Tittel: Bestrålingsinnretning for bestråling av menneskelig hud. Oppfinnelsen vedrører en bestrålingsinnretning ifølge ingressen til patentkrav 1.

Transkript

1 1 Tittel: Bestrålingsinnretning for bestråling av menneskelig hud Beskrivelse Oppfinnelsen vedrører en bestrålingsinnretning ifølge ingressen til patentkrav 1. Det er kjent at bestemte celler i huden kan stimuleres til økt kollagen- og elastindannelse samt til dannelse av enzymer som er vesentlig ansvarlig for hudstrukturene. Dette blir oppnådd ved anvendelse av apparater for hudpleie ved hjelp av lysbølger i området 0 til 700 nm. Denne prosessen blir oppnådd ved stimulering av blodkarveggene i huden og fører til en oksygenberikning samt en bedre avgiftning av huden. Hydreringen øker og hudens evne til å holde på fuktighet forbedres. Økende celleaktivitet, forbedret naturlig cellereparasjon samt cellefornyelse fører til at det skapes et sunnere hudbilde. For å reprodusere denne effekten i en solseng, er det kjent å anvende lavtrykkslamper i UV-bestrålingsapparater, hvorved disse lampene er konstruert på en slik måte at de har et slikt spekter at det gir seg meget lave strålingsandeler i UV-området, men likevel overveiende andeler i det infrarøde området mellom 600 og 60 nm. 2 Ved undersøkelser i forbindelse med de kjente lavtrykkslampene er det likevel fastslått at det til syvende og sist ikke oppnås noen nevneverdige resultater som medfører den forannevnte hudforbedringseffekten. Videre er det fastslått at det ved bestrålingsapparater basert på lavtrykkslampeteknikk oppstår et problem med det for øyet at disse lampene ikke avgir noen tilstrekkelig varme, noe som gjør at velværeaspektet under bruken arter seg som problematisk. Fra WO 97/96 A1 fremgår det allerede en terapeutisk bestrålingsinnretning for bestråling av menneskelig hud. Den kjente innretningen har et flertall filtre som slipper igjennom stråling i bølgelengdeområdet mellom 600 og 700 nm. 3 Den foreliggende oppfinnelsens oppgave er nå å tilveiebringe en bestrålingsinnretning for den innledningsvis nevnte anvendelsen, med hvilken det kan oppnås hudforbedringseffekter og hvor det under bruken gir seg en følelse av velvære for brukeren.

2 2 Den førnevnte oppgaven blir ifølge oppfinnelsen løst ved trekkene i patentkrav 1. I sammenheng med den foreliggende oppfinnelsen er det fastslått at hudforbedringseffektene ikke oppstår ved bruk av lavtrykkslampeteknikken, da de kjente lampene riktignok avgir stråling i bølgelengdeområdet mellom 0 nm og 700 nm, men lampene har likevel bare til sammen effektverdier fra 70 til 1 W/m 2. I sammenheng med den foreliggende oppfinnelsen er det oppdaget at de innledningsvis nevnte hudforbedringseffektene til syvende og sist blir oppnådd i bølgelengdeområdet mellom 0 nm og 700 nm, når strålingseffekten i det førnevnte bølgelengdeområdet er større enn 40 W/m 2. Denne strålingseffekten refererer derved til en avstand på minst cm eller mer fra den aktuelle lampen. Den førnevnte effekten kan uten videre oppnås med en høytrykks- eller maksimaltrykksgassutladningslampe. Da lamper av den førnevnte typen arbeider ved høy temperatur, kan det også sikres en tilstrekkelig varmeutvikling ved anvendelsen, slik at brukerens velværeaspekt blir oppnådd. Da gassutladningslamper på grunn av gasser hhv. fyllstoffer som befinner seg i lampen, vanligvis genererer et spekter som har tydelige strålingstopper også under 0 nm, er det for å utelukke påvirkning spesielt fra UV-stråling fortrinnsvis tilveiebrakt en tilsvarende filterinnretning. 2 I forbindelse med den foreliggende oppfinnelsen er det en spesiell fordel hvis bestrålingslampen er tilveiebrakt i en reflektorinnretning som er tilordnet en kjøleinnretning. Ved dette har reflektorinnretningen en reflektor, i hvilken bestrålingslampen er anordnet. I tillegg har reflektorinnretningen fortrinnsvis også filterinnretningen. 3 Fordelen med den foreliggende oppfinnelsen består i at reflektorinnretningen ifølge oppfinnelsen i form og størrelse prinsipielt kan tilsvare en reflektorinnretning som ifølge teknikkens stand for solsenger blir anvendt for ansiktsbruning. Den kjente reflektorinnretningen for ansiktsbruning kan uten videre skiftes ut med en reflektorinnretning ifølge oppfinnelsen. Dette gjør det mulig å ombygge kjente UV-solsenger ifølge oppfinnelsen. I sammenheng med ombygningen av reflektorinnretningen må da fortrinnsvis også UVlavtrykkslampene som finnes i solsengene, skiftes ut med de tidligere nevnte

