NOTAT LANDSKAP INNHOLD

Transkript

1 Oppdragsgiver: Helga Raa Oppdrag: Reguleringsplan m/ku for Raa/Grønnstølen v/fana Stadion Del: Dato: Skrevet av: Guro Steine Kvalitetskontroll: Kjersti I. Vevatne LANDSKAP INNHOLD Forord Mål og metode Overordna landskapstrekk Grøntkorridorer og turmål Planområdet Lokalisering og avgrensing Topografi og landskapskarakter Kulturlandskap og vegetasjon Plantiltakenes utforming og konsekvenser Mulighetsstudier utvikling av planforslaget Konsekvenser for landskap og grøntstruktur Konsekvenser for grøntkorridorer og turmål Kilder...19 Asplan Viak AS - Fabrikkgaten 3 - Postboks 2304 Solheimsviken Bergen - Tlf Faks asplanviak.no

2 FORORD Asplan Viak as er engasjert av Helga Raa mfl. for å utarbeide reguleringsplan for Raa/Grønstølen, Fana bydel i Bergen kommune. Dette notatet inneholder vurderinger av landskapskvaliteter og grøntstruktur jf. Forslag til planprogram utlagt til offentlig høring i mars På dette tidspunktet omfattet planarbeidet områdene avsatt til idrett ved Fana stadion, der Idrettsetaten ønsket å regulere by-arena. På grunn av idrettsarenaens størrelse ble det sammen med varsling om oppstart lagt ut et planprogram med 6 ukers frist iht. gjeldende KU-forskrift. I september 2010 trakk Idrettsetaten seg ut av plansamarbeidet. Grunnlaget for å kreve konsekvensutredning falt dermed bort. I undervegsmøte med Etat for private planer desember 2010 ble kravet om et forenklet tilleggsnotat om landskap og grøntstruktur opprettholdt. Bergen, juni 2012 Guro Steine Landskapsarkitekt MNLA Mats Mastervik Oppdragsleder Landskap 2

3 2 MÅL OG METODE Planområdet ligger i nær tilknytning til den overordnete grøntstrukturen på begge sider av Flyplassvegen og som bl.a. omfatter Skeievatnet, golfbanen og Siljustøl. Den sammenhengende grøntstrukturen strekker seg nordover via Folldalen mot Nordås og Nordåsvatnet. I gjeldende arealdel til kommuneplan er det vist behov for en grøntkorridor gjennom planområdet nordover Folldalen i temakart grøntstruktur. Planområdet inneholder i tillegg regulerte friområder. Det skal gjennomføres en samlet grøntstrukturanalyse som grunnlag for helhetlig utforming og evt. omdisponering av grøntareal i området. Analysen skal se området i en større sammenheng i bydelen og omfatte viktige trekk i eksisterende natur- og kulturlandskap, som topografi og overordnede landskapsformer, stier, grøntkorridorer og turmål, grøntstruktur/vegetasjon, vassdrag/bekker. Analysen vil i hovedsak bygge på tidligere utførte registreringer og analyser i forbindelse med regulering av Råstølen og E39/Rv580 Rådal Sørås. Det gjøres befaringer for å oppdatere materialet. Det skal gjøres en vurdering av planen og enkelttiltakenes konsekvenser for og utforming i forhold til landskapet, herunder fjernvirkning. Tiltakene vil bli visualisert med bruk av 3d (archicad-modell er brukt). Landskap 3

