjent av Statskog. Handicapvegen på Værskei er opparbeidet slik at den kan kjøres med bil, men vegen er definert som utmark, og bruk av motorkjøretøyer langs vegen må følgelig behandles etter Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Etter 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag kan kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2,3,4 og 5 dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse kan gis, skal transportbehovet vurderes mot mulig skade og ulemper for natur og naturmiljø. Det følger videre av Motorferdselloven at den ikke tar sikte på å hindre nødvendig ferdsel til anerkjente nytteformål, men at det er den unødvendige og fornøyelsespregede ferdselen som skal reguleres. Saker vedr bruk av motorkjøretøyer i utmark skal videre vurderes etter Naturmangfoldlovens Side 13 av 36

14 Sak 41/17 VURDERING: I Gausdal kommune er det en streng praksis når det gjelder motorferdsel i utmark. Formålet med motorferdselloven er - «ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark med sikte på vern om naturmiljøet og fremme trivselen». Det følger videre av loven at den ikke tar sikte på å hindre nødvendig ferdsel til anerkjente nytteformål, men at det er den unødvendige og fornøyelsespregede ferdselen som reguleres. Det er et mål at dispensasjoner for barmarkskjøring blir kanalisert til etablerte kjørespor. Transport av ved langs handicapvegen vil ikke medføre skade eller slitasje på vegetasjon eller påføre terrenget synlige kjørespor. Det er viktig at handicapvegen ikke påføres skade ved transport av ved. Det er oppgitt i søknaden at transporten ikke vil finne sted før vegen har tørket opp. Etter Rådmannens vurdering vil ikke bruk av handicapvegen, for transport av ved, med bil med henger, ha negativ innvirkning på natur eller naturmiljøet - med dens biologiske og økologiske prosesser, jfr Naturmangfoldloven Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Med hjemmel i 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag får Bjørn Johnsen tillatelse til å benytte handicapvegen på Værskei for transport av ved med bil med henger. Tillatelsen gjelder på følgende vilkår: - Tillatelsen gjelder i perioden 15. juni til 31. august Transporten må ikke finne sted før veien har tørket opp. - Eventuelle skader på vegen, som følge av kjøringen, må utbedres av søker. - All motorferdsel skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker. - Søker er ansvarlig for å innhente grunneiers tillatelse. - Denne tillatelse skal medbringes og fremvises ved kontroll Side 14 av 36

15 Gausdal kommune 15 Ark.: GNR 241/1 Arkivsaksnr.: 15/2133 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 42/17 Planutvalget Saksbehandler: Signe-Marit Brattås G/BNR 241/1 - KLAGE PÅ ILAGT GEBYR VED BEHANDLING AV ULOVLIG ANLAGT AVLØPSANLEGG I FRITIDSBOLIG VED NEDRE ONGSJØEN I GAUSDAL VESTFJELL. TILTAKSHAVER: ANNE-GUNN VADHEIM Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Det ble i Planutvalget den sak 20/17, gitt dispensasjon for utslippstillatelse for gråvann- og svartvannsanlegg. I vedtaket var presisert, etter PBL 32-2, at det ble gitt forhåndsvarsel om overtredelsesgebyr for å ha montert renseanlegg nær vassdrag uten tillatelse. I del sak 87/17 datert vedtas overtredelsesgebyr for utført tiltak på kr ,-. I brev datert klages på saksbehandlingsgebyr og overtredelsesgebyr for gitte utslippstillatelse. Jfr. plan- og bygningsloven 21-7 og SAK 7-4 a, om tidsfrister står bl. a. at søknad om dispensasjon etter PBL 19-2 skal avgjøres innen 12 uker, men fristen løper ikke i den tiden søknaden ligger til uttalelse hos statlige og regionale myndigheter, jfr PBL Søknaden er således behandlet innen tidsfristen på 12 uker, og krav om tilbakebetaling av saksbehandlingsgebyr blir å avslå. Jfr. SAK 16-1 og 16-2 fjerde ledd avslås klage på fastsatt overtredelsesgebyr, og fastsatt størrelse på overtredelsesgebyr på kr ,- opprettholdes, jfr. PBL SAKSOPPLYSNINGER: I brev datert klages det på saksbehandlingsgebyr. Det begrunnes med at saksbehandlingsfristen er overskredet, og gebyret kreves redusert med 25% for hver påbegynte uke som fristen er overskredet. I brev datert klages på overtredelsesgebyrets størrelse. Tiltakshaver viser til brev datert der det beskrives at de handlet i god tro, da det i leverandørens informasjonsmateriale ikke framgikk at det var krav om søknad om utslippstillatelse. Det ble i brev datert bedt om en skriftlig redegjørelse etter at kommunen ved befaring på eiendommen registrert to nedsatte tanker som kommunen ikke hadde mottatt noen søknad for. Det ble derfor krevd en redegjørelse som ble mottatt i brev datert der det ble opplyst at det ikke er innlagt vann i hytta og at det er montert innvendig do. I brev herfra datert ble det anmodet om at søknad om utslippstillatelse skulle leveres innen Side 15 av 36