3 3 lavtrykkslampene, som i alle tilfeller stråler i bølgelengdeområdet for infrarødt lys. For å kunne utnytte hudforbedringseffekten ifølge oppfinnelsen så godt som mulig, må fortrinnsvis mindre enn %, foretrukket mindre enn % og særlig mindre enn % av den filtrerte strålingen forekomme i bølgelengdeområdet mindre enn 0 nm. Dermed kan hoveddelen av strålingen konsentreres i bølgelengdeområdet mellom 0 nm og 700 nm. Filterinnretningen i reflektorinnretningen ifølge oppfinnelsen er fortrinnsvis tilformet slik at etter filtrering mer enn 0 %, foretrukket mer enn 70 % og særlig mer enn 80 % av den filtrerte strålingens strålingseffekt forekommer i bølgelengdeområdet større enn 00 nm. Foretrukket er det slik at UV-stråling ikke eller kun i svært liten grad forekommer (i alle fall mindre enn %). En ytterligere optimering av strålingseffekten i bølgelengdeområdet foretrukket ifølge oppfinnelsen gir seg ved at filterinnretningen filtrerer bestrålingslampens stråling i bølgelengdeområdet mindre enn 70 nm og/eller større enn 70 nm, fortrinnsvis større enn 700 nm. 2 I sammenheng med den foreliggende oppfinnelsen er det for øvrig fastslått at det oppnås spesielt gode hudforbedringseffekter hvis strålingseffekten til den filtrerte strålingen fra en bestrålingslampe (målt i en avstand på mer enn cm fra bestrålingslampen, spesielt i en avstand på omtrent 40 cm fra bestrålingslampen) kontinuerlig, dvs. uten avbrudd utgjør a) mer enn 2 W/m 2 i bølgelengdeområdet fra 600 nm til 670 nm og/eller b) mer enn 4 W/m 2 i bølgelengdeområdet fra 600 nm til 660 nm og/eller c) mer enn 6 W/m 2 i bølgelengdeområdet fra 600 nm til 6 nm og/eller d) mer enn 8 W/m 2 i bølgelengdeområdet fra 600 nm til 6 nm og/eller e) mer enn W/m 2 i bølgelengdeområdet fra 600 nm til 6 nm og/eller f) mer enn 12 W/m 2 i bølgelengdeområdet fra 600 nm til 6 nm og/eller g) mer enn 14 W/m 2 i bølgelengdeområdet fra 600 nm til 60 nm og/eller h) mer enn 16 W/m 2 i bølgelengdeområdet fra 600 nm til 604 nm og/eller i) mer enn 17 W/m 2 i bølgelengdeområdet fra 600 nm til 603 nm.