4 3 OVERORDNA LANDSKAPSTREKK I Norsk referansesystem for landskap plasseres planområdet i Landskapsregion 21, Ytre fjordbygder på Vestlandet, underregion 21.5 Bergensbuene. Landskapstype åslandskap, 21- T08-11 Rå i : Landskapskarakter i kortversjon: Samspill mellom åser og sprekkedaler Veksling mellom småskala/storskala By og natur «Få steder i Norge har byplanleggingen vært mer prisgitt de topografiske forutsetninger. Landskapsopplevelsen ligger i variasjonen mellom natur og byelementer, og gir svært variert og mangfoldig landskapsopplevelse. Her er det aldri langt til de flotte og bynære rekreasjonsog turområder.» Viktige overordna landskapselement er Nordåsvatnet og Nordås/Sørås i nord, Skeisåsen/Råvarden og Stendafjellet i sør. Små og store sprekkedaler ligger i nord-sør retning. Folldalen med Folldalselva drenerer sørover fra Nordås / Sørås mot Skeievatnet, og er en del av vassdragssystemet Steinsvikvassdraget som dreier nordover igjen med utløp til Nordåsvatnet. Mens bebyggelse og lokalveier i hovedsak følger åser og daler, ligger Flyplassveien som en fysisk og visuell barriere på tvers av landskapets nord-sør-retninger. Figur 1 Høydelagskart Figur 2 Vassdrag med buffersoner iht. KPA Landskap 4

5 4 GRØNTKORRIDORER OG TURMÅL Det tidligere jordbruksarealet i planområdet er en del av den overordnete grøntstrukturen som krysser Flyplassvegen og omfatter Skeievatnet, golfbanen, Fana stadion og Siljustøl, og som strekker seg nordover via Folldalen og Steinsvikdalen mot Nordåsvatnet. I sør ligger Stendafjellet, Skeisåsen og Hordnesskogen, alle med A-verdi for landskap og friluftsliv i Grønt Atlas. Planområdet er en del av grøntkorridorene som binder sammen disse områdene. Korridoren er vist i temakart grøntstruktur i gjeldende arealdel til kommuneplan. Selve planområdet har C-verdi for friluftsliv i Grønt Atlas. Det er i den sammenheng viktig å peke på at Grønt Atlas inneholder registreringer fra 1993, og at planområdet den gang fremdeles var landbruksområde. Utbyggingen av de nye boligområdene på Råstøl og Steinsviken startet på 2000-tallet. I kommuneplanen for ble også planområdet omdisponert til framtidig boligområde som hhv. B30 (Grønstølen) og B42 (gårdstunet på Rå). Viktigheten av grønne nærområder har økt i takt med fortetting og bebyggelse med høyere utnyttelse. De fleste regulerte boligfelt oppfyller kravene til småbarnslekeplasser, mens den uformelle «100-meterskogen» og balløkka gjerne blir borte når de større, sammenhengende grøntområdene blir utbygd. Som tidligere dyrka mark har planområdet ikke hatt en slik funksjon, men fungert som en del av omrammingen rundt de utbygde områdene. Bortsett fra en mye brukt akebakke ved gårdstunet på Rå, er området ikke et målpunkt i seg selv, men det er viktig å skape sammenheng og tilgjengelighet mellom de ulike turmålene gjennom planområdet. Figur 3 Overordnet grøntstruktur Figur 4 Grøntkorridorer, leke- og oppholdsarealer Landskap 5

6 5 PLANOMRÅDET 5.1 Lokalisering og avgrensing Planområdet ligger i Fana bydel like sør- vest for eksisterende tettbebyggelse rundt Rådalskrysset og Laguneparken. Området omfatter tidligere jordbruksarealer på begge sider av Flyplassvegen, med hovedvekt på dalsøkket nord for vegen. Arealene på nordsiden heter Grønstølen, mens arealene på sørsiden er en del av hovedbruket på Rå. Den nordre delen av planområdet grenser mot det fredete parkanlegget på Siljustøl, de nyere boligområdene på Råstølen, og det mer etablerte boligområdet Holtaåsen / Holtavegen. Flyplassvegen er en betydelig barriere og naturlig grense mellom planområdets nordre og søndre del. Den søndre delen av planområdet grenser mot Siljustølsveien, Grimseidvegen og Fana Stadion. Bakgrunn for planavgrensingen ligger i eiendommenes utstrekning og områdene B30 og B42 avsatt til boligformål i kommuneplanens arealdel. Planområdet omfatter i tillegg tilknytning til eksisterende vegnett fra Harald Sæverudsveg, Siljustølvegen og Grimseidvegen. Figur 5 Ortofoto av planområdet Landskap 6