16 Sak 42/17 Den mottok vi søknad om utslippstillatelse fra SWECO på Aqua green vannbesparende toalett installert som avløpsløsning. Omsøkte tiltak er i strid med bestemmelsen i kommuneplan om forbud mot bygge- og anleggsvirksomhet 100 meter fra vassdrag, og søknaden ble i brev datert oversendt på høring til NVE, Fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune og Helsesjefen i Gausdal kommune med høringsfrist Etter at høringsuttalelsene forelå, ble saken utredet for politisk behandling i Planutvalget den , sak 20/17. Der ble også ulovlighetsforholdet, for å ha anlagt svartvannsanlegg og gråvannanlegg uten å være omsøkt på forhånd, utredet. Etter PBL 32-2 ble det gitt forhåndsvarsel om overtredelsesgebyr på kr for å ha montert renseanlegg nær vassdrag uten tillatelse. I brev datert fra tiltakshaver, argumenteres med at i forbindelse med ombyggingen/rehabiliteringen av husene, ble det, etter samråd med flere leverandører, valgt en dyr løsning for å redusere utslipp fra anlegget samt å oppnå en bedre komfort enn med fortsatt bruk av «utedo». Av leverandørens informasjonsmateriale fremgikk det at arbeidene kunne utføres uten bruk av rørlegger og det fremgikk ikke at det var krav til søknad om utslippstillatelse. Det ble således handlet i god tro når vi monterte det aktuelle toalettanlegget. På bakgrunn av dette skriver tiltakshaver til slutt følgende: «Vi anmoder derfor Gausdal kommune om å vurdere gebyret på nytt, i det minste en reduksjon av de foreslåtte kr » I del sak 87/17 datert ble det fattet følgende vedtak: «Ileggelse av overtredelsesgebyr Med hjemmel i pbl 32-8 første ledd bokstav a og b, jf. byggesaksforskriften (SAK10) 16-1 første ledd bokstav a og b nr 2 jfr kommunestyrets delegering av , ilegges Anne- Gunn Vadheim et overtredelsesgebyr på kr ,- for uaktsom eller forsettlig overtredelse av pbl 20-1 a. Oppfyllelsesfristen er 4 uker fra brevets dato, jf. pbl 32-8 fjerde ledd. Det orienteres om at endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg etter pbl 32-8 siste ledd. Overtredelsesgebyret må betales selv om det klages på vedtaket, og ettersendes sammen med gebyret for saksbehandling av utslippstillatelse gitt i PU sak 20/17. Vi minner om av tiltaket skal omsøkes for ferdigattest før det tillates tatt i bruk.» Eiendommen ligger i kommuneplanens arealdel innenfor LNF-område 3. I juridisk bestemmelse til kommuneplanens arealdel pkt 1 Generelle opplysninger, står følgende: «Det er forbud mot all bygge- og anleggsvirksomhet i en sone inntil 100 m fra vassdrag i spredtbygd strøk og 30 m i tettbygd strøk (vassdragsbelte) jfr. PBL 20-4, 2. ledd pkt. f. Dette gjelder ikke tiltak og anlegg som inngår i godkjent reguleringsplan.» Eiendommen er uregulert, og tiltaket er således i strid med gjeldende bestemmelser, og en godkjenning er avhengig av at det kan gis dispensasjon, jfr PBL VURDERING: Tiltaket var utført uten at søknad om utslippstillatelse var sendt til kommunen. Tiltaket er ikke i samsvar med bestemmelsene i kommuneplanens arealdel, og søknaden er betinget av at det Side 16 av 36

17 Sak 42/17 kan gis dispensasjon jfr Frist for behandling av søknader som krever dispensasjon er 12 uker. Jfr. plan- og bygningsloven 21-7 og SAK 7-4 a, om tidsfrister står bl. a. at søknad om dispensasjon etter PBL 19-2 skal avgjøres innen 12 uker, men fristen løper ikke i den tiden søknaden ligger til uttalelse hos statlige og regionale myndigheter, jfr PBL Med høringsfrist den og behandling i planutvalget , er søknaden således behandlet innen tidsfristen på 12 uker, og krav om tilbakebetaling av saksbehandlingsgebyr blir å avslå. Størrelse på overtredelsesgebyr er satt ut fra ulovlighetens forhold. Jfr. SAK 16-2 fjerde ledd står at: «Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse kan det legges vekt på om overtrederen ved gjentatte anledninger har vært ansvarlig for forhold som kan medføre overtredelsesgebyr.» I behandling av søknad om tilbygg til fritidsbolig i 2011 opplyst at tiltaket var i strid med bestemmelsene i kommuneplanens arealdel med forbud mot all bygge- og anleggsvirksomhet 100 meter fra vassdrag. I tillegg ble det i planutvalget den , sak 20/14 gitt dispensasjon fra byggeforbud langs vassdrag for oppføring av nytt uthus. Det kan opplyses at søknad for dette tiltaket måtte etterlyses. Jfr. SAK 16-2 fjerde ledd står følgende: «Det kan legges vekt på at overtrederen ved gjentatte anledninger har vært ansvarlig for forhold som nevnt i Hvis overtrederen i en rekke saker har brutt regler i plan- og bygningslovgivningen, slik at manglende respekt for regelverket fremgår som en mønster, innebærer at overtredelsesgebyret bør settes høyt.» Tiltakshaver har hatt to saker på eiendommen der det er opplyst om forhold til bestemmelser i kommuneplanens arealdel. Påstand om at det ikke var opplyst i leverandørens informasjonsmateriale at det var krav om søknad om utslippstillatelse, og at uaktsomheten avviker fra de krav som må kunne stilles til forsvarlig opptreden, kan således ikke vektlegges. Etter vår vurdering burde således tiltakshaver være godt kjent med at anlegg av gråvannsanlegg og svartvannsanlegg innenfor sonen for bygge- og anleggsforbud på 100 m var et søknadspliktig tiltak med dispensasjon. I henhold til SAK 16-1 bokstav a til h, og 16-2 fjerde ledd avslås klage på overtredelsesgebyr satt til kr ,-. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Klage i brev datert fra Anne-Gunn Vadheim tas ikke til følge. Planutvalget opprettholder administrasjonens vedtak i del sak 87/17 datert Side 17 av 36