4 4 De følgende effektangivelsene referer alltid til den filtrerte strålingseffekten målt i en avstand på minst cm fra bestrålingslampen, spesielt i en avstand på omtrent 40 cm fra bestrålingslampen. Ved en slik strålingseffektfordeling i det relevante bølgelengdeområdet mellom 90 og 700 nm ligger strålingseffekten over 00 W/m 2, fortrinnsvis over 700 W/m 2 og særlig over 800 W/m 2. Ved en spesielt foretrukket utførelsesform er det i området mellom 90 nm og 700 nm oppnådd en strålingseffekt på ca. 900 W/m 2. Ved en slik effekt i det nevnte bølgelengdeområdet kunne det fastslås betydelige hudforbedringseffekter. 2 I sammenheng med den foreliggende oppfinnelsen er det tilveiebrakt at filterinnretningen minst har en filterskive som filtrerer stråling i bølgelengdeområdet inntil 0 nm, fortrinnsvis inntil 70 nm og særlig inntil 80 nm. De førnevnte bølgelengdeområdene utelukker ikke at det prinsipielt også kan være tilveiebrakt en filtrering i området over 80 nm og/eller under 600 nm. Med filtrering er det ment en blokkering hhv. refleksjon av tilsvarende stråling. I tillegg kan det være tilveiebrakt at filterskiven filtrerer stråling i bølgelengdeområdet over 7 nm, spesielt også over 700 nm. For dette kan det prinsipielt også brukes en ytterligere filterskive. I tillegg kan det være tilveiebrakt at filterinnretningen har et skråstilt filterspeil, som transmitterer en stråling i bølgelengdeområdet inntil 0 nm, fortrinnsvis inntil 70 nm og særlig inntil 80 nm og/eller i bølgelengdeområdet over 7 nm, særlig over 700 nm, og som ellers reflekterer. I stedet for et skråstilt filterspeil kan det også være tilveiebrakt en tilsvarende filterskive som er anordnet loddrett på hovedstråleretningen, som bare slipper igjennom stråling i det ønskede bølgelengdeområdet fra 80 nm til 7 nm hhv. i mellomliggende områdeintervaller, mens stråling i andre bølgelengdeområder blir blokkert. Det er selvfølgelig at også et ytterligere utvalg er mulig innenfor de førnevnte områdegrensene, slik at det for eksempel i området mellom 90 nm og 700 nm eller i området mellom 600 nm og 700 nm kan slippes igjennom tilsvarende stråling. 3 Videre kan også selve reflektoren høre til filterinnretningen og ved hjelp av et tilsvarende belegg og/eller materialvalg transmittere stråling i

5 bølgelengdeområdet inntil 0 nm, fortrinnsvis inntil 70 nm og særlig inntil 80 nm og/eller i bølgelengdeområdet over 7 nm, spesielt inntil 700 nm, og ellers reflektere hhv. blokkere. Dermed blir da det ønskede bølgelengdeområdet allerede tilsvarende filtrert ved hjelp av reflektoren. Til syvende og sist blir det i sammenheng med den foreliggende oppfinnelsen anvendt en ny reflektor som er tilsvarende belagt, som reflekterer lys fortrinnsvis i området mellom 0 og 7 nm. Spesielt blir UV-lys ikke eller kun i liten grad reflektert. I tillegg blir det som lyskilde fortrinnsvis anvendt en spesiell stråler basert på tilsvarende magnetisk forkobling - med maksimal effekt i det synlige lyset og et optimert spekter i området til det infrarøde lyset. Ved dette må kjølingen ved hjelp av den tidligere nevnte kjøleinnretningen fortrinnsvis tilpasses på en slik måte at stråleren kan oppnå en levetid på minst 00 timer innenfor de termiske grensene. Videre anvendes det fortrinnsvis minst én ny filterskive, som fortrinnsvis filtrerer en tilsvarende stråling i bølgelengdeområdet mellom 80 nm og 700 nm. 2 Den foretrukne anvendelsen av den foreliggende oppfinnelsen er, slik det er nevnt tidligere, i en såkalt sol- eller strålingsseng. Ved dette dreier det seg om et såkalt tunnelapparat med underkonstruksjon og en overdel hengslet på underkonstruksjonen, hvorved reflektorinnretningen da i det minste er tilveiebrakt i overkonstruksjonens ansiktsområde. Selv om det prinsipielt er mulig å anordne et flertall reflektorinnretninger ifølge oppfinnelsen i underkonstruksjonen og/eller i overdelen slik kan det for eksempel over hele lengden være tilveiebrakt et flertall tilsvarende reflektorinnretninger under liggeflaten i underkonstruksjonen og/eller også i overdelen, er det i og for seg foretrukket at det bare er tilveiebrakt én reflektorenhet, og da kun i overkonstruksjonens ansiktsområde. Det øvrige området på tunnelens overhhv. underside er fortrinnsvis utstyrt med langstrakte lavtrykkslamper, som i alle fall også avgir stråling i bølgelengdeområdet mellom 0 nm og 700 nm. 3 Da gassutladningslamper blir svært varme under driften, er det, slik det allerede er nevnt, tilordnet en kjøleinnretning til reflektorinnretningen. For i alle fall å unngå forbrenninger spesielt i sol- hhv. bestrålingssenger, hhv. tunnelapparater, er det tilveiebrakt en strålingsgjennomtrengelig beskyttelsesskive som ved en luftspalte har en avstand til reflektorinnretningen. For dette er det tilveiebrakt en