7 5.2 Topografi og landskapskarakter Planområdet er en del av et overordnet landskapsrom avgrenset i nord av Sørås/Nordås, og i sør av Skeisåsen/Råvarden. I vest åpner landskapsrommet seg mot Skeievatnet og de lavere åsene lengre vest. Landskapet er småskala og mosaikkpreget med vekslende åpne kulturmarker, koller, skogskolt og boligområder. Flyplassveien ligger på tvers over daldraget, og danner en betydelig fysisk og visuell barriere. I mindre skala kan områdene på hver side av veien leses som to mindre landskapsrom. Selve planområdets topografi er udramatisk, lavmælt småskala og typisk for Fana. Høyeste punkt er Folldalsnipa på ca. 75 moh. Terrenget er småkollete med små høydeforskjeller, men med tydelige daldrag i nord sør retning. Hoveddaldraget er Folldalen, med Folldalselva/bekken som er lagt i rør gjennom tidligere fulldyrket mark. Folldalsnipa markerer overgangen mellom det som tidligere var åpent kulturlandskap mot Flyplassveien, og den tett skogkledde og trange Folldalen nordover mot Folldalslia. I denne nordre delen ligger bekkedraget åpent og urørt gjennom tett skog. Det lave relieffet gir ingen partier med storslagen utsikt, og med det heller ingen stor fjernvirkning eller synlighet fra omgivelsene. Det småkuperte terrenget har likevel markerte koller og skråninger som er viktige for områdets karakter, samt nærvirkning og avgrensning mot nærområdene. Det gjelder særlig Folldalsnipa, kollene mot Siljustølsveien og kollen midt i området Grønstølen. Sør for Flyplassveien er «Bakkjen» med det gamle gårdstunet på Rå et markant landskapselement som synes godt fra både Flyplassveien og Siljustølsveien. Vegetasjonen på kollene og i skråningene er viktige som en del av bufferen mellom eldre, etablerte boligområder og ny bebyggelse. Den er også viktig for å opprettholde mosaikk og skala i kulturlandskapet, og som «100- metersskog» og uformelle stier og lekeområder. Området framstår som et grønt kulturlandskap i overgangen mellom tettbebyggelse og de større, sammenhengende grøntstrukturene bestående av Siljustøl, Skeievatnet/golfbanen, og landbruksområdene sør for Flyplassveien. Variasjonen mellom åpen kulturmark og mindre skogkledde koller er et typisk karaktertrekk. Figur 6 Bratthetskartet tydeliggjør planområdets overordnete landskapsform og bratte skrenter Landskap 7

8 Figur 7 Grønstølens kulturlandskap sett mot Råvarden i sør Figur 8 Høydelagskart. Retninger i landskapet vist med pil. Markerte koller vist med skravur Landskap 8