18 Gausdal kommune 18 Ark.: M53 Arkivsaksnr.: 17/913 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 43/17 Planutvalget Saksbehandler: Jørn Tore Steinslien REVISJON AV FORSKRIFT FOR SLAMTØMMING I GAUSDAL KOMMUNE - HØRING: Vedlegg: Forslag til revidert forskrift for slamtømming i Gausdal kommune. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: For bl.a. å håndtere ulike nye toalettløsninger foreslår administrasjonen at det i gjeldende forskrift for slamtømming tas inn en bestemmelse som gir rådmannen anledning til å gi dispensasjoner. SAKSOPPLYSNINGER: Gjeldene forskrift for slamtømming i Gausdal er fra Forskriften gjelder for alle eiendommer som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett og som har utslipp av avløpsvann til grunn eller vassdrag. Forskriften er hjemlet i forurensningsloven. Forskriften angir krav og bestemmelser for abonnenter, kommunen og den som utfører tømmingen på vegne av kommunen. Den er utformet på en generell måte slik at den kan anvendes på mange av avløpsløsningene som finnes på markedet, men har også konkrete bestemmelser i forhold til bl.a. adkomst og tømmefrekvens. Dagens forskrift åpner for å gjøre unntak fra enkelte bestemmelser, men åpner ikke for å gi dispensasjoner. Av og til dukker det opp toalettløsninger som reiser spesielle problemstillinger i forhold til gjeldene forskrift. Et eksempel på dette er vakumtoaletter eller jetstoaletter. Disse er tilknyttet en tett tank (gjerne 3 m³) og har et svært lavt vannforbruk og følgelig liten slammengde. Forskriften slik den er utformet i dag angir at tette tanker skal tømmes hvert år. Med så hyppig tømming er ikke tankene fulle, og det oppleves for mange abonnenter som unødvendig og dyrt. Dagens forskrift setter også krav om vinterbrøytet veg der det gis utslippstillatelse. Dette setter en stopper for bruk at mange slike typer løsninger for bl.a. hytter som ikke har veg på vinterstid. VURDERING: For vakumtoaletter kan man på den ene siden tenke seg at det åpnes opp for sjeldnere tømming, f.eks. hvert 2. år. Det er også mulig å stille krav om at det etableres reserveløsninger (biotalett o.l.) for å kompensere for kravet om vinterbrøytet veg, og dermed ha et alternativ dersom den tette tanken skulle bli full på vinterstid. På den andre siden er det Side 18 av 36

19 Sak 43/17 ønskelig at disse tankene blir tømt hvert år for å få en hyppig inspeksjon av tilstanden. Å stille krav om reserveløsning er heller ikke ukomplisert i forhold til kostnad og praktisk gjennomførbarhet. I stedet bør kanskje gebyrregulativet utnyttes bedre for å få til en mer rettferdig sammenheng mellom reell slammengde og kostnad i de tilfeller hvor tankene ikke er fulle. Markedet utvikler stadig nye løsninger for toaletter, særlig med tanke på hyttemarkedet. Det vil derfor ikke være hensiktsmessig å utforme forskriften med tanke på å omhandle alle problemstillinger som kan dukke opp. I stedet bør forskriften videreføres på en generell måte og heller åpne opp for å kunne gi dispensasjoner med vilkår i spesielle tilfeller. Dispensasjonen må behandles slik at utviklingen styres i en ønsket retning. Det betyr at lovens intensjon om å hindre forurensning ivaretas. For bl.a. å håndtere unntak og spesielle tilfeller foreslår administrasjonen at forskriften videreføres som den er, men at det tas inn en bestemmelse som åpner for at rådmannen kan gi dispensasjoner. Administrasjonen foreslår derfor at det i dagens forskrift tas inn følgende tilleggsparagraf: 10 Rådmannen kan etter begrunnet søknad gi dispensasjon fra bestemmelse i denne forskriften. Administrasjonen foreslår at revidert forskrift legges ut på høring med høringsfrist 7. juli Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Forslag til revidert forskrift for slamtømming i Gausdal kommune legges ut på høring med høringsfrist 7. juli Side 19 av 36

20 Gausdal kommune 20 Ark.: M50 Arkivsaksnr.: 17/30 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 44/17 Planutvalget / Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REVIDERT FORSKRIFT FOR KOMMUNAL RENOVASJON FOR HUSHOLDNINGER OG FRITIDSBOLIGER I GAUSDAL, LILLEHAMMER OG ØYER Vedlegg: - Forskrift for kommunal renovasjon for husholdninger og fritidsboliger i Gausdal, Lillehammer og Øyer - Vedlegg 2: Veileder til forskrift for kommunal renovasjon i Gausdal, Lillehammer og Øyer - Oppstilling som viser endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med forskriften fra Oppstilling som viser endringene i Vedlegg 2 sammenlignet med gjeldene vedlegg - Kommentarer til innkommet merknad i høringen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Vedlegg 1: Notat definisjon boenhet av Vedlegg 3a: Symmetrisk og asymmetrisk vendesløyfe - Vedlegg 3b: Vendehammer i blindveg og gjennomgående veg - Referat fra styremøtet i GLØR IKS den 29. mars 2017 med saksutredning og innstilling til kommunestyrene - Kommentarer til revidering av forskrift for kommunal renovasjon for husholdninger og fritidsboliger i Gausdal, Lillehammer og Øyer SAMMENDRAG: Styret i GLØR IKS gjorde følgende vedtak i sitt møte den 29. mars: «Styret vedtar forslaget til revidert forskrift for kommunal renovasjon i Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner og at dette oversendes til kommunene for endelig vedtak i kommunestyrene». Den viktigste grunn for revisjonen av forskriften nå er å legge forholdene til rette for at husholdningene kan kildesortere glass- og metallemballasje hjemme i egen dunk. Det foreslås at forskriften vedtas. SAKSOPPLYSNINGER: Forslaget til forskriften er utarbeidet av en administrativ arbeidsgruppe med representanter fra de tre kommunene og GLØR. I tillegg til å legge forholdene til rette for at det kan kildesorteres på glass- og metallemballasje, har det også vært mindre justeringer av annet innhold i forskriften. Se eget vedlegg om dette. Forslag til forskrift har ligget ute til høring fra 1. januar til 1. mars i 2017, og det kom inn ett innspill under høringen. Side 20 av 36

21 Sak 44/17 VURDERING: Innspillet til høring omfattet flere punkt som er kommentert i eget notat, men det vesentligste punktet er punkt 7 i vedlegg 2 som omhandler veglengder og antall abonnenter. Etter ny vurdering går arbeidsgruppen inn for at den tidligere ordningen beholdes, dvs en avstand på 600 m tur/retur og 3 abonnenter for at GLØR kjører stikkvegen. Revidering av forskriften er tilpasset gjeldene lover og forskrifter for kommunal renovasjon og gir grunnlag for en rettferdig og lik behandling av abonnentene i hele GLØR-regionen. Forskriften gir også muligheter for differensiering og fortsatt stimulering til kildesortering. Den reviderte forskriften er utarbeidet med et overordnet dokument (Forskriften) og med to vedlegg som beskriver de praktiske forholdene ved renovasjonstjenesten. Ved senere revideringer kan vedleggene endres uten at selve forskriften trenger å endres. Dette er en mer praktisk måte å være à jour på de praktiske forholdene vedrørende utførelsen av renovasjonsordningen. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Forskrift for kommunal renovasjon for husholdninger og fritidsboliger i Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner vedtas. Den reviderte forskriften skal gjelde fra 1. juli 2017 og den erstatter forskriften fra 1. juli GLØR IKS tar ansvar for nødvendig kunngjøring av den nye forskriften. Side 21 av 36