6 6 ytterligere kjøleinnretning for gjennomføring av et kjølemedium gjennom luftspalten. På denne måten kan det sikres at reflektorinnretningsområdet ved hjelp av den avkjølte beskyttelsesskiven ikke blir for varmt, og at det uten videre er mulig for brukeren å berøre dette området. Det påpekes uttrykkelig at alle områdeangivelser angitt foran og i det følgende omfatter alle mellomområder samt enkeltverdier som ligger innenfor områdegrensene, også når disse ikke er enkeltvis angitt. Til syvende og sist er alle mellomintervaller og enkeltverdier som ikke er enkeltvis angitt innenfor de angitte områdegrensene, å betrakte som vesentlige for oppfinnelsen. Ytterligere trekk, fordeler og anvendelsesmuligheter for den foreliggende oppfinnelsen gir seg ut fra den følgende beskrivelsen av utførelseseksempler ved hjelp av tegningen og ut fra selve tegningen. Ved dette danner alle beskrevne og/eller illustrerte trekk alene eller i ønsket kombinasjon den foreliggende oppfinnelsens gjenstand, uavhengig av disses sammendrag i patentkravene eller deres tilbakehenvisninger. 2 3 Her viser Fig. 1 en skjematisk perspektivvisning av en første utførelsesform av en bestrålingsinnretning ifølge oppfinnelsen, Fig. 2 en skjematisk perspektivvisning av en andre utførelsesform av en bestrålingsinnretning ifølge oppfinnelsen, Fig. 3 en skjematisk visning av en reflektorinnretning med tilordnet kjøling, Fig. 4 en skjematisk fremstilling av en første utførelsesform av en reflektorinnretning ifølge oppfinnelsen, Fig. en skjematisk fremstilling av en andre utførelsesform av en reflektorinnretning ifølge oppfinnelsen, Fig. 6 en skjematisk fremstilling av en tredje utførelsesform av en reflektorinnretning ifølge oppfinnelsen,

7 7 Fig. 7 en skjematisk fremstilling av en fjerde utførelsesform av en reflektorinnretning ifølge oppfinnelsen, Fig. 8 en fremstilling av strålingseffekten for en bestrålingsinnretning ifølge oppfinnelsen og for en bestrålingslampe som hører til teknikkens stand, i forhold til bølgelengden, Fig. 9 en tabell over strålingseffekten for bestrålingsinnretningen ifølge oppfinnelsen og for en bestrålingslampe som hører til teknikkens stand, i bølgelengdeområdet mellom 00 nm til 69 nm, og Fig. en tabell over strålingseffekten for bestrålingsinnretningen ifølge oppfinnelsen og for en bestrålingslampe som hører til teknikkens stand, i bølgelengdeområdet mellom 660 nm til 800 nm. 2 I fig. 1 er det vist en bestrålingsinnretning 1 for bestråling av menneskelig hud, tilformet som en sol- eller bestrålingsseng. Ved bestrålingsinnretningen 1 dreier det seg om et såkalt tunnelapparat, som har en underkonstruksjon 2 med liggeflate 3 og en svingbar overdel 4 som er hengslet til understellet 2. Overdelen 4 kan svinges ned mot underkonstruksjonen 2, slik at det danner seg en tunnel der brukeren befinner seg under driften. Under liggeflaten 3 i underkonstruksjonen 2 og i overdelen 4 befinner det seg i det foreliggende tilfellet langstrakte lavtrykkslysstofflamper, som avgir stråling også i det infrarøde området. For øvrig befinner det seg i overdelen, med unntak av ansiktsområdet, likeledes et flertall lavtrykkslysstofflamper, som også avgir stråling i det infrarøde området. 3 I ansiktsområdet 6 til bestrålingsinnretningens 1 overdel 4 befinner det seg en reflektorinnretning 7. Til reflektorinnretningen 7 er det tilordnet en kjøleinnretning som ikke er vist. For øvrig har reflektorinnretningen 7 en reflektor 8, minst én bestrålingslampe 9 som er tilformet som en høytrykks- eller maksimaltrykksgassutladningslampe, og en filterinnretning for filtrering av strålingen som stråler ut fra bestrålingslampen 9. Filterinnretningen er i det foreliggende tilfellet tilformet slik at stråling fra bestrålingslampen 9 i bølgelengdeområdet mindre enn 0 nm i alle fall blir filtrert. Utover dette er