9 5.3 Kulturlandskap og vegetasjon Grønstølen og Rå er tidligere fulldyrka mark med overflatedyrka mark og beitemark i randsonene mot skogsområdene på Siljustøl og Folldalsnipa. Vegetasjonstypene er nå i sterk gjengroing. Tidligere innmark er fuktig, og randsonene i stadig større grad preget av kratt. Kollene mot Råstølen har mer tørre lyng- og blandingsskogsområder. Skrenten opp mot Holtaåsen innerst i Folldalen har en del tett granskog, ellers dominerer lauvskog i avgrensingen mot tilgrensende boligområder. Folldalen har en velutviklet hasselskog med innslag av ask, og med svartordominert skog langs bekken. Den sørvestvendte skråningen mot Holtaåsen og Holtastølen har edellauvskog dominert av hassel, med innslag av ask, hegg, svartor og selje. Skogen er relativt ung, og kommer opp på gjengroende kulturmark. I feltsjiktet inngår typiske kulturmarksarter som rød jonsokblom, jordnøtt, skogfiol, markjordbær, skogburkne, krattmjølke og vivendel. De åpne områdene har opprinnelig vært myrområder som har blitt drenert og fulldyrket. Dybde til fjell varierer fra fjell i dagen til 16 meter. Her dominerer ulike grasarter, men bakken er stedvis også tettvokst av høgstaudene mjødurt og hundekjeks. Den sentrale kollen på Grønstølen er gammel slåttemark/beite som er i ferd med å gro til med hassel, bjørk, einer og trollhegg. I feltsjiktet finnes «blomsterengarter» som slåttestarr, rødsvingel, engrapp, engkvein, gulaks, englodnegras, kystmaure, blåknapp, blåklokke, myrfiol, grasstjerneblom, tepperot, smalkjempe, tveskjeggveronika, firkantperikum, ryllik, knollerteknapp, svart knoppurt. I juni dominerer jordnøtt. I 2005 ble det registrert en bestand med grov nattfiol, en orkide som er typisk for tidlig stadium av gjengroing. Ingen sjeldne eller rødlistede arter ble registrert. Gjengroingen fortsetter, og på sikt vil de gamle kulturmarksartene forsvinne. Ut fra det usammensatte gårdsnavnet Rå, kan man gå ut i fra at gården ble ryddet tidlig, kanskje alt i de første århundrene etter år 0. I mellomalderen lå Rå under prestegodset til Fana kirke. Fra 1659 hadde gården status som enkesete for eventuelle presteenker. I siste halvdel av 1800-talet kom gården i privat eie (Adriansen 2006). Tunet "Bakkjen" på sørsiden av Flyplassvegen består av fire eldre bygg som alle finnes i SEFRAK-registeret. Tunet har også automatisk freda kulturminne en bautastein som trolig daterer seg tilbake til jernalder. Tun og innmark er i kulturminnegrunnlaget ansett å ha høyt potensial for funn av hittil ukjente automatisk freda kulturminne, som hus-strukturer, graver, kokegroper, avfallsmødding og jordbruksspor. I mai 2012 gjennomførte Hordaland fylkeskommune arkeologiske undersøkelser. Resultatene og rapport er ikke ferdigstilt, men fylkeskommunen har gitt opplysninger om at det ble påvist spor etter forhistoriske åkerlag. De er å anse som automatisk fredete kulturminner etter Kulturminneloven (pers med Jostein Aksdal, Hordaland fylkeskommune). Planområdet grenser til Siljustøl, som er fredet iht. lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr og 19. Anlegget er ikke en del av det tradisjonelle jordbrukskulturlandskapet, men er en landskapspark på vel 170 mål, opparbeidet rundt komponistens hjem og virksomhet. Landskap 9

10 NOTAT Figur 9 Gammel slåttemark/beite, gammel fulldyrka myr, og edellauvskog. Holtaåsen i bakgrunnen mot nord Figur 10 Bunnvegetasjon langs bekken Figur 11 Bekken fra åpent løp til lukka rør gjennom planområdet Figur 12 Gårdstunet «Bakkjen» på Rå Landskap 10