22 Gausdal kommune 22 Ark.: L12 Arkivsaksnr.: 14/1476 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 45/17 Planutvalget Saksbehandler: Lars Kristian Hatterud DETALJREGULERING FOR HEGGEN BOLIGFELT ETAPPE 4-1 GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Plankart, datert Planbeskrivelse 3. Planbestemmelser 4. ROS-analyse Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Tiltaksplan overvatn Follebu sør. Norconsult Flomfarevurdering og overvannshåndtering for Heggen 4 Oppdatering av flomvurdering for Heggen 4 SAMMENDRAG: Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for videre utbygging av Heggen boligfelt, jfr. kravet om bebyggelsesplan for dette området i reguleringsplan for Heggen boligfelt, vedtatt Dette planforslaget legger opp til noe mer intensiv arealutnytting enn i vedtatt plan. Det er lagt spesielt stor vekt på sikkerhet i forhold til flomfare ved å sette av areal rundt bekkedrag og til fordrøyningsanlegg. Planforslaget viser en kombinasjon av eneboligtomter og areal for konsentrert boligbebyggelse, og det reguleres areal til leikeplasser/ felles møteplasser. Forslag til detaljregulering for Heggen boligfelt etappe 4 foreslås lagt ut offentlig ettersyn og sendt på høring. SAKSOPPLYSNINGER: Forholdet til gjeldende reguleringsplaner: Reguleringsplan for HEGGEN BOLIGFELT med bestemmelser ble godkjent i kommunestyret I henhold til bestemmelsene, jfr. 2 Felles bestemmelser, må det foreligge godkjent bebyggelsesplan for dette området før videre utbygging kan skje. Siden bebyggelsesplanen er borte fra plan- og bygningsloven etter lovendring i 2008, er det nå utarbeidet en detaljreguleringsplan, jfr. pbl Planprosessen: Kunngjøring om oppstart av planarbeidet ble annonsert i GD i desember 2014 og varsla ved brev til berørte parter den , samt gjort tilgjengelig på kommunens hjemmeside. Planen ble da benevnt som Heggen etappe 3. Det kom inn 7 merknader/innspill til varsel om Side 22 av 36

23 Sak 45/17 oppstart. De innkomne merknadene er oppsummert og kommentert i planbeskrivelsen. Det er avholdt medvirkningsmøte med representanter for beboerne i naboområdet. Planarbeidet er drøfta i regionalt planforum den Arealbruk: Arealbruken er i hovedsak i samsvar med reguleringsplanen fra Hovedformålet er areal til boligbygging. Det er lagt opp til større utnyttingsgrad enn i opprinnelig reguleringsplan. Med den foreslåtte utnyttingsgraden vil det være plass til boligenheter. Herav er knapt 40 eneboligtomter og resten som konsentrert boligbygging (rekkehus, kjedehus, leilighetsbygg). I nedre del av planområdet er det avsatt et relativt stort område til aktivitetsområde/grøntområde. Dette skal samtidig være fordrøyningsanlegg ved flom. Konsekvensutredning: Detaljreguleringen er i hovedsak i samsvar med tidligere reguleringsplan. Kommunen vurderer at planforslaget ikke vil ikke få vesentlige virkninger for miljø og samfunn og dermed ikke faller inn under krav om konsekvensutredning gitt i forskrift om konsekvensutredning. Naturmangfold: I henhold til naturmangfoldlovens 7 er virkningene for naturmangfoldet vurdert etter lovens Det er ingen registreringer av truede, nær truede arter eller naturtyper med stor verdi i tilgjengelige databaser. Det eksisterende kunnskapsgrunnlaget er vurdert å være tilfredsstillende. Prinsippene for offentlig beslutningstaking etter naturmangfoldlovens paragrafer synes derfor tilstrekkelig ivaretatt. Barn og unges interesser: Representanten for barn og unge har mottatt varsel om oppstart. Et relativt stort areal er avsatt til aktivitetsområde/grøntområde, det er flere nærleikeplasser og arealer langs et bekkedrag legges til rette for ferdsel og leik. Interessene til barn og unge synes godt ivaretatt. I det videre arbeidet med tilrettelegging av aktivitetsområdet vil disse interessene spesielt bli trukket inn i prosessen. Flomfare: Hensyn til sikkerhet mot flomfare har hatt stor fokus i planarbeidet med erfaring i flommer de siste årene. En omfattende kartlegging og vurdering av hele dalsida ovenfor boligfeltet er gjennomført. To uavhengige konsulentrapporter om nødvendige hensyn og sikringstiltak for feltet er utarbeidet, og nødvendig areal til sikring er avsatt i henhold til disse rapportene. Det skal være avskjæring av overflatevatnet ovenfor feltet, flere mindre fordrøyningstiltak og masseavsetningsområder, tiltak for å sikre bekkeløpet og redusere farten på vatnet. Det store aktivitetsområdet skal bygges slik at det fungerer som fordrøyningsområde og masseavlagringsbasseng ved en storflom. Disse tiltakene vil også bidra til større sikkerhet for eksisterende boliger i området. For boligtomtene er det stilt krav om lokal overvannsdisponering. VURDERING: Planforslaget er i hovedsak i samsvar med gjeldende reguleringsplan for området, men det er lagt opp til tettere utbygging og mulighet for flere boenheter. Med bakgrunn i erfaringene med flomskader er det lagt stor vekt på utredning av aktuelle/nødvendige tiltak mot flom, som Side 23 av 36