8 8 strålingseffekten til den filtrerte strålingen fra bestrålingslampen 9 målt i en avstand på cm eller mer, større enn 40 W/m 2. I fig. 2 er det vist en utførelsesform hvor det i bestrålingsinnretningens 1 overdelsområde 4 er tilveiebrakt ikke bare én, men et flertall reflektorinnretninger 7. I det viste utførelseseksemplet er det tilveiebrakt åtte reflektorinnretninger 7 som er anordnet parvis. Ved en ikke vist utførelsesform er det tilveiebrakt et antall reflektorinnretninger 7 henholdsvis i både overdelen og underkonstruksjonen. I fig. 3 er det vist skjematisk en reflektorinnretning 7 i innmontert tilstand i overdelen 4. Ved monteringssituasjonen som er vist i fig. 3, befinner det seg under reflektorinnretningen 7 en strålingsgjennomtrengelig beskyttelsesskive 11, som har en avstand til reflektorinnretningen 7 slik at det gir seg en luftspalte 12. Mens reflektorinnretningen 7 som sådan blir kjølt av den ikke viste kjøleinnretningen, ledes også et kjølemedium gjennom luftspalten 12, slik at beskyttelsesskiven 11 ikke når en for høy temperatur. Kjølingen som sådan blir vist skjematisk ved pilene 13, 14. Ved dette er det klart at for eksempel reflektorens kjøling ikke må skje på den viste måten. Til syvende og sist er reflektorinnretningens kjøling 13 og beskyttelsesskivens 11 tilleggskjøling sikret ved luftspalten 12, slik at beskyttelsesskiven 11 ikke overskrider en høyere temperatur enn 40 C. 2 3 Selve bestrålingslampen 9 er fortrinnsvis tilformet som en høytrykksgassutladningslampe og har i driftstilstanden et driftstrykk på i alle fall mer enn bar. Driftstrykket ligger fortrinnsvis omtrent på 40 bar, hvorved gassfyllingstrykket i frakoblet tilstand ligger på ca. 8 bar. Tenningen av gassen som befinner seg i bestrålingslampen 9, for å generere en lysbue skjer ved anlegg av en tennspenning mellom og 40 kv. Styringen av tenningsprosessen og den påfølgende driften skjer ved et ikke vist konvensjonelt forkoblingsapparat, hvorved tenningen skjer ved et tennapparat, eller ved et elektronisk forkoblingsapparat. For øvrig kan bestrålingslampen 9 også være dimbar via forkoblingsapparatet. For dette er det tilveiebrakt en tilsvarende styring og regulator, samt minst én tilsvarende bryter. For øvrig er forkoblingsapparatet koblet til bestrålingslampen 9. Selve bestrålingslampen 9

9 9 har en slik fyllgass som bruker en maksimal ytelse av synlig lys med et optimert spekter i det infrarøde området som lyskilde. Bestrålingslampens fylling har i det foreliggende tilfellet, som allerede nevnt, kvikksølv. Dessuten er det tilveiebrakt mindre andeler natriumjodid og scandiumjodid. Kjølingen av spesielt reflektorinnretningen 7 må velges slik at driftstiden for bestrålingslampen 9 minst når 00 timer. Reflektorinnretningen 7 har i det foreliggende tilfellet en slik filterinnretning som filtrerer bestrålingslampens 9 stråling i alle fall i bølgelengdeområder mindre enn 0 nm. Ved utførelsesformen som er vist i fig. 4, har reflektorinnretningen 7 en reflektor 8 tilformet som en aluminiumsreflektor, til hvilken et skråstilt filterspeil er tilordnet, der det fortrinnsvis dreier seg om et dielektrisk speil. Dette filterspeilet transmitterer stråling i området mellom 0 til 80 nm og større enn 7 nm, mens stråling i området mellom 80 nm og 7 nm blir reflektert. Det reflekterte området kan prinsipielt også ligge mellom områdegrensene mellom 80 nm og 7 nm, altså for eksempel mellom 80 nm til 700 nm eller mellom 600 nm til 700 nm. Fordelen med denne utførelsesformen består i at kun den ønskede strålingen blir reflektert, det foreligger altså ingen øvrig strøstråling. I alle fall dreier det seg om et til sammenligning kaldt lys. 2 Ved utførelsesformen som er vist i fig., er det tilveiebrakt en reflektor 8 tilformet som en glassreflektor. Glassreflektoren reflekterer stråling i bølgelengdeområdet mellom 80 og 7 nm. Også her gjelder det at alle delområder innenfor de angitte områdegrensene er mulige. Dessuten er det tilveiebrakt en filterskive 16 som transmitterer stråling i området større enn 80 nm. Herved er det slik at stråling reflektert av glassreflektoren, som kommer igjennom filterskiven 16, avgis i det ønskede bølgelengdeområdet. Stråling (strølys) som ikke blir reflektert av glassreflektoren og kommer igjennom filterskiven 16, har en bølgelengde på større enn 80 nm. Denne utførelsesformen utpreger seg ved at den på en enkel måte kan innbygges i en eksisterende solseng. På grunn av strølysandelen er lyset ikke så kaldt som ved utførelsesformen ifølge fig Ved utførelsesformen ifølge fig. 6 er det tilveiebrakt en reflektor 8 tilformet som en aluminiumsreflektor, som reflekterer i bølgelengdeområdet større enn 0