11 6 PLANTILTAKENES UTFORMING OG KONSEKVENSER 6.1 Mulighetsstudier utvikling av planforslaget Det er over lang tid og flere møter med kommunen gjennomført mulighetsstudier med utgangspunkt i en rekke rammebetingelser som legger føringer for utvikling av planområdet. De viktigste av disse er: Oppfylling av terreng iht. plan fore39/rv580 Rådal Sørås Støy og forurensning fra Flyplassveien Vegadkomst gjennom etablerte boligområder Regulerte grøntområder og sammenhengende grønnstruktur i området Rammebetingelser i kommuneplanens arealdel (utnyttelsesgrad, parkeringsdekning etc.) Grunnforhold Flyplassveien som fysisk og visuell barriere Planområdet inngår i de områdene langs bybanen der kommunens planetat har signalisert at de ønsker en høyere tetthet enn det kommuneplanens bestemmelser for området per i dag tilsier. Gjennom arbeidet med mulighetsstudiene ble det tidlig gjort et valg om å se på B42 sør for Flyplassvegen og B30 nord for Flyplassveien som adskilte boligområder. Den viktigste grunnen til det er Flyplassveiens barrierevirkning, som vil bli forsterket av behovet for høye støyskjermer på begge sider av veien. I tillegg skiller B42 seg fra resten av planområdet pga. kulturminneinteressene knyttet til tunet "Bakkjen", og at området må ha adkomst fra Grimseidvegen. Med Flyplassveien som dominerende barriere på tvers av planområdet er det gjort et valg der strukturene som skal binde sammen nord- og sørsiden, som veger, gang/sykkelforbindelser og overordnet grøntstruktur, er lagt til ytterkantene av planområdet. Grøntstrukturen blir ivaretatt i en omramming av planområdet der de visuelt viktigste kollene og vegetasjonsområdene inngår. De sentrale delene av Grønstølen er fylt opp og flatet ut iht. til reguleringsplan for E39/Rv580, se modellfoto under. Figur 13 Eksisterende terreng Figur 14 Nytt terreng etter oppfylling og utflating Landskap 11

12 Figur 15 Skjema som viser overordnet grep for grøntstruktur som omramming rundt byggeområdene. Bekkedraget som løper i Folldalen er åpent fra nord og sørover til tidligere dyrka mark i det punktet Folldalen åpner seg. Derfra er det lagt i rør under mark og Flyplassvegen, og dukker ikke opp igjen før på sørsiden. I sammenheng med at store deler av området vil fylles opp med flere meter som en del av utbyggingstiltaket, vil det kreve tiltak langt inn i den urørte delen av dalføret å løfte bekken opp i dagen igjen. I mulighetsstudiet har strategien vært å håndtere selve bekken i rørsystemet, mens lokalt overvann og flomveier på nytt terrengnivå håndteres lokalt, for eksempel gjennom såkalte wadi, grunne, grasvokste vannveger med lite fall som fylles med vann i våte perioder, og regnbed, bestående av planter som tåler å stå i vann i en periode, og som bidrar til å fordrøye og rense overvannet. Landskap 12

13 En av utfordringene for områdene nord for Flyplassveien er at vegen som støykilde ligger mot sør. For å få tilfredsstillende støyforhold er det, i tillegg til høy støyskjerm, nødvendig å trekke bebyggelsen langt fra vegen, noe som har redusert boligområdets størrelse i vesentlig grad. Skjemaet under viser hvordan prinsipper for støyhåndtering, sol/skygge og utsikt har lagt premissene for organisering, plassering og høyde på bebyggelsen: Figur 16 Skjema for plassering og utforming av bebyggelse Med utgangspunkt rammebetingelsene over er det over tid utviklet et plangrep der ulike deler av planområdet har fått en bebyggelsesstruktur tilpasset stedsforholdene. sol/skygge på regnbart areal 21.mars kl. 15 Landskap 13