24 Sak 45/17 følges opp i detaljprosjekteringa. Nødvendige areal til tiltak er avsatt i planen, og med tilhørende reguleringsbestemmelser. Store areal er avsatt til bruk for barn og unge. Samla sett synes planen å tilfredsstille krav til god arealutnytting, høg grad av sikkerhet og hensyn til godt bomiljø med vekt på barn og unges interesser. Korrigeringer før vedtak av planen: Rådmannen vurderer at planforslaget kan ha et forbedringspotensiale når det gjelder tomteinndeling på feltene BF_2, BF-5 og BF_6. Rådmannen legger derfor til grunn at den endelige tomteinndeling fastsettes før vedtak i planen, men at det da kun er snakk om justering av tomtegrenser og adkomster til disse og ikke endringer som berøre ytre avgrensning av disse tre feltene, samt at eventuelle endringer i plankartet ikke påvirker størrelsen på foreslåtte leikeplassene. Rådmannen gjør også oppmerksom på at planens navn i tittelfeltet på plankartet er feil og at dette korrigeres før endelig vedtak. I område BF_1 syntes det å være uklarhet ved tomtegrenser rundt eiendommen 1-2. Riktig framstilling vil være å gi den eksisterende tomtegrensen linjesymbol «Eiendomsgrense som skal oppheves» (SOSI-kode 1204), slik at tomten med framtidig tilleggsareal framstår utvetydig i plankartet. Rådmannen mener de nevnte endringene kan gjennomføres sammen med vurdering av merknader fra offentlig ettersyn og tilrår at planforslaget for Heggen boligfelt etappe 4 legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens vedtar planutvalget at detaljreguleringsplan Heggen boligfelt etappe 4 legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. Side 24 av 36

25 Gausdal kommune 25 Ark.: L12 Arkivsaksnr.: 16/1728 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 46/17 Planutvalget / Kommunestyret Saksbehandler: Lars Kristian Hatterud DETALJREGULERINGSPLAN FOR GJEFSELYKKJA - 2 GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Plankart 2. Planbeskrivelse 3. Planbestemmelser 4. ROS-analyse SAMMENDRAG (PL ): Hensikten med detaljreguleringen er å legge til rette for utleieenheter sentralt på Skei. Forslag til detaljreguleringsplan for «Gjefselykkja» med tilhørende dokumenter foreslås lagt ut til offentlig ettersyn og høring. NYTT SAMMENDRAG: Det er ikke varslet innsigelser til planen fra fylkeskommunen, eller statlige fagmyndigheter hvis saksområde blir berørt. Det er foretatt små justeringer i noen av bestemmelsene for å etterkomme merknadsinnspill og for tydeliggjørelse av bestemmelsen. Detaljreguleringsplan for Gjefselykkja med tilhørende planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser anbefales godkjent. SAKSOPPLYSNINGER (PL ): Tiltakshaver for detaljreguleringen er Høifjeldssantoriet i Gausdal. Planområdet omfatter gårds- og bruksnummer 216/4 og 210/10, samt del av 216/8. Rambøll AS er tiltakshavers plankonsulent. Forholdet til gjeldende plan: I kommunedelplan for Skei, vedtatt ligger området som ønskes regulert inne som hhv. boligområde B3 og LNF-område. Formålet med planarbeidet er å endre formål fra eksisterende bolig til fritids- og turistformål (utleie), samt legge til rette for adkomst og utleieenheter på tufta til tidligere Gjefsen seter. Planområdet dekker et areal på ca. 13,5 daa. Side 25 av 36

26 Sak 46/17 Planprosess: Oppstartsmøte ble avholdt Kunngjøring om oppstart at planarbeidet ble annonsert i GD, og varslet med brev til berørte parter , samt gjort tilgjengelig på kommunens hjemmesider. Frist for merknader ble satt til Det kom inn 4 innspill til varsel om oppstart. De innkomne innspillene er oppsummert og kommentert av forslagsstiller i planbeskrivelsen. VURDERING (PL ): Konsekvensutredning: En endring i arealformål slik som Høifjeldssanatoriet i Gausdal her ønsker er i strid med overordnet plan. En fortetting inn mot sentrum, vil i de fleste tilfeller være positivt, så lenge det ikke går på bekostning av miljø og samfunn. Følgende vurdering er gjort i forhold til forskrift om konsekvensutredninger: Planforslaget er vurdert i henhold til plan- og bygningslovens kapittel VII «Konsekvensutredninger», med tilhørende forskrift. Tiltaket er vurdert etter 3 b) i forskriften. Tiltaket er vurdert til ikke å falle inn under forskriftens oppfangskriterier i vedlegg III (til forskriften) og konsekvensutredes derfor ikke. Vi har vurdert planen etter 2 bokstav d og 3, etter vedlegg III. 2 (Planer som alltid skal behandles etter forskriften) bokstav d; områdereguleringer, og detaljreguleringer på mer enn 15 dekar, som omfatter nye områder til utbyggingsformål. Arealet som skal reguleres er på under 15 dekar, planen vurderes da til ikke å utløse krav til konsekvensutredning etter 2, bokstav d. 3. Planer som skal vurderes nærmere, bokstav b) detaljreguleringer på inntil 15 dekar som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering. Planarbeidet vurderes til ikke å komme inn under oppfangingskriteriene bokstav a-q jfr. vedlegg III til forskrift om konsekvensutredninger for planer, og at virkningene av planen ikke vil medføre vesentlige virkninger for miljø og samfunn, det er dermed ikke er nødvendig å utarbeide planprogram jfr. plan- og bygningslovens Beredskap ulykkesrisiko Risiko og sårbarhetsanalyse: Det er gjennomført en egen risiko- og sårbarhetsanalyse som eget vedlegg til planen. Det er gjort en kort oppsummering av vurdering og konklusjonen i analysen som bygger på en risikomatrise som følger av sannsynlighet for hendelse og konsekvens av hendelse. Ut i fra sammenhengen mellom sannsynlighet og konsekvens er det i matrisen konkludert med at det er en risiko knyttet til 5 hendelser, ingen av hendelsene havner i gult eller rødt felt. Det er dermed konkludert med at tiltaket vil ha ubetydelig eller være av mindre alvorlig karakter for disse 5 hendelsene. Naturmangfold I henhold til naturmangfoldlovens 7 er virkningen for naturmangfold vurdert etter Det eksisterende kunnskapsgrunnlaget er vurdert til å være tilfredsstillende jfr. kriteriene etter loven basert på tidligere registreringer og konsekvensutredning i overordnet plan. Det vurderes slik at tiltaket ikke vil medføre risiko for skade på naturmangfoldet. Side 26 av 36

