Logistikk - og ledelse av forsyningskjeder

Transkript

1 Logistikk - og ledelse av forsyningskjeder Kap 1 Fagområdet logistikk SCM200 Innføring i Supply Chain Management Jøran Gården

2 Hva forbinder du med logistikk?

3 Logistikkens historie Logistikk kommer fra det greske uttrykket logistikos og betyr evnen til å resonere og kalkulere. En fransk versjon: System av regneregler anvendt for planlegging og beslutning i gitte logiske prosesser.

4 Logistikkens historie I militær sammenheng har logistikk i prinsippet hatt å gjøre med effektiv forflyttning og forsyninger av tropper, noe som har betydning for utfallet av en krig. Riktig mengde, til riktig sted, til riktig tid.

5 Sagt om logistikk... I don t know what the hell it is this logistics that Marshall is always talking about, but I want some of it Tillagt Fleet Admiral King, USN iflg Julian Thompson: The Lifeblood of War. Logistics in Armed Conflict, Brassey s «All, eller nesten all militær virksomhet utenom strid er logistikk» Antoine Henry Jomini, 1838 (klassiker i militær tenkning). «I krig er logistikk og militære operasjoner i forholdet 9 til 1» Feltmarskalk Bernard Law Montgomery (britisk hærfører). «En operativ plan - uansett nivå - vil aldri være gjennomførbar lenger enn den logistiske støtte rekker» Tidligere utgave av Forsvarssjefens direktiv for logistikk. «Logistics. On every level, as in 1982 througout the Falkland Campaign, this uninspiring subject proved to be a war winner» Commodore C. J. S. Craig, RN, Gulf War: The Maritime Compaign, RUSI Journal august 1992.

6 Golfkrigen - «the logistics war» Gen.Lt. William «Gus» Pagonis - sjef for logistikkoperasjonen For første gang var alt logitikkansvar for alle våpenslag samlet under en felles leder Forberedelsene tok ca 6 måneder Utfordringer: ca 0,5 mill personer inn i området alle forflyttinger/forsyninger under krigshandlinger hjemsendelse av tropper og materiell Eksempler all post ville ha dekket 28 fotballbaner i 2-meters høyde by på størrelse med Oslo skulle flyttes over halve jordkloden, bespises, underholdes, «vedlikeholdes» og skaffes husvære

7 CAMP BONDSTEEL (KOSOVO) BEFORE AFTER LOGISTICS MOVED IN

8 Logistikkens historie De første logistikkursene ble holdt på Stanford University i 1950 årene Begrepet var da en operasjonsanalytisk disiplin for å suboptimere kostnader, spesielt lagerstyring Metodene som ble brukt ga svar på spørsmålene om hvilke ordrestørrelser det var optimalt å kjøpe inn eller produsere

9 Logistikkens historie Begrepet materialadministrasjon (MA) oppstår i Skandinavia mot slutten av 1960 årene. Det skjedde en utvikling i synet på hva som kunne oppnås ved bedre materialstyring eller logistikk Mens logistikk i USA kunne sies å være preget av operasjonsanalytiske metoder, ble MA et mer strategisk og ledelsesmessig begrep i Skandinavia

10 Logistikkens historie I 1960 kom fokus på materialflyten fra råvarelager, gjennom produksjon, mellomlager til ferdigvarelager Foreninger og forskningsinstitusjoner begynner å overlappe hverandre med hvert sitt faglige utgangspunkt, det være seg innkjøp, produksjon, transport eller salg

11 Logistikkens historie I 1970 årene ble bedriftene mer klar over fordelene som kunne oppnås ved en bedre samordning av logistikken. For å håndtere den stadig mer komplekse vareflyten ble oppmerksomheten rettet mot utenforstående, en tredjepart (3PL) : for eksempel transportselskaper som overtok flere oppgaver, lagerhotell osv.