10 nm. Dessuten er det tilveiebrakt en filterskive 16 som transmitterer i bølgelengdeområdet større enn 80 nm. Derved oppstår det bak filterskiven 16 en stråling i bølgelengdeområdet større enn 80 nm. Utførelsesformen som er vist i fig. 7, tilsvarer den som er vist i fig. 6, hvorved det er tilveiebrakt en ytterligere filterskive 17. Denne blokkerer stråling i området større enn 7 nm, fortrinnsvis større enn 700 nm. På denne måten oppstår det en transmittert stråling gjennom begge filterskivene 16, 17 i bølgelengdeområdet mellom 80 nm og 7 nm til 700 nm. Det er klart at de viste reflektorinnretningene 7 kun er foretrukne utførelseseksempler og at ytterligere reflektorinnretninger 7 med tilsvarende filterinnretning uten videre er mulige. I fig. 8 er det vist et diagram hvor strålingseffekten er inntegnet i W/m 2 på Y- aksen i forhold til bølgelengden λ i nm på X-aksen. Ved dette refererer strålingseffekten til en avstand på minst cm eller mer fra bestrålingslampen 9. Til syvende og sist skal denne gjengi den respektive strålingseffekten som virker på en bruker som ligger på en bestrålingsinnretnings 1 liggeflate 3 og som bestråles av en reflektorinnretning 7, hhv. den tilhørende bestrålingslampen 9. 2 I fig. 8 er det for det første med en heltrukken linje vist strålingseffekten til en bestrålingsinnretning 1 ifølge oppfinnelsen, mens den stiplede linjen viser bestrålingseffekten til en lampe som hører til teknikkens stand, og som arbeider med lavtrykksteknikk. 3 Nedenfor blir først strålingseffekten til bestrålingsinnretningen ifølge oppfinnelsen drøftet. Man kan se at den filtrerte strålingen nesten ikke har andeler i området mindre enn 0 nm. Den første tydelige og bratte stigningen i strålingseffekt ligger like foran 600 nm, fortrinnsvis ved omtrent 8 nm. Maksimum med over 18 W/m 2 befinner seg i området på omtrent 600 nm. Bortsett fra en topp i området på omtrent 680 nm, som på grunn av sammensetningen til bestrålingslampens 9 fyllgass ikke kan unngås, men som likevel i og for seg er uønsket, oppstår det en i det vesentlige konstant reduksjon i strålingseffekten frem til omtrent 700 nm. I området på omtrent 700 nm ligger strålingseffekten fremdeles på omtrent 2 W/m 2 og avtar så likevel i det