27 Sak 46/17 Kunnskapsgrunnlaget for å vurdere prinsippene i offentlig beslutningstaking etter naturmangfoldlovens 8-12 synes derfor tilstrekkelig ivaretatt. Barn og unge I henhold til plan- og bygningsloven skal planbeskrivelsen vise hvordan hensynet til barn- og unge er ivaretatt og hvordan medvirkningsprosessen er lagt til rette. For denne reguleringsendringen har representanten for barn og unge i kommunen mottatt varsel om oppstart. Reguleringen opprettholder tilgangen til grønnstruktur og turveger som ved dagens situasjon. Planforslaget Planforslaget endrer arealformålet fra bolig og LNF til fritids- og turistformål med krav om utleie. Det medfører at det omdisponeres 0,6 dekar dyrkbar jord. Det er i kommunedelplanen for Skei forholdsvis store arealer til erverv/forretning/service/reiseliv. Men pågående prosess med detaljreguleringsplan for OTG Skeikampen (de sentrale arealene der Olav Thon gruppen er hjemmelshaver/fester) kan medføre en omdisponering av næringsareal til annet formål, utleie tilbudet vil derfor muligens reduseres noe. Området ligger sentralt til på Skei med kort avstand til alpinanlegg, golf og skiløyper, og vurderes som godt egnet til formålet. Med bakgrunn i redegjørelsen ovenfor anbefaler Rådmannen at planforslaget «Gjefselykkja» sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: I medhold av Plan- og bygningslovens vedtar planutvalget i Gausdal å legge detaljregulering for «Gjefselykkja», ut til offentlig ettersyn og høring. Planutvalget behandlet saken den sak 25/17 Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak: I medhold av Plan- og bygningslovens vedtar planutvalget i Gausdal å legge detaljregulering for «Gjefselykkja», ut til offentlig ettersyn og høring. NYE SAKSOPPLYSNINGER OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING Det kom inn totalt 12 uttalelser. Hovedtrekkene i merknadene er referert nedenfor. Side 27 av 36

28 Sak 46/17 Merknad Gausdal kommune v/ barn- og unges representant i plansaker, e-post datert , sak/dok.nr. 16/ Grønne korridorer og friluftsområdene er ivaretatt og har ingen ytterligere kommentarer. Eidsiva nett as, brev datert , sak/dok.nr: 16/ Eidsiva Nett har eksisterende anlegg innenfor planområdet. Dersom planen utløser behov for endring av eksisterende anlegg, eller nye anlegg må Eidsiva Nett involveres i en tidlig fase. Ved alle gravearbeider i nærheten av våre kabler, vil vi etter forespørsel påvise kablene og bestemme hvilke sikkerhetstiltak som skal iverksettes. Jan Erik Rindal, e-post datert , sak/dok.nr: 16/ Viser til reguleringsplan for Skei sentrum hvor Segalstadsetervegen skulle stenges fra krysset Skeisvegen Fv 337. Og ny adkomst til sentrum skulle skje via en rundkjøring med beliggenhet i nærheten av Fjellandsbyen. Denne løsningen har ikke trådt i kraft, dette må nå iverksettes da belastningen på Segalstadsetervegen til tider er enorm, og med utbygging av Gjefselykkja vil belastningen øke ytterligere. Det har tidligere blitt hevdet at det skulle anlegges fartsdempere i Segelstadsetervegen, uten at disse har kommet på plass. Segalstadsetervegen benyttes av myke trafikanter til og fra skiløyper, alpinnedfart og butikk. Undertegnede hadde en helt uoffisiell fire timers trafikktelling onsdag i påskeuka i Totale antall biler som passert opp og ned var 768. Dette gjentar seg ved de fleste høytider. Norges vassdrags- og energidirektorat, brev datert , sak/dok.nr: 16/ NVE har ikke alltid ressurser til å behandle alle arealplaner som sendes på høring. Denne planen er en av disse. Manglende uttalelse fra NVE betyr kun at NVE ikke har vurder planen. Kommunen må dermed selv ta ansvaret for de vurderinger og vedtak som fattes. Viser videre til sjekkliste knyttet til NVEs ansvarsområder som kan benyttes i forbindelse med planarbeid. Toril Ritland Thomsen og Peter Tang Thomsen, brev datert , sak/dok.nr: 16/ Har merknad knyttet til reguleringsbestemmelsene pkt vedrørende maksimalt tillatte høyder: gesimshøyde 6 meter og mønehøyde 9 meter. Vi Kommentar Tas til etterretning Tas til etterretning Reguleringsplanen for Gjefselykkja berører ikke Segalstadsetervegen. All trafikk til og fra Gjefselykkja vil skje via Peer Gynt vegen og Engelykkja. Merknaden tas ikke til følge. Tas til etterretning Rådmannen kan være enig at det kan være Side 28 av 36