12 Logistikkens historie Mot slutten av 1970-årene fikk vi fokus på kapitalrasjonalisering med betydningen av reduksjon av kapitalbindingen På den tiden økte kapitalkostnadene mye, og betydningen av økningen av omløpsmidlene ved økt salg ble sterkt understreket På samme tidspunkt kom resultater fra Japans satsing på logistikk Det ble presentert resultater ved styring av varelagrene som man ikke trodde var mulig

13 Logistikkens historie I 1990-årene begynte flere bedrifter å tenke logistikk som en mer helhetlig strategi. Michael Porters presentasjon av strategisk tenkning i sammenheng med verdikjeder fikk stor betydning De ulike logistiske fagområder som transport, lager, materialhåndtering og innkjøp ble sett i sammenheng med bedriftens strategi På slutten av 90-årene kom sammenhengen mellom kundelojalitet og logistikk sterkere frem.

14 Internt i en bedrift: Verdikjeden (M Porter) Administrasjon Innkjøp Produksjon Salg Verdikjede Eller flere bedrifter: (Slutt)Kunde Leverandør Produksjon Detaljist (kunde) Verdikjede (Supply Chain Management) Varestrøm Informasjon/ betaling

15 Logistikkens historie Inn i 2000: Helhetlig strategisk tenkning knyttes sterkere sammen med økonomiske resultater og konkurransekraft Resultatregnskapene knyttet sammen med nøkkeltall i verdikjeden Økonomiske mål knyttet sammen med prosesseffektivisering Store forventninger til IT som styringsverktøy

16 Logistikkens historie 2000 forts: Supply Chain Management (SCM) får gjennomslag. Fokus på forsyningskjeder og ledelsen av disse Fokus på interorganisatorisk samhandling. Nettverk og relasjoner i disse. Posisjonering og prosesseffektivisering

17 SKANDINAVISK DEFINISJON Materialadministrasjon.. er de betraktningsmåtene og prinsippene man legger til grunn for å planlegge, utvikle, organisere, samordne, styre og kontrollere materialstrømmen fra leverandør til sluttbruker. Ericsson 1976

18 AMERIKANSK DEFINISJON Logistics.. is the process of planning, implementing and controlling the efficient, effective flow and storage of raw materials, in-process inventory, finished goods, services and related information from point of origin to point of consumption (including inbound, outbound, internal and external movements) for the porpose og conforming to customer requirements! National Council of Physical Distribution Management 1986

19 Logistikkens oppgave De 7 R-ene riktig materiell riktig mengde riktig tilstand riktig sted riktig tid riktig kunde og riktig kostnad Tids- og stednytte med kontroll på kvalitet, service og kostnader

20 SCM200 Innføring i Supply Chain Management Logistikkaktiviteter og beslutninger Transport Lagerstruktur Lagerstyring Planlegging ruter, transport materiell, omlast Gjennomføring Oppfølging lokalisering dimensjonering lagerlegging (hvor skal lagerbeholdningen ligge) lagerinvesteringer (hvor mye skal lagres) metoder og modeller for best. mengder og sikkerhetslagre velge servicenivå og -strategi Ordrebehandling Produksjonsplanlegging Håndtering og emballering Ordremottak Ordrebearbeiding Ordrelevering Fysiske aktiviteter knyttet til lagerdrift Layout (arealutnytting) Valg av utstyr til lagring og forflytning Utforming og håndtering av emballasje Store konsekvenser for transport og lagring Kapasitetsbeslutninger Optimering Partistørrelser Prioritering Diff. mlm behov og kapasitet Kundeservice Informasjon til kunder om ordre- og lagerstatus Prognosearbeid Bygges på salgsprognoser/ planer NB! Bearbeiding på detaljnivå (artikkel) Innkjøp, forsyning, anskaffelse råvarer, komponenter, ferdigvarer Valg av leverandør bestilling og varemottak Innkjøps-/ forsyningsstrategi leveringspresisjon, ledetid, kvalitet, pris (vesentlig for egne produkters leveringspresisjon, ledetid, kvalitet, pris) Andre aktiviteter Reservedeler og -styring Vedlikehold og serviceaktiviteter Returgods Overskuddsmateriell Ukurans og brekkasje Bidrag i egne designaktiviteter

21 Møte på forelesing Hvilke logistikkaktiviteter har dere gjennomført for å komme hit i dag?

22 Ytelse og effektivitet (jfr. fig 1.1)

23 Den 3-delte materialstrømmen (fig 1.2)

24 Materialstrømmene Materialstrømmene inn til bedriften Innkjøp Materialstrømmene tilknyttet produksjonen (internt i bedriften) Produksjon Materialstrømmen ut fra bedriften Distribusjon