14 Den sentrale delen av hovedfeltet B30 Grønstølen ligger på en samlet, oppfylt flate omgitt av vegetasjonskledde skråninger. Bebyggelsen ligger som punkthus i et grønt og tilnærmet bilfritt miljø med adkomst og parkering i ytterkant. Byggehøydene trappes slik at husene nærmest støyskjerm/flyplassvegen er lavest, og bebyggelsen innerst i dalen høyest, med Folldalsnipa i ryggen. I det skrånende terrenget mot Siljustøl i vest er det lagt blokkbebyggelse der terrengforskjellene tas opp i bygget. De mest visuelt eksponerte kollene er også mest støyutsatt, og er satt av som friområder sammen med områdene regulert til friområde i plan for Råstølen. Overfor det skrånende terrenget opp mot Holtastølen er Holtastølens bebyggelsesstruktur videreført med en fortetting med enebolig og rekkehus på eiendommen gnr 119 bnr 295 og 395 nærmest Flyplassveien. Selve skråningen er satt av til friområde med gangveger mellom Grønstølen og Holtastølen. På sørsiden av Flyplassvegen bevares selve våningshuset på tunet Bakkjen. Uthusene erstattes av ny boligbebyggelse som trappes ned i terrenget og mot våningshuset. Akebakken foran våningshuset og området med åkerfunn bevares som grønn forgrunn for tunet med den fredede bautasteinen. Det har vært sett på muligheter for tilkomst til byggeområdene både fra Siljustølsvegen, Holtavegen og Harald Sæverudsveg. Harald Sæverudsveg er den eneste som har tilfredsstillende standard til å håndtere flere boliger, men forslaget om å knytte et større utbyggingsområde til vegen er møtt med protester fra området. Planforslaget presenterer et forslag til adkomst til planområdet der de ulike delene av planområdet har tilkomst fra hhv. Siljustølvegen, Holtavegen, Harald Sæverudsveg og Grimseidvegen: Adkomst til hovedfeltet innenfor B30 foreslås via Siljustølvegen. Vegen oppgraderes med to felt samt gang- og sykkelveg, over Flyplassvegen reserveres eksisterende bro gang/sykkel, mens det bygges ny bro for kjøreveg. Harald Sæverudsveg foreslås som adkomst til to boligbygg med totalt ca. 30 enheter, Siljustølsvegen oppgraderes til kjøreveg med fortau fram til avkjørsel til nye bygg ca. ved Siljustøl. Holtavegen foreslås som adkomst til rekkehus i en etasje på gnr 119 bnr 295 og 395, 8 enheter Grimseidvegen foreslås som adkomst til to boligbygg i B42, totalt ca. 21 enheter. Fordelingen gjør at de ulike delene av planområdet både i adkomstforhold, form og uttrykk knytter seg til sine tilgrensende boligområder, samtidig som man slipper å bruke store arealer og for å gi hele planområdet en felles ny vegadkomst. Løsningen sparer også de grønne skråningene som danner rammen om det sentrale nye feltet for store terrenginngrep som følge av veg i sterkt skrånende terreng, og gir alle feltene muligheter for universelt utformet tilkomst. Landskap 14

15 NOTAT 6.2 Illustrasjonsplanen Figur 17 Opprisset nord sør gjennom Folldalen viser at bebyggelsen følger landskapets hovedretning og bevegelse. Markerte koller med fjernvirkning er bevart. Figur 18 Oppriss vest - øst gjennom Grønstølen. Landskap 15

16 6.4 Konsekvenser for landskap og grøntstruktur Det er gjort en vurdering av planen og enkelttiltakenes konsekvenser for og utforming i forhold til landskapet, herunder fjernvirkning. Tiltakene er visualisert i 3d med bruk av archicad-modell. Modellen er brukt som verktøy i utformingen av planforslaget, og er ikke en fullverdig presentasjonsmodell. Det er også utarbeidet fotomontasjer. Den største konsekvensen for overordna landskapstrekk og grøntstruktur i bydelen ligger vedtatt i gjeldende kommuneplan, der B30 og B42 er avsatt til byggeområder i arealdel. Området ligger i dag i overgangen mellom tettbebyggelsen rundt Lagunen og skogs- og kulturlandskapene på sørsiden av Flyplassvegen. Flyttingen av grensen mellom de grønne LNF-områdene og tettbebyggelsen rundt Laguneparken er en planlagt utvikling i området. Innenfor byggeområdene er vegetasjonen på kollene og i skråningene opprettholdt som en del av bufferen mellom eldre, etablerte boligområder og ny bebyggelse. Den er også viktig for å opprettholde mosaikk og skala i kulturlandskapet, og som «100-metersskog», uformelle stier og lekeområder. Ny bebyggelse underordner seg de overordnede landskapstrekkene ved at hoveddelen er lagt til tidligere dyrka mark i dalbunnen, og at ingen bygg får ha byggehøyder over omkringliggende kollers toppunkt. Fjerning av den sentrale kollen og oppfylling av terreng på Grønstølen til en flate har små konsekvenser for overordnet landskap. Den oppfylte delen vil fremdeles danne bunnen i det overordnede daldraget. Bebyggelsen vil følge daldragets hovedretning og bevegelse i plassering og byggehøyder. Den tyngste bebyggelsen med byggehøyder inntil 5 etasjer ligger lengst inn mot Folldalen, bebyggelsen trappes ned mot 2 etasjer mot Flyplassvegen. De lange, høye støyskjermene langs Flyplassvegen vil kunne oppleves som den største konsekvensen for eksisterende landskap. Skjermene vil forsterke Flyplassvegen som visuell barriere, og i større grad skape to atskilte landskapsrom sør og nord for vegen. Beregninger viser at skjermene må være 4m høye og ligge på begge sider av vegen. Skjermene vil også forandre opplevelsen av landskapet sett fra kjørende på veg i betydelig grad, selv om de ligger godt tilbaketrukket fra veg for å gi plass til gang/og sykkelveger på begge sider. Figur 19 Snitt gjennom Flyplassvegen med støyskjermer Landskap 16