29 Sak 46/17 mener bygninger som skal oppføres så tett opp mot grense til reguleringsplanen for «Enge- og Myhre seter» bør ha samme krav til bygninger som i dette området og da følge reguleringsbestemmelser for Enge- og Myhre seter» som er: gesims 3 meter og mønehøyde 5 meter. Dette for at den planlagte bebyggelse skal passe inn mot det etablerte hyttefeltet og bli dominerende i terrenget og landskapsbildet. Vi oppfordrer derfor kommunen til å endre de tillate maksimale høydene for bebyggelsen på Gjefselykkja til gesimshøyde 3 meter og mønehøyde 5 meter. Sigurd Torgersrud, brev datert , sak/dok.nr: 16/ Har merknad knyttet til område BFT1. Det er svært viktig at denne bebyggelsen blir en del av eksisterende hyttefelt og at reguleringsbestemmelsene for BFT1 blir utformet slik at de er ihht. bestemmelsene for Enge- og Myhre seter. Ved å tillate reguleringsbestemmelser slik de er utformet i dag, vil det store landskapsbildet bli svært forstyrret. Merknad til pkt vedrørende maksimalt tillatte høyder: gesimshøyde 6 meter og mønehøyde 9 meter. Ved å tillate en bebyggelse på 9 meter foran eksisterende hyttefelt vil dette oppleves som en bastant mur sett fra omgivelsene. Reguleringsbestemmelsene for Enge- og Myhre seter gir tillatelse til maks 3 meter gesims og mønehøyde 5,5 meter. Ved å gi den nye bebyggelsen på BFT1 de samme restriksjoner på byggehøyde, vil en få en harmonisert bebyggelse som naturlig faller sammen med eksisterende bebyggelse, terreng og vegetasjon. I henhold til argumentasjonen ovenfor anmodes det om at reguleringsbestemmelsene for Gjefselykkja slik de foreligger omgjøres for tomt BFT1, slik at bestemmelsene for «bebyggelse og anlegg» blir harmonisert med reguleringsbestemmelsene for Enge- og Myhre seter. Engelykkja hytteeierforening, brev datert , sak/dok.nr: 16/ Har merknad knyttet til reguleringsbestemmelsene pkt og vedrørende maksimalt tillatte høyder: gesimshøyde 6 meter og mønehøyde 9 meter, uheldig med såpass høy møne- og gesimshøyde på dette området (BFT1), og vil anbefale at bestemmelsene endres på dette punktet. Merknaden tas til følge. Rådmannen kan være enig at det kan være uheldig med såpass høy møne- og gesimshøyde på dette området (BFT1), og vil anbefale at bestemmelsene endres på dette punktet. Merknaden tas til følge. Rådmannen kan være enig at det kan være Side 29 av 36

30 Sak 46/17 samt at det henvises til skrått terreng og 1.5 meter mulighet for fylling. Det står at reguleringen skal tilpasse seg naboområdene og Engelykkja. Engelykkja har i dag hytter med mønehøyde 5m og 5,5 meter og ingen hytter med 1.5 meter fylling. Bygg på Gjefselykkja vil være en vesentlig forskjell fra bebyggelsen på Engelykkja. I punkt står det at bygninger skal plasseres slik at møneretningen følger en tydelig lengderetning i terrenget. Bygningen på fig. 5 i planforslaget ser ikke ut til å følge noen av retningslinjene. Punkt 6.0 Samferdsel. Plassering av veg og kryss burde evalueres basert på vinterforhold og ikke sommerforhold som bilder og henvisninger i plandokumentene synes å gjøre. Statens vegvesen, e-post av ,sak/dok.nr: 16/ Vegen inn i selve området ser ut til å gå skrått ut på Engevegen. Med høye brøytekanter om vinteren kan det føre til dårlig sikt, og vi ville anbefalt å legge den mer vinkelrett inn på Engevegen om mulig. Planen berører imidlertid ikke fylkesvegen og vi har ikke merknader til planen. Inger Lange, brev datert , sak/dok.nr: 16/ Ønsker ikke at det bygges så høyt som det det legges opptil, hvis det kommer et bygg som er 9 meter høyt i front av Engelykkja, så må dette bli veldig ruvende. Jeg har ingen innvending mot at det bygges, men håper virkelig høyden går noe ned. Viser også til bestemmelsene fra reguleringsplanen for Enge og myhre seter angående pkt. 2.1 i bestemmelsene «terrengtilpasning og arkitektonisk utforming av bebyggelsen» og pkt.2.2 «utforming av bebyggelsen» Håper disse bestemmelsene vil gjelde for fremtidig bygging om det er privat eller ikke. Oppland Fylkeskommune, brev datert , sak/dok.nr: 16/ Planområdet er under 15 daa, og kommunen har vurdert det slik at planen ikke utløser KU, uheldig med såpass høy møne- og gesimshøyde på dette området (BFT1), og vil anbefale at bestemmelsene endres på dette punktet. Bygningene i figur 5 er tenkt som en illustrasjon og angir ikke endelig plassering av bebyggelsen. Det innarbeides krav til å holde brøytekantene nede innenfor frisiktsonen vinterstid i bestemmelsene. Merknaden tas til følge. Det innarbeides krav til å holde brøytekantene nede innenfor frisiktsonen vinterstid i bestemmelsene. Tas til etterretning Rådmannen kan være enig at det kan være uheldig med såpass høy møne- og gesimshøyde på dette området (BFT1), og vil anbefale at bestemmelsene endres på dette punktet. Merknaden tas til følge. Side 30 av 36

31 Sak 46/17 men kun en konsekvensvurdering. Vi tar dette til etterretning. Vi ser det som positivt at det planlegges for utleie her, da alpinanlegget på Skei trenger brukere også i midtuke i vinterhalvåret. Utnyttelsen er relativt beskjeden, men hensynet til det gamle kulturlandskapet med seterpreg har her vært viktig. Planbestemmelsen om utnytting er ikke helt klar. Det kan forstås som at det bare tillates en bygning for utleie, men vi forstår det slik at det oppføres mer enn dette. Dette bør formuleres slik at det ikke er tvetydig. Kulturarv har ingen vesentlig merknader til saken. Olav Thon gruppen, e-post av , sak/dok.nr: 16/ Støtter planforslaget, forutsatt at det tar tilstrekkelig hensyn til tilrettelegging og finansiering av nødvendige tiltak for infrastruktur, spesielt vegsystem. Fylkesmannen i Oppland, brev datert , sak/dok.nr: 16/ Fylkesmannen har ikke merknader til planforslaget. Rådmannen er enig i fylkeskommunens vurdering av bestemmelsene og foreslår å endre denne så den blir tydeligere. Merknaden er tatt til følge. Det er inngått utbyggingsavtale som sikrer innbetaling av midler til fellestiltak. Utbyggingsavtalen sier også noe om gang- og sykkelveg langs Peer gynt vegen og infrastruktur i samsvar med reguleringsplanen. Tas til etterretning Tas til etterretning NY VURDERING: Innkommende merknader: Vurdering av de enkelte innkomne merknader fremgår av kommentarene over. Samlet vurdering: 4 av merknadene fra privat (naboer) går på møne- og gesimshøyde på område BFT1. Planen for Gjefselykkja tillater en mønehøyde på 9 meter og en gesimshøyde på 6. I merknadene argumenteres det for at dette vil bli for høyt i forhold til omkringliggende etablert hyttebebyggelse. Så høye bygninger vil fungere som en mur i forkant av hyttebebyggelsen og harmonisert dårlig med eksisterende bebyggelse, terreng og vegetasjon. Rådmannen ser i ettertid at det kan være uheldig med såpass høy møne- og gesimshøyde på dette området (BFT1), og vil anbefale at bestemmelsene endres på dette punktet. Det er ikke varslet innsigelser til planen fra fylkeskommunen, eller statlige fagmyndigheter hvis saksområde blir berørt. Justering av planbestemmelsene er såpass små, at det etter Side 31 av 36