11 11 vesentlige jevnt med lite fall. Til syvende og sist ligger strålingseffekten til den filtrerte strålingen fra bestrålingslampen 9 målt i en avstand på cm fra beskyttelsesskiven 12, i bølgelengdeområdet mellom 90 til 700 nm på omtrent 890 W/m 2. I motsetning til dette ligger strålingseffekten fra lavtrykkslampen som tilhører teknikkens stand, i bølgelengdeområdet mellom 90 nm og 700 nm på under 80 W/m 2. Figur 8 tydeliggjør for øvrig at strålingseffekten fra en lavtrykkslampe som hører til teknikkens stand (vist stiplet), ikke bare er flere ganger lavere enn fra bestrålingslampen 9 ifølge oppfinnelsen, det er også tilveiebrakt ikke uvesentlige strålingsandeler under 0 nm samt, noe som ikke er vist, i UV-området, noe som ikke er tilfelle ved bestrålingslampen 9 ifølge oppfinnelsen. I alle fall kan det med bestrålingseffekten fra den kjente lavtrykkslampen ikke, eller i liten grad, oppnås hudforbedringseffekter av den tidligere nevnte typen, mens det med bestrålingslampen 9 ifølge oppfinnelsen forbindes ganske betydelige og uventede hudforbedringseffekter. 2 I hver av fig. 9 og er det i form av en tabell angitt de enkelte strålingseffektene i bølgelengdeområdet mellom 00 nm og 800 nm, som fører til kurvene som er angitt i fig. 8. Derved er bølgelengden λ angitt i nm og den respektive strålingseffekten angitt i W/m 2 for bestrålingsinnretningen 1 ifølge oppfinnelsen (HD for høytrykk) og for den kjente lavtrykkslampen (ND for lavtrykk). Ut fra tabellen er det gitt at maksimal strålingseffekt for bestrålingsinnretningen 1 ifølge oppfinnelsen ligger ved 601 nm. Verdier over 18 W/m 2 oppnås i bølgelengdeområdet mellom 97 nm til 604 nm. For den kjente lavtrykkslampen ligger maksimum med 4,79 W/m 2 ved 6 nm. Det er tydelig at det med bestrålingsinnretningen 1 ifølge oppfinnelsen oppnås ikke bare et med en faktor 4 høyere strålingsmaksimum, også integralet til strålingseffekten i området mellom 90 nm og 700 nm differerer med mer enn en faktor.

12 12 Liste over referansenummer: 1 Bestrålingsinnretning 2 Underkonstruksjon 3 Liggeflate 4 Overdel Lampe 6 Ansiktsområde 7 Reflektorinnretning 8 Reflektor 9 Bestrålingslampe Filterinnretning 11 Beskyttelsesskive 12 Luftspalte 13 Kjøling 14 Kjøling Filterspeil 16 Filterskive 17 Filterskive

13 13 P a t e n t k r a v 1. Bestrålingsinnretning (1) med minst én bestrålingslampe (9) for bestråling av menneskelig hud med stråling i det minste i det infrarøde området, hvorved bestrålingslampen (9) er tilformet som en høytrykks- eller maksimaltrykksgassutladningslampe, hvorved det er tilveiebrakt en filterinnretning () for filtrering av strålingen som utstråles fra bestrålingslampen (9), og hvorved filterinnretningen () filtrerer ut stråling fra bestrålingslampen (9) i bølgelengdeområdet mindre enn 0 nm, k a r a k t e r i s e r t v e d at strålingseffekten til den filtrerte strålingen fra en bestrålingslampe (9) målt i en avstand på mer enn cm fra bestrålingslampen (9) er større enn 40 W/m Bestrålingsinnretning ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at det er tilveiebrakt minst én reflektorinnretning (7) som har en reflektor (8), og en kjøleinnretning som er tilordnet reflektorinnretningen (7), hvorved bestrålingslampen (9) er anordnet i området ved reflektoren (8). 3. Bestrålingsinnretning ifølge krav 1 eller 2, k a r a k t e r i s e r t v e d at etter filtrering mer enn 0 %, fortrinnsvis mer enn 70 %, og særlig mer enn 80 % av strålingseffekten til den filtrerte strålingen forekommer i bølgeområdet større enn 0 nm Bestrålingsinnretning ifølge ett av de foregående kravene, k a r a k t e r i s e r t v e d at mindre enn %, fortrinnsvis mindre enn %, og særlig mindre enn % av den filtrerte strålingen forekommer i bølgelengdeområdet mindre enn 0 nm.. Bestrålingsinnretning ifølge ett av de foregående kravene, k a r a k t e r i s e r t v e d at filterinnretningen () filtrerer ut stråling fra bestrålingslampen (9) i bølgeområdet mindre enn 70 nm og/eller større enn 70 nm, fortrinnsvis større enn 7 nm og særlig større enn 700 nm Bestrålingsinnretning ifølge ett av de foregående kravene, k a r a k t e r i s e r t v e d at strålingseffekten til den filtrerte