17 Figur 20 Volumstudie for Grønstølen vist i 3-d modell Figur 21 Volumstudie for Rå vist i 3-d modell Figur 22 Fotomontasje på bakgrunn av volumstudie for ny bebyggelse i tunet Bakkjen Figur 23 Fotomontasje på bakgrunn av volumstudie for ny bebyggelse på Grønstølen Landskap 17

18 6.5 Konsekvenser for grøntkorridorer og turmål Overordnet grøntstruktur er beskrevet ivaretatt i skråningene som omrammer planområdet. Internt i planområdet på Grønstølen er det vektlagt å opparbeide ny grøntstruktur på oppfylte steinmasser, og kontakt ut mot den overordnede grøntstrukturen. Det viktigste plangrepet er det gjennomgående grøntdraget øst vest, som i tillegg til å være samlende for bebyggelsen skal inneholde gangveg/snarveg og kunne fungere som fordrøyningsareal for overvann. Planområdet nord for Flyplassvegen vil bli sprengt ned og myr masseutskiftet. På grunn av masseutskifting og oppfylling av terrenget er det ikke mulig å gjenåpne bekkedraget gjennom planområdet. Dagens overvannsledning fjernes og erstattes av ny i forbindelse med masseutskiftningen, og overvann fra området ledes til avløp i eksisterende bekker mot Skeievatnet i området sør for Flyplassvegen. Som en slags erstatning for gjenåpning av bekken er det lagt til rette for at det kan etableres regnbed for fordrøyning av overvann i den sentrale, felles grøntkorridoren. (Se VA-rammeplan for detaljer om overvannshåndtering.) Lengst inn i Folldalen legges kvartalslekeplass på oppfylt terreng, i overgangen mot opprinnelig terreng og vegetasjon. Det er lagt inn gang- og turveger i grøntarealer og friområder både øst-vest og nord-sør for å øke tilgjengeligheten både til-fra og gjennom området. Planforslaget vil bidra til bedre turvegforbindelser både i og gjennom planområdet, både øst/vest og nord/sør. Ingen eksisterende målpunkt berøres av planen, men det skapes nye oppholdsarealer og ferdselsarealer på tidligere lite tilgjengelig jordbruksareal. Figur 24 Prinsippskisse grøntstruktur og gangveger Landskap 18

19 7 KILDER Aall, Løkeland og Ragde a/s, Bergen Tomteselskap AS. Steinsvik Sørås Rå. Arealanalyse Asplan Viak as, bergen kommune. Arealanalyse sør for Flyplassvegen Grønt Atlas, Bergen kommune 1993 Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for bybanetrase, 2000 Reguleringsplan for Bybanen, 2010 Statens vegvesen Region vest. E39 Rådal Sørås. KU Deltemarapporter for kulturminner og kulturmiljø, landskap, nærmiljø, naturmiljø i Landskapskartlegging av Hordaland fylke. Landskapstypeklassifisering innland. Aurland naturverkstad, rapport Landskap 19