32 Sak 46/17 Rådmannens vurdering ikke utløser krav om nytt offentlig ettersyn og høring. Kommunestyret kan dermed vedta reguleringsplanen. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens godkjennes foreliggende detaljreguleringsplan for «Gjefselykkja», som vist på plankart med tilhørende planbeskrivelse med følgende endringer i bestemmelsene: 1. Pkt Maksimalt tillatte høyder: Gesimshøyde 6 meter og mønehøyde 9 meter. For område BFT1: Gesimshøyde 3 meter og mønehøyde 6 meter. 2. Pkt På tomt BFT1 tillates BYA=40%. På tomt BFT2 tillates BYA = 30%. Det tillates oppført 1 ny bygning til utleie + 1 bygg (uthus/bod/carport) i BFT2. Uthus/bod/carport skal underordnes og tilpasses hovedbygningen. BRA er tillatt inntil 220m2. Innenfor hver av tomtene skal det skal opparbeides atkomst og minimum 1,5 parkeringsplasser pr boenhet. Biloppstillingsplasser beregnes med 18m2 per plass, og medregnes i total tillatt BYA. Utleieenhetene skal nyttes til utleie/næring, og skal være tilgjengelig for utleie minimum 46 uker per år. Eier av enheter kan disponere enheten privat inntil 3 uker per år første halvår og inntil 3 uker per år andre halvår. Uteareal på tomten skal istandsettes før bygningene kan tas i bruk. 3. Pkt. 6.2 Frisiktsoner I kryss mellom interne veger skal det være en frisiktsone som vist på plankartet. Innenfor frisiktsonen skal vegetasjonen holdes nede og brøytekanter holdes lave, slik at de ikke hindrer sikten. Side 32 av 36

33 Gausdal kommune 33 Ark.: L12 l12 Arkivsaksnr.: 17/543 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 47/17 Planutvalget Saksbehandler: Lars Kristian Hatterud DETALJREGULERING FOR KNUTEPUNKT SKEI SØR - VARSEL OM OPPSTART Vedlegg: 1. Planavgrensning SAMMENDRAG: Det varsles oppstart av detaljregulering av «Reguleringsplan for knutepunkt Skei sør». Formålet med planarbeidet er å omregulere deler av vegtraseen fra krysset ved fylkesvegen inn til adkomst Skeikampen skistadion, samt se på arealbruken i nærområdet til denne vegen. SAKSOPPLYSNINGER: Hensikt med planarbeidet og forholdet til gjeldende planer: I dag er arealbruken i området fastlagt gjennom gjeldende «Områdeplan for Skei sør», godkjent i kommunestyret , saknr. 53/14. Detaljreguleringsarbeidet som nå startes opp medfører en endring av deler av denne planen, samt en liten del av «detaljreguleringsplan for Skeikampen skistadion», godkjent i kommunestyret , saknr. 52/15. Kommunedelplan for Veslesetra har fastsatt trase for ny veg mellom fylkesveg 337 og Austlid. Omlegging av vegen i dette området vil ikke være i konflikt med vegen videre mot Austlid, da endret veglinje faller sammen med den regulerte avkjørselen til Skeikampen skistadion. Tiltakshaver for planen er Skeikampen pluss BA på vegne av og i samarbeid med grunneierne innenfor planområdet. Rambøll AS er tiltakshavers plankonsulent. Formålet med denne detaljreguleringen er å omregulere deler av vegtraseen fra krysset ved fylkesvegen til nytt krysningspunkt av Skeiselva og inn til adkomst skistadion. Da det har vist seg å være konflikter knyttet til trase i vedtatt områdeplan. I tillegg er det ønskelig å se på mulighetene for å endre/flytte på utbyggingsformålene som ligger i tilknytning til denne vegen. Side 33 av 36

34 Sak 47/17 Konsekvensutredning (KU): Det er utarbeidet KU i forbindelse med kommunedelplan for Skei og området er også nærmere vurdert i Områdeplan for Skei sør. Det er ikke satt krav om detaljregulering av dette området i områdereguleringsplanen. Vurdering av endringen opp mot KU-forskriften Kommunen vurderer at formålet med detaljreguleringsplanen er i samsvar med overordnede planer og den nye planen i hovedtrekk er innenfor de rammene som er gitt i overordnet plan. Vi mener dermed at 2 bokstav f) andre ledd ikke kommer til anvendelse. Planområdet totalt er større enn 15 daa, men omfatter ikke nye områder til utbyggingsformål. Arealene i tilknytning til vegen i vedtatt områderegulering vil ikke defineres som nye, disse arealene vi få ny plassering (rokering) og ny arrondering. For den del av planavgrensningen som ikke dekkes av områdeplanen vil veglinjen flyttes (LNF-område i KDP), og den regulerte veglinjen (regulert i reguleringsplan for Skeikampen skistadion) vil tilbakeføres til LNFformål. Kommunen kan ikke se at denne sideforskyvningen av vegen og kryssingen av Skeiselva på alternativt sted medfører vesentlig ny arealbruk, og mener at 2 bokstav d) og 3 bokstav a) ikke kommer til anvendelse for dette planarbeidet. VURDERING: Kommunen vurderer at dette planarbeidet ikke utløser krav om konsekvensutredning, men forutsetter at planbeskrivelsen og ROS-analysen inneholder en god vurdering av relevante konsekvenser for miljø og samfunn jf. pbl 4-2 og 4-3 Kommunen forutsetter at hensynet til barn og unges interesser, kulturmiljøet, støy, avrenning/overflatevann, naturmangfoldet, og trafikksikkerhet gis særlig vekt i planforslaget. Side 34 av 36