14 14 strålingen fra en bestrålingslampe (9) målt i en avstand på mer enn cm fra bestrålingslampen (9) kontinuerlig utgjør a) mer enn 2 W/m 2 i bølgelengdeområdet fra 600 nm til 670 nm og/eller b) mer enn 4 W/m 2 i bølgelengdeområdet fra 600 nm til 660 nm og/eller c) mer enn 6 W/m 2 i bølgelengdeområdet fra 600 nm til 6 nm og/eller d) mer enn 8 W/m 2 i bølgelengdeområdet fra 600 nm til 6 nm og/eller e) mer enn W/m 2 i bølgelengdeområdet fra 600 nm til 6 nm og/eller f) mer enn 12 W/m 2 i bølgelengdeområdet fra 600 nm til 6 nm og/eller g) mer enn 14 W/m 2 i bølgelengdeområdet fra 600 nm til 60 nm og/eller h) mer enn 16 W/m 2 i bølgelengdeområdet fra 600 nm til 604 nm og/eller i) mer enn 17 W/m 2 i bølgelengdeområdet fra 600 nm til 603 nm. 7. Bestrålingsinnretning ifølge ett av de foregående kravene, k a r a k t e r i s e r t v e d at strålingseffekten til den filtrerte strålingen fra en bestrålingslampe (9) målt i en avstand på mer enn cm fra bestrålingslampen (9) i bølgeområdet mellom 90 nm og 700 nm er større enn 00 W/m 2, fortrinnsvis større enn 700 W/m 2 og særlig større enn 800 W/m Bestrålingsinnretning ifølge ett av de foregående kravene, k a r a k t e r i s e r t v e d at filterinnretningen () har et skråstilt filterspeil () som transmitterer stråling i bølgelengdeområdet inntil 0 nm, fortrinnsvis inntil 70 nm, og særlig inntil 80 nm og/eller i bølgelengdeområdet over 7 nm, særlig over 700 nm, og som ellers reflekterer Bestrålingsinnretning ifølge ett av de foregående kravene, k a r a k t e r i s e r t v e d at filterinnretningen () har en filterskive (16, 17) som filtrerer stråling i bølgelengdeområdet fra 0 nm, fortrinnsvis inntil 70 nm og særlig inntil 80 nm.. Bestrålingsinnretning ifølge ett av de foregående kravene, k a r a k t e r i s e r t v e d at filterinnretningen () har en ytterligere filterskive (12) som filtrerer stråling i bølgelengdeområdet over 7 nm, særlig over 700 nm Bestrålingsinnretning ifølge ett av de foregående kravene, k a r a k t e r i s e r t v e d at reflektoren (8) transmitterer en stråling

15 i bølgelengdeområdet fra 0 nm, fortrinnsvis inntil 70 nm, og særlig inntil 80 nm og/eller i bølgelengdeområdet over 700 nm, og som ellers reflekterer. 12. Bestrålingsinnretning ifølge ett av de foregående kravene, k a r a k t e r i s e r t v e d at bestrålingsinnretningen (1) er tilformet som tunnelapparat med underkonstruksjon (2) og en svingbar overdel (4) hengslet til underkonstruksjonen (2), og at det er tilveiebrakt minst én reflektorinnretning (7) i overkonstruksjonen (4) i ansiktsområdet (6). 13. Bestrålingsinnretning ifølge ett av de foregående kravene, k a r a k t e r i s e r t v e d at reflektorinnretningen (7) er skilt fra en strålingsgjennomtrengelig beskyttelsesskive (11) via en luftspalte (12), og at det er tilveiebrakt en ytterligere kjøleinnretning for føring av et kjølemedium gjennom luftspalten (12). 14. Bestrålingsinnretning ifølge ett av de foregående kravene, k a r a k t e r i s e r t v e d at det er tilveiebrakt et regulerbart eller ikke-regulerbart, særlig magnetisk eller elektronisk forkoblingsapparat, og at, fortrinnsvis, bestrålingslampen (9) kan dimmes ved hjelp av forkoblingsapparatet.. Bestrålingsinnretning ifølge ett av de foregående kravene, k a r a k t e r i s e r t v e d at bestrålingslampens (9) fyllgass inneholder kvikksølv og/eller xenon og/eller natriumjodid og/eller scandiumjodid.

16 16

17 17

18 18

19 19

20

21 21

22 22